Transcript Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i slumområdet

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 5 • mai 2010 • Årgang 106
Barna får egen barnehage
under årets Sommerstevne i
Drammen.
LES MER SIDE 12 - 13
Berit og Henrik Aaserud har
trofast over mange år tjent
Herren på Vestre Gran.
SE MER SIDE 14 - 17
Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn
i slumområdet Vila Estacao i Mogi das Cruzes i Brasil.
Foruten arbeidet som snekker
leder han en menighet med
over 500 tilhørige.
LES MER SIDE 34 - 35
“Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.” 1. Johannes 4, 9
Minneord Øystein Østerhus
Jeg fikk gleden av å reise sammen
med Øystein i 13 år. Vi begynte med
teltmøter på Hadeland sommeren 1969
og fortsatte siden med møtekampanjer,
teltmøter og leirer helt fram til han ble
forstander i Drammen i 1982.
Øystein Østerhus ble født 31. juli 1947
i Eydehavn og døde langfredag 2. april
2010 på Gran Sykehjem etter en tids
sykeleie.
Vi kan vel også si at han ble født inn i
De Frie Evangeliske Forsamlinger.
Foreldrene var med i menigheten DFEF,
Eben Eser i Eydehavn. Øystein mistet
tidlig sin mor noe som gikk svært inn på
ham.
Han ble tidlig omvendt og fant sin plass
i menigheten sammen med stort sett
bare eldre troende venner. Han begynte
med en gang å vitne om Jesus og han
fortalte meg at predikant Frank Hansen
fikk ham med seg på møter i Sande i
Vestfold første gang da han var 18 år.
Øystein Østerhus gikk på
Helgelsesforbundets bibelskole Gøtabro
i Sverige og fikk på den måten gode
kontakter der. Han reiste derfor en
periode på møter i Sverige sammen med
Frank Søgaard.
Teltmøtene på Vestre Gran og Brandbu
sommeren 1969 ble uforglemmelige
tider med sterke møter. Under en
dåpshandling i Randsfjorden var mer
enn 400 mennesker samlet, betydelig
mer enn de kunne samle på fotballbanen
ble det sagt.
Jeg glemme heller ikke tiden som
bibellærere sammen med Øystein
under juniorleirene på Oven. Sammen
fikk vi være med på flere leirer, noe
som har satt varige spor i mange unge
menneskers liv.
Sammen opplevde vi vekkelsestider
både her i Norge og siden i Sverige.
Etter hvert ble vårt virkefelt utvidet
og vi besøkte våre misjonsfelt i Brasil,
Argentina og Grønland, som fikk en
stor plass i Øysteins hjerte.
Øystein dro til USA en periode og
fikk der en sterk opplevelse av Den
Hellige Ånds kraft og utrustning.
Møtevirksomheten vår ble etter dette
preget av hans sterke åndsopplevelse.
Flere ble omvendt og mange ble
helbredet og fylt med Den Hellige Ånd.
Øystein Østerhus markerte seg med sitt
sterke misjonsengasjement og ble valgt
inn i DFEFs Misjonsutvalg i 1982. Der
gjorde han en stor innsats for misjonen
gjennom mer enn 20 år.
Han var også formann en periode og
var fremdeles medlem i Misjons- og
hjemmeutvalget ved sin død. Som
medlem av Misjonsutvalget besøkte han
Hjemme hos Herren
MHU stiller seg i rekken av de som sørger over Øystein
Østerhus sin bortgang. Men vi sørger ikke som de som ikke
har håp, for vi vet at broder Øystein er borte fra legemet og
hjemme hos Herren. Våre tanker går til Grete og barna Simon,
Thomas og Hanne, som sitter igjen med savnet og lengselen.
de fleste av våre misjonsfelt.
Han var også forstander i flere av våre
menigheter blant annet Drammen, Oslo
og Stavanger.
En sterk Kristusforkynnelse ble noe
av hans varemerke, og mange av våre
menigheter fikk gleden av å høre hans
bibelske og brennende budskap om
Guds hemmelighet – KRISTUS.
Han var også en periode redaktør av
DFEFs organ Det Gode Budskap. Han
representerte vår bevegelse i mange
fora som f. eks. Hjelp Jødene Hjem,
Grønlandsmisjonen og Global Info, hvor
han også var leder i 2 år.
Han var en stor Israelsvenn og hadde
mange turer dit som reiseleder, også
sammen med sin kone Grete.
Vi synes alle han gikk bort så alt for
tidlig, men han fikk utrettet enormt mye
på den korte tiden og han brant hele
tiden for Guds sak og for sjelers frelse.
Bare himmelen kan vise oss hvor mye
han har betydd for De Frie Evangeliske
Forsamlinger og for tusener av
mennesker han forkynte ordet til. Han
blir vanskelig å erstatte, men vi tror at
menighetens store Herre vil kalle nye
unge mennesker til tjeneste og utruste
dem.
Våre tanker går til Grete, barna og
barnebarnet som har mistet en kjær
ektemann, far og bestefar så alt for
tidlig. La oss be for dem!
Vi vil bevare hans gode minne og takker
Gud for hans rike tjeneste.
Raymann Karlsen
Vi lyser fred over Øystein Østerhus sitt gode minne.
For DFEF Misjons- og hjemmeutvalg
Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen
2
DFEFs adelsmerke i forkynnelsen
DFEFs adelsmerke i
forkynnelsen, midt i en
ellers rik og nødvendig
forkynnelse.
Øystein Østerhus
hilsen til
Forkynner- og
lederkonferansen
Betania
Kristiansand 2010
KRISTIANSAND: Under Forkynner- og
lederkonferansen i Betania Kristiansand i
februar, leste forkynner Olav Dahl opp en
hilsen fra Øystein Østerhus. En siste, og
vennlig hilsen fra en av DFEFs markante
forkynnere:
Og det handler om adelsmerket knyttet
til ”den iboende Kristus”. La oss gå til
Johannes evangeliet der Jesus underviser
om dette tema.
”Jesus svarte og sa til ham: Om noen
elsker meg, da holder han mitt ord,
og min Far skal elske ham, og vi skal
komme og ta bolig hos ham.” Senere i sin
avskjedstale sier Jesus: ”Og den herlighet
du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de
skal være ett, likesom vi er ett.” Joh 17,
23: ”Jeg i dem og du i meg, for at de skal
være fullkommen til ett, for at verden kan
kjenne at du har utsendt meg og elsket
dem, likesom du har elsket meg.” Vers 24:
”Far jeg vil at de som du har gitt meg,
skal være hos meg der jeg er, for at de
skal se min herlighet, som du har gitt meg,
fordi du elsket meg før verdens grunnvoll
ble lagt.” Samværet med Sønnen
handler nok i sin ytterste konsekvens om
himmelen, men i troens verden også her
og nå.
av samme omsorgsfulle forbønn: ”At
Kristus må bo ved troen i deres hjerter for
at dere rotfestet og grunnfestet i kjærlighet
sammen med alle de hellige kan være i
stand til å fatte hva bredde og lengde,
høyde og dybde her er og at dere må
kjenne Kristi kjærlighet som overgår all
kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds
fylde” (Ef 3, 17-19).
For når vi særlig i Filipperbrevet får
et innblikk i hvordan Paulus utreder
dette med den ”iboende Kristus”, etter
å ha forklart sitt personlige forhold
til jødedommen, kommer han til:
”Kristusmysteriet, den iboende og vi i
Ham” Fil 3,8-: ”Ja, jeg akter i sannhet
alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus
Jesus er så mye mer verd. For hans skyld
har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap,
for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet
i ham, ikke med min egen rettferdighet,
den som er av loven, men den jeg får ved
troen på Kristus, rettferdigheten av Gud
på grunn av troen, så jeg kan få kjenne
ham og kraften av hans oppstandelse og
samfunnet med hans lidelser, i det jeg blir
gjort lik med ham i hans død – om jeg
bare kunne nå fram til oppstandelsen til
de døde!”
Det vi prøver å si noe om her blir
av Paulus selv kalt ”en tidligere
hemmelighet”. Denne hemmelighet har
vært skjult fra evighet av og gjennom alle
slekter, nå er den blitt åpenbart for hans
hellige. For dem ville Gud kunngjøre
hvor rik på herlighet denne hemmelighet
er blant hedningfolkene, det er ”Kristus
i dere, håpet om herlighet”. Uten dette
Kristushåpet ville evangeliet vært
avstumpet. For oppstandelsen er jo selve
kroningen på vår frelse.
Det er vel ikke usannsynlig at Paulus var
kjent med Jesu avskjedstale.
Kanskje et av de mest sentrale bibelvers
vi har etter Paulus er dette: ”Jeg er
korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke
lenger selv, men Kristus lever i meg.”
Spørsmålet reiser seg – synes jeg. Er
det to helt adskilte liv Paulus her taler
om, eller har de i det minste en rekke
tilknytningspunkter? ”Det liv jeg nå lever
i kjødet, det lever jeg i troen på Guds
Sønn, han som elsket meg og gav seg selv
for meg.”
Paulus hadde en helt spesiell bønn for
menigheten i Efesus, og kanskje det er
menigheter også i dag som ville hatt godt
Og når jeg tenker på de mange sider
ved evangeliets forkynnelse, så slår det
meg blant annet viktigheten av at vi får
3
bevart tonen og nøden for ufrelste sjeler.
Full åpenhet for nådegavefunksjoner. Og
hjertenød for bønnebarn. Det er veldig
viktig også her i denne sammenheng å
understreke Israel – folket og landet i
Bibelen. Og å gi ”Jesu komme i skyen for
å hente sine” plass i forkynnelsen.
Venner, stillingen i Kristus er en
fullommen stilling på lik måte som den er
mellom Faderen og Sønnen. Det er Kristus
i meg som legitimerer at jeg kan bekjenne
meg som kristen.
Vi kan ikke finne belegg i Bibelen at ved
å slutte med enkelte vaner og starte med
nye livsrutiner, så kan jeg etter hvert
kalle meg en kristen. Det fins heller
ikke noe i Skriften som skulle tilsi at en
liturgisk handling gjør meg til et Guds
barn. Nei, av nåde frelses vi ved tro, når
Jesus kommer inn i hjertet. Men vi tror
fremdeles på gjenfødelsen ved sannhetens
ord, den uforgjengelige sæd. Så kan vi da
ikke komme forbi, at det er den som tror
som blir tilregnet Kristi rettferdighet. Så
vil det da også være slik at Kristus er i
oss, så er vi i ham. Dette handler om vår
stilling som troens folk.
Ellers er jeg mer og mer litt opptatt av
den diakonale siden i menighetslivet
– omsorgen for hverandre. For under
den senere tids sykdom har jeg nettopp
erfart at Guds omsorg er kommet til meg
gjennom mennesker som på ulikt vis
har tatt kontakt. Bibelen er sterk på at vi
skal ta oss av hverandre både som Kristi
lemmer og hverandres lemmer. ”For når
ett lem hedres, da gleder vi oss, og når
ett lem lider, så lider vi med de andre.
Så er det da et privilegium å få være
med å bære hverandres byrder. Og på
den måten oppfylle Kristi lov (det doble
kjærlighetsbudet).” Rom 13,10
Det budet som gjør at Steintavlene settes
ut av kraft. Jeg har et bestemt inntrykk
av at de færreste kristne i Norge er særlig
opptatt med vår stilling i Kristus eller for
den slag, vår tilstand i verden. For å bli
antatt i himmelen er det jo vidunderlig
godt å vite at det er den frelse som av
Gud har ordnet – utenom oss – uavhengig
av oss som er billetten til himmelen.
Golgataverket er fullbrakt og det holder.
(undertegnet: Vennlig hilsen Øystein)
nr. 5 • mai 2010
Historiske glimt
På bildet denne gangen ser du kinesiske
medarbeidere og troende som stod sammen
med misjonær Kristofa Brundtland. Dette er
virkelig en historisk skatt, for en vet ikke så mye
for denne Brundtland. Men fra historiske kilder
vet vi at denne damen stod i flere vekkelser på
blant annet Vestlandet. Har du info om denne
Brundtland? Ta kontakt med redaktøren.
Bildet
Rikdommen i Kristus
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
I forkynnelsen
må det komme
klart fram at våre
unge trenger å
bli født på ny. Det
handler om å bli
nye skapninger i
Kristus Jesus, ja;
om å begraves
med Kristus,
for å bli reist
opp til et nytt
oppstandelsesliv.
Øystein Østerhus har i en mannsalder
vært en sentral personlighet i De Frie
Evangeliske Forsamlinger. Han har
trofast tjent Herren som evangelist,
pastor, redaktør i Det Gode Budskap, som
medlem i det gamle Misjonsutvalget, og
dagens Misjons- og hjemmeutvalg. Han
har besøkt de fleste av våre misjonsfelt og
hadde godt kjennskap til det meste som
skjedde i bevegelsen. Det er et veldig stor
tap for DFEF at han har gått bort – bare 62
år gammel.
Det er ikke tvil om at Øystein opplevde
mye urett gjennom sin tjeneste. Spesielt i
begynnelsen møtte den unge forkynneren
mye motstand – ofte urettferdig motstand.
Ja, Øystein ble virkelig ikke spart
for prøvelser og urett, med de mange
personlige kampene det må ha medført.
Imponerende er det at han holdt sitt hode
hevet, ikke lot seg prege av bitterhet, men
trofast holdt fram Guds ord. Til det siste
var han aktiv som forkynner, og avsluttet
i fjor sommer en mangeårig tjeneste som
pastor i Evangeliehuset i Stavanger.
Som ny, ung forkynner i bevegelsen
var Øystein Østerhus en god støtte for
undertegnede. Han var åpen og vennlig
– og lett å få kontakt med. Ved sin
inkluderende væremåte var han et stort
forbilde. Han kommer til å bli savnet.
Øystein Østerhus var en av mange i
sin generasjon som ble reist opp som
forkynnere i DFEF. På mange måter er
majoriteten av våre forkynnere fra 50 til
65 år. I generasjonene som har fulgt, har
rekrutteringen av nye forkynnere gått
sterkt tilbake. Ja, det er ingen overdrivelse
å si at bevegelsen om noen år kan ha stor
mangel på forkynnere og ikke minst –
pastorer.
Bønnen må bli at Gud igjen kan reise
opp unge mennesker, med samme brann,
4
iver og trofasthet i tjenesten som Øystein
Østerhus.
Første skritt i forhold til å rekruttere flere
tjenere til arbeidet i Guds rike, ligger i
at unge mennesker ikke bare må få en
intellektuell, teoretisk tilnærming til
kristentroen. Vi trenger å se ungdommer
forvandlet av Guds kraft. I forkynnelsen
må det komme klart fram at våre unge
trenger å bli født på ny. Det handler om å
bli nye skapninger i Kristus Jesus, ja; om å
begraves med Kristus, for å bli reist opp til
et nytt oppstandelsesliv.
Ikke minst må vi gjennom forkynnelsen
holde fram dåpen i Den Hellige Ånd. De
unge trenger å oppleve OVERNATURLIG
KRAFT i sine kristenliv, hvor de blir
utrustet til å være vitner for Jesus. Ord
er det nemlig nok av i våre dager, men vi
trenger KRAFTEN.
Ut fra Apostlenes gjerninger, og ikke
minst flotte biografier om rikt utrustede
Guds menn og kvinner, forstår vi at dåpen
i Den Hellig Ånd stod sentralt.
Det kan virke som, i lys av historien, at
DFEF alltid har hatt mange ungdommer
i sine rekker. Grunnlaget for å rekruttere
nye forkynnere og ikke minst misjonærer
skulle derfor ligge godt tilrette. Mer enn
noen gang trenger disse unge å oppleve
Guds kraft til frelse og Guds kraft til
tjeneste. Og ikke minst er det mange
oppover i generasjonene som trenger å bli
døpt i Den Hellige Ånd.
Akkurat Øystein Østerhus var en
forkynner som holdt dette fram i sin
gjerning, ja, det var sentralt i hans
forkynnelse. Og den beste måten vi
kan hedre hans minne på, er å ta over
stafettpinnen og bringe videre det samme
budskapet om rikdommen i Kristus.
Forrige nummer: Evy Breimoen Gunvaldsen
skriver om bildet i forrige nummer: Bildet viser en
julefest fra en ”svunnen tid” er fra Arken Sira, ved
Flekkefjord. Søndagsskole lærerinnen heter Ruth
Breimoen. Gift med min onkel, Toralf Breimoen.
Tror bildet er tatt en gang på 1970-tallet.
104 år siden, 1. mai 1906
Hva man aldri angrer på
At man aldri utlegger andres
ord og handlinger i den beste mening.
At man alltid holder et givet løfte.
At man er ærlig i sin
forretningsinngåelse.
At man lukker sitt øre for bagateller.
48 år siden, 1. mai 1962
På et av de stedene jeg virket, for
en tid siden, var det delte meninger
om hvordan 1. Kor. 14, 27-28 skulle
forstås. Saken gjaldt om det skulle
være to eller tre som talte i tunger etter
hverandre og en tydet det og dermed
ikke mer tungetale i det møtet.
En annen forståelse var om det etter
en slik serie kunne fortsettes med flere
serier på to eller tre og en tydet. Den
vanlige mening er, som kjent, at det er
nok med en slik serie i et møte.
Paulus forsøker å forklare om de
åndelige nådegavers oppgave i
menighetens samlinger, både i
1. Kor. 12 og 14.
At man hører før han dømmer.
At man viser baktaleren døren.
At man ber om unnskyldning når en
har feilet
At man har medfølelse med det
forkomne.
Han plasserer de åndelige gavene i
den rekkefølge de er mest nyttig til
forsamlingens oppbyggelse og ikke
i den utstrekning de er lystbetonte.
Skulle tungetalen få en så bred plass
i et møte som flere serier med to og
tre tungetalere og tydning, ble det
liten eller ingen plass for noe mere.
Paulus gir en svært allsidig og variert
møteplan. Han nevner blant annet:
Profetisk tale, lære, sang (salme)
og åpenbaring. Når dertil kommer
vitnesbyrd og bønn som vi har som
faste poster, for det meste, skjønner
vi at det godt kan greie seg med en
serie tungetale og tydning... La meg til
slutt avslutte med 1. Kor. 14: «Derfor
brødre, streb etter å tale profetisk og
hindre ikke noen i å tale med tunger,
men la alt skje sømmelig og med
orden». G. Iversen.
(forkortet) (dessverre er ikke dette noe
problem i våre forsamlinger lenger...
(red.))
5
26 år siden,15. mai 1984
«Det skal være en hersker over menneskene –
en rettferdig – en hersker i gudsfrykt; han skal
være lik morgenens lys når solen går opp, en
morgen uten skyer, når ved solskinn og ved
regn gresset spirer fram fra jorden.»
2. Sam. 23, 3-4
Det er ennå en gang vår over Norge. Kulde
og snø er snart glemt for et overdådig utbrudd
av liv alle vegne; blomster i et fantastisk
fargespill, krokus, blåveis, liljer og hvitveis
og alle de andre. Fuglesang fyller muntert
og melodiøst skog og lier. Sol og varme
skaper vekst og trivsel ved underlige kjemiske
prosesser i den svarte jorden.
