Transcript Foiler
Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Asbjørg Berget Knut Gundersen Sinnekontroll 10 ukers grunnleggende program Time 1 Innledning Time 2 Ytre og indre triggere Time 3 Signaler Time 4 Dempere Time 5 Mine egne dempere Time 6 Konsekvenser Time 7 Hvordan havner jeg i konflikt situasjoner? Time 8 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 9 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Trening Moralsk resonnering Tankekomponenten i ART Dilemmadiskusjoner der deltakerne blir presentert for et moralsk dilemma som drøftes ◦ Skal jeg ta hensyn til meg selv, kameraten, andre? ◦ Bygger på moraske stadier som reflekterer gradvis større grad av empati. ◦ Identifiserer typiske tankefeil, eks. bagatellisering forutsette det verste skylde på andre Forskning Lite forskning på ART med utviklingshemming ◦ Spesifikke grupper med ART på videreutdanningen. Positive erfaringer, men kartleggingen ikke relevant for gruppa ◦ Masteroppgave Asbjørg Berget Signifikant positive resultater på mål for sosial kompetanse og reduksjon på problematferd, men for liten gruppe til å trekke sikre resultater ◦ Doktorgrad Børge Strømgren Gruppen ”personer med utviklingshemming” er ingen ensartet gruppe, men en gruppe mennesker som kanskje kan sies å være mer forskjellig enn folk flest (Melgård, 2000). Et eksempel Sinneskala Brennende sint Hvilke situasjon er jeg i når jeg er: ________________________ Jeg er rasende i denne situasjonen Kokende sint ________________________ Jeg er provosert i denne situasjonen Varm ________________________ Jeg er ganske irritert Lunken ________________________ Denne situasjonen irriterer meg Kald Denne situasjonen påvirker meg ikke i det hele tatt Rogaland Høgskole 117 ________________________ Rogaland Høgskole 122 Sosial kompetanse Personer viser sosial kompetanse når; de i gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnernes grunnleggende rettigheter samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel, som i sin tur fører til positivt omdømme fra andre. Gundersen & moynahan, 2003 Asbjørg Berget Sosial inkompetanse En uoverensstemmelse mellom en persons evne til å takle en gitt sosial situasjon og de kravene som stilles til situasjonen. Nær sammenheng mellom uønsket aggressiv atferd og mangelfull sosial kompetanse. Endringer i forsterkningsbetingelser er i seg selv ofte ikke nok, alternative ferdigheter må læres. Asbjørg Berget Ulike måter for å håndtere problematferd Reaktive strategier Strategier beregnet på å håndtere den utfordrende atferden i det øyeblikk den forekommer Målet er å raskt bringe episoden under kontroll med minst mulig risiko Proaktive strategier Er beregnet på å produsere varige endringer i atferd over tid - Økologiske endringer for å oppnå en bedre tilpasning mellom eleven og dens omgivelser ved å modifisere omgivelsene. - Systematisk opplæring beregnet på å gi individet økte ferdigheter slik at vedkommende blir bedre i stand til å mestre omgivelsene. Asbjørg Berget Frustrasjon - Sinne Frustrasjon: blokkering av mål Provokasjon: devurdering av seg selv Gir opp / ensomhet Reaktivt sinne Instrumentell Linus i svingen S O S I A L E F E R D I G H E T E R 1. Å lytte til det som blir sagt 2. Be om hjelp 3. Si takk 4. Å organisere materiell 5. Følge instrukser 6. Fullføre oppgaver 7. Delta/bidra i diskusjoner 8. Tilby å hjelpe voksne 9. Stille spørsmål 10. Ignorere forstyrrelser 11. Rette opp feil 12. Bestemme seg for å gjøre noe. 13. Sette seg et mål 14. Presentere seg selv 15. Starte en samtale 16. Avslutte en samtale 17. Å bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang 18. Leke en lek med regler 19. Be om en tjeneste 20. Tilby seg å hjelpe en venn/skolekamerat 21. Gi et kompliment 22. Ta i mot et kompliment 23. Foreslå en aktivitet 24. Å dele med andre 25. Å be om unnskyldning 26. Kjenne egne følelser 27. Uttrykke egne følelser 28. Kjenne igjen andres følelser 29. Vise forståelse for andres følelser 30. Vise bekymring for andre 31. Mestre eget sinne 32. Mestre andres sinne 33. Uttrykke at en liker noen 34. Mestre egen frykt 35. Belønne seg selv 36. Bruke selvkontroll 37. Be om tillatelse 38. Å takle erting 39. Unngå trøbbel 40. Holde seg unna slagsmål 41. Problemløsning 42. Akseptere