Transcript Kristiania Kronikken

Kristiania Kronikken
22.Desember 1938nr. 35650 øre
Redaktørens hjørne
Tiden mellom 1918 og 1938 har vært preget
av mange historiske begivendeheter. En lang
og håpløs verdenskrig tok endelig slutt og alle
soldatene på frontene kunne reise hjem til sine
kjære. Samtidig har kommunismen i nabolandet
blomstret og flere revolusjoner har ført til en
uventet maktovertakelse.
Så skjedde det. Det som ikke bare skulle påvirke
et land, men også resten av verden. På den andre
siden av Atlanterhavet, I New York, USA, ble
det et fullstendig børskrakk. Økonomien i USA
falt drastisk, og flere millioner har måttet lide.
Krisen nådde Europa, og parallelt med den har
både fascismen og nazismen spist seg større
og sterkere. Adolf Hitler har lovet tyskerne
mange nye reformer og folkets forventninger er
skyhøye. Ikke bare har han lovet nye reformer,
men han har også gikk tyskerne et håp etter det
brutale tapet etter første verdenskrig.
Som et lite land i Europa har også Norge måttet
bøte for den økonomiske krisen. Samtidig har
også demokratiet blitt utfordret. Radikale og
revolusjonære partier har oppstått, men
heldigvis forsvunnet. Ikke helt, men ikke like
sterkt. På den andre siden har flere småpartier
blitt grunnlagt med fascistiske tanker.
Adolf Hitler og Tyskland s. 7
Komunistene tar makten i Russland
s. 2
Nå er det vinter og mørketiden er på det
kraftigste. Jula står på dør, og ett nytt og
forventningsfullt år er rett rundt hjørne. Da passer det perfekt med godt lesestoff som bringer
historiske og politiske nyheter fra de siste 20
årene. Kristiania Kronikken er en avis man rett
og slett ikke kan være foruten.
Arbeiderpartiet legger om
s. 9
1
Utenriks
Kommunistene tar makten i Russland
Da første verdenskrig brøt ut i 1914 var
forholdene i Russland allerede spente. Under
krigen ble tapene på fronten enorme, prisene
steg og folket ble lei av krig, samtidig som det ble
matmangel i byene. Tilslutt ble misnøyen så stor
at den første revolusjonen ble satt i gang i mars
1917, og som etterhvert førte til at Bolsjevikene
kom til makten. Dette skulle senere vise seg å bli
starten på kommunismen i Russland.
Journalist: Viktoria L. Eidsvold
Det kommunistiske symbolet
Tsaren abdiserte som en følge av den såkalte
februarrevolusjonen(russerne brukte den julianske
kalenderen som lå 13 dager etter den gregorianske) og
det flere hundreårs keiserdømmet gikk i oppløsning.
Regjeringen skulle styre inntil det kunne velges en
grunnlovgivende forsamling som skulle gi landet en ny
forfatning, og det så ut som om Russland skulle gå i retningen til å bli demokrati. Samtidig ble det også opprettet
sovjeter.
En ny revolusjon brøt ut et halvt års tid senere hvor
Bolsjevikene med Lenin i spissen utgjorde en væpnet
maktovertakelse. Det var det eneste partiet som gikk inn
for å trekke Russland ut av verdenskrigen, noe et flertall
av de krigsstøtte massene ønsket. I tillegg lovet de at
rikets mange nasjonaliteter skulle få selvstendighet eller
selvstyre.
2
Med kuppet oppløste partiet den grunnlovgivende
forsamlingen som ble valgt til tross for at de selv bare
hadde fått en fjerdedel av stemmene. Nå gikk de over til å
kalle seg kommunister, som er en ideologi som bygger på
Karl Marx sine tanker, og en borgerkrig ble brutt ut hvor
kommunistene kjempet mot sine
antirevolusjonære fiender. Tilslutt seiret kommunismen i
1921.