Og midt i all denne vårlige herligheten, finnes
det millioner av mennesker med stivfrosne
hjerter. Vi vil rope det ut: Også for hjertenes
frosne marker, har solen stått opp. Jesus
lever! Han er Guds hjertesol med varmende
og livsgivende stråler av kjærlighet, frelse og
omsorg. Du må bare slippe solen inn!
«Du kommer, Jesus til meg inn
og så er solen tendt;
da flykter skyggen fra mitt sinn
og hvert et savn er endt.»
Schibboleth 31
nr. 5 • mai 2010
Portrettet / Matt McGregor
Tekst: Rose Høiland
Foto: Kraftskolen SBI
REVETAL: Familien havnet på Revetal
fordi det var der Matt fikk jobb, men
han hadde problemer med å forstå hva
de gjorde der ute på landet. Skulle de
ikke til Norge for å bli forberedt til
videre tjeneste? Hvordan skulle det
kunne skje her? Via sine første pasienter
(undertegnede) fikk han høre om SBI, et
ressurssenter i hjertet av Re kommune.
Han dro raskt dit for å finne ut mer, og
snart ble familien med i menigheten og
involvert i aktiviteter rundt bibelskolen.
– Det å finne ut om dette stedet, ble en stor
bekreftelse på at vi var på rett sted. Her
kunne vi få være med i en menighet, og
samtidig få den forberedelsen vi trengte,
sier Matt
Oppvekst i California
Matt vokste opp i et kristent, men strengt
religiøst hjem i California. I menigheten
preget ritualer og rutiner gudstjenestene.
– Det var utrolig kjedelig og monotont.
Jeg visste jeg var kristen, men jeg visste
ikke hva det betydde. Jeg var mest redd
for å komme til helvete om jeg ikke gjorde
det jeg burde, sier Matt.
FAMILIEN: Familien MacGregor under
barnevelsignelsen på Oasen
Mirjam og Matt sammen med barna Haley
4 1/2, Leah 3 år og Hanna 4 mnd.
KALD, MEN FRIGJØRENDE DÅP:
Matt blir døpt på Langevann,
hvor pastor Reidar Gamst foretok
dåpshandlingen.
Kiropraktor og
miljøarbeider Matthew
For litt mer enn åtte måneder siden kom Matt McGregor til Norge
sammen med familien sin. Matt er kiropraktor og fikk seg jobb på
Revetal. Kona Mirjam er norsk, og til tross for et stort ønske om å
arbeide med misjon var planen å gjøre Norge til base og samtidig få
den forberedelsen de trengte.
6
Som 18 åring ble han invitert til en
baptistmenighet. Overraskelsen var stor da
han så unge mennesker som priste Gud og
som faktisk var der frivillig.
– Hele barndommen hadde jeg visst at
Gud var der og at han hørte bønn, men jeg
hadde ikke noe personlig forhold til han.
Nå ble jeg utfordret og jeg innvidde livet
mitt til Jesus. Livet mitt ble forandret.
Jeg var stolt av å være en kristen, delte
troen min med andre og deltok på møter
i mange forskjellige menigheter eller
kristne grupper. Jeg identifiserte meg med
alle.
Familien syntes derimot det var vanskelig
å akseptere at han ikke lenger ønsket å gå i
menigheten han vokste opp i.
«Det finnes ingen menigheter i
Australia»
Etter å ha fullført utdannelsen som
kiropraktor tok Matt et drastisk valg.
Han flyttet til Australia hvor det var flere
jobbmuligheter som kiropraktor. Noen
fortalte ham at det ikke fantes menigheter
der. Det gjorde Matt litt engstelig, for
han følte han virkelig trengte det kristne
fellesskapet. Han ba over saken, og kjente
fred. Det skulle vise seg at Australia hadde
mange menigheter, og byen han havnet
i ble kalt «city of churches» (byen med
mange menigheter). Utenfor klinikken
hvor han jobbet stod det minst ti ulike skilt
som viste vei til forskjellige menigheter.
– Gud hadde hørt min bønn, og det føltes
som hans humoristiske måte å si i fra på.
«DTS forandret livet mitt»
I Australia blir Matt med i en menighet,
og kom i kontakt med Ungdom i
Oppdrag og møter blant annet mange
nordmenn som skryter av sitt hjemland.
Da han bestemmer seg for å gå på
Disippeltreningsskole, falt valget på
Norge.
Å virkelig sette fokus på Gud, gjorde
DTS i seg selv livsforvandlende. Men
det var mer som skjedde der. Matt møtte
Mirjam. Ett år etterpå skulle de gifte seg
og returnere til Australia hvor Matt hadde
en jobb som ventet.
Dessuten fikk Matt reise til Kina hvor
han fikk en smak av misjon, og stadfestet
sitt kall. Midt under SARS-utbruddet
bestemte skolen seg for å reise til tross
for mange advarsler. I utgangspunktet
var ikke Matt spesielt interessert i å reise.
Han var overbevist om at han ikke kom
til å like Kina. «På flyturen ned jobbet
Gud med min negative holdning og siden
kunne jeg møte Kina på en helt ny måte til
tross for mange fæle ting jeg var vitne til.
Jeg ønsker virkelig å kunne reise tilbake
dit. Det er så mange behov, og det jeg aller
helst vil, er å kunne hjelpe mennesker.»
I vår reiser Matt igjen til Kina sammen
med elever på SBI.
Endelig døpt!
Selv om han hadde en sterk
frelsesopplevelse var det en sak som Matt
ikke hadde fått orden på, nemlig dåpen.
Han ble døpt som barn, og da han tok imot
Jesus tenkte han ikke så mye over det.
Mange spurte: Er du døpt?
– Jeg svarte alltid ja, for jeg var jo det som
spedbarn. Det var full neddykkelse slik
menigheten praktiserte det.
vann over hodet hans og «døpt» han. Det
føltes jo bare rart.
– Jeg hadde jo et nært forhold til Gud hele
tiden. Det var ikke det. Jeg ønsket bare å
bli døpt på en normal måte.
I høst ble det endelig løsning. Reidar
fikk høre det, og kort tid etterpå ble det
utendørs dåp for en californisk australier, i
november.
– Dåpen har mer enn noe annet gitt
meg fred. Jeg har fått fred i sinnet. Det
anbefales. Dagen etter jeg ble døpt så jeg
på God TV hvor det var en som prekte
over viktigheten av å døpe seg etter at
man blir frelst. Det at jeg ble døpt som
barn hadde ikke noe med meg å gjøre. Å
døpe seg er en personlig beslutning.
Mange bønnesvar
– Hele livet har Gud vært der og han har
hørt bønn. Jeg har sett at Gud har ledet
meg og vist meg hva jeg skal gjøre. Han
har stadfestet for meg at han har vært der
gjennom alt. Da jeg var tolv år hadde jeg
en nabo på 85 år. Han eide et gammelt
teleskop. Jeg ville så gjerne låne det, og
ba på mine knær. Litt motvillig og med
streng beskjed om å være veldig forsiktig
fikk jeg det med meg hjem.
Jeg var så forsiktig som jeg bare kunne,
men jeg hadde en stor St. Bernard hund
som ved et uhell fikk veltet teleskopet.
Linsa knuste. Det føltes som verdens
undergang. I flere dager gikk jeg med
vondt i magen. Jeg var livredd og jeg lurte
på hva jeg skulle si. Til slutt bestemte jeg
meg for å gi mannen alle pengene mine og
tilby meg å jobbe for han hver eneste dag.
Jeg ba til Gud om hjelp. Jeg opplevde at
han sa:
«Slapp av, jeg tar meg av det».
Skjelvende fikk jeg endelig mot nok til å
gå til mannen med det ødelagte teleskopet.
Han skjønte hva som hadde skjedd med en
gang han så meg. Da han så den ødelagte
linsa sa han at det var jo ingenting. Vi
dro på butikken og kjøpte ny linse til tre
dollar. Det jeg hadde trodd var verdens
undergang viste seg å være en bagatell.
For meg var det bare et bevis på at GUD
er VIRKELIG.
Men noe «skurra». Ved en anledning i en
husgruppe hadde temaet kommet opp og
da vennen skjønte han ikke var døpt hadde
han tatt han med seg på kjøkkenet og tatt
7
nr. 5 • mai 2010
Aktuelt
Synspunkt:
Liv Kjersti Skjeggestad,
generalsekretær
i Menneskeverd
Alvorstall
AKTUELT SYNSPUNKT: Aborttallene
stiger. Det skjer til tross for handlingsplaner,
seksualundervisning, god tilgang på
prevensjon og på angrepiller. Ikke siden
1989 har aborttallene vært så høyre, og de
siste 5 årene har antallet steget fra 14.000.
Behov for kunnskap.
Alle politiske partier og helsemyndighetene
er enige i at antallet aborter bør reduseres,
men det foreligger fortsatt svært lite
forskning på hvorfor kvinner velger å
avbryte sine svangerskap. Skyldes den
manglende forskningen på området fortsatte
tabuer rundt abort? Men hvordan skal
helsemyndighetene kunne sette inn riktige
tiltak uten at man vet hvor utfordringene er
størst? Jeg mener at vi skylder kvinner som
står i sitt livs kanskje vanskeligste valg å ta
dette på alvor. Det er først og fremst kvinnen
som skal leve med det valget hun tar —
resten av livet — uansett hva hun velger.
2 i timen; 44 hver
dag — totalt 16.073.
Det er antallet
svangerskap som ble
avbrutt i Norge anno
2008, en økning på
over 900 fra året før.
Skal du beholde barnet?
Altfor mange kvinner har blitt møtt med
dette spørsmålet når de bestiller time til sin
første svangerskapskontroll hos fastlegen:
“Skal du fullføre svangerskapet eller ta
abort?” Dette er i beste fall en uprofesjonell
reaksjon og uansett fullstendig upassende
når kvinnen ikke engang har ymtet noe
om abort. Det er som om man velger å
problematisere en graviditet helt fra starten
av, og at holdningen er at “dette skal vi
hjelpe deg med å komme ut av”.
Ikke minst unge kvinner blir ofte frarådet
å beholde barnet av venner og familie, slik
som 23 år gamle Line, som fikk høre fra
flere at hun burde vente med å få barn, med
tanke på utdannelse og karriere. Men Line
skaffet seg informasjon om hvilke rettigheter
hun har og hva slags støtteordninger som
finnes, og forsto at det gikk fint å kombinere
barn og studier.
Vidar Jenssen
Selvbestemt fødsel.
Biologisk sett er alderen 20-24 den beste
for å få barn, men det er samtidig i denne
aldersgruppen at aborttallene er høyest. Det
er meget alvorlig at halvparten av påbegynte
svangerskap blant etnisk norske kvinner
under 25 år i Oslo ender i provosert abort.
Skal man forebygge aborter, må man
muliggjøre fødsler, mener professor i
fødselsmedisin Anne Eskild. Jeg er helt
enig. Vi vet at dårlig økonomi er det som
for mange får vektskålen til å tippe i negativ
retning. Økt engangsstøtte til kvinner uten
lønnsinntekt før fødselen vil dermed være et
viktig tiltak for å gi gravide en reell mulighet
til å velge å beholde barnet. Dagens støtte
på usle 36.000 kroner når ikke langt, og bør
økes til minst 150.000.
Styrk rådgivningen.
eg har også tro på bedre og mer tilgjengelig
veiledning til ungdom om seksualitet og
graviditet. Det er behov for økt tilgang
på helsesøstre og jordmødre. Ungdom
må støttes i å ta gode valg som bygger på
trygghet, respekt og ansvarlighet. Det er
fullstendig feilslått å bare pøse på med
angrepiller, hvilket heller oppfordrer til
uplanlagt sex, noe som i neste rekke gir økt
risiko for kjønnssykdommer.
16.073 avbrutte svangerskap. Hvert av dem
berører minst to individer — mor og barn —
i tillegg til far, venner og familie. Vi skylder
alle disse å ta økningen i aborttallene på
alvor. God vilje og bekymring er ikke nok.
Det er tid for handling.
LIv Kjersti Skjeggestad
8
Ut i 100!
Vi tror tiden vi har er begrensa, derfor vil vi «Ut i
100! ». «Full fart» med andre ord.
Velkommen til
Sommerstevnet i Drammen
Tekst: Vidar Aronsen, leder av hovedkomiteen
Foto: Fra arkivet
VELKOMST: Det er en stor glede for
oss i Knoffen, Drammen og Salem,
Mjøndalen å ønske velkommen til
årets Sommerstevne. Vi håper byen
blir oversvømt av «frie venner» disse
julidagene. Vårt ønske er å markere
oss i byen, og gjennom stevnet gjøre
Jesus kjent! Vår bønn for stevnet er at
vi måtte få se mennesker overgi seg til
Gud!
Motto for årets sommerstevne er «Ut i
100!» Mottoet har et lite ordspill i seg,
– vi feirer i år DFEF misjons 100 års
jubileum. Dette vil bli markert under
stevnet, da spesielt lørdag formiddag.
Det er MHU som har ansvar for
opplegget denne dagen.
Ut i 100!
Vidar Aronsen
Vi ønsker ikke bare å se tilbake, men vi
vil se framover! DFEF ønsker å være
en vekkelsesbevegelse. Da trenger vi
å komme oss ut med verdens beste
budskap! «Gå ut!», var Jesu egen
befaling.
Vi har lagt opp til ei temarekke under
bibeltimene som går på nettopp dette.
Vi starter torsdagen med temaene: Ut
9
i nærmiljøet. Reidar Gamst vil holde
denne tematimen. Han har mye erfaring
fra utadrettet virksomhet, så vi tror han
vil være med å inspirere og oppmuntre
oss til å gjøre noe akkurat der vi bor!
Deretter fortsetter Gunnar Standal med
teamet: Ut i Norge. Han vil bygge på
erfaringer fra sin misjonstjeneste og
sette fokus på menighetsplanting og
nybrottsarbeid.
Fredag setter mangeårig pionermisjonær
Stig Andreasson fokus på: Ut i Europa,
muligheter og utfordringer. Deretter
avslutter Geirr Standal temarekken
med UT i verden! Ungdommene
vil dessuten ha en egen bibeltime/
workshop på fredag med tema: UT i
skolen!
Vi har også vært så heldige å få Broder
Yun, også kjent som Den himmelske
mannen, som taler under stevnet vårt.
Han vil være med og forkynne fredag
og lørdag kveld. Han brenner etter å nå
andre med evangeliet, så vi tror han vil
være med og inspirere oss til innsats i
Guds rike!
Vår bønn er at vi etter årets
sommerstevne vil reise inspirerte og
velsigna hjem, fulle av iver etter å
bringe evangeliet om Jesus videre. Vi
tror tiden vi har er begrensa, derfor vil
vi «UT i 100!» Full fart, med andre ord!
Velkommen til Sommerstevnet 2010!
nr. 5 • mai 2010
OVERNATTINGSTILBUD
le
o
k
s
y
ø
h
e
k
r
stevne. He
anvik Fol
D
r vårt
n­
sentrum fo
lir
b
måltider in
le
o
sk
lkehøy
d, samt alle
m
e
fe
st
r
e
e
g
n
n
Danvik Fo
lig
fi
e
kolen
lingsmøten
ne
ungdom. S
r
te
ø
fo
m
r
le
vil forhand
lle
sa
a
også sove
llen, hvor
tas. Her blir ge fra Drammensha
es største
n
vik er Norg
a
n
g
a
D
rs
lig
.
e
re
tt
u
væ
min
t vil
ene er ny
merstevne
Alle romm
r.
ip
ve
tr
le
g
e
o
ll
under Som
anta
beltrom
ole, mht.
r
ltrom, dob
te
e
ke
h
n
e
g
ili
m
folkehøysk
le
o
lig og to
er tilbud
o
t
b
e
e
D
n
e
d
t.
a
e
n
b
e
ss
eget
oppu
er også
en få, har
n få). Det
sett fra no
rt
o
ulvet på
b
g
pelrom (ku
,
å
e
p
n
e
madrass
e. Romm
ra
lig
å
st
e
k
g
e
n
n
je
e
lg
ti
til
beboerne p
Det er plass
asseng som
b
e
m
m
ø
sv
og toalett.
get
kolen har e
alle rom. S
.
e
tt
y
n
e
b
Danvik kan
kr. 350,er døgn:
ngetøy:
PRISER p
se
g
o
kr. 670,st
ko
m. fro
y:
tø
e
g
n
se
Enkeltrom
g
o
kr. 260,m. frokost
kost:
o
fr
.
m
Dobbeltrom
t
e
lv
kr. 1.560,rass på gu
. frokost:
m
r
e
Ekstra mad
ss
la
p
kr. 1.560,e
ks seng
st:
se
ko
,
o
fr
lig
.
o
b
m
e
r
En
sse
ks sengepla r er i alle rom.
Leilighet, se
pute
k,
er dyner og
og putetrek
OBS - Der
ken, dynela
!
et
gn
eg
dø
ed
Tar du m
person per
i rabatt per
gis kr. 50,-
Egen campingvogn
Campinghytter
Vi planlegger plass for campingvogner ved siden av
Drammenshallen. Kommunen har gitt oss et forbehold,
nemlig at plassen kan ende som anleggsplass under
sommerstevnet. Om dette blir situasjonen, vil vogner bli
plassert på Drammen Camping eller annen egnet plass i
byen. Kjøring ca 10 min fra Drammenshallen.
PRISER:
Vognplass:
Strøm:
Drammen Camping (10 min kjøring fra Drammenshallen)
har 20 hytter med fire senger i hver. Hyttene har en veldig
enkel standard, men er et greit alternativ for de som ønsker en rimelig overnatting:
PRISER:
Hytte m fire senger
Hytte m fire senger og sengetøy
kr. 200,- per døgn.
kr. 50,- per døgn.
Påmeldingsskjema
DFEFs Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. juli 2010
PERSON INFORMASJON
Navn:
Voksne
Barn 0-2
Adresse:
Barn 3-5 år
Barn 6-8
Postnr./Sted
Barn 9-12
Ungdom
Mobil / Tlf:
E-mail:
ANKOMST INFO
Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende)
Jeg/vi ankommer .......................dag
Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst.
Jeg/vi reiser igjen .......................dag
Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet)
Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling)
Tirsdag kvelds
Onsdag middag
Onsdag kvelds
Torsdag middag
Torsdag kvelds
Fredag middag
Fredag kvelds
Lørdag middag
Lørdag kvelds
Søndag middag
Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds
er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI!
OVERNATTING:
PRIVAT
ORDNER INNKVARTERING SELV
(gjelder kun predikanter og misjonærer)
kr. 350,- per døgn.
kr. 400,- per døgn.
First Ambassador Hotel ligger i fem minutters gange fra Drammenshallen, midt i Strømsø sentrum. Koselig hotell med god service.
Rom MÅ bestilles før 1. mai for å være garantert plass.
Barn
u
får ha nder 16
lv pri
sp
målti
dene å
!
