Transcript Kultur- og naturskatter i Fondal

Bodø 21.april 2013
Vedlegg til Fonndalens Venners Høringsuttalelse til Meløy kommuneplan
2013 - 2025
Kultur- og naturskatter i Fondal
Fonndalens Venner har i sin uttalelse i høringsrunden til den foreslåtte nye
kommuneplanen, uttrykt et klart NEI til åpning av masseuttak i Fondal. Her vil vi
presentere historien til Fondal Gård i korte trekk. Med dette ønsker vi å gjøre
oppmerksom på hvilke kulturverdener som vil gå tapt, dersom masseuttak
tillates.
Vi vil relatere denne historikken til to deler av høringsuttalelsen vår. Det er:
1) Signaler fra Handels- og næringsdepartementet og
2) Reiselivsutviklingsmuligheter ved Engenbreen og Fondal
Den viktigste delen av kulturarven som Fondal Gård etterlater seg, er
den dokumentasjon i bygninger (Kvithuset var et pensjonat med 10
gjesterom) og beliggenhet (nærhet til Svartisen og Fondalsbreen), som
satte Fondal på kartet med turisme allerede fra 1880-90-tallet.
Fondal gir dokumentasjon av det tidlige reiselivet i Nordland og gir innblikk i dets
utvikling opp gjennom årene. Det handler om reisemåter, reisevaner og de
reisende, hvem de var, hvem de er og kan kanskje antyde hvem de blir.
Et levende Fondal vil trekke folk. Jo bredere man kan gjenskape det gamle
Fondal og videreutvikle Fondal innenfor dagens «grønne og bærekraftige»
bevissthet, et desto bredere «publikum», altså tilreisende, vil trekkes dit.
På Fondal kan man følge utviklingen i reiselivet gjennom krig og fred over et
langt tidsspenn, bl.a. gjennom begge verdenskrigene. Her finnes således en
sterk dokumentasjon på Nordlands historie parallelt med denne regionens
turistutvikling gjennom nærmere 100 år.
Samtidig handler det om en gård i karrige strøk, den typiske heimen til
fiskarbonden, der folk bodde og levde av det marken og naturen kunne gi.
Adolf Fondal var en slik kar. Fiskarbonden, som endog var en så kapabel
sjømann og styrmann, at han har satte markante spor etter seg i Johan Bojers
berømte verk «Den siste viking». Adolf var modellen for «Jakob, han Pinade med
liltfoten». Han som styrte egen båt rett over kjølen på den kullseilte båten og
fikk mannskapet til å ta tak i og dra opp 4 dødsdømte fiskere fra kvelvet. Den
som ikke har lest boken, bør straks få tak i mesterverket og sette seg inn i sterk
nordnorsk historie beskrevet av Bojer.
Adolf var også en gründer. Han gjorde Kvithuset på Fondal om til et pensjonat.
Han tok imot mange av datidens berømtheter fra inn- og utland. Den mye
omtalte Gjestebøka fra Fondal har mange ord og signaturer fra både vanlige folk
og berømtheter av alle slag, som Charles Rabot, Fritjof Nansen og Johan Bojer.
Her finnes uvurderlige vitnesbyrd om aktiviteten og interessen for Fondal og
breen. Det finnes dokumetasjon på at Keiser Wilhelm hadde minst et besøk til
Engenbreen. Mest sannsynlig kom han tilbake dit flere ganger på sine NordNorge-reiser.
Da Fondalsbreen var mer prominent i landskapet, ble de to brearmene til
Svartisen, der de lå som et sjal rundt Middagstinden innerst i Holandfjord, kalt
Tvillingbreene. For det var breen som trakk. Verdien av breen må Adolf ha vært
meget bevisst på. Idag har vi en unik botn der Fondalsbreen nesten har smeltet
bort. Det betyr at vi idag har mer bredde i naturlandskapet enn før (les om
geologien i Fondal). Disse fakta burde kanskje noen og hver ta til seg, la seg
inspirere av, når Meløy kommune nå skal tilrettelegge for fremtidig reiseliv. Det
skal skapes en levedyktig og bærekraftig fremtid. Meløy må settes på kartet i
lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv.
Men la oss ta begynnelsen til Fondal. Gården ble ryddet allerede på 1350-tallet,
og ble på 1600-tallet knyttet til Nord-Norges eldste adelsslekt, Benkestok-slekta.
Den ble fredet av Riksantikvaren den 19. juni 1997. Idag omfatter fredningen et
spesielt utedo og to våningshus: Gulhuset fra 1700-tallet og Kvithuset fra ca
1880.
