Transcript Mulighetsstudie Masseuttak Forsand
Forsand Sandkompani AS Mulighetsstudie masseuttak Forsand
Utgave: 01 Dato: 2012-12-14
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Forsand Sandkompani AS Mulighetsstudie masseuttak Forsand Utgave/dato: Arkivreferanse: 01 / 2012-12-14 - Lagringsnavn rapport Oppdrag: 529770 – Konsekvensutredning masseuttak Forsand Oppdragsbeskrivelse: konsekvensutrednig av masseuttak (Tilbud: 012015 - Detaljregulering masseuttak Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Forsand) Arild Byrkjedal Plan og urbanisme Store landskapsinngrep Analyse Arild Byrkjedal www.asplanviak.no Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 3
FORORD
Mulighetstudiet er et uformelt planarbeid som skal utrede tilgjengelige ressurser i Forsand, og angi utfordringer og muligheter i det aktuelle utredningsområdet. Denne utredningen redegjør for ressursene på Forsand, for oppdragsgiver Forsand sandkompani AS. Det gjøres tilsvarende arbeid for ressurssituasjonen i Espedal. Utredningen i Espedal utføres på oppdrag for NCC, med Ambio som konsulent. Asplan Viak AS har vært engasjert av Forsand sandkompani AS for å utarbeide denne mulighetsanalysen. Rune Haukalid har vært kontaktperson for oppdraget. Arild Byrkjedal har vært oppdragsleder for Asplan Viak AS. Øvrige medarbeidere med spesialkompetanse har vært; Landskapsarkitekt Heidi Urtegård Arkeolog Kjell Arne Valvik Sivilingeniør Kjersti Tau Strand Hydrolog Rolf Forbord Ingeniør Tor Nestande Sivilingeniør Martin Mitchell Ecofact ved Bjarne Oddane har vært underkonsulent for temaet naturmiljø. Ivar Fett har vært kvalitetssikrer for oppdraget. Stavanger, 03.04.13 Arild Byrkjedal Oppdragsleder Ivar Fett Kvalitetssikrer Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 4
Retningslinjer for planlegging i regionalplanen ................................................11
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 5
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 6
1 MÅLSETTING
Mulighetstudiet baseres på studier av området utredet i Regional for byggeråstoffer for Ryfylke. Mulighetsstudiet er en grundigere og mer konkret vurdering av ressursene i Forsand, og baseres blant annet på feltstudier for flere ulike tema, deriblant Kulturminner og Landskap. Utredningen suppleres med en terrengmodell som redegjør for ny vegsituasjon og landskap ved uttak i ulike etapper. Målet med mulighetstudien er tredelt: 1. Mulighetstudiets konklusjoner brukes som innspill til regionalplanarbeidet, der mulighetstudiet redegjør for konsekvenser som ikke er hensyntatt i dette arbeidet, eller der mulighetstudiet supplerer og utdyper konklusjonene i regionalplanarbeidet. 2. Mulighetstudiet utredes på et nivå som gir grunnlag for å vurdere området disponert til masseuttak i senere kommuneplanrevisjoner. 3. Mulighetstudien legges til grunn ved senere detaljreguleringsplaner i området, der disse konsekvensutredes ift. lovmessige krav. Mulighetstudien benyttes til å peke ut uttaksetapper og i hvilken rekkefølge områdene bør reguleres. Mulighetsstudiet legges fram for kommuneplanutvalget i Forsand kommune i februar. Det blir avholdt et åpent orienteringsmøte i januar 2013. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 7
2 DAGENS SITUASJON
2.1 Tiltakshaver
Forsand Sandkompani AS har drevet masseuttak på Fossanmoen siden 1964. Sandkompaniet leverer sand og singel til betongproduksjon over store deler av landet, deriblant til søsterselskapet Mørtelverket Forsand. Her blir det produsert over 100 ulike mørteltyper som totalt dekker 25 % av landets behov.
Figur 1 Forsand sandkompani AS
2.2 Behov for ressurser
Sand- og grusforekomstene i Forsand kommune er store og av meget høy kvalitet. Det har pågått sanddrift i store deler av kommunen i mange tiår. Da avsetningene ligger nær sjøen, gir dette kort transportavstand og gode muligheter for økonomisk og miljømessig drift av sandressursene. En frigjøring av sandressursene vil sikre driften og dekke råvarebehovet til Forsand Sandkompani og Mørtelverket i lang tid, samtidig som en kan legge opp til en god landskapsmessig helhetsløsning i Forsand (Hestamoen og Fossanmoen). Dagens tilgjengelige regulerte ressurser på Forsand tilsvarer bare ca. 5 - 8 år med videre drift, i hittil godkjente uttak. En avklaring av tillatelse for senking av elva, samt avklaring av «landtunga» ved Landa, ift. kulturminner, kan gi flere års driftstid. Dette er likevel pr. i dag en svært lav planreserve for nye uttak, og det vurderes at denne må økes vesentlig på raskest mulig tid. Aktuelle nye områder for uttak befinner seg på nordsiden av FV 491, og inkluderer både Hestamoen, Landa og Fossanmoen. Disse områdene er kategorisert som nasjonalt viktige sandressurser (NGU). Området klassifisert som en nasjonal viktig sandressurs er ca. 1000 daa stort.
2.3 Om ressursens kvalitet
Forekomsten er en brerandavsetning som er dannet foran en istunge som lå i Haukalivatnet. Foran isenfronten ble det dannet en markert endemorene, Esmarkmorenen, som rager 15-20 meter opp over terrasseflata foran. Inn mot den østre dalsiden er det et smeltevannsløp som representerer breporten hvor sand og grus ble transportert med smeltevannet og dannet et delta i datidens havnivå. Ved Forsand ligger en annen morenerygg som er dannet foran en istunge i Lysefjorden. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 8 Massene består av 8-10 meter horisontale lag av sortert grus over skrålag av sand i de ytre, vestlige delene, mens man i sørøst kommer ned i morenemateriale på 8-10 meters dyp. I dag er all uttaksaktivitet lagt til områdene sør for vegen, men det er også store og viktige ressurser nord for denne. Avsetningen er en meget viktig nasjonal forekomst i forsyningen av byggeråstoff. Herfra eksporteres betongtilslag av meget god kvalitet for å dekke behov andre steder i landet. Det tas i dag ut grunnvann for drikkevannsforsyning fra to grunnvannsbrønner på Vassryggen helt nord på forekomsten. Disse to brønnene er hovedvannkilde for Forsand vannverk. To eldre brønner ved Kulturhuset er reservekilde for Forsand vannverk. Kvaliteten på drikkevannet påvirkes ikke pr. i dag av aktiviteten i massetakene sørvest på forekomsten.
Figur 2 Kartlegging av ressursene og grad av viktighet. Blå områder er nasjonalt viktige områder. Denne kartleggingen er utgangspunktet for utredningsområdet.
I NGU rapport 2010.008 – grunnlagsmateriale for regionalplan for byggeråstoffer i Ryfylke, er ressursene videre dokumentert. De aktuelle ressursene er dokumentert som en enhet (hele utredningsområdet (forekomst 1129 – 3 – Forsand) Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 9
Tabell 1 Vurdering av ressursens viktighet, der 4 er best (NGU, 2010)
Bergart : Sand og grus Resursens viktighet Egnethet for veiformål Egnethet for betong Egnethet for andre formål Forekomstens størrelse Vurdering av ressursens viktighet 0 1 2 3 4 X X X X X Kommentar Ressursene i det aktuelle området er vurdert med maksimal kvalitet for alle formål, og det konkluderes med at denne ressursen er meget viktig. NGUs rapport konkluderer med at det derfor legges til rette for en optimal utnyttelse av disse ressursene. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 10
3 OVERORDNEDE PLANER
3.1 Regionalplan for byggeråstoffer i Ryfylke
3.1.1 Om arbeidet
Planprogrammet for arbeidet ble vedtatt av fylkestinget 8. desember 2009. Det arbeides med et planforslag som etter framdriftsplanen vil bli lagt fram for fylkesutvalget til behandling, anslagsvis i mars 2013. Offentlig ettersyn av planen vil skje etter dette, anslagsvis i perioden mars – mai 2013. Det har vært avholdt møter med Rogaland Fylkeskommune, i anledning arbeidet med mulighetsstudiet. Mulighetsstudiet bygger på disse vurderingene og tilgjengelige grunnlagsdata for dette arbeidet.
3.1.2 Formålet
Regionalplanen gir en oversikt over sand/grus- og pukkforekomster i Ryfylke. Det er gjort en regional vurdering av de forekomstene som har en størrelse og/eller kvalitet av meget viktig eller viktig karakter, og som er nasjonalt eller regionalt viktige. Det er gjennomført en konsekvensvurdering på regionalt nivå, basert på nåværende kunnskapsstatus. Den konkluderer med en anbefaling om at områdene deles inn etter konfliktnivå: områder i drift/utvidingsområder - lav – middels – høy konfliktgrad Sand/grus er en begrenset naturressurs – økende grad av innslag av knust stein må til for å imøtekomme framtidig ressursbehov. Konsekvensutredningen konkluderer med at ved å sørge for at det kan tas i bruk tilnærmet hele den utnyttbare delen av sandressursene i eksisterende driftsområder, samt at det åpnes for uttak i lite og middels konfliktfylte områder, er det er nok sand/grus til ca. 15 års drift med nåværende forbruk. Selv ved å ta ut mer i konfliktfylte områder øker ikke levetida med mer enn ca. 5 år til. Denne konklusjonen bygger på forutsetningen om at det kan produseres iht. etterspørsel. I Forsand vil en med potensiale for nye uttak, samt årlig produksjonsmengde kunne levere sand i et vesentlig lengre tidsperspektiv. Regionalplanen vurderer videre at det er kommunene som må ta grep for å avklare arealsituasjonen for uttak av byggeråstoff. Videre planlegging i kommunene bør skje i samsvar med de foreslåtte plankategoriene og i prioritert rekkefølge: 1- Best mulig utnyttelse av igangsatte/godkjente lokaliteter 2- Bidra positivt til søknader om utvidelse i eksisterende uttaksområder 3- Starte prosesser for nye uttaksområder ved konsekvensutredningsarbeid på kommuneplannivå – prioritere områder med lav og middels konfliktgrad. 4- Starte prosesser med å finne fram til gode lokaliteter for pukkuttak. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 11
Figur 3 Inndeling i uttaksområder i regionalplanen
3.1.3 Retningslinjer for planlegging i regionalplanen
Plan- kategori Kart Vurdering 0 1 2
Områder som er i drift i hele eller deler av området eller er godkjent til drift i plansammenheng.
Lav konfliktgrad. Områder som er aktuelle for uttak av grus og pukk. Middels konfliktgrad. Områder der det er nødvendig med en nærmere vurdering og/eller oppdeling
3
Høy konfliktgrad. Områder der konfliktnivået er så høyt at det i utgangspunktet ikke bør åpnes for uttak uten at det foreligger spesielt tungtveiende samfunnsmessige hensyn.
4
Områder som ikke er vurdert i planen, men som er naturressurser som må inngå i vurderinger i den helhetlige kommuneplanleggingen.
Føringene iht. plankategori 2 vil være et vesentlig forhold å avklare i denne mulighetstudien. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 12
3.1.4 Retningslinjer til områdekategoriene
Konsekvensutredningen som er utført i regionalplanen gir ikke unntak fra plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. Alle saker om uttak av grus eller pukk skal ved behandling være tilfredsstillende opplyst, uavhengig av hva slags plankategori området har i regionalplanen. Retningslinjer for kategori 0: - Områdene i kategori 0 skal framstå med relevant arealformål i kommuneplanens arealdel. Retningslinjer for kategori 1: - Områder i kategori 1 er vurdert å ha lavt konfliktnivå. Nye uttak av byggeråstoffer i regionen skal fortrinnsvis styres til områder i denne kategorien. Retningslinjer for kategori 2: - Områder i kategori 2 er vurdert å ha et middels høyt konfliktnivå. Som utgangspunkt bør nye uttak styres mot områder i kategori 1, forutsatt at det eksisterer tilstrekkelig utnyttbare og tilgjengelige ressurser i kategori 1. - For disse områdene er det behov for en mer detaljert vurdering av egnethet og/eller konfliktgrad for å avklare områdets status. - For noen områder kan en nærmere vurdering resultere i at deler av området viser seg å ha en lavere konfliktgrad og kan åpnes for uttak. - For områder i kategori 2 kan detaljert utredning vise at konfliktnivået er for høyt til at uttak kan anbefales. - For noen områder kan det være aktuelt å åpne for uttak på visse vilkår. Områder i kategori 1 og 2 bør ikke varig omdisponeres til formål som vanskeliggjør uttak av byggeråstoffer uten at det er gjort en konkret vurdering av mulighetene for uttak i området. De bør ikke omdisponeres før det er gjort en vurdering av hvordan områdets bidrag til å dekke regionens ressurs-behov kan erstattes. Retningslinjer for kategori 3: - Områder i kategori 3 er vurdert å ha et så høyt konfliktnivå at de i utgangspunktet ikke bør åpnes for uttak av byggeråstoffer. - Ved spesielt tungtveiende samfunnsmessige hensyn kan området tas opp til vurdering i plansammenheng, gjennom konsekvensutredning og forslag til nye avgrensninger og innskrenkinger av uttak for å dempe eller fjerne konflikter. Retningslinjer for kategori 4: - Områder i kategori 4 er ikke vurdert i regionalplanen. Områdene er likevel registrerte ressurser, ofte med lokal verdi. Områdene bør vurderes spesifikt i kommuneplanprosessen. Her må en evt. ta sikte på å utarbeide et temakart over byggeråstoff i kommunen, slik at ressursene og arealene kan hensynstas i detaljplanleggingen. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
3.2 Kommuneplan
Forsand kommune reviderte kommuneplanen i 2007. Den ble ikke revidert i forrige valgperiode (2007 – 2011). 13
Figur 4 Utsnitt av gjeldende kommuneplan
De aktuelle områdene er i gjeldende kommuneplan i hovedsak avsatt til LNF område med underkategori «der landbruk er framtredende». Dette gjelder både Hestamoen og Fossanmoen. Aktuelle arealer på sørsiden av Fv.491 er eksisterende uttak (lilla farge).