MÅLTIDER
DANVIK FOLKEHØYSKOLE:
(eller trenger ikke overnatting)
ANTALL: Enkelt rom m. frokost
First Ambassador Hotel
PRISER:
Enkeltrom m. frokost
Dobbeltrom m. frokost
ANTALL FAMILIEMEDLEMMER
ANTALL: Dobbelt rom m. frokost
ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost
UNGDOMs SOVESAL: (15-25 år)
FIRST AMBASSADOR HOTEL:
Madrass i sovesal m. frokost
ANTALL Enkeltrom m. frokost
ANTALL: Trippelrom m. frokost
Tar med eget laken, dyne- og putetrekk
Madrass i sovesal
ANTALL dobbeltrom m. frokost
kr. 550,- per rom
kr. 750,- per rom
EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN:
Bestilling av overnatting skjer f.o.m. 20. april kl. 08.00 på
telefon: 32 83 09 97 og 92 69 86 96
HUSK: “Først til mølla får først malt”!
CAMPINGHYTTE VED DRAMMEN CAMPING:
Campigvogn m. strøm
Campinghytte m. sengetøy*
(* må ha med egen dyne og pute)
Campigvogn uten strøm
Campinghytte uten sengetøy*
(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken)
Påmeldingsgebyret må være innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til:
Den Frie Evangeliske Forsamling, konto: 1503.12.98099. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet”
Påmeldingsgebyret MÅ innbetales for å få reservert rom/plass.
Gebyret skal innbetales av alle som deltar under landsmøtet og sommerstevnet.
Pris: Kr. 250,- for voksne, kr. 400,- for familier, kr. 100,- for ungdom (13-20år)
10
Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen
E-post: [email protected] - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96
eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no
11
nr. 5 • mai 2010
Juniortreff, dagens høydepunkt!
På kvelden er det juniortreff i Knoffen for
miniorer og juniorer. Her blir det bilder
fra dagens aktiviteter, konkurranser,
leker. Dansegruppa og sanggruppa fra
formiddagen viser hva de har lært. Heidi
og Torkjell Halvorsen underviser og
sørger for kul musikk sammen med sitt
band. Thomas Hofmo er møteleder. Dette
må du ikke gå glipp av! Juniortreffet er
dagens høydepunkt!
Tirsdag kveld blir det pølsefest i Danvik
barnehage som ligger et steinkast fra
Danvik folkehøyskole. Dette blir en
uformell og koselig samling for små
og store barn. Pølsefesten er en fin
oppvarming før sommerstevnet braker løs,
og en fin måte å bli litt kjent.
på sang eller dansegruppa får opptre på
juniortreffet på kvelden! Vi skal ha en
egen fotogruppe som lager veggavis med
mange morsomme blinkskudd fra dagens
aktiviteter. Liker du best å lage ting så
har vi en egen hobbygruppe. Kanskje
du kan få lære noen nye spesialiteter!
Eller kanskje du kan lære deg noen gitarakkorder? Kribler du i kroppen og liker litt
futt og fart? Vi låner en gymsal og der kan
du få ut litt energi! Dette må du ikke gå
glipp av! Meld deg på i dag!
Aktiviteter!
Påmelding
Pølsefest!
De minste barna
får egen barnehage!
Barnas sommerstevne
i Drammen 2010
Tekst: Cecilie Hagby
Marienlyst barnehage
står til rådighet for de
minste barna under
Sommerstevnet i Drammen.
DRAMMEN: Barn fra 3-5 år får sin
egen barnehage! Marienlyst barnehage
ligger mindre enn 5 minutters gange fra
drammenshallen og her skal de minste
holde til fra kl 10-13. Dagen begynner
med samlingsstund med dukketeater
og andakt og så skal det være mange
koselige og morsomme aktiviteter ute
og inne. En og annen utflukt blir det
også. Disse barna må ha følge av en
voksen de kjenner, men foreldre kan
selvsagt avtale seg imellom og ta hver
sin dag. Beate Edman Skaret (bildet)
har ansvar for forkynnelse og opplegget.
Hun er førskolelærer og avdelingsleder
i en barnehage. Hun har mange års
erfaring som søndagsskolelærer og
formidler det gode budskap med varme
og vennlighet og er veldig god til å
fange barnas oppmerksomhet. Beate
har med seg et team med ungdommer
som er godt trent i å være barneledere.
Vi synes det er viktig at også de
minste skal få en kjempefin opplevelse
av sommerstevnet, og i Marienlyst
barnehage er det absolutt lagt til rette
for det.
Under kveldsmøtet er det lekerom
tilgjengelig for de minste. Dette vil
ikke være bemannet, men er et tilbud til
foreldre som har med barna på møtet og
trenger litt tumleplass. Også her går det
an å hjelpe hverandre og ta hver sin tur
med pass.
Sommerstevne
med ”leirfeeling”!
I år legger vi opp
til aldersinndelte
temasamlinger på
12
formiddagen torsdag, fredag og lørdag.
Her blir det tilpasset undervisning
og moro for miniorer og juniorer.
Rett etter temasamlingene blir det
grupper med ulike aktiviteter alt etter
smak og behag, både ute og inne. På
kveldene er det juniortreff. Det er
også litt fritid og Drammen byr på
mange muligheter for barnefamilier. Vi
anbefaler Drammensbadet med både
ute- og innebasseng. Ypperlig uansett
vær. Drammensbadet ligger to minutters
gangavstand fra Drammenshallen!
Barnas egne temasamlinger
Kl 10-11 torsdag, fredag og lørdag
er det duket for barnas egne
temasamlinger.
De litt større barna deles inn i to
aldersgrupper: miniorer, 6-9 år og
juniorer 10-12 år. På formiddagene
samles begge gruppene i hver sin sal på
Danvik folkehøyskole.
Elin Ljoså Myra har med seg et team
med kule tenåringer og skal inspirere,
motivere og undervise miniorene. Her
blir det sang, drama, mye moro og
mye mening! Mange kjenner Elin fra
tidligere sommerstevner, senest i fjor.
Elin er både veldig morsom og veldig
omsorgsfull. Er du minior så gled deg!
Samtidig som miniorene har sine
temasamlinger har juniorene sine.
Thomas Hofmo, godt kjent som
leirprest og leirsjef på Oven, skal ha
regien og undervisningen. Han får god
hjelp av Torkjell og Heidi Halvorsen
m/ band som sørger for fullt musikalsk
”trøkk”. Dette blir et skikkelig kickstart
på dagen!
Sommerstevnet er moro! Torsdag og
fredag er det masse spennende aktiviteter
for barna. Kanskje du kan prøve deg
på hesteryggen for første gang, eller
er det bare fotball som gjelder? Vi har
hele Marienlyst treningsfelt å boltre
oss på, rett utenfor Drammenshallen,
så her skal ballen rulle! Vi skal også
bake, synge og danse. De som er med
Påmelding på registreringsskjema
på hjemmesiden for sommerstevnet: www.sommerstevnet.no. Det er ikke
egen påmelding til barnas sommerstevne
men det er viktig at alle melder seg på
fellesregistreringen.
FRIFOND 2010
BUR fordelte i 2009 hele 469.800 kroner til sine barnejunior- og ungdomsgrupper. Kr. 156.000 gikk til ulike
prosjekter og kr. 313.800 ble fordelt på de lokallagene som
hadde sendt inn årsrapport for 2008. Vi håper at midlene
har blitt til velsignelse i arbeidet deres. Det er med stor
glede vi formidler denne støtten videre fra LNU.
Når det gjelder 2010, så er det ennå ikke avklart hvor mye
støtte BUR er blitt tilkjent. Av tilskuddet velger BUR i år
igjen å fordele det slik at 70% går til fordeling på gruppene
som har sendt inn årsrapport, og 30% går til prosjekter.
Har din gruppe sendt inn årsrapport til oss for 2009, vil
dere automatisk motta støtte fra Frifond. BUR utbetaler
frifondmidlene i november.
Pris
I tillegg til registreringsavgiften koster
det kr 100 per barn. Dette dekker alle
aktivitetene. Dette betales ved oppmøte
og registrering i Drammenshallen
eller Danvik folkehøyskole. Det blir
et eget registreringsbord for barnas
sommerstevne.
Fredag blir det gospelfest med sevenjentene. Vi lager et kjempekor med alle
sommerstevne-barn som har lyst. Sevenjentene og Melinda Løver lærer bort sang
og dans. På ettermiddagen blir det stor
konsert i Drammenshallen med sevenjentene og sommerstevne-barna! Dette
blir litt av en opplevelse! Det blir solgt
billetter til konserten. Det er gratis å være
med i koret for sommerstevne-barna.
Sjekk ut reklamefilm for Barnas
sommerstevne på
www.sommerstevnet.no
Støtteordningen Frifond er opprettet for å
styrke det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i
lokallagene. Tilskudd til lokallagene kan gis både
i form av generell grunnstøtte til lokal virksomhet
og til lokale prosjekter. Støtteordningen
administreres nasjonalt av LNU.
FRIFOND 2011
Fra og med neste år blir det litt endringer når det gjelder
frifond. Fra myndighetene er det kommet bl.a. mer
krav om rapportering av hva midlene brukes til. Dette
fører til at barne- og ungdomsorganisasjonene må ha
klarere retningslinjer for forvaltning og rapportering
av frifondmidlene. BUR jobber med retningslinjer for
frifond- forvaltningen innen vår sammenheng. De nye
retningslinjene for frifond 2011 vil det bli informert om
på årsmøte på BUAK.
Ønsker din gruppe i tillegg støtte til spesielle
prosjekter, kan dere sende en søknad ved å bruke vårt
standard søknadsskjema. Dette søknadsskjemaet
kan lastes ned fra våre internettsider, men blir også
sammen med mer informasjon og retningslinjer for
tildeling sendt de enkelte grupper.
Søknadsfristen for prosjektstøtte i år
er 30. september, og den er absolutt.
13
BUR kontakt
informasjon:
Tlf: 38261686
Mob: 93022579
E-post: [email protected]
Web: www.dfef-bur.no
nr. 5 • mai 2010
Viet livet for
menigheten
VESTRE GRAN: Hundre
år med historie. Det tar tid å
komme igjennom. Vi sitter
sammen i stua hos ekteparet
Aaserud. Det er med vemod
en ser tilbake på et helt
århundre. Nøkkelen til Betel
Vestre Gran er nå i hendene
på andre. Lokalet ser helt
annerledes ut nå som det har
blitt klubbhus, selv om den
eneste endringen foreløpig er
et klubbskilt der det pleide
å stå Betel. Vi vil fortelle
historien slik at folk skal
huske noe av det som faktisk skjedde på
Vestre Gran.
En vanskelig beslutning
Møte med trofaste veteraner
Tekst og bilde: Rose Høiland
Menigheten Betel
Vestre Gran er blitt lagt
ned og vi har truffet
de trofaste veteranene
Berit og Henrik Aaserud.
For Henrik og Berit Aaserud har den siste
tiden vært tung og vanskelig. Noe av det
som ble vanskeligst, var at de stod igjen
alene og måtte ta avgjørelsen om å legge
ned menigheten. Savnet etter menigheten er
stort og de føler seg litt ensomme.
Ettertanken brer seg hos ekteparet som
tenker på tiden i menigheten. Var det
ting de kunne gjort annerledes? Det er en
tanke som stadig kommer, men allikevel
umulig å gjøre noe med nå, og vi lar det
stå ubesvart. Nå ble det slik. Et helt liv har
de vært med, og det føles rart at akkurat de
skulle bli de som satt igjen til slutt med den
tunge avgjørelsen å avslutte en 100 år lang
tjeneste. Det er en oppgave de ikke unner
noen.
Var med hele veien
Henrik ble frelst som 16 åring. Han
bøyde kne på stuegulvet hjemme under
et husmøte i 1943. Det var en tid med
vekkelse og fornyelse i menigheten. Berit
kom fra Harestua, men ble også frelst under
et møte på Vestre Gran før hun traff Henrik
og før hun visste at Vestre Gran skulle bli
hennes hjemsted i en hel mannsalder.
Sammen har de trofast vært med i
menigheten, helt siden de ble frelst. Møtene
på Betel var faste holdepunkter hele veien,
fellesskapet med andre kristne, bibel og
bønn. En søndag uten møte var utenkelig.
Nå må de reise langt for å komme på møte,
og det har de ikke helse til. Derfor sitter
14
de hjemme i stua og holder andakt, ber
for alle bønnebarna og klubben som har
kjøpt lokalet. Det har blitt en ny visjon for
ekteparet som inspirerer dem til å fortsette
å kjempe i troen.
Kanalen Visjon Norge har også blitt en
velsignelse for ekteparet.
Tilbakeblikk
Vi går igjennom håndskrevne ark med
vitnesbyrd fra en eldre dame som nå er
hjemme hos Herren. Hun var med helt
fra begynnelsen og vi snakker om alt
som har skjedd på Betel siden det startet
opp. Flere historier er muntre og glade.
Vi gleder oss over alle som i sin tid ble
døpt i Randsfjorden mens hele bygda så
på. Alle som ikke lot seg stoppe av lange
avstander, om de så måtte gå, så kom de på
møtene. Vi ser for oss toget til Oslo fullt av
søndagskledde mennesker som reiser ens
ærend til Oslo for å bli døpt av Nordquelle
i 1912. Og så var det han Helmer Moger
som blir åndsdøpt i et kaffeselskap. Alt
får oss til å smile, men samtidig er det litt
trist. Det nesten som å være i en begravelse
hvor man tar farvel med en kjær venn som
etter et langt og rikt liv, nå er hjemme hos
Herren. Jeg ser rundt meg og oppdager at
det ikke bare er mitt øye som er blitt fuktig.
Vi fylles med ettertanke, og takknemlighet
for det er mange gode vitnesbyrd som
kan fortelles. Betel har satt preg på en hel
bygd. Det som har skjedd der har blitt lagt
merke til på både godt og vondt. Alle har et
forhold til Betel, og derfor fikk menigheten
for noen år siden plass i Historielagets
bygdebok. Mye er blitt sådd av Guds ord
og ekteparet Aaserud har ingen planer om å
gi seg med bønnens tjeneste. Det er jo slett
ikke sikkert historien er ferdigskrevet enda.
Når et såkorn blir plantet i jorda dør det,
men kun for å spire og gro å gi liv til noe
nytt som får vokse frem.
Lang og tro tjeneste
Vi takker Berit og Henrik Aaserud for lang
og tro tjeneste i menigheten på Vestre Gran.
I medgang og motgang har dere trofast
samlet vennene på Betel. Det har ikke vært
forgjeves og Gud er den som ser og kjenner
alt. Han er rik i sin nåde mot oss. Gud
velsigne dere.
KOSELIG BESØK: DGBs medarbeider, Rose Høiland tok med seg sine foreldre, Elisabeth og Øyvind Antonsen på besøk til Berit og Henrik.
Vekkelsen kommer til Vestre Gran
Tekst: Rose Høiland
Betel Vestre Gran
1910–2010
Da broder Helmer
Moger ble døpt i Den
Hellige Ånd, ble det for
mye for gårdens folk, og
vennene ble kastet ut.
VESTRE GRAN: Høsten 1910 gikk det
en vekkelse gjennom den lille bygda
på Vestre Gran i Oppland fylke. Mange
mennesker blir frelst. Vekkelsen varte til
1912 og det var flere evangelister som
virket på Gran i den tiden. Det ble holdt
møter overalt, i hjemmene og på det første
menighetslokalet som Broder Hegh kjøpte
i 1910.
Et historisk tilbakeblikk
Det blir sagt at Guds Ånd var så mektig
i møtene at brødrene bare gikk mellom
benkeradene og la hendene på folk som falt
på kne. På lørdagskveldene var det spesielt
15
vitnemøte for de troende og da var lokalet
stappfullt.
I 1912 begynte de troende å bli åndsdøpt.
Folk kom viden fra gående og syklende.
Mange venner fra Harestua og Lunner,
kom også. Lars Hvinden stod som ledende
broder fra begynnelsen og hos han bodde
predikantene.
Vekst og fremgang
Som et resultat av åndsvekkelsen fikk
folk etter hvert øynene opp for dåpen, og
flere reiste inn til Oslo og lot seg døpe
av Nordquelle i Torggaten 7. Senere
ble mange døpt i Randsfjorden og
Grorudstjernet. En eldre dame ved navn
Ingeborg var til å begynne med en iherdig
motstander av dåpen, men Den Hellige
nr. 5 • mai 2010
Ånd overbeviste, og da kunne hun ikke
vente. Hun måtte døpes med en gang og
det ble hun, i et badekar.
ble det første offeret opptatt til Betel.
Herren var med og i oktober 1964 ble
lokalet innviet.
Folk søkte stadig mer av Gud, og en
av predikantene som virket der forstod
det, men han sa: «Jeg kan ikke føre dere
lengre». Etter et møte i et hjem i 1912
kom Ånden så mektig over forsamlingen
at flere falt på gulvet under Åndens kraft.
Da ringte Lars Hvinden til en ledende
broder i Oslo. Dette var noe nytt og han
ville vite om de trodde dette var fra Gud. I
Oslo forstod de situasjonen og fikk broder
Johan Kiserud fra Spydeberg til å reise
oppover. Han hadde tydningens gave.
Guds Ånd virket fortsatt mektig i møtene,
og mange ble døpt i Ånden.
Etter alt dette ble motstanden i bygda
veldig stor, og lokalavisen Hadeland skrev
om vennene som hadde bønnemøter i
skogen på vei til møtene, at de øvde seg.
Det blir vekkelse
Husmøtet ble for sterkt for
vertskapet
De holdt stadig møter rundt på gårdene
der folk møttes til sosialt samvær og Guds
ord, og under et slikt kaffeselskap blir
Broder Helmer Moger åndsdøpt. Dette
ble for mye for gårdens folk og vennene
ble kastet ut, men de fortsatte møtet hos
Moger. Det var et åpent hjem hos vennene
Moger og der ble det holdt mange
ettermøter. Broder Helmer fikk siden kall
og reiste som evangelist i mange år.
I perioden 1920-1940 var det fast
møtevirksomhet, og flere brødre besøkte
menigheten. Møtene var godt besøkt
og flere ble frelst. Samtidig opplevde
menigheten at stadig flere flyttet vekk
fra Vestre Gran, og ble med i andre
forsamlinger.
Under krigen var det på nytt vekkende
tider, mange søkte frelse. De troende
opplevde fornyelse og flere søkte sammen.
Tilbakegang og prøvelser
I årene etter krigen reiste mange av
de yngre ut fra bygda og flere av de
eldste gikk etter hvert hjem til Herren.
Menigheten skrumpet inn. Noen falt også
fra. Det var nå igjen en liten flokk som
trofast kom sammen til møtene. Som
ledende brødre etter Lars Hvinden fulgte
Erik Aaserud og Lars Fallang.
