Transcript en av fire nye menigheter tilsluttet dfef

årgang 109
de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
6–2013
JXP –
ledertreningskurs
for ungdom
Betel, Ørsta
– en av fire nye menigheter
tilsluttet DFEF
Dette er budet vi har fra Ham: Den som elsker
Gud, må også elske sin bror (1 Joh 4,21).
Pinsestevne for menighetene
i Buskerud og Vestfold
I en årrekke har det vært tradisjon med
pinsestevne på SBI for menighetene i
Buskerud og Vestfold. Også i år kunne
tilreisende nyte varmen og hygge seg
med noe å bite i ute på gårdstunet
mellom møtene.
I år skulle Per Gisselsson fra SOS
Church i Stockholm delta, men han ble
Feirer: Kjersti Aronsen (t.v.) ble 50 år 1. pinse­
dag. Her koser hun seg ute i sola med venner fra
menigheten.
Sprengfullt
pinsestevne
på Oven
–Det har neppe vært så mye folk
på Oven-møte noen gang, sier
en begeistret Frank Søgaard om
pinsestevnet menighetene i M40,
Oslo; Betel, Ski og Kristi Menighet,
Fredrikstad arrangerte på Oven. –
Det oversteg helt min forventninger.
Søndag ble det helt ille – i positiv
mening. Da måtte vi bære opp ekstra
stoler. Og jeg måtte avvise 13 familier
som ønsket overnatting.
Stevnested: – Vi har et flott sted å tilby, uttalte
Frank Søgaard om leirstedet Oven.
2
juni 2013
innlagt på sykehus og sendte
en stedfortreder. Det ble første
gang vi fikk lytte til Christopher
Franberg. Han er studieleder
ved bibelskolen til SOS Church.
Han kom sammen med sin
norske kone Eli. Det ble kort
tid for Christopher Franberg å
forberede seg. Pinseaften fikk
han beskjed om å reise til Norge
for å tale på pinsestevne.
Det ble et hyggelig bekjentskap med en
ung forkynner som viste at han hadde
levd og erfart mye med Jesus i løpet
av sitt liv. Fokuset lå på åndsdåpen og
til slutt en sterk oppfordring om å gi
videre i det vi har fått.
Sangkrefter fra Knoffen og Oasen
deltok.
Det var eget program for barna under
møtene.
RH
Med Olav Soltun som pianist var det
Arvid Bentsen, Gordon Tobiassen og
Frank Søgaard som var stevnets talere.
Lovsangskoret fra Sannhetens Ord
Bibelsenter, Slemmestad, med sin
leder, Terje Graff, deltok også.
– Vi har tatt det på alvor at det som er
født i ånd har noe med seg og lever
videre, sier Graff til Det gode budskap.
– Derfor synger vi mange av de gamle
sangene, i tillegg til lovsanger.
Talene hadde fokus på pinsens
budskap med Åndens dåp og Åndens
kraft.
– Opprinnelig var pinsefesten, 50
dager etter påske, en takkefest for
førstegrøden i Israel, forklarte Gordon
Tobiassen.
Lovsynger: Lovsangskoret fra Sannhetens
Ord Bibelsenter i Slemmestad, for anledningen
omdøpt til Ovenkoret, sang i stevnet.
Lokale sangkrefter: Vidar Finsrud, Øyvind
Gamst og Turid Stavenes
Maratonhelg: Pinse­
aften fikk Chris­
topher Franberg
spørsmål om å
reise til Norge og
tale på pinse­
stevne. Da hadde
han nettopp kom­
met i mål etter et
halvmaratonløp.
Foto: Rose Høiland
Med et sideblikk til Israel talte han om
Den hellige ånd som vår talsmann.
Ånden gir råd, forsvarer, trøster, støtter
og beskytter. Den holder oss oppe og
vil være hos oss så lenge vi er her på
jorden. Den Hellige ånds utgytelse
begynte i Jerusalem. Den skal også
avsluttes i Jerusalem, sa Tobiassen.
– Neste år tenker vi å utvide stevnet til
andredag også, sier den optimistiske
Frank Søgaard. – Noen fra Vestlandet
ringte meg og forhørte seg om stevnet.
De syntes det var langt å reise for bare
én overnatting. Pinsestevne på Oven
har blitt en tradisjon vi skal holde på –
så har vi et flott sted å tilby, da slår han
fast.
OS
Åndsforkynner:
Med et side­
blikk på Israel
talte G
­ ordon
­Tobiassen
om pinsens
­betydning.
Foto: Oddwin
Solvoll
Vil
DU
gi tre måneder gratis
abonnement på
Det gode budskap har en viktig funksjon ved å være limet
som holder bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger
samlet. Vi som jobber med bladet legger oss i selen for at
det skal bli et bra blad. Det får vi også tilbakemeldinger om
at det er.
Men det hjelper ikke med godt lim hvis det ikke når frem
til den som skal limes til helheten. Kjenner du noen med
tilknytning til De frie venner, men som ikke holder Det
gode budskap? Da kan du få gi vedkommende et gratis
abonnement i tre måneder. Det bør gi dem en god pekepinn
på om Det gode budskap er noe for dem.
Vi vil at abonnentene skal få møte mennesker i bevegelsen.
Vi bringer nytt fra forsamlinger i Norge og misjonsnytt fra
utlandet. I bladet får de lese solide bibelstudier og gode
prekener. Det finnes andre gode, kristne blader. Men ingen
skriver så mye om De frie venner som Det gode budskap.
Vårt ønske er at gratisabonnenten etter tre måneder vil føle
seg trukket nærmere DFEF-familien og fortsette å abonnere
på Det gode budskap. Ønsker de ikke det, behøver du ikke
gjøre noen ting. Da stopper bladet av seg selv.
Ring Tina på telefon 33 06 54 54 eller mail: tina.celand@
dfef.no, oppgi navn, adresse og telefonnummer til ved­
kommende, så får din venn bladet i tre måneder. Vi
oppfordrer deg til også å gjøre dem oppmerksomme
på at du har foreslått dette.
På forhånd takk!
Oddwin Solvoll
Redaktør
til en du
mener
bør lese
bladet?
ÅRGANG
109
ISKE FORSAM
LINGER
I NORGE
6–2013
DE FRIE EVANGEL
Fire nye menigheter
har sluttet seg til
fellesskapet De
frie evangeliske
forsamlinger. Dette
bildet er fra Ørsta
hvor Det gode
budskap var på
besøk.
Foto: Rose Høiland
JXP –
ledertrening
skurs
for ungdom
N R 6 - ju n i 20 13
Betel, Ørsta
– en av fire
tilsluttet D nye menigheter
FEF
Dette er budet
vi har fra Ham:
Den som elsker
Gud, må også
elske sin bror
(1 Joh 4,21).
Det er lenge mellom hver gang
pinsen kommer så tidlig at vi
rekker å omtale pinsestevner.
I år har vi
besøkt
konferanser på SBI
og Oven.
10
De frie venner har satt seg
stevne i Drammen i sommer.
Der lover arrangørene kort vei mellom
åndsfylte møter og severdige Drammen.
2
Blar man i gamle Det gode
budskap ser man ofte
skrifter fra Edvin
Andreassens hånd.
I Frie profiler presenterer vi
denne mannen som har betydd
mye for De frie venner og kanskje
spesielt for misjonærene.
13
MHU har vedtatt å
innlemme fire
nye menigheter
i bevegelsen. Det er Nytt
Liv, Sunnhordland; Nytt
Liv, Suldal; Nytt Liv Senter,
Ørsta og 4C, Odda som
har søkt fellesskap hos De
frie venner.
17-21
Fattiggutten Gustavo jaktet
tålmodig og lenge og fikk
rikmannsdatteren.
Begge er nå
26
4
juni 2013
i
misjonens
tjeneste i
Argentina.
Innholdsfortegnelseside
Pinsestevner på SBI og Oven
2
Med Gud i hverdagen
6
Olje fra Sareptas krukke
6
DGB for 25 og 50 år siden
7
Bibelundervisning 8
Menighetsliv 9
Velkommen til Sommerstevnet
10
Leir og konserter på Solstrand
12
Frie profiler, Edvin Andreassen
13
Påskespill på Harestua
16
Fire nye menigheter i DFEF17 – 21
Ungdomskonferansen BUAK
22
Arken søndagsskole på Sira
23
Solstrand jubilerer – 50 år
23
Ung og fri: JXP
24
Misjon
Fattiggutten vant rikmannsdatter
26
Trykkeriet dobler produksjonen
28
Misjonskvitteringer 29
Historikk om kamp og seier i Vest-Finnmark
30
Månedens preken:
En annen talsmann
32
Minneord: Kyllingstad, Graatrud, Aronsen
35
Skråblikk på Ordet
35
Nytt fra DFEF
37
Torleifs hjørne
39
Nytt politisk parti 40
Leder
Å kjenne
– å være kjent
Mange av oss benytter sommertiden til å reise
på stevner og høre god sang og musikk og solid
åndelig forkynnelse. Vi kommer også for å treffe
kjente.
Hvorfor vil vi så gjerne treffe kjente? Vi kjenner
dem jo. Hvorfor ikke glede oss til å treffe ukjente?
Vel, det er noe med at kjennskap binder usynlige
tråder mellom mennesker. Det gjør godt å binde
flere slike tråder og forsterke de som allerede
finnes. Det gjør vi ved å være sammen, gjøre
hyggelige ting og samtale.
En gang jeg gikk i Oslos gater traff jeg på Jonas
Gahr Støre. Han var den gang utenriksminister.
Jeg kjente ham godt igjen blant de mange
mennesker jeg traff på. Jeg kjente hans utseende,
visste hans navn – også at det er h i Gahr – visste
også en hel del om hva han arbeidet med. Men
jeg gikk ikke bort og hilste på ham. Det ville vært
dumt. Han kjenner jo ikke meg. Egentlig kjenner
vel ikke jeg han heller, bare vet om ham. På samme
måte kjenner jeg også til kongen, statsministeren
og en rekke andre kjente personligheter. Men de
kjenner ikke lille, vanlige meg.
Jeg kjenner også den største av dem alle,
kongenes konge og hans sønn. Men kjenner jeg
dem, eller kjenner jeg bare til dem? Vet jeg
hvordan de ville reagert i gitte situasjoner,
og hva de ville gjort, så jeg kan gjøre det
samme?
Disiplene mente de kjente Jesus godt
etter å ha vært sammen med ham i tre
år. Likevel hindret de barna å komme til
Jesus, mot Jesu vilje. Da Mesteren og
flokken hans ble avvist i en by, ble de så
indignerte at de spurte om å få brenne
dem opp med ild.
Jesus reagerte skarpt på disse hendelser. Dere vet
ikke hvilken ånd dere er av, tordnet han mot dem –
og gikk ydmykt bort fra byen.
Når vi leser Guds ord, hører forkynnelse, synger og
ber, øker vi kjennskapen til Gud. Den kjennskapen
går ikke bare på kunnskap, men er også en åndelig
kjennskap som gir nærhet.
Det beste er ikke at jeg kjenner Gud, men at han
faktisk kjenner lille, vanlige meg. Han kjenner
mine holdninger og vet hva jeg liker. Han kjenner
meg inngående, som foreldre som vet hva barna
liker av pålegg og hva de ikke kan fordra. Det er
viktig å være kjent av Gud.
Da Jesus skulle beskrive sitt himmelske rike brukte
han liknelsen om ti jomfruer som skulle møte en
brudgom. Fem av dem var forberedt og kom inn
til bryllupet. De andre fem måtte først av sted og
kjøpe olje. Hva var begrunnelsen da de litt senere
kom tilbake og banket på? Det var ikke: ’Beklager
dere er for sene.’ Nei, svaret brudgommen ga var:
’Jeg kjenner dere ikke!’
Et annet sted fortalte Jesus om folk som ville
argumentere seg inn i himmelen: ’Har vi ikke
profetert, drevet ut onde ånder og gjort mektige
gjerninger ved ditt navn?’ Da skal han svare dem
rett ut: ’Jeg har aldri kjent dere.’
Ikke engang mens de gjorde kraftige under­gjern­
inger i Jesu navn, kjente han dem.
Det er viktig å kjenne Gud. Enda viktigere er det å
være kjent av ham. Det gir nærhet i livet og åpner
himmelens port når den tid kommer.
Ha en god og nær sommer!
NR 6 2013
5
Med Gud i hverdagen
En utrakt hånd
«Utmattet etter den lange flukten vender duen tilbake til Arken
til sist. Det var den eneste hvileplassen. Den flyver tung.
Skal den nå fram? Den fløy så langt den kunne,
og så rakte han hånden ut, og tok den inn til seg»
(Charles H. Spurgeon).
Av Bjarne Staalstøm
Sa
re p t a s k r u
kk
e
Ol j e f r a
I mine unge dager drev de unge i min
landsdel noe man kalte terrengløp.
For så vidt har jeg en viss erfaring med
krevende konkurranseidrett.
Jeg kan godt minnes de harde opp­
lev­
elsene. Det var fint når kroppen
fungerte og alt var under kontroll. Men
jeg husker også de tunge periodene
Enda var det langt igjen, og den fløy
på sitt sikre instinkt, på et ukuelig mot.
Men kunne den greie det? Den føler at
den synker mot havflaten. Akkurat da
de siste kreftene er uttømt, og den vil
stupe i havet, føler den en hånd som
griper om den skjelvende kroppen, og
trygt og sikkert løftes den inn i frelsens
ark.
Duens historie er historien om et
menneskeliv.
Det lilles store verdi
– Gå opp og se ut mot
havet, sa profeten Elia
til hjelpegutten sin.
Gutten gikk.
– Det er ingenting å se, var svaret han
fikk. Syv ganger gjentok dette seg. Da
så gutten en sky på himmelen, så stor
som en mannshånd.
Landet Israel hadde hatt tørke i tre år.
Mennesker, dyr og planter led under
behov nummer én: regn. På Guds
vegne lovet Elia at regn skulle falle.
Der­for var han interessert i skyene på
himmelen.
En sky så stor som en mannshånd
gir ikke regn så det monner over et
tørkerammet land. Men profeten kjente
Gud. Han visste at dette beskjedne
tegnet var bønnesvar.
Vi lever i et land hvor Guds velsignelse
har fått dominere i over tusen år. Det er
ikke bare melk og honning som flyter
her. Det bugner også av mat, laks, el6
opp åsene hvor melkesyren gjorde
bena blytunge og bare viljen kunne
bære kroppen videre. Noen ganger var
det en seier bare å komme i mål.
Jeg ser for meg Noas due. Den hadde
streifet over uendelige havflater mens
den speidet etter land. Etter en mile­
lang flukt uten å finne et sted hvor den
kunne hvile, tok den fatt på hjem­turen
til arken. Men den hadde fløyet i timevis
og vingeslagene begynte å bli tunge.
juni 2013
kraft og olje. Vi vasser i velsignelsens
avkastninger. Likevel er det store behov
i landet vårt. Behov vi ber for og speider
etter bønnesvar. På Elias tid kom
bønnesvaret seilende over himmelen
som en nevestor sky. Det er ikke gitt at
Gud svarer på samme måte hver gang.
– Hva har du i huset, spurte Elias
etterfølger Elisja en enke som hadde
stor gjeld. Spørsmålet fikk kvinnen til
å konsentrere seg om muligheter og
løsninger i stedet for å se på den uover­
kommelige gjeldsbyrden og trusselen
om slaveri som hang over hennes to
sønner.
Det hun eide var likevel ikke så imponerende; en liten krukke olje. Krukkens
verdi var like lite imponerende som en
liten sky som skal vanne et helt land.
At våre midler er små begrenser ikke
Gud. Han kan forøke det lille vi er i
besittelse av.
Hva har du i ditt hus som du kan
videreutvikle til Herrens ære og til nytte
i menighet og samfunn? Vi har nok ofte
lett for å fokusere på problemene og
kritisere det vi ikke liker. Den kritikken
kan kanskje være berettiget, men den
fører ikke til noen løsning.
To ganger skaffet Jesus mat til flere
tusen med utgangspunkt i noe lite, en
gang et barns matpakke. Når Johannes
forteller om disippelen Andreas som så
mulighetene i en liten gutts medbrakte
mat, har han med en morsom liten
bisetning; men hva er vel det til så
mange? Det spørsmålet ble aldri
gjenstand for videre drøfting. Jesus
fokuserte på mulighetene.