3.2.1 Kommunal planstrategi
Forsand kommune utarbeidet planstrategi for gjeldende valgperiode 2011 – 2015.
«I samband med behandling av planutfordringsnotatet 21.03.12, slutta kommunestyret seg til at gjeldande kommuneplan vert vidareført for ein ny 4-års periode. Eit vesentleg moment her er at kommunestyret i større grad enn før må vere førebudd på å ta opp til behandling enkelte utbyggingstiltak og planar som då ikkje er klarert i forhold til overordna kommuneplan/arealdel…..Det er viktig at overordna styresmakter gir aksept til denne prioriteringa i samband med høyringa.»
Det slås fast at arbeidet med masseuttak skal håndteres som eget utbyggingstiltak ved at det utarbeides reguleringsplan med KU for aktuelle uttaksområder. «
Konsekvensutgreiing/regulering av framtidige uttaksområde for sand på Fossanmoen/Hestamoen Viser til vedtak om oppstart i kommuneplannemnda 15.februar 2012. Ei konsekvensutgreiing så sentralt i kommunesenteret vil nødvendigvis verta relativt omfattande sidan det involverer fleire problemstillingar som sentralt næringsareal, omlegging av vegsystem, bustadområde m.m. Planarbeidet vil skje gjennom heile planperioden.»
Planstrategien har vært på høring til overordnede myndigheter. Det er ikke kommet prinsipielle innvendinger til at det utarbeides reguleringsplaner uten at dette er avklart i overordnet plan. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 14 Planstrategien ble behandlet i kommunestyret 31.oktober 2012. Mulighetstudiet er ikke omtalt i planstrategien, men skal gi kommunen en oversikt og et helhetsinntrykk av ressurssituasjonen og konsekvenser av uttak på et overordnet nivå.
3.3 Reguleringsplaner
Det er en rekke godkjente reguleringsplaner for masseuttak i dag i planområdet. Masseuttak på gnr. 41. bnr.3 og 26 Fossanmoen (91R04) – vedtatt 29.08.91 Masseuttak Fossanmoen (04R02) – 20.10.04 Bergekrossen Masseuttak (06R03) – 21.06.06 I reguleringsplan for Fossanmoen er det fremdeles uavklarte elementer knyttet til senking av Forsandåna, og en eventuell frigivning (kulturminneinteresser) av landtunga sør for Landa. Reguleringsplan for Vassryggen, har en restriksjonssone som går inn i utredningsområdet. Det pågår også en områdereguleringsplan for industri/ næringsområde for Myra – Gøysamyra, som berører en del av utredningsområdet i vest. I tillegg er det en rekke andre reguleringsplaner til annet formål i utredningsområdet. Det anses ikke nødvendig å liste opp disse i denne sammenhengen. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 15
4 OVERORDNET KONSEKVENSUTREDNING
4.1 Om metoden
Med utgangspunkt i utkast til regionalplan for byggeråstoffer for Ryfylke, vil mulighetstudiet utrede potensielle uttaksområder på et nivå som tilsvarer en konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredningen skal gi et helhetlig og overordnet konsekvensbilde av uttakene i de respektive områdene. Utredningen legger til grunn tilgjengelige ressurser, basert på NGU rapport. Benyttet metode legger til grunn Utkast til
veileder for konsekvensutredninger av overordna planer etter plan- og bygningsloven - MD
. Metoden framstiller først en helhetlig vurdering av de ulike tema som vurderes som viktige i iht. framtidig arealbruk. Videre skal hvert enkelt delområde konsekvensutredes hver for seg. Iht. plan- og bygningsloven skal konsekvensutredningen ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det er likevel slik at der kunnskap ikke foreligger om viktige forhold, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap (§9, 1. ledd). Dette har resultert i at våre utredninger i størst mulig grad er vurdert av fagpersonell med spesialkompetanse der dette er nødvendig. Feltarbeid/ befaring har vært utført i forbindelse med vurdering av bla. annet landskap og kulturminner. I den helhetlige vurderingen av enkelttema beskrives status for temaet, og en vurdering av hvordan temaet blir berørt ved uttak på generelt grunnlag i hele utredningsområdet. Forslag til avbøtende tiltak foreslås, der dette er aktuelt. Det er ikke konkret vurdert
verdi, omfang og konsekvens
for den overordnete tematiske utredningen. Utredningsområdet er for sammensatt og temaene er for ulike til at dette vurderes formålstjenlig. En skjønnsmessig konsekvens er likevel vurdert. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.2 Konsekvenser for samfunn
16
4.2.1 Næringsliv
Status
Sysselsetning Forsand Sandkompani ved Mørtelverket Forsand produserer ulike mørteltyper som totalt dekker 25 % av landets behov. Forsand Sandkompani og Mørtelverket Forsand sysselsetter i dag ca. 19 personer, og er Forsand kommunes nest største private arbeidsplass. Av 1226 innbyggere i Forsand kommune (pr. 01.10.12), var 51 % (629 personer) registrert som sysselsatte (2011). I Forsand kommune er det 528 registrerte arbeidsplasser. De 19 årsverkene knyttet til Forsand Sandkompani AS tilsvarer ca. 3,6 % av totalt antall arbeidsplasser i kommunen. Generelle ringvirkninger av industriarbeidsplasser vil på et generelt grunnlag være ca. 10% av egne arbeidsplasser(Agderforskning. 2010). I dette tilfellet er det grunnlag for å si at ringvirkningene er større. Forsand kommunes største private arbeidsplass, Bjørn Hansen AS som produserer betongelementer(75 ansatte), får pr. i dag alt tilslag fra Forsand sandkompani og har en tilstedeværelse som må kunne sies å være knyttet til ressurstilgangen fra lokal sandproduksjon. I tillegg kjøpes også andre tjenester som økonomi og revisjon/ elektroinstallasjoner etc. Ringvirkningene av Forsand sandkompani AS tilstedeværelse og ressurstilgang vurderes derfor som store. Tiltaket vil medføre at en sikrer ca. 20 årsverk i driftsperioden som vil vare i mange år, avhengig av hva en faktisk får ta ut. Etterspørselen etter mørtelprodukter er stor, og ressurstilgangen på landsbasis er liten. Dette vil da trolig være arbeidsplasser som vil være stabile og trygge i en lang tidshorisont. Beskatning De ansatte vil bidra til personbeskatning som delvis går til kommunen. Beskatning av grunneierinntekter er også en positiv faktor. Bedriftsbeskatningen av Forsand Sandkompani går i sin helhet til staten. Eiendomsbeskatningen går til kommunen. Kompetanse I Forsand kommune har det vært drift av sandtak i flere tiår. Ved siden av at næringen gir betydelig lokal sysselsetting av arbeidskraft, er det også bygget opp et vesentlig kompetansemiljø knyttet til bedriften.
Vurdering
Tiltaket vil bidra til inntekter og arbeidsplasser avhengig av hvor store områder en kan ta ut, og etter etterspørsel. Samtidig sikrer ringvirkningene av denne tilstedeværelsen i stor grad ressurstilgang til eks. Bjørn Hansen AS. Av hensyn til kommunens størrelse, er det grunnlag for å hevde at fortsatt drift og ressurstilgang i Forsand gir store positive konsekvenser for sysselsetting og bosetting i Forsand. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 17
4.2.2 Transport og infrastruktur
Status
Veg og annen infrastruktur Til området ligger både rv. 13, fv. 491 og kommunal veg til Rettedal. Det går gang- og sykkelveg langs rv. 13 og fram til kulturhuset. I eller langs eksisterende veger og G/S-veger er det etablert kommunale VA – anlegg, - bl.a. overføringsledning fra det kommunale vannbehandlingsanlegget på Vassryggen til kommunalt nett i Bergekrossen og pumpestasjon med tilhørende ledningsnett for overføring av spillvann fra Rettedal og Landa til kommunalt nett i Bergekrossen. Det er regulert en gang- og sykkelveg fra kulturhuset langs den kommunale vegen og videre langs gårdsveg til Rettedal. Det er videre regulert en gangveg over Hestamoen, med vann- og avløpsanlegg i bakken i tilknytning til utbyggingen i Bergebakkane Det går kabler i luftspenn i området. Dette er en 132 kv linje (Jøssang – Forsand) som krysser Hestamoen fra fv. 491 til rv. 13. Videre går det to linjer på 132 Kv ( Lyse – Tronsholen) fra Uburen og retning nordover, i randsonen av utredningsområdet på Fossanmoen. Forsand kommune har en dialog med linjeeier Lyse, om flytting av denne traseen. Forsand elverks sekundærstasjon er lokalisert på Steinberg. Transportbehov Transport av masse fra dagens uttaksområde til prosessanlegget har i dag en frekvens på ca. 3 lastebiler i timen (tur og retur). Transportstrekningen fra dagens uttak til levering er ca. 1,5 km til 4 km i utredningsområdet. Det aktuelle vegnettet, i hovedsak fv. 491, anses å være av akseptabel standard. Det er ikke foretatt trafikktellinger på fv. 491 ved uttaksområdet. Det ble gjennomført tre stikkprøver på trafikktetthet forbi Forsand kulturhus på tre dager i mars og april i 2002 (Tysse et al. 2002). Tellingene viste at hhv. 62, 57 og 56 kjøretøy passerte kulturhuset de tre timene mellom kl. 10 og 13 de aktuelle dagene. Andelen passeringer av tungtransport som var tilknyttet den østre delen av masseuttaket lå på mellom 21% og 26% av totalt passerende kjøretøyer ved kulturhuset, Dette inkluderer både tomme og lessede lastebiler. Det er ingen transportaktivitet knyttet til masseuttaket i helger, og normal driftstid er mellom klokken 07.00 og 16.00. Ved stor belastning kan en drive i masseuttaket til klokken 21.00 på hverdager.
Vurdering
Transportbehov Tiltaket vil trolig ikke medføre noen endringer i forhold til trafikkmønster for tungtransport. Belastningen på det offentlige veinettet vil ikke endres som følge av tiltaket, dersom en legger dagens produksjonsmengder til grunn for uttaket. Veg Avhengig av hvilke uttak en kan ta ut, må det offentlige vegnettet legges om i varierende grad både midlertidig og permanent. Omlegging og senking av vegsystemet vil også få konsekvenser for kommunale VA-anlegg i området. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 18 Det er utarbeidet skisser til ulike prinsipielle løsninger for veg. Prinsippene er i utgangspunktet løsninger som diskuteres opp mot hverandre, og hvor en anbefaler en løsning som ved regulering kan optimaliseres ytterligere. I det følgende vises et oversiktskart over prinsipper, hvor en for hvert alternativ viser linjeføringen med stigningsforhold og vurderer fordeler og ulemper opp mot hverandre. Det konkluderes med et anbefalt alternativ.
Figur 5 Vurderte vegalternativer ved uttak. Omlegging av veg ved Hestamoen
Aktuelt ved uttak av masser i Hestamoen.
Alternativ A1
Dette alternativet er aktuelt dersom det viser seg at seismiske undersøkelser identifiserer en del fjell under bakken inn mot fjellfoten. Det kan i dette tilfellet være aktuelt å begrense uttaket til eksisterende kabeltrase, pga. av høye flyttekostnader. Veitrase vil da ligge parallelt med høyspentkabler, der massene nord for veien ikke blir tatt ut. Forutsetter nytt kryss med fv. 13, som kan etableres som rundkjøring. Også endringer av Bergekrossen for en mer smidig framkommelighet i retning Forsand sentrum. Medfører 900 meter ny veg. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 19
Figur 6 Linjeføring i A1
Fordeler Økonomisk mest fordelaktig, dersom gjenværende ressurser er mindre verdt enn flytting av kabeltrase. Liten stigning Effektiv løsning i retning nord. Ulemper Får ikke utnyttet ressursen fullt ut. Får ikke utnyttet potensialet for landbruksdrift etter endt uttak. Landskapet blir brutt av et kunstig nivå.
Alternativ A2
Eksisterende trase, med nedsenket terreng. Medfører 700 meter ny veg.
Figur 7 Linjeføring i A2
Fordeler Opprettholder dagens vegsystem, med senkning, korteste forbindelse til Forsand sentrum og produksjonsanlegget (for anleggstrafikk). Ulemper Bryter framtidig landskap med store fyllinger. Tar i bruk mye potensiell landbruksjord. Stigningsforhold bidrar til uheldige klimautslipp, spesielt for tungtransport. Svært utfordrende å senke vegen ned på framtidig nivå. Vurdert ved stigning på 8% ned til kote +25 og rett opp igjen med 8%. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 20
Alternativ A3
Veitrase inntil fjellskråning, rundt framtidig uttak. Forutsetter nytt kryss med fv. 13 og ny utforming av kryss i Bergekrossen. Medfører 940 meter ny veg.