I 1922 ble Sovjetunionen opprettet hvor den virkelige
makten lå i Russland. Kommunistpartiet var det eneste
partiet som var tillatt og for å opprettholde enhet og kontroll ble det også forbudt å danne undergrupper innenfor
partiet. Mange politiske motstandere ble fengslet, drept
eller sendt til arbeidsleirer. Tankene om en
verdensrevolusjon for å spre kommunismen gjorde at en
organisasjon ble opprettet – Komintern. Det var
revolusjoner og revolusjonsforsøk i andre land, men alle
mislyktes, og den såkalte verdensrevolusjonen kom aldri.
Mørke tider i USAs økonomi
Ett tragisk børskrakk
Vi gjennomgår et av de mest tragiske
børskrakkene i historien. Panikken har nå brytet
ut for alvor og alle prøver å selge seg ut av
aksjemarked samtidig. Mange frykter at dette
innleder en stor depresjonstid framover, spesielt
med tanke på Wall Street.
Journalist: Ayan Hassan & Ronja Revilla
De siste par årene før børskrakket handler flere og flere
aksjer på børsen, men de fleste handlene er finansiert med
å låne penger. Det vil si at de nå låner mer og mer for å
kunne kjøpe aksjer på børsen. Aksjene blir nå solgt i
panikk. Folk har plutselig ikke tillitt til børsen.
Dette fører til at aksjene er nå lite verdt, og folket ender
med stor gjeld og null-verdi aksjer. Kun 1% av amerikanerne eier aksjer, og det kraftige fallet i aksjekursene får
dramatiske konsekvenser. Finansieringen av næringslivet
forsvinner nærmest som dugg for solen, og verken investorer eller bedrifter kan betjene sine låneforpliktelser.
Næringslivet opplever en konkursbølge helt utenom det
vanlige. Den negative utviklingen blir forsterket, og det
fører til enda flere konkurser og eskalerende arbeidsløshet
i hele USA.
Wall street under børskrakket
3
The New Deal
Virker det?
Den store depresjonen har ikke bare påvirket
Amerika økonomisk, men også Europa. President
Franklin D. Roosevelt foreslo en plan som skulle
redde økonomien i USA, men hvor stor
innvirkning har denne planen egentlig hatt?
Journalist: Viktoria L. Eidsvold
13 millioner ble arbeidsløse og flere banker ble stengt
som en følge av børskrakket i New York 1929. Planen
Roosevelt hadde foreslått ble kalt The New Deal – en ny
giv. Lettelse, gjenvinning og reform sto i fokus. Det vil si
lettelse for arbeidsløse og fattige, gjenvinning av
økonomien til normale nivå og en reform i det økonomiske systemet for å hindre et økonomisk tilbakefall. The
New Deal skulle også føre til bedring av næringslivet
og landbruket og lettelse til de som var i fare for å miste
hjemmet og gården. Arbeidsløse fikk oppgaver av
staten som å bygge veier, bruer og offentlige bygninger.
I tillegg ble det opprettet arbeidsleirer for ungdommer,
der de plantet skog og tørrla myrer. For å få til billig
strøm og mer arbeid til folket, bygde staten en rekke store
demninger og kraftverk i Tennessee-dalen, noe som også
førte til en positiv økonomisk utvikling.
Han er veldig aktiv i bruken av radioen og har
kontinuerlig møter med pressen for å gjøre rede for sin
politikk og å holde folket oppdatert. Ved valget i 1936
fikk han flere stemmer enn det han hadde fått ved forrige
valg og fire nye år er dermed sikret. Dette beviser at han
har klart å vinne folkets tillit, men vil problemene bli løst
uten Roosevelts reformer? Det har gått bedre for
økonomien i USA, men også i Europa er det blitt
fremgang til tross for at landene ikke fører en New
Deal-politikk. I 1937 ble det et tilbakefall da den
amerikanske produksjonen hadde tatt seg opptil
1929-nivået igjen. Bare én gang mellom 1930 og 1938 lå
tallet på arbeidsløse under 8 millioner, og i dag er fortsatt
hver femte arbeider uten arbeid.