Hvilke behov har du i din nærhet? Leter
du etter muligheter til å møte dette
behovet? Ser du etter noe i deg, eller
ved deg som kan bidra til en løsning?
Kan hende virker det du ser puslete og
ubetydelig. Det kan være flaut å i det
hele tatt nevne det, og man føler trang
til slenge på; men hva er vel det i denne
situasjonen?
Felles for alle hendelsene vi her har
Ta mi hand og reis meg opp
så eg kan få gå dei få stega.
Det er fem eller kanskje sju.
La meg få gå dei
og koma over streken såleis,
med andletet fram.
(Tarjei Vesaas fra diktet «Ta mi hand»
i samlingen Liv ved Straumen.)
Det tyngste er kanskje at du selv
føler deg mer som en ravn enn som
en due? Skyldfølelsen og angeren
er aldri verre enn i dine svakeste
stunder. Men for ham som elsker
deg, er du den snøhvite duen som
hans øye følger under din rastløse
flukt. Når du har brukt opp dine siste
krefter, er Guds hånd der for å bære
deg inn – den siste milen.
Les 1 Mos 8,9; Es 40,29-31; Es 46,4.
pekt på er at de straks begynte
å forberede seg. De fikk folket
til å sette seg i grupper – det
er tid for mat. De bar hjem
masse tomme kar – vi skal
starte oljeutsalg; og de ba
kongen komme seg under tak
– det kommer regn.
Det er bare det du allerede
har, du kan gi videre. Se etter
noe du er i besittelse av – det
kommer en løsning.
OS
Sølv eller gull
har jeg ikke,
men det jeg
har vil jeg gi
deg
(Apg 3,6).
Det gode budskap – 25 og 50 år siden
Det eldgamle, heite ønske:
Ta mi hand.
I alle tider det siste
Og det viktigaste:
Ta mi hand og før meg,
før eg fell.
Foran Landsmøte 1988
Av Olav Dahl
Hovedkomiteen for landsmøtearrangementet består som
mange vet av Yngvar Pettersen, formann i DFEFs misjons­
utvalg, Asbjørn Froholt, formann i hjemmeutvalget og
Olav Dahl som representerer komiteen med ansvar for det
åndelige innholdet dvs. prekenlister, møteopplegg etc.
I fjor ble det klaget over at programmet var for fullpakket.
I år blir det bare formiddagsmøte, ettermiddagsmøte
og kveldsmøte. Det blir også ungdomstreff hver kveld
fra torsdag. Dessuten er det også i år et eget «Barnas
Landsmøte», med Knut Østbye fra Oslo i spissen.
Vel møtt på Hedmarktoppen
Olav Dahl
Jordmor i 35 år
Lilly har teke imot 2000 born
– Eg har teke imot over 2000 born, fortel jordmor Lilly
Engeseth.
Det har vore fint å arbeide på sjukehuset i Volda, men den
rikaste tida i livet mitt var i Afrika.
Lilly Engeseth reiste som misjonær til Swaziland for De
Frie Evangeliske Forsamlinger. Der tok ho seg fyrst av
underernærte born og var på barneheim.
– Eg har berre svarte ungar, smiler ho. Eg har ikkje født
dei, men gjeve dei liv.
Fra avisen Møre i Volda
Lilly Engeseth
Stort dåpsmøte i Bergen
Tirsdag 12. april lot åtte unge mennesker seg
døpe her i Skostredet, seks jenter og to gutter.
Navnene på disse er: Ann Inger Andreassen,
Elisabeth Kleppe, Benedikte Ottzen, Solfrid
Tjore, Kjellaug Aadland, Edvin Hannisdal, Ingrid
Keilegavlen, Håvard Keilegavlen.
Sagt av Moody
Ethvert Guds barn ledes av Ånden, og så lenge dette skjer ledes
det fra lys til lys. Det ledes aldri inn i mørke. Du Guds barn som
er i mørke – er du klar over at denne din stilling kommer av at du
ikke er villig til å la deg lede av Ånden? Veien til Gud er fra mørke til lys. Har du
sett hvordan det lyser opp i ansiktet på en kjempende og bedende sjel når lyset
fra Gud brøt gjennom? Du som er en kristen vet at hvis du ledes av Ånden har du
fred og glede. Du får lys over så mange spørsmål som du før ikke kunne forstå. La
derfor spørsmålet være LEDES JEG, – drives jeg av Ånden? Er den Hellige Ånd
min leder?
Traktater til landsbyene
India: I 1958 startet 10 legmenn hva de kalte Village Evangelism Campaign, og
målet var å få bibeldeler og traktater inn i hvert indisk hjem. Kampanjen har nå 15
fulltids evangelister og 750 andre medhjelpere, og i 1961 leverte de ut 1,2 million
bibler eller bibeldeler og 2,5 millioner traktater på 15 indiske språk.
For tro og tanke
Ettersom Bibelen taler sant til oss om verden, våger vi tro at den også taler sant
til oss om Gud.
Kaj Munck
NR 6 2013
7
Fra jødedom til kristendom - Del 5:5
Lærespørsmål i den
første menighets tid
Av Steinar Slotten
Den som leser brevlitteraturen nøye vil oppdage at det tidlig oppstod spørsmål rundt
læren. Det store og avgjørende spørsmål i de debattene som er bevart i skriftlig form, er
naturlig nok: Var (og er) Jesus Messias eller ikke? Av svaret på dette spørsmålet avhenger
svaret på flere andre: Lever vi nå i den messianske tid eller ikke? Er det fortsatt Israel alene
som er Guds folk, eller er tiden kommet da også hedningene skal være med i Guds folk?
D
et fantes i den førkristne
jøde­dommen
klare
tanker om at Loven ville bli
endret i den messianske
tid, og likeledes at
hedningefolkene da ville
bli innlemmet i gudsfolket. For de
Jesus-troende jødene fikk det derfor
store konsekvenser når de trodde at
Messias-tiden var begynt med Jesu
oppstandelse. Dette synspunktet for­
svarte de og begrunnet de i debatt
med andre jøder, og da jødekristne
for­fattere ble færre og skrev mer spar­
somt, var det hedningekristne forf­
attere som stod klare til å overta og
føre dette trosforsvaret videre. Den
mest betydningsfulle bok om dette
er Justin Martyrs Dialog med jøden
Tryfon (skrevet i Roma ca. 160 e.
Kr.). Men allerede før denne boken
møter vi intens diskusjon med jødiske
oppfatninger i Ignatius-brevene og i
Barnabasbrevet.
De apostoliske fedre
Disse skriftene tilhører den eldste
gruppe kristne skrifter etter NT, som
siden 1600-tallet har blitt kalt «De
apostoliske fedre». De viktigste er: 1.
Klemensbrev (ca. år 96); 2. Klemensbrev
(ca. år 140?); Ignatiusbrevene (ca. år
110); Barnabasbrevet (ca. år 130) og
«Hyrden» av Hermas (ca. år 145?). Et
8
juni 2013
nytt medlem av denne gruppen ble
funnet i 1883, og har tittelen «De tolv
apostlers lære», eller kortere «Læren»,
Didache.
Ignatiusbrevene
lgnatius gjør i liten grad bruk av Det
gamle testamente. Ignatius fremhever
at profetenes forkynnelse var orientert
mot Kristus og hans gjerning, og at de
selv får del i evangeliets frelsesgoder.
Vårt kjennskap til Ignatius, en av de
første biskoper over menigheten i
Antiokia i Syria, beror på en særpreget
primærkilde av stor verdi. Han skrev
syv brev, alle mot slutten av hans liv,
da han ble ført som fange fra Antiokia
til Roma. Brevene antas å være skrevet
rundt år 110.
Apologetene
I tidsrommet år 150-200 var flere kristne
forfattere aktive. Siden disse forfatterne
er mest kjent for sine forsvarsskrifter,
kaller vi dem gjerne «apologetene»
(av apologi = forsvarstale. Forbildet var
Sokrates’ Forsvarstale i Athen).
Noen av de mest kjente apologetene:
Justin (Martyr) skrev sin Første apologi
i Roma ca. 150-155. Tatian (fra Syria)
skrev en Formaningstale til grekerne litt
før år 170. Meliton av Sardes (i Lilleasia):
En apologi ca. år 170. Athenagoras i
Athen: Bønnskrift for de kristne ca. år
175. Theofilus av Antiokia: Tre bøker
Mot Autolycus ca. 180. Tertullian i
Karthago: Apologeticum ca. år 195.
I flere av disse bøkene gjentas de
samme argumentene: Det er urimelig
å straffe mennesker bare på grunn
av at de bærer navnet kristne; man
må først bevise at de personlig har
gjort seg skyld i de forbrytelsene som
folkelige rykter har knyttet til dette
navnet. Det var slikt som hemmelige
orgier, kannibalisme og annet. Bevis i
hvert enkelt tilfelle at vedkommende
er skyldig i noe av dette; men kan det
ikke bevises, er det ingen grunn til å
henrette noen.
Noen av de vitnesbyrd og forsvarskrifter
som er bevart, er skrevet av:
Polykarp, biskop i Smyrna (156)
Polykarps martyrium er den første
martyrberetning og forteller om hans
martyrium i Smyrna. Ett av Ignatus’
brev er til Polykarp.
Justin Martyr (100-165)
Apologet, opptrådte på samme måte
som de filosofiske vandrepredikantene
gjorde på den tiden. Martyr underviste i
filosofi, men hevdet at kristendommen
var den sanne filosofi og religion. Han
forsvarer den kristnes rett til guds­
dyrk­else ovenfor romernes keiser- og
avgudsdyrkelse.
Ireneus (ca. 130-200)
Disippel av Polykarp, og forbindelse
Men ighetsliv
tilbake til apostelen Johannes.
Sin teologi utformet han i
kampen mot gnostisismen.
Tertullian (ca. 160-220)
Tertullian var lekmann fra
Kartogo, med utdannelse som
jurist. Han bidro sterkt til at latin
ble kirkespråk. Flere latinske
ord som er blitt teologisk
fagterminologi er skapt av ham.
Blant annet trinitet og arvesynd.
Han kjempet mot vranglære
og hadde en asketisk natur.
Forsvarte Montanus’ lære og
gikk selv over til montanismen
når kirken aviste denne.
Kristendommen som
statsreligion
Fram til Konstantin, kan vi snakke
om at kirken drev «misjon»
eller «evangelisering». Tilslut­
ning til kristendommen var
basert på frivillighet og valg,
og det ga få eller ingen sosiale
for­deler å bli kristen. I ytterste
konse­kvens satte man livet på
spill. Etter Konstantin ble dette
snudd: Kristen bekjennelse
ga fordeler sosialt og politisk,
mens fastholdelse av hedensk
tro nå etter hvert ble en sosial
belast­
ning. Kirkens misjon
endrer karakter, den blir det
hjerter, bekymret stats­
makten
seg ikke så veldig mye om, så
lenge de handlet korrekt i det
ytre. I noen grad ble dette ført
videre også med kristendommen som statsreligion. Keiserdømmet var opptatt av at
folk søkte gudstjenesten, holdt
søndagen som hviledag, ikke
åpenlyst praktiserte hedensk
guds­dyrkelse. Keiserdømmet
verken kunne eller ville overvåke at folk flest var rett-troende og fromme kristne.
Derimot anså keiserdømmet
sine interesser truet hvis det
brøt ut strid og splid blant dem
som skulle undervise og veilede
i kristendommen: presbytere
og biskoper. Læremessig enhet
mellom disse var et anliggende
for keiserdømmet, for bare
en samlet kirke kunne virke
samlende på riket som helhet.
Derfor blandet keiserhuset seg
rett som det var inn i kirkelige
debatter mellom uenige bisk­
oper, og gjorde sitt ytterste for
å bringe slike diskusjoner til
opphør. For første gang brukes
det statlig makt mot slike som
det kirkelige flertall bedømmer
som vranglærere. Ortodoksi
blant kirkens ledere er blitt et
statsanliggende.
Sorteringsmenigheten
Del 2
I min tid som kristen har jeg vært innom mange
ulike kristne miljøer, i både inn- og utland. Over
alt hvor jeg kommer er det bred enighet om
følgende: Gud gjør ikke forskjell på folk!
Samtidig er det en kjensgjerning at
forskjellsbehandling eksisterer i de fleste
kristne miljøer. Vi liker å tenke at folk får sin
funksjon og stilling ut fra kall og Guds ledelse,
men i praksis ser man at det ofte er relasjoner
som avgjør.
Man må kjenne de riktige menneskene for å
slippe til. Tilhøre den rette familien. Ha gått på
den anerkjente bibelskolen. Ha bakgrunn i den
rette menigheten. Holdt seg unna feil folk, de
som med sitt rykte, kan stenge døra for deg.
Ute i verden kaller man slikt korrupsjon.
Fordi det handler om vennskap som gir
fordeler. I menigheten skjuler vi det bak ordet
relasjonsbygging. Når man bærer på et kall,
blir man oppmuntret til å bygge relasjoner for
å lykkes.
Konsekvensene av en slik politikk er mangel på
mangfold. Mangel på mangfold er et tegn på
partiskhet. Det skaper favorisering. Favorisering
i menigheten er som en drepende gift. Den
går imot Guds bud. Den som favoriserer har
misforstått Guds valg, og mangler sensitivitet
ovenfor menighetens kall til å la seg forme
mer lik Jesus.
vi kan kalle «kristning» av en
hel befolkning. En kristnings­
prosess følger andre lover og
har en annen dynamikk enn en
misjonsprosess.
Romerne visste fra gammelt
hva en statsreligion var, og
hvilke krav man kunne stille
til en befolkning i forhold til
stats­
religionen. Kravene handlet om ytre atferd, ting man
skulle gjøre eller ikke gjøre.
Hva menneskene tenkte i sine
I praksis lot keiserdømmet
«kristningen» av riket ta den tid
som var nødvendig. Straffetiltak
mot åpent praktisert hedenskap
var man tilbakeholdne med,
særlig i begynnelsen. Krist­
ningen av folk flest gikk lang­
somt, og man unnlot stort sett
bevisste provokasjoner. Først
på 600-tallet kan man si at
kristningen av befolkningen er
gjennomført helt ut.
Den som kaller er Gud, og om man vil komme
ut i dette kallet, er det av ham vi må la oss
kjenne. Da vil han lede oss og føre oss inn i
relasjon med de menneskene han ser at vi
trenger å stå sammen med. Han fører oss alltid
inn i et mangfoldig miljø. Der han får sin vilje
er det rom for alle typer mennesker. Han er og
blir en Gud som ikke gjør forskjell på folk, og
kjennetegnet på at vi er hans folk er at vi heller
ikke gjør forskjell.
Rose Høiland
SBI Ressursteam
NR 6 2013
9
sommerstevne
SOMMU13-gruppa: Bak fra venstre: Simon
Lippert, Klaus Hagby Johnsen og LinnCi
Pettersen. Foran: Roger Wold og Guro Fredheim.
Klar for inntog
av ungdommer
til SOMMU13!
I over et år har en gjeng ungdommer fra Drammen og
Mjøndalen vært i full sving med forberedelsene til SOMMU13.
Det er lagt ned et betydelig antall timer i planlegging,
booking, oppfølging med mer. Gruppen ledes av Roger Wold.
Tekst og foto: Vidar Aronsen
– Roger, hvordan ligger dere an
bare noen få uker før det braker løs i
Drammens­hallen?
– Så langt vi kan se er det aller meste
på plass. Det som tar mye av tiden nå
er detalj-planlegging og finpussing av
opplegget. Det som liksom skal sette
krona på verket!
– Hva er siste nytt om opplegget ?
– Det siste er at vi også har fått bekreftet
at «G` Bless», ei veldig kjent rapgruppe fra Sørlandet, også kommer.
De blir med på møtet fredag kveld
sammen med Hans Martin Skagestad.
Vi tror det blir en knall-kveld!
I tillegg vil David Flanders, som taler
onsdag kveld, også holde en bibel­
10
juni 2013
time for ungdommen på Danvik Folkehøyskole torsdag formiddag, infor­
merer han. Vi gleder oss også veldig
til å høre Thomas Natvig, som er ung­
domspastor i Betania, Kristiansand, og
har mye på hjertet. Han er ung, fresh
og ivrig for Jesus. Vi gleder oss til å
bli inspirert av hans preken den siste
kvelden.
– Torsdagskvelden blir en kveld utenom
det vanlige. Hva skjer?