Figur 8 Linjeføring i A3
Fordeler Tar i bruk lite landbruksarealer. Effektiv trase nordover. Lite landskapsmessige konflikter, oppnår et sammenhengende landskapsrom uten at vegen bryter dette. Ulemper Mindre effektiv i retning Forsand sentrum Ikke kontakt med nytt terreng, medfører behov for nye atkomster til drift av landbrukseiendommene.
Omlegging av fv. 491 ved Landa – Slettabø
Nødvendig ved etablering av uttak på Fossanmoen.
Alternativ B1
Veitrase følger eksisterende veitrase, men senkes ned til nytt terreng forutsatt tillatelse til senking av Forsandåna. Medfører ca. 840 meter ny veg. Etter krysset mot Rettedalen føres veien ned med stigninger på 8% mot uttaksbunn, forbi gården Fossanmoen. På nivå kote +18 flater traseen ut i ca. 80m, for så å stige opp igjen med 8% for å treffe eksisterende vei før bruen.
Figur 9 Linjeføring i B1
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 21 Fordeler Trasen er identisk med dagens linjeføring. Videre tilrettelegging for veg til Rettedal er enklest for alt. C2 og C3. C3 er kun mulig med dette alternativet. Kontakt med nytt terreng tilsier enklere atkomst til framtidig landbrukseiendom. Ulemper Mye stigning Stigningsforholdene bidrar til skråninger som virker negativt på landskapet. Stigningsforholdene bidrar til at skråningsarealer reduserer framtidig landbruksjord.
Alternativ B2
Veitrase føres ned fra et nytt kryss ved skolen med stigninger 6%. Flater ut på bunn av uttaksområde, ca. kote +17 fram til et evt. tunnel mot Espedalen. Alternativet er avhengig av tunnelløsning mot Espedal. Medfører 970 meter ny veg.
Figur 10 Linjeføring i B2
Fordeler God løsning for landskapet God løsning for landbruket. Ved bygging av tunnel, kan deler av vegbyggingen diskuteres finansiert / samordnet med tunnelprosjektet. Ulemper Avhengig av tunnelløsning Ikke billigste alternativ. Alternativ C3 er ikke aktuell ved denne løsningen.
Alternativ B3
Veitrase føres ned fra fv. 491 ved nettstasjonen med 6% stigning, over eksisterende uttaksområde, over bekken, for så å stige oppover langs skråningen mot Espedalen. Medfører 1900 meter ny veg. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 22
Figur 11 Linjeføring i B3
Fordeler Best for landbruket med fokus på frigjøring av arealer Kan være en god løsning for landskapet, men usikkert hvordan en trase i fjellsiden vil framstå. Gir uansett et åpent landskapsrom Ulemper Desidert dyreste løsning. Store tekniske inngrep i skråning opp mot Uburen. Svært bratt i enkelte parti. Må kombineres med alternativ C1 til Rettedal Liten kontakt med nytt terreng nord for fylkesvegen, kan medføre at nytt nedsenket landbruksareal blir lite tilgjengelig.
Omlegging av veg mot Rettedal Alternativ C1
Veitrase følger eksisterende vei forbi Landa, så fortsetter den rundt på toppen av uttaksskråningen, langs Haukalivatnet i Esmarkmorenen, og kobles mot eksisterende vei opp mot Rettedalen. Medfører 1685 meter ny veg.
Figur 12 Linjeføring i C1
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 23 Fordeler Tar minimalt med landbruksjord Liten stigning I utgangspunktet en god landskapsmessig løsning, men avhengig av utførelse. Ulemper Lengste vei til bebyggelse på Rettedal Dyreste løsning Konflikt mot Esmarkmorenen Vegen har lite kontakt mot nytt terreng, som medfører etablering av egne atkomster til landbruksarealer
Alternativ C2
Veitrase knytter seg på B1, evnt. B2, på uttaksnivå ca. kote +20 og følger skråningsfot mot nord før den krysser landbruksjord og klatrer opp skråningen mot Rettedalen (7 – 8 % stigning) Forutsettes nytt kryss med fv. 491. Medfører 1320 meter ny veg.
Figur 13 Linjeføring i C2
Fordeler Kontakt med nytt terreng, som gir muligheter for atkomst til en framtidig landbruksarealer. Raskeste veg til Rettedal fra vest. Alternativet kan justeres i tråd med eiendomsgrenser og tilknytning til gang- sykkelveg mot Rettedal. Ulemper Vegen tar landbruksjord
Alternativ C3
Veitrase begynner ved fv. 491, øst for brua, og følger terrenget langs bekken mens den klatrer opp mot Rettedalen. Medfører 1150 meter ny veg. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 24
Figur 14 Linjeføring i C3
Fordeler Korteste strekning ny veg Tar ikke landbruksjord Kan også gi moderate landskapsmessige konsekvenser, men avhengig av utførelse. Ulemper Mulig konflikt mot Forsandåna Aktuell kun i kombinasjon med B1 Mye fylling ved bebyggelsen på Rettedal, medfører dårlige tilpassing til eksisterende boligområde.
Midlertidig omlegging
Dette alternativet kan være aktuelt som en midlertidig løsning under første uttaksfase på Fossanmoen eller i påvente av en avklaring av tunnel. Dyr mellomløsning. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 25
Konklusjon Vegløsning ved Hestamoen.
For Hestamoen er det et alternativ som peker seg ut som i utgangspunktet det mest optimale. Dette er A3, å legge vegen inntil fjellsiden rundt uttaket. Denne erstatter fv. 491, og eksisterende fv. 491 kan saneres på en kortere strekning. Seismiske undersøkelser kan avklare lønnsomhet, som kan medføre at alternativ A1 bør velges. Endelig valg av løsning gjøres ved utarbeidelse av reguleringsplan.
Figur 15 Alternativ A3, sett fra nytt kryss på rv. 13. Ny fylkesveg kan legges inntil fjellsiden til venstre, og dagens fylkesveg 491 kan saneres. Krysset i forgrunnen må utbedres, kan også etablere rundkjøring.
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 26
Vegløsning ved Fossanmoen
En har i vurderingen av de ulike alternativene i noen grad konkludert med at et alternativ er avhengig av et annet. Dette er riktig i lys av de skisserte alternativene. Dersom for eks. B2 starter klatringen tidligere mot Slettabø, vil traseen optimaliseres og gjøre dette alternativet mer aktuelt også i kombinasjon med for eks C3. Hvilken løsning som er best for området, trenger noe modningstid for å bli tatt stilling til. Dersom det blir tunnel til Espedal, vil det være opplagt at alternativ B2 bør velges. Dersom tunnel ikke kommer, vil vi foreløpig anbefale alternativ B1 i kombinasjon med C2. Disse alternativene er illustrert i figur 16. Valg av alternativ bør utføres i reguleringsplanarbeidet for området. På grunn av behovet for modning av alternativene på Fossanmoen, er det et av flere gode argumenter for å regulere Hestamoen først. Endelige vegløsninger fastsettes i forbindelse med reguleringsplan for Fossanmoen.
Figur 16 Illustrert alternativ B1 i kombinasjon med C2. Vegen senkes ved Forsandmoen. Kommunal veg til Rettedal, bør også legges om slik at denne legges ned i terrenget i forbindelse med senking av fylkesvegen. Illustrert terreng er ikke medregnet tillatelse til senking av Forsandåna.
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 27
4.2.3 Nærmiljø (bebyggelse)
Avgrensning av influensområde
Influensområdet for nærmiljø er definert til områder som blir direkte berørt av tiltaket. Visuell konflikt i influensområdet, for bla. tilstøtende boliger/boligområder omtales under landskap.
Status
I utredningsområdet er det totalt 5 gårdsbruk inkl. bygningsmasse. Dette er gårdene Landa, Slettabø, Grøndal, Heimdal og Fossanmoen. På gården Fossanmoen drives også et bed & breakfast. En rekke bruk har teiger innenfor utredningsområde, men tilhørende våningshus og driftsbygninger utenfor området. Dette gjelder spesielt på Hestamoen. I tillegg er det totalt 5 frittliggende eneboliger innenfor området. På Landa ligger dessuten skole, kulturhus. Ved Hestamoen er det diverse næringsbebyggelse (Bergekrossen næringspark) og barnehage.
Figur 17 Gården Fossanmoen Vurdering
All bebyggelse kan potensielt bli fjernet ved uttak i de respektive områdene. Dette er likevel lite aktuelt i de områder med offentlig bebyggelse og næringsbebyggelse. Samtlige 5 frittliggende eneboliger kan bli bevart, da de ligger i utkanten av aktuelle uttak og i tilknytning til eksisterende veg. Ved uttak vil gårdsbruk bli berørt. I en uttaksfase kan bebyggelsen bli midlertidig eller permanent flyttet eller i ytterste konsekvens sanert. Ved endt uttak kan bebyggelsen bli reetablert på ny kotehøyde i forbindelse med tilbakeføringen til landbruksjord. Å flytte et gårdsbruk vil være kostnadsdrivende, og være en avgjørende faktor i beregning av lønnsomhet av uttakene. Å flytte, rive og endre bygningsmasse i planområdet vil likevel være avhengig av når dette er aktuelt. Uttak på Forsandmoen, der aktuell bygningsmasse er lokalisert, er først aktuelt om flere år. Bygningsmessig standard og verdi på aktuell bygningsmasse må tas stilling til ved regulering og realisering av disse områdene, når dette er aktuelt. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 28
Avbøtende tiltak
Et uttak vil medføre avtaler om uttak med de aktuelle grunneierne. I disse avtalene vil det være naturlig å komme fram til enighet om håndteringen av bebyggelsen midlertidig og permanent. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.3 Konsekvenser for miljø
29
4.3.1 Friluftsliv
Avgrensning av influensområdet
Influensområdet for friluftsliv er definert til områder som blir direkte og visuelt berørt av tiltaket.
Status
Da tiltaksområdet og tilgrensende områder i dag stort sett er benyttet til enten masseuttak eller jordbruk, er dette arealer som er lite tilgjengelige og/eller attraktive for friluftsliv. Det går i dag en merket sti på østsiden av fjellet Uburen. I starten er turen del av en tilrettelagt natursti. En fortsettelse av denne stien fører opp til toppen av fjellet. Stien benyttes både til turgåing og til ridning, og vurderes som regionalt viktig. Det er også en tursti fra Hestamoen opp til Bergefjellet. Denne starter langs driftsveg, gjennom aktuelt uttaksområde på Hestamoen. Den delen som går over Hestamoen er også regulert i reguleringsplan for Bergebakkane. Det går også en sti fra Fossanmoen til Berge. Begge stiene vurderes som lokalt viktige. Badeplassen ved Forsandhagen er et lokalt viktig friluftsområde. Lokaliteten er foreslått sikret som friluftsområde i gjeldende fylkesdelplan for friluftsliv. Det er også en lokalt viktig badeplass ved Syrevika i Haukalivatnet. Som tilbud til turister og andre er det tilbud for riding som en del av gardsturismen på Fossanmoen. Det pågår ridning også i en større del i dette området Det er også planlagt en turveg langs Forsandåna, uten at dette tiltaket hittil har blitt realisert. Tiltaket vil etableres ved en godkjenning og realisering av senking av elva.
Figur 18 Turveier og badeplasser i Forsand markert med rødt.
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 30 Jakt og fiske Området har liten eller ingen betydning som jaktområde, da området er bebygd og huser få jaktbare arter. De omkringliggende, og stort sett mer høyereliggende områdene, brukes imidlertid til jakt på rådyr, skogsfugl og andre vanlige jaktbare arter. Forsandåna er et viktig vassdrag for sjøaure og laks i regionen. Elva har også ål. Elva er likevel i liten grad benyttet til fiske. Dette kan ha sammenheng med at elva er smal og grunn og har mye og til dels tett kantvegetasjon, noe som bidrar til at fisket blir vanskelig. I tillegg ligger elva tett opp mot eksisterende masseuttak, noe som også kan bidra til lite bruk. Tiltaks- og influensområdet er i liten grad brukt til friluftsliv, jakt og fiske.
Vurdering
Ingen sikrede friluftsområder blir berørt av tiltaket. Tiltaket vil ha marginal til ingen virkning for brukere av de lokale badeplassene, som stort sett ligger skjermet til i forhold til tiltaksområdet. Tiltaket vil i liten grad innvirke på brukere av eksisterende sti til Uburen. Det vil være mulig å se uttak på Fossanmoen på denne turen. Tiltaket vil neppe medføre generelt redusert bruksfrekvens av naturen i influensområdet. Sti til Berge fra Fossanmoen, vil kunne bli viktigere ved utbygging av boliger her. Stien bør legges om iht. til et eventuelt uttak i området. Stien over Hestamoen vil falle ut ved etablering av uttak. Sti vil da kunne starte ved kjørevegen til Bergebakkane. Samlet sett for friluftsliv, jakt og fiske vurderes omfanget av utvidingen av uttaksområdet å være av liten betydning.