Franklin D. Roosevelt er en populær president. Landet
har fortsatt en lang vei å gå for å få økonomien tilbake,
men det har blitt gjennomført en stor fremgang.
5 millioner har fått jobb, samt at trygden har hjulpet til å
bringe hjelp. Det er fortsatt en depresjon, men Roosevelt
er flink til å appellere til folket. Folk har fått følelsen av
at myndighetene bryr seg, og at krisen ikke bare får løpe
sitt eget løp. På denne måten blir demokratiet styrket, og
radikale og udemokratiske styreformer blir heller viket
unna. Derfor er det ingen tvil om at Roosevelt har vunnet
folket, og sammen som en nasjon skal det mye til for å
knekke landet og demokratiet.
I løpet av 1935 hadde nasjonen oppnådd en viss grad av
bedring og de var på den rette veien for å redde
økonomien. På den andre siden begynte business- og
bankmenn å mislike Roosevelts plan. De ble heller
skremt av hans eksperimenter fordi planen hadde ført
USA bort fra gullstandarden og tillot underskudd i
budsjettet, samtidig som de mislikte bevilgningen til
arbeidskraften. Roosevelt ristet på hodet og svarte med
nye reformer. Han innførte trygdeordninger som ga
arbeidsløse, gamle og uføre et minimum av hjelp, økte
skatten for de velstående og innførte strengere kontroll
over banker og offentlige tjenester. Børs og banker fikk
ikke lenger opptre fritt som før. Virksomheten ble
strammet inn, og det offentlige garanterte for folkets
bankinnskudd. Hvis bankene skulle gå over ende, gikk
dermed pengene ikke tapt.
Presidenten viser tiltakslyst og en optimisme som
bringer håp blant det amerikanske folk.
4
Pressident Franklin D. Roosevelt introduserte The New Deal
Europa krisen
Tiden var 1929, og datoen var 29. oktober, og det
skjedde i New York. Dette er datoen som skulle
gjøre at hele verden skulle endre seg. Tiden har
gått, og det er hele 10 år siden alt begynte. Tunge
tider har gått og mye har endret seg. Norge er
ikke det eneste landet som har fått kjenne på
denne påkjennelsen som krigen har gitt oss. Gjennom disse årene har Europa endret seg mye både
i styre form, i landegrenser og i økonomi.
Journalist: Ninni Birkedal
I Italia er det Benito Mussolini som er i makten, og i
Tyskland er det Adolf Hitler. Mussolini har brakt fram
fascismen og Hitler ber til Nazismen.
Disse er to menn som i dag viser at de er veldig klare for å
ta og få mer makt. Og dette kan uroe enhver borger.
Vi får bare håpe at dette ikke vil føre til noe mer kriser
og slag i verden. Vi får bare håpe at verden i dag roer seg
etter hvert og at den igjen vil bli som den en gang var. Et
rolig og stille sted der man kunne gå i gatene uten å være
redd.
Lenge leve freden og livet på jord!
Endringene har vært forskjellige fra land til land. Noen
har fortsatt det samme politiske styreformen men sliter
kraftig med økonomien. Noen har byttet styreform og
sliter med økonomi. Andre land har gått i tap og måtte slå
seg sammen med andre land for å kunne overleve. Tunge
tider har gått og vi sitter fortsatt igjen med noen spor av
det som har skjedd. Både Tyskland og de nye statene i
Sentral- og Øst-Europa har fått nye grunnlover, valgt nasjonalforsamlinger, alminnelig stemmerett og flerpartisystemer. Til og med kvinner har i flere land fått stemmerett.
Det vi kanskje kommer til å legge mest merke til i tiden
fremover er endringene som har skjedd i Italia og Tyskland. Her har det kommet ny makt med nye makt menn.
