Transcript Lysbilde 1

Utdanningsforskning
Hamar 27.02.02
Petter Aasen
www.nifustep.no
Forskning om utdanning
 Utgangspunktet for presentasjonen er
 ulike prosjekter som har studert svensk
utdanningsforskning i regi av Skolöverstyrelsen,
Skolverket, Myndigheten för skolutveckling og
Vetenskapsrådet fra 1980 til 2005
 problemnotat til Kunnskapsdepartementet om
utdanningsforskning og fagdepartementets
sektorforsknings-ansvar (januar 2007)
 Formålet med presentasjonen er å drøfte
 hvordan utdanningsforskningen kan avgrenses og
operasjonaliseres
 status og særpreg ved utdanningsforskningen
 noen forskningspolitiske utfordringer og
problemstillinger
www.nifustep.no
Sektorforskning og sektorforskningsprinsippet
 Innenfor offentlig sektor ”(…) spiller forskningen en
viktig rolle som grunnlag for politikkutvikling,
forvaltning, og tjenesteyting. Våre lange
tradisjoner for forskningsbasert forvaltning og
politikkutvikling skal vedlikeholdes”
St. meld. nr. 20 (2004-2005).
 ”Prinsippet går i korthet ut på at hvert
departement har ansvar for å finansiere forskning
på og for sin sektor, og for avveining mellom bruk
av forskning og bruk av andre virkemidler med
sikte på å realisere de målene eller den politikken
som til enhver tid måtte gjelde for sektoren”.
www.nifustep.no
Sektorforskningsprinsippet
Sektoransvaret omfatter:
 Et overordnet ansvar for forskning for sektoren
 Et ansvar for å ha oversikt over sektorens
kunnskapsbehov
 Et ansvar for å finansiere forskning for sektoren
 Et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid
www.nifustep.no
Sektorforskningsansvaret
Tre former for kunnskapsbehov skal ivaretas:
 Generell kunnskapsberedskap, det vil si
forskningskompetanse (både hva angår grunnforskning og
forskningspersonell) innen det enkelte departements
ansvarsområde.
 Programforskning er en mer instrumentelt orientert
forskning, direkte koblet mot sektorens målsettinger.
 Prosjektforskning er ytterligere instrumentelt innrettet,
innsiktet på å løse konkrete og kortsiktige oppgaver
knyttet til departementenes politisk-administrative
dagsorden.
www.nifustep.no
Staten som styringsorgan
 Det sosialdemokratiske kunnskapsregimet 1930 – 1980
karakterisert ved sterk, sentral statlig styring.
 …”en politisk och samhällsorganisatorisk revolution: Vad
som långsamt, men gradvis växte fram var en offentlig
maktsfär, där politiska och byråkratiska organ inte bara
konstituerade och skapade de legala och judiciella
ramarna för det politiske reformarbetet, utan de
utgjorde til en del även den ideologiska spjutspetsen i
denna utveckling” (Thorsten Nybom 1988).
www.nifustep.no
Stor tillit til vitenskapens problemløsende evne
 ”Forskningen är den mest dynamiska kraften i
samhällsutvecklingen. Forskningens resultat skapar
ständigt nya, tidligare oannade möjligheter för
materiella och kulturella framsteg. Det råder ingen
tvekan om att vi nu befinner oss i et skede, då et
starkt stöd åt forskningen är en hovedförutsettning
för bevarandet och vidareutvecklingen av
välfärdssamhället” (SOU 1959).
 ”Välfärdsideologien hade redan från början haft et
”vetenskapligt ethos”, men det var först under
krigsåren detta blev ett ”nödvendigt rekvisit” i den
normale samhällsplaneringen” (Nybom 1988).
www.nifustep.no
Stor tillit til vitenskapens problemløsende evne
 ”Skolen danner ingen undtagelse i denne
henseende. Det er nemlig likså umulig ad
spekulativ vei å finne de beste
undervisningsmetoder og undervisningsmidler, det
høveligste lesestoff, den gunstigste
skoleorganisasjon osv., som man ad denne vei kan
komme fram til de beste driftsmåter i jordbruk og
industri, f. eks. Virkelig sikre fremskritt kan også i
skolen bare skje ad empirisk vei….”
(Lærerorganisasjonenes skolenemnd 1933).
