Transcript Moralsk resonneringstrening

Tankekomponenten
Lærer deltagerne om egne og
andres moralske stillingstagende
MORALSK
RESONNERINGSTRENING
Historien om elva!
2
Hva er moralsk resonnering?
• Moral handler om forståelse av hva som er rett og galt
• ”Moral” kommer fra latin og kan oversettes med
konvensjon
• ”Konvensjoner” etableres innenfor sosiale systemer
• Moralsk resonnering betyr derfor resonnering i forhold til
hva som er bra for både deg selv og de som deltar i
fellesskapet
• Moraldanning handler om hvordan man tilegner seg
denne forståelsen
3
Mange studier tyder på at personer med atferdsvansker
har forsinket utvikling på skalaer som måler evne til
moralske vurderinger
Gibbs modell for moralsk resonnering tar utgangspunkt i
de fire første nivåene i Kohlbergs stadiemodell samt
”kognitive tankefeil” som er typiske begrunnelser / eller
forsvar for egne handlinger.
Hvert nivå kjennetegnes gjennom en bestemt
måte å resonnere på!
4
Moralsk utvikling
Lawrence Kohlbergs nivåer for moralsk utvikling
Nivå 1 Prekonvensjonell moral
Stadium 1 Orientering mot straff og lydighet
Stadium 2 Orientering mot individualisme og instrumentalisme
Nivå 2 Konvensjonell moral
Stadium 3 Gjensidige forventninger, relasjoner og konformitet
Stadium 4 Sosiale systemer og samvittighet
Nivå 3 Overordnede prinsipper
Stadium 5 Sosiale kontrakter og individuelle rettigheter
Stadium 6 Universelle etiske prinsipper
5
Stadier i moralsk
resonnering
Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett
Nivå 2: Overenskomster
Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet
Nivå 4: System - sosialt ansvar
Stadium 1: Makt - ”Den sterke har rett”
• Moral er det som store eller mektige personer sier at man må gjøre.
• Om du ikke blir straffet for det eller den sterke er der, er det OK. Først når
du er straffet er det feil.
• Kun fysisk (ikke psykisk) skade aksepteres å være feil
• Forstår ikke moralske begrunnelser bak regler
• Individer bruker ofte klisjeer ”Man skal aldri lyve” uten å forstå hva de betyr
• Preget av hevn
På stadium 1 har personen problemer med å se en sak fra flere
perspektiv. Gjensidighet er vanskelig å forstå dersom det krever at
man inntar mer enn ett perspektiv - det er da best å se den ut fra den
sterkestes synsvinkel…
6
Stadier i moralsk
resonnering
Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett
Nivå 2: Overenskomster
Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet
Nivå 4: System - sosialt ansvar
Stadium 2: ”Overenskomster”
• Moral er utbytte av tjenester (eller knytteneveslag)
– ”Jeg gjorde for deg  du skal gjøre for meg”
– ”Du gjorde mot meg  jeg gjør mot deg”
• ”Hva kan jeg få ut av dette?”
• Viktigste grunn for ikke å lyve, stjele og jukse er at man kan bli tatt
• Ser fort at andre er er urettferdige, men mindre at en selv kan være
urettferdig
• Alle burde få gjøre som de selv vil. Selv ikke legitime autoriteter bør ha
rett til å bestemme over andre.
• Regelbundet (vurderer ikke situasjonen)
• Forstår ikke tanken som ligger bak en regel eller handlemåte
7
Stadier i moralsk
resonnering
Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett
Nivå 2: Overenskomster
Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet
Nivå 4: System - sosialt ansvar
Stadium 3: ”Gjensidighet”
• Med en gjensidig moraloppfatning blir relasjonen verdifull i seg selv:
”Tillit” og ”gjensidig omsorg” er abstrakte men viktige og virkelige
verdier
• Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre for deg
• Kan ta hensyn og stole på andre; kjenner seg som en del av et
fellesskap
• Jeg bryr meg om andre og opplever en ”Vi-følelse”
• Viktig å gjøre godt inntrykk slik at folk tenker godt om deg
Ulemper: Er svært opptatt av å bli likt. Kan velge løsninger som
favoriserer den man er sammen med, uten å ikke tenke overordnede
prinsipper. Kan gjøre venner ”bjørnetjenester” (”moralske værhaner”)
8
Stadier i moralsk
resonnering
Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett
Nivå 2: Overenskomster
Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet
Nivå 4: System - sosialt ansvar
Stadium 4: ”System – viser du sosialt ansvar?”
