Transcript Vårt Land, 26. november 2012

KOMMENTAREN
livgull
«Folk med spiss­
kompetanse vokser så
visst ikke på trær – og
hvis de finnes, så skal
det noe til for å få dem til å flytte til
‘dalstrøka innafor’».
Magne Lerø kommentar på side 2
KRONIKK
DepORtasjON
av jøDeR
SKRibENTEN
Øivind
Kopperud
er forsker ved
Holocaustsenteret.
Han satt i
prosjektgruppen
som stod bak rapporten
«Antisemittisme i Norge?
Den norske befolkningens holdninger til jøder
og andre minoriteter»,
presentert våren 2012.
KNut RøD
Politiinspektøren som
organiserte arrestasjonen av jøder i Oslo i
oktober og november
1942.
Hjalp også Hjemmefronten. Medlem av NS
under krigen.
Ble i 1946 og så i 1948
frifunnet for å ha bistått
fienden.
Fikk tilbake arbeid i
politiet og arbeidet
der til han gikk av med
pensjon
bilDET
En statue, laget av
kunsteren victor
lind, står på Hlsenteret på bygdøy
utenfor Oslo.
Han er framstilt
i naziuniform
– til protest fra
familien.
Foto: Hl senteret
side
22 –
Demonutdrivelser
Selv om jeg skrev i innlegget mitt
at demonutdrivelsene i Den katolske kirke var av mennesker som
hadde sterke helseplager, mente
selv at de var besatt, oppsøkte eksorsistene meget aktivt og lever i
et miljø der slik virksomhet er mer
naturlig, er det jo en sannhet med
modifikasjoner.
For den unge, skjønne damen
som var hovedperson i filmen, var
det jo kjæresten som hadde funnet fram til demondiagnosen, ikke
henne selv. Etter den voldsomme
utdrivingen i,... Peru(?), kom det
jo også fram at hun hadde hatt en
spesielt ukjærlig far.
gir dette mening? Fungerer det
slik at mennesker som har vært
utsatt for «omsorgssvikt» i sin
barndom, er de som kvalifiserer
best for å bli besatt av demoner?
Ja, det stemmer jo faktisk med
den uoffisielle statistikken jeg har i
hodet gjennom kjennskap til noen
som har blitt utsatt her i Norge.
Det er jo en ekstrem overrepresentasjon av snille piker, og det er
ikke nødvendigvis få som tidligere
har opplevd ulike typer omsorgssvikt fra voksne.
Forstå dette den som kan. Jeg
melder meg ut.
Liv Gullaksen Strømsvåg
følger opp sitt eget innlegg
«Etter eksorsismefilmen»
Symptom på en st
Det var samfunnet som frifant
Knut Rød, mannen som organiserte
arrestasjonen på jødene i 1942. Derfor
er Knut Rød symptomet på en langt
større sykdom.
Øyvind Kopperud
● Forsker, Hl-senteret
På dags dato for 70 år siden, 26.
november 1942, fant en av de
verste skjenselshandlingene på
norsk jord sted – 532 jøder ble
sendt til dødsleiren Auschwitz
med det tyske skipet D/S Donau.
I tillegg ble 26 andre jøder ble
sendt samme dag med skipet
Monte Rosa. Både før og etter
denne datoen var det også de­
portasjoner av jøder fra Norge.
Til sammen 772 norske jøder ble
deportert, bare 34 vendte tilbake.
Øverste ansvaret. Selv om det
var det nazistiske Tyskland som
stod bak planen om å utrydde
Europas jøder, handler de uli­
ke jødeaksjonene i Norge også
om hvordan mange nordmenn
sviktet når det gjaldt som mest.
Den største og mest kjente av
disse ulike aksjonene var den
som ble gjennomført i Oslo
og Aker politidistrikt ok­
tober og november 1942
som politiinspektør
Knut Rød hadde an­
svaret for. Rød had­
de det øverste operati­
ve ansvaret for aksjonene
innenfor politiet og flere
vitner beskriver hvordan
han utførte dette arbeidet
til punkt og prikke.