Det gamle bedehuset lå lite sentralt til
og ble etter hvert i dårlig forfatning og
vennene ble enige om å se seg etter en ny
tomt. Gud la alt til rette og i januar 1958
Det var en prøvelsens tid som fulgte. Det
var få venner og liten søkning til møtene,
men under en møteserie i 1967 kom noen
frafalne tilbake. Høsten 1968 og våren
1969 økte lengselen etter mer fra Gud hos
den enkelte og i et spesielt møte søkte
nesten hele menigheten forbønn. Da
det ble klart at Evangelieteltet en del av
sommeren skulle stå på Vestre Gran steg
forventningene og vennene ba inderlig til
Gud for saken. Herren la alt til rette og
31. mai ble teltet reist. Etter en ukes møter
begynte vekkelsen å gi synlige resultater
i det flere søkte frelse. I møtene som
fulgte var det stadig noen som overga seg
til Gud, og hele bygdas oppmerksomhet
var rettet mot teltet. Etter tre uker ble de
første nyfrelste døpt i Randsfjorden. Det
hadde ikke vært dåp der siden før krigen
og folk stimet sammen i hundrevis for å se
på begivenheten. Møtene måtte fortsette
da Gud gjorde store ting. Teltet som først
var bestemt til å stå i tre uker ble stående i
sju. Det var stadig folk som lot seg døpe.
Motstanden i bygda var stor, men Guds
verk gikk frem.
Under et av de første møtene var
himmelen mørk og regntung. Det så
virkelig mørkt ut. Det virket håpløst at
folk skulle komme, men så dukket folk
opp fra alle kanter også fra andre bygder
rundt om. Det var spesielle møter.
Øystein Østerhus og Raymann Karslen
virket som evangelister i perioden teltet
stod på Vestre Gran.
Alle barna gikk på søndagskolen
Menigheten har i alle år drevet
søndagsskolearbeid. Det har vært brødre
og søstre opp igjennom tidene som har tatt
seg av dette arbeidet. De har vært trofaste
selv om antallet barn har vært skiftende.
Bare Gud vet resultatene og han vil lønne
den enkelte.
Søndagsskolen ble drevet til 1987 og
i perioder har alle barn i Vestre Gran
gått der på søndagskolen. Kirkeminister
Rigmor Aasrud er en av de som gikk på
søndagskolen der, og hun har i et intervju
gitt uttrykk for at søndagsskolen på Betel
har hatt betydning for hennes tro.
Høsten 1969 startet kvinnene med
søstermisjon. En gruppe på 15 samles om
16
ordet og bønnen. Det er samlinger som ble
til stor velsignelse.
I flere år stod menigheten som
støttemenighet for May-Lise og Gunnar
Standal og engasjementet for misjonen har
vært stort helt fra begynnelsen. Lars og
Ragnhild Fallang reiste til Kina i 1915 og
ble der til 1921. Eva Synnøve Støen reiste
til Grønland og virket der i ni år. Hun
ble frelst som 13 åring under vekkelsen i
1969.
«Atter er himlenes rike likt en kjøpmann
som søkte etter vakre perler. Da han så
fant en meget verdifull perle, gikk han
bort og solgte alt han eide, og kjøpte
den». Matt 13, 45 – 46.
Lars Fallang gikk hjem til Herren i
1968. Etter det har Einar Aaserud stått
som ledende eldste etterfulgt av Henrik
Aaserud.
Den siste tiden
Menigheten opplever tilbakegang. Stadig
flere flytter fra bygda. De blir med i
menigheter andre steder. Flere går etter
hvert hjem til Herren og noen faller fra.
Sakte, men sikkert skrumpet den trofaste
kjernen inn til en håndfull mennesker.
De som fremdeles lever er på
gamlehjemmet og Henrik og Berit
Aaserud har etter mange års tjeneste
måtte legge inn årene av helsemessige
årsaker. I januar 2010 blir lokalet solgt og
menigheten lagt ned.
Prekenen / David Wilkerson
Tekst: Leif Frode Svendsen
Del 2/ 2
I løpet av de hundre årene menigheten
har eksistert har det vært både oppturer
og nedturer, men Gud har vært med.
Vi ser tilbake og tenker på alle de som
menigheten har vært til velsignelse for. Da
kan vi si med sangeren «Det var nåde i fra
Gud den hele vei».
I neste nummer får du møte de nye
eierne, tidligere søndagsskolegutter av
bedehuset på Vestre Gran.
Den
verdifulle
perlen
PREKENEN: «Atter er himlenes rike likt
en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
Da han så fant en meget verdifull perle,
gikk han bort og solgte alt han eide, og
kjøpte den». Matt. 13, 45-46
Hvem er kjøpmannen i denne lignelsen?
Det greske ordet her beskriver ham
som en reisende handelsmann. Denne
kjøpmannen var også en som undersøkte
eller testet varer. Med andre ord tjente
han til livets opphold med å vurdere
kostbare perler for deres kvalitet og
verdi.
Nå vet vi at Jesus er den verdifulle
perlen som kjøpmannen finner. Han er
veldig verdifull, av uvurderlig verdi,
fordi kjøpmannen selger alle sine andre
eiendeler for å vinne ham. Mitt spørsmål
er, hvem var den opprinnelige eieren til
denne verdifulle perlen? Og hvorfor var
han villig til å kvitte seg med den?
Jeg tror vi finner betydningen av perlen
i Guds evige hensikter. Det er opplagt at
perlen tilhørte Faderen. Han eide Kristus
akkurat slik som en hvilken som helst
far eier sin egen sønn. Jesus er virkelig
Faderens mest verdsatte og aktede
eiendel.
Alle har mer tro enn deg?
Fra innholdet:
- Preken ved
David Wilkerson:
”Den verdifulle perlen”
- Daniel Nilsen:
Den Hellige Ånds gjerning
- Lederskole
ved Reidar Gamst
Jesus oppmuntrer alle dem som tror de
har så liten tro. Han sier: ”Har du tro som
et sennepskorn...” I Markus sier Jesus at
sennepskornet er mindre enn alle andre
korn. Kanskje er det holdningen du har til
eget kristenliv? Du tenker at alle andre har
større tro enn deg. Du har minst tro! Jesus
sier: ”Har du tro som et sennepskorn, kan
du befale et fjell å kastes i havet.”
gjør du? Du fokuserer på hvordan alle
andre ville taklet denne prøvelsen bedre
enn deg? Du har for liten tro til å takle
problemet. Nei; Jesus oppmuntrer deg:
Ikke fokuserer på deg selv, eller på andre.
Men fokuserer på Jesus og alle de løftene
han har gitt deg. Og før du vet ordet av
det, har du ved troen beseiret ”fjellet” i ditt
liv.
Jeg er så glad for at troen ikke er en
religiøs øvelse, eller en prestasjon. Troen
kommer av forkynnelsen av Guds ord. Du
kan gjerne si at troen vokser når du lever
ut fra løftene Gud har gitt deg i Bibelen.
Tro handler ikke om deg, men heller om
Jesus – om Hans ord og løfter til deg.
Troen hander ikke om stress, men det
handler om å hvile i hans mektige løfter.
Når fjellet dukker opp i livet ditt? Hva
Mange kristne undervurderer seierskraften
i Guds ord. Gud befalte: Bli lys, og ut fra
intet – ut fra tomheten skapte Gud kun
ved sitt ord LYS! Like mektige er Guds ord
i vår tid. Midt i din store prøvelse kan Han
sende sitt ord til deg, til helbredelse og
utfrielse fra prøvelse (Salme 107, 20). Les
også Romerne 10, 8 – og bli oppmuntret.
Løsningen og utfrielsen på din prøvelse er
nærmere enn du tror.
17
nr. 5 • mai 2010
Bare en ting ville få Faderen til å oppgi
sin uvurderlige perle. Han gjorde det
av kjærlighet. Han og hans Sønn gjorde
en pakt før verdens skapelse. Og i
denne pakten gikk Faderen med på å
gi fra seg sin Sønn. Han ga ham opp
som et offer, med den hensikt å frelse
menneskeheten.
Apostelen Peter henviser til den høye
prisen på denne dyrebare gaven. Han
taler om Kristi dyrebare blod, vår
verdifulle perle. Men da øversteprestene
vurderte denne perlen, verdsatte de ham
bare til tretti sølvpenger. «Og de tok de
tretti sølvpengene, den verdsattes verdi,
ham som Israels barn lot verdsette»
(Matt. 27;9). Tenk over det: universets
Gud har gjort denne dyrebare perlen
tilgjengelig for alle. Allikevel satte disse
mennene liten eller ingen pris på ham.
Noen kalte ham til og med en falskner,
en imitasjon.
Jeg sier deg, Herren må sørge over å se
hvor liten verdi hans folk setter på denne
uvurderlige perlen. For noen er ikke
Kristus mer enn en museumsgjenstand.
Han er plassert under glass, ute av
stand til å bli berørt eller håndtert.
Folk besøker ham en gang i uken for
å beundre ham eller prise ham. De
stirrer på hans kors og undrer seg over
hans offer og sier: «Hvilken skjønnhet.
Hvilken utrolig herlighet.» Men de tar
aldri selv perlen i eie. De kjøpslår ikke
med eieren og bestemmer seg for å eie
den for enhver pris.
Mine kjære, Gud har til hensikt at hans
perle skal bli funnet av dem som er
besatt av tanken på å eie ham. Det er
som om han sier: «Min perle er bare
tilgjengelig for dem som setter en
uvurderlig pris på ham».
Derfor representerer kjøpmannen i
denne lignelsen en veldig liten gruppe
troende i dag. Disse tjenerne har i Jesus
funnet svaret på alle sine behov og
hjertets rop. Han har blitt det sentrale
fokus i deres liv. De har satt seg fore
i sine hjerter å etterjage denne skatten
med alt som i dem er. Og de vil få tak i
ham, koste hva det koste vil.
Hva kostet det kjøpmannen å
skaffe perlen tilveie?
Husk at denne perlen var uvurderlig.
Den kunne ikke kjøpes for noe
pengebeløp. Det fantes ganske enkelt
ikke nok sølv eller gull i verden til å
tilsvare dens verdi. Og kjøpmannen
visste dette. Han var klar over at han
kunne tilbringe hele sitt liv med å samle
rikdommer for å skaffe den tilveie, men
alle hans forsøk ville være forgjeves.
Jeg ser for meg kjøpmannen fortelle
eieren: «Hør her, jeg må ha den perlen.
Jeg vil gladelig byttehandle alle mitt livs
tjenester med deg. Hva du enn ber meg
om, så vil jeg gjøre det. Bare la meg få
den.» Faderen svarte ham kjærlig: «Gi
meg ditt hjerte, det er prisen». Videre
leser vi: «Da han så fant en meget
verdifull perle, gikk han bort og solgte
alt han eide, og kjøpte den».
(Matt. 13;46).
Denne kjøpmannen solgte selve sin
sjel for perlen. Det kostet ham hans
sjel, kropp og ånd: «alt han eide». Men
eieren fortalte ham at han til gjengjeld
ville få alt dette: «Ja, du vil være min
tjener. Men du kommer til å være mye
mer enn det for meg. Du skjønner,
ved å gi meg ditt hjerte, så lar du meg
adoptere deg. Jeg er i ferd med å gjøre
deg til en del av min familie. Så vil du
bli min arving. Det betyr at du vil eie
denne perlen sammen med meg. Den vil
være både min og din.»
La meg fortelle deg hva disse
lignelsene betyr for meg
personlig
Kristus er skattekisten i åkeren. Og
i ham har jeg funnet alt som jeg
noensinne vil trenge. For meg betyr det
følgende:
Ingen flere forsøk på å finne hensikten
i tjenesten. Ikke mer jakt etter å finne
oppfyllelse i familie eller venner. Ikke
mer behov for å bygge noe for Gud,
eller å lykkes, eller å føle seg brukbar.
Ingen flere forsøk på å følge massene,
eller prøve å bevise noe. Ingen flere
18
forsøk på å prøve å behage mennesker.
Ingen flere forsøk på å tenke eller
fundere min vei ut av vanskeligheter.
Jeg har funnet det jeg søkte etter. Min
skatt, min perle er Kristus. Og alt eieren
ber meg om er: «David, jeg elsker deg.
La meg adoptere deg. Jeg har allerede
skrevet under papirene med min egen
Sønns blod. Du er nå medarving med
ham til alt jeg eier.»
Jeg er fremdeles i ferd med å selge alt
jeg eier. Jeg gir fremdeles Faderen av
min tid, mine tanker, min vilje, mine
planer. Men jeg vet at jeg bytter bort alt
med en skatt. Jeg selger det bort for å
kjøpe levende vann, livets brød, gledens
og fredens melk og honning. Prisen for
meg er min kjærlighet, min tillit, min tro
på hans Ord.
Hvilken byttehandel! Jeg gir opp
mine skitne filler av selvtillit og gode
gjerninger. Og jeg legger til side mine
utslitte sko av strev. Jeg legger bak meg
mine søvnløse netter på gatene med
tvil og frykt. Og til gjengjeld blir jeg
adoptert av en Konge.
Kjære hellige, det er dette som skjer
når du leter etter perlen, skatten, til
du finner ham. Jesus tilbyr deg alt det
han er. Han bringer deg glede, fred,
retning, hellighet. Og han blir ditt alt:
dine våkenetter, din søvn, din morgen,
ettermiddag og kveld.
Så hva er det verd for deg? Å vinne ham
kan koste deg mer enn du er villig til å
betale. Jeg tilrår deg: Begynn å grave i
dag.
Bakgrunn: David Wilkerson er
nok mest kjent i Norge for boken: ”Korset og springkniven”. Til
tross for høy alder, står han fortsatt som hovedpastor i Times
Square Church i New York.
Forkynnelsen hans kjennetegnes av et stort Kristusfokus, og
ikke minst er han en profet i
tiden, som forkynner mye om
Jesu gjenkomst. Dette er første
del av et forkortet referat fra
en tale Wilkerson talte i Times
Square Church med overskrift:
”Det dyrebare i å eie Kristus.” Del
2 av møtereferatet kommer i
neste nummer.
«Jeg vil lege deres
frafall, jeg vil elske
dem av hjertet; for
min vrede har vendt
seg fra dem.»
(Hos. 14;5)
Tilbakefall
Serien / D. L. Moody
Fra boken Grenseløs
kjærlighet
Del 1/3 (noe forkortet)
PREKENEN: Det er to slags frafalne.
Noen har aldri vært omvendt; de har gått
under navn av å være kristne og sier de
er frafalne; men de har aldri – om jeg kan
bruke dette uttrykk – kjempet igjennom.
De kan tale om tilbakefall, men de har aldri
vært virkelig gjenfødt. De må behandles
ganske annerledes enn virkelige frafalne,
disse som har vært født av uforkrenkelig
sæd, men som atter har vendt tilbake til
synden. De sistnevnte ønsker vi å bringe
tilbake til det samme sted hvor de forlot sin
første kjærlighet.
La oss vende oss til Salme 85;6: «Vil du
evig være vred på oss? Vil du la din vrede
vare fra slekt til slekt? Herre, la oss se din
miskunnhet, og gi oss din frelse». Legg
merke til fortsettelsen: «Jeg vil høre hva
Gud Herren taler, for han taler fred til sitt
folk og til sine fromme, bare de ikke vender
tilbake til dårskap».
Vi kan ikke gjøre noe bedre for de frafalne,
enn å lede dem til Guds ord. Og til disse
folks behandling er Det Gamle Testamente
likeså viktig som det nye. Se et øyeblikk i
Jer 6;10: «Hvem skal jeg tale og vitne for
så de hører? Se deres ører er uomskåret, så
de ikke kan gi akt; se Herrens ord er blitt til
spott blant dem, de liker det ikke». Dette er
betegnelsen på de frafalne. De har ikke lyst
til Guds ord. Men vi må bringe dem tilbake
og la Gud få deres ører.
Les så videre fra det 14. verset: «... og de
19
leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet
de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen
fred. De skal bli til skamme for det de
har gjort vederstyggelige ting. De verken
skammer seg eller kjenner til flauhet; derfor
skal de falle blant dem som faller, på den
tid jeg hjemsøker dem skal de snuble, sier
Herren. Så sa Herren: Stå på veiene og se
til, og spør etter de gamle stier, spør hvor
veien går til det gode, og vandre på den!
Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Og
jeg satte vektere over dem og sa: Gi akt
på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi
akt.»
Dette var betegnelsen på jødene, da de var
frafalne fra Herren. De hadde vendt seg
bort fra de gamle stier. Og det er hva alle
frafalne har gjort. De har vendt seg bort
fra den gode, gamle bok. Adam og Eva falt
fordi de ikke aktet på Guds ord. De trodde
ikke Guds ord, men de trodde fristeren.
Dette er måten hvorpå de frafalne faller, de
vender seg bort fra Guds ord.
I Jeremias kapittel to finner vi at Gud
argumenterer med dem, som en far
argumenterer med sin sønn: «Så sier
Herren: Hva urett har dere fedre funnet hos
meg siden de gikk bort fra meg og fulgte
de tomme guder og ble selv tomme? Derfor
vil jeg fremdeles gå i rette med dere, sier
Herren; ja med deres barnebarn vil jeg gå
i rette. For to onde ting har mitt folk gjort:
Meg har de forlatt, kilden med det levende
nr. 5 • mai 2010
verdens ære, rikdommer og fornøyelser,
vil ikke tilfredstille dem som etter å ha
gått bort fra den rette vei igjen alvorlig
søker etter det levende vann. Jordiske
brønner vil engang bli uttørret, om det
ikke skjer akkurat nå, og de vil ikke kunne
slokke åndelig tørst.
Fremdeles lever vi i det 32. vers: «Mon
en jomfru glemmer sitt smykke, en brud
sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i
dager uten tall». Det er den anklage Gud
retter mot dem. «De har glemt meg i dager
uten tall».
vann, og hugget seg ut brønner, sprukne
brønner, som ikke holder vann.»
Det er en ting som vi i sær må lede de
frafalnes oppmerksomhet hen på, nemlig
at Herren aldri forlater dem, men at de
forlater ham, og det også uten grunn. Han
sier: «Hva urett har deres fedre funnet hos
meg, siden de gikk langt bort fra meg»?
Er ikke Gud den samme i dag, som da du
først kom til ham? Har han forandret seg?
Menneskene er tilbøyelige til å tro at
det er Gud som har forandret seg, men
feilen er hos dem. Du frafalne, jeg vil
spørre deg: Hva urett har du funnet hos
Gud siden du har forlatt ham, og vendt
deg langt bort fra ham? Du har, sier
han, uthugget deg sønderbrutte brønner,
som ikke holder vann. Verden kan ikke
tilfredstille den nye natur. Ingen jordisk
brønn kan tilfredstille den sjel som er blitt
delaktig i den himmelske natur. Denne
Hvor mange er det ikke som en gang har
levd i daglig samfunn med Gud, men nå
tenker mer på sine klær og pynt enn på
deres dyrebare sjel. Kjærlighet ønsker ikke
å bli glemt. Dere mødre, ville ikke deres
hjerter sønderknuses hvis deres barn forlot
dere uten noensinne å sende dere et brev
eller noe annet som tegn på at de elsket
dere? Og Gud klager over de frafalne,
likesom foreldre over deres elskede sønn
som er faret vill. Han prøver å få dem til å
vendte tilbake igjen og spør: «Hva har jeg
gjort deg siden du har forlatt meg»?
De ømmeste og kjærligste ord i hele
Bibelen er fra Gud Fader til disse, som
uten grunn har forlatt ham.
Se hvordan han dømmer dem med dette:
«Din ondskap tukter deg og dine frafall
straffer deg; kjenn da og se at det er ondt
og bittert at du forlater Herren din Gud,
og at frykt for meg ikke kommer over
deg, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes
Gud».
Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har
sett hundrer av frafalne komme tilbake;
og jeg har spurt dem om de ikke syntes
det var ondt og bittert å forlate Herren. Du
skal ikke finne en virkelig frafallen, som
en gang har kjent Herren, uten at han vil
tilstå at det er ondt og bittert å vende seg
bort fra han. Jeg vet intet vers mer slående
enn Jer. 2;19. Det er så sant.
MED GUD I HVERDAGEN: Er det
mulig å tro at Gud bryr seg med et
menneskeliv? Blant milliarder – at han
skulle bry seg om lille meg?
aldeles ubegrensede variasjoner – til et
absolutt etisk og moralsk fullkomment
liv. Guds kjærlighetstema er også
nedlagt i menneskets samvittighet!
Jeg har aldri sett en mann og hustru
falle bort fra Gud uten at det har brakt
ødeleggelse over deres barn. De vil spotte
religionen og le av sine foreldre. Din
egen ugudelighet skal straffe deg, og din
avvikelse skal fordømme deg. Fant ikke
David at det var så? Betrakt ham når
han roper: «O, Absalon, min sønn, min
sønn..». Jeg tror det som brakte David
til angst å rope slik snarere var Absalons
fordervelse, enn det at han ble drept.
Det måtte være at han opprinnelig
har gitt menneskeheten et tema. Slik
den berømte fader Bach først med
en finger laget sin Fuge – og deretter
bygget opp en av verdens vakreste
komposisjoner. Utrolig fantasi av
harmonier og tonebølger, en hel
”klode” av de skjønneste skapninger
i nesten endeløse variasjoner – mens
teamet er der hele tiden.
Fortsettelse i neste nummer
Er det mulig at Gud har komponert
et partitur for menneskene? Ja, jeg
tror det. Teamet er så enkelt. Det
kan spilles ”med en finger”. De ti
bud – den lov Gud gav Israels folk
gjennom Moses på Sinai, er egentlig
alt menneskene behøver. Ut fra disse
budene kan kjærligheten frembringe
Men hva gjør menneskene med
partituret? Menneskene har til alle
tider frenetisk spilt sitt liv etter andre
partiturer enn Guds. Det som skulle
ha vært en symfoni av skjønnhet og
samspill, har blitt til et kaos av lyder
uten sammenheng. I stedet for et
paradis av harmoni og velvære – har
konserten blitt et øredøvende bråk.
Verden kan til tider føles ganske
uutholdelig. Allikevel finnes det et
håp! Du kan selv gå tilside fra verden
– og inn i stillheten. Du kan lete fram
Guds partitur for ditt liv. Du kan være
ditt livs dirigent som i samarbeid med
komponisten stiller ditt instrument
(deg selv) så rent og riktig det lar seg
gjøre. Og hvis du lytter, vil du høre
at det også finns andre mennesker
Den Hellige Ånds gjerning
Daniel Nilsen, tidligere forkynner i DFEF.
- Den utvelger (Apgj. 13,2)
- Den utsender (v. 3)
- Den innsetter eldste (20,28)
- Den gir vekst (9,31)
- Den gir kjærlighet (Rom. 5,5; 2. Tim. 1,7; Rom. 15,31)
- Den fører til hvile (Esaias 63,14)
- Den helliggjør (1. Pet. 1,2)
- Den taler (2. Pet. 1,21; Mark. 13,11; Åp. 2,7)
- Den gjør levende (Joh. 6,63; Esek. 37,1-6; Rom 8,11)
- Den utdeler nådegaver (1. Kor. 12,11)
- Den dømmer (1. Mos. 6,3)
- Den kaller (Åp. 22,17)
20
av Bjarne Staalstrøm
Betrakt Lot; fant han ikke ut at det var
vondt og bittert? Han var 20 år i Sodoma
uten å omvende seg. Han kom godt ut av
det med verden. Man ville sagt deg at han
var en av de mektigste og rikeste menn
i Sodoma. Men akk! Han styrtet dog sin
familie i fordervelse! Det er et ynkelig
syn å se denne gamle frafalne gå gjennom
Sodomas gater ved midnattstid for å
advare sine barn, men de var døve for
hans advarsel.
OPPMUNTRING:
Den Hellige Ånd:
Visdomsord
Har livet mening?
”Vårt liv er et partitur komponert av Gud. Personen er dirigenten som garanterer
utførelsen ved å dirigere orkesteret – vår kropp og sjel er tilstede under oppførelsen av
stykket. Komponisten lener seg frem mot dirigenten og oppmuntrer ham, hvisker i øret,
forklarer sine intensjoner for ham og hjelper ham å virkeliggjøre dem.” (Paul Tournier)
Det er også ved Den Hellige Ånd at
bruden blir uttatt, hvilket vi ser i 1.
Mos. 24 som forbilde. Ikke alene tar
den bruden ut, den leder henne til hun
møter Jesus.
Den er også hemmeligheten til
menighetens kraft, til å lyse, som
vi ser i Sak. 4,1-6. Det var denne
hemmelighet profeten ikke fattet før
engelen fortalte ham det, og det er den
samme hemmelighet som er ukjent for
mange troende i dag.
Ånden bevarer oss fra motløshet, for
Gud gav oss ikke motløshetens ånd
(2. Tim. 1,7).
Det står også at den ikke er verdens
ånd (1. Kor. 2,12). Men når den ikke
er det, bevarer den oss fra verdens ånd
og vesen.
- Den ransaker dybdene i Gud
(1. Kor. 2,10)
- Den er pantet på vår arv
(Ef. 1,14; 4,20)
- Vi kan volde Ånden sorg (Ef. 4,30)
- Den kan stås imot (Apgj. 7,51)
- Den kan bespottes (Matt. 12,31)
Den er sikkert med når menigheten
bortrykkes. Vi leser om Filip,
Apgj. 8,39 at Herrens Ånd rykker ham
bort, da han hadde døpt hoffmannen.
- Den utstyrer oss med kraft til tjeneste
i Åndens nye vesen (Rom. 7,6)
21
som spiller i samme orkesteret – en
fullkomment harmonisk symfoni.
”For vi er hans (Guds) verk, skapt i
Jesus Kristus til gode gjerninger, som
Gud på forhånd har lagt ferdige for
at vi skulle gå inn i dem.” (Paulus)
Du skal bare spille din stemme –
være ansvarlig for ditt eget liv – til
komponistens ære.
Det er aldri for sent å begynne! Den
store verdenskomponisten er alltid
rede til å hjelpe den som vil lete
fram sitt ”noteblad”, for med usikre
toner å overgi sitt liv til kjærlighetens
skapende tjeneste.
Meningen med livet? Kjærligheten!
Det mente også noen av verdens
største filosofer.
Les 1. kor. 13.
- Den kommer oss til hjelp i
bønnelivet (Rom. 8,26)
- Den er Troens Ånd (2. Kor. 4,13)
Den hjelper oss å tro.
Hvor Ånden råder er det frihet
(2. Kor. 3,17). Den hjelper oss å
beskue hans herlighet, så vi forvandles
(2. Kor. 3,18).
Men nå må jeg si som Hebreerne
11,32: «Hvorfor taler jeg lenger?
Tiden ville bli for kort for meg... »
Vi vil fordype oss i Guds herlige ord,
og la Ånden virke gjennom det. Guds
bekk er full av vann (Salme 65,10).
nr. 5 • mai 2010
Trygghet eller
usikkerhet i lederskapet
Lederskolen / del 8
Undervisning:
Reidar Gamst,
rektor Kraftskolen SBI
LEDERSKOLEN: Denne gangen handler temaet ut fra equip om hvordan
følelsesmessig usikkerhet hindrer effektiv ledelse.En av de største tragediene i
menigheteslivet dreier seg om lederens usikkerhet og utrygghet. Dette har store utslag i
en menighet og berører mange. Mange ledere bruker ofte teologi og lære som dekning
for sin egen usikkehet. Derfor trengs det virkelig trygghet i lederskapet som skaper
trygghet i menigheten.
Det er et faktum at ledelsens følelsemessig usikkerhet er årsaken til mange problemer
oppstår i en menighet. Symptomene viser seg på ulike måte: Lederen unnlater å
se situasjonen i øynene. Han mangler moralsk ryggrad. Han kan bli defensiv eller
aggresiv om noen er uenig med han. Han kan trekke seg fra lederskapet fordi noen
stiller spørsmål ved lederskapet, eller går til angrep for å forsvare seg. Han har kanskje
ikke sterk nok karakter å stå i mot når noen misliker han, eller han setter kanskje tilside
den som snakker til han. På grunn av denne usikkerheten begynner lederen å tro på
feile ting både om seg selv og andre, og det kan sabotere ledelsen.
Å oppdage usikkerhet i din egen oppførsel
For å si det som det er: Det er temmelig lett å oppdage usikkerhet i oppførselen vår.
Grunnen til at vi selv ikke oppdager denne usikkerheten, er at vi ignorerer den. Vi later
som den ikke er der ved å forsvare oss selv, og fokusere på noe annet. La oss ta noen
eksempler:
1. Sammenligning. Du begynner å sammenligne deg med noen andre. Du
overser da ofte Guds nåde mot deg, fordi du er opptatt med andres status.
Dessuten syter og klager du over det du oppfatter som urett. Og du mener
andre fortjener velsignelser mindre enn du.
Da Peter fikk se ham, sier han til Jesus: Men Herre, hva da med ham? Jesus
sier til ham: Hvis jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva har du med det?
Følg du meg! Joh. 21,21-22
2. Kompensering. Du føler deg som et offer, og må kompensere for din egen
mindreverdighetsfølelse. Faresignal: Du setter ikke lit til Guds kontroll, men
tar saken i egne hender.
Utslaget er ofte at du legger planer for hvordan du skal komme deg frem i
livet, og høste anerkjennelse. Dessuten utkjemper du irrasjonelle slag for å
skaffe deg det du synes du fortjener. Og du nedlater deg til uærlighet for å
oppnå gode resultater.
La ikke din harme opptennes....bli ikke misunnelig...Stol på Herren og gjør
godt! Og gled deg stort i Herren, så skal Han gi deg etter ditt hjertes ønsker.
Velt din vei på Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det. Vær stille for
Herren....Bli ikke opprørt, så du ikke gjør det onde. Salme 37, 1-8
4. Søken etter anerkjennelse. Du drives av behovet for
anerkjennelse. Du er en person som vil tekkes andre.
Faresignal: Du risikerer å bli utbrent på grunn av urene
motiver og urealistiske forventninger.
Takknemlighet
Du mister fokuset på de prioriteringene som teller i den
store sammenhengen, og blir oppslukt av dine egne
prestasjoner. Dessuten blir du utslitt fordi du prøver
å gjøre for mye, og med gale motiver. Og du har en
tendens til å være perfeksjonistisk.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot
meg har ikke vært forgjeves. Men jeg har arbeidet enda
mer enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er
med meg. 1 Kor. 15,10
5. Fordømmelse. Du viser en fordømmende holdning
overfor deg selv og andre. Faresignal: Du opplever en
forvrengning av av virkeligheten, og fristes til å unndra
deg ansvar.
Du har en kortsiktig oppfatning av omstendighetene
dine. Dessuten klager du over urettferdige
omstendigheter og føler deg overveldet. Og du frykter
din egen overflødighet og ubetydelighet. Les 1 Kor. 4,
3-5
6. Kontroll. Du føler du må ta kontroll for å stadfeste
din egen verdi. Faresignal: Du tenker vinne/tape, ikke
vinne/vinne. Siden du stikker ut din egen kurs, setter
du din integritet i fare, forsvarer ditt personlige revir og
faller ofte inn i et knapphetsmønster.
Omstendighetene dine avgjør din forståelse av Guds
karakter. Dessuten blir du egoistisk og manipulerer
andre. Og tilslutt så blir du et offer for martyrsyndromet.
For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier
Herren, tanker om fred og ikke om noe ondt. Jeg vil gi
dere framtid og håp. Da skal dere påkalle meg og gå
av sted å be til meg, og jeg skal høre på dere. Dere skal
søke meg og finne meg, når dere søker meg av hele deres
hjerte. Jer. 29, 11-13
3. Konkurranse. Du faller inn i et egosentrisk mønster, der du prøver å overgå
andre. Faresignal: Du blir bundet av tanken på å bygge ditt eget rike, og gjør
alt for å vinne.
Du har en tendens til å føre regnskap over livet. Dessuten har du en tendens til
å være kritisk og fordømmende. Og du har en tendens til å leve et egosentrisk
liv.
Men la hver enkelt prøve sitt eget verk, og så skal han ha sin ros etter det han
selv er, og ikke etter det andre er. For hver enkelt skal bære sin egen byrde.
Gal. 6,4-5
22
Jeg vil lovsynge Herren av hele mitt hjerte,
Han tar bort hverdagens bekymring og smerte.
Han frir mine skuldrer fra byrden.
Jeg hviler i løftene fra Hyrden.
I nøden jeg roper ut
Og Herren frir meg fra all min sut.
I prøvelsens stunder
Han viser sine under.
Jeg kan bare juble og prise ham
Som gir meg fred over all min forstand.
Min begrensning han stadig sprenger
Han lar meg hvile i grønne enger.
Han gir meg den beste hvete
Og metter meg med retter så fete.
Jeg kan bare nyte og motta fra ham
Gleden og styrken i Jesu navn.
Går jeg gjennom dødsskyggens dal
Trenger jeg ikke å frykte
Han fyller mitt hjerte med fred og med styrke.
Herrens godhet og miskunnhet skal følge meg
Himmelske Far , jeg ønsker bare å takke deg.
Gunn Synnøve Hammersland
23
nr. 5 • mai 2010
Følelser vil kontrollere oss
BIBELUNDERVISNING
Mamma er ikke der
Misjonær Tore Johannessen
BIBELUNDERVISNING: Den verden vi lever
i i dag er stort sett styrt av hva vi føler. Du
har kanskje hørt dette utrykket: Hvis det føles
godt for deg. Dette er verdens visdom som blir
styrt av følelser, ikke Guds visdom. Og dette
utsagnet er virkelig en djevelsk løgn, og kunne
ikke vært lengre borte fra sannheten. Jeg tror du
er ganske klar over at det er mange ting du kan
føle for å gjøre som ikke er bra for deg! Du kan
Dette er kun utdrag av en serie som kanskje føle for å robbe en bank, men det betyr
heter: Det er Gud som har gitt deg ikke at det er rett å gjøre det. Du kan kanskje
føle for å se på pornografi på internett eller å
følelser.
gå ut og ligge med noen, men det betyr ikke at
det vil være bra for ekteskapet ditt, eller når du
Du kan lese eller lytte til denne
finner en å dele livet med. Selv om du føler for
undervisningen i sin helhet på:
å spise en kilo sjokolade fordi du er deprimert,
www.bibelundervisning.com
betyr ikke det at det vil være bra for deg. Jeg
tror du skjønner poenget.
Tore er vokst opp i Møllergaten 40
i Oslo, og virker som misjonær i
Nord-Thailand blant Shan-folket,
flyktninger fra Burma.
Del 7: Hva følelser kan føre
til når vi lar dem kontrollere
oss.
Hvis du er det vi kaller
for bibeltroende kristen,
tror det som Bibelen
sier, vet du ofte hva som
Bibelen sier, men fordi
du ikke alltid føler at det
som den sier er riktig,
tror du ikke helt på hva
sannheten egentlig sier.
Selv om du er kristen
er du ganske sikkert
blitt påvirket av denne
følelsesmessige styrte
verden. Som at vi tror
ikke det er sant før vi
føler eller ser det.
Fordi mange ikke har Guds Ord, som er
sannheten, til å bygge livet sitt på, vil for
eksempel et ektepar en dag våkne opp en
morgen og føler at de ikke elsker hverandre, og
de vil bli beveget til å gå fra hverandre. Fordi
man ikke føler kjærlighet velger man å gå fra
hverandre. Men hvis du leser i Bibelen, vil du
finne ut at kjærlighet er mer enn bare følelser.
Som en kristen er det veldig viktig og ikke være
styrt av følelsene våre. Hvis du gjør det kan
du lett komme inn i en forbannelse som Jesus
allerede har satt deg fri ifra.
Vi kan i vårt kristne liv bli avhengig av følelser,
bli følelsesmessig dominert. Ting føles kanskje
bra på møter og under lovsangen, og du kan
gjøre mange følelsesmessige avgjørelser som
kan være bra. Men når du møter hverdagen,
holder du ikke det du har lovet. Du kan lett
følge hva du føler i øyeblikket, og ikke følge
det som Guds ord sier. Du er da følelsesmessig
dominert, og det kan lede deg bort fra Guds
hensikter med ditt liv.
Følelser, årsak til synd
Følelser er årsaken til synd i livet vårt. Hvis du
har falt i hor var det fordi dine følelser ledet
deg dit. Det var også følelsene som gjorde at
Adam og Eva falt. De fulgte det som føltes
god for øyet og for øyeblikket, og det ledet
dem og oss ut av Guds fullkomne hensikt med
menneskeheten. Hvis synd hadde følt vondt
når vi gjordet det ville vi ikke ha gjort det, men
fordi det føles godt gjør vi det. Vi lar med andre
ord følelsene dominere og bestemme over oss.
Følelser og vår helse
Våre følelser kan føre til mye galt når de
24
kontrollerer oss. Det at vi ikke er villig til å
tilgi for eksempel, vil føre til at du føler sinne,
frustrasjon og også depresjon. Og når du har
disse følelsene, kan de til og med lede til
sykdommer i kroppen din.
Følelser har mye med vår helse å gjøre. Våre
negative følelser som ofte kommer av frykt,
kan forløse kjemikaler som gjør oss deprimerte
eller få en kjemisk ubalanse i kroppen vår.
Disse negative følelsene vil også gjøre ditt
immunsystem svakt.
Spør en lege om ikke langvarig frykt og
depresjon kan ha en påvirkning på ditt
immunsystem.
Bibelen har faktisk visst om dette i flere tusen
år. Se på disse skriftstedene i fra Ordspråkene.
I Brasil hjelper misjonær Turid mange av de aller fattigste barna.
Monica er en av disse. Hun bor langt oppi skogen, sammen med de to
brødrene sine Eric og Leonardo – og pappa Carlos. For mamma, hun
bestemte seg for å reise bort for mange år siden.
Monica var veldig trist når hun begynte på prosjektet. Ikke ville hun
leke med noen og hun sa aldri noe. I dag er situasjonen helt annerledes.
Pappa Carlos har en litt spennende jobb: Han passer på
flere hester. Og her ser vi Eric, Leonardo og Monica utenfor
der hestene bor. (Foto: Arly Dahl)
Monica er kjempeflink til å spille trompet. (Foto: Arly Dahl)
Ord 17;22: «Et glad hjerte gir god legedom,
men en motløs ånd tar margen fra benene.»
Jeg er ingen lege, så jeg kan ikke forklare dette
som en lege kan gjøre det, men immunsystemet
vårt sitter i margen i benene. De røde blodceller
lages inni de store knoklene våre, og de er en
viktig del av vårt immunsystem.
Ords 18;14: «Motet holder mannen oppe i
sykdom, men motløshet, hvem kan bære den?»
Motløshet er en form for frykt. Frykt for at noe
en håper på ikke skal skje.