• Disse moralprinsippene handler om gjensidighet og samarbeid for
samfunnets skyld: Samfunnet kan ikke fungere om mennesker ikke
respekterer hverandres rettigheter og følger opp sitt ansvar
• Å oppfylle sine forpliktelser er et tegn på god karakter
• Om man innehar en posisjon som dommer, lærer eller noen annen
sosial autoritet bør man opprettholde konsekvente og rettferdige
normer (men også ta med formidlende omstendigheter)
• I vanskelige situasjoner kan man bli tvunget til å gjøre seg upopulær
for å beholde integriteten og selvrespekten
Tenkingen på nivå 4 kan handle om moralske lover og om respekt for
rettigheter og ansvar som selve grunnlaget for samfunnet. Derimot er
stadium 4 snarere et supplement til stadium 3 enn en erstatning for
den mellommenneskelige moralen på stadium 3
9
Scenarier
 Mora til Kåre kommer hjem i dårlig humør og kjefter på
Kåre. Han kjefter straks tilbake (Nivå 1)
 Nelson Mandela satt i fengsel i over 27 år på grunn av
sin kamp for borgerrettigheter i Sør Afrika. Når han
endelig ble løslatt satt han umiddelbart i gang endrings
og forsoningsprosesser mellom de hvite mindretallet og
det svarte flertallet i landet (nivå 5/6)
 Anne gikk forbi hotellbassenget en kveld kl 22:00.
Regelen var at ingen fikk være i bassenget etter 21:00.
Hun så en person som kavet i bassenget og ropte om
hjelp. Anne visste at hun ikke skulle være i bassenget så
hun gikk videre (Nivå 2/3)
10
Scenarier
Eliassen er inspektør på skolen. Skolen har
strenge og klare regler, slåssing medfører f eks 3
dagers utvisning (første gang). William ble sendt
til inspektøren fordi han hadde slåss i gangen.
Eliassen undersøkte saken og fant ut at Tom
hadde gått til angrep på William bakfra og begynt
å slå ham i hodet; William snudde seg og dytta
Tom unna. Andre elever bekreftet hendelsesforløpet. William ble utvist for én dag. (nivå 4)
11
Øvingsoppgave
Håkons dilemma
12
Håkons dilemma
En dame holdt nesten på å dø av en spesiell form for kreft.
Det var imidlertid en behandling som legene mente kunne
redde henne, og det var en form for naturmedisin som en
lokal farmasøyt nettopp hadde oppdaget. Medisinen var dyr å
fremstille, men farmasøyten ville ha betalt 10 ganger så mye
som den kostet ham å fremstille.
Den syke damens mann, Håkon, henvendte seg til alle han
kjente for å låne penger og klarte til slutt å samle inn
halvparten av det farmasøyten forlangte. Håkon fortalte
farmasøyten at kona hans holdt på å dø, og spurte om han
ikke kunne få medisinen billigere eller betale senere.
13
Håkons dilemma
Farmasøyten sa ”Nei, jeg fant opp medisinen og jeg skal
tjene penger på den.”
Så den eneste måten Håkon kunne få tak i medisinen på
var å bryte seg inn i apoteket og stjele den.
Hva burde Håkon gjøre?
14
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
1.
Håkon burde stjele medisinen fordi det er ikke egentlig
feil å stjele den. Kona kan også være en svært viktig
person.
15
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
2.
Det er feil å stjele noen andres eiendom fordi det er
lover som beskytter eiendom. I dette tilfellet ville det
derimot ikke være feil fordi et menneskes liv står på
spill. Liv har en viktig verdi som overgår ting som
eiendom. Og det er hans kona sitt liv. Han har sverget
på å beskytte henne og har som ektemann et ansvar for
å redde henne. Han må regne med å betale tilbake
farmasøyten og kanskje sone en dom senere.