4.3.2 Støy og luftforurensing
Status
Utslipp til luft Utslipp til luft fra driften av masseuttaket er av to typer: • Drift av fint sandstøv fra eksponerte flater og ved behandlingen av massen. • Luftforurensing fra kjøretøyer Støy Relevante støykilder ved å gjennomføre tiltaket er presentert i tabell. Støykilde Grovsikter Hjullaster Gravemaskin Lastebil Funksjon Sikteanlegg for sand Flytter masse fra sandtak til grovsikter og lastebil Grovrydder uttaksområdet Transport til Forsand sandkompani As sitt anlegg. Vurdering av støykilde Kontinuerlig støykilde. Mest hørbare støykilde Varierende støy Varierende støy Transport på fylkesvei vil være mest merkbar Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 31
Vurdering
Støy De ulike uttaksområdene er i stor grad skjermet i forhold til bebyggelse, og støy fra maskiner og utstyr påvirker i dag bosetningen i liten grad. Basert på konkrete støyvurderinger fra konsekvensvurdering av reguleringsplan på Fossanmoen i 2007, kom det fram at aktuelle støykilder har generell liten utbredelse utover uttaksområdet. Denne effekten forsterkes ved å senke uttakene i terrenget. Av de aktuelle uttakene skiller vest B (Hestamoen) og øst C seg ut. Her vil det være aktuelt med konkrete støyvurderinger ved utarbeidelse av reguleringsplan. Utslipp til luft Basert på visuell observasjon ved befaringer, er vinddrift av sandstøv fra de to eksisterende sandtakene ved Fossanmoen begrenset (KU Fossanmoen, 2007). Med østlige vindretninger i høst- og vinterhalvåret er likevel sandflukt i perioder med tørt vær til sjenanse for tilstøtende boligområder på Forsand. Utslipp til luft fra anleggstrafikk vurderes å være av liten betydning, da dette kun dreier seg om et fåtall anleggsmaskiner.
4.3.3 Landskap
Avgrensning av influensområde
Influensområdet i forhold til landskapsbildet har en klar avgrensing ved fjellrygger og koller som omslutter dalbunnen hvor nye uttaksområder vurderes. Uttak er knyttet til to overordnede landskapsrom som er lite eller ikke synlig ved opphold ved og utenfor disse landskapsrommene.
Status
I Nijos sin inndeling av norsk landskap er denne delen av Forsand kommune kategorisert som del av midtre bygder på Vestlandet. Landskapet består av åpne U-daler og avrundede fjellrygger, med fjorder som gjør dype hogg i fjellmassivene og med langsmale fjordsjøer. Fjellsidene er steile, og langs fjordmunninger kan man finne store endemorener. Store forekomster av sand- og grusavsetninger i Forsand har sin opprinnelse i issmeltingen under den siste istiden. Løsmassene fulgte breelver som gikk gjennom og under isbreen og ble avsatt foran morenen. I dag fremstår landskapet med tydelige og avrundede fjellformer som omslutter en flat dalbunn. Fjellsidene er til dels lite tilgjengelige og med en gradvis etablering av variert vegetasjon. Dalbunnen består hovedsakelig av dyrket mark med tilhørende gårdsbebyggelse. Enkelte større bygningsvolumer er knyttet til offentlig formål og næringsformål. Øvrig boligbebyggelse er i all hovedsak etablert oppover slakere fjellskråninger. Landskapet knyttet til Haukalivatnet og dalen med Esmarkmorenen og Uburen er registrert som et vakkert landskap (RFK, Vakre landskap Rogaland, 1995). Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 32
Figur 19 Grønne områder er vakre landskap, orange områder er meget vakre landskap
På strekningen mellom fylkesvegen og fjellkollene som danner sørveggene i landskapsrommene, Åsen og Uburen, er størstedelen av opprinnelig terreng fjernet gjennom virksomheten i eksisterende masseuttak. Noen begrensede områder er tilbakeført til landbruksarealer.
Vurdering
Landskapet i seg selv har en form som vurderes som robust i forhold til denne type tiltak. Etter driftsperioden kan et tilbakeført og restaurert landskap fremstå som naturlig. Det har sammenheng med terrengformene, med de bratte fjellsidene som møter en flat dalbunn. Uttak av masser vil senke dalens bunnivå, mens forholdet fjellside og bunn kan opprettholdes med for eksempel samme vinkel som før. De antas at dette landskapet har en naturlig evne til å restaurere seg selv på en god måte, under forutsetning av at overganger mellom nytt og gammelt terreng utføres på en landskapsfaglig god måte. Masseuttak danner en negativ form i den flate dalbunnen. Man får ikke overblikk over dalbunnen uten at man beveger seg i høyden, oppover langs fjellsidene. Veger og bebyggelse blir i all hovedsak visuelt skjermet på denne måten. Unntaket er et eksisterende og et regulert boligområde med bygninger plassert noe oppover i skrånende terreng og omkringliggende turområder. Generelt kan et stort masseuttak, som trekkes helt inn til fjellsidene gi et estetisk bedre resultat enn et mindre uttak hvor det dannes overganger i løsmassene mellom nytt og gammelt terreng. I mange tilfeller vil slike overganger som framstå som kunstige og ødelegge for det totale landskapsbildet. Det er sjelden at det er muligheter for å ta ut masser i hele dalbunnens bredde. Av bevaringshensyn eller av økonomiske grunner skal bygninger, infrastruktur som kraftlinjer og veger, fornminner og kulturmiljøer, vannveger og naturmiljøer opprettholdes. Da oppstår de store terrengsprangene mellom eksisterende og nytt terreng, Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 33 og det er ofte økonomisk og faglig utfordrende å få til de estetisk gode løsningene. Fordelen i dette terrenget er at tiltaksområdet ligger godt skjermet for omlandet, det vil si at det visuelle influensområdet er svært begrenset. Det vil likevel ha stor betydning for de som bor og ferdes i de influerte landskapsrommene. At deler av det influerte landskapet allerede er sterkt påvirket av eksisterende masseuttak, reduserer den negative effekten av nye uttak. Det er en betydelig forskjell på hvordan landskapsbildet fremstår i driftsperioden og etter tilbakeføringen av landskapet. På den ene siden er løsmassene en ressurs som kommer mange til gode, og det kan påvirke den generelle holdningen til en dramatisk endring av landskapsbildet i nære omgivelser for en lengre periode. På den andre siden strekker driftsperioden seg over en såpass lang tid, at det kan tilsvare hele barndom til de som vokser opp i nærmiljøet. De permanente følgene av tiltaket i forhold til landskapsbildet er forstyrring eller fjerning av de historiske sammenhenger i et kulturlandskap som er klassifisert som vakkert. Området har geologisk og kulturhistorisk interessante landskapselementer, og det er snakk om verdier av regional og nasjonal størrelse. Samlet sett for landskap vurderes omfanget av utvidingen av uttaksområdet å være middels til stort negativt. Figurene viser analyse av konfliktgrad i forhold til landskapsbildet. Områder merket I er noe mindre konfliktfylt enn områder merket II. Høyere konfliktgrad er hovedsakelig knyttet til eksisterende bebyggelse. Eksisterende og regulert boligområde med beliggenhet oppover skråningen i bakkant av Vest B og Øst C vurderes som de sterkest berørte visuelt sett.
Avbøtende tiltak
En rekke tiltak kan utføres for å gi landskapet tilbake en kvalitet som kan minne om det opprinnelige: Bevaring eller etablering av gode soner for buffere med tanke på midlertidige og permanente skjermingstiltak, og for å skape fysisk avstand mellom nytt og gammelt terreng. En landskapelig god utforming av selve uttaksområdet og den endelige arronderingen. Unngå rettlinjede uttaksområder, bevare overgangssoner som gir mulighet for skråninger med varierende helning og å etablere terskler med varierende Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 34 bredder. Vurdere innløsning, flytting og omlegging av infrastruktur og bygninger for å gjenskape et mest mulig naturlig landskap.
Ved berøring av elver bør nye vannveger sikres effektivt mot erosjon, med utforming av klare bekkedrag og gode avløpsforhold for overflatevannet.
4.3.4 Naturmiljø
Status
Det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet på Fossanmoen er stort sett preget av trivielle forekomster som i stor grad er knyttet til forstyrrede og menneskeskapte miljøer. Planområdet består i all hovedsak av dyrket mark og det er lite trolig at det finnes sjeldne eller trua flora eller vegetasjonstyper innenfor plangrensene. I Naturbase er det to registrerte viltområder som delvis overlapper med planområdene. Begge områdene er registrert som beiteområde for rådyr med viltvekt 2. I Artskart er det noen få registreringer innenfor planområdet. Dette dreier seg hovedsakelig om vanlig forekommende fuglearter, men sandsvale kan trekkes frem som en art som er spesielt knyttet opp mot sandtak. Sandsvalen er i dag ikke rødlistet, men har vist en stor tilbakegang i mange andre europeiske land. Vipe står oppført som nær truet (NT) i siste versjon av den nasjonale rødlista (Kålås m. fl. 2012), og hekket så seint som på 1990-talet med inntil 25 par på Fossanmoen (Rolf Gunnar Dirdal pers. medd.). De siste årene har vipene imidlertid vært helt fraværende og blir i dag ikke regnet som hekkefugl her.
Figur 20 Registrerte beiteområder for rådyr er markert med rosa skravur. Kilde: Naturbase.
Forsandåna renner langs plangrensen (Øst: D-C). Forsandåna er et viktig vassdrag for sjøaure og laks i regionen. El-fiske i oktober 2011 utført av Uni miljø sør for fylkesvegen(omsøkt område for elvesenking) og sør for Rossavik bro, ga funn som indikerer at vassdraget er svært produktivt for sjøaure og laks. I tillegg ble det tatt 7 ål (kritisk truet) Elven blir trolig nyttet som vandringskorridor for ålen på vei opp til ovenforliggende vann. Elva er også undersøkt for forekomst av elvemusling uten positive funn. Det har vært Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 35 elvemusling her tidligere, men har trolig forsvunnet pga. forurensning på 70 – 80 tallet (Uni miljø, Norconsult, 2012). I Naturbase er det registrert fire naturtyper som ligger like utenfor planområdet, men innenfor influensområdet. Naturtypene er rik sumpskog (B-verdi), nordvendte kystberg og blokkmark (A-verdi), og gammel lauvskog (A-verdi og B-verdi). Innenfor disse naturtypene er det registrert en rekke lav- og mosearter, deriblant rødlista arter.
Figur 21 Registrerte naturtyper innenfor influensområdet (Kilde naturbase). Vurdering
Planområdet består i all hovedsak av dyrket mark og har i så måte liten verdi for flora og vegetasjon. Viltområdene er grovt markerte og markerer de viktigste (kjerneområdene) for rådyr. Det sørligste viltområdet overlapper litt med planområdet (Øst:D). Det er trolig at rådyrene går ut på den dyrka marka for å beite, men en realisering av planene vil ikke forringe dette viltområdet totalt sett. Det nordlige viltområdet overlapper med planområdet (Øst:B) sør av Haukalivatnet. Området blir trolig brukt som beiteområde av rådyr samt som vandringskorridor mellom Rettedal og sørsiden av Bergefjellet. En realisering av planene vil i hovedsak føre til reduserte beiteområder. Trekket mellom områdene vil sannsynligvis opprettholdes over den delvis skogkledde Esmarkmorenen i enden av Haukalivatnet. Spesielt i anleggsfasen vil forstyrrelsene øke gjennom økt menneskelig ferdsel, fysiske naturinngrep og støy fra maskiner. Rådyrbestanden i området forventes derfor å redusere bruken av influensområdet i hvert fall på kort sikt, men må forventes å gjenoppta bruken av området når anleggsperioden er over. Totalt sett vurderes derfor virkningsomfanget for den lokale rådyrbestanden i planområdet til å være liten. Sandsvale hekker med anslagsvis 150 par (antall reirhull talt opp i 2010 (Artskart)). Sandsvalene er paradoksalt nok avhengig av at sandtak er i drift for at de skal være attraktive hekkelokaliteter. Dersom det unngås å ta ut masse akkurat der kolonien ligger i løpet av selve hekkesesongen vil konsekvensene for arten være små. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 36 For fisk kan avrenning føre til nedslamming og foringa gyte- og oppvekstområder. Fint partikulært materiale som legger seg over gyteområder kan føre til at rogn ikke klekkes, og sedimentering og tilslamming kan også påvirke bunndyrproduksjon og mattilgang for fisk. Flere forhold vil ha betydning for effektene – blant annet mengder som tilføres, vannføring- og strømforhold, tidspunkt for tilslamming med mer. Der kantsonen fjernes vil dette også forringe leve- og fødeområdene for fisk i form av at skjulesteder og mattilgangen vil bli redusert. Fjerning av kantsoner kan også ha betydning for mengde materiale som tilføres fra massetaket. Støvpåvirkning kan føre til uttørking av de fuktavhengige lav- og moseartene som er registrert. Støv kan også føre til redusert fotosyntese. Det er usikkert hvor stort omfanget av dette vil være da forekomstene ligger høyere i terrenget og i en viss avstand fra planområdet.
4.3.5 Kulturminner
Avgrensning av influensområde
Influensområdet er det området som tiltaket kan virke inn på, både direkte og indirekte. Influensområdet vil alltid være større enn selve tiltaksområdet. Landskapsrommene i det aktuelle området er klart avgrensa, med bratt terreng rundt det flate jordbrukslandskapet. Det er innenfor dette flate jordbrukslandskapet de kulturhistoriske verdiene er registrert.