 Skolens hovedoppgave: Fra ”att återskapa det
förlorade” til ”att eröva framtiden”
(Lundgren1981).
www.nifustep.no
Stor tillit til vitenskapens problemløsende evne
 Progressivismen: ”… it meant applying in the
classroom the pedagogical principles derived from
new scientific research in psychology and the social
sciences” (Lawrence Cremin).
www.nifustep.no
Sektoriell forskning på utdanningsområdet i Sverige
 I forbindelse med forsøksvirksomheten med niårig enhetsskole
i årene 1950 – 62, ble det opprettet en egen forsøksavdeling
innenfor SÖ som hadde som oppgave å følge
forsøksvirksomheten. Avdelingen ble avviklet ved innføringen
av den nye grunnskolen i 1962.
 Samtidig ble det etablert en egen bevilgning på SÖs budsjett
som fikk betegnelsen Pedagogisk utvecklingsarbete innom
skolväsendet. Anslaget skulle dekke kostnader til ”olika
former av undersökningar inom det pedagogiska och
psykologiska området samt framställning av undervisningsfilm
och undervisningshjälpmedel” (Marklund 1982).
 Dermed fikk Sverige den første sektorielle
forskningsbevilgningen på utdanningsområdet.
www.nifustep.no
Sektoriell forskning i SÖ
 SÖ var opptatt av at sektoriell forskning måtte
finne balansen mellom målforskning med
utgangspunkt i praktiske behov, og forskning med
utgangspunkt i forskernes egne interesser.
 Alt fra 1962 ble midlene fordelt på to poster
 Utviklingsarbeid (utvikling av læreplaner,læremidler
forsøksarbeid)
 Forskning (eksterne oppdrag og generell støtte til
pedagogiske forskningsmiljøer)
 Forskningsmidlene søkte forskere.
www.nifustep.no
Sektorforskningen under press på 1980-tallet
 Til tross for gode intensjoner, ble forskningen anklaget for å
være kortsiktig, ateoretisk, den hadde karakter av å være
utredningsarbeid og den ga ikke forskerne mulighet til å
egne seg til vitenskapelig arbeid i egentlig forstand.
 Pedagogisk forskning ble kritisert for å være for avhengig
av SÖs bevilgninger. Gjennom sin legitimerende rolle i
forhold til utdanningspolitiske beslutninger, ble den
uinteressant og uten betydning for en allmenn samfunnsog atferdsvitenskapelig teoriutvikling om samfunn, individ
og utdanning.
 Kritikk av SÖs mekaniske og teknologiske forståelse av
kunnskap, forskning og evaluering.
www.nifustep.no
Skolverket
 Statens skolverk erstatter SÖ som sentral
forvaltningsmyndighet i 1991.
 Nasjonalt ansvar for tilsyn, kontroll, oppfølging, evaluering
og utvikling av skolen.
 Skolverket overtok Skolöverstyrelsens forskningsanslag.
 Skolverket utviklet raskt et nytt sektorielt
forskningsprogram. Et nytt program for perioden 1993-96
forelå allerede høsten 1992.
www.nifustep.no
Skolverket og den nye styringsfilosofien
New Public Management:
Opprettelsen av Skolverket reflekterte en ny
styringsfilosofi kjennetegnet ved overgangen fra
regelstyring og detaljstyring til målstyring,
resultatstyring og rammestyring, fra universelle
løsninger til større ansvar for lokale myndigheter
med hensyn til strategisk planlegging,
implementering av løsninger og evaluere egne
resultater i forhold til de mål som er satt av
sentrale myndigheter.
Stikkord:
Responsibility and accountability.
www.nifustep.no
Fra instrukser til indikatorer
 De nye visjonene for sentrale offentlige
forvaltningsmyndigheter reflekterte en
styringsfilosofi som i den internasjonale litteraturen
ofte betegnes som the rise of the evaluative state
(Neave 1998)
 Framveksten av den evaluerende staten bærer
med seg grunnleggende endring i statlige
styringsformer. Fra tradisjonell ex ante-regulering
(styring gjennom lover, regelverk og budsjetter)
flyttes tyngdepunktet til ex post facto-kontroll. Når
styringen mer og mer dreier seg om å formulere
mål og kontrollere resultater, blir evaluering en
kjerneaktivitet
www.nifustep.no
Målstyring
 Sentrale myndigheter skal angi overordnede målsettinger
og legge til rette for kunnskapsbasert refleksjon som til
enhver tid skal gi det beste grunnlaget for lokale,
vurderinger, beslutninger og løsninger.
