Transcript Sykepleie til pasienter med alvorlig og svært alvorlig grad av KOLS

Sykepleie til pasienter med
alvorlig og svært alvorlig grad av
KOLS
Kristiansand Kommune
15. November 2011
Lungesykepleier Anne Dovland
Lungeseksjonen
Sørlandet Sykehus, Kristiansand
Stadiuminndeling av KOLS
• Stadium 1: Mild KOLS
• FEV1 ≥ 80%
• Stadium 2: Moderat KOLS
• FEV1 mellom 50-80%
• Stadium 3: Alvorlig KOLS
• FEV1 mellom 30-50%
• Stadium 4: Svært alvorlig KOLS
• FEV1 < 30%
Obstruksjon = innsnevring
Sugerør & dorull
Symptomer ved terminal KOLS
•
•
•
•
•
•
•
•
Dyspne
Hoste med eller uten ekspektorat
Tretthet
Sønvløshet
Anoreksi
Angst og depresjon
Smerter
Tørr munn og tørste
Behandling av KOLS
• Finnes ingen kurativ behandling
• Behandlingsmål:
• Røykeslutt
• Hindre utvikling av sykdommen
• Lindre symptomer
• Bedre arbeidskapasitet og kondisjon
• Bedre livskvalitet
• Forebygge og behandling komplikasjoner
• Forebygge og behandle akutte forverrelser
• Minske dødeligheten
• Forebygge eller minimere bivirkninger av behandlingen
Behandle/lindre dyspne
• Dyspne - opplevelsen av å ikke få luft
• Ved KOLS blir pusten gradvis verre ettersom
sykdommen utvikler seg
–
–
–
–
–
Aktivitet
Anstrengelser
Hvile
Søvn
Tale /måltid
• Svært mange pasienter med KOLS oppgir dyspnoe
som det mest fremtredende symptomet
Medikamentell behandling
• Bronkodilatatorer
– Beta 2 agonist
• Kortidsvirkende (Airomir, Bricanyl og Ventolin)
• Langtidsvirkende (Onbrez, Oxis og Serevent)
– Antikolinergika Antikolinergika
• Kortidsvirkende (Atrovent)
• Langtidsvirkende (Spiriva)
• Steroider (gis oftest i kombinasjonspreparater)
• Steroider kombinert med langtidsvirkende
bronkodilatorer (Seretide og Symbicort)
Medikamentell behandling forts.
•
•
•
•
Steroider pr. os (Prednisolon)
Antibiotika
(Slimløsende)
Opiater – kun hos veldig
dårlige pasienter med KOLS
All medisinering skal forordnes av lege!
Berolige/Støtte til mestring av dyspne
•
•
•
•
•
•
Tilstedeværelse
Rolig og trygt personale
Løs på stramt tøy
Opptre rolig og sikkert
Frisk luft
Kald klut
Berolige/Støtte til mestring av dyspne
• Vær konkret i informasjonen
• Ikke still spørsmål som krever lange svar
• Dialog og lydhørhet for pasientens behov
– Overta funksjoner for pasienten
– Energisparing
– Hva ønsker pasienten?
Berolige/Støtte til mestring av dyspne
• Riktig hvilestilling, slik at pasienten får
utnyttet hjelpemuskler
• Avspenning/foroverbøyd stilling – oppnå en
viss grad av kontroll over egen situasjon
• Leppepust
– Dypt innpust gjennom nesen og deretter
puste langsomt ut over noen sekunder
gjennom spissede lepper
Viktig med gode hvilestillinger
I seng: Thoraxleie
SITTENDE HVILE STILLINGER
STÅENDE HVILE STILLINGER
Stående hvilestillinger
Slimmobilisering
• God utgangsstilling
• Dype pust: gir luft
bak slimet
• Støteteknikker/hoste
• Mini-PEP/C-PAP
• Aktivitet
• Væskeinntak
• Evt. Inhalasjon av
slimløsende medikamenter
før slimmobilisering
• Mål for pasienten med KOLS:
få opp slimet uten at det
krever for mye energi
Mini-PEP og støteteknikker
Mini-PEP (10 pust)
Pause med hvilepust
2-3 støt
3
Støteteknikker:
- Erstatter hosting
- Mindre energikrevende
- Munn og strupe er åpen,
samtidig som luften presses
raskt ut (dugg på brilleglass)
- Munn formes som en ”O”
- Langt støt (slim dreneres
fra nedre deler av lungene)
- Kort støt (slim dreneres fra
øvre deler)
Oksygen
• Medisinsk behandling som må ordineres av lege
• Bedrer overlevelsen hos hypoksiske pasienter – og skal
brukes over 15 timer pr. døgn
• Lite dokumentert effekt av oksygen som lindrende
behandling
• Ved lindring må pasienten selv evt. evaluere effekten av
oksygen – evt. kan man bruke VAS-skala
• Krever opplæring før behandlingen tas i bruk
– Må være røykfri
– Det er brannfare forbundet med bruk av oksygen
– Skal kun bruke den oksygendosering lege har forordnet
Oksygen
• Virkning
– Pasienten opplever at
det letter
respirasjonsarbeidet
– Bedrer
arbeidskapasiteten
– Mer oksygen ut til
resterende organer
– Trygghet
• Bivirkning
– Fare for CO2 opphopning
i kroppen
Respirasjonssenteret
• Respirasjonen styres fra et respirasjonssenter i
hjernestammen
• Hos friske og hos pasienter med respirasjonssvikt
type 1
– Respirasjonssenteret styres av CO2
– Høy C02 øker respirasjon
– Lav CO2 reduserer respirasjon
• Ved respirasjonssvikt type 2 (lav O2 og høy CO2)
– Respirasjonssenteret styres av O2
– Lav O2 vil øker respirasjonen
– NB ! Høy O2 vil redusere respirasjonen
Hvor mye oksygen?