16
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
3.
Nei, han burde ikke stjele den. Det ville ikke være hans
skyld hvis hun døde. Det var farmasøyten som var
egoistisk og gniten. Han burde følge loven fordi hvis
folk tok egoistiske avgjørelser hele tiden ville det bli
kaos.
17
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
4.
Nei, han burde ikke stjele den. Kanskje bryr han seg
ikke om kona si likevel. Han kan jo alltids finne en ny.
Og hva ville være vitsen med å redde henne hvis han
likevel kommer i fengsel? Farmasøyten prøver jo bare
å tjene penger, og det er jo derfor folk driver forretning.
18
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
5.
Håkon vil vel egentlig ikke stjele medisinen, men
akkurat nå vil det være riktig fordi han trenger den sårt
for å redde konas liv. I tillegg trenger han kona si, så
han ønsker at hun skal leve. Farmasøyten fortjener å
bli frastjålet medisinen fordi han prøver å lure kundene
sine.
19
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
6.
Loven forbyr stjeling. Men loven var ikke laget med
tanke på omstendigheter som dette. Håkon ville kunne
rettferdiggjøre det å ta medisinene, men ville måtte
kompensere, strafferettslig eller forliksmessig. Men,
…lovverket beskytter ikke grunnleggende
menneskerettigheter bra nok i dette tilfellet. Verdien av
et liv er langt viktigere enn verdien av privat eiendom.
Håkon burde sånn sett ikke føle noe skyld i forhold til å
gjøre det.
20
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
7.
Han burde stjele medisinen. Han gjør bare det enhver
god og lojal ektemann ville ha gjort. Han burde bry seg
nok om henne til å ønske å gjøre det og til å ha følt
seg skyldig hvis han ikke gjorde det. Selv om det ikke
er pent å ta andres eiendom så var det farmasøyten
som var hjerteløs og ubarmhjertig.
21
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
8.
Nei, han burde ikke ta den. Han ville i så fall ta
eiendommen til farmasøyten og skade forretningen
hans. Han ville bli tatt og straffet, og det kunne hende
at en virkelig viktig person kunne fått bruk for
medikamentet.
22
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
9.
Nei, selv om farmasøyten moralsk sett ikke har rett til å
ta så mye så har han legalt sett rett til det. Håkon har
ikke en legal rett til å ta andres eiendom, og vi må alle
respektere rettighetene som er garantert gjennom lov.
Hvis ikke vil samfunnet bryte sammen.
23
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
10. Han burde ikke ta den, fordi han må tenke på livet sitt
og framtiden sin. Derfor bør han ikke bli involvert i
konas død.
24
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
11. Han burde ikke stjele fordi det er å ta andres ting.
25
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
12. Det er ikke riktig å stjele selv om samfunnet
sannsynligvis ikke ville ha bebreidet ham tyveriet.
Men, … han har sagt seg enig i å leve etter
samfunnsstandardene, så da må han vurdere
hvorvidt slike individuelle handlinger til syvende og
siste er til det beste for alle. Ved å bryte seg inn i
andres eiendommer vil Håkon bryte med prinsippene
om at man må kunne stole på hverandre, og de er en
del av den kontrakten han har med samfunnet
26
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
13. Jeg antar at han burde stjele den, fordi det er til fordel
for kona og fordi han handlet av samvittighetsgrunner.
Han har allikevel brutt loven og må straffes.
27
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
14. Han bør ikke stjele medisinen fordi det er skikkelig
slemt å stjele fra andre. Dersom han hadde tatt den så
ville ikke det være riktig. Dette fordi den er
farmasøytens stolthet og glede og fordi han har funnet
noe som kan redde liv.
28
Vurder det moralske resonneringsnivået
disse handlingene gjenspeiler …
15. Nei, fordi den ikke er hans, og barn kan havne på
barnehjem og voksne i fengsel.
29
Nytt perspektiv…
• Håkon stjeler medisinen og må møte i retten for denne
forseelsen.