Røds handlemåte under
aksjonen mot jødene i Nor­
ge og samfunnets handlemåte
da han ble tiltalt for det han
hadde gjort etter kri­
gen, viser oss ikke
bare
hvordan
et individ kan
VÅRT LAND – mandag 26. november 2012
svikte, men hvordan rettsvese­
net sviktet.
Frifunnet. 14. mai 1945 ble
Rød arrestert, og han satt på
Ilebu frem til 4. februar 1946
da den første frifinnende lag­
mannsrettsdommen ble avsagt.
I denne dommen, hvor Rød ble
frifunnet med 6 mot 1 stemmer,
uttalte retten at «på grunnlag av
de således foreliggende opplys­
ninger mener retten å kunne
fastslå at den tiltalte ikke gikk
inn i N.S, eller Statspolitiet for
å yte fienden bistand, men tvert
imot for å motarbeide ham. Og
hva angår tiltaltes øvrige hand­
linger som statsadvokaten bort­
sett fra jødeaksjonene betegner
som bagatellaffærer, finner ret­
ten godtgjort at tiltalte har utført
dem utelukkende i den hensikt
å kamuflere sitt særdeles viktige
arbeid til beste for motstands­
bevegelsen og hjemmefronten.
Etter rettens mening har tiltal­
te derfor ikke gjort seg skyldig
i forsettelige forbrytelser mot
de i tiltalebeslutningen nevnte
straffebud, og må således bli å
frifinne.»
Riksadvokaten anket saks­
behandlingen og lovanvendelsen,
og ved Høyesteretts kjennelse av
august 1946 ble lagmannsrettens
dom opphevet.
Enstemmig. Deretter ble det
utferdiget en ny tiltalebeslut­
ning, og saken ble behandlet i
lagmannsretten for annen gang
i 1948. Igjen ble Rød frifunnet,
og denne gangen var beslutnin­
gen enstemmig. Lagmannsret­
ten tar i 1948 utgangspunkt i at
«tiltaltes virksomhet må vurde­
res i sin sammenheng…. Når en
skal avgjøre om en mann under
okkupasjonen har ytet fienden
straffbar bistand, er det ikke rik­
tig å trekke frem en enkelt eller
enkelte handlinger og si at de
isolert sett er bistandshandlin­
ger og derfor må straffes, selv
om gjerningsmannen har dre­
vet annen virksomhet som har
vært til så meget større skade for
fienden. Slik har en heller ikke
gått frem under rettsoppgjøret.
Det var mange som satt i stillin­
ger som isolert sett var bistands­
handlinger, men de hadde liten
vekt sammenliknet med nytte­
virkningen av at vedkommende
ble i stillingen og kunne verne
norske interesser.»
Man må spørre seg hvordan
det er mulig å hevde at det å væ­
re øverste utøvende ansvarlig for
deportasjonen av over 500 jøder
fra Norge hadde «liten vekt». I
forbindelse med rettssakene mot
Knut Rød ser vi at de norske jø­
dene blir veid og funnet for let­
te. Gjennom begge frifinnelses­
dommene som ble Knut Rød til
del ser vi hvordan jødenes skjeb­
ne blir nedvurdert.
Hadde like mange norske tje­
nestemenn hjulpet til i deporta­
sjonen hvis det hadde vært snakk
om andre grupper som for ek­
sempel prester, eller leger? Sva­
ret er selvsagt nei.
Den store norske deltagelsen
i arrestasjonene og medvirknin­
gen i deportasjonene av de nor­
ske jødene kan derfor ikke løs­
REGLER KRONIKK
DEBATT PÅ NETTET
Verdidebatt.no
Forsiden
Nyheter
Lyd og bilde
Meninger
Søk etter tema og/eller bloggere
Ettertanke
A-Å
Registrer deg
Logg inn
Søkeord
Valg
Flere tusen debatterer på Vårt Lands diskusjonssider på nettet.
