Transcript Prinsipper for god pedagogisk praksis

Prinsipper for god pedagogisk praksis
SePU, Haugalandet 24. oktober 2013
1
• http://www.dafoloonline.dk/page3426.aspx?recordid3426=3950&q=myndige%20læ
rer
• http://www.dafoloonline.dk/page3426.aspx?recordid3426=6073&q=helmke
• http://www.dafolo.dk/media/Konference_Hattie_060913Morten.pdf
• https://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/produc
t-detail.action?id=166115
• http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/Generellped/Dette-vet-vi-om-samlepakke-paa-8-hefter
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
2
Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges
beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012)
• I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester
og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for
gymnasiet.
• Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene
var utenfor den vanlige klassen store deler av uken.
• En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen
har utdanning på høgskolenivå.
• Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i
gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste.
• I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale
tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
3
Hva har skjedd i Essunga?
• Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om
læring, læringsstrategier og betydningen av skole
• Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og
diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling
• Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning
• Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri
• Høye og tydelige forventninger til alle elever
• Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team
• Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene svensk, engelsk og
matematikk
• Kollektive samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
4
Overordnede betingelser for en god skole (Dufour & Marzano
2011)
• Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre
at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til
forutsetningene.
• Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det
nødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats.
• Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om
elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske
praksis. Hensikten skal alltid være å forbedre praksis.
• I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene
som arbeider i skolen.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
5
Visible learning
(Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J.
(2012): Visible learning for teachers)
• Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900 metaanalyser
basert på 56 000 studier med 83 mill. elever.
• Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring
 0.00 – 0,19 ingen effekt
 0.20 – 0.39 liten effekt
 0,40 – 0,59 middels effekt
 > 0,60 stor effekt
• Det bør velges strategier og tilnærminger med en effektstørrelse
på over 0.40
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
6
Lærerkompetanser med stor effekt på læring
(Hattie 2009)
Område
Effektstørrelse
Effektvurdering
Formativ evaluering med vekt på
læringsstrategier og læringsprosesser
0.90
Stor effekt
3
Klare standarder for god undervisning microteaching
0,88
Stor effekt
4
Håndtering av bråk og uro i
undervisningen
0,80
Stor effekt
6
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur
i undervisningen
0,75
Stor effekt
8
En positiv og støttende relasjon mellom
elev og lærer
0.72
Stor effekt
11
www.sepu.no
Rangering
av 138
variabler
Læringsmiljøfaktorer med middels effekt på læring
(Hattie 2009)
Område
Effektstørrelse
Effektvurdering
Gode sosiale relasjoner mellom elever
og en elevkultur som støtter læring
0,53
Middels effekt
Foreldre med realistiske forventninger 0,51
og som aktivt støtter sine barns læring
og skolegang
Middels effekt
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
8
Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring
(Hattie 2009)
Område
Effektstørrelse
Effektvurdering
Individualisert undervisning
0,19
Ingen effekt
110
Nivådifferensiering
0,12
Ingen effekt
121
Selvregulert læring
0.04
Ingen effekt
132
Baseskoler/Åpne skoler
0.01
Ingen effekt
133
www.sepu.no
Rangering
av 138
variabler
• Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de
mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt
elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano
2011)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
10
Konklusjoner hos Hattie
• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har
sterkest effekt på elevenes læring.
• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på
den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven
selv.
• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra
forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i
undervisningen.
• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det
som er utenfor læringsarenaen.
• Know thy impact
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
11
Effektive intervensjoner til elever som sliter i skolen
• Alle elever skal ha tilgang til effektiv undervisning hver eneste dag
• De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal dominere
• Undervisningen skal bygge på vurderinger og analyser basert på
informasjon om elevenes læringsutbytte
• Hjelpen og støtten i elevenes læringsarbeid må være foranderlig
og ikke konstant
• Intervensjonene skal være direkte og ha tydelige forventninger til
elevene
• Undervisningen skal møte elevens faktiske problemer i læring i fag
og på andre områder
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
12
Effektive intervensjoner til elever som sliter i skolen
(forts.)