– Ja, den kvelden ser vi virkelig fram
til. Da blir det konsert med bandet
KUTLESS fra USA, et band i verdens­
klasse. Denne konserten blir virkelig
verdt å få med seg og vi håper på fullt
hus og fullt trøkk den kvelden!
– Det er møter hver kveld klokken 22.
Hva skjer utover dette?
– Vi har et fullspekket program med
aktiviteter fra start til slutt. Vi tar
med hele gjengen på en gedigen
bowling-runde torsdag ettermiddag.
Fredag blir det å ta på strandskoene
og vi inntar den flotte Bystranda i
Drammen­, hvor vi også vil gjøre oss
synlige for ­
drammenserne. Hans
Martin Skage­
stad blir sentral her.
I tillegg blir det sandvolleyball,
musikk og moro.
– Har dere opplegg på nettene etter
SOMMU-møtene?
– Ja, vi har et kjempeopplegg da også. Vi
samles i et stort telt bak hallen. Her blir
det en haug med opplegg hele uken.
Det blir quiz, musikk, konkurranser med
mer. Grillen kan brukes hele natten og
det kan også popcorn-, sukkerspinnog slushmaskinene.
– Hvorfor bør ungdom komme til
SOMMU13?
– Det er en flott mulighet til å bli kjent
med mange kristne ungdommer fra
andre steder i landet. I tillegg får de
høre knallbra forkynnelse og topp
musikk. Denne uken blir klart et
høydepunkt denne sommeren.
– Hvordan er det med overnattings­
muligheter for de som kommer til
SOMMU13?
– Vi vil sette av et eget område på
campingplassen bak hallen, for ung­
dom. Der kan man ligge i eget telt
eller campingvogn. De som ønsker litt
mer comfort, kan bo på Danvik Folke­
høyskole.
– Vi håper på storinnrykk og masse
ungdommer i Drammen denne uken.
Vi håper og ber om at uken vil sette
åndelige spor i alle som tar turen til
SOMMU13. Vi har lagt ned mye tid og
ressurser i opplegget, men det viktigste
over alt, er at ungdom kommer og
får oppleve Jesus under stevnet vårt,
avslutter en entusiastisk Roger Wold.
Mer info og påmeldingsskjema
finner du på:
www.dfef.no/sommerstevnet-2013
Marienlyst
skole er
stedet vi vil
samles i de
sene kvelds­
timene.
Skolen er
ny og til­
talende.
Mads Pedersen byr
på gospel-musikk fredag kveld.
Musikk, vafler og
hygge på kveldene
under Sommerstevnet
Det går med raske skritt mot årets Sommerstevne i
Drammen. Vi håper på stor-innrykk av «frie venner» og
andre venner, fra fjern og nær. Vi tror stevnet vil bli til
velsignelse og inspirasjon både gjennom taler og sang.
Men – i tillegg til alt dette vet vi at
det sosiale har stor betydning ved et
slikt arrangement. Vi har derfor lagt
til rette for at alle skal ha en hyggelig
opplevelse, treffe kjente og bli kjent
med nye.
«Vaffel-teltet» vil være åpent fra
morgen til kveld, og på kveldene fyres
grillene opp.
Mens ungdommene samles til
SOMMU-møter i Drammenshallen,
vil det være tilbud for den noe eldre
garde rett over plassen for hallen,
på Marienlyst skole. Skolen er bare
to år gammel og er en moderne og
innbydende skole. Vi samles i det store
auditoriet/kafeen på skolen fra klokken
22 torsdag, fredag og lørdag.
Trygve Sverreson
kommer til «jazz-kafeen» torsdag.
fantastisk godt crew og byr på mye fin
musikk og sang utover kvelden.
Fredags kvelden byr Mads Pedersen
på «Gospel night». Mads er en
dyktig pianist og sanger som skal
lede lovsangen under hele stevnet.
Fredagskvelden slår han seg løs med
gospel-musikk.
Lørdags kvelden får bli en overraskelse
så lenge …
Vi tror at disse sang-kafeene vil være
med å gi oss gode opplevelser og
styrke fellesskapet oss imellom. Vi i
Drammen og Mjøndalen, godt hjulpet
av menighetene i Buskerud og Vestfold
ser fram til å ta i mot venner fra hele
landet til festdager i Drammen!
Torsdag kveld blir det «Jazz-kafé».
Trygve Sverreson har samlet et
NR 6 2013
11
AION fra Karmøy har et tydelig budskap
i sine sanger. Foto: Privat
resentant for romanifolket, som
styre­
medlem i Taternes landsforening og en viktig kilde til Norsk
Folkemusikksamlings forsknings­
prosjekt om romani­folkets musikk.
Gratiskonserter på Solstrand
I hele juli er torsdag konsertdag på
Solstrand Camping, Lindesnes. Det blir
et variert opplegg både musikalsk og
med ulike artister, noe for enhver smak.
Etter konsertene blir det anledning til å
få noe godt fra grillbua.
Alle konsertene er gratis, men det
oppfordres til å gi kollekt.
Først ut er Henning Gustavsen torsdag
4. juli. Gustavsen er også denne ukens
forkynner. Henning har gitt ut CD og
er aktiv i evangeliesenteret. Henning
Gustavsen har lenge vært en sterk rep-
Så kommer AION i fra Karmøy, de er
en gruppe unge fremadstormende
artister som leverer musikk på høyt
nivå, men også med et tydelig budskap
i konserten. Dette er absolutt noe å
glede seg til.
18. juli har vi med oss en som er kjent
igjennom Nordic Tenors, Sveinung
Hølmebakk. Han har i 2013 gitt ut
to solo singler, og har sunget en
rekke kirkemusikalske verk. Her får vi
antageligvis en konsert man kan sitte å
nyte, både vokal og musikk.
Vi er glade for å kunne meddele at den
debuterende 17 åringen, Daniel Dahl,
kommer med band 25. juli. Daniel har
nylig kommet med sin første singel på
itunes. Konserten denne dagen vil bli i
ekte bluegrass stil, dette må oppleves!
Ekstra mandagskonsert
Mandag 15. juli blir det stor familiedag
på Solstrand. Da blir det konsert med
Seven-jentene klokken 17. I denne
konserten blir det anledning for barn
å synge sammen med Seven-jentene.
De barna som ønsker dette kan møte
klokken 16.
Hele dagen blir det mye gøy for barn
og voksne med blant annet hoppeslott,
is og konkurranser.
Sveinung
Hølmebakk synger
i Nordic Tenors.
Foto: Karina Lange
Daniel
Dahl (17) debuterer
på Solstrand. Foto:
Kristin Wallem Hagen
Leirer på
Juniorleir 1
14.-16. juni
Taler:
Edel-Merete
Dahl
Leirsjef:
Hilde Reme og
Heidi Vea
Juniorleir 2
20.-23. juni
Taler:
Elin Myra
Leirsjef:
Ann-Kristin
og Terje
Naglestad
Tenåringsleir
26.-30. juni
Ungdomsleir
30. juli - 4. aug
Pensjonistleir
(60+)
6.-11. august
Taler:
David Flanders
Leirsjef:
Stian Lauvås
Taler:
Pål Pedersen
Leirsjefer:
Kristin og
Tarjei Berge
Vertskap Berit og
Per Arild Weiby
Forkynner:
Olav Dahl
Påmelding til
Solstrand - tlf 382
56 437 eller e-post:
[email protected]
Informasjon og påmelding til leirene finnes på www.solstrandleir.no
Med vennlig hilsen Svein-Kåre Dahl,Daglig leder
www.solstrand-camping.no
Tlf: +47 382 56 437 Dir.: +47 916 18 148
Post: P.B. 102, 4523 Lindesnes. Besøk: Homme, 4520 Lindesnes
Frie
profiler
varme
hjertet
Mannen med det
–med hjerteproblemer
Tekst: Oddwin Solvoll
Vi har ønsket å ha et profil-intervju med mangeårig forstander i Halden,
misjonssekretær og redaktør for misjonsstoff i Det gode budskap, Edvin
Andreassen. Dessverre har han vært for svak til å ta imot oss etter et
hjerteinfarkt for et par måneder siden. Dette har han formidlet til oss
gjennom sin kone Ingeborg. Men han har ikke noe imot at vi skriver om hans
liv og virke, formidler han. Derfor har vi kontaktet mennesker som stod ham
nær i den tid han var aktiv, og bedt dem beskrive ham.
Rigmor og Edvin
Tok seg tid
God lytter
– Jeg ble først kjent med Edvin
Andreassen på Forkynnerkonferansen
i Mandal i 1964, forteller Frank
Søgaard. – Det første som slo meg
var at han var veldig flink til å ta seg av
oss yngre evangelister. Han satt seg
ned med meg, ønsket meg hjertelig
velkommen, brukte tid på meg og trakk
meg inn i fellesskapet. Det var utrolig
verdifullt. Han tok meg også med til
kjente forkynnere og introduserte meg.
På den måten utvidet han mitt nettverk
og ga meg anerkjennelse.
– Jeg kom til Sarpsborg i 1945. Til et
møte fikk vi besøk av Edvin Andreassen,
minnes Bjarne Staalstrøm. – Hun jeg
bodde hos kommenterte Edvins tale
slik: ’Det var en fin predikant,’ og la til:
’Han talte så fort.’
– Siden nevnte jeg dette for Edvin. Da
svarte han: – Hvis jeg snakker fort er det
fordi jeg er nervøs.
– Edvin Andreassen vokste opp i
Skostredet 17 i Bergen. Han var en god
lytter. Han regnet menigheten som sin
bibelskole. Der hadde han sittet og
hørt våre dyktigste predikanter, blant
andre M.K. Kleppe, Daniel Nilsen og
Johannes Hedin. Det var eminente
forkynnere, en helt annen klasse enn
det vi ellers er vant til å høre. M.K.
Kleppe var spesialist på Det gamle
testamente og forbildene der. Han var
og en flott forsoningsforkynner. Nilsen
var den frie Nordquelle-forkynneren;
alt i Kristus og Kristus for oss og i oss.
Han var veldig Kristus-sentrert, men
en glad-forkynner. Hedin var og dyktig
i utleggelsen av Guds ord, beskriver
Staalstrøm.
14
juni 2013
– Edvin Andreassen
har betydd utrolig
mye for meg, også
i mine vanskeligste
år, røper Frank
Søgaard, men vil
ikke utdype dette
nærmere da det
snart kommer i en
bok som antakelig
vil hete «Mine
fengslende år».
Billig mann
– Edvin kostet ikke bevegelsen noe.
Han hadde skrivemaskin hjemme og
satt mye ved skrivebordet sitt. Under
hans tid var det nesten ingen admini­
strasjonskostnader. Han gjorde alt på
frivillig basis. Han hadde en fin side ved
å reise rundt i menighetene og holde
kontakten. På den måten var han med
å binde bevegelsen sammen.
Frank forteller at Edvin var aktivt med
i sentrale posisjoner i bevegelsen. Det
var under Forkynnerkonferansen og
i Landsmøtet, særlig i forhandlings­
delen, at alminnelig praksis ble staket
ut.
– Edvin hadde en fantastisk hukom­
melse. Han kunne huske ting som
ble bestemt i Landsmøter helt fra
1940-tallet da han kom på banen.
Edvin kunne korrigere om noe ble lagt
fram på feil måte i våre landsmøter og
forhandlingsmøter, sier Frank.
– Edvin var veldig nøye, nesten pertent­
lig i alt han foretok seg. Han slapp ikke
sakene før de var helt ferdige, beskriver
Bjarne Staalstrøm.
Åndelig far
– Min kone Tove og jeg hadde et to års
misjonsoppdrag i Swaziland da Edvin
Andreassen var misjonssekretær, fort­
eller Dag Martinsen, daglig leder på
Oven leirsted. – Da ble jeg kjent med
Edvin. Han var flink å skrive brev og
holde kontakten. Siden satt vi sammen
i Bladkomiteen, det som i dag heter
Medieutvalget. Jeg har mange gode
minner om Edvin fra den tiden, forteller
Martinsen.
– Fra første stund ble Edvin vår åndelige
far og en god veileder, forteller Rigmor
og Nils Johansson som ble frelst i et av
hans møter. Et år gikk, og vi begynte å
kjenne på at vi hadde misjonskall. Etter
et møte måtte vi spørre Edvin om råd.
’Det har jeg følt på lenge’, var svaret
vi fikk. Å få lov å sitte under Edvins
talerstol var virkelig et privilegium,
forteller Rigmor og Nils som var
misjonærer i Kongo i en årrekke.
I forbindelse med Edvins 87 årsdag 19.
november i fjor, besøkte de ham og fikk
ta et bilde av jubilanten.
Tidlige hjerteproblemer
Nåværende misjonssekretær Bjørn S.
Olsen forteller at Edvin allerede som
ung mann hadde hjertetrøbbel. Han
var blant de første som ble sendt til
England for å bli hjerteoperert. Det ble
skiftet ut fire blodårer fra hjertet, noe
som ikke var blitt gjort før.
– Edvin kunne
ikke være mer enn
noe over 30 år da
han fikk det første
hjerteinfarktet,
mener Bjarne
Staalstrøm. – Vi var
forskrekket over
at en så ung mann
kunne rammes. Da
ble det ordnet slik at
han ble hjerteoperert
i London. Vi hadde
ikke kommet så
langt på dette
området her
hjemme.
at operasjonen
ikke skulle gå
bra. Men Edvin
har vært utrolig
flink til å takle
u t fo rd r i n g e n e
han møtte.
Da Edvin Andre­
assen kom tilbake etter
operasjonen var han helt frisk.
Hans nære medarbeidere
merket at Edvin var et nytt
menneske. Han var en munter
og livsglad mann og hadde
stor arbeidskapasitet. Han var
aktiv både i menigheten, som
skribent i Det gode budskap og som
misjonssekretær. Operasjonen var på
alle måter vellykket.
Frie
profiler
– Edvin var veldig flink til å si ifra når
noe trengte korrigering. Og det har jeg
trengt i blant. Men det var alltid på en
kjærlig måte, aldri fordømmende.
Etter at Frank Søgaard gav seg som
redaktør i Det gode budskap, ble stillingen delt i tre; en ansvarlig redaktør,
en ungdomsredaktør og en misjons­
redaktør. Edvin var da misjons­sekretær
og gikk inn som misjons­redaktør i Det
gode budskap. I den tiden skrev han
veldig mye fra misjonsfeltene.
– Han var også flink til å skrive personlige brev til misjonærene husker Frank
Søgaard. – Det har han blitt berømmet for siden, at i hans tid hadde misj­
onærene nær kontakt med Misjons­
utvalget hjemme. Kontakt var en av
Edvins sterke sider.
Med sitt liv og sin væremåte har Edvin
Andreassen vært med å forme De
frie evangeliske forsamlinger. Hans
forkynnelse har vært toneangivende
i bevegelsen. Hans omsorg for den
enkelte har vært med på å stake ut kurs
for enkeltmennesker i viktige livsfaser.
Den vevre mannen med det varme
hjertet, ruver.
Staalstrøm forteller at Edvin Andre­
assen var en av hans nærmeste med­
arbeidere. De som stod ham nær følte
fortvilelse over at han i så ung alder
hadde slike alvorlige helseproblemer.
– Hans helseproblemer i den tiden
kunne også gi seg psykiske utslag. Han
var til dels stresset og kunne lett ta seg
nær av ting, ofte bagateller. Det finnes
vel ikke noe menneske i Norge som
har spist så mye hjertepiller som ham,
tror Bjarne. – Jeg var veldig redd for
NR 6 2013
15
Fargerikt krydder: Danserne var med
på å krydre forestillingen. Foto: Privat
Attraktiv
musikal
om påskebudskapet
Befridd: Barnabas ble fri da Jesus døde på korset i påsken.
Illustrasjonsfoto: Easter
Menigheten Betel,
Harestua, satte i påsken
opp
en nyskrevet musikal
med Barabbas opplevelse
av påskehøytiden.
At det er mange talentfulle mennesker
tilknyttet Den frie evangeliske for­sam­
ling Betel på Harestua, er det liten
tvil om, skriver lokalavisen Hadeland.
Her har sang, musikk og livsglede
fått blomstre. Hver uke fylles huset
med aktiviteter for både unge og
eldre. Spesielt for de unge er det et
svært godt tilbud, blant annet med en
ungdomsklubb.
Med utgangspunkt i dette miljøet har
det nå blitt skapt en flott og severdig
musikal, som trakk tre fulle hus i
opptakten til påskehelgen. Pågangen
ble så stor at de til og med måtte
sette opp en ekstraforestilling søndag.