• Hva bør dommeren gjøre?
30
Hva burde dommeren gjøre ut fra dette
dilemmaet?
16. Håkon burde ikke bli fengslet fordi han har reddet et
liv. Det er bedre å stjele enn å la noen dø. Dommeren
burde hjelpe Håkon og gi ham betinget dom (med
prøvetid). En advarsel om å aldri bryte loven igjen og
heller søke hjelp hos de riktige myndigheter er også på
sin plass.
31
Hva burde dommeren gjøre ut fra dette
dilemmaet?
17. Han burde bli sendt i fengsel fordi hvis dommeren tar
lett på det så ville han måtte gjøre det samme med alle
andre og ingen ville ha blitt fengslet.
32
Hva burde dommeren gjøre ut fra dette
dilemmaet?
18. Håkon bør ikke settes i fengsel, fordi det ville ha blitt
vektlagt kun individpreventive hensyn og ikke
allmennpreventive hensyn. Dersom dommeren
vurderte at Håkon var tvunget til å stjele ville han være
i stand til å se urettferdigheten i lovverket og forsøke å
endre det.
33
Hva burde dommeren gjøre ut fra dette
dilemmaet?
19. Håkon bør sendes i fengsel for før eller senere vil alle
kunne rettferdiggjøre det å stjele. Alle ville stjele og si
at det var nødvendig på grunn av det ene og det
andre. Samfunnsmoralen ville raskt bryte sammen.
34
Hva burde dommeren gjøre ut fra dette
dilemmaet?
20. Han bør ikke sendes i fengsel fordi han forsøkte å
gjøre noe godt og han er hyggelig.
35
Kjernekarakteristika for ulike nivåer
Nivå 1 Stjel
– Kona hans kan være en viktig person.
Ikke stjel – Han kan bli fengslet for det.
Nivå 2 Stjel
– Han trenger henne til å stelle huset og oppdra barna.
Ikke stjel – Han liker henne ikke lenger.
Nivå 3 Stjel
– Ingen ønsker at noen skal dø.
Ikke stjel – Hvis han blir fengslet så kan han ikke ta vare på
familien sin sånn som en god far bør gjøre.
– Han ville reddet en persons liv. Et liv er mer verdt enn
eiendom i dette tilfellet.
Ikke stjel – Vi har en ”kontrakt” med samfunnet om å beskytte
hverandres rettigheter – altså eiendomsretten i dette
36
tilfellet.
Nivå 4 Stjel
”Fasit”
Håkon
Dommeren
37
4 kategorier for kognitive forstyrrelser
(tankefeil)




Selvsentrert (vanligste)
Skylde på andre
Bagatellisere
Forutsette det verste
 Spørres om disse i HIT
 Sees ofte hos personer på førmoralsk stadium, særlig
nivå 2 – finner man tankefeil er deltakerne umodne
 Det fins strategier i MRT for korrigering av tankefeil
– såkalt kognitiv restrukturering
38
Selvsentrert (primær)
Er så opptatt av egne synspunkter, forventninger,
behov, rettigheter og umiddelbare følelser at man
knapt funderer på og/eller helt avviser berettigede
synspunkter etc. hos andre.