Status
Automatisk freda kulturminner Kulturminner relatert til jordbruksbosetning ligger ofte i områder med rike sand- og grusforekomster, fordi dette gav god drenering og et mer lettdrevet jordbruk. Dette gjelder også på Forsand. På Forsandmoen er det registrert mange automatisk fredete kulturminner, som bosetningsspor, gravrøyser og gravfelt. Disse er konsentrert innenfor og rundt fortidslandsbyen Landa, men det finnes også gravrøyser innenfor et felt i øst, ved elva, på gården Slettabø. Kulturmineverdiene på Landa er unike og av nasjonal verdi. På Fossanmoen og Landa har det vært utført store utgravinger som har avdekket bosetningsspor helt tilbake til ca. 1500 f.Kr. (bronsealder). Det er avdekket husstrukturer som samlet viser bosetning på stedet i en periode på over 2000 år, helt frem til 600 e.Kr. Noen av bygningene er i dag rekonstruert, og det er bygd opp en fortidslandsby med aktiviteter knyttet til opplevelser av hvordan det var å leve i forhistorien. Gjennom formidlingen, i form av rekonstruksjoner av bygningsmiljø, levemåte og driftsforhold, blir det skapt forståelse for, og kunnskap om forhistorisk tid på stedet. Innenfor og i tilknytning til fortidslandsbyen ligger det et stort gravfelt som strekker seg helt frem til kanten til eksisterende masseuttak på sørsiden av kulturhuset. Kontakten mellom fortidslandsbyen (med hustufter og gravminner) og gravfeltet er fortsatt tilstede, selv om det er kommet bygninger som til en viss grad deler opp det sammenhengende kulturmiljøet her. Den kulturhistoriske sammenhengen mellom fortidslandsbyen på Landa (Askeladden id 44199) og gravfeltet / bosetningsområdet Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 37 (Askeladden 64670 og 24297) på Slettabø er i stor grad intakt og uten store inngrep i kulturlandskapet. I tillegg til de to store sammenhengende kulturmiljøene som er nevnt ovenfor ligger det mange fornminnelokaliteter, både bosetningslokaliteter og gravminner, spredt innenfor kulturlandskapet på Fossanmoen. Samlet er det knyttet store nasjonale kulturhistoriske verdier til dette området. Med unntak av gravfeltet på Landa, er kulturminnene som ligger på sørsiden av Fv. 491 innenfor plan- og influensområdet fjernet / utgravd, jf. dispensasjoner fra den automatiske fredningen i gjeldene reguleringsplaner.
Figur 22. Kjente kulturminnelokaliteter fra forhistorisk tid og nyere tid i vestre del. Kilde: www.askeladden.ra.no
. Figur 23. Kjente kulturminnelokaliteter fra forhistorisk tid og nyere tid i østre del. Kilde: www.askeladden.ra.no
.
Nyere kulturminner Det er få registrerte kulturminner fra nyere tid innenfor plan- og influensområdet. Nærmeste SEFRAK-registrerte bygninger er i tunet på Rettedal og på Forsand. Ut over bygningene som Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 38 kan knyttes til eldre gårdsbosetning i området finnes det rester etter steingjerder og rydningsrøyser fra nyere tid. Dette gjelder i hovedsak de delene av «Hestabeitet» som ikke er fulldyrket.
Vurdering
Hovedvekten av kulturminner ligger innenfor samlede kulturmiljø i det flate jordbrukslandskapet. I uttaksområdene «Vest A, B og C» er det ingen kjente fornminner eller SEFRAK-registrerte bygninger. De mange fornminnene og SEFRAK-registrerte bygningene lenger vest, på Forsand, er vurdert til ikke å bli berørt av tiltak innenfor delområde vest. Kulturminneverdiene på Forsand vender seg mot fjorden og er klart avgrenset mot uttaksområdene innenfor delområde vest. Kulturmiljøet på Landa (fortidslandsbyen) i midtre delområde er i til dels stor grad berørt direkte og visuelt av tidligere tiltak (skole, kulturhus, veger, parkeringsarealer) og tidligere masseutttak. Likevel er de kulturhistoriske sammenhengene innenfor kulturmiljøet fortsatt lesbare. Kulturmiljøet på Slettabø, i østre delområde, er noe påvirket av tidligere masseuttak, veg og kraftlinje. Eksisterende tiltak ligger, med unntak av kraftlinjen, i utkanten av kulturmiljøet. I all hovedsak er dette kulturmiljøet intakt.
Figur 24. Kartet viser de to kulturmiljøene med høyest verdi i området. Automatisk fredete kulturminnelokaliteter er markert med rødt punkt, og uavklarte kulturminnelokaliteter med grått punkt.
Arkeologiske lokaliteter registrert i den nasjonale kulturminnebasen «Askeladden», arkivsøk og feltbefaring ligger til grunn for avgrensingen av kulturmiljøene. I avgrensingen av kulturmiljøene med størst kulturhistorisk verdi er synlige fornminner vektlagt. Kulturminnelokaliteter under flat mark og uavklarte lokaliteter er i mindre grad vektlagt i Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 39 avgrensingen, som må ses på som et absolutt minimum i forhold til de viktigste kulturminneverdiene i området. Utviding av uttaksområdene vil gripe inn i, og bryte opp, de kulturhistoriske sammenhengene innenfor og mellom kulturmiljøer i området. De permanente følgene for kulturminner og kulturmiljø ved utviding av uttaksområdene er samlet vurdert til stort negativt omfang. Dette er begrunnet i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner og visuell innvirkning på synlige fornminner innenfor et sammenhengende kulturmiljø.
Avbøtende tiltak
I utforming av planer bør det være et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø. Avbøtende tiltak knyttet til kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til både naturlandskap og kulturlandskap. Avbøtende tiltak knyttet til landskap vil derfor i mange tilfeller ha positv virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor samme landskapsrom.
Avbøtende tiltak kan bidra til å redusere negativ virkning av utbyggingen. De vanligste tiltakene er flytting eller fjerning av planlagte tiltak og veger. Andre tiltak kan være alternativ utforming og revegetering. Noen kulturminner kan skjermes for innsyn og utsyn ved å tilstrebe å beholde eksisterende vegetasjon eller naturformasjoner. Dispensasjon fra kulturminneloven kan være et mulig avbøtende tiltak for automatisk fredete kulturminner når det ikke lar seg gjøre med plantilpasninger. Dersom forvaltningsmyndigheten tilråder dispensasjonssøknad og dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Kunnskapsverdien som kulturminnene har vil med dette bli sikret. Flere kulturminner ligger nær uttaksområder uten å bli direkte berørt. I områder det ikke lar seg gjøre med større buffersoner rundt kulturminnene vil det være viktig å sikre kulturminnene i driftsfasen for å unngå at disse blir påført skade. Tilrettelegging for kulturminner i plan- og influensområdet og formidling av kulturhistorien på stedet, kan være et avbøtende tiltak for kulturminner og kulturmiljø. Følgende mer generelle tiltak kan dempe de negative virkningene på kulturminner og kulturmiljø: • • • • Justering av tiltaksområde / planområde Justering av linjeføring for veger Utforming av masseuttak Utforming av tiltak, veger, bygninger
Oppfølgende undersøkelser
På bakgrunn av kjente kulturminnelokaliteter, gjenstandsfunn, tidligere registreringer / utgravinger og feltbefaring, er alle uttaksområdene vurdert til å ha stort potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk freda kulturminner. Det forutsettes at undersøkelsesplikten, jf. kml § 9 blir oppfylt, senest på reguleringsplannivå.
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.4 Konsekvenser for naturressurser
40
4.4.1 Landbruk
Status
Det er mange landbrukseiendommer som er omfattet av de potensielle uttaksområdene. Totalt blir ca. 1000 daa landbruksareal berørt, alle boniteter tatt i betraktning. Eiendommene og uttakene har følgende arealer fordelt på arealtype, gjengitt i tabellen nedenfor. Område Totalt areal
Vest
A B 41284 178201 Gnr Bnr 37 1,23,30,62,124,144,146,148,161,173,194 37 5, 6, 3, 20, 1, 25, 2, 8, 17 Fulldyrka Overflatedyrka jord Gjødslet beite Lauvskog Barskog Anna 3694 81289 18146 79494 1084 12683 18360 4734 C 35550 37 144,173 40 1,3 41 2,96 7879 19373 2567 450 5281
Midtre
A B 111790 86852 41 29, 28 37 18,13,19,173,143 41 4,29,126,142 37 5,13,18,19,173,178,29,181,49,182 104759 38217 7030 33668
Øst
A B C 228682 240653 220526 41 36 ,3, 4, 6, 41,44, 37 15,29,181,182 37 15, 29,20,3,178,29 40 23 36 7, 1 41 41,44 139042 191390 171005 35117 8 48363 42750 13894 1007 38 5151 6474 35616 D 39817 41 6,41 13693 22170 400 1349 2205
SUM
1183355 737275 48818 244190 17779 1799 118519
Figur 25 Mulige uttaksområder, fordelt på eiendommer og bonitet. Anna areal er bebygd areal, infrastruktur etc. Øvrige arealer er landbruksareal, av ulik beskaffenhet og bonitet. Størrelsen er oppgitt i kvm.
I utredningsområdet er det totalt 5 gårdsbruk inkl. bygningsmasse. Dette er gårdene Landa, Slettabø, Grøndal, Heimdal og Fossanmoen. På gården Fossanmoen drives også et bed & breakfast. En rekke bruk har teiger innenfor utredningsområde, med tilhørende våningshus og driftsbygninger utenfor området. Dette gjelder spesielt på Hestamoen.
Figur 26 Bonitet i utredningsområdet
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 41
Vurdering
Permanente endringer Områdene vil være under endring i mange år, avhengig av hvor mange uttak som kan realiseres og hvor dypt en kan gå. Omdisponering av dyrka mark til sanduttak og perioden fram til tilbakeføring til landbruksareal i hvert enkelt område, vil gå over flere år. For denne perioden må det søkes om midlertidig omdisponering av jordbruksmark. Selv om uttaksmengdene på hver eiendom tilsvarer en bestemt driftstid, er dette anslaget usikkert. Dette har sammenheng med at sandtaket må drives som en enhet og at flere arealer må holdes åpne samtidig for å sikre rasjonell drift og ha tilgang til flere fraksjoner og kvaliteter. Tidspunkt for tilbakeføringer må avklares gjennom driftsplan for de ulike områdene. Når massetaket blir tilbakeført, kan de berørte eiendommene opparbeide mer sammenhengende arealer til dyrka mark enn det er pr. idag. I utgangspunktet vil et uttak gi fleksibilitet til å tilpasse landbruksjorda til brukets behov. Alt areal som i dag er innmarksbeite og overflatedyrka, kan potensielt bli dyrka mark ved tilbakeføring. Pga. av senking av terrenget vil en del areal gå med til skrånende terreng/ terrengtilpassning til tilstøtende arealer som blir liggende på dagens nivå. En reguleringsplan vil avdekke hvor store arealer som ikke kan nyttes til rasjonell landbruksdrift i framtiden. Pga. antall eiendommer innenfor de ulike områdene, kan gjennomføring av jordskifte være et virkemiddel for å oppnå mer sammenhengende arealer for hver enkelt grunneier.. Dette kan være et naturlig tiltak ved tilbakeføringen av landbruksjord, og vil skje på initiativ av grunneierne. Sanduttak på eiendommene anses som et subsidiært driftsgrunnlag for landbrukseiendommene. Sanduttak er basert på lokale ressurser som har skaffet lokalsamfunnet og eierne inntekter i flere tiår. Tiltaket kan føre til at større arealer blir gjort tilgjengelig for jordbruksproduksjon. Tiltaket vil også kunne bidra til å sikre bosetning og jordbruk i dette distriktet, ved at driftsgrunnlaget på eiendommene styrkes. Midlertidige endringer Tiltaket vil medføre midlertidige endringer for jordbruket på alle de aktuelle eiendomsteigene som er del av det planlagte massetaket. Dette vil gå på følgende forhold: Endringer i praktisk drift Endringer i forhold til spredningsareal Endringer i produksjonstilskudd Midlertidige tap av jordbruksinntekter Midlertidig omplasseringer av beitedyr.
Avbøtende tiltak
Det vil være behov for at flere uttak må være åpne samtidig. Gjennom driftsplan må det settes begrensninger og krav til at landbruksjorda blir tilbakeført så raskt som mulig, slik at en unngår for mange åpne områder samtidig. Dette ses også i lys av de landskapsmessige konsekvensene. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 42
4.4.2 Vannressurser
Status
Midtre og østre uttaksområde berører en viktig grunnvannsforekomst på Forsandmoen. Figuren nedenfor er hentet fra rapport utarbeidet av Miljøgeologi as i 2003 «Vassryggen – resultater fra prøvepumping av grunnvannsbrønn». Figuren viser antatt strømningsmønster for grunnvannet fra Haukalivannet og Vassryggen ned mot Forsandåna.