Fullt fortjent, for dette var svært godt
levert av en forsamling med stort
pågangsmot og iver.
16
juni 2013
Egenprodusert
Det er Linda D. Nyhus som står bak
musikalen, som har fått navnet Fri
Barabbas. Barabbas, spilt av Steinar
Bjerg, skal slippes fri, etter at folket fikk
valget mellom å slippe løs han eller
Jesus (Øyvind Wold). Han forstår ikke
helt at han skal slippes løs, når han får
høre alt det Jesus har utrettet.
– Jesus ble vel for mektig for de med
makt, repliserer fangevokteren (Gøran
Fjeldstad).
Barabbas og fangevokteren er
gjennom­
gangsfigurer i musikalen.
Innflettet får vi se viktige hendelser
i Jesus liv fra han er liten til han blir
korsfestet og står opp igjen fra det
døde.
Flotte kulisser og kostymer
Det er mange aktører involvert i stykket.
Både på scenen og ellers. Det er gjort
en formidabel jobb med kulisser og
kostymer, og på scenen sto den ene
etter den andre fram med gode pres­
tasjoner.
Musikalen inneholder mye fengende
musikk. De fleste tekstene er skrevet
av Nyhus, og melodiene er laget av
Fanget:Det ble dyster
stemning da Jesus ble grepet av soldatene.
folk i menigheten. Unntaket er to
lånte melodier og to sanger som i sin
helhet er lånt fra en annen musikal,
«Slik vi kjenner han» av Frank Tangen.
Spennvidden er stor fra rolige melodier
via blues og gospel til rock og tekno.
Et knippe unge dansere er også med å
krydre forestillingen. Blant annet i en
scene der Jesus og noen venner er ute
og seiler i en fryktelig storm. De skaper
en uhyggelig stemning med sin dans
da djevelen dukker opp mot slutten.
Spennende budskap
Det er en alvorlig historie som fortelles.
Vi får se en Jesus som sliter veldig mot
slutten. Men han aksepterer til slutt sin
skjebne og gjør ikke motstand da han
blir arrestert.
Påsken er en viktig høytid, og med
denne musikalen har Betel klart å få
fram høytidens budskap på en klar og
spennende måte. Forestillingen var en
flott opptakt til høytiden, og de fikk det
store publikummet de for tjente.
Betel har fått en egen musikal de på
alle måter kan være stolte av. Den er
allerede satt opp til neste påske.
4
nye menigheter
i DFEF
For første gang på mange år innlemmes
nye menigheter i DFEF. Vi går fra 60
til 64 menigheter i bevegelsen.
Tekst: Rose Høiland
I vår ble det besluttet å innlemme
følgende menigheter i bevegelsen:
Nytt Liv Sunnhordland, og Nytt Liv
Suldal; Nytt Liv Senter, Ørsta og 4 C,
Odda.
De fire menighetene har vært i dialog
med MHU på ulike måter og over ulikt
tidsrom. Det har handlet om å bli kjent
og finne ut om vi har et felles grunnlag
å stå på. Da dette ble klarlagt og
menighetene søkte om å bli tilsluttet
fellesskapet De frie evangeliske
forsamlinger, fant MHU ingen grunn til
ikke å ønske dem velkommen. MHU ser
det som svært positivt at menigheter
søker tilhørighet, og håper det kan
inspirere til å rette blikket fremover
mot en ny tid for bevegelsen.
Nytt Liv Sunnhordland og Nytt
Liv Suldal. Menigheten Nytt Liv
Sunnhordland ble grunnlagt i 2009
først under navnet Fyrlykta. Navnet ble
senere skiftet til Nytt Liv. Menigheten
har base i menighetslokalet Betania i
Øverbygda på Fitjar som opprinnelig
var en DFEF forsamling. Nå blir den
brukt til det igjen. Kjernevirksomheten
til menigheten er husmøtene. Dermed
legges det til rette for å bygge menig­
hetens virke utover et større geografisk
område enn for en tradisjonell menig­
het. I første omgang satses det på
­arbeide på Fitjar og Stord, men Nytt Liv
Sunnhordland har et ønske om å drive
utadrettet for å starte nye menigheter.
Pastor og grunnlegger av menigheten,
Frank Håvik, har også gitt ut boka «Bryt
dere nytt land». I februar 2013 startet
menigheten en ny menighet, Nytt Liv
Suldal. Der har de nå husmøter og
­offentlige møter i lokale de leier på
Sand, i Suldal kommune, Rogaland.
Foreløpig har menigheten
dannet et interimsstyre
hvor Frank Håvik står
som leder og pastor.
Nytt Liv Sunnhordland har også leid
lokaler i Sagvåg
(Ambassaden).
Der har de
utstrakt møtevirksomhet og
kafe. Nytt Liv
Sunnhordland er en
aktiv menighet
som allerede
opplever mye
tilvekst. På
deres nettside:
www.nyttlivsunnhordland.
no kan du lese
mer om arbeidet
som drives.
Nytt Livs
Senter, Ørsta
Menigheten ble
startet av Hans Reite,
tidligere DFEF-misjonær i
Japan. Den ble stiftet i år 2000
og har i dag rundt 60 innskrevne
medlemmer. Les mer om menigheten
på de påfølgende sidene. Se også
deres nettside: www.nyttlivssenter.no
4C – For Christ, Odda
Torstein og Marit Backer-Owe har
startet menigheten 4C – For Christ
(For Kristus) i Odda. De var allerede i
kontakt med MHU i 2011 da de delte
litt om sin situasjon og arbeidet de
hadde startet. Visjonen er en menighet
i Odda som kan berøre mennesker
i hele Hardanger-området og de
De fire nye menighetene
befinner seg alle på vestlandet;
• Suldal nordøst i Rogaland
• Odda i Hordaland, Fitjar
• Stord i Hordaland
• Ørsta i Møre- og Romsdal
ønsker å være en
menighet som planter
nye menigheter og knytter
disse menighetene sammen i
et nettverk. I dag består menigheten
i hovedtrekk av to familier i Odda og
en familie bosatt i en annen bygd ved
Hardangerfjorden. Menigheten har et
internasjonalt preg. De har arbeidet
lenge med å legge et fundament som
gir rom for vekst og som de kan bygge
videre på.
www.nyttlivsunnhordland.no
www.nyttlivssenter.no
NR 6 2013
17
Nytt Livs senter i Ørsta
I 2000 startet Edith og Hans Reite menigheten Nytt Livs
senter i Ørsta. Han forteller her om menighetens vekst og
fokuset de har på bønn, evangelisering og felleskirkelig
arbeid.
Styret: Menighetens styre består av Solomon
Mwanga fra Kongo, Hans Reite og Aase
Elise Rødven. Aase forteller at hun ble med i
menigheten da de tok i bruk det nye lokalet for
fem år siden. Da hadde hun lenge savnet en
menighet å gå i.
Tekst og foto: Rose Høiland
M
enigheten Nytt Livs
senter i Ørsta ble
startet i år 2000. I
dag står menigheten
registrert med rundt
60
medlemmer.
Noen av disse har flyttet og rundt
halvparten er aktive i menigheten i dag.
Behov for menighet
Ørsta er en kommune hvor det aldri
har vært en frimenighet. Det var behov
for en ny menighet. Kommunen har
10.000 innbyggere og er på størrelse
med Volda som ligger en mil unna.
– I Ørsta så vi et behov, og derfor startet
vi menighet der. Fra vi startet opp har
vi tatt imot mange mennesker. Særlig
er det asylsøkere som har funnet
veien hit, forteller pastor Hans Reite.
18
juni 2013
Rundt halvparten av medlemmene i
menigheten er innvandrere.
Menigheten ble startet som en
uavhengig menighet, men i forhold til
trosgrunnlaget har det alltid vært på
linje med de frie. – Jeg har alltid kjent
meg som fri venn. Kristus er hodet for
menigheten. Jeg eier ikke menigheten.
Den tilhører Kristus, sier pastoren.
Bønnearbeid i fokus
Bønn har vært viktig. Året 2000 da de
startet opp, ble et bønneår med flere
store bønnesamlinger.
– Vi må trenge oss inn på Gud i bønn.
Bønn er nøkkelen til vekkelse. Først må
vi vinne seier i det åndelige. Jeg tror DFEF
kan få ny giv i denne tiden, gjennom
bønn og innvielse. Da vil vi kunne få nye
menigheter, og bringe Guds ord på nytt
ut til folket, forklarer han.
Til tross for litt oppturer og nedturer
har de fått føre flere til frelse i løpet av
årene. Noen har også blitt døpt. Seks
personer ble døpt i vinter og ny dåp var
planlagt i pinsen. Det er en gledelig
begivenhet for menigheten. Dette er
nybrottsarbeid.
Det felleskirkelige arbeidet de nå
blitt med om. Det å engasjere seg i
felleskirkelig arbeid være seg Gideon
eller tverrkirkelige bønnesamlinger,
er noe de prioriterer. – Det er historisk
at en frikirkelig menighet er med i
menighetenes fellesarbeid Ørsta.
Under neste fellesmøteaksjon er det
første gang vår oppgave å stille med
forkynner. Vi har invitert Ole
Kristian Iglebæk. Vi ser veldig
frem til det. Nå kan menig­
heten få synliggjort sitt
ståsted som en fri evangelisk
forsamling.
Evangelisering og
avisdebatt
– Vi har gått på husbesøk
til nesten alle hus. Noen
gatemøter har vi holdt. Vi
ser oss som en utadrettet
forsamling, forteller Hans
Reite. Det blir naturlig i en
menighet med en pastor som
kjenner seg som evangelist og
alltid søker å vinne mennesker.
– Skal man vinne mennesker
må man ha en menighet å
samle folk til, sier Hans.
Vakre omgivelser: Menigheten leier
lokale sentralt. Imellom fjord og fjell er
Ørsta et flott sted.
Hans skriver mye i avisen, og har deltatt
i mange debatter. Alle vet hvem Hans
Reite i Ørsta er.
– Noen liker meg, andre ikke. Det er
litt på godt og vondt. Ikke alle liker det
jeg står for. På husbesøk sier de ofte: ’Å
ja, det er du som er Hans Reite, nå får
jeg se hvem du er’. En gang stod det
et leserinnlegg med stor fet overskrift:
Kommer Hans Reite til himmelen?
Personen som skrev det, mente ikke
det.
– Det er ikke sikkert all oppmerk­
somheten har vært positiv, innrømmer
han.
En god forsamling: Det kan
komme ganske mange på søndagsmøtene.
Hver lørdag har han innlegg i to ulike
lokalaviser. Et bakeri gir menigheten
gratis kake hver lørdag og da blir det
kaffe og kaker på søndagsmøtet, noe
som styrker det sosiale fellesskapet.
Navnet Nytt Liv hadde Edith og Hans
med seg fra Japan. – Vi brukte navnet
der, og det har vært et tema hele tiden.
Menighetens slagord er at Jesus vil
deg det beste. Å bli født på nytt er det
største et menneske kan oppleve.
Resultatet har imidlertid blitt at Hans
har fått en åpen dør til å skrive innlegg
i avisen.
Naboer: Gunnar
Andås, kontakt­person for
menigheten Betel
i Volda, ønsker
Nytt Livs senter
velkommen til
Ørsta.
Betel, Volda,
ønsker Nytt Livs
senter velkommen
Betel, Volda, ønsker den nye DFEF-menigheten velkommen til nabobygda.
Lenge har Betel vært eneste menighet i Møre- og Romsdal, vel og merke med
mye utpostvirksomhet i andre bygder.
Gunnar Andås i Betel uttrykker at det først og fremst er positivt for bevegelsen
at det kommer flere menigheter. Det eksisterer i dag en god tone imellom
menighetene og foreløpig har det kun vært på et uformelt plan at menighetene
har samarbeidet. – Tiden vil jo vise om det blir mer samarbeid.
Gunnar legger til at det er et veldig potensial for menighet i Ørsta, og håper at
menighetens inngang i bevegelsen vil virke positivt for begge menigheter.
REH
NR 6 2013
19
Blir godt å kjenne
fellesskapet
Fellesskap: Edith og Hans Reite har vært sammen gjennom medog motgang. Fra misjons­arbeid i Japan til menighetsplanting i Ørsta.
Det har vært en lang og
tung vei fra misjonærene
Edith og Hans Reite forlot
arbeidet i Japan til de nå
betjener menigheten som
nettopp er innlemmet i
DFEF. De gleder seg til å
kjenne fellesskapet.
Tekst og foto: Rose Høiland
D
a familien Reite vendte
hjem til Norge i 1996
etter 19 år som misjon­
ærer i Japan med
m e n i g h e t s p l a n te n d e
arbeid, var ikke det noe
Hans hadde noe ønske om. Han trivdes
der, med språket, kulturen og klimaet.
For ikke å snakke om tjenesten. Men
det hadde blitt for mye. Den siste
tiden der hadde han ansvar for tre
menigheter. Kostnadene ved å bo der
var høy, og støtten fra Norge strakk ikke
til.
– Foruten menighetsarbeidet under­
viste jeg i engelsk og ble leid inn til å
vie folk som ville ha bryllup i vestlig
tradisjon, minnes Hans.
Var utbrente
– Vi var rett og slett utbrente. Vi ble
sendt til Modum og tilbrakte tre
måneder på familieavdelingen der,
etter påtrykk fra MHU. Vi trengte det,
men jeg klarte ikke å se det. Alt var bare
et stort svart hull. For meg handlet det
om å kunne reise så fort som mulig
tilbake til Japan. Etter hvert innså jeg at
vi trengte å bli i Norge.
Det å bygge seg opp igjen ble en
lang og tidkrevende prosess.
– Om man har vært virkelig utbrent
kan det ta flere år å komme opp
igjen. Det er lett å få tilbakefall og
angst. En må passe seg og holde
seg i form, og sette grenser for hvor
mye man skal gjøre. Det er viktig å
ta tiden til hjelp, hvile i Herren og
løftene. Vi trengte hjelp til det, og
det var vanskelig å se. Vi hadde stått
på og betjent mennesker, og så skulle
vi trenge hjelp. Det kjentes tungt og
veldig mørkt.
Lang og tung vei tilbake
– På Modum fikk jeg hjelp til å se ting
i et annet perspektiv og se hva som var
viktig. Jeg fikk også et ord om store
prøvelser, men at Gud skal utfri meg
fra dem alle. Det har vi fått erfare. Det
nytter ikke å stride mot Gud og kona,
kommer det ettertenksomt. – Det må
du gjerne skrive, sier Hans. – Jeg tenker
litt at Gud oppdrar til den kommende
tid, og det gjennom kors og trengsel.
Etter å tilbrakt den første tiden i
Stavanger, flyttet familien til Volda og
Edith fikk jobb på sykehuset der. Hans
gikk inn i halv stilling på Betel som
evangelist. Ansvaret ble for stort. Han
var fremdeles ikke frisk nok.
Endte i Ørsta
– En ting er sikkert. Gud angrer ikke
sitt kall og sine nådegaver. Vi fikk ord
om at han gjør noe nytt. En besøkende
predikant kom og talte om fem brød
og to fisker. Det inspirerte meg til å
ville gå ut og evangelisere. Jeg skrev
et hefte med vitnesbyrd fra Japan, og
gikk på husbesøk. Jeg begynte i Volda,
og endte i Ørsta. Her begynte det å skje
ting. Jeg ble intervjuet i lokalavisen,
og fikk leie et lokale til redusert pris.
Jeg ba Gud om fem mennesker så jeg
kunne starte med møter. Det fikk jeg.
Dette var i år 2000.
– Perioden med utbrenthet har nok
gjort at jeg kan forstå mennesker
bedre. Ting er ikke nødvendigvis helt
A4. Mange sliter med ulike problemer,
og da kan en ikke bare komme med
enkle løsninger. Jeg kjenner at vi kan
forstå bedre de som kommer, også
innvandrere. Det er viktig at de kjenner
seg respektert på lik linje med nord­
menn.
– Når du har vært gjennom ting, gir du
ikke opp så lett. Du blir sterkere. Da kan
en stå igjennom tøffe tak, og det har det
vært. Vi har hele tiden opplevd ganske
stort gjennomtrekk i menigheten. Folk
kommer og går. Det har vært mange
kriser, men Gud har ført oss igjennom.
