Transcript Dom i saken
OSLO TINGRETT -----DOM --- -Avsagt: 09.12.2011 i Oslo tingrett, Saksnr.: 11-143765TVI-OTIR/01 Dommer: Tingrettsdommer Saken gjelder: Krav om erstatning på culpagrunnlag Hans Christian Sundfør Pettersen Finn Eilertsen Advokat Henning Brath mot Veidekke Entreprenør AS Advokat John Strand v/advokatfullmektig Atle Haakenstad Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse DOM Saken gjelder krav om erstatning på grunnlag av utvist uaktsomhet. Sakens bakgrunn Saksøker, Hans Christian Sundfør Pettersen, kjøpte i 2005 en bolig i Harald Halvorsens vei 18 i Oslo. Etter overtakelsen ble det oppdaget flere alvorlige feil og mangler ved boligen. Saksøker forfulgte dette rettslig overfor selger og selgers eierforsikringsselskap, Anticimex Forsikring NUF (Anticimex). Dette endte med at det under hovedforhandlingen for Oslo tingrett ble inngått et rettsforlik mellom partene 18.06.07 hvoretter de saksøkte skulle betale kr 1 425 000,- til Pettersen. Fra beløpet gikk egne saksomkostninger og kostnader til fagkyndige meddommere. En av manglene ved boligen var setningsskader på to tilbygg. Pettersen hadde på forhånd innhentet et pristilbud fra DinByggmester AS på kr 382 000,- inkl. mva. Videre var det innhentet en vurdering fra OPAK hvor tilsvarende sum for tilbygg ble satt til kr 340 000,eks. mva. Like før hovedforhandlingens oppstart innhentet Anticimex, via sin medhjelper Ormsund Consulting AS, et tilbud på utbedring av de samme setningsskadene fra Veidekke Entreprenør AS (Veidekke) på kr 105 300,- eks. mva. Veidekke baserte sitt tilbud til Ormsund Consult AS på et tilbud fra sin underentreprenør Rælingen Bygg AS. Dette tilbudet var på kr 94 000,- eks. mva. Retten vil i sine merknader komme nærmere inn på innholdet i tilbudene og OPAKs vurdering. Noen tid etter rettsforliket tok Pettersen kontakt med Veidekke med sikte på å få de aktuelle arbeidene utført. Slik retten har oppfattet det var det Lars Hanevik i Veidekke som ble kontaktet. Hanevik ga da uttrykk for at Veidekke ikke ville utføre de aktuelle arbeidene. Avslaget ble senere opprettholdt etter korrespondanse med Pettersens daværende advokat. Pettersen opplyste for retten at han i ettertid har utført de aktuelle arbeidene i egen regi, stort sett ved egeninnsats. Pettersen krevde etter dette dekket sitt økonomiske tap av Veidekke. Pettersen anfører at kravet har sitt rettslige grunnlag i at Veidekke har utvist uaktsomhet i forhold til Pettersen. Hvorledes Pettersen har beregnet tapet vil retten komme tilbake til under Pettersens anførsler. Veidekke har avvist kravet. Prosessen Pettersen tok ut stevning for Oslo tingrett 07.09.11 med påstand om at Veidekke skal dømmes til å betale erstatning til Pettersen etter rettens skjønn, samt betale saksomkostninger. I sluttinnlegget ble påstandsbeløpet i hovedstolen presisert. Veidekke innga tilsvar rettidig hvor de påstod seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger. -2- 11-143765TVI-OTIR/01 Hovedforhandling ble avholdt 23.11.11. Saksøker og hans prosessfullmektig, advokat Henning Brath, møtte. Saksøkte møtte ved prosjektleder Ernst Moen, som la frem fullmakt, og ved prosessfullmektig, advokatfullmektig Atle Haakenstad. Pettersen og Moen avga forklaring og det ble hørt fire vitner. Saksøkers anførsler og påstand Saksøkers bærende anførsel er at det tilbudet som Anticimex innhentet hos Veidekke, og som ble presentert like før hovedforhandlingen, ble innhentet i den hensikt å oppnå et mest mulig gunstig rettsforlik. Tilbudet var bevisst priset alt for lavt. Det var også grunnen til at Veidekke i ettertid ikke vedstod seg tilbudet og avviste å utføre arbeidene. Pettersen la til grunn at tilbudet var reelt i den forstand at det bygget på en forsvarlig gjennomføring av de aktuelle arbeidene, og at han kunne påberope seg tilbudet. Rettsforliket med selgerne og Anticimex ville ikke blitt inngått, eller ville blitt inngått på en langt høyere beløp, hvis tallene som ble lagt frem av DinByggmester AS eller OPAK, hadde blitt lagt til grunn. I og