Ord 15;13: «Et glad hjerte gjør ansiktet lyst,
men hjertesorg bryter ånden ned.»
(På hebraisk betyr ånd her vårt sinn, sjel eller
vårt fysiske liv).
Jeg led av kraftige matallergier i mange år,
det at jeg så forbindelsen med følelsene og
immunsystemet var en av de tingene som gjorde
meg frisk. Du kan lytte til vitnesbyrdet mitt på
mine sider www.bibelundervisning.com, og
finne denne undervisningen (Det er Gud som
har gitt deg følelser) og del 6 og 7.
Monica er flink i musikk, og spiller trompet. Musikklæreren hennes
sier at hun har talent og kan bli kjempeflink.
Hjemme er det ikke så lett. Pappa Carlos er snill, men tror ikke på
Jesus. Så har han startet en pub hjemme i huset deres. Noen kvelder
blir det mye bråk, og det er ikke så bra for barna.
Det hadde vært fint om du som bor i Norge kan be for Monica og
brødrene hennes. Kan du det? Være med å be om at Jesus alltid må
passe på dem! At Jesus må beskytte dem fra sykdom og vonde ting. Og
at Jesus må gi dem alt de trenger til for å ha et godt liv. Og det er fint å
be om at pappa Carlos kan få Jesus i hjertet sitt.
Ords 14;30: «Et sunt (glad) hjerte er liv for hele
legemet, men misunnelse er råte for beina.
(Igjen kan dette betyr: råte for
immunsystemet).»
Misunnelse, sinne og utilgivelse er negative
følelser og de vil bevege deg bort ifra Guds
vilje når det kommer til din helse og psyke, de
vil blant annet gjøre noe med ditt immunsystem
slik at du blir syk
Glad kommer hun på prosjektet – og sitter klar ved bordet når
middagen blir servert. Etterpå er hun med på de fleste aktivitetene med
liv og lyst. Og hun smiler og prater mye. Ja, livet er forandret.
For det er så flott: Tenk at Monica tror på Jesus. Hun går på
søndagsskolen og møter hver søndag – og liker å høre fra Bibelen.
Kul tegnekonkurranse!
Vinn premier!
Flere lesere har etterlyst en
tegnekonkurranse for barn
i Det Gode Budskap!
VINN PREMIER: Nå må alle barn som leser Det
Gode Budskap (eller en pappa, bestemor, tante kan
oppmuntre barn) til å sende inn tegninger til Det
Gode Budskap. Hvert nummer vil vi
trekke ut en vinner som får en flott
premie fra sportsutstyr leverandøren
Umbro.
Kanskje din barnegruppe kan delta og sende
inn tegninger? Det blir annonsert vinnere i hvert
nummer!
Send tegningene til:
Det Gode Budskap
v / redaktør Leif F. Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 VEDAVÅGEN
25
nr. 5 • mai 2010
Sigrid på arbeidsuke i Spania!
Arbeidsuke i Marbella
Tekst og foto: Sigrid Kvendset
SPANIA: Jeg har alltid vært interessert i
misjonsarbeid; det å hjelpe andre. Derfor
var det fantastisk å tilbringe arbeidsuken
min hos misjonærene Borghild og Eddie
Bakke i Spania!
Åttende mars landet jeg og moren min,
Randi, på flyplassen i Malaga, og ble
møtt av misjonærene. De har drevet
misjonsarbeid i Spania i 13 år, og har
flyttet rundt om i Sør-Spania. Jeg må
bare si at det arbeidet de gjør der er helt
fantastisk!
På de 11 dagene jeg var der, fikk jeg
oppleve den nøden og det mørket som
ligger over Spania på nært hold. Det er
jo pengenød hos mange, men verst er vel
den åndelige nøden. Katolisismen regjerer
i Spania og trellbinder mange. De kaller
seg kristne, men det er ikke mye Kristus
Ordinært? Nei…. Interessant? Ja!
hos dem… Det er en farlig religion, som
villeder folket bort fra Gud. Så det er
en hard, åndelig motstand som møter
Borghild og Eddie.
For å få et innblikk i hva som er mange
spanjoler sin hverdag, besøkte vi en
katolsk kirke. Jeg må si det var faktisk litt
ekkelt! Det var mange lys, og likevel så
mye mørke! Det var som en eim av redsel.
Barn sto foran Maria figurene og korset
seg, og tilbad figurene. Sier ikke Bibelen
klart og tydelig at man ikke skal tilbede
andre guder enn Herren Kristus?
Arbeidet deres har flere underkategorier.
De driver to menigheter, de hjelper folk
i stor nød og de har et prosjekt som heter
Sions Berg. Dette dreier seg om å hjelpe
folk med å starte bedrifter, slik at de kan
greie seg selv etter hvert. De har allerede
hjulpet til med å starte en bruktbutikk
og en ”kyllingsjappe”, men de prøver å
få startet en virksomhet til. Men til dette
trenger de midler, for det koster omkring
25 000 kroner å starte en bedrift. Målet
med dette prosjektet er å få overskudd nok
til å starte en kantine, for å dele ut mat til
de som ikke har noe.
I menigheten deres har de møter, bønnemøter, undervisning, søndagsskole, kor
og ungdomsarbeid. De har fått kjøpt
inn instrumenter, og folk i menigheten
får lære seg å spille. Og på tross av de
problemer og vanskeligheter medlemmene
i menigheten både har og har hatt, så er
de så glade! De er så glade - fordi de har
Gud.
Mange spør jo om hva jeg skulle jobbe
med der, og hvilket arbeid jeg gjorde.
For meg var dette en opplevelse som
Ikke gå glipp av årets happening
i Drammen 7-11 juli !!!!
I år arrangeres som kjent sommerstevne i Drammen, og det blir selvsagt mye
moro for ungdommene på årets SommU!!! Sett av datoene i kalenderen og meld
deg på!!!!
26
dreide seg om å observere og lære om
en misjonær sin hverdag. Jeg var med på
det som skjedde i menigheten, og møtte
menighetsmedlemmene også utenom
samlingene. Konkrete ting som jeg gjorde
var å hjelpe til i bruktbutikken, delta på
møte med sang, passe ungene under noen
møter, hjelpe til på søndagsskolen og lære
ungene norske sanger.
Borghild og Eddie tok oss med opp i
fjellene for å se de landsbyene som de
DRAMMEN: SommU starter onsdag
7. juli kl 22.00 i Drammens hallen.
Øystein Gjerme kommer for å utfordre
og oppmuntre oss til å gå ut med verdens
beste beskjed. Lovsangsteamet fra
Knoffen, Evig Arv, har øvd intenst hele
vinteren og de skal lede oss i lovsang og
tilbedelse. Det blir knall bra!!! Øystein og
Evig Arv er med i SommUmøtet kl 22.00
torsdag kveld, og fredag kveld kl 22.00
kommer Hans Martin Skagestad, og Evig
Arv er med.
Launch
Fra kl 00.00 flytter vi oss til Knoffen for
å ”chille`n” og ta det litt mer med ro. Det
vil være en kiosk med et utvalg av snacks
til salgs for de som har lyst på noe å tygge
på. Det blir et supert sted for å bli kjent
med nye folk og finne på mye moro. Vi
stenger dørene og kryper til køys kl 03:00
tidligere har drevet arbeid i, og vi fikk der
møte sigøynerfamilier. På slutten av turen
kom vi til en plass der sigøynere bodde i
fattigslige hus med hullete blekktak. De
lever av å samle og selge metall som de
finner. Sigøynere får ikke jobb i Spania,
og mange sliter med rus gjennom dagene.
Jeg syntes det var veldig spesielt og
tankevekkende å besøke sigøynerne. Vi
kom så nær innpå de store forskjellene
i Andalucia. På den ene kanten sitter
millionærer og boltrer seg i penger, mens
på den andre siden er det folk som lever
av å samle skrap! Borghild og Eddie håper
å kunne hjelpe denne familien som vi
besøkte, hjelpe til med å skaffe en leilighet
og gi dem jobb innen menigheten.
Aktiviteter
Lørdag
Torsdag er aktivitetsdagen, og på
ettermiddagen blir det mulighet til
å utfolde seg fysisk... De som liker
utfordringer i skog og mark kan prøve seg
på Kjøsterudjuvet. På toppen av juvet er
det mulighet for bading, så husk å pakke
badetøy! Hvis ikke juvvandring er tøft
nok for deg, kan du utfordre deg selv i
slalåmbakkene i Aronsløypa på sykkel.
Det er løyper fra enkelt til veldig avansert.
Dette egner seg bare for de tøffeste av de
tøffe på sykkel. (husk sykkel og hjelm)
For de som er glad i vann, så har
Drammen et fantastisk utebad med flere
bassenger, sklier, stupebrett og plass til å
varme seg i solen. Absolutt å anbefale!
Lørdag blir en super dag med masse
spennende på programmet! SommU
ønsker å være med å prege byen, og i den
forbindelsen skal det være friluftsmøte på
torget. Du kan være med å evangelisere
og invitere til konserten om kvelden.
Konserten blir med ”C3”, et lovsangsband
fra Paris. C3 menigheten er en menighet
som er et utspring fra Hillsong menigheten
i London. Det kommer til å bli en knall
konsert som er vel verdt de 100 kr det
koster for å komme inn! Vårt lokale band
Sweet Sunday vil også delta på konserten.
Så meld deg på i dag, ta med en venn
eller 10 og kom til SommU i Drammen!
Du kan få nye venner, nye utfordringer i
hvordan ta med verdens beste nyhet om
at Jesus lever ut til skolen, til venner eller
på jobben, ja, det blir en opplevelse for
livet! Du kan melde deg på her: www.
sommerstevnet.no
Worshop
Hvordan kan jeg være en kristen på
skolen? Kom på workshop fredag og
bli inspirert og ufordret av Hans Martin
Skagestad! Temaet er ”Ut i skolen”.
27
Til slutt vil jeg bare sende en takk til
Borghild og Eddie Bakke, og menighetene
i Marbella og San Pedro, for en kjempebra
og interessant arbeidsuke!
nr. 5 • mai 2010
GODT HJERTELAG: Ragnar (til høyre) hadde
stort hjerte for folket i Latvia. Denne gutten fikk
han stor nød for, og skaffet han en spesiallaget
rullestol fra Norge.
Misjon:
side 29:
• Nytt fra MHU
• Misjonskalenderen
side 32:
• Fokus på Brasil
Ragnar Mathisen har i
sannhet vært en hjelpende
hånd for mange i Latvia.
Håpet er at hans store
drøm kan bli oppfylt, selv
om Ragnar døde natt til 28.
april 2010.
side 33:
• Misjonsglimt
side 34:
• Fokus på Ukraina
Misjonskalenderen,
En hjelpende hånd har
lagt ned vandringsstaven
April 2010
MISJON: I landsbyen Vangazi har Ragnar
Mathisen trofast støttet en menighet
gjennom mange år. Takket være støtte fra
En hjelpende hånd har de fått bygd opp
et flott kirkebygg. I Latvia har mange
menigheter fått problemer i etterkant av
finanskrisen, med store lån på sine lokaler.
I Vangazi har pastor Viktor Kotkov tatt
mange, små skritt og derfor er det ikke en
krone i gjeld.
er en trofast tjener som tenker mer på
menigheten og folk i nød, enn seg selv.
Hans hjem har lenge vært i en elendig
forfatning, noe Ragnar har tatt tak i.
Takket være en brukt kjøkkeninnredning
og ikke minst et dusjkabinett fra rørlegger
Terje Bilit fra Saltnes, ble huset i bedre
forfatning til stor glede for familien. I sin
tid gav Ragnar bilen sin til denne pastoren,
som kjørte rundt i et stygt vrak.
økonomisk, er dette meget kjærkomment.”
I sitt siste nyhetsbrev skriver Ragnar: ”Så
var reisen over for denne gang (til Latvia).
Jeg føler det alltid tomt når jeg reiser
hjemover til Norge fra Latvia. Mitt hjerte
lever for dette landet, og jeg opplever
en stor glede i å få være med i dette rike
arbeidet.”
Tradisjonen tro fikk han også besøke en
kjær søster, Anna Maxim i Riga, en av
hans første kontakter i Øst Europa. Typisk
Ragnar, henne besøkte han nærmest hver
eneste gang han var i Latvia. Noe som
var til stor glede for den over 80 år gamle
damen.
Gaver til misjonsarbeidet:
Postgiro: 0530 16 19725
Bankgiro: 3085 30 12625
På sin siste tur hadde Ragnar som vanlig
med seg mat og klær. Folk fra Betania
Rygge og Kristi Menighet hadde gitt
masse pene klær. Fra et senter i Moss fikk
han også med seg helt nye klær.
Ragnar skriver til slutt i sin hilsen:
”Dersom jeg skulle leve om igjen, ville
jeg uten tvil ha gjort det samme som
nå – hjelpe mennesker i dette landet.
Mange har blitt nådd med evangeliet, og
mange hjem har blitt forandret gjennom
hva du og jeg har bidratt med. Husk
arbeidet i bønn, og kan du støtte arbeidet
Som en god samarbeidspartner har
Ragnar hatt pastor Viktor Kotkov. Dette
28
Nå som Ragnar har fått hjemlov –
fortsetter arbeidet i Vangazi. Hans store
drøm var å se menighetslokalet ferdig,
og han var ikke langt unna. I respekt for
hans store arbeid og gode minne, er håpet
at mange vil gi en ekstra gave til ”En
hjelpende hånd”. Så drømmen til den gode
misjonsmannen kan bli oppfylt.
Misjonens adresse:
En hjelpende hånd – Øst Europa
v / Ådne Fardal Klev
Fokvelland
4580 LYNGDAL
Misjonskontakt:
Karl Hodne
Verdalsv. 20
4532 KLEPPE
Tlf: 51 42 12 82
Vi har nå fått innrapportert
tall innsamlet til misjonskalenderen for 1. kvartal
2010. Tallenes tale viser at det
i løpet av det første kvartalet
er kommet inn 77.850,-.
I tilsvarende periode i fjor
kom det inn 79.150,-.
Altså en bitte liten nedgang,
men ikke noe å skrive store
overskrifter over. Vi tror
nemlig at dette vil endre seg
etter hvert som året skrider
frem. Vi vil oppfordre ale
lesere av DGB til å gjøre
seg bruk av giroen på
misjonskalenderen og støtte
fellesarbeidet til DFEF med
det beløpet du kjenner at du
har lyst og mulighet i å støtte
med. Et annet alternativ er
selvsagt å gjøre en avtale
med din bankforbindelse om
en fast månedlig overførsel
til misjonskalenderen sin
bankkonto.
Vi takker alle DFEF sine
misjonsvenner for den store
givervilje som råder, og vet at
Herren elsker en glad giver.
Nytt fra misjons- og hjemmekontoret
Svovelprekenes tid er ei forbi
(om enn den taler på en annen måte)
I skrivende stund råder det kaos i flytrafikken
i forbindelse med askeskyen som velter seg
i himmelrommet. Dette medfører at Gunnar
Standal og Bjørn S. Olsen sin planlagte reise
til Grønland ble utsatt på ubestemt tid.
Vi har også en del medarbeidere rundt i verden
som venter på å komme seg hjem til Norge, vi
håper at de er kommet hjem innen dette leses.
100 års markering for DFEF som
misjonsbevegelse
Som det fremkommer i artikler i DGB er det
i år 100 år siden de første misjonærer med
tilknytning til frie evangeliske venneflokker
i Norge reiste ut på misjonsfeltet. Dette
ønsker vi som bevegelse å markere på
forskjellige måter. Den største markering vil
finne sted under sommerens sommerstevne
hvor lørdagen vil stå i misjonens tegn. På
formiddagen vil det bli avhold to samlinger
hvor vi vil se tilbake på den tid som har vært,
men vi vil også kaste blikket fremover på
hva som venter oss som misjons bevegelse i
fremtiden. Vi håper så mange som mulig av
våre misjonsvenner finner veien til Drammen
denne uken.
Vil du representere DFEF i
organisasjonen ”Menneskeverd”
DFEF er medlem og medeier i mange
forskjellige organisasjoner. En av disse er
”Menneskeverd” som jobber for å verne
om menneskelivet fra befruktningen til en
naturlig død. Organisasjonens hovedoppgave
er å styrke bevisstheten om menneskets
verdi før vi er født, ved alvorlig sykdom og
funksjonsnedsettelser og ved livets avslutning. For å forbedre kontakten mellom
”Menneskeverd” og DFEF ønsker vi oss
en person som har et engasjement for
”menneskeverd” sine idealer, og som vil bruke
litt av sin fritid på å delta i forskjellige møter
som vi som medlemsorganisasjon blir invitert
i. Dersom du som leser dette kjenner at dette
er noe du kunne tenke deg å involvere deg i
kan du kontakte MHU kontoret.
Kraftskolen SBI
Vurderer du et år på bibelskole. Et år hvor du
bare kan ta til deg av Guds ord, leve i et sterkt
miljø, og la Jesus få tale til deg i forhold til
din fremtid. I så fall vil vi oppfordre deg til
å ta kontakt med DFEF sin egen bibelskole
Kraftskolen SBI. Vi opplever at en del av
våre ”egne” ungdommer søker seg inn på
bibelskoler tilhørende andre trossamfunn og
bevegelser enn vår egen. Det er for så vidt
ikke noe galt i det, men et åndelig prinsipp
som det er vel verd å akte på er prinsippet om
å spørre: ”hva har du i huset”. Innen DFEF har
vi en flott bibelskole som de siste årene har
fått en ny oppdrift, og som er med på å forme
unge mennesker til å leve for Jesus og tjene
han innenfor DFEF. Herved er denne skolen
på det varmeste anbefalt.
Ragnar Mathisen
forfremmet til herligheten
Vi kan med dette meddele at vår kjære bror
og medarbeider Ragnar Mathisen døde i
løpet av natten til onsdag 28. april. Han ble
funnet av sin bror i sengen.
Ragnar var en engasjert person med et
stort hjerte for sin Herre og mester, og
for sine medmennesker. Spesielt var han
engasjert for det latviske folk, gjennom
hjelpeorganisasjonen ”En hjelpende hånd”.
Uttallige mennesker i Latvia har nyt godt
av hans engasjement og hjelpesendinger
som han har brakt inn i landet. Helt til det
siste var han aktiv i dette arbeidet, og han
hadde sin siste tur til Latvia for noen uker
siden.
29
Ragnar vil etterlate seg et stort savn og et
tomrom. Vi lyser fred over
Ragnar Mathisens gode minne.
For Misjons- og hjemmeutvalget
Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn S. Olsen
(Meldingen om Ragnar Mathisens bortgang
kom i sluttførelsen av mai-nummeret. Minneord
kommer i neste nummer)
nr. 5 • mai 2010
Fokus på prosjektet Livets Tre
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Arly Dale
Misjonær Turid Dahl
Stokland brenner
for å skape en lysere
framtid for 165 barn
fra slumområdet Vila
Estacao i forstaden
Mogi das Cruzes.