konsekvenser av egne feil 43. Håndtere en anklage 44. Å forhandle 45. Takle det å kjede seg 46. Bestemme hva som forårsaket et problem 47. Fremføre en klage 48. Svare på en klage 49. Takle et tap/nederlag 50. Vise sportsånd 51. Takle å bli holdt utenfor 52. Takle det å bli flau 53. Takle det å mislykkes 54. Godta et nei 55. Å si nei 56. Å slappe av/roe seg ned når man er stressa 57. Håndtere gruppepress 58. Å ha lyst på noe som tilhører andre 59. Ta en avgjørelse 60. Å være ærlig Implementering 8 dagers trenerkurs Veiledning1: Kartlegging Veiledning 2: Program Veiledning 3: Generalisering Veiledning 4: Sinnekontrolltrening Veiledning 5: Moralsk resonneringstrening Evaluering ART og mennesker med utviklingshemming – hvordan? Hva er målet? Gruppesammensetning ART – rom med visuelle hjelpemidler Frivillig og morsomt Rollespill og aktiv deltagelse Mange repetisjoner Positiv forsterkning Tilpasninger for målgruppen: Utvelgelse av ferdigheter Forenkling av tema Visualisering / konkretisering Tettere oppfølging fra nærpersoner God plan for generalisering Hva skal vi trene? Situasjon: Alternativ ferdighet: Per går tur forbi en nabo som 1. Starte en samtale raker plenen. Per roper ukvemsord 2. Bli med i en aktivitet som er i gang til naboen. Per pakker skruer på dagsenteret. Per mister posen så skruene faller ut. Knut kjefter på personalet og forlater bordet. 1. Be om hjelp 2. Rette opp feil Per skal klippe plenen, men får ikke 1. Be om hjelp start på plenklipperen. Velter 2. Bruke selvkontroll plenklipperen og går inn. To personal snakker sammen, de ser ikke Per Per kaller opp personalet. 1. Starte en samtale Per skal se på TvV Blar raskt igjennom kanalene før han hiver fjernkontrollen i gulvet og går. 1. Be om hjelp 2. Bli med i en aktivitet som er i gang. 2. Bruke selvkontroll Hva skal vi trene? Situasjon: Alternativ ferdighet: Nicolai spiller billedlotto med to 1. Takle et tap / nederlag klassekamerater. En medelev 2. Foreslå en aktivitet vinner. Nicolai hiver brettet sitt og går. Tre gutter bygger togbane på SFO. Nicolai tar alle togene. 1. Bli med i en aktivitet som er i gang To gutter leker på SFO. Nicolai hiver lekedyr på dem. 1. Foreslå en aktivitet Nicolai leker med venner på SFO. Nicolai får presentert regler for leken fra den andre. Nicolai går. 1. Leke en lek med regler Nicolai blir bedt om å pakke sammen det han holder på med for å gjøre en ny aktivitet. Nicolai blir sint hiver tingene sine rundt seg. 1. Å godta et nei 2. Dele med andre 2. Bli med i en aktivitet som er i gang 2. Å godta et nei 2. Følge instrukser Eksempel på program: Uke: Mandag Onsdag Fredag ”Å be om hjelp” (Sosial ferdighetstrening) Forskjellen på sinne og aggresjon, sinnekontroll sirkelen (Sinnekontroll) Hjelpsomhet (Moralsk resonnering) ”Å tilby hjelp” (Sosial ferdighetstrening) ”Å starte en samtale” (Sosial ferdighetstrening) ”Å be om lov” (Sosial ferdighetstrening) ”Å bli med i en aktivitet som er i gang” (Sosial ferdighetstrening) Ytre sinneutløsere (Sinnekontroll) Indre sinneutløsere (Sinnekontroll) Sinnesignaler (Sinnekontroll) Sinnedempere (Sinnekontroll) Hjelpsomhet 7 ”Å fullføre en oppgave” (Sosial ferdighetstrening) ”Å takle det å mislykkes” (Sosial ferdighetstrening) Mine egne dempere (Sinnekontroll) ”Hvordan havner jeg i konfliktsituasjoner?” (Sinnekontroll) Respekt (Moralsk resonnering) Ansvarsbevissthet (Moralsk resonnering) 8 ”Å ha lyst på noe som tilhører andre” (Sosial ferdighetstrening) Konsekvenser (Sinnekontroll) Selvtillit (Moralsk resonnering) 9 ”Å fremføre en klage” (Sosial ferdighetstrening) Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll) Ærlighet (Moralsk resonnering) 10 ”Å forhandle” (Sosial ferdighetstrening) Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll) Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll) 1 2 3 4 5 6 (Moralsk resonnering) Mot (Moralsk resonnering) Tålmodighet (Moralsk resonnering) Samarbeid (Moralsk resonnering) Sosial ferdighetstrening: Tar utgangspunkt i ferdigheter personen ofte vil ha bruk for. Trener ferdighetene som beskrevet i opprinnelig program. Tempo Tilrettelegging av materiell Sinnekontrolltrening: Som i opprinnelig program Fokus på kjente situasjoner Bruker de samme ferdighetene som er trent i sosial ferdighetstrening Trener flere timer Moralsk resonneringstrening: Tar utgangspunkt i de samme situasjonene. Ser på situasjonene fra ulike personers perspektiv. - Hvordan er det for meg? - Hvordan er det for den/de andre? Bruker rollespill/trippeldance Lager dilemma som føljetong “Nettverksferdighetstrening” Forutsetning: Ethvert problem er et problem for minst 2 parter og alle må gjøre noe for å løse problemet. 