• Undervisningen skal hjelpe og støtte alle elever uavhengig av
forutsetninger, interesse for skole og arbeidsinnsats
• Strategiene må være systematiske og gjennomføres med
integritet over tid
• Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur
med høye forventinger til læring og der det er lov å gjøre feil
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
13
Fire grunnleggende spørsmål for elever og deres muligheter
for læring (Marzano 2012)
1.
2.
3.
4.
Hvordan har jeg det?
Er jeg interessert?
Er det viktig?
Kan jeg klare det?
•
•
•
•
•
Konsekvenser for læreren:
Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet.
Har jeg deres oppmerksomhet?
Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement.
Er de engasjerte?
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
14
4. Kan jeg klare det?
• Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og
læring.
• Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten
verdi.
• Forståelsen av svaret på spørsmålet er relatert til self-efficacy –
forventning om mestring:
 Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av
handlinger.
• Teori om selvet knyttet til to modeller:
1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart),
en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig.
2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest
avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke
stabil.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
15
4. Kan jeg klare det? – pedagogiske konsekvenser
• Elevene bør så langt som mulig stimuleres til å etablere en vekstog utviklingsorientert forståelse av seg selv.
• Vær forsiktig med konstant å fortelle barn og unge hvor smarte
og flinke de er
• Alle barn og unge trenger autentiske mestringsopplevelser
• Synliggjør framgang for elevene
• Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser
• Den voksne må formidle forventninger om mestring – jeg tror du
klarer dette
• Det må være lov å gjøre feil.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
16
Ulike kunnskapstyper
• Erfaringsbasert kunnskap
 Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv
ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og
oppfatninger som ligger til grunn.
• Brukerbasert kunnskap
 Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er
knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.
• Forskningsbasert kunnskap
 Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom
forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
17
Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin
ledelse av undervisningen
•
•
•
•
Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.
Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner.
Tydelige forventninger til og motivering av elevene.
Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
18
Etablering av relasjoner til elevene
• Relasjonelt initiativ:
• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en
annen er: Liker du meg?
• Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer
og opplevelse av å bli sett.
• Godt humør og vanlig god folkeskikk er et godt grunnlag for å
bygge relasjoner.
• Kroppsspråk er minst like viktig som verbalt språk.
• Ta ledelse i klasserommet, dette reduserer kompleksitet.
www.sepu.no
19
Etablering av relasjoner til elevene
• Relasjonell energi:
• Alle barn og unge har et grunnleggende behov for anerkjennelse,
jeget blir til gjennom duet.
• Positive forventninger styrer oppmerksomhet i riktig retning.
• Ros og oppmuntring er et av de beste pedagogiske virkemidlene
vi kjenner til.
• Humor kan opprettholde og forsterke relasjoner.
• Anerkjennelse av elevene - tillit til lærerne.
• Entusiasme for faget og elevenes læring.
www.sepu.no
20
Etablering av relasjoner til elevene
• Relasjonelt mot:
• Når du merker motstand i deg mot elever.
• Når du kvir deg til å ta kontakt med elever.
• ”Når du vet at øyekontakt er eneste vei ut” (Jan Spurkeland)
• Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. (Det
asymmetriske forholdet)
www.sepu.no
21
Dimensjoner i lærerrollen
•
Kontroll
•
Autoritær
•
•
www.sepu.no
Autoritativ
Varme
Forsømmende
Ettergivende
En integrert pedagogisk kompetanse
• I undervisning er det viktig å forholde seg til både det strategisk
og det situasjonsbestemte
• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en
hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll
• Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv i
undervisningen.
• God pedagogisk praksis kjennetegnes av at den integrerte
kompetansen har en merverdi forstått som en sterk
tilstedeværelse i undervisningen.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
23
Referanser
• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington:
Solution Tree Press.
• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses
relating to achievement. New York: Routledge.
• Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for
tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i
PISA. Oslo: Universitetsforlaget
• Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield” strategies.
I: Kappan September s. 30 – 37.
• Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp.
Fredrikshavn: Dafolo forlag
• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og
handlinger i skolen. RevOslo: Universitetsforlaget.
• Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre
skole 3/2009 s. 76 - 82
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
24