• ”Regler er ikke for meg”
• ”Om jeg lyver er vel det min sak”
• Opptatt av å hevde egne behov; svært opptatt av
urettferdighet mot seg selv
Blir også kalt ”primær” kognitive forstyrrelser
39
Skylde på andre (sekundær)
• ”Foreldrene har rotet det til”
• ”Feil venner”
• ”Politiet er ute etter å ta ham”
• ”Han burde hatt alarm”
”Høyere tilbakefallsprosent blant innsatte for
seksuelle overgrep blant de som skylte på sine offer”
Kahn&Chambers (-91)
40
Bagatellisere (sekundær)
• Tjener til å døyve samvittighet
– ”Alle kjører da over den sperrelinja”
– ”Jeg sparket jo ikke så hardt”
• Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også
beundringsverdig
41
Forutsette det verste (sekundær)
• ”Aggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til
andres handlinger uten grunn” Dodge (1980)
• ”Fiendtlig tilskrivingsmønster og andre forstyrrelser
samvarierer med tidligere misbruk og er prediktiv til
aggressiv atferd i barnehagen.” Dodge, Price, Bachorowski and
Newman (1990)
• ”Jeg kan like gjerne ta den lommeboka, ellers vil noen
andre gjøre det”
• ”Ingen tror meg om jeg forteller sannheten”
• ”Bedre at jeg skader deg enn at du skader meg”
42
Andre vanlige tankefeller
• Kognitiv låsning
– Motstand mot forandring tross sterke argumenter
• Alt eller ingenting (Svart – hvitt)
– Intet mellom perfekt og mislykkes
• Vet hva andre tenker
– Uten å ha belegg for det
• Setter stempel på seg selv og andre
– Jeg er slik
43
En øvelse:
Identifisere tankefeil
Sitt to sammen og identifiser tankefeil
side 18 i kurshefte
44
Viktige regler i moralsk resonnering
• Gjør aldri narr av begrunnelser til andre i gruppa
• Lytt til hverandre
• Om du kritiserer en annen for et synspunkt; gi den andre
mulighet for å svare
• Hold deg til emnet vi holder på med
• Taushetsplikt utenom gruppa
45
Dilemmadiskusjoner moralsk resonnering
• 10 dilemmaer gjengitt i ART - boka (+ Prepare boka)
• Vanligvis en person som får et dilemma (problem) som
har årsak i en annen som også har problem. Den
andre er gjerne selvsentrert.
• Elevene svarer etter Gibbs modell på spørsmålene i et
dilemma på forhånd. Disse settes opp på dilemma-ark.
Kan også gjøres i timen
46
Noen måter å møte typiske utsagn
•
•
•
•
•
•
•
Du ”valgte” i stedet for ”…”. Begrunn hvorfor
”Hvordan ville det bli hvis alle gjorde slik?”
”Hvordan ville en annen person tenke eller gjøre i samme situasjon”?
”Hvordan ville du reagere i samme situasjon”?
”Hva sier om det de andre har svart?”
Til gruppen: Kan det N.N. sier få dere til å endre beslutning?
Hvorfor / hvorfor ikke?”
Strategi for å møte påstand om at ”umodne” standpunkt er mer
realistiske:
– Klargjør forskjellen på burde og ville (eller kom til å) gjøre
– Mulig omformulering: ”Det kreves mot for ikke å gi etter for det man har
lyst til og gjøre det som er rett.”
• Litteratur om motiverende intervju (MI) er veldig relevant i
moralsk resonnering.
47
Dilemma diskusjon – metode 1
 Målet er å skape kognitiv konflikt hos klienten – å uroe
klientens fastlåste syn på hva som er riktig og galt
 Gruppedannelsesprosess er avgjørende – det er viktig å
blande nivå 1 +2, 2 + 3 tenkere
 Viktig å skape positive forventninger, toleranse, åpenhet i
gruppa helt fra starten
 Start diskusjonen - presenter dilemmaet ved å lese og
dele ut historien, lede diskusjon - få alle til å delta, skape
trygghet
 Avslutt gjerne diskusjonen når klientene viser usikkerhet
eller tvil
48
YTRE STRUKTUR
–
Strukturen i trening
Velkomst
Følgende kan inngå i velkomsten:
•
Hilse (med tilstandssjekk)
•
Presentere gjester
•
ART- rop, Hook up eller liknende
•
Minne om regler
–
Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent
–
Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent
INDRE STRUKTUR
1.
2.
3.
4.
YTRE STRUKTUR fortsetter
–
Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8)
–
ART- lek (her eller tidligere i treningen)
–
Tilbakeblikk fra denne treningen
–
Orientering om neste trening
–
Avslutning
5.
6.
Presenter situasjonen
Bygg moden
moraloppfatning
Utfordre umodne
begrunnelser
Nye spørsmål – gjenta
pkt. 2- 3.