• Riktig oksygenmengde krever blodgass
• Ved dødsleie er man mer liberale med å
gi mer oksygen for å prøve å lindre plager
Viktige observasjoner hos dårlige
pasienter med KOLS
• Sykdomsbilde kan virke lite dramatisk når CO2 stiger
– Pasienten puster roligere
– Slutter å klage over tungpust
– Ser ut til å finne etterlengtet ro/hvile
• Viktige kliniske sykepleieobservasjoner ved mistanke om CO2
stigning
– Bevisstheten blir nedsatt
– Respirasjonsfrekvensen avtar
– Mindre bevegelse i brystkassen da
pasienten puster mer overflatisk
Ventilasjonsstøtte
• BiPAP/V-PAP tilbys hovedsakelig i
akuttsituasjoner på sykehuset
• Noen pasienter med alvorlig og svært alvorlig
grad av KOLS har dette allerede hjemme
• Ved en forverring av KOLS kan det være
aktuelt å intensivere bruken av denne enten
for å hjelpe de over en eventuell forverring
eller for å lette respirasjonsarbeidet/lindre
symptomer
Ernæring
• 25-40% av pasienter med alvorlig KOLS er underernærte
• Pasienter med tungpust har et økt energibehov og trenger
derfor økt tilførsel av kalorier og proteiner for å hindre
vekttap
- Hjelp til å lage mat
- Små energirike måltid for å øke energiinntak og motvirke
stinnhet
- Fordele maten ut over dagen – unngå tap av matlyst
- Enkel og lekker
KOLS medfører ikke bare fysiske
plager slik som pustebesvær, slim,
hoste og tretthet, sykdommen har
også psykiske og sosiale
konsekvenser
• En stor britisk undersøkelse som
sammenlignet pasienter med KOLS og
pasienter med lungekreft, viser at 90 % av
pasientene med KOLS hadde angst eller
depresjoner, mens 52 % av
lungekreftpasientene hadde det. Dette kan
skyldes at pasienter med lungekreft i
motsetning til pasienter med KOLS har gode
palliative tilbud på slutten av livet
• Gore, JM., Brophy, CJ. , Greenstone, MA. (2000) How well do we care
for patients with end stage chronic obstructive pulmonary disease
(COPD)? A comparison of palliative care and quality of life in COPD
and lung cancer. Thorax, 55(12):1000-1006
Førsteamanuensis Randi Andenæs –
Høgskolen i Oslo – disputerte med en
avhandling om livskvalitet hos pasienter
med KOLS. Hun har funnet ut at lav
livskvalitet , angst og depresjon er
hverdagen for mange av pasientene.
DYSPNE
ANGST
– ”Å ha KOLS er som å puste i bomull”
– Følelsen av at noen sitter oppå skuldrene
dine og du er under vann,
- jeg føler at jeg vil drukne..”
Ref: Andenaes, R, Kalfoss M.H., & Wahl, A.K. (2006) Coping
and Psychological distress in hospitalized patients with
chronic obstructive pulmonary disease. Heart & Lung,
”Vente og se” ”Er jeg syk nok”?
”Til slutt orket jeg ikke mer, det ble bare verre
og verre, og jeg ringte113 og sa jeg trengte
hjelp. Jeg hadde vondt for å puste og kjente
hvordan det låste seg. Jeg var redd og det
eneste som sto i hodet på meg var å få puste”
Ref: Andenaes, R, Kalfoss M.H., & Wahl, A.K. (2006)
Coping and Psychological distress in hospitalized
patients with chronic obstructive pulmonary disease.
