Transcript individualisert undervisning - LP

Ulikheter og variasjoner
Professor Thomas Nordahl
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hillerød, 02.12.10
Utvalg og svarprosent
Utvalg
Antall
Elever og
24 663
klasselærers
vurdering av elevene
Svarprosent
91,8
Elevenes motivasjon
• I undersøkelsen framstår elevenes motivasjon som helt
avgjørende for elevenes læringsutbytte. Motivasjon er den
variabelen i undersøkelsen som har sterkest forklaringskraft på
læring
• Motivasjon er en tilstand eller situasjon som forårsaker aktivitet
hos individet, styrer aktiviteten i bestemte retninger og ikke
minst holder arbeidsinnsatsen ved like over tid
• Motivasjon kan beskrives som den prisen en person er villig til å
betale for å få eller oppnå noe
• For barn og unge handler det ikke om at de generelt mangler
motivasjon, det handler om hvorfor de skal arbeid med skole og
læring i stedet for å engasjere seg i andre ting.
Indre og ytre motivasjon
• Den indre motivasjon dreier seg om den kognitive eller
emosjonelle prosessen som foregår i den enkelte
• Den ytre motivasjonen vil være knyttet til en form for ytre
belønning som ros, karakterer, positive tilbakemeldinger fra noen
som betyr noe eller økt status.
• Skillet mellom indre og ytre motivasjon ikke er absolutt, og vi
skal være forsiktige med å definere en indre motivasjonskilde
som mer prestasjonsfremmende enn en ytre.
Forståelse av undervisningsdifferensiering
Smalt perspektiv
Bredt perspektiv
individualisering
kollektivisering
 Individualisert undervisning
ved f.eks. individuelle
utviklingsplaner, arbeidsplaner,
læringsstiler, ansvar for egen
læring.
 Nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering
 Fokus på indre motivasjon
 Vektlegging av individet
framfor fellesskapet.
 Samarbeidskultur i den enkelte
skole
 Inkludering samt faglig og
sosial deltakelse
 Fokus på kollektive
tilnærminger i undervisningen i
tillegg til individuell tilpasning.
 Fokus på både indre og ytre
motivasjon.
 Vektlegging av struktur og
tydelighet i undervisningen.
Motivasjon og selvregulert læring – individualisert
undervisning
• Mange elevers og læreres fokus ved selvstendig arbeider rettes
mot å bli ferdig med aktivitetene. Dermed blir fokuset på selve
læringsprosessene lite presist (Klette og Lie 2006).
• Ved mye individualisert arbeid blir lærerens veiledning mer
kontrollerende på atferd enn støttende i forhold til læring og
autonomi (Olaussen 2009).
• Elever uten støtte vil lett bli værende i sin egen sosiokulturelle
bakgrunn.
• Paradoksalt nok kan mye individualisert undervisning hemme
mer enn å fremme autonomi og selvregulering
Sammenhenger mellom lærer- og elevvurdert
motivasjon og andre faktorer i skolen
Lærervurdert
motivasjon
Elevvurdert
motivasjon
Skolefaglige prestasjoner
.79
.30
Bråk og uro
-.43
-.61
Struktur i undervisningen
.30
.40
Variasjon i undervisningen
.05
.10
Relasjon til lærer
.24
.40
Trivsel
.32
.50
Thomas Nordahl
Motivasjon og undervisning - stianalyse
Struktur
.30 (.40)
.42
.05 (.10)
Variasjon
Motivasjon
.41
.24 (.40)
Relasjon elev
lærer
Trivsel
Ikke spesialunderv.
Motivasjon
Spesialunderv.
Sosial kompetanse
350
400
450
500
550
Konklusjon 1. Store variasjoner mellom elevgrupper
• Dansk skole kan være bedre tilpasset noen elevgrupper enn
andre.
• Gutter skårer systematisk dårligere enn jenter.
• Særlig gutter med en ikke-vestlig bakgrunn kommer dårlig ut. En
stor andel av disse guttene kan forsøke å oppnå mestring og
respekt på helt andre arenaer enn i skole og utdanning.
• 24,9 % av elevene i folkeskolen defineres til å ha individuelle
vansker, problemer eller diagnoser. 30 % av guttene.
• Elever med atferdsproblem og elever med ADHD kommer svært
dårlig ut.
