Transcript Pedagogisk analyse

Pedagogisk analyse
Prinsipper for pedagogisk analyse
• De ansatte tar utgangspunkt i utfordringer i hverdagen
og i egen pedagogisk praksis.
• De ansatte bruker analysemodellen gjennom samarbeid i
lærergrupper.
• De ansatte skal selv velge strategier og tiltak og
gjennomføre dette i praksis.
• Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle
skal anvende.
www.sepu.no
Analysemodellen
Beskrive utfordring
Formulering av målsetting
Innhenting av informasjon
Analyse av opprettholdende faktorer
-------------------------------------------------------Utvikling av strategier og tiltak
Gjennomføring av valgte tiltak
Evaluering
www.sepu.no
Problemformulering
• Det er de som står i den pedagogiske praksis, som skal
definere og formulere hva problemene eller
utfordringene består i.
• Det må i noen grad være ukjent hvorfor det har oppstått
avvik mellom nåværende og ønsket situasjon.
Problemformuleringen må ikke låses til en forklaring.
• Utfordringene eller problemene må formuleres så tydelig
og konkret at de seinere kan arbeides med.
• Det er viktig å reflektere over hvordan valg av språk /
ord preger vår forståelse av en utfordring.
www.sepu.no
Målformulering
• Tilknyttet arbeidet med problemformulering er det
hensiktsmessig å utarbeide enkelte mål for arbeidet
• Målene skal utformes så konkret at det er mulig å
vurdere om de er nådd.
• Det er viktig at det er realisme i målformuleringene.
• Målformuleringen skal kunne evalueres.
www.sepu.no
Informasjonsinnhenting
•
•
•
•
•
•
Samtale i lærerteam
Samtale med elever
Foreldresamtale i grupper og enkeltvis
Observasjon
Bruk av video
Spørreskjema til foreldre og elever
www.sepu.no
Opprettholdende faktorer
• En opprettholdende faktor er en faktor som med
stor sannsynlighet har en sammenheng med
utfordringer i pedagogisk praksis.
Spørsmålet er: Hva henger det sammen med?
www.sepu.no
Sammenhengssirkel
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
www.sepu.no
Utfordring/
problem
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Ulike perspektiver på elevenes handlinger og
læring i skolen
• Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og den
pedagogiske praksis/undervisningen
• Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og
mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv
• Individperspektiv med fokus på barn og unge sine forutsetninger,
hjemmeforhold, skader og vansker (patologi)
Systemteori inkluderer alle disse tre perspektivene
• Anvendelse av perspektivene handler i stor grad om å få voksne til å
reflektere over egne valg og å kunne se barn og unge som aktører i
skole og dagtilbud.
www.sepu.no
Aktørperspektivet
• Barn og unge er handlende og villende individer som
ønsker å skape mening i sin tilværelse.
• Alle barn og unge danner seg subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som
eksisterer og foregår i skolen.
• Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget
for de handlinger barn og unge ”velger”.
• Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i
framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje.
www.sepu.no
Opprettholdende faktorer kan handle om:
Rammefaktorer
Pedagogisk
praksis
Utfordring
Foreldrebakgrunn
www.sepu.no
Elevforutsetninger
Valg av strategier og tiltak
• Pedagogiske strategier, tiltak og metoder skal bidra til å
redusere eller fjerne betydningen av de opprettholdene
faktorene
• Det bør arbeides med tiltak mot flere opprettholdende
faktorer samtidig
• Lærerne skal være sikre på at de kan gjennomføre
tiltakene systematisk og over tid
• Tiltakene som velges skal så langt som mulig være bygd
på forskningsbasert kunnskap
www.sepu.no
Ulike kunnskapstyper
• Erfaringsbasert kunnskap
 Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv
ved at det er den enkelte læreres/ansattes private erfaringer og
oppfatninger som ligger til grunn.
• Brukerbasert kunnskap
 Brukerbasert kunnskap er kunnskap som er knyttet til de
erfaringer foreldre og barn og unge har fra de pedagogiske
institusjonene.
• Forskningsbasert kunnskap
 Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom
forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
www.sepu.no
Gjennomføring
• Sosial systemer som klasser og grupper viser ofte
motstand mot utvikling og endring.
• Endringsprosesser kommer lettes i gang når de som er i
systemet erkjenner at endring er nødvendig. Det vil si
både elever og lærere.
• Skoler, klasser og barnegrupper i dagtilbud endres
lettest ved at aktørene selv driver endringsarbeidet. De
som står utenfor kan i liten grad endre et sosialt system.
• Det er avgjørende at lærerne/ansatte i dagtilbud viser
størst mulig grad av tiltaksintegritet, dvs at de
systematisk gjennomfører det som er bestemt.
www.sepu.no
Evaluering
• I evalueringen er det vesentlig å å ha fokus på både
gjennomføring og resultater.
• Ofte ser vi at tiltakene ikke er gjennomført slik det var
planlagt. Det vil da være nødvendig å fjerne betydningen
av de hindringsfaktorene som gir liten gjennomføring
eller lav grad av tiltaksintegritet.
• Tiltak som er systematisk gjennomført bør har noen
resultater innen tre til fire uker.
• Hvis tiltakene er gjennomført og det ikke oppnås
tilfredsstillende resultater er det nødvendig med
revidering.
www.sepu.no
Dette er lærerens egentlige fag:
Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og
stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige
barn, i snille barn og i slemme barn. Og er han ikke glad i barn, da må
han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans
gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor
krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt
og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og
så vanskelig, er det å være lærer.
Jens Bjørneboe
SePU, Lars Arild Myhr