Skaper håp om
en lysere framtid
BRASIL: Siden 2002 har misjonær Turid
Dahl Stokland hjulpet fattige barn fra et
slumområde i Mogi das Cruzes. Fra en sped
start inne i selve slumområdet Vila Estacao
driver hun i dag et rikt arbeid ut fra et større
menighets- og skolesenter tre kilometer fra
slummen.
– Det var veldig positivt å flytte selve
prosjektet ut av slumområdet, dette fordi det
alltid var et sterkt åndelig, negativt trykk
der. Nå får vi barna bort fra kriminalitet
og rusmisbruk og inn i et sunt miljø, sier
misjonæren.
Hun har valgt slumområdet Vila Estacao med
omhu. Her bor det cirka 3000 mennesker,
hvor 2/3 er barn og ungdom.
– Nå er det slik at slumområdene innimellom
jevnes med jorden, og innbyggerne flyttes.
Men kommunen har gitt oss løfte om at dette
området, som er et av fire slumområder i
Mogi das Cruzes ikke skal røres.
I dag er 165 barn og ungdom knyttet opp
mot prosjektet Livets Tre og får gjennom
ukedagene livsviktig oppfølging.
30
– Vi får inn barna i 6-7 års alderen, fordi
vi ønsker å ha dem med oss så lenge som
mulig, for å forme dem. Fra 12-15 år blir
barna med i en tenåringsgruppe, hvor
de er på prosjektet to dager i uken, og
ellers får oppfølging gjennom forskjellige
kurs. De to siste årene har vi også hatt et
ungdomskurs for de fra 15-18 år – rett
og slett jobbforberedende kurs. Det kan
være alt fra data-, mekaniker-, sport og
temabasert undervisning i forhold til alder og
jobbønsker.
Fra mai måned av startes det også opp med
et keramikkurs over tre måneder.
– Vi har fått støtte fra et større brasiliansk
firma til å starte opp dette kurset, og
de betaler alle utgifter. Det betyr at 70
ungdommer fra 12-18 år vil få tilbud om å
delta. Til neste kurs håper vi å få noen av
foreldrene med. For meg er det en drøm å
jobbe mer mot foreldrene i slummen, ikke
minst lære dem et håndverk slik at de på sikt
kan få seg en inntekt. Derfor vil vi også i
bygget vårt i slummen ha kurs i matlaging,
smykkekunst og tekstilmaling. Målet er at
deltakerne på kursene får en begynnerpakke
Trenger 100 nye faddere
Misjonær Turid Dahl Stokland står i en veldig rik tjeneste
blant slumbarn i Mogi Daz Cruses, en forstad til storbyen
Sao Paolo.
som gjør at de kan komme i gang med
sitt eget lille firma. Hjelp til selvhjelp.
Til neste år vil flere av barna
som har fulgt prosjektet siden
starten være gamle nok til å ta
universitetsutdannelse. Disse vil motta
støtte fra prosjektet Livets Tre til å
fullføre disse studiene. Med høyere
utdanning vil det være store sjanser for
at de får seg bedre betalte jobber, og
dermed får mulighet til å skape seg en
positiv framtid – gode hverdager ute av
slummen.
– Gud har rett og slett lagt ned i mitt
hjerte en utømmelig kjærlighet for
dette folket, ikke minst for disse «Guds
sine minste». Når jeg kom ned så jeg
de store behovene, men også store
muligheter. En helhetstanke preger alt
vi driver på med; å bygge opp barna
til ånd, sjel og kropp. Ikke minst at de
kan lære Jesus å kjenne. Midt oppi alt
er vi bevisst på at vi ikke kan hjelpe
alle, men vet at noen kan hjelpe noen,
avslutter misjonær Turid Dahl Stokland.
Fokus på prosjektet Livets Tre
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Arly Dale
BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland
har helt siden hun reiste ut i 2002 hatt
mange støttespillere i Norge. 180 faddere
er i dag knyttet opp mot barna på prosjektet
Livets Tre, men grunnet høy prisstigning i
Brasil, og et ønske om å hjelpe flere barn
trengs det nå 100 nye faddere.
«Da jeg reiste ut i 2002 fikk du 100 reis
(den brasilianske valutaen) for 200 kroner.
I dag må du gi 350 kroner for 100 reis, noe
som nesten er en dobling. Mange ting har
bare på de to siste årene doblet seg i pris,
og dette har selvsagt gjort det vanskelig for
oss, sier Turid.
På grunn av valutaen og den høye
prisstigningen, har misjonen vært nødt til
å bruke andre midler for å få driften ved
prosjektet til å gå rundt. Og ikke minst har
det gått ut over vedlikeholdet på stedet.
– Den siste tiden har vi gått fra «hånd til
munn», noe som går ut over flere ting.
Blant annet skulle vi hatt mer penger til
31
vedlikehold av senteret. Eksempelvis sliter
vi veldig med dårlig drenering, og det er
ikke uvanlig at fotballbanen står under
vann ved kraftig regnvær.
Det ligger også tungt på misjonæren at
mange barn står på venteliste for å komme
inn på prosjektet, men mangel på midler til
utbygging av kjøkken og matsal, og ikke
minst for få faddere begrenser inntaket.
– Den dagen vi skal velge hvem som skal
inn på prosjektet, er for meg den verste
dagen i året. Sammen med psykologen,
og etter møte med familiene velger vi ut
de 6-7 åringene som skal tas inn. Ved vårt
siste opptak i januar var det 30 barn som
ikke fikk plass. Med flere faddere har vi
mulighet til å ta inn 200 barn. Målet er å ha
160 barn fra 6-12 år, resten av plassene må
vi ha til ungdommene fra 12-18 år.
Ønsket er å hjelpe flest mulig familier i
slummen.
– Vi har en regel som går på at hver
familie ikke kan ha mer enn tre barn på
prosjektet, noe som gjør at vi i dag hjelper
110 familier. Nå er ikke denne regelen uten
nr. 5 • mai 2010
unntak, men det gjelder kun noen få fattige
familier.
Misjonsglimt / Torleif Sørlie
Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste
i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin
tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret
til misjonsorganisasjonen legger han til
rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner
effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han
framover gi glimt fra arbeidet han er med om.
Hver fadder betaler i dag 300 kroner for
ett barn. Noen støtter med 150 kroner, og
«deler» sitt barn med en annen fadder.
– Allerede er det flere som har gitt
signaler om at de vil gi 600 kroner til sitt
fadderbarn, noe vi er veldig takknemlig for.
Andre igjen vil måtte «dele» sitt fadderbarn
med noen andre.
Prosjektet Livets Tre gir mange
ringvirkninger i det fattige slumområdet.
– Foruten barna som får hjelp, er det 16
personer som er ansatt ved prosjektet.
Disse er kristne, brenner for arbeidet og
ikke minst betyr det mye for dem å ha en
jobb. Dette er en positiv ringvirkning av
fadderordningen.
Noen få, veldig utsatte og fattige familier
har fått ekstra hjelp gjennom ekstra gaver
fra Norge. Men dette er hjelp som kommer
fra privatpersoner, og har ingenting med
fadderordningen å gjøre.
– En alenemor med ni barn har fått hjelp
til å renovere huset sitt, som mildt sagt
var i helt elendig forfatning. Noen venner
fra Norge har gitt støtte til dette. Snart vil
vi også hjelpe en alenemor med 12 barn,
som lever under helt forferdelige forhold i
slummen. Vi vil hjelpe til å renovere huset
hennes, som er åpent mot en bekk, eller mer
som et avløp for kloakken.
Nøden er rett og slett ubeskrivelig for
mange som bor i slummen. Prosjektet
Livets Tre skaper håp for veldig mange,
ikke minst gjelder dette alle barna som
får hjelp. De har fått mye bedre odds til
å skape seg en framtid utenfor slummen.
Selve karakterdannelsen som skjer gjennom
årene på prosjektet skal ikke undervurderes
– heller ikke forkynnelsen av Guds ord.
For alt i alt; Gud er den som kan gjøre det
umulige mulig for disse barna. Jesus er den
som forvandler liv, som gjør oss til nye
skapninger – og som holder sin støttende
hånd over de som har et hjerte som er helt
med Ham.
Fengsel – en misjonærs ønskedrøm?
Unni Synnøve Hansen
fra Saltnes og tidligere
misjonær Hanna
Marie Hoel fra Bergen
besøkte i påsken Brasil
og ekteparet Turid
Dahl og Karl Stokland.
I møte med fadderbarna
Prosjektet Livets Tre i Sao Paolo
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
BRASIL: Unni Synnøve Hansen og
Hanna Marie Hoel har kjent misjonær
Turid Dahl Stokland helt siden
begynnelsen av 70-tallet.
– Jeg og Turid gikk sammen ett år på
Ansgar Bibelskole, som den gang lå i
Oslo. Siden har vi holdt kontakten, og
gjennom Turid ble jeg også kjent med
Hanna Marie. I flere år har vi hatt ønske
om å besøke Turid og Karl, sier Unni
Synnøve.
Helt fra oppstarten av Livets Tre har
Unni vært fadder for Caroline (13 år).
Siden har hun også blitt fadder for
Erivan, en gutt på syv år. Og i påsken
fikk hun endelig møte «barna» sine.
– I flere år har jeg sendt bursdagskort
og små klistremerker til Caroline,
men det er jo noe helt annet å treffe
barna personlig. Og det var veldig
inspirerende og tankevekkende å møte
barna og deres familier. Ved kun å
besøke selve prosjektet hadde jeg nok
32
ikke skjønt verdien av hjelpen vi gir,
men ved å gå inn i slummen utvides
horisonten din og gir et helhetlig
inntrykk av behovet til barna, sier Unni.
Hanna Marie Hoel, som også er fadder
til en jente, er enig med Unni.
– Det å være her nede, er noe helt annet
enn å lese litt i Det Gode Budskap.
Du får en helt annen forståelse, både
i bredde og dybde av arbeidet som
gjøres. For min egen del visste jeg lite
om fadderopplegget på forhånd, og satte
stor pris på å bli kjent med denne type
misjonsarbeid. Fint er det at så mange
barn og ungdom får hjelp til en positiv
fritid utenom slummen, ikke minst at de
får oppfølging i forhold til utdannelse
og jobb.
Alle de ansatte ved prosjektet imponerte
henne også.
– De 16 ansatte virket veldig glad i
jobben sin og barna, og arbeidet var
godt organisert. Karl er en god støtte for
Turid og gjør masse nyttig og praktisk
arbeid ved prosjektet.
Og for noen inntrykk damene fikk! Ikke minst fikk de
møte veldig takknemlige barn og foreldre. Spesielt
Unni fikk et varmt møte med familien til gutten Erivan.
Hun fikk være med hjem til familien i slummen, fikk
møte moren og de to søsknene til Erivan. Med Turid
som tolk fikk de en liten prat med gutten og moren.
Og det gjorde inntrykk på oss alle når den lille gutten
gråt av takknemlighet over gaver og den positive
oppmerksomheten. Moren uttrykte selv stor glede over
at en dame fra Norge var så opptatt av å hjelpe gutten
hennes. Og på kvelden kom hele familien til Erivan på
møtet i slummen, og for å vise sin takknemlighet hadde
med seg blomster til Unni og Hanna Marie.
De er begge imponert over innsatsen til Turid og Karl.
– Praktisk og åndelig gjør de en utrolig stor innsats, og
til tross for at de har mange «jern i ilden» støtter de opp
arbeidet hele tiden. Ja, deres innsats imponerer oss. Ikke
minst var det hyggelig å være sammen med dem.
Misjonær Turid Dahl Stokland er veldig åpen og ser
verdien av å få besøk av faddere og frivillige fra Norge.
Hun er flink til å synliggjøre arbeidet for utenforstående,
og ser helt klart at de som kommer på besøk blir enda
mer dedikerte støttespillere for Livets Tre.
Ryktene spredde seg som
ild i tørt grass: David hadde
blitt arrestert i Tyrkia, og
ventet nå på utvisning. Etter
å ha vært misjonær i landet i
mange år, ville dette få store
innvirkninger – både for han
personlig og for virksomheten
i landet. Mange mennesker
over hele verden ba for han og
familien om at Gud måtte gripe
inn. Det gjorde han - etter et
par uker ble David satt fri og
hadde tillatelse til å bli i landet,
i alle fall en stund til.
Noen få dager etter frigivelsen
traff jeg David. Istedet for
å se en forskremt og nedfor
mann, så jeg en som var full
av begeistring og glede for det
som hadde skjedd i fengselet.
’Dette var en misjonærs
ønskedrøm’, strålte han. ’Der
hadde jeg en stor forsamling
jeg kunne vitne for!’
David hadde blitt pågrepet
av politiet mange ganger,
etter å ha hatt friluftsmøter i
dette muslimske landet. Hver
gang hadde han blitt løslatt
igjen, med sterke advarsler
om å slutte med denne slags
virksomhet. For ikke lenge
siden måtte han fornye sitt
visum, og ved besøket på
visumkontoret kom det
plutselig opp en advarsel på
datamaskinen: MISJONÆR!
Personalet visste ikke helt hva
de skulle gjøre, og måtte vente
på instrukser fra øverste hold. I
mellomtiden fikk han forlenget
visumet en måned til.
Noen uker senere fikk han sent
en kveld besøk av sivilkledde
politimenn som vill han skulle
bli med til politistasjonen.
Han hadde en sterk mistanke
om hva som kom til å skje,
33
så han stappet veska full av
traktater og bøker. Riktig nok
– neste stopp ble fengsel.
Beskjeden fra øverste hold
sa at han måtte utvises p.g.a.
ulovlig virksomhet. En advokat
satte seg straks i sving for å
forhindre dette.
I mens utnyttet David alle
sjansene han hadde til å vitne.
En av de første medfangene
han traff var Ali fra Iran. Ali
leste bestandig i sitt persiske
nytestamente. Han fortalte
at hadde lest det seks ganger
og hadde mange spørsmål
til David. Endelig hadde
han truffet noen som kunne
gi svar! Hver dag kom Ali
med en lang liste av dype,
åndelige spørsmål. David var
selvfølgelig glad for at han
kunne være til hjelp, men det
ble nesten litt for mye av det
gode. Hvis han ville ha litt tid
for seg selv, måtte han legge
seg ned på senga og late som
om han sov. Ali sa at han var
klar til å ta imot Jesus, men
ville først bare lese Det gamle
testamente. Var det mulig at
David kunne skaffe han en hel
bibel? Dette lovte han, men
kunne ikke få gjort noe mens
han satt inne.
Etter at jeg hadde lyttet til
David fortelle om den ene
fantastiske opplevelsen etter
den andre, sa jeg: ”Hvis vi
hadde visst at du kom til å få
det så fantasisk i fengselet, så
hadde vi nok ikke bedt om at
du skulle få slippe ut!”
(Du kan selv høre David
fortelle på engelsk om sine
opplevelser i fengselet: www.
omnitube.org/ilm-2010-davidbyle.html)
nr. 5 • mai 2010
Hver mandag fikk Vladimir tid av lærerne
til å fortelle hva som hadde skjedd i
menigheten på søndagen.
- De fikk endelig høre gode nyheter – og
ble oppmuntret! Etter hvert dannet vi team
fra menigheten og fikk forkynne fritt på
skolene. Vi fikk se Gud forandre mange
menneskers liv, og 15 år etter treffer vi
disse folkene igjen, bevart i troen på Jesus.
Det var en tid hvor Guds ord hadde
framgang, og Vladimir har mange gode
minner fra denne tiden.
- En kveld skulle jeg ta bussen hjem,
men ved busstoppen var det en ung mann
som prøvde å rane meg. Han slo meg
et par ganger, truet meg, men jeg fikk
frimodighet til å forkynne evangeliet til
ham. Flere var vitne til ransforsøket, men
gjorde ingenting for å hjelpe. Men raneren
ble berørt av budskapet og begynte å
gråte. Til slutt fikk jeg be synderens bønn
med ham.
EN KANON FOR JESUS: Vladimir Zatsjev
(til høyre) leder en stor menighet i Donetsk,
her sammen med en annen lokal pastor og
Norgesvennen Anatolij Rachinets.
Vladimir Zajtsev (32 år)
arbeider som snekker,
og leder en menighet
på fritiden med over
500 voksne tilhørige...
- Ingen kan
stoppe Guds verk!
Fokus på Ukraina
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
YDMYK TJENER: Han tjener til livets
opphold som snekker, og leder på
fritiden (!) en menighet med nær 1000
tilhørige.
UKRAINA: Kommunistene klarte aldri
å utrydde kristentroen i Øst Europa. I
Ukraina var det flere modige forkynnere
som reiste rundt, forkynte og plantet
menigheter. Mange av de kristne heltene
fra den gang begynner å bli gamle, men
deres barn bærer arven videre. Vladimir
Zajtsev (36 år) har tatt opp arven etter sin
far, bestefar og oldefar – som pastor for
en stor, levende menighet i gruvebyen
Donetsk.
Han vokste opp sammen med 12 søsken,
og kan aldri huske at de led noen nød,
selv om de opplevde mange prøvelser på
grunn av sitt kristne livssyn.
- Jeg kan aldri huske at vi manglet noe,
og det var alltid mat i huset. Som liten
34
likte jeg ikke at pappa var så opptatt i
tjenesten, men i ungdommen ble han mitt
største forbilde. Selv om han opplevde
mye motstand, fulgte han hjertet sitt,
og jeg bestemte meg også for å stå imot
”kommunismens gift”, sier Vladimir
Zajtsev.
Satt i brann for Jesus
Mens han gikk på videregående skole,
starter perestrojka. Tidene forandret seg,
og akkurat i denne tiden ble Vladimir
døpt.
- Ved å bli døpt tok jeg en bestemmelse
om å leve 100 prosent for Jesus. Det
ble en brann inni meg etter å vitne til
skolekameratene mine. Før hadde lærerne
gang på gang utbasunert at det ikke fantes
noen Gud. Nå fikk lærerne ikke utbetalt
lønn, alt de hadde trodd på falt i sammen,
og de ble mer positive til troen min.
Ingen død teori
Bibelens ord og hendelser var ikke lenger
død teori for Vladimir, det ble ånd og liv.
- Det som står i Bibelen, det opplevde
jeg! Og på den måten vokste jeg inn i
tjenesten. Jeg har ikke hatt noen stor
kallopplevelse, men vokste i frimodighet
og tro.
Hans far, Aleksander, er regionsleder,
biskop i Donetsk og området rundt,
og veldig respektert for sin store
arbeidskapasitet.
- Min far tilhørte en pinsemenighet
utenfor bykjernen, og han brant etter å
starte virksomhet i sentrum. Han fikk
ikke resten av ledelsen med seg, men
startet opp sammen med noen eldre
søstrer – i tro til Gud. Uten finansiering
og byggetillatelser i orden, begynte han
å bygge på grunnmuren. Alle var i mot
pappa, kommunen prøvde å stoppe ham,
etter hvert kom staten inn i bildet, men
ingen klarte å hindre arbeidet. Faktisk ble
saken tatt opp høyeste hold i Moskva, men
det var bare til fordel for min far. Jeg så at
Herren var med ham, og det var et mektig
vitnesbyrd for meg.
En mur blir til en stor
kirkebygning...