STOR MAKT: Til venstre på bildet står Benito Mussolini og
hilser folket med Adolf Hitler på sin venstra hånd.
5
Facismen
Etter den første verdenskrig lider også Italia, som
konsekvensene av krigen og den økonomiske krisen i
verden. Sosial uro og vold sprer seg, og i byene streiker
industri og transport. Arbeiderne krever å kontrollere
fabrikkene, men arbeiderledere nekter å godta det.
Regjeringen klarer ikke å gjøre noe for å forebygge
volden og den sosiale uroligheten. Folket mister respekten og troen på parlamentet og den ustabile og
skiftende
regjeringen. Mussolini, grunnleggeren av fascismen
hevder at Fascismen er født på grunn av behovet for
handling.
Journalist: Ayan Hassan & Ronja Revilla
Den kjente nasjonalisten Benito Mussolini
grunnlegger fascismen, og med sine tilhengere
understreker han nasjonal lov og orden og eiendom. De
som har eiendom og penger frykter at en revolusjon som
den Sovjetiske revolusjonen skal skje i Italia også.
Rike og velstående mennesker søker beskyttelse hos
fascistbevegelsen og er dessverre villige til å gi økonomisk
støtte til fascismen. Mens middelklassen, som har blitt
ødelagt av den økonomiske krisen, kan ikke finne vern
hos sosialist bevegelser og fagforening. Tilhengere av
fascismen gjør det ikke enkelt,
«Black-shirted- bevegelsen» bruker vold mot
motstandere, og det er fryktet at 26 er omkommet etter
de voldelige opptøyene. Sosialistiske og kommunistiske
ordførere er jaget bort, og det meldes hærverk på de
offentlige næringskontorene.
Mussolini danner en koalisjonsregjering og blir
statsminister, med fullmakt fra parlamentet i ett år for å
gjenopprette lov og orden og innføre reformer. Det ser
ut til at fascistene vinner valget, som betyr at Mussolini
kommer helt lovlig til makt. Det går rykter om at han skal
redusere det italienske parlamentet til et uviktig organ,
ødelegge fagforeningen, forby retten til å streike og
avskaffe alle politiske partier bortsett fra Fascist partiet.
Mussolini erklærer demokratiet umoden og ubrukelig og
erklærer videre at demokratiet øker klassekampen, som
fører til egoisme og ustabilitet. Han nevner at det folket
og landet trenger er en sterk leder som kan handle fort,
løse konflikter, skape nasjonal solidaritet og styre landets
økonomi. Italias økonomiske problemer skyldes
verdensdepresjon, hevder han. Det ser ut til at fascismen
klarer å skape en følelse av at landet holder på å
gjennomgå en nasjonal gjenopplivelse, og for å støtte
denne følelsen bruker Mussolini militære og
imperialistiske eventyrer. Fascismen har ikke fornøyde
etterfølgere i resten av Europa. Likevel støtter velstående
Benito Mussolini forran sitt folk
6
Nasjonalistisk ånd
Tyskland forblir stolte og naive
Den tyske nasjonalismen beundrer ideer om en
rasistisk overlegenhet, og Tyskland tror nå på en
enestående skjebne for den germanske rasen.
Journalist: Ayan Hassan & Ronja Revilla
Nasjonalismen i Tyskland er preget av følelsen av
felleskap av et folk, basert på avstamning, språk og
felles religion. Derfor fremstår jødene for Tyskland som
en ikke- nasjonal religiøs minoritet, skittent, urent og
mindreverdig. Antisemittismen er uunngåelig. Idealet
om raserenhet har preget hele Tyskland, mye på grunn av
Richard Wagner og Heinrich von Treitschke, som åpent
støtter antisemittisme. Dette gir dem enestående respekt. De betrakter den jødiske rasen som «den naturlige
fienden av menneskeheten».