Befeste en moden
moraloppfatning
Hjemmeoppgave
Følgende kan inngå i avslutningen:
•
Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”
•
Anerkjennelse / diplomer
•
ART- rop
49
Dilemma diskusjon
Metoden dilemma diskusjon har fire faser:
Fase 1 – presenter problemsituasjonen
Fase 2 – dyrk moden moralsk oppfatning
Fase 3 – imøtegå umoden moralsk oppfatning
Fase 4 – befest moden moralsk oppfatning
50
Et dilemma
Film fra Hip Hip Hora
51
Dilemma diskusjon – fase 1
 I fase 1 presenteres en historie med et dilemma innebygd
i historien – der er ikke åpenbart hva som er riktig å gjøre
og det er flere muligheter. ARTmanualen (Goldstein et
al., 1998) inneholder noen ferdiglagede historier med
dilemma som kan brukes.
 Historien kan også rollespilles. Det viktigste er at alle i
gruppa forstår problemsituasjonen, altså at de har fått
med seg hva som skjer og hva problemet er og at dette
har betydning for dem og deres liv.
 Mulige spørsmål til gruppa for å sjekke opp om de har
forstått, eller for å hjelpe dem til å klarlegge problemet
kan være;
 Hvem kan forklare gruppa hva problemet/dilemmaet er?, Hvorfor
er det et problem/dilemma?, Dukker slike problemer/dilemmaer
opp av og til?,
52
 Hvem av dere har vært borti et liknende problem?
Dilemma diskusjon – fase 2
 I fase 2 er det selve moraltreningen foregår. Her vil
forskjellene mellom gruppemedlemmenes moralske
modenhet/resonneringsnivå komme fram, og det er
nettopp ditt ”arbeidsredskap”.
 ARTtreneren tar i mot alle forslag med takk, og passer
på å bemerke spesielt de moralsk modne forlagene til
løsning.
 Når ARTtreneren får et bra forslag til løsning, vil hun/han
be om begrunnelse for det gode forslaget – her ligger
den moralske oppfatningen som ”ledet fram” til det gode
forslaget. Den gode begrunnelsen skrives opp på
tavle/flippover.
 ARTtreneren kan godt hjelpe til med å omformulere
begrunnelser slik at de blir mer presise og modne
53
Dilemma diskusjon – fase 3
 Fase 3 er den delen der ARTtreneren fokuserer på de
elevene som har en umoden moralsk oppfatning.
ARTtreneren må gi disse elevene hjelp til å skifte sosialt
perspektiv, eller utfordre dem til å begrunne andre og
mer modne synspunkter.
 Disse elevene har allerede hørt på de elevene som
hadde mer modne standpunkter (fase 2) og de har hørt
modne begrunnelser. Dette er sannsynligvis ikke nok
alene, så ARTtreneren må invitere de elevene med
umodne oppfatninger til å forklare sine synspunkter,
åpent skrive på tavle/flippover de grunner eller
forklaringer de har for sine beslutninger (på samme måte
som for de modne), og la de elevene som er i flertall (og
er mer modne) få komme med sine synspunkter på
54
valgene og begrunnelsene.
Dilemma diskusjon - fase 4
 I fase 4 er målet å befeste den modne moralske
oppfatningen som har kommet fram. ARTtreneren vil
søke å få gruppa som helhet til å stille seg bak en felles
moden oppfatning, og treneren vil jobbe gjennom
innvendinger til flertallet klarer å bestemme seg.
Konsensus er greit, men det er like greit med uenighet,
bare man får fram en flertallsbeslutning.
 De som er uenige i flertallsbeslutningen vil ha noe å
jobbe med og tenke på fram til neste økt, de vil oppleve
en frustrasjon og denne vil virke utviklende.
55
YTRE STRUKTUR
–
Velkomst
Fotballdilemma
En demonstrasjon
Følgende kan inngå i velkomsten:
•
Hilse (med tilstandssjekk)
•
Presentere gjester
•
ART- rop, Hook up eller liknende
•
Minne om regler
–
Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent
–
Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent
INDRE STRUKTUR
1.
2.
3.
4.