• Det er en stadig økende andel elever som mottar
spesialundervisning. De har det og gjør det dårlig i skolen.
Faktorer med forklaringsbidrag på skolefaglige
prestasjoner
•
•
•
•
•
•
Ro og orden i undervisningen
Elevenes trivsel
Relasjon mellom elev og lærer
Struktur i undervisningen
Klasseledelse
Motivasjon og arbeidsinnsats
De fleste av disse variablene som forklarer læring har læreren
stor muligheter til å ha innflytelse på.
Strategier med stor effekt
Område
Effektstørrelse
Effektvurdering
Formativ evaluering der læreren vektlegger
det som gir læring
0.90
Stor effekt
Lærerens tilbakemelding til elevene
(støttende og konstruktiv)
0,73
Stor effekt
Lærerens tydelighet og struktur i
undervisningen
0,75
Stor effekt
En positiv og støttende relasjon mellom elev 0,72
og lærer
Stor effekt
Klare standarder for god undervisning
0,88
Stor effekt
Håndtering av bråk og uro i undervisningen
0.80
Stor effekt
Thomas Nordahl
Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har
blitt tillagt overdrevet betydning (Hattie 2009)
Område
Effektstørrelse
Effektvurdering
Nivådifferensiering
0,12
Ingen effekt
Individualisert undervisning
0,19
Ingen effekt
Selvregulert læring
0,04
Ingen effekt
Redusert klassestørrelse
0,21
Liten effekt
Mer økonomiske ressurser
0,23
Liten effekt
Baseskoler/åpne skoler
0,01
Ingen effekt
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Konklusjon2: Læreren er av avgjørende betydning
• Lærere med struktur i undervisningen er til stede når timen
begynner, definerer og formidler til elevene klart hva som skal
foregå og oppsummerer og avslutter timene.
• Det er påfallende hvor viktig det er med ro og orden i undervisningen, og her er det store variasjoner mellom danske lærere.
• Elever som opplever at de har et godt forhold til lærerne sine har
et bedre læringsutbytte og er mer motiverte for skolearbeid.
• Lærere som er støttende i elevenes læringsarbeid lykkes godt.
Disse lærerne gjør læringen synlig for elevene.
• Alle elever er aktive i sin egen læringsprosess, også elever med
diagnoser, vansker eller en ikke-vestlig bakgrunn. Alle elever
trenger deltagelse i felleskap samt forventinger og støtte fra
læreren.
Konklusjon 3: Behov for en analytisk tilnærming
• Det vil alltid være noe i undervisningssituasjonene som
bidrar til at utfordringene opprettholdes.
• Lærere trenger analytisk kompetanse og i dette også
evne og vilje til å se på seg selv som lærer og
tilrettelegger for elevenes læring.
• I en analytisk tilnærming må læreren ha evnen til å se
den enkelte elev som et tenkende og meningsskapende
menneske. Se eleven som aktør i eget liv.
• Videre må læreren ha kunnskap om hvilke pedagogiske
tilnærminger som gir best resultater for elevene. Alt er
ikke like bra.
Opprettholdende faktorer og pedagogisk
analyse
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Utfordring/
problem
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Systemanalyse
Læreren viser
en ettergivende
klasseledelse
Undervisningen
knyttes lite til
Per sine
tidligere
kunnskaper
En utydelig og
lite strukturert
undervisning
Per viser lav
arbeidsinnsats
og motivasjon
Det gis ingen
formativ
evaluering av
Pers arbeid
Per er engstelig
for å mislykkes
Det er en dårlig
relasjon mellom
Per og lærer
Ulike perspektiver på elevenes
handlinger og læring i skolen
• Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og
undervisningen
• Aktørperspektiv med fokus på elevens
virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven
som aktør i eget liv
• Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger,
hjemmeforhold, skader og vansker (patologi)
Referanser
•
•
•
•
•
Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses
relating to achievement. New York: Routledge.
Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole
1/2008
Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og
handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Nordahl, T. Sunnevåg, A-K., Kostøl, A. og Aasen, A. (2010): Ulikheder og
forskjeller. Fredrikshavn: Dafolo forlag
Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I:
Bedre skole 3/2009 s. 76 - 82
Senter for praksisrettet utdanningsforskning