Adolf Hitler
For Adolf Hitler gjennomgår verden rystende endringer
i det siste. Revolusjonen har seiret i Russland, der de
har installert en politisk doktrine som Hitler avskyr. Den
antikke og forfalne Østerriksk-ungarske riket har forsvunnet som følge av nederlaget i første verdenskrig, og
hans beundret og stolte Tyskland har lidd et ydmykende
nederlag.
Hitler kommer til makten: En tidslinje
I 1920 blir Adolf Hitler medlem av ‘Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti, også kjent som nazipartiet.
Målet med nazistene er å forene alle tyskerne i en nasjon,
selv de som bor i utlandet. De ønsker å installere en sterk
sentral regjering. Hvor langt er de villige til å gå?
1919. Hitler infiltreres i det tyske arbeiderpartiet.
1920. Hitler konverterer partiet til «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»
1921. Han tar kontroll over partiet og grunnlegger Sturmabteilung (SA), den paramilitære gruppen.
1923. Hitler forsøker et statskupp mot Weimarrepublikken og mislykkes.
1924. Han er dømt til ni måneder i fengsel, hvor han
skriver «Mein Kampf».
1925. Han gir opp sin østerrikske statsborgerskap og
konsoliderer makten i det nazistiske partiet.
1929. Den store depresjonen starter og Hitlers nasjonalistiske diskurs får flere tilhengere.
1931. Nazistpartiet er den andre største politiske kraften i
Tyskland.
1932. Han blir tysk statsborger.
1933. Hitler blir kansler og Reichdag blir brent. Hitler
anklager kommunistene, suspenderer sivile rettigheter og
garantier, og blir Fuhrer av Det Tredje Rike.
Hitlers analyse av den tyske situasjonen er at nederlaget var på grunn av en kombinasjon av faktorer, der de
fremste faktorer er resultatet av partisystemet i Tyskland
og tapet av de tradisjonelle verdiene som Hitler verdsetter. Nå har i tillegg bevegelser som bolsjevismen og
anti-arianismen spredd seg i Europa, bevegelser som
motstrider Hitlers ideologier om en ny verden. For å gjøre
vondt verre, har slutten av første verdenskrig satt han i en
tilstand av hjelpeløshet: I hæren, i kamp, følte Hitler seg
verdsatt og identifisert med sine kommandanter og nøt
krigen. Utenfor hæren følte han seg uten mål, uvesentlig.
Men nå har Hitler skaffet seg et skremmende nytt mål: Å
løfte Tyskland og den germanske rasen over hele verden.
Adolf Hitler
7
Innenriks
Den økonomiske krisen i Norge
Den økonomiske krisen og nedgangstidene i Norge
begynte med at prisene falt kraftig i 1920, og på 13 år
ble de redusert med 67 %.
Journalist: Kristel Andrea Blix Storeide
Årsakene for krisen er at vi, forbrukerne, ventet med å
kjøpe varer og tjenester til prisene falt litt mer. Da tjente
bedriftene mindre, en rekke banker måtte stenge, og
flere kommuner slet med høy gjeld og var nær med å gå
konkurs. Mange bedrifter måtte se slaget tapt, og måtte
legge ned driften, og en del måtte si opp arbeidere. Norge
slet med arbeidsløshet, og den ga ikke slipp selv om det
i slutten av 1920-årene begynte å gå bedre, men krisen
rammet allikevel hardest i 1930-årene. Arbeidsløsheten
var på sitt verste.
På landsbygda for eksempel ble krisen så ille at bønder
ikke kunne betale renter og avdrag på lånene sine når
prisene på varene deres sank. Bøndene risikerte å få
gårdene sine eller andre eiendeler «under hammeren»,
altså tvangsauksjonert. Landsbygda var også hardt rammet av arbeidsløshet, spesielt blant skogs- og jordbruksarbeiderne.