Fondal Gård var et av de aller første stedene i Nord-Norge der det ble drevet
organisert turisme. Adolf Fondals pensjonat hadde sitt motstykke i Vestlandets
hoteller i sveitserstil. Som et eksempel på disse, kan nevnes Hotel Union Øye i
Norangsfjorden, som gjennom De historiske hotel og spisesteder markedsfører
nettopp sin autentisitet fra 1890-årene.
Kvithuset på Fondal gård står fremdeles i sin opprinnelige form, og
pensjonatrommene er urørte som oppussingsobjekter. Det innebærer en unik
nasjonal kulturarv. "Urørte" originale pensjonatrom fra 1880-årene finnes ikke
mange andre steder i Norge.
Gulhuset i Fondal var egentlig satt opp som stabbur – eller kombinert stabbur og
arbeidshus. I gamle papirer er den betegnet som “Madstuebygning”. I nordenden
var det rom for baking med bl.a. kombinert grue og baksteovn. Altså en
gammeldags vedfyrt bakerovn. På loftsrommene bodde det drenger og tauser.
Gulhuset ble senere restaurert i flere omganger. Da Johan Dahl (far til Knut Dahl,
sistlevende fondaling på gården) kom til Fondal i 1932, tok han bygningen i bruk
som bolighus. Han mente å bruke huset midlertidig til bolig. Han rigget bl.a. ned
grua med pipe og satte opp ny og ominnredet på rommene. Huset fikk ny
bordkledning og nytt torvtak. For Johan og familien ble gulhuset ikke bare en
midlertidig bolig, der bodde de så lenge de, og senere Knut, levde. Knut Adolf
Dahl døde i 2010. Arven gikk til 14 arvinger, alle fra farssida og derfor ikke av
Fondalsslekt. De 14 søskenbarna til Knut har idag det formelle eierskap ved
Fonndalen AS.
Reiselivet ved Svartisen i nord, innerst i Holandsfjord utviklet seg slik:
* Hans Larsen i Engen (der skysskar Jan Åge Engen nå bor) startet smått med å
ta imot turister rundt 1890. Det holdt han på med til kona Marianne døde i 1914.
* Adolf i Fondal begynte omtrent samtidig med Hans Larsen, altså rundt 1890, å
ta imot turister – og det ble mer av det hos ham, da Larsens kone døde.
Fondalsfolket drev organisert turisme helt frem til 1967 – den lengste perioden
ved Svartisøyra/Turisthytta/Prins Olavs vei.
* Fra 1967 overtok Hans Johansen (far til Steinar Johansen, nå bonde på
Svartisen gård) all turisttrafikk. Han bygde kai, satte opp en liten suvenirkiosk og
fikk bygget vei innover mot Engenbreen. Fra da av gikk alle cruisepassasjerer i
land fra Hans Johansens sted, altså ved nordsiden av Svartisøyra. Bare sporadisk
inntok turister Fondalssiden etter 1967.
Denne korte oppsummeringen viser at dersom Meløy kommune ønsker å
legge til rette for historisk turisme med Fondal Gård som utgangspunkt,
er det en rik kilde å øse av!
Kilde: «Med Svartisen som nabo - Blant turister og godtfolk på Fondal Gård» av Anfinn Myrvang
Geologien i Fonndalen.
Fonndalen, som er U-formet med flotte fjell på begge sider, ender i en storslått
botn, der Fonndalsvatnet ligger bak en liten moreneterskel. Fonndalsbreen er i
dag bare en skygge av det den var under den lille istida fram til 1750. Da var
Fondal gård like ved å lide samme skjebne som Storsteinøren gård ved
Engenbreen, men isen stoppet like før gården ble skjøvet ut i fjorden.
Fronten på Fonndalsbreen lå like ovenfor gården til langt ut på 1920-tallet, da
breen begynte å trekke seg tilbake. I 1950 kom Fonndalsvatnet til syne. Et besøk
i Fonndalen er vel verdt å få med seg, for her finner en alle istidens formende
krefter og fenomener samlet på et lite område. Det er også instruktivt å se
hvordan vegetasjonen endrer seg fra strandområdet, hvor isen forsvant for
omkring 9000 år siden, til brefronten, hvor isen faktisk har smeltet bort i løpet
av de siste 10-30 årene. (Ryvarden:18)
Store Norske Leksikon (snl) utlegger kvartærgeologi som læren om
kvartærtidens geologiske prosesser og dannelser. Kvartær er den yngste
geologiske perioden og omfatter de siste 1,8 (eller 2,6) mill. år av Jordens
historie. I denne perioden ble jordlagene eller løsmassene dannet, og det er
disse som er det sentrale emne for kvartærgeologien.