 Ansvaret for beslutninger og gjennomføring skal legges så
langt ned i systemet som mulig.
 På denne bakgrunn blir det grunnleggende å utvikle
skolesystemet som et kunnskapsbasert system slik at
beslutninger på ulike nivå alltid kan dra veksler på
tilgjengelig informasjon og viten.
 Skolverket ble opprette som en sentral myndighet som
blant annet gjennom forskningsprogrammet, skulle legge
grunnlaget for kunnskapsbasert styring innenfor et
desentralisert system.
www.nifustep.no
Et felles språk
 Forskning skulle bidra til å utvikle et
sammenhengende begrepsapparat, et gementsamt
språk; et helhetlig teorigrunnlag, et intellektuelt
fellesskap og en referanseramme for politiske
beslutninger og pedagogisk refleksjon og handling.
 Den skulle bidra til å videreutvikle
utdanningssektoren som en profesjonell
organisasjon med en kritisk reflekterende
kunnskapsbasis.
www.nifustep.no
Reflekterte handlinger
 Mens Skolöverstyrelsens forskningsprogram på
mange måter hadde vært uttrykk for en sterk tiltro
til forskningens muligheter som problemløser og
dermed i stor grad reflekterte en instrumentalistisk
og lineær forståelse av forskningens rolle i
skoleutviklingen, ble Skolverkets
forskningsprogram i større grad innrettet mot å
utvikle en kunnskapsbase som skulle gi grunnlag
for forståelse og refleksjon over egen virksomhet
og dermed sette skolesystemets ulike aktører i
stand til å handle på en klokere måte.
www.nifustep.no
Refleksiv pedagogisk profesjonalitet
 Kunnskapen skulle gi grunnlag for forståelse og
refleksjon, og den skulle myndiggjøre
virksomhetens aktører som aktive deltakere i
samtalen om skolen.
 Sagt på en annen måte: Skolverket skulle være
en kunnskapsorganisasjon som betjente lærende
utdanningsinstitusjoner og en refleksiv pedagogisk
profesjonalitet.
www.nifustep.no
Kunnskapsgenererende kommunikasjon
 Nettverksorganisering: Forskningen møter skolen
og skolen møter forskningen.
 Dialog mellom praksis, forskning og
forvaltning.
 Utveksling av ideer, problemer og perspektiver.
 Bidra til tverrvitenskaplighet, konsentrasjon og
langsiktighet i forskningen.
www.nifustep.no
Skolverkets forskningsprogram termineres
 Høsten 1996 fikk imidlertid Skolverket beskjed om
at den statsfinansielle situasjonen innebar
budsjettkutt, og det reviderte programmet ble aldri
realisert. Skolverket anvendte reservasjonsmidler
for å overholde inngåtte avtaler og forpliktelser,
men fra 1997 ble selve forskningsprogrammet
gradvis avviklet.
www.nifustep.no
Skolverkets forskningsprogram revitaliseres
 Regjeringsproposisjonen Forskning och fornyelse
(Prop. 2000/2001:1) annonserte en revitalisering
av Skolverkets sektorforskningsprogram.
Skolverket fikk i oppdrag å utarbeide en ny strategi
for programmet.
 Det nye forskningsprogrammet ble initiert i 2001.
www.nifustep.no
Skolverkets nye forskningsprogram 2001-2003
 Bidra til utvikling av utdanningssystemet gjennom
å initiere og støtte forskning som er rettet inn mot
sektorens kjernevirksomheter
 Kjernevirksomhetene:
”Det lärandet som sker i barnomsorg,
förskoleklasser, grundskolor, gymnasieskolor och
vuxenutbildning….det arbete som bedrivs för att
leda lärandet och för att leda de organisationer i
vilka lärandet sker”.