– Det var en periode samarbeidet med
Betel Volda, ikke gikk så bra. Uten å
grave opp i det kan jeg si at mye av det
hadde med tilstanden min å gjøre, i
forhold til hva jeg hadde vært igjenn­
om. Vi har snakket ut nå og jeg kjenner
at det er et bedre samarbeid. Vi kan
glemme det som ligger bak, og strekke
oss ut etter det som er foran.
Edith forteller:
– Jeg trives veldig godt slik det er nå,
og håper det vil fortsette.
Vi ser frem til å samarbeide om frem­
tiden.
Hans opplever det svært gledelig at
menigheten ble ønsket velkommen
til bevegelsen. Ekstra stort er det at
flere menigheter også kommer med.
– Det skal bli godt å kjenne mer til
felles­skapet og treffe vennene igjen,
avslutter han.
Leder lovsang: Hans Reite tar selv gitaren på bønne- og bibelsamlingene midt i uken.
Ved hans side sitter Terje Stavem som ble frelst da Hans kom på husbesøk.
Motto i Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen 20.-22. september 2013:
Gi det videre
20.-22. september
arrang­erer BUR den årlige Barne- og ungdoms­
arbeiderkonferansen
(BUAK) på Solstrand.
Av Vidar Tjomsland
Disippelgjøring er en viktig del av BURs
strategi, noe som også har gjenspeilet
seg i temaene på BUAK de siste årene.
En viktig del av det å være disippel
handler om å gi budskapet videre.
Derfor
har vi valgt å sette årets tema til «Gi
det videre». Vi ønsker å inspirere til
misjon både hjemme i nærmiljøet og
like til verdens ende. Det er mange
måter vi kan gi evangeliet videre
på, noe som også gjenspeiles i de
forskjellige seminarene. Hovedtaler i
år er Brad Hayes. Han blir med oss hele
helgen. Brad er amerikansk misjonær
i Romania. Dette blir et spennende og
nytt bekjentskap. Han skal blant annet
under­vise om «Du har fått noe å gi
videre» og «Til verdens ende».
Andre som bidrar i konferansen er
Hans Martin Skagestad, Bjørn Olsen,
Maria Løvbukten, Margunn Serigstad
Dahle og Ingvild T. Kro. Noen av
BUR styremedlemmer deltar også
i et par seminarer som handler om
hvordan den lokale gruppe/menighet
kan hjelpe til med å gi troen videre i
hjemmene og hvordan engasjere barn
og unge i misjon.
22
juni 2013
Ungdomme­lige:
Det blir friske innslag
i årets BUAK med
anerkjente talere og
foredragsholdere:
Brad Hayes, Hans
Martin Skagestad,
Ingvild T. Kro, Bjørn
S. Olsen, Maria
Løvbukten og
Margunn Serigstad
Dahle.
Brad Hayes
Kreativt seminar - dans
Brad Hayes’ kone, Nora, og deres fem
barn er opprinnelig fra Milwaukee,
Wisconsin i USA. De har bodd som
misjonærer i Romania siden 2001. I
USA jobbet Hayes-familien aktivt for å
tjene de fattige og trengende og bringe
dem den gode nyheten om Jesus
Kristus. Brad var pastor i en kirke i
Milwaukee. I 1996 besøkte Brad første
gang Romania på en korttids misjons­
tur. Kort tid etter innså han at ­Herren
kalte ham og familien til Romania. I
2003 grunnla Hayes-familien misjons­
organi­
sasjonen Outstretched Hands
of Romania (OH) med base i Calarasi,
Romania. OH er svært aktiv i å plante­
menigheter og utvikle dem med
voksen- og barneevangelisering og
­
disippelgjøring. De yter materiell og
medisinsk hjelp for fattige.
Maria Løvbukten skal ha seminar for
unge ledere om det å bruke dans for
å formidle evangeliet. Det blir under­
visning og praktisering.
Maria har jobbet i Jesus Revolution
i 12 år, som avdelingsleder for det
kreative med hovedfokus på dans. Hun
har laget oppsetninger, koreografert,
instruert og vært utøvende danser. Hun
forkynner evangeliet i konserter og
gatemøter med sang og dans i en rekke
nasjoner i Europa, India og USA.
Media
Det blir seminar lørdag ettermiddag
i hvordan bruke film som verktøy i
formidling av kristen tro. Seminar­
holdere er Margunn Serigstad Dahle
og Ingvild T. Kro. Margunn er høg­skole­
lektor ved Mediehøgskolen Gimle­
kollen, og er faglig leder for studiet
«Kommunikasjon og Livssyn». Hun er
også medarbeider i Damaris Norge, en
organisasjon som er opptatt av å koble
bibel og samtid.
De vil også ha seminar på formiddagen
samme dag med fokus på «Å være en
disippel som gir troen videre i dagens
mediehverdag». Dette formiddags­
seminaret er spesielt rettet mot unge
ledere under 18 år.
Årsmøte
Fredagskvelden før åpningsmøtet
avholder BUR sitt årsmøte. Sakspapirer
til årsmøte sendes til alle grupper i
midten av august.
Nytt påmeldingssystem
I år legger vi opp til et nytt påmeldings­
system. Nå skjer påmeldingen via
www.chekin.no.
Her kan en registrere enkeltpåmeldinger
og gruppepåmeldinger. Ved gruppe­
påmeldinger med mer en fem personer
gis fem prosent rabatt på prisen.
Velkommen
Så, velkommen til konferansen, også
du som er menighetsleder.
Vi ønsker at konferansen kan være til
utrustning, oppmuntring og inspirasjon
i menighetsarbeidet.
For mer informasjon om
konferansen, samt nedlastning av
brosjyre, se BURs internettsider
www.dfef-bur.no.
Full pakke: Først var det søndagsskole. Etterpå var alle
invitert til full middag med poteter og kjøttkaker.
Trivelig søndags­skole­
avslutning på Sira
DFEF Arken søndagsskole på Sira, hadde sommeravslutning
5. mai. På tross av konfirmasjoner, så kom ca. 50 personer til
avslutningen. Både gamle og unge.
I hele høst og vinter har foreldre som ikke har tilknytning til
menigheten, fulgt barna til søndagsskolen. Til avslutningen
kom også endel besteforeldre og til og med oldeforeldre.
Først var det vanlig søndagsskole. Så avsluttet vi med full
middag til alle. Kjøttkakene falt i smak. Is og gele smakte
også godt.
Til slutt fikk alle en overraskelse.
Det var en hyggelig formiddag og håper at det må bli mange
som kommer igjen til høsten.
Trivelig: Foreldre og barn koste seg på DFEF Arkens
søndagsskoleavslutning på Sira. Begge foto: Privat.
Ansiktsløftning for
50 årsjubilanten
Solstrand
– I år er det 50 år siden leirstedet
Solstrand camping ble innkjøpt, infor­
merer Solstrands daglige leder, Svein
Kåre Dahl. – Det må vi feire.
Programmet for jubileet er ikke helt
klart ennå, forklarer han, men en
jubileumskomité jobber med dette.
Feiringen er lagt til helgen 27. til 29.
september.
Mye har skjedd på Solstrand opp
gjennom årene. Det er et leirsted hvor
ungdommer i sprelsk alder samles
til moro og alvor. Viktige avgjørelser
har blitt fattet i unge liv samtidig som
kreativiteten kan ha vært stor for å finne
på løyer – gjerne på andres bekostning.
– Lørdag 28. blir det festmiddag med
Idyllisk: 50 årsjubilanten Solstrand camping
ligger vakkert til ved utløpet av Audna-elven.
Foto: Oddwin Solvoll
taler og sanger. Da regner vi med at
det kan komme fram litt av hvert av hva
som har skjedd her på Solstrand opp
gjennom årene, sier Svein Kåre. – Det
blir nok en samling med mimring og
drømming.
Solstrand camping og konferanse­
senter har i det siste gjennomgått en
betydelig ansiktsløftning. I 2012 ble
det investert for 470.000 kroner i opp­
graderinger. Brorparten av dette ble
brukt til nyanskaffelser og opprustning
av lekeplassen. I tillegg ble toalett­
anlegget oppgradert og utvidet.
– I år har vi begynt å fikse opp den
delen vi kaller gutteleiren. Det er det
området der guttene før i tiden satt
opp sine telt. Vi har også malt gangen
i internatet og rustet opp damedusjen,
forteller daglig leder.
Hittil har det gått med 60.000 til dette,
ingen stor sum i forhold til arbeidet
som er utført får vi forståelsen av.
– Vi er heldige på Solstrand. Det er god
dugnadsånd blant eiermenighetene,
avslutter han.
OS
NR 6 2013
23
t
dje kurse
e
r
t
t
e
d
e
arranger
å
il
t
id
t
skurs for
n
g
je
in
ig
n
t
e
e
r
t
d
er
Da var
n, eit led
,
io
s
lo
p
x
e
pril 2012
sa
u
i
s
e
m
J
o
,
S
P
.
år
i JX
12 og 19
m
o
ll
e
m
på
ungdom
ldt kurs
o
h
v
a
r
å
gså i
iarvåg.
L
å
blei det o
p
le
a
lok
sleirens
d
n
la
t
s
e
V
Vinnergleda: – Me hadde gitt opp å bygga på
huset og begynte å laga sauer og hunder i staden.
Men, så kom motivasjonen tilbake og på de ti siste
minuttene så vant me, forteller Amalie.
JESUS
N
O
I
S
O
L
EXP
Leiarspir
Tekst: Snefrid Vikanes
Foto: Tonje Eide
ar: Ungdo
mar og leia
rar på JXP-k
urs på
Liarvåg, Ves
tlandsleiren
.
Bygger fellesskap
Engasjerende
Dette er et veldig bra kurs for tenåringer, der de kan
komme avsides og bygge opp fellesskap og åndelig
styrke. Det styrker samhold på tvers av menigheter og
bygger nære relasjoner som kan vare livet ut. Mange
opplever å bli mobba på skolen for sine standpunkt.
På kurs med mindre grupper, der de ser hverandres
I løpet av kurset er det gjennomgang av sju leksjoner. Det er: X-factor
svake og sterke sider, har de og mulighet til å dele
Heaven; Det hemmelige livet; Den allmektige hjelper; Dåpen i Den
erfaringer og opplevelser som kan være til hjelp
hellige ånd; Lær deg å løpe til Gud; Levende reklameplakat og
for hverandre.
Raketten.
Mentor, visjonsbærer og forfattar av kurset, Leif Frode Svendsen,
formidla budskapet på ein måte som engasjerer ungdommane.
Gjennom sine historier fra hverdagslivet, når han rett inn til de
heldige som benytta seg av anledningen til å reise.
BUR og arbeidsgruppa rundt JXP, håper andre
For at det ikke bare skal bli ord en hører, utfordres alle til å bli en
menigheter, ungdoms- og juniorledere vil ta
gjerningenes gjører. Kursdeltakerne blir delt inn i grupper med
godt imot tilbudet. Det er DFEFs barne- og
utfordrende temaarbeid. Utfordringen blir å lage de mest kreative
ungdomsråd, BUR, som arrangerer kurset.
måltidene, tidsbestemte oppgaver, innlemme alle deltakerne i oppgavene
Ta gjerne kontakt med administrasjonsleder
og at alle blir sett. Det var fantastisk å være der, å se entusiasmen,
Vidar Tjomsland i BUR for mer informasjon.
utholdenheten, iveren og gleden de viste.
Dette er en investering for menigheter og
framtida til DFEF.
Helt konge!
Som voksen leder var det en helg med rekreasjon. Me gjekk til duka og dekka
bord og blei mette av både åndelig og fysisk mat. Heilt «konge» å være i lag Neste kurs vil bli avholdt på Oven leirsted
18. -20. oktober 2013.
med så flotte ungdommer.
Deltakarane fekk mulighet til å evaluere sine oppgaver. Det var poengkonkurranser
der det beste laget fekk størst premie på søndagen og trøstepremie til de andre.
24
juni 2013
n
Om det å være e
r
e
d
e
l
g
i
l
e
d
n
å
n
kriste
JXP står for «Jesus explosion» og er et ledertreningskurs for
tenåringer utarbeidet av Leif Frode Svendsen. Lederkurset JXP
er et grunnleggende lederkurs for tenåringer (12 -19 år) som
konsentrerer seg om det å være en kristen, og åndelig leder.
Dette er et kurs med enkel undervisning og mange praktiske
oppgaver.
Mellom de syv leksjonene er det flere praktiske og morsomme
gruppearbeider og alenetid.
s.
er Mariu
ativ, mein
ar så kre
je at eg v
te ikk
– Eg viss
Satser på
unge ledere
– For flere år siden deltok jeg på Pinsebevegelsens
Lederskole. Mens jeg var der kom det opp et
hjertesukk inni meg. «Hvorfor begynner vi ikke
med slik trening tidligere?»Våre unge ledere
trenger trening og utrustning... Jeg tok vare på
dette i hjertet og ventet bare på en anledning til
å lage et opplegg til menighetene. Derfor ble
jeg veldig takknemlig da BUR kom på banen og
ønsket å gi meg anledning til å lage et kurs, sier
Leif Frode Svendsen.
Kurset setter hovedfokuset på det å være en åndelig leder,
men gir også deltakerne praktiske oppgaver i teambygging
og egenutvikling.
Foruten kurset, vil tenåringene bli utfordret til å arbeide
videre på egenhånd i etterkant av kurset.
Kursskr
ibent: Lei
f Frode Sven
et ledertreni
dsen har ut
ngskurs for
viklet
ungdom. Fo
to: OS
NR 6 2013
25
argentina
Mye motstand da:
Fattig og rik fant hver
Gustavo
kommer fra
fattige forhold.
Han hadde en lang
og tålmodig jakt før
han vant prinsessen,
rikmannsdatteren Eliana.
I Argentina: Oddwin Solvoll
26
juni 2013
G
ustavo vokste opp i en
«villa», det spanske
ordet for slumstrøk, i
Argentinas nest største
by, Cordoba. Folk tok
seg til rette, bygde
husene sine av stokker, bølgeblikk og
kledde gjerne veggene med papplater.
Alle i slike strøk er meget fattige. I 18
år bodde Gustavo i villaen. Det gjorde
ikke saken bedre at foreldrene gikk fra
hverandre da han var liten.
Gustavo ble tidlig vant til å jobbe. Han
hadde bra teknisk innsikt og reparerte
sykler. Dette gjorde han samtidig som
han gikk på skole. Om høsten tok han
seg arbeid på åkrene.
Fattig og rik
– Det gikk ikke bra med skolen. Jeg
klarte bare å fullføre seks av de syv
årene på barneskolen, forteller han.
Vi traff Gustavo der han jobber på DFEFmisjonens leirsted i Rio Ceballos hvor
også menigheten Nueva Esperanza
(Nytt håp) holder hus. Gustavo er
vaktmester, gartner, sjåfør, ja, overalt
hvor man trenger en hjelpende hånd
kommer Gustavo smilende. Der var
også hans kone Eliana og deres datter
Sofia på halvannet år.
Eliana har vokst opp under helt andre kår.
Hun kommer fra et kristent hjem i Salta,
nord i Argentina. I 1992 fikk hennes far
jobb i Cordoba og familien flyttet dit.
Overbevisende: Jeg har fast jobb, bolig
og disponerer bil, kunne fattiggutten Gustavo
fortelle Elianas rike far. De ble enda rikere da
de fikk prinsessen Sofia (her 1,5 år).
randre
– Da jeg var 11 år begynte jeg å gå på
søndagsskolen i menigheten, forteller
Gustavo. – Det var ikke vanlig blant
gutter på min alder å gå på slike til­stel­
ninger.
Menigheten hadde begynt oppsøkende
virksomhet i villaen og Gustavo tok
imot innbydelsen.
– Jeg bestemte meg for aldri å drikke
alkohol. Mine venner hadde begynt
med narkotika. Jeg bestemte meg for
at det skulle ikke jeg, forteller han.
– En gang jeg var veldig sulten, lurte jeg
meg inn i en bedrift og stjal aluminium.
Det solgte jeg til skraphandleren. For
pengene kjøpte jeg mat og ble mett.
Hele natten lå jeg våken av dårlig
samvittighet. Jeg lå ofte våken fordi
jeg var sulten. Nå fikk jeg ikke sove selv
om jeg var mett, forteller Gustavo. Han
lovte: Aldri mer!
