Transcript Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg

Efeserne 4:30 – Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg
”La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger
opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige
Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all
hardhet, hissighet, sinne, bråk, spot og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis
medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere.” Efeserne 4:29-32
Fra sammenhengen av versene rett før og etter det aktuelle verset, ser vi at det handler om
harmoni i relasjoner. Paulus oppfordrer til å leve på en måte som bygger opp og velsignelser
andre rundt seg. Det passer også med den litt større sammenhengen verset står i, kapittel 4-6,
hvor Paulus snakker om hvordan de nå skal leve i lys av det Kristus har gjort. Mye av det
som er nevnt har nettopp med dette å leve i harmoni med andre. Se for eksempel 4:2 og 5:2.
Konjunksjon: …for ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. At de ikke
skal gjøre Guds Hellige Ånd sorg er knyttet til det faktum at Ånden er det segl de er merket
med. Dette tar oss tilbake til 1:13-14, hvor Paulus sier det samme. Poenget her er at Ånden er
gitt dem som et forskudd på noe som skal komme: Evigheten. De har Ånden nå, men det er
likevel mer i vente. Det at de er merket med Den Hellige Ånd, markerer dem ut som Guds
folk, de tilhører han nå og for evigheten. Derfor er viktig at de også lever som Guds folk nå,
og ikke som hedningene. Verset kommer i sammenheng med 4:17, hvor Paulus sier at de ikke
lenger skal leve som hedningene.
Det er interessant å se på hva Paulus sier om Den Hellige Ånd ellers i brevet. En av de
tingene som han har vektlagt i 2:11ff og 4:1ff har å gjøre med at de som menighet er skapt til
å være én kropp, i Ånden. De skal bevare Åndens enhet. Det at de er ett folk er nært knyttet
opp mot Den Hellige Ånd. Derfor er det interessant å legge merke til at konteksten av å gjøre
Den Hellige Ånd sorg er i forhold til å leve i relasjoner med andre mennesker. Kanskje det
poenget Paulus vil få frem er at brutte og ødelagte relasjoner gjør Guds Hellige Ånd sorg,
siden de ble skapt til å leve i enhet med hverandre og bygge hverandre opp til å bli én kropp.
Råtne ord, hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og ondskap kan ikke akkurat sies å være det
som bygger Åndens enhet. I stedet motarbeider og bryter det ned nettopp det Ånden prøver å
skape: Enhet. Paulus sier at brutte relasjoner sårer ikke bare andre, men også Den Hellige
Ånd. Enhver handling gjort mot et annet medmenneske er og en handling gjort mot Den
Hellige Ånd. Paulus ville kanskje bringe inn dette aspektet for å peke ut viktigheten av
hvordan de valgte å relatere og behandle andre. De kan ikke skille deres eget forhold til Den
Hellige Ånd og deres relasjoner til andre.
1
Spørsmålet vi må stille oss er hvordan dette påvirker hvordan vi relaterer til andre. Vi ser lett
at vi sårer andre, men ser vi at den som er like mye såret ved vår handling er Den Hellige
Ånd, som er det segl vi er merket med, pantet på vår arv?
Versene kan også sees i kontekst med Åndens frukt (Galaterne 5:22). ”Men Åndens frukt er
kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og
selvbeherskelse.” Dette er Åndens frukt, det vil si hva Den Hellige Ånd produserer i livene
deres. Ser vi versene opp mot hverandre ser vi at det som er pekt ut i vers 29 og 31 er motsatt
til det Ånden produserer. Råtne ord, hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og ondskap gjør Den
Hellige Ånd sorg, fordi Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet,
godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting gjør Den Hellige Ånd sorg, fordi
det er totalt motsatt av hva Ånden ønsker å produsere og en slik livsstil gir lite rom for
Åndens frukt i menigheten og individet.
Fra ”God’s empowering presence: The Holy Spirit in the Letters of Paul” by Gordon Fee.
Gordon Fee ser versene 4:25-32 i sammenheng med 4:1-16, om å bevare Åndens enhet fordi
de er én kropp i Kristus ved Ånden. Syndene beskrevet er det som ødelegger relasjoner blant
troende. Han ser det også i sammenheng med vers 17-24, hvor Paulus peker ut at de ikke
lenger skal leve som hedningene/som før (vers 17 & 22), men de skal legge av det gamle
mennesket og bli nye i sjel og sinn. Syndene som splitter og slik ødelegger enheten i
menigheten kommer fra Satan, og å fortsette i disse vil gjøre Den Hellige Ånd sorg. Det er
Guds Hellige Ånd som de har blitt merket med, og det er han som skaper i dem det som gjør
det mulig for dem å leve i enhet – Åndens enhet.
Videre peker han ut noen aspekt ved denne teksten.
1. For Paulus er målet med å bli en ny skapning at de kan leve slik de var skapt til å leve
i Guds bilde. I bønnen som Paulus ber i 3:14-21 peker han på at når de får kraft av
Den Hellige Ånd, så vil Kristus leve i dem ved at de kan kjenne hans kjærlighet og bli
fylt av Guds fylde. Paulus sitt poeng her i vers 30 er at når Guds folk ikke lever ”lik
Gud”, så gjør de Guds Hellige Ånd sorg. Her ligger det et personlig aspekt. Paulus
forsto Ånden fullt ut som personlig. Man kan kun gjøre en person sorg, og synder gjør
Gud sorg, som bor i oss individuelt og som gruppe ved sin Ånd. Hvis Gud og Ånden
ikke blir sett på som personer, som kan gjøres sorg, er det lett at en ikke tar synder
like høytidelig som de kanskje bør gjøres. Våre synder, som reflekter Satan og ikke
Gud, bringer sorg ikke bare til oss selv og de vi sårer, men til Gud som i sin nåde har
valgt å bo i oss ved sin Ånd.
2
2. Verset bringer også ut et etisk perspektiv. Paulus forsto Ånden som det som gir kraft
til å leve etisk (eks. Gal 5:16 - 6:10). Ånden i oss skal skape etisk livsførsel og når det
motsatte er tilfelle, gjør en Guds Hellige Ånd sorg. Ved å bringe inn det fakta at
Ånden er et segl, indikerer Paulus at de er Guds folk nå og alltid, men også en
bekreftelse av ekthet. Paulus legger vekt på at de er merket med Den Hellige Ånd i
denne konteksten for å knytte det opp mot at de er ment til å leve ”lik Gud.” Det vil si
at vi demonstrerer at vi er Guds ekte folk, når vi lever et liv etter Guds vilje i kraft av
Den Hellige Ånd. Som troende lever de et liv i Ånden, ikke etter loven, og det er slik
det er mulig å leve etter Guds vilje. Et liv levd slik, demonstrerer at de er merket med
Den Hellige Ånd.
3. Kanskje Paulus legger vekt på at Ånden er det segl de er merket med til frihetens dag
for å vise at denne fremtiden skal leves i dag.
Fee G.D., (1994) God’s empowering presence: The Holy Spirit in the Letters of Paul,
Peabody, Massachusetts, Hendrickson Publishers
3