Figur 27 Grunnvannsstrøm mellom Haukalivatnet og Fossandåna
I 2010 ble prøvebrønnen på Vassryggen gjort om til produksjonsbrønn. Det ble i tillegg etablert en ny produksjonsbrønn på Vassryggen, og et nytt vannbehandlingsanlegg i det gamle grustaket øst for Vassryggen. Etter at det nye vannbehandlingsanlegget og brønnene på Vassryggen ble satt i drift, så er Brønn 1 og Brønn 2, jf. figur ovenfor, omgjort til reservekilde for Forsand vannverk. For å sikre de to nye produksjonsbrønnene på Vassryggen ble det utarbeidet en regulerings plan med sikringssoner basert på resultatene fra prøvepumpingen. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 43
Figur 28 Forslag til sonegrenser for produksjonsbrønner på Vassryggen
Reguleringsplanen for Vassryggen har tatt utgangspunkt i forslag til sonegrenser som vist på figur ovenfor.
Vurdering
Uttak av masser i området mellom Forsandåna og Vassryggen kan påvirke grunnvanns forekomsten på to måter: 1. Endret topografi (senket terreng og ev. elv) vil endre grunnvannsstrømmen og gi større gradient fra Vassryggen sørover mot uttaksområdet. Dette vil igjen føre til senking av grunnvannsnivå. Konsekvensen for uttak av drikkevann fra produksjons brønnene på Vassryggen og reservebrønnene ved Kulturhuset avhenger av perme abiliteten i massene og hvor nær brønnene masseuttaket er. 2. Reduksjon i umetta sone – fjerning av topplag og reduksjon av umetta sone gir økt fare for forurensning av grunnvannet. Dette gjelder spesielt ved uttak av masser innenfor restriksjonssonene for grunnvannsbrønnene, jf. figur ovenfor. Med dagens arealbruk/klausulering er grunnvannsmagasinet og brønnen på Vassryggen definert som en hygienisk barriere. Drikkevannsforskriften stiller krav om to hygieniske barrierer. Den andre barrieren ligger i vannbehandlingsanlegget (UV-stråling). Med endret arealbruk og masseuttak er det fare for at brønnene ikke lenger kan defineres som en hygienisk barriere. Da må det ev. etableres en ny uavhengig barriere i vannbehandlingsanlegget eller finne en ny vannkilde. Kunnskapen om massene og grunnvannsstrømmen mellom Vassryggen og Forsandåna er pr. i dag for mangelfull til å si med sikkerhet hvordan de ulike uttaksetappene vil påvirke grunnvannet og det kommunale vannverket. Som grunnlag for videre planlegging bør følgende gjøres: Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 44 Det må utføres 2 – 4 boringer med uttak av sedimentprøver og etablering av peile-brønner for måling av grunnvannsnivå. Forslag til plassering av nye peilebrønner er vist på figuren nedenfor. Hensikten med boringene og etablering av peilebrønner er å få mer informasjon om massene og permeabiliteten i massene, overvåke grunnvannsnivået og strømningene mot elva. Data fra boringene vil være til stor hjelp for å vurdere konsekvensene ved fremtidige masseuttak, og ev. gi innspill til rekkefølge på uttak og avbøtende tiltak for å sikre grunnvannsuttaket på Vassryggen lengst mulig. Overvåking av grunnvannsnivå må skje over minimum 1 år for å få med de ulike årstidene og variasjonen i grunnvannsnivå i tørre og fuktige perioder.
Figur 29 Forslag til boringer og peilebrønner for å kartlegge masser og grunnvannsstrømning fra Vassryggen mot Forsandåna.
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.5 De enkelte delområdene
Basert på den helhetlige vurderingen, konsekvensvurderes også enkeltområdene. Nedenfor er et eksempel fra et enkeltområde i regionalplanen. 45 Vår vurdering er basert på samme skjema. Vi har brukt samme femdelte skala i vurderingen, og samme fargekoder for både konsekvenser og på konklusjon ift. uttakets realiseringsevne. Vi har likevel lagt til en del nye tema og endret temastrukturen der vi mener dette gir en mer hensiktsmessig framstilling av konsekvensene. Naturområder og biologisk mangfold er slått sammen til et felles tema naturmiljø Verna vassdrag er utelatt ettersom det ikke er verna vassdrag i området. Automatisk freda kulturminner og kulturmiljø, nyere kulturminner er slått sammen til felles tema kulturminner Grus/ og pukk er lagt til som en konsekvens under naturressurser, ressursens viktighet er derfor utgått. Støy/støv er lagt til. Beliggenhet – avstand til hovedveinett er i vår vurdering en samordnet transport og infrastrukturutredning. Næring er lagt til under konsekvenser for samfunn. Dette framgår av forutgående overordnet konsekvensvurderinger og etterfølgende skjema for enkeltområdene. Vårt skjema er hentet fra foreløpig
veileder for konsekvensutredning av overordnete planer
, og er tilpasset temaene vi mener er relevante for behandlingen av masseuttak. Vi har også valgt å følge opp konklusjonen i regionallplanens retningslinjer under plankategori 2, der definisjonen på denne er
«Områder der det er nødvendig med en nærmere vurdering og/eller oppdeling»
. Dette gir i hovedsak en annen oppdeling av arealene Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 46 i østre del, der konsekvensene er tydeligere presisert ift. de ulike områdene. Ny oppdeling har vært utført som en konsekvens av den overordnete tematiske konsekvensutredningen. I senere planfaser vil de foreslåtte grensene for oppdeling kunne justeres. Et eksempel er gården Fossanmoen som i forslaget til oppdeling ligger delt mellom 2 områder. Her vil også forholdet til kulturminner spille en avgjørende rolle samt konsekvenser av å berøre et gårdsbruk som ligger i randsonen av uttaksområdet.
Figur 30 Inndeling i uttak. Østre del er delt opp i flere ulike uttaksområder.
Det er vurdert at eksisterende uttak som var med i regionalplanens vurderingen, er utelatt ift. videre vurderinger i denne rapporten. Vest C anses heller ikke aktuelt å konsekvensutrede, da denne er under regulering, og avklares i denne sammenheng. De enkeltvise uttaksområdene blir i det videre omtalt konkret, og med en konsekvensvurdering i en femdelt skala fra - - til ++. Konsekvens Vurdering -- Store negative konsekvenser - Moderate negative konsekvenser 0 Små eller ingen konsekvenser + Moderate/ middels positive konsekvenser ++ Store positive konsekvenser Under hvert enkeltområde konkluderes det med om området kan tas ut, og under hvilke forutsetninger dette kan skje. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 47
4.5.1 Vest A
Forsand 3 – Vest A - konsekvensutredning
Dagens formål: Næringsbebyggelse, offentlige formål, LNF Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: ca. 41 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av RV 13 og Fylkesveg 491 mot øst og sør. Området er avgrenset av LNF område mot vest, og boligbebyggelse mot nord Området er i stor grad bebygd av både næringsbebyggelse (Bergekrossen næringspark) og offentlige og allmennyttige formål som barnehage og bedehus. Noen bolighus i uregulert område.
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/støv Kulturminner
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
0 - Ingen kjente 0 0 0 Et masseuttak i området vurderes som aktuelt kun ved fjerning av bebyggelse og omlegging av infrastruktur. Landskapelig henger område A og B tett sammen, og uttak kun for område A uten B vurderes som lite aktuelt. Det er ikke spesielt sårbare landskapsverdier i området. Influensområdet vurderes generelt som landskapsbilde med relativt lavere verdi enn influert landskap ved midtre og østre uttak. Beliggenhet nært på eksisterende masseuttak reduserer den negative effekten noe, mens sentral beliggenhet ved hovedvegen til Forsand øker den negative effekten. Ingen foreløpige registreringer Lokal støy, men må utredes ved en eventuell reguleringsplan Ingen i området -- Bebyggelsen må saneres eller flyttes. I hovedsak nyere bebyggelse med viktige funksjoner for kommunen. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 48 Transport, infrastruktur Næringsliv - 0 Uttaksområdet ligger i umiddelbar nærhet ca. 1, 5 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Ligger til Riks – og fylkesveg som må vurderes lagt om. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Å fjerne næringsparken vil være negativt, selv under forutsetningen om at disse kan reetableres annet sted
Konsekvenser for naturressurser
Landbruk Vannressurser Grus og pukk 0 0 ++ Ikke landbruksjord i området. LNF område er bebygd av boliger. Grunnvann i dette området er ikke drikkevann. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Området er et sentralt område i Forsand, allerede benyttet til viktige funksjoner som næringsbebyggelse og offentlige og allmennyttige formål. Konklusjon: Av hensyn til svært sentral og viktig bebyggelse, samt konsekvenser for infrastruktur vurderes området som uaktuelt for uttak. Kategoriseres i plankategori 3 Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.5.2 Vest B
Forsand 3 –vest B - konsekvensutredning
Dagens formål: LNF-område, der landbruk er framtredende Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 178 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av RV 13 og Fylkesveg 491 mot vest og sør. Området er avgrenset av Bergefjellet mot nordøst. Området består av landbruksjord av varierende bonitet, noe fulldyrka og noe beitemark. Det ligger 2 bolighus med tilhørende mindre bygninger i ytterkant av området mot nordøst. 49
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/støv
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
0 - 0 Det går en regulert gangveg rett over uttaksområdet. Denne går videre over i sti til Bergefjellet og til ny bebyggelse i Bergebakkane. Gangvegen må fjernes ved uttak. Tursti videre til Bergefjellet kan starte ved veg til Bergebakkane Tilsvarende uttaksområde A berøres ikke spesielt verdifulle landskapselementer. Masseuttaket blir godt synlig fra regulert boligområde i Bergebakkane. I det oppfølgende arbeidet er det viktig å tilpasse uttaket ift. til disse utfordringene. Uttaket vil påvirke landskapsopplevelsen langs hovedadkomsten til Forsand. Landskapsrommet er lite, og et dypt uttak vil forrykke skalaen. Ingen foreløpige registreringer 0 Lokal støy, bør utredes konkret ved reguleringsplan pga. nærhet til bebyggelse. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 50 Kulturminner 0 Ingen kjente automatisk fredete kulturminner eller SEFRAK registrerte bygninger i området. Nyere tids kulturminner i form av steingjerder og rydningsrøyser i nordre del av området.
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø Transport, infrastruktur 0 0 2 eneboliger kan bli berørt av tiltaket, men begge kan trolig også bevares. Avklares i reguleringsplan. Uttaksområdet ligger i umiddelbar nærhet ca. 1, 5 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Fylkesvegen inkl. kommunal infrastruktur i bakken må legges om, og deler av eksisterende fylkesveg må saneres. Gangvegen over Hestamoen inkl. infrastruktur i bakken må fjernes og i nødvendig grad legges om. Kabeltrase i luftspenn må flyttes. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Næringsliv
Konsekvenser for naturressurser
Landbruk ++ Vannressurser Grus og pukk - 0 ++ Store konsekvenser i uttaksperioden, men kan tilbakeføres til landbruk etter endt uttak. Totalt ca. 170 daa. landbruksjord blir berørt. Grunnvann i dette området er ikke drikkevann. Masseuttak kan gi grunnvannssenking lenger østover. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Området har en beliggenhet som gir lite transportarbeid på offentlig vegnett. Viktig forutsetning om omlegging av Fylkesvegen, for utnyttelse av området. Landskapsmessige konsekvenser oppfattes i utgangspunktet som store, som ved alle uttak av denne størrelsen. Landbruksjorda kan tilbakeføres til landbruk ved endt uttak, og landskapet vil ved avsluttet uttak kunne oppnå sammenknytning til landskapsrommet på motsatt side av fylkesvegen. Reguleringsplan for området vil omfatte en konsekvensvurdering som vil belyse konsekvensene nærmere. Konklusjon: Av hensyn til ressursens viktighet oppfattes konsekvensene å være innenfor akseptabelt nivå. En reguleringsplan vil nærmere avdekke konsekvenser og nærmere avbøtende tiltak. Området kategoriseres som plankategori 1 område (iht. regionalplanens retningslinjer). Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.5.3 Vest C
Forsand 3 – Vest C - konsekvensutredning
Dagens formål: Næring og masseuttak, under regulering til næringsområde Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 35 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av Fylkesveg 491 mot nord. Masseuttak mot øst og næringsbebyggelse og boliger mot nord og øst. Området består i dag av masseuttak, og er under regulering til næringsbebyggelse med rekkefølgekrav om ferdigstillelse av masseuttak før iverksettelse. Iht. til påbegynt regulering vurderer en at videre utredningsarbeid knyttet til dette område anses unødvendig. 51 Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 52
4.5.4 Midtre A
Forsand 3 – Midtre A - konsekvensutredning
Dagens formål: LNF-område Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 111 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av Fylkesveg 491 og landtunga mot sør. Området er avgrenset av Bergefjellet mot nord og vest. Skole og fortidsminnelandsbyen Landa mot øst. Sør for fylkesvegen ligger også et fortidsminnefelt. Området består av landbruksjord av varierende bonitet, noe fulldyrka og noe beitemark. Det ligger et gårdsbruk med tilhørende bygninger i området. Området har tatt med landtunga på sørsiden av fylkesvegen, pga. at dette har sammenheng med vurderingen av arealene på nordsiden av vegen.