www.nifustep.no
Hovedområder for forskningsvirksomheten
 Lärandet – fokus på pedagogiske og sosiale
prosesser, sosial utvikling og situasjoner der ting
ikke går som planlagt
 Lärarbete – fokus på prosesser som utvikles i
lærerarbeidet
 Ledningsverksamhet – fokus på problemstillinger
om ledelsesdynamikk, makt og
kompetansespørsmål, fordeling av ansvar og
rettigheter
www.nifustep.no
Virkemidler i forskningsprogrammet
 støtte til forskningsmiljøer
 støtte til ”lärardoktorander”
 konkrete oppdrag og støtte til kunnskapsutnyttelse
(blant annet mindre avgrensede prosjekter,
utarbeidelser av kunnskapsoversikter, artikler,
medvirkning i nasjonale og internasjonale
symposier/konferanser)
www.nifustep.no
”Lärardoktorand”
 Lærerutdannet
 Minst to års yrkeserfaring
 Ansatt som lærer
 Opptatt ved ordinære PhD-program eller ved en
forskerskole
 Kommunen finansierer deler av forskerutdanningen
 Doktorgradsavhandlingen skal være
praksisorientert
 Doktoranden skal tilbake til praksisfeltet på lokalt
nivå etter oppnådd grad
www.nifustep.no
Dialogperspektiv / en interaktiv forskningsmodell
 Skolverket som kommunikasjonssentral og
kunnskapsmekler
 en arena der erfaringsbasert kunnskap kan brynes
mot forskningsbasert kunnskap og omvendt
 kommunikasjon og brukertenkning i forbindelse
med forskningsformidling – fra formidling til dialog
– konsekvenser for forskningsprosessen
 kunnskapen skal være nyttig som bidrag til
forståelse og refleksjon hos skolens aktører
www.nifustep.no
Omorganisering av den sentrale utdanningsmyndigheten
- 1. mars 2003
 ”Åtskilnad av statens kontrollerande och stödjande
insatser ger ökad kvalitet i skolan” (Thomas Östros i DN 14/5
2002).
 Statens skolverk – inspeksjon og kvalitetskontroll
 Myndigheten för skolutveckling
 Initiera skolutveckling och stöda
kompetensutveckling.
 Skolverkets forskningsenhet og forskningsprogram
ble overført til Skolutvecklingsmyndigheten.
www.nifustep.no
Terminering av Skolutvecklingsmyndighetens forskningsprogram
 Regleringsbrev (mai 2003): Myndigheten får inte längra
varken initiera eller finansiera forskning.
 15. mai 2003 i Knivsta: Forskningslederne får beskjed fra
generaldiektøren om at ”Myndigheten för skolutveckling inte
längre hade möjlighet att finansiera forskningsprogrammet”.
 Etter kraftige protester fra forskere og forskningsmiljøene
endres regleringsbrevet gjennom regjeringsbeslut av 10.
juni 2003. Endringen innebar at Utvecklingsmyndigheten
kunne finansiere doktorander som mottar midler over
programmet, og anvende midler for å sluttføre visse
igangsatte forskningsprosjekt.
www.nifustep.no
Vetenskapsrådets utdanningsvitenskapelig forskning
 Utbildningsvetenskapliga kommittéen 2001 Mandat
Fremme utdanningsvitenskapelig forskning av
høyeste kvalitet og innenfor de økonomiske
rammer som myndighetene bevilger til
formålet, behandle søknader og fordele midler
til forskning og forskerutdanning i tilknytning til
lærerutdanning og som svarer på behov
innenfor lærerutdanning og den pedagogiske
yrkesvirksomheten.
www.nifustep.no
UVKs utdanningspolitiske og forskningspolitiske kontekst
Tilsynelatende doble målsettinger
 Både videreutvikle etablerte forskningsområder og satse på
nye forskningsområder, forskningsperspektiv og
forskningsmiljøer
 Både styrke forskning med relevans for
lærerutdanning/pedagogisk yrkesutøvelse og forskning om
læring og lærende organisasjoner i bred forstand
 Både støtte lærerutdanningens forskningstilknytning og utvikle
utdanningsvitenskap i sin fulle bredde
 Både utvikle utdanningsvitenskap som en vitenskap/et
vitenskapsområde og som et flerfaglig forskningsfelt som
integrerer ulike utdanningsvitenskaper
 Både fremme grunnleggende forskning og mer anvendt,
praksisnær forskning
www.nifustep.no
Norsk utdanningsforskning i historisk perspektiv
 Forsøksrådet for skoleverket (1954 – 1982
 Egen bevilgning til skoleforskning over
statsbudsjettet (1970- )
 En rekke offentlige utredninger 1968 – 1994
 Utover på 80-tallet ble departementets
sektorforskningsmidler og utviklingsmidler rettet
mot grunnskolen dessuten i stadig større grad lagt
ut til lokale myndigheter
 Forskningsprogrammer for utdanningsforskning
(1988 -)
 Departementets & direktoratets forskningsinitiativ
www.nifustep.no
Departementets sektoransvar på utdanningsområdet
”Sektorforskningen på utdanningsområdet har vært noe
tilfeldig med hensyn til faglige prioriteringer. Den synes å ha
vært lite koordinert innad i departementet, i forhold til ytre
etat og sektorens behov. Vi kan ikke se at utviklingen har
vært styrt av en langsiktig administrativ og faglig strategi
som har gitt retning og kontinuitet i departementets
forvaltning av sektorforskningsansvaret” (Aasen, Sandberg
og Borgen 2007).