13 år gammel ble Gustavo med på
en ungdomsleir. Der tok han en viktig
bestemmelse; å gå regelmessig i
menigheten. Der fant han det han
trengte i sitt fattige liv. Gustavo møtte
på alle tilstelninger. Søndag var det
møte. Tirdag, bønnemøte. Onsdag,
kvinne­
møte, men der lagde de god
mat, så han brukte å stikke innom.
Torsdag, bibelstudium. Fredag var det
telt­møte et stykke fra lokalet og lørdag
ung­domsmøte.
– Jeg fant en åndelig verdi jeg savnet
i meg selv og hjemme. I menigheten
følte jeg meg elsket og ble godt
behandlet, sier han.
Tålmodig jakt
– Vi begynte å gå i «Brødremenigheten»,
men etter hvert følte vi oss mer hjemme
i menigheten «Jesus Salvacion y Vida»,
(Jesus frelseren og livet).
Menighet i belastet område
Dette er en menighet som har vokst fram
etter DFEF-misjonærers virk­
som­
het i
Cordoba. Lokalet ble bygget i utkanten
av byen i et fredelig, land­lig område. Lite
visste man da at et grøntområde noen
hundre meter borte skulle bli brukt av
fattige som satt opp sine skur og dannet
en «villa». Rundt en villa er det ofte mye
kriminalitet. Det har denne menigheten
fått merke. Både enkeltpersoner og
kollekten har blitt ranet.
I menigheten Jesus Salvacion y Vida
var det mange ungdommer.
– Egentlig var det søsteren min som
likte Gustavo, ler Eliana. Jeg snakket
med Gustavo for å foreslå at de kunne
bli kjærester. Men da hadde han øynene
på en annen jente.
De to ser på hverandre litt forlegent.
– Da Eliana snakket med meg syntes
jeg hun var en fin jente. Etter et år
spurte jeg om vi skulle være kjærester.
Hun bare så på meg med et sideblikk
og sa: ’Jeg kjenner deg ikke engang’.
Gustavo forteller at det ikke var lett å
nærme seg Eliana. Det var så tydelig
på klesdrakt, mangel på utdannelse,
språk, alt viste at han var fattig, hun
kom fra en rik familie.
– Skal du vinne prisen må du være
tålmodig i jakten, smiler Gustavo. – Jeg
ventet enda et år. Så snakket jeg med
Eliana igjen. Da vant jeg prinsessen.
– Far hadde behandlet Gustavo med
respekt når de møttes i menigheten.
Jeg regnet derfor med at han ville bli
akseptert hjemme. Men da jeg kom
hjem og sa at jeg var kjæreste med
Gustavo, ble far rasende. ’Han har
ingen utdannelse, han har ikke et yrke,
i beste fall kan han bli dagarbeider, det
gir ingen kontinuitet. Du kommer til å
leve som en fattig kone’, raste han.
Men Eliana var forelsket og så at
Gustavo hadde gode karakterer. Selv
om han kom fra en fattig sone hadde
han alltid jobb og var ikke så fattig selv.
Fattig låner til rik
Etter en tid ble Elianas bror syk. Det ble
dyrt for familien. Han måtte til Buenos
Aires for en operasjon. Det hadde ikke
faren råd til. Da stilte Gustavo opp og
lånte dem penger. Det var med på å
påvirke farens syn på Gustavo.
– Vi var kjærester i tre år. Da var vi sikre
på at dette ville holde. Vi ville gifte oss,
meddeler Eliana.
Gustavo foreslo at de kunne dra til
Spania og gifte seg. Der hadde han fått
tilbud om jobb.
– Aldri i verden, svarte hun. – Jeg vil
ikke rømme fra familien min.
– Men jeg reiser! Blir du ikke med ser
du meg aldri igjen, sa han – og dro.
I Spania oppdaget han at andre hadde
fått jobben han var lovet. Han savnet
Eliana og angret på hele prosjektet.
Gustavo hoppet på første mulighet til
å fly hjem.
– Ti dager etter at jeg reiste var jeg
tilbake. En måned etter det ringte de
fra Nueva Esperanza og tilbød meg
jobb.
Da Elianas far skeptisk spurte hva han
kunne tilby datteren, kunne han si:
– Jeg har fast jobb, jeg har bolig og jeg
disponerer bil.
Det ble nytt håp for det unge paret da
Gustavo fikk jobb på Nueva Esperanza
– Nytt håp. De giftet seg i 2005 og føler
at de har en tjeneste for Herren – han
som vaktmester og gartner, hun som
lovsangsleder i menigheten.
NR 6 2013
27
Sri lanka
New Life Literature i Sri Lanka:
Mer enn dobler
bibelproduksjonen
Leder: Fra dette kontoret styrer Svendsen
trykkingen av millioner av bibler og bibeldeler
til hele Asia.
New Life Literature-trykkeriet i Sri Lanka
doblet sin produksjon av bibler og
bibeldeler i fjor. I år øker de enda mer.
Året 2012 ble et godt år for oss, da vi
doblet produksjonen, skriver misjonær
Svend Svendsen i et nyhetsbrev fra
trykkeriet New Life Literature i Sri
Lanka.
Planen for 2013 er å øke produksjonen
enda mer. Denne planen følger vi, og er
så langt foran skjema.
I andre uken av april sendte vi avgårde
en kontainer med 27.000 kinesiske
bibler. Disse trykker vi nå i to formater.
Den ene lages i lommebokformat, den
andre, standardutgaven, er dobbelt så
stor.
Vi har nylig startet på arbeidet med å
trykke 1,2 millioner markusevangelier
som skal fordeles over hele India.
De som distribuerer disse har gitt
tilbakemelding om at det er stor
glede og forventning i det indiske
samfunn. I fjor trykket vi 750.000
markusevangelier fordelt på 13 indiske
språk. I år skal vi trykke 1,2 millioner
eksemplarer på 14 indiske språk,
skriver Svend Svendsen.
Livsgjerning: I Sri Lanka har
misjonær Svend Svendsen funnet sin livsoppgave
som leder av New Life Literature-trykkeriet. Der
bor han sammen med sin familie, Roshini, Nethmi
(14), Sithma (12) og Elizabeth (4).
28
juni 2013
Som trykkeriets leder er Svendsens
arbeid på New Life Literature først og
fremst ansvaret for det data-messige.
Det er flere data-brukere på bedriften
og maskinparken trenger sårt en
fornyelse. Videre holder han oversikt
over varelager og innkjøp.
Hjelper barn
I tillegg til trykkearbeidet driver han
også sosialt arbeid blant barn i området.
Allerede fra trykkeriet ble etablert i
1984 så man behovet for å hjelpe barna
i landsbyen Malberrywatte. Der er det
stor fattigdom og utbredt alkoholisme.
Barn fra syv til 16 år får hjelp til å fullføre
utdannelsen og ett måltid mat per dag.
Dette arbeidet har pågått i snart 30 år.
Jeg er glad at vi har gode trykke-venner
i Norge. De kommer og bruker sin
kunnskap til å effektivisere vårt trykkeri,
både med maskiner og annet, skriver
Svend Svendsen i nyhetsbrevet. I år
kom Gunn og Arne Sandvig, Kjell Åhrre
og Roar Haldorsen-Strat med frue.
Også Gunnar Andås hadde sin årlige
tur med en gruppe fra Norge.
Veveriet som Svend Svendsens kone
Roshini driver, har økt omsetningen.
Hun merker at interessen for hennes
produkter øker og hun har ansatt to
arbeidere til. Via Torbjørn Hamre har
hun fått en bestilling av varer til Norge.
Overskuddet av dette salget skal gå til
Malberrywatte (barnehjelpen).
Det er et imponerende arbeid Svend
Svendsen står i i Sri Lanka. Særlig tatt i
betraktning at han er født med Möbius’
Syndrom. Personer med denne
Reparerer: Her er
Arne Sandvig i gang med å justere trykkpressen.
diagnosen mangler ansiktsmimikk.
Ofte har de problemer med evnen å
lukke øyne og munn. Svend har heller
ikke noe videre sidesyn. Han mangler
også håndledd og flere fingre. Fra han
var barn har han ikke villet se på seg
selv som handikappet. Han ville bli be­
handlet som vanlige barn. Denne inn­
stillingen har fulgt ham.
Ved årsskiftet kom Jonathan Olson
og Dillon Scott, begge fra Texas, for å
hjelpe til ved trykkeriet. De har overtatt
ansvaret for lager og innkjøp, noe som
gjør at jeg får konsentrert meg mer om
min hovedoppgave, data og nettverk,
avslutter Svend Svendsen.
OS
Misjonskvitteringer: Innkommet fra 1. januar til 31. mars 2013
SWAZILAND
Swaziland-misjon
Barnearbeidkr.
Evangelisk arbeid kr.
Helsearbeidkr.
Kasserer: Berit Weiby
Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand
Bankgiro: 3060.22.48492
SØR-AFRIKA
Santa og Torleif Sørlie
Innkommet kr. 46.400,00
Kasserer: Kjell Tangen
Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim
Bankgiro: 8220.02.84298
Postgiro: 0532 1358308
Anita og Jan Bjarne Skrøvje
Innkommet
kr.26.600,00
Kampanjevirks.
kr. 37.350,00
Kasserer: Tor Arne Lohne
Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal
Bankgiro: 3138.51.24557
Postgiro: 0540 0761053
Olaug og Berner Solås
Innkommet
kr.90.454,00
Kasserer: Marit Einarsen
Rundhagen 11, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.64.08998
BRASIL
FRANRIKE
Åse og Stig Andreasson
Evangelisk arbeid
kr.
7.250,00
Kasserer: Magnus Frosterød
Sjulerød, 1592 Våler
Bankgiro: 1080.17.88055
SPANIA
Borghild og Eddie Bakke
Innkommet kr. 187.367,00
Evang. arbeid kr. 13.750,00
Støtte til husleie kr.
Prosjekt ”Sions berg” kr.
3.820,00
Kasserer: Bente Naglestad
4529 Byremo
Bankgiro: 2801.30.68269
Tordis og Daniel Dahl
Evang. arbeid
kr.
2.500,00
Kasserer: Turid Andersen
Sogndalveien 153, 4645 Nodeland
Bankgiro: 3361.64.08920
Postgiro: 0530 2703452
Tone Dysjaland
Innkommet kr. 46.850,00
Leiropphold ungdom kr.
Barne og Ung.arbeid kr.
Kasserer: Unni Sele
Turnveien 2, 4352 Kleppe
Bankgiro: 3290.20.33717
Turid Dahl Stokland
Innkommet
kr.69.880,00
Sosialt arbeid
kr. 42.415,00
Kasserer: Anne Maud Sjøen
INDIA
Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen
Indiamisjonen ”Karwi”
Bankgiro: 3361.11.39360 underhold
avsluttet
Bankgiro: 3361.11.39379 sos arb.
Midler til A. Hogstads skolestipend
Ragnhild Kihle
Skolefadderordningkr.
Innkommet
kr.
3.000,00
Skolebyggkr.
kr.7.770,00
Misjonkr. Skoleprosjekt
Kasserer: Harald Aasheim
Kasserer: Vidar Aronsen
Bekkegate 21 A, 3181 Horten
Anchersens Vei 33, 3043 Drammen
Bankgiro: 1638.11.54487, underhold
Bankgiro: 2200.52.42499
Postgiro: 05320873950 til
Postgiro: 0540 0841146
skoleprosjekt
Barnehjemmet i Cambara
SRI LANKA
Barnehjem
kr.104.548,00 LATVIA
Svend T. Svendsen
Kasserer: Turid Linnerud
Innkommetkr.
Daina og Lars Gundersen
Høibo 8, 1811 Askim
Kasserer: Bjarne Helgesen
Innkommet
kr.
1.820,00
Bankgiro: 1100.10.88655
Askeveien 7, 3181 Horten
Evangelisk arbeid
kr.
Eva og Geirr Standal
Bankgiro: 3991.40.10431
Kasserer: Øyvind Gamst
Innkommet
kr.34.215,00 Vinneslia 13, 3057 Solbergelva
Evang.arbeidkr.
JAPAN
Bankgiro: 5194.05.02865
Annetkr.Postgiro: 0531 4826657
Kjersti og Vidar Aronsen
Innkommet
kr.
81.874,00 Kasserer: Trond Hansen
De Frie Evang. Forsamlinger
Bibelspredning kr. 76.521,00 Njerveåsen, 4521 Lindesnes
Østeuropamisjonen “En hjelpende
Evangelisk arb. kr.
6.000,00 Bankgiro: 3138.10.25244
hånd”
Diverse India
kr.
8.273,50 Sosialprosjektet ”Nytt Håp”
Innkommet
kr. 22.300,00
Innkommet
kr.92.343,00 Kasserer: Ådne Fardal Klev
Kasserer: Hanne Falk Gabrielsen
Kasserer: Torbjørn Gregersen
Eventyrveien 40, 3055 Krokstadelva
Fokvelland, 4580 Lyngdal
Kristian Brenners vei 56 A, 3026
Bankgiro: 6138.06.24345
Bankgiro: 3085.30.12625
Drammen
Postgiro: 0530 1875772
Postgiro: 0530 1619725
Bankgiro: 3361.10.37185
Inga og Roald Lidal
Innkommet
kr.
74.150,00 May-Lise og Gunnar Standal
UKRAINA
kr. 28.128,00 Arbeid i L`viv
Bibelspredning
kr. 39.075,00 Innkommet Evang. Arbeid
kr. 38.144,00 Innkommet
Kasserer: Jorunn Løklingholm
kr.
Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh
5440 Mosterhamn
Nasjonale arbeidere kr.
Austadveien 70, 3034 Drammen
Bankgiro: 3495.20.41810
Kasserer: Vidar Tjomsland
Bankgiro: 5140.05.39425
Postgiro: 0530 3188349
Omlandsneset 11, 4616 Mandal
Postgiro: 0530 2907848
Bankgiro: 3138.25.45470
ARGENTINA
MEXICO
Irene og Jan André Langåker
Innkommet
kr.65.535,00 Rose og Rino Høiland
kr.
Prosjekt
kr.
300,00 Evangelisk arb.
Byggkr.Prosjektkr.
Kasserer: Rino Høiland
Kasserer: Alf Inge Flokketvedt
Ramskiveien 15, 3175 Ramnes
Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik
Bankkonto: 2480.04.28250
Bankgiro: 3361.12.24422
Prosjektkonto: 2480.04.28234
NORGE
De Frie Evang. Forsamlinger
Arbeid i Nord-Norge
Innkommet
kr.2.900,00
Kasserer: Liv-Berit Gundersen
Tomtegate 31
3012 Drammen
Bankgiro: 2200.26.61334
Postgiro: 0532 127188
NR 6 2013
29
Fra et jubileumshefte utgitt i 1935 da De frie venners
virksomhet i Finnmark feiret 20 årsjubileum, har vi
sakset noe som vil gi et lite innblikk i virksomheten i
denne landsdelen de første 20 årene.
Naturlig:
Naturen i Finnmark
er vakker, men kan
også være barsk
og slite på dem
som ikke er vant til
dette.
Illustrasjonsfoto:
O. Solvoll
Kamp,
forviklinger
og seier i
Vest-Finnmark
Av Gustav Nyseter
V
il du bli med en tur
til Nord-Norge med
evangeliet?
– Ja, du kan skjønne det
har jeg stor lyst til. Jeg
har jo følt dragelsen
nordover i lang tid.
Det var i Trondheim disse ordene ble
vekslet mellom to unge evangelister
våren i 1916. I slutten av juli samme
år var planen realisert og de stod på
kaia i Hammerfest etter å ha deltatt
på møter og stevner flere steder langs
norskekysten. Den korteste av de to,
evangelist Eugen Thoresen hadde
vært i Finnmark før og fungerte som
kjentmann. Han ble på folkemunne kalt
Millionæren på grunn av hans kolossale
rikdommer i Gud. Den andre, som vi
kan benevne broder Lange, ettersom
han var av den høye, magre typen,
så Nord-Norge og midnattssolen for
første gang denne sommeren.
Komplikasjoner og bønnetau
Med varm sommersol og nesten blankt
hav hadde reisen til verdens nordligste
by så langt gått fint. Videre ble det noe
komplikasjoner. Det var ingen rutebåt
som kunne bringe dem til Børfjord
på Sørøya. Thoresen som hadde vært
der før, ringte til broder Adolf Gamst.
Han lovet å møte dem med båt om de
kunne komme seg ut til yttersiden av
den store Sørøya.