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/Støv Kulturminner
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
0 - 0 0 Området ligger like ved skolen med tilhørende idrettsområde, uten å berøre dette. Området er del av et overordnet landskapsrom med regionale/nasjonale landskapsverdier. Område A vurderes som noe mindre konfliktfylt enn andre delområder i landskapsrommet på grunn nærhet til eksisterende masseuttak og at terrenget er fragmentert i dag. Uttaket ligger nært offentlige institusjoner, og den negative visuelle effekten forsterkes. Ingen foreløpige registreringer -- Lokal støyproblematikk, men området bør vurderes opp mot nabobebyggelse dersom regulering er aktuelt. Synlige automatisk freda kulturminner (gravfelt) som ligger på landtunga frem mot eksisterende masseuttak blir direkte berørt. Lokalitet med bosetningsspor under flat mark blir også berørt. Gravminner i området ved skolen og kulturhuset blir visuelt berørt. Dersom landtunga med gravfelt og bosetningsspor sør for Fylkesvegen blir frigitt (til behandling i MD) vil konsekvensene for kulturminner innenfor dette Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 53
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø Transport, infrastruktur - - uttaksområdet reduseres betydelig. Et gårdsbruk med tilhørende bygninger blir berørt Uttaksområdet ligger ca. 2,5 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Fylkesvegen bør legges om inntil fjellsiden for å utnytte området optimalt. Dette trasevalget oppfattes som utfordrende og kan føre til omlegging av vegen i en lengre strekning utover selve området. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Næringsliv
Konsekvenser for naturressurser
Landbruk ++ Vannressurser Grus og pukk - - ++ Store konsekvenser i uttaksperioden, men kan tilbakeføres til landbruk etter endt uttak. Totalt ca. 105 daa. landbruksjord blir berørt. Uttak av masser i dette området vil få konsekvenser for eksisterende grunnvannsbrønner ved Kulturhuset. Disse brønnene er pr. i dag reservevannkilde for Forsand vannverk. Eventuell senking av Forsandåna vil trolig føre til at grunnvannsnivået senkes så mye at brønnene uansett ikke kan brukes. Konsekvensene for grunnvannsuttak som følge av dette tiltaket vil avhenge av rekkefølge på øvrige uttak. Må utredes/kartlegges. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Konsekvensene for uttak avhenger av utfallet av «landtunga». Dersom denne frigis for uttak vil konsekvensene for kulturminner endres. Likevel stort potensial for kulturminner under bakken og et kostbart område å grave ut. Trolig også store kostnader forbundet med endring av infrastruktur og ev. konsekvenser for grunnvannsuttak. Konklusjon: Dersom landtunga ikke frigis vil det være uaktuelt med uttak i dette område pga. av hensynet til kulturminner. Området kategoriseres som plankategori 3 Dersom landtunga frigis kan området være aktuelt, dersom konsekvenser for veg og infrastruktur kan håndteres. Området kategoriseres under denne forutsetningen som plankategori 2 Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 54
4.5.5 Midtre B
Forsand 3 – Midtre B - konsekvensutredning
Dagens formål: LNF-område, der landbruk er framtredende, offentlig formål, friområde, båndlegging etter lov om kulturminne. Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 89 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av Fylkesveg 491 mot sør. Kommunal veg går gjennom området til Rettedal. Området grenser i stor grad til LNF. Sør for fylkesvegen er området regulert til masseuttak. Området er i stor grad bebygd av offentlige funksjoner som kulturhus, skole og fortidsminnelandsby. Et gårdsbruk med bed & breakfast og ridesenter i området for øvrig. Avgrensningen av området skyldes i hovedsak bebyggelsen og kulturminne interesser med tilhørende bufre. Grensen mot sørøst (Fossanmoen) må avklares nærmere ved regulering av naboområdet.
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/støv
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
- Ridesenter vurderes som friluftsinteresser i denne sammenheng, og blir berørt. Området har også kulturhus med svømmehall. -- 0 0 Området er del av et overordnet landskapsrom med regionale/nasjonale landskapsverdier. Tilsvarende område A ligger B nært eksisterende masseuttak. Bygningsmasse og synlige forminner er foreløpig noe bedre bevart i sin landskapelige kontekst i forhold til område A. Omfanget av fjerning eller ytterligere fragmentering vil forringe verdiene betydelig i forhold til dagens situasjon. Ingen foreløpige registreringer Lokal støyproblematikk, men må utredes ved eventuell regulering. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 55 Kulturminner -- Fortidslandsbyen (opplevelses- og formidlingssenter) på Landa med tilhørende bosetningsspor og gravfelt / gravminner ligger innefor området. Dette er et kulturmiljø med stor nasjonal verdi, som blir direkte berørt. Det er knyttet stor kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi til kulturmiljøet
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø Transport, infrastruktur -- - Svært viktig offentlig bebyggelse blir berørt. Uttaksområdet ligger i umiddelbar nærhet ca. 3 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Kommunal veg og fylkesveg med tilhørende kryss bør legges om og kan medføre omfattende tiltak på vegnettet. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Næringsliv
Konsekvenser for naturressurser
Landbruk ++ Vannressurser Grus og pukk - - ++ Noe landbruks interesser knyttet til Fossanmoen (i hovedsak innmark), men kan tilbakeføres til landbruk etter endt uttak. Totalt ca. 38 daa. landbruksjord blir berørt. Uttak av masser i dette området vil få konsekvenser for eksisterende grunnvannsbrønner ved Kulturhuset. Disse brønnene er pr. i dag reservevannkilde for Forsand vannverk. Eventuell senking av Forsandåna vil trolig føre til at grunnvannsnivået senkes så mye at brønnene uansett ikke kan brukes. Konsekvensene for grunnvannsuttak som følge av dette tiltaket vil avhenge av rekkefølge på øvrige uttak. Må utredes/kartlegges. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Området vurderes som uaktuelt i hovedsak pga. berørt bebyggelse og kulturminneinteresser. Avgrensing av området mot tilstøtende uttaksområde i øst må vurderes ved en kommuneplanrevisjon, eventuelt reguleringsplan. Konklusjon: Området vurderes som uaktuelt i hovedsak pga. berørt bebyggelse og kulturminneinteresser. Området kategoriseres som plankategori 3 Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.5.6 Øst A
Forsand 3 –Øst A - konsekvensutredning
Dagens formål: LNF-område, der landbruk er framtredende Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 229 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av Fylkesveg 491 mot sør. Området inngår i et større sammenhengende landbruksområde. Området består av landbruksjord av varierende bonitet, noe fulldyrka og noe overflatedyrka. Ingen bebyggelse i området. Grense mot Midtre B og Øst D må vurderes i det videre planarbeidet. 56
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/støv Kulturminner
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
0 - 0 0 Kan berøre ridesenter, men kan også unngås avhengig av grensedragning. Området er del av et overordnet landskapsrom med regionale/nasjonale landskapsverdier. Tilgrensing til eksisterende masseuttak reduserer det negative omfanget noe. En utvidelse gir mulighet til en mer naturlig måte å dandere nytt terreng på i forhold til dagens rette avgrensing mot Fylkesvegen. Dyrket mark kan tilbakeføres, men blir liggende langt lavere enn dagens terrengnivå. Ingen foreløpige registreringer Lokal støyproblematikk - Området ligger mellom det store kulturmiljøet på Landa (Askeladden id 44199) og gravfeltet i øst (Askeladden id 64670). Uttaksområdet vil visuelt gripe inn i og bryte opp sammenhengen mellom disse kulturmiljøene. Lokalitet med bosetningsspor (Askeladden id 24297) blir direkte berørt. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 57
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø Transport, infrastruktur 0 0 Ingen bebyggelse blir berørt Uttaksområdet ligger i umiddelbar nærhet ca. 3, 5 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Fylkesvegen må legges om eller senkes i området. Mest aktuelt å senke området ned mot eksisterende kotehøyde på område for masseuttak sør for fylkesvegen, i forbindelse med tilbakeføringen av dette området. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Næringsliv
Konsekvenser for naturressurser
Landbruk ++ - Store konsekvenser i uttaksperioden, men kan tilbakeføres til landbruk etter endt uttak. Totalt ca. 223 daa. landbruksjord blir berørt. Vannressurser Grus og pukk - ++ Uttak av masser i dette området vil få konsekvenser både for gamle grunnvannsbrønner ved Kulturhuset (reservekilde) og for de nye grunnvannsbrønnene på Vassryggen (hovedkilde for Forsand vannverk). Masseuttak i dette området vil trolig føre til at grunnvannsnivået senkes så mye at brønnene ved Kulturhuset uansett ikke kan brukes. Konsekvensene for brønnene på Vassryggen er noe mer usikker og må utredes/kartlegges nærmere. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Viktig forutsetning om omlegging/ senking av Fylkesvegen, for utnyttelse av området. Landskapsmessige konsekvenser oppfattes som store, som ved alle uttak av denne størrelsen. Landbruksjorda kan tilbakeføres til landbruk ved endt uttak. Avgrensning av området mot øst og vest vil være viktig i det videre arbeidet, for å finne gode løsninger ift. kulturminner og landskap. Masseuttak i dette området vil få konsekvenser for uttak av grunnvann fra brønnene ved Kulturhuset (reservekilde) og trolig også for uttak av grunnvann fra brønnene på Vassryggen (hovedkilde). Konsekvensen for brønnene på Vassryggen må utredes nærmere. Konklusjon: Av hensyn til ressursens viktighet oppfattes konsekvensene å være innenfor akseptabelt nivå. En reguleringsplan vil nærmere avklare områdets utstrekning og konsekvenser og nærmere avbøtende tiltak. Området kategoriseres som plankategori 1, under forutsetning av videre utredning av påvirkning på grunnvannet, evnt. avklaring om ny drikkevannskilde. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.5.7 Øst B
Forsand 3 –Øst B - konsekvensutredning
Dagens formål: LNF-område, der landbruk er framtredende. Reguleringsplan for Vassryggen legger en restriksjonsone i området som ikke tillater nedbygging Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 240 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av kommunal veg til Rettedal mot sør. Området er avgrenset av Esmarkmorenen mot nord, og Bergefjellet mot vest Området består av landbruksjord av varierende bonitet, noe fulldyrka og noe beitemark. Det ligger et gårdsbruk med tilhørende bygninger i området. 58
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/støv Kulturminner
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
0 - Det går en gangveg fra området og videre i retning Bergefjellet og Bergebakkane. Denne bør legges om i nedre del ved et uttak. Ingen vesentlige konsekvenser Området er del av et overordnet landskapsrom med regionale/nasjonale landskapsverdier. Det er visuelt godt skjermet for dalføret rundt, og uttak av masser vil få begrenset omfang. Dyrket mark kan tilbakeføres, men blir liggende langt lavere enn dagens terrengnivå. Det er mulig å fjerne massene helt inn til omsluttende terrengrygger, og kunstige terrengsprang unngås. Øst B henger sammen med Øst A. Terrengnivået kan ikke senkes innerst i dalen uten at det også senkes i tilgrensende område. Beiteområde for rådyr. Ingen vesentlige konsekvenser 0 0 0 Lokal støy Ingen kjente kulturminneverdier innenfor uttaksområdet. Nærføring til tre kulturminnelokaliteter Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 59 (Askeladden id 14500, 44198 og 53940. Uttaksområdet vil ha visuell innvirkning på disse kulturminnene, men er i stor grad skjermet fra de viktigste kulturminneverdiene på Fossanmoen.
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø Transport, infrastruktur - - Et gårdsbruk blir berørt med tilhørende bygningsmasse. Uttaksområdet ligger ca. 3,5 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Den kommunale vegen må endres og flyttes midlertidig og permanent under uttaket. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Næringsliv
Konsekvenser for naturressurser
++ Landbruk Vannressurser Grus og pukk - -- ++ Store konsekvenser i uttaksperioden, men kan tilbakeføres til landbruk etter endt uttak. Totalt ca 234 daa. landbruksjord blir berørt. Masseuttak i dette området vil berøre grunnvanns uttaket på Vassryggen både ved senking av grunn vannsnivå og fordi uttaket går inn i restriksjonsområdet rundt brønnene (sone 3 og sone 2). Dette innebærer tap av vannhøyde og stor risiko for forurensning av grunnvannet. Grunnvannsmagasinet og brønnene kan ikke lenger defineres som en hygienisk barriere. Konsekvensene for grunnvannsuttaket må utredes nærmere, men det er sannsynlig at Forsand vannverk må finne en ny vannkilde. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Området ligger avsides nok til at det ikke vil være synlig for mange, i hovedsak trafikken til og fra Rettedal. Viktig avklaring ift. eventuell senking og flytting av kommunal veg, permanent og midlertidig. Landbruksjorda kan tilbakeføres til landbruk ved endt uttak. Viktig forutsetning om påvirkning på grunnvannet, må avklares nærmere. Reguleringsplan for området vil omfatte en konsekvensvurdering som vil belyse konsekvensene nærmere. Konklusjon: Av hensyn til ressursens viktighet oppfattes konsekvensene å være innenfor akseptabelt nivå avhengig av påvirkning på grunnvannet, og eller avklaring om ny drikkevannskilde En reguleringsplan vil nærmere avdekke konsekvenser og nærmere avbøtende tiltak. Området kategoriseres som plankategori 1, dersom dette kan håndteres. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.5.8 Øst C
Forsand 3 – Øst C - konsekvensutredning
Dagens formål: LNF-område, der landbruk er framtredende Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 220 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av landbruksområder, hhv. Område A, B og D i denne vurderingen. Mot øst ligger boligområdet Rettedal. Området er videre avgrenset av Sådåsen mot nordvest. Området består av landbruksjord av som i stor grad er fulldyrka Det ligger 2 gårdsbruk med tilhørende driftsbygninger i området. 60
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/støv
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
0 -- - Det går en regulert gang- og sykkelveg og rideveg rett nord for uttaksområdet. Videre detaljering må avklare om denne kan bli stående eller legges om. Området er del av et overordnet landskapsrom med regionale/nasjonale landskapsverdier. Området ligger tett innpå høytliggende bebyggelse på Rettedal, og disse vil ha direkte innsyn mot uttaket. Sterkt negativ visuell påvirkning i driftsperioden gir et stort negativt omfang for område C. Dyrket mark kan tilbakeføres, men blir trolig liggende langt lavere enn dagens terrengnivå. Ved tilbakeføring kan området imidlertid, i sammenheng med uttak i tilstøtende områder, bidra til et mer helhetlig landskapsbilde. Området ligger skjult for trafikkårer. Ingen foreløpige registreringer på land. Området kan berøre Forsandåna, som grenser til området. Elva har bestand av laks og sjøaure og ål, og må tas behørig hensyn til ved regulering/realisering - Lokal støyproblematikk. Bør utredes konkret for bebyggelse på Rettedal, ved regulering av området. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 61 Kulturminner - Ingen kjente kulturminneverdier innenfor området som blir direkte berørt. Uttaksområdet vil ha visuell innvirkning på gravfeltet ( Askeladden id 64670) med stor kulturhistorisk verdi som ligger like sør for det aktuelle uttaksområdet. Avgrensning mot dette området må avklares nærmere i en eventuell reguleringsplanfase.