Den ene muren ble til en kjeller, hvor
flere samlet seg til møte. I dag er den lille
kjelleren ”borte”, og over den er det reist
FRA KJELLER TIL...: Dette menighetslokale er et vitnesbyrd om hva et menneske uten penger og uten
støttespillere kan få til når han har et hjerte som er helt med Gud.
et stort lokale med over 500 sitteplasser.
Biskop Aleksander har overlatt ansvaret
for denne menigheten til sønnen Vladimir,
og gått videre for å bygge opp nytt arbeid
i en ny bydel.
- Vi har over 500 voksne medlemmer i
forsamlingen, foruten barn og ungdom.
Ungdommene er på en måte drivkraften
i virksomheten, og veldig aktive i
evangeliseringsarbeidet. I en bønnegruppe
hadde vi to bønnekjemper som ba som at
Gud måtte gi oss visdom til å vinne flere
mennesker. Men Ånden rettledet dem,
og i stedet ba de om å få guddommelig
kjærlighet til å elske de som går fortapt.
Denne nøden gjør at vi går ut!
Foruten møtene, satses det på
cellegrupper. Menigheten har over 30
grupper spredt over hele byen. Gjennom
et rikt, sosialt arbeid vinnes også mange
35
mennesker.
- Vi har et samarbeid med
omsorgstjenesten i kommunen, og besøker
og hjelper folk som lever i fattigdom.
Det er arbeidsledige, sykemeldte,
handikappede og eldre. Gjennom dette
arbeidet ser vi stadig mennesker bli frelst!
Vi besøker også gamlehjem for å hjelpe til
og forkynne evangeliet.
Vladimir selv har en travel hverdag,
hvor han foruten å ta seg av familien
(kone og to barn), leder en menighet på
nær 1000 mennesker, har arbeid som
snekker tre ganger i uken. Her går nemlig
ikke tienden som kommer inn til høye
lønninger. Det satses hele tiden på å bygge
nye menighetslokaler og satse på nye
områder.
nr. 5 • mai 2010
De Frie Evangeliske
Forsamlingers misjon 100 år
India fra 1910
Tekst: Asbjørn Froholt
Foto: Fra arkivet
Klassikeren
De Frie Evangeliske
Forsamlingers misjon
100 år – del 3
DFEFs misjon i India var i mange år en
viktig del av misjonsarbeidet til bevegelsen,
men de første årene er noe uklare om
hvilken tilhørighet misjonærene hadde.
Likevel hadde svært mange tilknytninger til
Nordquelle og Torvgaten 7, og det var ofte der
misjonskandidatene var døpt ettersom Barratt
ikke var døpt og stod tilknyttet Metodistkirken
med dennes dåpssyn helt til 1913.
Litt om begynnelsen i India
India var en britisk koloni i 1910 og som
sådan regulert etter mer vestlige mål. Vi ser
derfor at India fort ble et misjonsland også
for frie norske misjonærer. De første som
reiste ut med tilknytning til Nordquelle var
Dagmar Gregersen og Agnes Thelle. Dagmar
ble gift med Henrik Engstrøm og Agnes
ble gift med en Beckdal. Etter noen år – da
skillet mellom Barratt og Nordquelle trådte
fram og Barratt selv ble døpt som troende og
etablerte et misjonsforbund for misjonærer
fra det karismatiske miljøet, gikk disse inn i
pinsebevegelsen. Dagmar Gregersen ble tidlig
enke og gikk i 1929 inn i pinsebevegelsen og
senere over til Maran Ata-bevegelsen.
Det var Anna Jensen som stod fast på den frie
linjen, og hun var en fast støtte for Nordquelle
i alle år. Anna Jensen ble født 26. mars
1887 i Porsgrunn. Hun kom tidlig med hos
Nordquelle og reiste omkring 1911 til England
for å ta misjonsutdannelse. I 1914 kan vi lese
i Det gode Budskap at hun dro til India. Hun
reiste ut sammen med Dagmar Gregersen som
hadde vært hjemme.
Bandamisjonen ble startet omkring 1914,
men ble «oppløst» av Barratt i 1915 og
misjonærene ble bedt om å gå inn i Barratts
nye misjonsforbund: «Norges Frie Evangeliske
Hedningemission».
«Bandamisjonen» fortsatte likevel og ble etter
hvert en egen misjon med sterk tilknytning til
DFEF
Splittelsen mellom frie venner og pinsevenner i
Norge i 1920-årene berørte nok også misjonen
i India den første tiden, men man fant naturlige
treffpunkter og samarbeidet synes å gå bra – i
alle fall slik vi kan lese i bladene.
Anna Jensen reiste ut i 1922 sammen med
36
del forurensning fra trykkeriet. I dag
drives trykkeriet både for enklere saker
som traktater ol., men også for bibler og
bøker og annen litteratur. NLLT driver et
sommerstevne på Bjorli. Andås kom til Sri
Lanka i 1984.
Hilda Wergedal fra Lardal (f.10.10.1881) og
det ble snart forsterkninger ved at Hans og
Mary Svendberg og Dagmar Jakobsen (g.
Simmons. Se mer i DFEFs misjon gjennom 75
år). Anna Jensen avsluttet sin tjeneste i 1967
og bare 4 mnd. senere døde hun etter 54 års
tjeneste i India. Hun fikk kongens gull etter 50
år i tjenesten, kan vi lese i DGB.
Misjonen til Anna Jensen fortsatte under
navnet «Banda-Misjonen» og i 1948 kom
Aase Jørgensen og Anna Marie Grøthe med i
arbeidet på denne misjonen. De nedla et stort
arbeid i Karwi, men de siste årene har arbeidet
endret seg. Både Aase og Anna Marie er høyt
oppe i årene og rimeligvis skal nasjonale
arbeidere overta arbeidet fordi det er stengt for
nye misjonærer utenfra.
Ambjørg Hogstad (f. 1914) kom ut til India
i 1946 arbeidet først på Karwi fram til 1964.
Ambjørg og etter hvert Randi Kristiansen
drev et arbeid i Manihari i Padrauna. Dette
arbeidet var innen DFEF, og de drev også her
et stort arbeid både sosialt og kirkelig. Det ble
sagt i 1985 at skolen hadde 625 elever. Denne
misjonen var også delaktige i hjelpeprosjekter
for norske hjelpeorganisasjoner.
Det er nå ingen norske misjonærer her, og
det er svært vanskelig å få visum for å drive
misjon der. Likevel meldes det om fine tider i
Padrauna og nasjonale arbeidere fortsetter det
fine arbeidet som Ambjørg startet.
DFEF har nå ansatt Vidar Aronsen til å være
hjelper og koordinator for det arbeidet i
India som DFEF driver. Det kan være en stor
utfordring, for kultur og religion i India kan
fort kollidere med norsk tenkning.
Nytt Livs Lys - India
Nytt Livs Lys er en misjonsorganisasjon med
sterk tilknytning til DFEF. Arnfinn og Hildur
Andås ble tilknyttet dette arbeidet i Japan i
1950-årene. I dag drives et meget stort arbeid
med trykking av bibler eller bibeldeler som
sendes over hele verden.
På Sri Lanka driver en gren av arbeidet ved
navn Nytt Livs Lys Traktatorganisasjon.
Det var opprinnelig et trykkeri der, men de
fikk negativ omtale i media fordi det ble en
tilskudd fra andre organisasjoner har falt
bort. Det sendes også her kr. 18 000 pr
mnd. til arbeidet, og svært mye av dette
kommer inn under NLLs sommerstevne
på Skeikampen i Gausdal i begynnelsen
av juli hvert år og gjennom det enkle
brevet som sendes til vennene. I dag er
Marianne Spor leder av komiteen for disse
to arbeidene og alle i styret har tilknytning
til DFEF.
var en Fred Jarvis som startet arbeidet
i Japan og i 1956 startet han New Life
Liague. Jarvis ble syk og Arnfinn og
Hildur ble et bønnesvar for ham da de
kunne overta arbeidet. Da Roald og Inga
Lidal fikk kall til Japan i 1970 overtok han
ledelsen i 1978, og arbeidet er nå drevet
opp til å bli et stort trykkeri som «spyr» ut
1,5 millioner bibelsider i timen. Arbeidet i
Japan trenger en egen artikkel.
NLL i Hong Kong. Andås kom til Hong
Kong fra Japan ganske tidlig fordi han så
mulighetene i denne engelske byen som
en vei inn i Kina.
I India driver NLL to prosjekter som
støttes av NLLs misjon i Norge. Arnfinn
Andås hadde en særlig tro for data
og det ble startet et stort datasenter –
NLCI – New Life Computer Institute
– i Bangalore – der Saju Georg John
er leder. Der drives det i hovedsak
oversettelsesarbeid og utvikling av
skriftspråk for språkminoriteter i India.
Det startet omkring 1988. Det er mange
ansatte og NLL-komiteen ved Arne
Gundersen og Egil Solheim har hatt
hovedansvaret etter at Arnfinn Andås
ble syk, og det sendes nå ut kr. 18 000 i
måneden til arbeidet her.
I Varanasi drives mest
menighetsarbeid og skoler og
det er K.V. Abraham som er leder.
Arbeidet startet omkring 1959, men
Andås overtok noe av det økonomiske
ansvaret for misjonen i 1972.
De driver 5 skoler med omkring
5000 elever og har mer enn 200
lærere, evangelister, pastorer eller
andre medarbeidere. De har to
bibeltreningssentere. Det dannes mange
nye menigheter i området – hele 120
menigheter i India har sitt utspring fra
Varanasi. Arbeidet i Varanasi er altså
større enn DFEF i Norge og det skulle
man ikke tro da Abraham besøkte
DFEFs Landsmøte for noen år siden.
Denne misjonen feiret 50 års jubileum
i høst og misjonssekretær Harald
Elvegård deltok på feiringen sammen
med Geir Øynes – begge fra styret.
I Varanasi arbeider flere misjonsorganisasjoner sammen, men støtten
fra Norge er nå vesentlig fordi en del
I dag fungerer Hong Kong som senter
for distribuering av bibler til Kina og
Vidar Aronsen er her en viktig brikke
som organiserer turer inn i Kina med
bibler. I 2009 ble det opplyst at de bar inn
omkring 15 tonn bibler, og alt bæres inn
av frivillige som kommer – både unge
og eldre – også fra Norge – for å gi de
kinesiske kristne Guds Ord.
Jeg tar også med NLL i Japan der
Arnfinn og Hildur Andås kom i 1951.
Hildur hadde reist til Kina i 1946,
men etter Maos revolusjon måtte alle
misjonærer ut. Derfor ble det Japan. Det
var da et krigsherjet land og dertil nær
Kina der Hildurs hjerte var i alle år. Det
Dette er bare et streif gjennom et arbeid
som er mye større enn vi forstår og
med mange og dyktige misjonærer og
medarbeidere som ikke er nevnt – det ville
krevd mange bøker, men noe kan fylles
ut i DFEFs Misjonshistorikk fra 1985.
Heldigvis holder Gud et godt regnskap
slik at enhver får den rette lønn for
arbeidet.
Jan Erik Pettersen
forfremmet til herligheten
Etter en stunds sykdom, behaget det
Herren og hente sin sønn og tjener Jan
Erik Pettersen hjem til seg 1. mai 2010,
med sin kone våkende ved sin side.
Jan Erik fikk diagnosen kreft rett før jul,
og vi som har fulgt med på utviklingen
har konstatert at kreften har tatt kreftene
fra Jan Erik. I en stund som denne er
det med motstridende følelser vi tar i
mot budskapet om at Herren har hentet
enda en av sine tjener hjem til seg. Vi vil
oppfordre alle til å huske på Vigdis, barn,
svigerbarn og barnebarn i den sorgen de
nå opplever.
Jan Erik var for de fleste best kjent som
gladgutten og trubaduren som gledet
oss alle med sitt humør, friske sanger og
inspirerende vitnesbyrd. Som Jan Erik
selv sang, ”Ikke alle dager er like”, fikk
Jan Erik oppleve dette i sitt eget liv, men
gjennom alt fikk han kjenne at troen bar.
37
Jan Erik var, i tillegg til å være engasjert
innen DFEF, også aktiv i Prison
Fellowship og var ofte inne på
fengselsinstitusjoner og delte vitnesbyrdet
om sin Herre og Frelser.
Jan Erik Pettersen ble 66 år. Vi lyser fred
over Jan Erik sitt gode minne.
For Misjons- og hjemmeutvalget
Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn S. Olsen
Minneord kommer i neste nummer
nr. 5 • mai 2010
Hobby
INFO FRA
BUR
• Natursteinsmuring
• Komplette løsninger
• Grøfter
Søndagkl 11 Høytidsmøte
Kl 19 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
• Tomter
• Byggefelt
BUAK 2010
5440 Mosterhamn
Mobil 901 72 549
Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33
Husk årets BUAK 24.-25. september på Solstrand.
Les mer på våre internettsider.
Årsmøte 2010
Vil du ha
en bank som
kjenner deg?
BURs årsmøte blir 24. september
i forbindelse med BUAK. Mer informasjon med saksliste og
valg kommer i DGBs augustutgave. Dessuten får alle grupper
tilsendt alle sakspapirer i posten i august.
Har du saker du vil ta opp på årsmøte må BUR ha dette
innen 1. juni.
Mer informasjon?
For mer informasjon og materiell til salgs, se våre hjemmesider:
www.dfef-bur.no.
Torsdag 19:30: Bønnemøte
Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte
Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til SION
Kontaktinformasjon:
Den Frie Evangeliske Forsamling
DFEFs Barne- og Ungdomsråd
Omlandsneset 11
4516 Mandal
Tlf: 38 26 16 86
E-post: [email protected]
Internet: www.dfef-bur.no
Fløenbakken 57, Bergen
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Drammensveien 269
3420 Lierskogen
Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje
ikke vet, er at vi også kan være din bank.
Vi har lang erfaring med oppfølging av
personkunder over hele landet.
Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK
Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES
Manager/operator for Carten Shipping as
Velkommen til DFEF i Bergen!
Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: [email protected]
[email protected]
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Ekspedisjon:
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
38
Kontonr: 3000 15 47522
Trykk: Hegland Trykk
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år.
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og
adresseforandring skal rettes til
ekspedisjonen.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet,
har et aktivt leirarbeid gjennom hele
sommeren.
Utenom leirsesongen leies stedet ut
til menighetsweekender, selskaper og
konferanser/seminarer.
Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister.
Støtt
Det er stort sett alltid ledige plasser for
tilfeldig camping.
med din sannonse her! Kontakt
redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
leir s ted - camping - leiligheter - hytter
- r om kur s/konf er anse selskap - kiosk
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
DFEF i Norge
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
Hollundsdalen, 5430 Bremnes
Tlf. 53 42 85 40
E-mail: [email protected]
www.innvartrapp.no
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Hørmann garasjeporter og portautomatic
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00
eller www.sparebankenpluss.no for
mer informasjon. Det er alltid hyggelig
å prate med kjentfolk.
www.floenkirken.no
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte
7EPXZIVOIX1ERHEP
8PJ*E\
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
Misjons- og Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84123
Kontorsekretær:
Tina Celand
Skinneneveien 236,
3178 VÅLE
Mobil: 938 22 579
E-post:
[email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær:
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post:
[email protected]
39
Solstrand Camping
Postboks 102,
4523 Sør-Audnedal
Telefon: 38 25 64 37
Mobil: 916 18 148
Faks: 38 25 92 21
E-post: [email protected]
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder:
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 404 03 562
E-post:
[email protected]
nr. 5 • mai 2010
B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
Hjerte for Lågendalen
Jon Lauvstad, eldste i
menigheten Smyrna
Svarstad har en drøm om
at de kristne i Lågendalen
skal samles og jobbe
utfra en felles plattform
for å vinne mennesker for
Jesus.
Hjerte for Lågendalen
Tekst og foto: Rose Høiland / privat
VÅLE: Jeg treffer Jon på kafeen på SBI
en fredag formiddag. Innimellom jobb
og travelt menighetsengasjement tok han
seg tid til en prat. Jon ble radikalt frelst
hjemme på stuegolvet i 2003 og har siden
den dagen vært en engasjert kristen. Er det
troende som samles til bønn og lovsang
ønsker Jon å være med og han har funnet
seg godt til rette i Smyrna Svarstad.
Stand på markedsdagen
Under markedsdagen i Hvittingfoss i 2007
stod flere menigheter sammen på stand i
Hvittingfoss sentrum. Det skulle vise seg å
bli begynnelsen på et helt nytt samarbeid.
Jon ønsket å samle flere til et felles kor
som kunne synge sammen. Flere var
negative til dette, men det endte opp med
en gjeng som stilte opp.
Jon forteller at når de samles til øvelse blir
han fylt med så stor glede og begeistring
at han ønsket samarbeidet skulle fortsette.
Slik ble han en av pådriverne for å starte
opp med ”Hjerte for Lågendalen.”
– Hvis vi skal nå andre mennesker, er det
viktig at vi som kristne står sammen og
er ett. På det området trenger de kristne å
GATEMØTE: ”Hjerte for Lågendalen” i aksjon
vekkes, og før vi kan forvente vekkelse så
må de kristne våkne, sier Jon engasjert.
Nå har samarbeidet pågått i snart tre år.
Hver fredag samles en gruppe til bønn for
dalen. Fellesmusikken holder øvelser og
de har stadig gatemøter i Hvittingfoss og
Svarstad. I år skal de delta med sang på
pinsestevnet på SBI. Da kommer kristne
fra flere steder i Lågendalen for å delta på
stevnet.
Som Nehemja
Nehemja ble kalt til å gjenoppbygge
muren. Jerusalem lå i ruiner og folk
bygde på muren i ulike grupperinger, men
det ble ikke skikk på det. Nehemja gråt og
ba for sitt folk, og etter fire måneder fikk
han reise til Jerusalem. Da fikk han gå i
ferdiglagte gjerninger og han samlet folket
om oppgaven å gjenreise muren.
Det er vårt mål å gjøre som Nehemja. Vi
skal samle de troende for å bygge opp
igjen muren.
Et vers i Efeserne 3, 17 – 18 har blitt som
et motto for oss. Der står det at Kristus må
bo ved troen i våre hjerter for at vi skal
være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet
og sammen med alle de hellige kan være i
stand til å fatte hva bredde, lengde, høyde
og dybde er.
Gud ønsker av vi skal stå sammen og dette
er hans vilje for sitt folk.
Vil nå lenger
Foreløpig er det helst menigheter
i Svarstad og Hvittingfoss som er
representert i ”Hjerte for Lågendalen”,
men Lågendalen strekker seg helt fra
Larvik i Sør til Rødberg i nord (forbi
Kongsberg og nesten til Geilo). I seg selv
er det et under at de kristne i Lågendalen
har begynt å stå sammen.
– Tenk når de ufrelste ser at vi står
sammen. Da vil også de begynne å søke
Gud, sier en engasjert Jon og fortsetter.
- Vi må være villige til at Gud kan skape
nød i våre hjerter. Der er bønn utrolig
viktig, for når vi begynner å gjøre det vi
ser med åndelige øyne, så vil ting begynne
å skje!
(Nordquelle kom fra Kvelde nettopp i
Lågendalen)
VIL SAMLE DE TROENDE I
LÅGENDALEN: Jon Lauvstad
ser hemmeligheten i at de
kristne samler seg!
.