med at Veidekke bevisst har inngitt er for lavt tilbud og i ettertid har avvist å vedstå seg tilbudet, har Veidekke handlet erstatningsbetingende uaktsomt. I og med det som er anført ovenfor er det heller ikke tvil om at det er årsakssammenheng mellom Veidekkes agering og det tap Pettersen er påført. Tapet må fastsettes til en antatt differanse mellom det rettsforliket Pettersen faktisk inngikk og hva han eller ville fått ved et forlik eller en dom, men uten at Veidekkes tilbud hadde blitt lagt til grunn. Det synes rimelig å da legge til grunn differansen mellom Veidekkes tilbud på den ene siden og tilbudet fra DinByggmester AS/OPAKs vurdering på den andre siden. Det var ingen grunn for Pettersen til å tro tilbudet fra Veidekke var mindre omfattende enn tilbudet fra DinByggmester AS eller vurderingen fra OPAK. I tillegg til ovennevnte tap er det må det også legges til grunn at Pettersen ved en dom ville blitt tilkjent saksomkostninger. Hans prosessfullmektig har fått utbetalt kr 181 604,-. Dette kreves også dekket. Veidekkes anførsel om at Pettersens krav er foreldet kan ikke tas til følge. Partene er enige om at foreldelsesfristen ble avbrutt ved at Veidekke ble anmeldt til politiet 12.05.11. Det er ikke grunnlag for å anføre at Pettersen på noe tidspunkt tidligere hadde tilstrekkelig kunnskap til at han kunne ha avbrutt foreldelsesfristen. Pettersens personlige forhold, hans psykiske sykdom, må også vektlegges ved beregningen av fristen. Saksøker la etter dette ned slik påstand: -3- 11-143765TVI-OTIR/01 1. Veidekke Entreprenør AS dømmes til å betale et erstatningsbeløp til Hans Pettersen, fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 564 229,- med tillegg av lovens renter fra forfall til betaling skjer. 2. Veidekke Entreprenør AS dekker Hans Pettersens saksomkostninger med tillegg av lovens rente fra forfall og til betaling skjer. Saksøktes anførsler og påstand Saksøktes prinsipale anførsel er at Pettersens krav er foreldet. Foreldelsesfristen må regnes fra 18.10.07. Han ble ved brev av denne dato meddelt Veidekkes standpunkt om at de ikke ville utføre arbeidene. I og med dette brevet fikk han kjennskap til alle faktiske forhold som var nødvendige for å ta standpunkt til om han skulle rette et krav mot Veidekke eller ikke. Han var representert ved advokat i dialogen. Det er ikke grunnlag for å hevde at en gal rettsoppfatning eller at Pettersens personlige forhold, skulle utskyte foreldelsesfristens utgangspunkt. Subsidiært anføres det at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag. Det tilbud Veidekke ga var reelt. Veidekke visste ikke at tilbudet skulle benyttes i en pågående rettstvist. Tilbudet var ikke rettet mot Pettersen, men mot Ormsund Consult AS som opptrådte på vegne av Anticimex. Tilbudet ga således ingen rett for Pettersen i forhold til Veidekke. Veidekke ville i slik saker ikke påta seg oppdrag for private parter fordi dette medfører mer ”plunder og heft” og derav høyere kostnader. Det var kun aktuelt å påta seg oppdrag for forsikringsselskaper eller lignende. Det anføres også at Pettersen ikke er påført noe økonomisk tap. Tilbudet fra Veidekke var av en annen karakter og omfang enn tilbudet fra DinByggmester AS og vurderingen fra OPAK. Veidekkes tilbud omfattet i all hovedsak en oppjekking og fundamentering av tilbygget, mens de to andre omfattet nybygg. Veidekke ga sitt tilbud på grunnlag av en oppdragsbeskrivelse fra Ormsund Consult AS, og ikke på grunnlag av Pettersens beskrivelse. Hvorvidt Pettersen ville inngått et gunstigere rettsforlik eller endt opp med en dom i sin favør, hvis Veidekkes tilbud tenkes borte, er høyst usikkert. At han ville ha fått medhold i en dom, slik at han også hadde fått dekket sine saksomkostninger, er det ikke grunnlag for å hevde. Saksøkte la etter dette ned slik påstand: 1. Veidekke Entreprenør AS frifinnes. 