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø Transport, infrastruktur - 0 2 gårdsbruk med bygningsmasse, må flyttes eller saneres ved uttak. Det forutsettes at det finnes gode løsninger for dette, og avklarer om bebyggelsen kan reetableres etter endt uttak. Uttaksområdet ligger ca. 4 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Ingen konkrete vegomlegginger, bortsett fra rideveg/ gs veg til Rettedal som kan bli berørt i forbindelse med tiltaket, men må ses i sammenheng med tilstøtende områder. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Næringsliv ++
Konsekvenser for naturressurser
Landbruk Vannressurser Grus og pukk - 0 ++ Store konsekvenser i uttaksperioden, men kan tilbakeføres til landbruk etter endt uttak. Totalt ca. 185 daa. landbruksjord blir berørt. Konsekvensen for grunnvannet ved uttak i dette området er usikker, og vil også avhenge av rekkefølge på øvrige uttak. Må utredes nærmere. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Området har en beliggenhet som gir lite transportarbeid på offentlig vegnett. Landskapsmessige konsekvenser oppfattes som store, som ved alle uttak av denne størrelsen, og nærheten til bebyggelsen på Rettedal. Landbruksjorda kan tilbakeføres til landbruk ved endt uttak, og landskapet kan ved avsluttet uttak oppleves positivt av hensyn til sammenhengen med landskapsrommet på motsatt side av fylkesvegen. Av hensyn til nabobebyggelse bør en spesielt sette krav om opprydding, og istandsetting og tilbakeføring av arealer på best mulig måte. Reguleringsplan for området vil omfatte en konsekvensvurdering som vil belyse konsekvensene nærmere. Konklusjon: Avhengig av håndtering av konsekvensene, kan område reguleres til uttak. Området gis plankategori 2. Det vurderes at dette bør bety at området kan tas ut, men i rekkefølge etter områder i plankategori 1. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
4.5.9 Øst D
Forsand 3 – Øst D - konsekvensutredning
Dagens formål: LNF-område Foreslått formål: Masseuttak Arealstørrelse: Ca 40 daa Beskrivelse: Området er avgrenset av Fylkesveg 491 mot sør. Området er for øvrig avgrenset av Forsandåna, og et større sammenhengende landbruksområde mot vest og nord. Området består av overflate dyrket landbruksjord, med flere gravhauger. Områdets avgrensning er vurdert å være et minimum ift kulturminneinteressene i området 62
Tema
Konsekvenser for miljø:
Friluftsliv Landskap Naturmiljø Støy/støv Kulturminner
Konsekvens Kommentar, forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerhet
0 - Viltområde berører området - 0 -- Området er del av et overordnet landskapsrom med regionale/nasjonale landskapsverdier. Konsekvens ved uttak av masser tilsvarer i stor grad område Øst A. Nærhet til elveløp skaper spesielle tekniske utfordringer med betydning for de visuelle landskapskvalitetene. Ingen foreløpige registreringer, kan berøre elva med konsekvenser for fiskebestand Lokal støyproblematikk. Gravminner innenfor et større sammenhengende gravfelt (Askeladden id 64670) blir direkte berørt.
Konsekvenser for Samfunn:
Nærmiljø Transport, infrastruktur - - Ingen bebyggelse i området. Uttaksområdet ligger i umiddelbar nærhet ca. 3, 5 km fra prosessanlegg og utskipningskai. Fylkesvegen må legges om ved uttak og tilpasses Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 63 vegomlegging for tilstøtende område. Kabeltrase i luftspenn. Uttak vil bidra positivt på sysselsetting og økonomi. Næringsliv
Konsekvenser for naturressurser
Landbruk ++ Vannressurser Grus og pukk - 0 ++ Store konsekvenser i uttaksperioden, men kan tilbakeføres til landbruk etter endt uttak. Totalt ca. 38 daa. landbruksjord blir berørt. Konsekvensen for grunnvannet ved uttak i dette området er usikker, og vil også avhenge av rekkefølge på øvrige uttak. Må utredes nærmere. En meget viktig nasjonal ressurs kan bli tatt ut, og betegnes som meget positivt.
Samlet vurdering: sammenhenger/alternativer/forutsetninger/oppfølging/konklusjon
Området anses uaktuelt som uttaksområde, pga. av store interesser knyttet til kulturminner. En eventuell reguleringsplan for tilstøtende områder må ta stilling til hvor nær dette området en kan gå for å unngå for stor påvirkning på kulturminneinteressene. Konklusjon: Ikke aktuelt som uttak. Området vurderes som plankategori 3. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 64
5 REKKEFØLGE AV TILTAK
Basert på vurderingene av enkeltområdene har en kommet fram til en mulig rekkefølge av tiltakene. Denne vurderingen er gjort av hensyn til rasjonell drift og konfliktgrad. Håndteringen av grunnvann på Fossanmoen spiller også en vesentlig rolle i denne vurderingen. Det går klart fram at område Vest B (Hestamoen), bør prioriteres først. I området er den generelle konfliktgraden lavere. Dette gjelder spesielt ift. kulturminner og grunnvannsproblematikk. Regionalplanen har identifisert det samme, og det anbefales at en følger føringene i denne planen for en smidigere planprosess. Ift. til grunneieravklaringer er en også kommet lengre, noe som betyr at en kan komme i gang raskere. Valg av vegalternativ er også vesentlig enklere på Hestamoen. På Fossanmoen er det mange interesser som trenger mer modningtid for å kunne avklares. Dette gjelder spesielt valg av vegalternativ og undersøkelse av konsekvenser for grunnvannet over tid. Konsekvensene er totalt sett mer utfordrende og planarbeidet kan ta lang tid. Område ca m 3 masse Prioritert rekkefølge 1 2 3 4 Sum Vest B Øst A Øst B Øst C 2136000 4951000 4820000 4322000 16229000 Kotehøyde ferdig uttak +25 +18,5 +25,5 +20 Varighet ca. 8 – 9 år ca. 19-20 år ca. 19-20 år ca. 17-18 år Ca. 65 år Midtre A kan under visse forutsetninger tas ut, men framstår som så utfordrende at dette ikke rangeres i denne vurderingen. Øvrige områder ses på som uaktuelle, og rangeres ikke. Tallene er beregnet på et 5 meters kotegrunnlag, da dette er det best tilgjengelige i det aktuelle området. Dette gir en usikkerhet i beregningene. Forsand sandkompani tar ut 450.000 tonn årlig. En kubikkmeter tilsvarer ca. 1,8 tonn. Omregnet til kubikkmeter må en dividere årlig produksjon med 1,8 for årlig antall m 3 . Dette gir 250.000 m 3 i årlig uttak/produksjon. Dagens produksjon lagt til grunn for beregningene. En må påregne en viss parallellitet i uttakene, og at en må starte nye områder før pågående uttak er ferdigstilt/ tilbakeført. Dette er imidlertid en problemstilling som tas stilling til i reguleringsplan og driftsplaner for uttakene.
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 65
Figur 31 Anbefalte plankategorier og uttaksfaser
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 66
6 TERRENGMODELL
Vi har valgt å illustrere hvordan terrenget kan se ut i løpet av og etter endt uttak. Forslagene er en overordnet skisse, med forslag til nye vegføringer og nytt landskap basert på angitt kotehøyde. Denne modellen kan utvikles videre i forbindelse med senere reguleringer av områdene, og fastsetting veger iht. mer detaljerte vurderinger.
6.1 Første uttaksfase
Figur 32 Modellbilde av eksisterende situasjon ved Hestamoen Figur 33 Hestamoen, slik det kan se ut ved endt uttak
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
6.2 Andre uttaksfase
Alle bilder er forutsatt nytt terreng, uten senking av Fossanåna. 67
Figur 34 Dagens terreng før uttak av 2 - 4 uttaksfase Figur 35 Andre fase og første fase på Fossanmoen
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 68
Figur 36 Anlegget i drift. Det vil stilles krav til tilbakeføring underveis i uttakene Figur 37 Senking av veg vil skje i forbindelse med første fase på Fossanmoen
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
6.3 Tredje uttaksfase
69
Figur 38 Tredje uttaksfase sett fra Esmarkmorenen. Ny kommunalveg vil måtte reetableres.
.
Figur 39 Etter gjennomført 1 - 2 andre uttaksfase på Fossanmoen, sett fra "gamlevegen" mot Slettabø
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 70
Figur 40 Ny kommunal veg vil knytte seg til Fylkesvegen på nytt terreng Figur 41 Ved endt uttak, første og andre uttaksområde på Fossanmoen
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand
6.4 Fjerde uttaksfase
71
Figur 42 Ved endt uttak tredje uttak på Fossanmoen Figur 43 Endt uttak sett fra Rettedal. Boliger på Rettedal er utelatt i perspektivet, for å få bedre utsyn mot tiltaksområdet
Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 72
7 ANBEFALINGER OM VIDERE ARBEID
7.1 Seismiske undersøkelser
Det er gjennomført undersøkelser med georadar på Hestamoen og Forsandmoen i mars 2013. Endelig rapport foreligger ikke, før ved utgangen av april. Foreløpige vurderinger tyder likevel på stor sanddybde. Ved målinger ned mot 35 meter under bakken er det svært få registreringer av fjell. Det er altså lite som tyder på at denne rapporten må endres som følge av disse undersøkelser, men det understrekes at dette er foreløpige tolkninger av resultatene.
7.2 Revisjon av kommuneplan
I vedtatt planstrategi slås det fast at det ikke er aktuelt å revidere kommuneplanens arealdel i denne planperioden (2011 – 2015). Dersom kommunen reviderer arealdelen i neste planperiode (2015 – 2019), kan nye områder for masseuttak være aktuelle å ta inn i revisjonen. Dersom dette gjøres kan oppstart regulering skje etter 2019 for nye områder. Av hensyn til behov for nye tilgjengelige ressurser, planreserve og tidsramme for videre detaljplanlegging, er ikke en slik framdrift hensiktsmessig for første nye uttak.
7.3 Vurdering av bruk av kommunedelplan for arbeidet
En kommunedelplan er en juridisk bindende plan. Denne kan utarbeides som en temaplan, der for eksempel byggeråstoffer i Forsand kommune kan avklares på et overordnet nivå, og der en avsetter områder som kan tas ut etter nærmere angitte plankrav. Å utarbeide en kommunedelplan ble også vurdert ved oppstart av mulighetsstudiet, men ble valgt bort bla. av hensyn til at denne planen gir overordnet juridisk hjemmel til å ta ut konkrete områder. En vil da oppnå større forutsigbarhet for næringen, men også binde opp arealbruken for et større område over svært lang tid. Dette kan også virke begrensende på kommunen, der også andre behov kan oppstå i et så langt tidsperspektiv (anslagsvis 65 - 70 år). Det anses tilstrekkelig med en planberedskap for både næringen og kommunen, på 20 – 30 år, og da vil revisjon av kommuneplan etterfulgt av reguleringsplan være bedre planverktøy.
7.4 Reguleringsarbeid
Området som prioriteres først, Vest B (Hestamoen), anbefales startet så raskt som mulig. Avklaringer gjort i kommunens planstrategi, tilsier at det kan startes reguleringsplanarbeid for området i denne planperioden. Av hensyn til manglende avklaring i kommuneplan, skal reguleringsarbeidet utarbeides med konsekvensutredning. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS
Mulighetsstudie masseuttak Forsand 73 Av hensyn til pågående regionalplan for byggeråstoffer, bør oppstart av planarbeidet avvente offentlig ettersyn av regionalplanen. Medio 2013 er da et aktuelt tidspunkt for oppstart av denne. Ved senere uttaksfaser kan en vurdere om en kan regulere flere av uttakene på Fossanmoen i en eller flere planer. Forsand Sandkompani AS Asplan Viak AS