Videre har mange av landskapsformene fått sin utforming i kvartær, og studiet
av dem inngår som en viktig del av faget. Kvartærgeologi er ved siden av geologi
nært knyttet til glasialgeologi, glasiologi, sedimentologi, geomorfologi, pollenanalyse med vegetasjonshistorie, maringeologi, hydrogeologi og pedologi.
(www.snl.no/ kvartærgeologi).
Som bærekraftig alternativ til å tømme landskapsformene for innhold, vil
realfagstudenter kunne bruke kvartærgeologien til selvstendige observasjoner i
felt, der de lærer å bearbeide og rapportere feltdata og begrunne rasjonelle
tolkninger – som del av sitt studium ved universiteter i Norge eller utenlands.
Ved Fonndalen finnes betydelige mengder fluviale/glasifluviale sedimenter i form
av en godt markert randavsetning. En liten, markert elvevifte har dannet seg ved
fjordsiden. Randavsetningen er beskrevet som verneverdig og beskrives som
både faglig interessant og godt egnet som ekskursjonsmål sammen med Engenbreområdet. Den østlige delen av avsetningen har et avsluttet grustak. (Fjalstad
og Møller 1987)
Løsmassene mellom Fonndalsøyra og Engenbredalen består av både morenejord
og havavsetninger. Flere steder er massene relativt mektige.
Ved Fonndalen vil en vegframføring etter Alt 1 (har fylkesmannen nå en
innsigelse mot, med hjemmel i Lov om naturmangfold) berøre utkanten av en
verneverdig kvartærgeologisk forekomst i form av en mektig randavsetning.
(http://www.meloy.kommune.no/Global/Plan%20og%20utvikling/KU%20fylkesv
ei%2017/KU_milj%C 3%B8_natturressurs_samfunn_mars1995.pdf s. 9)
Fonndalens Venner mener grusuttak i Fonndalen ikke vil kunne skje uten
at det vil påvirke naturlandskapets bæreevne. Masseuttak er ikke en
bærekraftig næring, da driften ikke sikrer reproduksjon av naturens
ressurser for kommende generasjoner.
Masseuttak som næring vil dessuten skje på bekostning av Svartisen Gård, som
slår 70 mål på Fondal gård og der beitende storfe og sau opprettholder
kulturlandskapet på gården. Grusuttak er ikke forenlig med vedlikehold av
kulturbeite. Derimot vil beitende storfe og sau situert i unik natur, mest
sannsylig bli en uforglemmelig opplevelse for turister. Natur- og kulturlandskapet
i Fonndalen vil kunne generere opplevelsen av uberørt villmark, samtidig som
gården opprettholdes tilknyttet landbruk som næring.
Mektig natur finnes flere steder på kloden, for eksempel på Chiles sydspiss, men
der er det en pingvin du møter når du går i land, ikke ei brenær jordbruks- og
turistbygd ved fjorden.
Og det bor fortsatt folk i husan ved Engenbreen. På Svartisen gård har
det nylig vært et generasjonsskifte, der en ny generasjon overtar
forvaltningen i det brenære. Dette er enestående i Nord-Norsk
jordbruksnæring. Øyner en fremtidig turist- og læringsbasert gårdsdrift
på Fondal, snakker man i så fall om et helt unikt prospekt for
næringsutvikling innerst i Holandsfjorden.
Kilder:
Ryvarden, L (2008): Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal, Gyldendal Norsk Forlag.
www.snl/kvartærgeologi (utskrift 19.04.13)
Fjalstad,A og Møller,J (1987) Verneverdige kvartærgeologiske områder i Nordland,
Universitetet i Tromsø. Institutt for museumsvirksomhet, Tromura. Naturvitenskap, nr. 57
Statens Vegvesen Nordland og SCC Bruer Scandiaconsult (1995),Rv 17 Storvika-Reppen
Konsekvensutredninger etter pbl.kap.VII-a. Konsekvenser for milø, naturressurser og
samfunn.
http://www.meloy.kommune.no/Global/Plan%20og%20utvikling/KU%20fylkesvei%2017/KU_milj%C3
%B8_natturressurs_samfunn_mars1995.pdf utskrift 20.04.13.
Med vennlig hilsen Fonndalens Venner
Helene M. Børsting (leder)
Bjørg Tinnan
Knut Edvindsen
(sign)
(sign)
(sign)