2. Veidekke Entreprenør AS tilkjennes saksomkostninger. Rettens merknader I Slik retten ser det må saksøkers krav anses bortfalt på grunn av at det er foreldet. -4- 11-143765TVI-OTIR/01 Partene er enige i at foreldelsesfristen ble avbrutt ved at Pettersen politianmeldte forholdet 12.05.11. Partene er videre enige om at forholdet reguleres av foreldelsesloven § 9 nr. 1, som lyder slik: Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Spørsmålet blir da når Pettersen fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Veidekkes tilbud ble gitt til Ormsund Consult AS ved brev av 29.05.07. Retten har fått opplyst at tilbudet ble gjort kjent for Pettersen og hans daværende prosessfullmektig, advokat Viggo Scherger, noen dager før oppstart av hovedforhandlingen i rettstvisten med selgerne og Anticimex. Rettesforliket ble inngått 18.06.07. Pettersen tok muntlig kontakt med Veidekke for utførelse av arbeidet noen tid etter at forliket ble inngått. Veidekke avviste da å utføre arbeidet. Advokat Tjernshaugen, som da representerte Pettersen, skrev til Veidekke 09.10.07 og ba Veidekke vedkjenne seg tilbudet og utføre arbeidene før vinteren. Veidekke svarte ved sitt brev av 18.10.07, hvor Veidekke ga en nærmere begrunnelse for hvorfor arbeidene ikke ville bli utført. Så vidt retten har forstått var det ikke ytterligere kommunikasjon mellom Pettersen og Veidekke før advokat Brath foretok en vurdering av saken våren 2011. Retten finner å kunne legge til grunn at det på dette tidspunkt – 18.10.07 – ble klart at Veidekke ikke ville utføre arbeidene, og at de begrunnet dette med at det ikke forelå noen rettslig forpliktelse. Retten må også å kunne legge til grunn at saksøkte og hans prosessfullmektig på dette tidspunkt var bevisst at tilbudet hadde virket motiverende på rettsforliket, slik at forliket ville blitt inngått med et høyere beløp eller ikke ville blitt inngått, hvis Veidekkes tilbudet ikke hadde lagt frem av motparten. Det må således anses bevist at Pettersen pr. 18.10.07, eller senest noen dager etterpå, var kjent med skaden. Det er på det rene at Pettersen, som en konsekvens av manglene ved boligen har vært nødt til å forholde seg til flere aktører; bl.a. selger av boligen, eierskifteforsikringsselskapet, sin prosessfullmektig og Veidekke. Retten finner også å legge til grunn at Pettersen, på grunn av sin sykdom, kan ha hatt større problemer med å foreta en vurdering av sin rettslige posisjon enn hva en annen person ville hatt. På den annen side må retten se hen til at Pettersen både ved inngåelsen av rettsforliket og i forbindelse med fremstøtet mot Veidekke i september 2007, var representert ved advokat. Det fremstår for retten som klart at den rettslige vinkling av saken som advokat Brath har valgt, også burde vært vurdert i 2007, og da slik at både grunnlaget for et krav og hvem det skulle rettes mot, ble vurdert. Det har ikke vært bevisførsel for retten om en slik vurdering ble foretatt og om vurderingen eventuelt endte med at muligheten ble forkastet. Uansett er det på det rene at saksøker på dette tidspunkt hadde tilstrekkelig kunnskap til at han burde satt i gang nærmere undersøkelser for å klargjøre både et eventuelt ansvarsgrunnlag og hvem kravet burde rettes i mot, se ovenfor om hans kunnskap om tilbudets motiverende virkning for det inngåtte rettsforlik og hans kunnskap om Veidekkes avvisning av å utføre arbeidene. Også -5- 11-143765TVI-OTIR/01 hans advokat på dette tidspunkt må ha hatt denne kunnskapen. Det er ikke gitt særlige presises opplysninger om virkningen av Pettersens lidelse i det relevante tidsrom, og dette – særlig sett i lys av at han var representert av advokat – kan ikke tillegges avgjørende vekt i motsatt retning. Veidekke må etter dette bli å frifinne fordi et eventuelt krav er foreldet. Retten finner likevel grunn til å knytte noe bemerkninger til ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet. II Det er på det rene at Veidekkes tilbud ikke ble gitt til Pettersen, men til Ormsund Consult AS, som bistod Anticimex. Etter bevisførselen finner retten ikke å kunne legge til grunn at dette på noen måte var et fiktivt tilbud gitt med sikte på å oppnå et gunstig rettsforlik for Anticimex. Anleggsleder i