Arbeidsgiverne ville redusere utgiftene sine og prøvde
seg på å senke lønningene, noe som førte til at arbeiderne
streiket i raseri. Det var ikke bare arbeiderne som tok til
slike løsninger for å føre sin sak, men også arbeidsgiverne gikk til drastiske løsninger som lockout der de ikke
slapp inn noen arbeidere. Ikke alle arbeiderne valgte, eller
hadde mulighet til å streike, de så kalte streikebryterne.
Dette har ført til at det har utviklet seg regulære slagsmål
mellom streikerne og streikebryterne.
8
Forbudssaken er over
I 1919 ble det avholdt en folkeavstemning om
salg av sterkvin og brennevin i Norge. Denne
avstemningen resulterte i, som nesten alle vet, at
stortinget vedtok en lov som skulle forby alt salg
av brennevin og sterkvin i landet.
Journalist: Kristel Andrea Blix Storeide
sjøslag mellom tollere og smuglere i hurtiggående båter.
Men dette er ikke de eneste konsekvensene som kom av
forbudssaken. Fiskerinæringen ble hardt rammet siden
vinlandene Frankrike, Spania og Portugal nektet å kjøpe
norsk fisk. Grunnen deres var at siden vi ikke ville kjøpe
deres vin, ville ikke de kjøpe fisk av oss. Dette løste seg
relativt for da forbudet mot salg av sterkvin ble opphevd
i 1923, og det ble avholdt en ny folkeavstemning i 1926
der brennevinsforbudet også ble oppgitt.
Dette vedtaket har skapt mye aktivitet av smugling av vin
over landegrensene, og det har vært livlig ved
norskekysten over en lang periode. Det har vært utallige
Arbeiderpartiet legger om
Endelig har Arbeiderpartiet slått fra seg tanken
på revolusjon, men holder heldigvis fast ved
sosialismen og har det sosialistiske samfunnet
som fremtidsmål. De har bestemt seg for å satse
på demokrati i stedet for kommunisme, noe som
har gjort vår politikk mer stabilt og har bidratt
til å dempe de politiske motsetningene og økonomien ser lysere ut for landet.
Journalist: Kristel Andrea Blix Storeide
Arbeiderpartiet har opp igjennom tidene vært et parti som
har vært lite likt av Norges befolkning. Partiet fra venstre
fløy vedtok på landsmøter i 1918 og 1920 at de skulle
gå inn for revolusjon. Partiet har oppfattet seg selv som
en kommunistisk og revolusjonær bevegelse. Den har
blant annet vært medlem i Komintern fra 1919 til 1923,
og gjorde at politikken gikk fra å være tredelt til å være
todelt.
På denne tiden økte frykten for kommunisme og revolusjon flere mente at Arbeiderpartiet og kommunistpartiet
burde forbys. Arbeiderpartiet innså nå at for å trekke til
seg flere velgere måtte partiet framstå mer som et bredt
folkeparti og legge fra seg tankene om revolusjon og
kommunisme. Derfor utviklet Arbeiderpartiet seg til å bli
et demokratisk sosialistparti og brukte demokratiet til å
sette i gang tiltak for å forbedre den økonomiske krisen.
Partiet prøvde også å avverge en fascistisk utvikling ved
å appellere til velgerne og lansere øyeblikkelige reformer
mot krisen.
I 1933 vant Arbeiderpartiet valget og inngikk kriseforlik
med Bondepartiet. Forliket gikk ut på at Arbeiderpartiet skulle få støtte av Bondepartiet til å danne regjering
i bytte mot at Arbeiderpartiet satte i gang reformer på
landsbygda og ga hjelp til bønder og fiskere. Regjeringen
fikk blant annet vedtatt i 1936 at alle over 70 år fikk rett
til trygd om de ikke hadde penger til å forsørge seg selv,
i tillegg til at arbeidervernlovgivningen, som bare hadde dekket gruve- og industriarbeidere, nå skulle gjelde
for nye hundretusener. I 1938 ble det vedtatt en lov om
arbeidsløshetstrygd, og bevilgninger til tiltak som skulle
skape nye arbeidsplasser ble økt. Under hele perioden til
Arbeiderpartiet ble det også bygd mye veier, jernbaner,
kraftverk og boliger, og har vært en suksessfull utvikling
for nasjonen.
