Transcript Mellomkrigstiden - Mariusundervisning.net

Mellomkrigstiden:
Fascismen og nazizmen
Marius Vøllestad
Bø vgs
Plan for undervisningen
 Krise for demokratiet
 Fascismens framgang
 Nazismens framgang
Krise i demokratiet
 Etter WW1 ble det opprettet mange nye og gamle
europeiske stater med demokratiske lover
 Kun 12 europeiske land holdt fast på demokratiet i
mellomkrigstiden
 Krisen førte til at mange ønsket en ”sterk mann” til å
lede landet: Diktator
Fascismens fremgang
 I Italia ble Fascistpartiet dannet etter WW1
 Målet var å gjenopprette ”Italias storhet”
 Mange rike var redde for en kommunistisk




revolusjon i Italia, som i Russland
De rike ville hindre arbeiderne i å overta makten
Fascismen hadde andre verdier enn kommunismen
1922: Marsjen mot Roma
Benito Mussolini blir statsminister i Italia
Fascismens fremgang
 Mussolini får mange stemmer ved fritt valg, og




krevde makten fullstendig
Han ble Italias diktator
Det ble innført streng sensur, propaganda og
fengsling av folk med andre meninger
Flere andre land ble imponert over Mussolini, og
ville gjøre noe av det samme
Den farligste ”eleven” het Adolf Hitler
Nazismens fremgang
 Tyskerne var bitre etter tapet av WW1
 De ble hardt behandlet av seiersherrene: De mistet
store landområder, ble fratatt sine kolonier og måtte
betale store krigserstatninger
 I tillegg måtte de ta på seg skylden for krigen
 1919: Weimar-republikken: Skulle erstatte det gamle
keiserdømmet med ny og demokratisk grunnlov
Nazismens fremgang
 Mange nektet å akseptere republikken
 Mange drømte om en ny krig der Tyskland kunne ta
revansj
 En av disse var Adolf Hitler. Han mente nederlaget
skyldtes forræderi utført av jøder, kommunister og
sosialister
 Hitler ble med i nazistpartiet i 1919
 Nazistene hadde et rasistisk menneskesyn
Nazismens fremgang
 Noen folkegrupper ble regnet som mer verdifulle enn
andre. Sigøynere, polakker, psykisk
utviklingshemmede og homofile ble forfulgt. Nederst
på rangstigen kom jødene
 Nazistene var tilhengere av diktaturet, og skulle følge
”Der Führer”
 Partier, organisasjoner og ytringsfrihet skulle forbys
 Store likhetstrekk med fascismen, som var mindre
rasistisk
Hitlers vei til makten
 Nazismen vokste frem hovedsakelig på grunn av dårlig





økonomiske tider, og at tyskerne følte seg sviktet etter 1
Verdenskrig
1923: Hitler prøver å ta makten ved et statskupp, men
mislykkes. Sendes i fengsel, der han skriver Mein Kampf
Etter noen år med bedre økonomi i Tyskland, får
nazistene mindre oppslutningen
Rundt 1930 oppstår det igjen økonomiske problemer og
nazistpartiet øker sin populæritet
1932: Nazistpartiet er størst i Tyskland
Fikk også støtte av de rike og mektige som mente Hitler
ville skape ro og orden
 1933: Hitler blir utnevnt til rikskansler




(statsminister)
I løpet av få måneder med terror, gatekamper og
demonstrasjoner klarte han erverve seg all makt, og
ble diktator
Han startet en kraftig militær opprustning
Hitlers mål var å erobre områder i øst, Polen og
Sovjetunionen
Han brøt dermed Versailles-traktaten
 Mange tyskere var fornøyd med den nye




militærmakten
Hitler sørget for bedring av veinettet
De økonomiske forholdene ble bedre fordi
prosjektene skapte mange nye arbeidsplasser
Hundretusener ble innkalt til militærtjeneste
Hitler var godt likt av folket
Jødeforfølgelse
 1933: Myndighetene boikottet alle forretninger eid av
jøder
 Jøder som arbeidet i stat og kommune mistet jobben
 1935: Nürnberg-lovene: Forbød ekteskap mellom
tyskere og jøder, og jødene mistet sine rettigheter
som tyske borgere
 Tusener av jøder flyktet fra landet, men mange land
nektet å ta dem i mot
Krystallnatten
 En ansatt ved den tyske ambassaden i Paris ble drept
av en ung jøde. De tyske myndighetene brukte denne
hendelsen mot alle jøder
 Jødiske forretninger og synagoger ble ramponert
 20 000 jøder ble sendt i konsentrasjonsleirer og
rundt 100 ble drept
 Jødene ble dømt til å betale erstatning for skadene
de selv var påført
Politikk i Norge
 De fleste støttet opp om folkestyret
 Partiet Nasjonal Samling (NS) og Vidkun Quisling
fikk noe oppslutning på 1930-tallet, men klarte ikke
å endre styreformen i Norge
 Norges Kommunistiske Parti (NKP) fikk heller aldri
stor oppslutning
 Dette er tegn på at demokratiet sto støtt i Norge, selv
om tidene var vanskelig