Nå var det Olsok-stevne i Hammerfest
og mange fra distriktene hadde tatt
turen til byen. Vitnene traff på noen fra
nordvestsiden av omtalte øy, som var
villige til å ta dem med på hjemreisen.
– Men vi har noe vin vi først skal fortære,
sa den ene.
Denne vinfortæringen tok meget
lenger tid enn beregnet og det ble
nesten midnatt før de endelig la ut fra
Hammerfest. Etter en stund ble det
motorstopp og evangelistene så det
nødvendig å trekke i bønnetauet. Det
hjalp og motoren begynte igjen trofast å
puffe dem fremover. Rormannen hadde
sett for dypt i vinflasken og sovnet. Rett
før båten skulle gå på et skjær ble dette
oppdaget og Lange kastet seg over roret
og fikk styrt båten unna. Etter enda flere
besværligheter nådde de endelig fram
til Børfjord og hadde noen fine dager
hos Adolf Gamst.
Gjennomvåte sendebud
Det ble møter og samtaler om Guds ord,
vekslet med multesanking og fjellturer.
Tiden gikk så altfor fort og snart kom
dagen de to Herrens sendebud skulle
ta over fjellet til Breivikbotn. Denne
dagen kom et heftig regn og de to ble
så våte som om de hadde blitt dratt opp
av vannet. Da de endelig nådde frem til
Hans Gamst var det godt å få på seg tørt
tøy.
Lange ble interessert da han hørte at
to bibelkvinner hadde virket der det
siste året. Det var Dorothea Klem fra
Drammen og Demanda Eilertsen fra
Bodø. Nå var det bestemt at det skulle
oppføres en misjonsstasjon på Hans
Gamst sin grunn. Lange fikk et stille
ønske i sitt hjerte: Tenk å få være med
og oppføre det huset.
Fra Breivikbotn reiste Lange mot ØstFinnmark mens broder Thoresen satt
kursen mot syd.
En dag i slutten av oktober hadde den
høye, magre evangelisten avsluttet
en serie møter i Vestre Jakobselv.
Før han forlot stedet gikk han innom
postkontoret.
Der lå et brev til
ham. Byggingen
av Herrens hus i
Breivikbotn skulle
ta til. «Vi har smått
snakket på at om
du hadde vært
her, så hadde vel
også du gitt oss en
håndsrekning»,
stod det i brevet.
Mismodig hjelp
Omkring en uke senere går en arbeids­
kledt mann ut fra et hus i Breivikbotn. Et
langt blikk, en hode­rysten og mumling
om at det ikke var så hyggelig å ta fatt:
Korte, grå dager, snehvitt over marken,
kaldt, hustrig. Nede ved fjæra lå en stor
haug materialer som en gang hadde
vært et gammelt hus. Det var nettopp
losset fra en skøyte.
– Og dette skal bli misjonshus? Spørs­
målet kommer nesten litt ironisk fra
den nyankomne som nettopp var
broder Lange. Noen dager før hadde
han sendt telegram at han kom for å
hjelpe. Nå holdt han i stedet på å gjøre
hele arbeidsstyrken motløs.
Om kvelden ble det holdt «krigsråd».
Rådsmøtet endte på kne. Neste
morgen kunne alle se på arbeidet
med nye øyne. Selv den lånte Blakken
syntes det var artig å trekke materialene
opp fra fjæra med en slik kjørekar som
Laura Volden.
Ruskevær, mørketid, intriger fra
sjelefienden og meget annet søkte å
hindre arbeidet og det trakk i langdrag.
Men før det nye året gikk inn var huset
såpass ferdig at det kunne tas i bruk
som bolig.
Neste sommer – om man kan kalle
det sommer, det kalde været som
rådet til midt i juli 1917 – ble det første
vennestevnet avholdt i Breivikbotn.
Mange ting hadde gjæret både på ett
og annet område. Lys og mørke brytes
i en forferdelig tvekamp, så forferdelig
at det kunne stå om livet for enkelte
involverte.
Varme i hjerte og natur
Mens venner fra forskjellige kanter
innfant seg, begynte bølgene å
stilne. Kristus og ham korsfestet ble
fremholdt med særlig salvelse under
hele stevnet. Broder Thoresen hadde
igjen kommet nordover og deltok i
stevnet med liv og varme. Broder Lange
kom fra Øst-Finnmark. Han fikk gleden
av å døpe de aller første frie søsken
i Botn. Det var jubel og pris natt som
dag. Aldri hadde vel midnattssolen
skint over lykkeligere folk enn de
som var samlet til stevnet den gang.
All is og kulde i hjerte og natur måtte
smelte. Mellomværender ble ordnet.
Kjærlighetens ild ble fornyet og
salveoljen fra helligdommen fløt i rike
strømmer. Sjeler ble frelst og Guds
menighet i Breivikbotn fikk liksom sin
grunnvold.
NR 6 2013
31
Månedens preken
n
n
a
m
s
l
a
t
n
e
n
n
a
En
Jesus Kristus er den mest elskelige og
trofaste venn blant mennesker. Han er den
klokeste rådgiver og den beste fører. Men i
hvilken kraft er han alt dette? Han er det i
kraft av den Hellige Ånd.
Av Lyder Engh, forstander og kjent predikant blant De frie venner.
“Og jeg vil be
Faderen, og han
skal gi dere en
annen talsmann,
for at han kan være
hos dere alltid.”
Joh. I4:I6.
Det har aldri vært uttalt større ord
på denne jord, enn dem som Herren
talte til sin lille krets av venner
denne skjebnesvangre aftenstund.
Med løftet om at den tredje person i
guddommen skulle komme til dem,
innleder han den annen fase i den store
æra av guddommens forening med
mennesket.
32
juni 2013
Sønnen tok bolig
Den første fase var da den gud­
dommelige Sønn ble menneske og tok
bolig iblant oss. Den annen fase begynte da den guddommelige Ånd tok
bolig i menigheten, og den tredje fase
vil komme når disse to skriftord oppfylles: “Men når alt er ham underlagt,
da skal og Sønnen selv underlegge seg
ham som la alt under ham, for at Gud
skal være alt i alle.” 1. Kor. 15:28. “Se,
Guds bolig er hos menneskene, og han
skal bo hos dem.” Åp. 21:3.
I Betlehem og Jerusalem har de to
uanselige krybber stått hvor den andre
og den tredje person i den velsignede
treenighet har ikledd seg menneskelig
natur. For likesom stallen og krybben
var de fattige omgivelser som tok imot
Guds Sønn da han kom til vår jord, så
var det en liten sal i Jerusalem som
ble det første sted den Hellige Ånd tok
inn da han på denne særegne måten
forente seg med vår slekt.
Og ennå dypere betraktet: likesom det
legeme den velsignede Sønn fikk som
bolig var underlagt skrøpelighetens lov,
så var også samfunnet av de troende på
pinsedagen et i høyeste grad svakt og
ufullkomment legeme for den Hellige
Ånd. Men slik åpenbares Guds nåde.
De guddommelige personer kommer
ikke til fullkomne mennesker, men
de kommer for å gjøre menneskene
fullkomne!
Vi har kanskje lov til å uttrykke det
slik: Ånden leder oss til Kristus, og
Kristus leder oss til Faderen. Vi bør
også erindre at det er Faderen som har
gitt oss Sønnen, og Jesus sier at det
er Faderen som også gir oss Ånden,
gjennom Sønnen (Joh. 14:26).
Ånden overbeviser
Det verk Jesus har lagt grunnen til ved
sin død og oppstandelse, fører Ånden
videre. Først i disiplenes hjerter: “Han
(Ånden) skal lære dere alle ting, og
minne dere om alle ting som jeg har
sagt dere.” “Ennå har jeg mye å si dere,
men dere kan ikke bære det nå, men
når han, sannhetens Ånd, kommer, skal
han veilede dere til hele sannheten.” Joh. 14:26 og 16:12-13. Men også Jesu
verk i verden fører Ånden videre: “Når
talsmannen kommer, som jeg skal
sende dere fra Faderen, sannhetens
Ånd, som utgår fra Faderen, han skal
vitne om meg.” “Og når han kommer,
skal han overbevise verden om synd
og om rettferdighet og om dom.” Joh.
15:26 og 16:8.
Ånden var lovt oss av Faderen, det sier
Jesus flere ganger: «Og jeg sender
over dere det som min Fader har lovt.»
Luk. 24:49. Da «bød han dem at de
ikke skulle vike fra Jerusalem, men
vente på det som Faderen hadde lovt,
som dere, sa han, har hørt om av meg.»
Ap.gj. 1:4. Men allikevel skulle både
menigheten og dens Herre be Faderen
om å oppfylle dette løfte. Vi bør ikke gi
plass for den tanke at løftet utelukker
bønnen, eller gjør den overflødig. Nei,
løftet er bønnens plattform.
Sønnen kunne ikle seg et menneskelig
legeme, og leve som et menneske
blant mennesker. Han kunne åpenbare
seg direkte i og for den sansbare
verden, men det kan ikke Ånden.
Sønnen kunne ta bolig i et legeme,
men Ånden kan bare ta bolig i den
menneskelige natur, eller ennå riktigere
uttrykt, i et vesen som svarer til hans
eget, nemlig den menneskelige ånd.
Åndens person
Skjønt Åndens forhold til den troende
er et emne som krever en selvstendig
betraktning, vil jeg i denne forbindelse
henvise til to skriftsteder som under­
streker denne tanke. Det er Esek. 36:27: “Min Ånd vil jeg gi innen i dere“, og Joh.
14:17: “Han blir hos dere, og skal være
i dere.”
Det er intet sted i Skriften hvor
Åndens person er så klart fremholdt
som i Jesu avskjedstale i Johannesevangeliet. Den som vil ha sikkerhet
for at hans erfaringer av Ånden er ekte
og guddommelige, bør prøve seg i det
klare lys av disse ord.
I denne korte og flyktige betraktning av
denne opphøyde person skal jeg bare
ta fram tre synspunkter. Vi betrakter
ham først i lys av det navn Jesus Kristus
gir ham.
“Men talsmannen,
den Hellige Ånd,
som Faderen skal
sende dere i mitt
navn, han skal lære
dere alle ting,
og minne dere om
alle ting som jeg
har sagt dere.”
Joh. 14:26.
I sin avskjedstale har Herren også brukt
et annet ord om Ånden, som kaster et
skarpt lys over hans person. Tre ganger
betegner Jesus ham for “Sannhetens
Ånd”. Joh. 14:17; 15:26 og 16:13.
Jeg må igjen si at det er ikke mindre
sannhet i Gud eller i Sønnen. Tvert
imot sier Jesus om seg selv: “Jeg er
sannheten.” Kanskje jeg kan si at Ånden
er det guddommelige erkjennelsens
organ. Likesom all dyp og virkelig
erkjennelse hos mennesket ligger i dets
ånd, for Skriften kaller menneskets ånd
en Herrens lampe, slik er Ånden både
stedet for all Guds visdom, og organet
for all erkjennelse: “Ingen vet hva som
bor i Gud uten Guds Ånd.”
Ånden kalles også sannhetens Ånd
fordi hans oppgave i menigheten er å
føre den til erkjennelse av Guds kunn­
skap.
Hvor ofte er vi ikke blitt blendet når vi er
kommet inn i Åndens lys!
med seg en dyp erkjennelse av begåtte
synder, og en sønderknusende følelse
av personlig uverdighet. Det heter at
Ånden er sannheten. Han ikke bare
forkynner sannheten, men han er den
på en slik måte at overalt hvor Ånden
viser seg, faller det menneskelige i
støvet.
En annen i hans sted
Jesus hadde sagt til sine disipler at
han skulle forlate dem, skjønt bare for
en tid, men dette hadde allikevel fylt
deres hjerter med ubeskrivelig sorg.
Jesus var deres midtpunkt, deres leder,
og hver eneste en av dem kjente ham
som sin personlige venn. Og så skulle
de miste ham!
Jesus sier: “Han skal sende dere en
annen talsmann.” I løftet om den
Hellige Ånd sier han at de skal få en
annen i hans sted. Og han legger til at
det er til gagn for dem. De skulle ikke
tape noe på denne ombytning.
Jeg må da tolke dette ord slik at den
Hellige Ånds komme fullt ut skulle
erstatte tapet av Jesus Kristus.
Jesus Kristus er den mest elskelige
og trofaste venn blant mennesker.
Han er den klokeste rådgiver og den
beste fører. Han er sterk som en far og
øm som en mor. Men i hvilken kraft er
han alt dette? Han er det i kraft av den
Hellige Ånd!
Ved å motta den Hellige Ånd kommer
vi i besittelse av Frelserens hjerte!
Jesus Kristus er vår talsmann hos
Faderen, og den Hellige Ånd er
talsmann i våre hjerter. Det er det mest
underfulle av alt som hittil er skjedd,
at den tredje person i guddommen er
kommet til oss, for å bo hos oss og bli
hos oss for alltid. Måtte vi åpne våre
hjerter fullt ut for ham!
Han er Guds faderhjerte, fylt av
brennende kjærlighet og hengivenhet
til alle sine barn. Og vi kan bare motta
ham i den elskende lydighets favn.
Ordet “sannhet” må sees fra to sider.
Sannheten står først i motsetning til
løgnen. Når Ånden får makt over et
menneske, blir mennesket sant. All
begynnende erfaring av Ånden fører
NR 6 2013
33
Minneord om
Olaf Kylland
Olav Kylland sovnet fredfylt inn i troen
på sin frelser og herre på selveste
Kristi Himmelfartsdag, 9. mai – 82 år
gammel.
Han var en «bærebjelke» for virksomheten på DFEF Betania, Nelaug. En
støtte i Guds tempel, som nå er borte,
et stort tre i skogen som har falt. En
hedersmann er forfremmet til herlig­
heten.
I flere ti-år har Olav Kylland vært
leder for virksomheten på Betania,
Nelaug. Olav har stått fast i motgang
som medgang. Han var trygg i sin tro
og hans vitnesbyrd var klart: «Jeg vet
på hvem jeg tror», og «jeg vet min
gjenløser lever».
Olav ble liggende noen dager på
sykehus på slutten av sitt liv. Torsdag
9. mai spurte han hvilken dag det
var. Da han fikk vite at det var Kristi
Himmelfartsdag var hans ønske og
bønn at Jesus skulle komme innom
og hente ham. Slik uttrykte han seg
der han fredfullt lå i sykesengen på
Arendal Sykehus. Han ble bønnhørt.
Ingrid og Olav hadde et åpnet hjem for
predikanter og misjonærer. Det er ikke
få som nøt godt av deres gode omsorg
og store gjestfrihet. Flere av dem
deltok i begravelsen.
Eldste Roald Halvorsen fra Betania,
Arendal, forrettet i en nesten fullsatt
Åmli kirke. Det var mye fellessang og
hans datter Gunn Torill og svigersønn
Richard sang to sanger om himmelens
skjønne land.
Olav har stridt den gode strid, fullendt
løpet og bevart troen. Vi sier på gjensyn
og lyser fred over hans vakre minne
som vil leve iblant oss til velsignelse.
Etter Olavs ønske var det ved utgangen
av kirken mulighet å gi en gave til
misjonsarbeidet som Vidar Aronsen
står i. Det kom inn 17.000 kroner.
Ny bok om misjon
Andreas Nordli som taler på sommerstevnets
misjonskveld, har skrevet ny bok om misjon.
Andreas Nordli, leder for
Ungdom i oppdrag, Norge, taler
om Guds hjertesak, misjon
under årets sommerstevne. I
år er han aktuell med boken
«Guds evige hensikt». Det er en
bok om misjonsteologi skrevet
på en lettfattelig måte. I boken
viser Andreas hvordan misjon
har vært på Guds hjerte helt fra
skapelsen av og like til Jesu
gjenkomst.
Misjon i fokus:
I boken Guds evige
hensikt viser Andreas
Nordli fram Bibelens
røde tråd.
Det handler om å lese
Bibelen med to øyne, akkurat som en
mynt med to sider. Den ene siden handler om
de løftene som gjelder oss, og den andre siden
løftene som gjelder alle andre. Den handler
om privilegier vi er gitt men også ansvaret som
følger disse privilegiene.
I boken møter du Guds hjerte for folkeslagene
og du får et innblikk i hvor viktig misjon er for
Gud. Som menighet og enkeltperson er det
viktig at vi forstår hvilken plass misjon skulle ha
i vår vandring som troende.