9
Kultur
Knut Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur
I 1920 skjedde det en stor begivenhet i Knut
Hamsuns liv. Han fikk nemlig Nobelprisen for
romanen «Markens Grøde» som ble utgitt i 1917.
Journalist: Viktoria L. Eidsvold
- Jeg er blitt tykk av ære og rikdom i kveld – javel, men
jeg mangler det viktigste, det eneste, jeg mangler ungdom. Uansett hva jeg burde nu – uansett hva som passer
best – jeg tømmer mitt glass for alt ungt, for Sveriges
ungdom, for all Ungdom! (Fra talen ved nobelprisbanketten).
Verket er en bred episk fortelling om Isak Sellanraa, som
bryter ny mark i utkanten et sted i Nord-Norge. Han er et
menneske som styres av elementære livsbehov, og som
får sine evner satt på prøve ettersom utfordringene tårner
seg opp. Han ble også nominert for den samme romanen i
1919, men da gikk prisen til sveitseren Carl Spittelers.
Under prisutdelingen i Stockholm 10. desember holdt
Hamsun en kort, personlig takketale der han hyllet ungdommen og alt ungt i livet.
Arnulf Øverland tiltalt for blasfemi
Arnulf Øverland tiltalt for blasfemi
Den 21. januar 1933 holdt Arnulf Øverland foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i
Studentersamfundet i Oslo.
Journalist: Viktoria L. Eidsvold
Dette vakte stor oppsikt og mange mente han spottet Gud.
Professor Hallesby ved Menighetsfakultet rapporterte
Øverland til politiet og han ble tiltalt for retten.
Han ble frifunnet, og hittil etter dette har ingen blitt tiltalt
for blasfemi i Norge. Han gikk kraftig ut mot den katolske kirken og sammenlignet blant annet nattverden med
«kannibalisk magi»
10
Quiz
1. Når var børskrakket i New York?
2. Hvem introduserte The New Deal?
3. Hvilket parti tilhører Adolf Hitler?
4. Hvem seiret den russiske borgerkrigen?
5. Når døde Vladimir Lenin?
6. Hvilken ideologi bygde Bolsjevikene på?
7. Når ble Sovjetunionen opprettet?
12. I hvilket år meldte Arbeiderpartiet seg ut
av organisasjonen i spørsmål 11?
13. Hvilket parti ble stiftet i 1933 ble Vidkun
Quisling som leder?
14. I hvilket år ble forbudet mot salg av
sterkvin opphevet?
15. Hvor mange prosent ble prisene i Norge
redusert på 13 år?
8. Hva legger Stalin mest vekt på?
9. Kan Stalins styre karakteriseres som et
demokrati?
10. Når ble det italienske fascistpartiet stiftet,
og hvem er føreren for partiet?
11. Hva heter organisasjonen som har hovedsete i Moskva for å fremme revolusjonære
krefter i utlandet?
Svar: 1. 29. oktober 1929. 2. Franklin D. Roosevelt 3. Det nasjonalistiske tyske arbeiderparti 4. Bolsjevikene 5. 21. januar 1924 6. Kommunismen 7. 1922 8. Han legger mest vekt på å industrialisere Russland
ettersom at Karl Marx tanker mente at en revolusjon bare kunne lykkes i et industrisamfunn 9. Nei. 10.
23. mars 1919 med Benito Mussolini som fører. 11. Komintern 12. 1923. 13. Nasjonal Samling 14. 1923.
15. 67 prosent.
11