www.nifustep.no
Departementets sektoransvar på utdanningsområdet
”Ved siden av bevilgningene til forskningsprogram gjennom
Forskningsrådet på 90-tallet og fram til i dag, har
fagdepartementet hele tiden finansiert FoU-oppdrag som
underlag for politikkutforming, forvaltning og utvikling
innenfor sektoren. Så langt vi kjenner til, finnes det ingen
samlet plan for eller oversikt over denne virksomheten.
Virksomheten har imidlertid fortonet seg som noe
fragmentert og lite koordinert. Departementets ulike
avdelinger synes også å ha forvaltet sektoransvaret på ulik
måte...... Relasjonen mellom departement og direktorat når
det gjelder forvaltning og koordinering av
sektorforskningsansvaret, synes å være uavklart” (Aasen,
Sandberg og Borgen 2007).
www.nifustep.no
Utdanningspolitiske rammebetingelser for sektorforskningen
Moderniseringen av offentlig sektor i vesten de siste tiårene
har vært preget av New Public Management, en reformtrend
sprunget ut av hensynet til økonomisk effektivisering. NPM
er dels et sett reformideer, dels et sett konkrete
reformelementer. Fellestrekk er sterkere oppdeling av det
offentlige apparatet og klargjøring av roller; økt fristilling;
økt vekt på managementorientering; økt bruk av kontrakter
og insentivsystem; økt markedsorientering,
kommersialisering og privatisering; og økt servicefokus og
brukeorientering. I norsk sentralforvaltning har særlig målog resultatstyring og strukturell fristilling stått sentralt.
www.nifustep.no
Det nye styringssystemet
 Kristin Clemet beskrev i sin tid det nye
styringsregimet på følgende måte (UFD 2002, s.
1): ”Vi må desentralisere ansvar, bedre
kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til
brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke
ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål….Vi skal
mobilisere til større kreativitet og engasjement ved
å gi frihet til å ta ansvar”.
 Autonomi basert på lokal kompetanse og
kunnskapsutvikling.
www.nifustep.no
Bruk av forskning
Bruk av forskning forstås ofte som virkemiddel for
måloppnåelse i lys av en instrumentell beslutningsmodell:
En utdanningspolitisk beslutning eller en pedagogisk
praksis forventes å kunne bygge på et bestemt
forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.
Dette er en problematisk forståelse, men samtidig er det
ikke vanskelig å argumenter for behov for forskningsbasert
kunnskap om utdanningssektoren.
Evalueringen av allmennutdanningen (2006):
”Institusjonene bør få frem forskningstilknytningen i
utdanningen sterkere gjennom en tydelig ledelse og sørge
for at forskningen knyttes nærmere opp til grunnskolens
erfaringsområder”.
www.nifustep.no
Skolens nye virkelighet
Endringer
• politiske
realiteter
• omgivelser
• rekruttering
•nye oppgaver?
•nye arbeidsformer?
•ny organisasjon?
•institusjonell
refleksivitet?
Kompleksitet:
• kunnskapsintensitet
• kunnskapsmangfold
www.nifustep.no
Utfordring : det dynamiske og komplekse handlingsrommet
Oppgavestruktur
Enkel
Kompleks
Forbedring
Statisk
erfaringsrom
Ekstern
situasjon
Dynamisk
Fornyelse
www.nifustep.no
Utdanningsforskningens ”produktivitet”
 Input – output forståelse er problematisk
”Forskningen er relevant og har betydning dersom
ett vitenskapelig funn peker mot en bestemt
løsning på et beslutningsproblem og denne
løsningen reflekteres i policy eller praksis”.