Andreas skriver om et tema hvor han viser at
han har innsikt. Han er entusiastisk og skriver
med humor. Misjon er noe han brenner for. Her
er det mye å ta tak i, og mye som vil utfordre
og engasjere yngre lesere som ikke har så mye
bakgrunnskunnskap og eldre lesere som har
ivret et helt liv for misjon.
Andreas Nordli vil stevnelørdagen signere sin
bok for de som måtte ønske det.
Sommerstevnet vil bli gjestet av flere forfattere
som har kommet med nylige utgivelser. Det
burde vekke leselyst hos noen og enhver.
REH
34
juni 2013
Minneord
I første del av 2013, mistet
DFEF i Drammen to av sine
trofaste støtter. 1. januar
sovnet Olaf Graatrud inn,
89 år gammel og den
20. mars sovnet Sverre
Aronsen inn 93 år gammel.
Disse to nedla en betydelig
innsats i menigheten vår
og var trofaste på plass på
møtene helt til det siste.
Olaf Graatrud (bilde) vokste
opp i menigheten i Knoffsgate 6 og var
i en rekke år menighetstjener før han
gikk inn som eldstebror. En tjeneste
han trofast sto i gjennom mange år.
Utover dette var han menighetens
trofaste sjåfør, som kjørte eldre til
og fra møtene, faktisk helt fram til
en uke før han døde. I tillegg til en
omfattende tjeneste i menigheten,
var Olaf engasjert på Oven leirsted i
flere ti-år. Både som medlem av «Oven
komiteen» og som leirsjef.
Olaf la også ned en betydelig innsats
i DFEFs arbeid i Finnmark gjennom
mange år. Han satt i styret for
sykehjemmet i Børselv en årrekke,
og var trofast på plass hvert eneste år
på Sjånes-stevnet. Der hjalp han til
praktisk på alle måter.
Olaf drev sitt eget tran­sport­firma, men
yrkes­karrieren fikk en brå slutt etter en
alvorlig ulykke. Han var mye prøvet med
sykdom i mange år, men han hadde et
fantastisk humør, som også hjalp ham
gjennom de tunge periodene. Han var
ukuelig optimist og hadde en stø og
sikker tro på sin Frelser og Herre, Jesus
Kristus.
Sverre Aronsen (bilde) flyttet
til Drammen fra Trøgstad i 1947 og
gikk raskt inn i tjeneste i menig­heten.
Først med sitt trekkspill i menig­hets­
musikken, deretter som ung­
doms­
leder, søn­dags­skolelærer i over tretti
år, menig­hetstjener og 30 år som eldstebror. Han la også ned en betydelig
innsats på det praktiske plan og har etterlatt seg mange spor i menighetens
lokale.
De tilhørte en generasjon som satt
menigheten først og trofaste var de
alltid på plass, enten det var møter
eller dugnad. Noen kalte de to «de
siste mohikanere»… de som holdt ut
helt til slutt!
De gledet seg storlig over å få være
på møtene. De frydet seg over
ungdommen, og ble det for høy lyd
noen ganger, så var det bare å vippe
ut høreapparatet, og glede seg over at
ungdommen var aktive.
Vi lyser fred over Olaf Graatrud og Sverre
Aronsens minne, i takknemlighet for
hva de fikk være for oss alle. Vi takker
Gud for de spor de har etterlatt seg og
sier et: på gjensyn!
For menigheten DFEF, Knoffsgate 6,
Vidar Aronsen
Sverre satte Guds ord høyt og var i sitt
ess når han kunne holde en andakt
eller avholde en bibeltime. Paulus
og hans liv, var hans spesialfelt. Sang
og musikk var sentralt i hans liv, og
sammen med sin Randi ble det mye
sang i møter, på hyggetreff og ikke
minst på Stølsdokken, hvor han
var husfar en rekke ganger.
Forstander
Med disse to har menigheten i
Drammen mistet to pilarer. To
plasser står tomme. De var
åndelige brødre, bestekamerater og svogere og
fulgte hverandre tett i alle
år. Trofast på plass ved siden
av hverandre på møtene.
Skråblikk på Ordet
NR 6 2013
35
Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes
Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes
Menigheten søker
UNGDOMSARBEIDER
i prosentstilling fra 15. august 2013.
Oppgavene blir å lede og videreutvikle eksisterende
og spennende ungdomsarbeid.
For informasjon og spørsmål, kontakt:
Forstander Vidar Aronsen
E-post: [email protected] eller tlf. 32 83 00 70.
Søknad med CV og referanser sendes:
DFEF-Drammen, v/ forstander Vidar Aronsen
på E-post til: [email protected]
Knoffsgate 6, 3044 Drammen - www.knoffen.no
E-post:[email protected] - Tel: 32 83 00 70
Bestill et abonnement på
telefon 33 06 54 54
Velkommen til
Gavelstad
Gårds- og turisthotell i
Vestfold
Strandveien 33 • 3050 Mjøndalen
[email protected] • www.sirnesas.no
– Hotellet med en
familiær tone, et interiør
som skaper trivsel og
natur som tilfredstiller
alle behov
Tlf: 33 15 59 99
www.gavelstad.no
Nytt fra misjons- og hjemmekontoret
Landsmøtet 2013
Vi ønsker alle frie venner hjertelig velkommen til Landsmøtet
i Drammen. Landsmøtet går av stabelen tirsdag 9. til onsdag
10. juli, i forkant av sommerstevnet. Vi minner om at alle
frie venner har møte- og talerett på landsmøtet. Årets
landsmøte blir et mellomår, det vil si at landsmøtesakene er av
informasjonskarakter.
Velkommen til landsmøtet
for å bli informert og inspirert
Møte våre misjonærer og la deg inspirere
I fjorårets sommerstevne opplevde vi et veldig godt fokus på det
misjonsarbeidet DFEF driver over store deler av verden. Også
på sommerens stevne vil det bli fokusert på misjon. Som vanlig
er det lørdagen som blir den store misjonsdagen. Vi håper at så
mange som mulig, både store og små, møter opp i Drammens­hallen denne dagen
for å bli inspirert. Våre
hjemme­værende
misjonærer vil være
tilgjengelige med informasjon og for samtale.
Vitebegjærlige: Det
var stor misjonsinteresse på
sommerstevnets misjonsdag i fjor. Mange fikk et
nært møte med misjonsarbeidet, som her fra utstillingen for Japan. Foto: OS.
Leirvirksomhet
Vi minner om det store og aktive leirarbeidet som gjøres på
DFEF sine leirsteder. Både Solstrand, Oven, Liarvåg og Sjånes
skal avholde barne-, junior- og/eller ungdomsleirer i løpet av
sommeren. Vi vil fra administrasjonens side takke alle ledere
som gir av sin tid og sine tjenestegaver for å delta i leirene. Den
tjenesten dere gjør er uvurderlig.
Vi oppfordrer også alle foreldre til å sende sine barn og ungdom
på leir. Det gjør noe med barna.
Misjons- og
Hjemmekontoret
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Redaktør
Oddwin Solvoll
Fluaveien 14, 1597 Moss
Tlf: 970 26 449
E-post: [email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post: [email protected]
Ekspedisjon
Det gode budskap
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Annonsekonsulent
Geir Myra Tlf: 902 02 801
E-post: [email protected]
Misjons­
kalenderen
april 2013
Den positive økning i
gaver gitt via misjonskalenderen fortsetter
å øke. I april måned i år kom det inn 23.280 kroner.
I samme måned i fjor kom det inn 19.630 kroner.
Dette betyr at vi hittil i år har samlet inn 93.520
kroner mot tilsvarende sum i fjor som var 85.920.
En økning på 8.000 kroner.
Vi takker alle gamle og nye givere.
Misjonskalenderens konto
8220.02.84069
Strandebarm
i Hardanger
Velkommen til stevne
på Børsem bedehus 28.-30. juni.
Fredag kl.19.30, Lørdag kl.19.00 blir det sangmøte.
Søndag kl.11.00 møte.
Ole Kristian Iglebæk, Atle Yndesdal
og Hans Erik Løkhammer.
Sangere og musikere fra Sørlandet deltar
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83, 3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post: [email protected]
Kontakt Tina Celand
Tlf: 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,–
til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme
den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned).
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder
Haldor Aasebø
Høgevegen 12, 6260 Skodje
Mobil: 928 80 077
E-post: haldor.aasebo@
skodje.kommune.no
Konto 3000 15 47522
Trykk 07-gruppen
Grafisk design Reklamehuset Wera
www.wera.no
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
NR 6 2013
37
Betesda Eiken
Onsdag
annenhver
Torsdag
Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior
kl. 19.00 one80 tennplugg
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
kl. 19.30 Møte
kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Velkommen
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl 18.00 Møte
Fredag kl 19.00 Møte
Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
www.solstrand-camping.no
/solstrandcamping
Betania Åseral
Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
www.betaniaaseral.no
Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221
Postboks 102, 4520 Lindesnes
Velkommen
Torsdag Fredag
Søndag
Søndag kl 11.00 Høytidsmøte
kl 19.00 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30 Bønn
Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte
Søndag kl. 17.00 Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
19:30: Bønnemøte
18:30: Junior
20.30: Ungdomsmøte
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Velkommen til DFEF i Bergen!
Klippen
Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE
Søndager Møte kl 18
Formiddagstreff
(kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra
feb–juni og sept–des
Torsdager kl 19
Varierer med møte, bønn og
samtale (og sangkafe kl 18)
Velkommen til Klippen
Annenhver torsdag kl 1730–1900
Mottak av klær til Øst Europa
(ikke januar og sommerferie)
E-post [email protected]
Tlf 90621552
www.floenkirken.no
Gammelt og brukt blir til nytt liv
En bruktbutikk åpner vei for menigheten i katolske Spania
Helt oppe i det nordvestlige hjørnet av
Spania ligger byen Naron. Da OM for
fem år siden startet arbeid der, fantes
det ikke en eneste evangelisk menighet
de 40.000 innbyggerne kunne gå
til. I dag har de en aktiv og voksende
menighet som har fått navnet Aqua
Viva – Levende Vann.
– Det har ikke bare vært lett å komme
så langt, forteller Trevor som er leder
for arbeidet. Han er opprinnelig fra
Australia, men har bodd i Spania
mesteparten av sitt voksne liv.
Sammen med sin spanske kone har
han grunnlagt flere menigheter på
forskjellige steder i landet.
– Man kan ikke bare leie et lokale og
vente at folk skal strømme inn, sier
han. Det er viktig å nå ut til folk hvor de
er. De fleste er veldig skeptiske til alt
som ikke er katolsk. Vi blir automatisk
stemplet som en sekt. Ingen vil noe
med en sekt å gjøre.
En av metodene som ser ut til å ha
virket for dem er å starte bruktbutikk.
Ved siden av menighetslokalet ligger
butikken La Puerta som er nydelig
innredet i beste Ikea-stil. La Puerta
betyr døren, og tanken er nettopp
at butikken skal være en dør inn til
menigheten.
Ettersom den ligger i byens hovedgate,
er det mange som går forbi. Fristende
tilbud gjør at mange også kommer
innom. For noen få kroner kan de
kjøpe brukte klær, en god bok eller
gjenstander til hus og leilighet.
Den økonomiske krisen har rammet
Spania veldig hardt. Bare i fjor ble
32.500 familier hjemløse fordi de
ikke kunne betale sine huslån. Mange
strever hardt for å overleve. Da er det
godt med en butikk som selger ting
en har råd å skaffe seg. Det er også
godt å kunne sitte ned og snakke
med noen som har tid til å høre om
livets utfordringer over en kopp kaffe i
butikkens kafehjørne.
Carmen er en av dem som kommer
regelmessig til La Puerta. Hun bor i en
aldersbolig like ved, men liker å komme
seg litt ut for å treffe mennesker. Jeg
sitter ved bordet ved siden av mens
hun forteller en av de andre hva hun
hadde gjort tidligere den dagen.
– Jeg var hos presten for å skrifte i dag,
beretter hun. – Jeg fortalte han at jeg nå
har fått en ny religion. For første gang i
mitt liv har jeg fått oppleve hva virkelig
kjærlighet er for noe. I den nye kirken
bryr de seg mer om meg enn både min
familie og den katolske kirken noen
gang har gjort.
Det er ikke bare Carmen som kommer
innom. Hver uke er det lang kø utenfor
bruktbutikken. På tirsdager er det
matutdeling til de fattigste i byen.
Med hjelp av støtte fra EU og lokale
Trevor har startet bruktbutikk i spanske Naron
for å åpne vei inn til menigheten. Foto: Torleif
Sørlie
forretninger, kan over 250 mennesker
få regelmessig hjelp til å overleve på
grunn av menighetens innsats. Reglene
er strenge for å unngå misbruk, men i
fjor delte de ut 22 tonn matvarer til de
mest trengende. Her får de også høre
om tilbudene som menigheten har.
Hver tirsdagskveld er det bønnemøte.
Det er ganske oppmuntrende å se at 25
personer møter fram for å be. Nesten
hver dag er det aktiviteter i menigheten.
Bibelestudium på onsdag, barneklubb
på fredag, ungdomsmøte på lørdag og
kveldsmøte på søndag.
Det er ganske imponerende hva en
enkel bruktbutikk og noen brennende
sjeler kan føre til.
Torleif Sørlie
Misjonær og personalleder i
Operasjon Mobilisering
NR 6 2013
39
Returadresse:
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle
Nytt politisk
parti med
røtter i DFEF
Terje Simonsen, som tilhører Sion, Mosterhamn, har
vært med å starte et nytt politisk parti med en kristen
bekjennelsesparagraf. For tre år siden meldte han seg
ut av KrF og etablerte partiet «De kristne».
Tekst: Rose Høiland Foto: Privat
Terje Simonsen (52) er en engasjert
mann. Sammen med kona Tone og
sine tre barn er de aktive på Sion i
Moster, og kan takke menigheten og
DFEF for at de fikk komme til troen på
Jesus. Menigheten danner bakgrunn
for mange av de forbildene Terje har i
sitt liv, og har vært med å forme Terjes
teo­logiske ståsted.
Når sommeren er over blir det
stortingsvalg. De kristne er optimistiske
og satser sterkt på å få mandater.
Første gang De kristne stilte til valg
var under kommunevalget i Bømlo i
2011. Der fikk de inn to mandater. Nå
arbeider Terje for å bygge opp partiet
på nasjonalt plan. Han jobber ellers
som fotballagent, men har bakgrunn
fra arbeid i TV2. Han er utdannet
journalist og har arbeidet med avis,
radio og tv.
– For meg er bekjennelsen på Jesus
helt avgjørende, enten det dreier seg
om mitt personlige liv eller det poli­
tiske liv, sier 52-åringen.
– Sosialistene har arbeidet hardt for
å avkristne landet. Landet er i ferd
med å gå under av gudløse lover som
blir vedtatt over en lav sko. Vi må få
snudd denne utviklingen før det er
for sent. Som kristne skal vi ikke bare
sitte passive og se på det som skjer.
Vi må engasjere oss politisk. Hvis ikke
Partigrunder Terje Simonsen har
meldt seg ut av KrF og etablert partiet
De kristne.
vi som kristne engasjerer oss i
samfunnsutviklingen, overlater
vi samfunnet og nasjonen til
de ugudelige. For våre barn
og barnebarn vil det være en
katastrofe. Nå må vi kristne våkne
opp, uttaler han til DGB.
Også innen bevegelsen har Terje
klare meninger.
– Vi lever i dag i en høyprofetisk
tid. Jeg vil da gjerne få si
at jeg opplever sterkt at
DFEF undervurderer denne
forkynnelsen. Vi lever i de siste tider
før Jesus kommer tilbake. Her hører
det med en mye tydeligere Israelforkynnelse. Jeg har inntrykk av at
erstatningsteologiske tanker har fått
for mye spillerom i bevegelsen og
mener dette er svært farlig. Det er ikke
mulig å forkynne endetiden uten å
forkynne Bibelens profetier angående
Israel. Han mener ellers det var viktig
at DFEF for noen år siden besluttet å
ikke bli medlem av Nye Norges Kristne
Råd.
– Men forkynnelsen om at Jesu blod er
det eneste som frelser fra all synd er det
viktigste i enhver forkynnelse. Deretter
må vi ha fokus på å kappes om å hedre
hverandre og se til at alle nådegaver
kommer i funksjon i menighetene. Jeg
savner nok litt mer fokus på dette, sier
partigrunderen og Israel-vennen.
– Det viktigste er uansett at vi må
vinne enda flere mennesker for Jesus,
avslutter Terje.