Debattantene oppretter sin egen blogg og publiserer sine innlegg selv.
Du kan lese hva kjente, meningssterke personer framfører av meninger.
Og du kan delta i debatten. Det gjør du ved å enkelt registrere deg på verdidebatt.no.
Du må delta med fullt navn. Dette sikrer en saklig og «renslig» debatt. Tjenesten er gratis.
Kirkenorge.no
Søk kirke eller sted
• Kronikker sendes til
[email protected]
• Kronikker skal ha maksimal
lengde på 6.000 tegn (inkludert mellomrom).
• Legg ved bilde av deg selv.
• Kronikkene skal ha informasjon om hvem skribenten
er, temaet, hvilke kilder som
er brukt og hvor en kan lese
mer om temaet.
• Redaksjonen forbeholder
seg rett til å forkorte.
• Innsendte manus
blir ikke returnert.
• Vårt Land betinger seg
retten til å arkivere og
utgi alt stoff i avisen i
elektronisk form i avisas eget
arkiv eller andre databaser
Vårt Land har avtale med.
• Stoffet kan også gjøres tilgjengelig på avisas
nettsider.
Søk
tørre sykdom
KrF svikter
familien
Familiepolitikk
av familieform være en sentral
posisjon for et reelt familieparti, da bør man sikre like
retter til arv, sosiale tjenester
og borgerrettigheter uavhengig
KrF familiepolitikk gir seg ut av foresattes biologiske kjønn
for å fremme frihet, men er eller hvordan de foresatte har
statsdrevet og veksthemmende. reproduserte seg.
I sitt alternative statsbudsjett
frir partiet til barnefamiliene «Familien hadde
med 5,5 milliarder til alle fa- trengt en forsvarer
milier. «Vi opplever at vi har i norsk politikk. KrF
en regjering som nedprioriterer
familiepolitikken, og det hen- har vist at de ikke
ger ikke sammen med at jeg klarer å fylle den
skal bli pappa at KrF priorite- rollen. Til det er
rer familiepolitikk. Det har vi
de for opptatt av å
gjort i mange, mange tiår,» sier
Knut Arild Hareide til NTB. regulere familien»
De har prioritert penger til
familiene, men er det egentlig
Oppdragelse er et delt angod familiepolitikk?
svar mellom staten og familien.
At KrF i dette stortingsvalgBryter. I Norge har KrF hatt programmet vil ha gratis
nærmest enerett på å definere kjernetid for alle 4- og 5-årinen borgerlig familiepolitikk. ger i barnehagene for å sikre
KrF hevder at familiepolitik- språkutvikling og flere sosiale
ken skal fremme trygghet, tid relasjoner, er å forlate troen på
sammen, relasjonsbygging, at familien som sentral oppdrabarn skulle få være barn og at gelsesinstitusjon. Kjernetid er
familien vet best hva som pas- snikinnføring av skolestart for
ser dem i deres hverdag. Jeg 4-åringer.
vil hevde at Kristelig Folkeparti
har tre prinsipper som ligger til
Staten. Staten er drivkraften
grunn for den praktiske fami- i KrFs familiepolitikk. Partiet
liepolitikken og at disse delvis hevder at familien skal vernes
bryter med målene om frihet mot statens styring og indiviog naturlig fellesskap, nem- dets fragmentering, men det
lig 1) at kjernefamilien er den er statsstyring for å velge en
grunnleggende familieformen, bestemt familieform og en måat alle barn har rett til en mor te å organisere sitt eget liv på
og en far, 2) at oppdragelse KrFs familiepolitikk i praksis.
er et delt ansvar mellom sta- Paradokset er at KrF er kanskje
ten og familien og 3) at staten det partiet, sammen med Venskal kompensere for valg som stre, som står for en mest libestyrker båndene til familien og ral familiepolitikk når det gjelsvekker de økonomiske ressur- der friskoler og kampen mot
sene.
heldagsskole. Når familien er
KrF bruker kjernefamilien et politikkområde alene griper
til å definere denne relasjo- derimot KrF mest inn av samtnen som viktigere enn an- lige borgerlige partier i hvordre, men kjernefamilien er et dan vi organiserer livene våre.