Heart & Lung,
Angst
•
•
•
•
•
•
Angst knyttet til det å ikke få luft
Dødsangst
Angst for å ikke å få hjelp
Angst for at sykdommen skal forverres
Angst for angsten
+++++
Håndtere angst hjemme
• Viktig med samtale:
– Sette ord på hva som utløser angsten:
• Dødsangst
• Kvelning er en vond måte å dø på
• Hjemme alene og ikke har pust til å ringe etter hjelp
– Snakke gjennom tidligere anfall
• Hva konkret som hjelp (indirekte blir pasienten påminnet om
overlevelse)
– Lære å iverksette konkrete tiltak selv
• Inhalasjonsmedisin/forstøver
• Pusteteknikk
• Hvilestilling
– Trygghetsalarm
– Ferdig lagrede nummer på telefon
Håndtering av angst på institusjon
• Rolig
• Trygg inne hos pasient
– Vet hvilke tiltak som
skal iverksettes
• Røm nære vaktrom
• Lage avtaler om tilsyn
• Dør åpen
Depresjon
• Depresjon kan vise seg på mange ulike måter:
• Nedstemthet
• Trøtthet
• Manglende initiativ
• Manglende lyst
• Redusert matlyst
• Dårlig søvn
• Skyldfølelse og selvbebreidelse
• Redusert selvtillit
• Mange anvender antidepressiva, men mange er uten tilbud
Respirasjonsdempende medisiner
• Beroligende
– Vival
– sobril
• Sovemedisin
• Smertestillende
– Morfin
– Oksycontin
Alt dette kan virke negativt inn på pusten da det
er respirasjonshemmende. Pasienter med KOLS
kan da vippe over i en CO2-retensjon/narkose
Personlig hygiene
• Pasienter med alvorlig grad av KOLS har ofte
behov for hjelp til personlig hygiene helt eller
delvis
– Stelle senere på dagen
– Inhalasjoner før stell
– Oksygen under stell
– Utføres etappevis
– Sitte godt ventilert rom
Symptomer på forverringer
•
•
•
•
•
•
•
•
Dyspne
Økende hoste
Slim – endret utseende og konsistens
Feber
Redusert almenntilstand
Tretthet
Søvnløshet
Nedsatt bevissthet
Beslutningen om at
pasienten
er døende må være tatt i
samråd med lege!
Hva skal jeg gjøre nå?
Søren Kierkegaard:
Det betyr ikke så meget hvordan man er
født, men det har uendelig meget å si
hvordan man dør
Følgende prinsipp bør følges
• Seponer all unødig medikamentell behandling
som ikke er til nytte for pasienten
• Seponer alle unødige omsorgstiltak
• Fokuser på spesifikk behandling av pasientens
plager tilpasset de individuelle behov
• Bruk subcutan nål (butterfly) når pasienten
har problemer med å svelge
Opiater
• Morfin er førstevalget i Norge
• Doseringen av morfin er lavere enn ved smerter
• Startdose:
– Morfin 2,5-5 mg sc
– Morfin 5-10 mg po (doseres x 4 pga. kort
halvveringstid)
– Øker evt. dosen inntil lindring oppnås
– Deretter konverterer man til Dolcontin
– Ved stabil situasjon kan man starte med Dolcontin 1020 mg x 2 po
Dødsralling
Støyende respirasjon. Hyppigste symptom de
siste timene
Sug uheldig, kan øke produksjon av slim og
evt. blødning
Skopolamin
Munnstell
Snus ofte, sideleie er bra
NB! Gi informasjon til pårørende
Ernæring / væskebehandling
Jo lenger ut i det terminale forløpet, jo mindre hensikt å
gi væske / ernæring
• Væske havner i lunger, ødemer, økt sekretproduksjon
• Kroppen klarer ikke å ta opp næringselementene
• En fordel å dø tørr (gir mindre plager)
• Peroral væsketilførsel så lenge pasienten klarer å
svelge, men godt munnstell er viktigst
Pårørende
• Vis de pårørende at dere har og tar ansvaret og at de
er en ressurs!
• Husk å SE de pårørende og deres situasjon (og deres
redsel for situasjonen)
• Evt. hjelp de pårørende til å klare å gjøre noen
praktiske ting – det kan være med på å gi en følelse av
en viss kontroll
–
–
–
–
–
Inhalasjonsmedisiner/forstøver
Tekniske hjelpemiddel
Hvordan hjelpe under et dyspneanfall
Hvor kontakte hjelp
O.s.v.