YTRE STRUKTUR fortsetter
–
Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8)
–
ART- lek (her eller tidligere i treningen)
–
Tilbakeblikk fra denne treningen
–
Orientering om neste trening
–
Avslutning
5.
6.
Presenter situasjonen
Bygg moden
moraloppfatning
Utfordre umodne
begrunnelser
Nye spørsmål – gjenta
pkt. 2- 3.
Befeste en moden
moraloppfatning
Hjemmeoppgave
Følgende kan inngå i avslutningen:
•
Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”
•
Anerkjennelse / diplomer
•
ART- rop
56
Tid for å planlegge og gjennomføre standard
Gibbs moralsk resonnering!
Indre struktur 1 – 6
Trenerpar 1 Marsboerens Rådgiver
Trenerpar 2 Stjeling av bil
Trenerpar 3 Stjeling av CD
Trenerpar 4 Flaxlodd
Trenerpar 5 Kvadrat
Trenerpar 6 Barneverninstitusjon
57
Varianter av Gibbs modell
Rollespill av historieforløp med flere dilemmaer
– Rollespill fram til et dilemma
– Stopp spillet og be deltakerne vurdere, begrunne og foreslå hva
som skal skje
– Spill videre fram til neste dilemma og frem til historien er slutt
– Varianter: Lederen kan bestemme hvordan forløpet skal utvikle
seg selv om deltakerne var enig om et annet valg. Alternativt
følges de valgene som deltakerne er enige om. La ungdommen
rollespille. Aktørene kan skiftes ut (de som kommer med et godt
forslag). Man kan også bruke moynahans fjernkontroll for å
stoppe spillet når en mener at en av deltakerne burde handlet på
en annen måte.
58
Varianter av Gibbs modell
”Ulike begrunnelser”
• Presenter situasjonen – oppsummer hovedpunkter
• Få fram gruppemedlemmenes synspunkt
• Håndsopprekning (midlertidig dom)
• Del gruppa med hver sin trener – hver gruppe skal finne
argumenter for hver sin løsning (variant: hver gruppe
skal finne for eksempel 5 argumenter for den ene
løsningen og 5 for den andre)
• En talsperson for hver gruppe skriver opp argumenter og
debatten starter.
• Bør la gruppa få i oppgave å innta motsatte holdning til
problemstillingen og diskutere med disse argumentene
på samme måte som første runde
59
Moralsk resonnering og karakteregenskaper
Sara Salmon kombinerer dilemmadiskusjoner i moralsk
resonnering med 14 karakteregenskaper. På den måten
etableres et referansepunkt som gjør det lettere å forstå
kjernen i dilemmaet og etablere varige verdier (Damon
1999).
60
Trinn i moralsk resonnering med
karakteregenskaper
1
Definer egenskapen
•
2
”Hva vil det si å være ærlig”?
Demonstrere egenskap
•
•
Bruk film, rollespill sang eller annet pedagogisk uttrykk.
For eksempel spill en person som gir beskjed om at han har
knust ei rute
3. Diskutere behovet for egenskapen
•
•
Hvorfor skal en være ærlig?
Når skal en være ærlig?
Deretter forsetter timen med presentasjon av
dilemmadiskusjon (som i Gibbs modell)
61
Varianter av Gibbs modell
”Prinsipper” for dilemmadiskusjoner
• Lanser problemstilling (fotografering)
• Deltakerne fremmer forslag til gode prinsipper som
ivaretar helst alle parter. Prinsippene settes opp på
tavla evt. etter rangering av viktighet
Eks.
- Det er viktig å spørre først i tilfelle en ikke liker det
- Man skal kunne godta et nei uten å diskutere
NB- De ulike måtene å gjennomføre moralsk resonnering
kan kombineres, men husk – bruk prinsippene fra Gibbs
modell (modne begrunnelser først, ufordring av
”tankefeller”, konklusjon mm) uansett metode som brukes.
62
Rollespill av valg
• Presentasjon og identifiser dilemma
• Kort diskusjon
• Deltakerne deles i 2 grupper med oppgave om å
rollespill en god løsning på dilemma.