50-tallsfenomen. Både før og
Det er ingen god familieposiden har storfamilier av ulike litikk å gjøre livsvalg avhenslag vært den grunnleggende gige av en velgjørende stat på
enheten over individene. En skattebetalernes regning. Faliberal posisjon vil ikke defi- milien hadde trengt en forsvanere hva en familie er, men rer i norsk politikk. Kristelig
sikre familiene frihet uavhen- Folkeparti har vist at de ikke
gig av sammensetningen av fa- klarer å fylle den rollen. Til det
milien. Særlig burde det å ga- er de for opptatt av å regulere
rantere barns retter uavhengig familien.
Per Magnus Finnanger
Sandsmark
● Stortingskandidat
Østfold Venstre
«For historien
om det norske
Holocaust handler både om de
som hjalp og de
som sviktet»
BILDET
Knut Rød i retten i april 1948.. Han
ble frikjent for sitt ansvar for deportasjonen av jødene i 1942.
Foto: NTB scanpix
rives fra rettsprosessen rundt
Knut Rød etter krigen. De
norske jødene ble verken under
arrestasjonene eller i frifinnelsesdommene definert innenfor
et kollektivt, nasjonalt fellesskap.
Arrestasjon og medvirkning til
deportasjon av jødene ble derfor ikke sett på som en unasjonal
handling. Den norske historiefortellingen om krigen handlet
ikke om dem.
Flere spørsmål. Prosessen mot
politiinspektør Knut Rød, som
varte i drøye fem år, stiller på
Presentasjon: Anne-Karine M. Eidsjø
mange måter flere spørsmål enn
den gir svar. Hvorfor ble egentlig
Knut Rød frikjent? I møte med
kildematerialet sitter man stadig
vekk med en følelse av at det ligger noe mer under, for det kan
da virkelig ikke være slik at vi
som et rettssamfunn etter krigen lot en av de fremste overgriperne i okkupasjonshistoriens
største skjenselshandling gå fri?
Allikevel handler ikke rettssakene mot politiinspektør
Knut Rød dypest sett om personen Knut Rød – Rød benektet
aldri det han hadde gjort. Rettsprosessene mot politiinspektør
Knut Rød handler dypest sett
om det norske samfunnet etter krigen. Det er samfunnet
gjennom rettsvesenet som frifinner Knut Rød – det er samfun-
net som ikke vektlegger hans
deltagelse i drapene på flere
hundre jøder. Derfor er Knut
Rød symptomet på en langt
større sykdom.
Derfor har Rød-saken fått et
større fokus de senere år både
innenfor kunst, historie og juss;
et fokus som forhåpentligvis vil
lede til en enda større forståelse av hva som hendte i Norge
under og etter siste krig. Den
juridiske dommen er det kanskje vanskelig å gjøre noe med
– men den historiske dommen
er noe helt annet.
Heldigvis var det mange jøder
som ble reddet over til Sverige,
takket være de mange individer
som tok det moralske ansvaret
som alle i utgangspunktet hadde. Denne historien er like viktig å fortelle.
Derfor er det flott at kunstneren Victor Lind og medarbeiderne på jødisk museum
gjennom prosjektet «Dette er
et fint sted» markerer innsatsen til Carl Fredriksens transport, som hjalp veldig mange
over grensen til Sverige.
For historien om det norske Holocaust handler både om
de som hjalp og de som sviktet. Likevel er kanskje likegyldigheten jødene ble møtt med
under og etter krigen noe som
bør granskes i enda sterkere
grad enn det er blitt gjort til nå.
En likegyldighet som kommer
til uttrykk når en av aktørene
under krigen oppsummerer den
manglende innsatsen for jødene
med «vi tenkte rett og slett ikke
på dem».
VÅRT LAND – mandag 26. november 2012 – side
23