 Som regel er ikke det ikke slik:Det er vanskelig å
observere i praksis/dokumentere at
utdanningsforskning har en slik instrumentell
betydning.
www.nifustep.no
Instrumentell forståelse av forskning forutsetter at:
 forskningsbasert kunnskap assosieres med fakta,
sannhet og eksempler til etterfølgelse.
 forskningsbaserte tiltak er mer rasjonelle enn tiltak
basert på erfaring og skjønn.
 forskning gir grunnlag for mål-middelrelasjoner,
effektiv ressursbruk og økt forutsigbarhet av
tiltakene.
 forskningsbaserte tiltak per definisjon gir gode,
samfunnsnyttige resultater.
 gode resultater av rasjonelle tiltak fordeles likt
mellom alle samfunnsgrupper.
www.nifustep.no
Instrumentellbeslutnings modell forutsetter at:
 forskningen er direkte relevant for den saken det
skal treffes beslutning om, at den er tilgjengelig
forut for beslutningstidspunktet, gir klare og
utvetydige resultater og kjent for
beslutningstakerne.
 brukerne forstår begrepene og funnene, er villige
til å lytte til dem og aksepterer at utfallet blir
forskjellig fra hva det de hadde planlagt å foreta
seg.
 forskningsresultatene ikke blir forvridd av
interesser og maktblokker
 forskningsbaserte anbefalinger er gjennomførbare
innenfor eksisterende ressursbegrensninger.
www.nifustep.no
Erfaringene fra Sverige
Tenkningen rundt svensk sektorforskning innenfor
grunnopplæringen, har fanget opp at det nye nasjonale
styringssystemet gir nye politiske rammer for
sektorforskningen både med hensyn til organisering og
innhold. Den har videre tatt høyde for kritikken av en
instrumentell forskningsforståelse
www.nifustep.no
Skolverkets/Utvecklingsmyndighetens interaktive modell
 ”…bygger på ett omfattande samarbete och samråd
mellan olika parter. Det blir viktigt att skapa arenor
och möten för diskussion och samarbete mellan
olika aktörer”.
 ”Förendring och utveckling inom
utbildningssektoren kräver en samverkan utöver
dagens, för att forskning skal komma til
använding”.
 ”Det är dialogen mellan forskare, praxis och
administration i olika faser av den
kunskapsgenererande processen som garanterar at
kunskapsproduction sker”.
www.nifustep.no
OECD om national educational R&D systems (1995)
 Knowledge driven model
 Fundamental research leads to applied R&D, which
in turn leads to application.
 Problem-solving model
 Problem definition is followed by the identification of
gaps in knowledge and the execution of a research
study.
 Interactive model
 Complex pattern of connections between the various
partners (research, practice and policy). In most
cases, an intensive interaction between knowledge
producers and knowledge users create the best
conditions for successful application of new
knowledge.
www.nifustep.no
OECD om national educational R&D systems (1995)
”In almost all countries analysed in this study, the linear
model of research uttilisation is being questioned. Research
should therefore be valued as much for its illuminative role
as for any direct ”result” that it might produce. The linear
or social engeneering model also assumes role
differentiations in which the researchers generate
knowledge which the practitioners and policymakers use.
The better assumption seems to be that interaction
between the different participants will generate knowledge
that is relevant, usable and tested under conditions of
reality”
www.nifustep.no
Avgrensning og operasjonalisering av utdanningsforskning
OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid (FoU):
”Kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå
økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur
og samfunn - og omfatter også bruken av denne
kunnskapen til å finne nye anvendelser”.
www.nifustep.no
FoU-virksomheten inndeles i følgende typer:
 Grunnforskning, det vil si eksperimentell eller teoretisk
virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny
kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og
observerbare fakta - uten sikte på spesiell anvendelse eller
bruk.
 Anvendt forskning, det vil si virksomhet av original karakter
som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning
er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
Den kan være profesjonsorientert eller praksisorientert.
 Utviklingsarbeid, det vil si systematisk virksomhet som
anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk
erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig
forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å
innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og
tjenester.
www.nifustep.no
Diskusjonen i Sverige: Hva er utdanningsvitenskap ?
Prinsipper for definisjon og avgrensning:
 Eiendomsprinsippet
 Den institusjonelle organiseringen:
Hvor og hvem.
 Innholdsprinsippet
 Studieobjekt og kunnskapsobjekt:
Hva og hvordan.
 Relevansprinsippet
 Orientering mot praktiske og politisk spørsmål vs.
faglig/teoretisk fornyelse:
Hvorfor.
www.nifustep.no
Utdanningsvitenskap som forskningsområde i Sverige
 UVK har lagt til grunn en bred definisjon av
utdanningsvitenskap.