• Viktig at deltakerne begrunner sine valg også med
hensyn til hvem valget vil være bra for
(samhandlingspartnerne / andre i samme systemet /
samfunnet). Løsningen kan godt være tidligere i historien
(vendepunktstrening).
• De 2 gruppene rollespiller valgene og begrunner måten
de gjør det på
• Oppsummer
63
Øvelse: Fra hjørne til hjørne
• Elevene samles i en gruppe i midten av rommet. Det
klistres opp 1 plakat i 2 motsatte hjørner: Enig – uenig.
Lærer leser opp utsagn og elevene går i det hjørnet som
passer.
• Eksempler (må tilpasses gruppa): ”Kvinner er bedre
bilkjørere enn menn” ”Hasj bør legaliseres” ”Ingen burde
vært fagorganiserte” ”Kvinner burde fått bli jagerflygere”
”Aldersgrensen for å kjøpe sprit bør senkes til 16 år” ’
• Spør representanter for de ulike gruppene. Kan også la
debatten vare litt og så la de fremføre motsatte
standpunkter.
64
Øvelse: 8 lapper
Hensikt
• Å bli bevisstgjort på viktige ting i livet og kunne rangordne og
begrunne disse og å være oppmerksom på og kunne benevne
ulike følelser, begrep som betyr mye for en.
• Å kunne høre hvilke vurderinger andre har
Gjennomføring
• Deltakerne skriver ned 8 ting som er de viktigste i deres liv. Det
kan være objekter, personer, begreper (lykke, kjærlighet) eller
følelser. Be deltakerne så ta bort 3 lapper som de kan klare seg
uten. Be dem så ta bort ytterligere to. Be så deltakerne skrive
ned på tavla hvilke 3 ting de har valgt og hvorfor. Diskuter så
følgende:
•
•
•
•
Hvorfor velger vi så ulikt?
Er noe mer rett eller galt?
Tror du at du hadde valgt det samme om 10 år?
Ville noen forandret mening når de så de andres lapper?
65
Øvelse: Ta tre lapper
Ta utgangspunkt i ”8 lapper”. I bunka av lapper som er
kastet trekkes 3 kort til hver. Alle skal så argumentere for
hvorfor de 3 lappene er de har fått er viktige.
66
Øvelse: Ormen
Still elevene på en rekke. Kom med 2 utsagn. De som foretrekker
det første tar ett skritt til høyre, mens de som foretrekker det siste tar
ett skritt til venstre. Lederen spør så en eller to representanter
for hver rekke hvorfor han /hun valgte som de gjorde.
Eksempler på utsagn:
– Eple / pære, Cola /Solo, mann / kvinne, Bryne/Viking, høyre /
venstre, Hagen / Bondevik, sex / kjærlighet, USA / Irak,
67
ART praktisk prøve
1.
2.
3.
4.
5.
Trekk trenerfunksjon og komponent
Valgfri time innenfor komponenten og valgfri
hjelpemidler
Planlegg eksamenstimen i trenerpar
Gjennomfør eksamenstimen i 25 min
Tilbakemelding etter fastlagt skjema 15
min – bestått/ ikke bestått
68
Del 3: Program for dagen kl 0830 – 1530
0830 – 0930
0930 – 1030
1030 – 1110
1120 – 1200
1200 – 1230
1230 – 1310
1320 – 1400
1410 – 1450
1500 – 1530
Velkommen
Repetisjon av hovedpunkter og viktige fokus under eksamen
Trekning av trenerpar, trenerrolle og komponent
Planlegging av valgfri time i trukket komponent (ytre og indre
struktur)
Trenerpar 1
25 min time + 15 min vurdering fra sensor
Trenerpar 2
25 min time + 15 min vurdering fra sensor
LUNSJ
Trenerpar 3
25 min time + 15 min vurdering fra sensor
Trenerpar 4
25 min time + 15 min vurdering fra sensor
Trenerpar 5
25 min time + 15 min vurdering fra sensor
Oppsummering og avslutning
69
Kontakt
• [email protected]
• 41 28 14 10
• www.art.diakonhjemmeths.no
70
Lykke til videre med ART treningen!
71