1 Velg et problemområde ◦ Ikke start med det mest alvorlige problemet ◦ Eksempel: Problemer når en skal vekkes 2. Rollespill til uønsket samhandling oppstår. ◦ Spørsmål: Hvilke intensjoner har de 2 personer? ◦ Eksempel: Gutten var sint og moren ble også sint 3. Brainstorming ◦ Hva kunne de ha gjort annerledes? Hvordan kan du få samme resultat, men uten negative konsekvenser? ◦ Teknikk “moynahans fjernkontroll” ◦ Alternative “script” for begge personer. ◦ Eksempel Mor: “Du må stå opp” Sønn: “Gi meg 5 minutter” Give me five minutes” Mor: “ok” SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord 21 Øving på alternative samhandlingsmønstre ◦ “Trippeldans” 1. Step: Trenere framfører 2. Step: Trener spiller sønnens rolle; alle øver på morens rolle.. 3. Step: En av trenerne spiller morens rolle og alle deltakere spiller sønnens rolle etter tur. Evt. Feilkorrigeringstrening SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord 22 Generalisering i ART Strukturen i ART – programmet inneholder viktige elementer for å fremme generalisering: - Hjemmeoppgavene har som funksjon å få elevene til å utøve ferdighetene de har trent på i ART som en trinnvis tilnærming fra treningsrommet, gjennom mange ledd før atferden etter hvert tas i bruk under naturlige betingelser i det naturlige miljø (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998). Hvordan? God informasjon Fungere som overføringscoach ◦ Være modell ◦ Tilrettelegge for situasjoner der en bruker sosiale ferdigheter ◦ Formidle forsterkere på gode ferdigheter Mange repetisjoner Det handler om å trene ART utenfor ART-rommet. En planlagt vei til generalisering: 1. Trene nye ferdigheter med kjente personer i kjente omgivelser med avtale. 2. Trene ferdigheten sammen med kjente personer i kjente omgivelser uten avtale. 3. Trene nye ferdigheter med ukjente personer i kjente omgivelser med avtale. 4. Trene nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser med avtale. 5. Tren nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser uten avtale Vedlikehold/opprettholdelse Boostersessions - tegnøkonomi - TRISK Erfaringer ART blir godt mottatt både hos tjenestemottagere og tjenesteytere Tjenesteyterne får økt fokus på opplæring og sosial kompetanse blir satt på ”ukeplanen” Kompetansen opprettholdes og nye ART-grupper startes opp. Tjenestemottagerne lærer mye samtidig som tjenesteyterne oppdager nye treningsområder Ingen ART-grupper avsluttet som følge av manglende ”prerekvisitter” for trening Referanser Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). Aggression replacement training a comprehensive intervention for aggressive youth. (Rev. ed ed.) Champaign, Ill: Research Press. Gundersen, K & Berget, A. (2007). ART - en spennende nyvinning for etablering av sosial kompetanse. www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=0.15018&session_id=0 Gundersen, K. & moynahan, l. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag AS Gundersen, K., & Svartdal, F. (2005). Evaluation of a Norwegian Post-Graduate Training Program for the Implementation of Aggression Replacement Training. Psychology, Crime and Law. Gundersen, K., & Svartdal, F. (2006). Aggression Replacement Training in Norway: Outcome evaluation of 11 Norwegian student projects. Scandinavian Journal of Educational Research, 50, 63-81. Melgård, T. (2000). Utviklingshemming. I J. Eknes (Red.), Utviklingshemming og psykisk helse (11-32): Universitetsforlaget. Nugent, W. R., Bruley, C., & Winimaki, L. (1999). The effects of aggression replacement traning on male and female antisocial behavior. Research on Social Work Practice, 9 nr 4, 466-482. Strømgren, B. (2007). Aggression Replacement Training and Autism Spectrum Disorders. Faculty of Life and Health Scienses of the University of Ulster. http://art.diakonhjemmeths.no/ www.forebygging.no www.mamut.net/trisk