Veidekke, Lars Hanevik, som signerte tilbudet, forklarte for retten at tilbudet var reelt og at Veidekke ville utført arbeidet hvis tilbudet hadde blitt akseptert av forsikringsselskapet innen rimelig tid. Retten ser ingen grunn til å trekke dette i tvil. Pettersen forklarte for retten at han under en befaring på eiendommen før tilbudet ble inngitt, opplyste at han var i rettstvist med selgerne og Anticimex. Retten finner ikke grunn til å trekke dette i tvil. Hanevik forklarte at han ikke husket dette, men benektet ikke at kunne ha blitt sagt. Dette kan uansett ikke tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av om Veidekkes tilbud var reelt. Veidekkes anførsler om at selskapet ikke påtok seg slike oppdrag for private oppdragsgivere, men kun for profesjonelle oppdragsgivere, og da begrunnet med at oppdrag for private kunne være langt mer ressurskrevende i form av administrasjon m.v., fremstår også som plausibel. Retten kan etter dette ikke se at det skulle foreligge noen form for uaktsom opptreden i denne relasjon fra Veidekke eller noen av Veidekkes ansatte. Det er således vanskelig å se at det foreligger ansvarsgrunnlag. III Retten vil, som nevnt, også knytte noe bemerkninger til saksøkers påståtte økonomiske tap. Veidekke har anført at det tilbudet Veidekke innga ikke kan sammenliknes med tilbudet fra DinByggmester AS eller vurderingen avgitt av OPAK. Retten er enig i dette. Veidekkes tilbud var, som nevnt over, basert på tilbud til Veidekke fra Rælingen Entreprenør AS. Tilbudet ble inngitt etter en befaring på eiendommen sammen med representant fra Ormsund Consult AS og på grunnlag av de forutsetningene som denne representanten ga. Det var således ikke Pettersen som ga beskrivelsen av arbeidet. -6- 11-143765TVI-OTIR/01 I Rælingen Bygg AS` tilbud til Veidekke AS heter det: ”Prisen er basert på følgende utførelse: Begge tilbygg løftes til riktig nivå, det graves sålegrøft som isoleres, det etableres grunn fundamentering. Tilbygg understøttes og mindre skader på eksisterende repareres. Utgraving og tilgjøring av singel inngår i prisen.” Tilbudet fra DinByggmester AS til Pettersen må anses å være mer omfattende; det nevnes legging av ny parkett, malerarbeider, nytt innvendig tak og ny takpapp utvendig. Av OPAKs vurdering fremgår det at den antatte prisen omfatter: ”Riving, refundamentering og oppbygging av tilbygg etter dagens forskriftskrav, avstiving av søyler for veranda.” Det presiseres at retten ikke har hatt noen foranledning og heller ikke kompetanse til å foreta noen pris eller forsvarlighetsvurdering av de to tilbudene og vurderingen. Det må være tilstrekkelig for retten å kunne konstatere at Veidekkes tilbud ikke er sammenlignbart med de to øvrige. I den grad Pettersen trodde at Veidekkes tilbud var mer omfattende det hva det faktisk var, er det vanskelig å se at Veidekke skal ha risikoen for det. IV Retten har på grunnlag av ovenstående kommet til at Veidekke må bli å frifinne. I og med det resultat retten har kommet til har Veidekke krav på å få dekket sine saksomkostninger av Pettersen. Retten har vurdert om noen av unntakene i tvisteloven § 20-2 (3) kan komme til anvendelse og kan ikke se at det er tilfelle. Veidekke har inngitt en saksomkostningsoppgave på totalt kr 87 000,-, basert på 58 timers arbeide; 10 timer frem til stevning, 42 timer fra stevning til hovedforhandling og 6 timers hovedforhandling. Saksøker har ikke hatt merknader til dette. Retten finner at kravet er rimelig og det tas til følge. Advokatfullmektig Haakenstad er ansatt i Veidekke, og det skal ikke beregnes mva. -7- 11-143765TVI-OTIR/01 DOMSSLUTNING 1. Veidekke Entreprenør AS frifinnes. 2. Hans Christian Sundfør Pettersen dømmes til å betale 87 000 – åttisjutusen – kroner til Veidekke Entreprenør AS. Retten hevet Finn Eilertsen Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. -8- 11-143765TVI-OTIR/01 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. -9- 11-143765TVI-OTIR/01 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 10 - 11-143765TVI-OTIR/01