 Utdanningsvitenskap som kunnskapsobjekt konstitueres
som et flerfaglig og delvis tverrfaglig forskningsfelt som
inkluderer en rekke ulike fagdisipliner og
forskningstradisjoner med organisatorisk tilknytning til
ulike vitenskapsområder, fakulteter og grunnenheter ved
lærestedene.
 Utdanningsvitenskap som studieobjekt gis en bred
definisjon. Kravet om at forskningen skal ha relevans for
lærerutdanning og pedagogisk yrkesvirksomhet møtes
gjennom forskning som fokuserer på danning,
oppdragelse, utdanning, undervisning og læring i
skolevesenet så vel som på andre arenaer.
www.nifustep.no
Utdanningsvitenskap som forskningsområde
 Oppmerksomheten rettes også i noen grad mot relasjonen
mellom utdanning og samfunn selv om hovedtyngden av
forskningen fokuserer på prosesser innenfor ulike
læringsarenaer.
 UVK har gjennom sin forvaltning av satsningen, lagt til rette
for en rik og mangfoldig faglig virksomhet som vil gi
lærerutdanning og pedagogisk yrkesvirksomhet en bred og
solid forskningsoverbygning.
 Mens svensk utdanningsforskning i de første tiårene etter
andre verdenskrig hadde som ambisjon å være
premissleverandør for utdanningsreformer, er forskningen nå
mer innadvendt og bestreber seg på å vinne innsikt i
pedagogiske prosesser.
www.nifustep.no
Pasteurs Kvadrant
(P.Olesen Larsen 2003)
Forskning inspirert av
Med hensikt
om å bidra til
grunnleggende
viten?
Ja
(Yes)
Overveielser om anvendelse?
(Considerations of use)
Nei (No)
Ja (Yes)
Ren grunnforskning
(Pure basic research)
(Bohr)
Anvendelsesorientert
grunn-forskning
(Use-inspired basic
research)
(Pasteur)
Ren anvendt
forskning
(Pure applied
research)
(Edison)
Nei
(No)
www.nifustep.no
Kunnskapsobjekt: Hovedtilknytning fagområde
(UVK 2001 – 04, n= 151)
60
40
15
16
15
Fagområde
www.nifustep.no
Realfag
Kunstfag
Historisk
filosofiske
fag
Andre
samfunnsfag
5
Fagdidaktikk
70
60
50
40
30
20
10
0
Pedagogikk
Antall prosjekter
Hovedtilknytning fagområde
60
50
40
30
20
10
0
Arbeidsvitenskap
Fagdidaktikk
Filosofi
Fysikk
Førskolepedagogik
Genetikk
Historie
Idehistorie
Ikke reg
Kjemi
Kommunikasjon
Litteraturvitenskap
Medievitenskap
Medisin
Musikk
Nordisk språk
Pedagogikk
Psykologi
Religionsvitenskap
Sosialantropologi
Sosiologi
Statsvitenskap
Svensk
Sykepleievitenskap
Teknologi
Teologi
Tospråklighet
Vitenskapsteori
Zoologi
Økonomi
Antall prosjekter
Kunnskapsobjekt: Hovedsøkers disputasjonsfag
(UVK 2001 – 04, n= 151)
Hovedsøkers disputasjonsfag fordelt
56
8
7
2 3 5 3 1 1
2 5 5 1 1 5 2
1
12
1 2
Fag
www.nifustep.no
6 6
1 1 3 2 1 2 2 2
Utdanning som studieobjekt
Sociomaterielle
(mulighetsstruktur)
Kulturelle
(motivasjons- og fortolkningsrammer)
SAMFUNNSMESSIGE FØRINGER OG EFFEKTER
Individuelle egenskaper og ferdigheter
Individuelle kunnskaper, oppfatninger og
preferanser
INDIVIDUELLE FORUTSETNINGER OG EFFEKTER
UTDANNINGSSYSTEMET/LÆRINGSARENAER
Mål
Ideal
Forvaltning
Innhold
Metode
Praksis
Konsekvens
ORGANISERING OG STYRING
Politisk
Juridisk
Stat
Kommune
Skole
Økonomisk
www.nifustep.no
Profesjonell
Ideologisk
Forankring
www.nifustep.no
22
Utdanningspolitisk
orientert
Prosesstudier
11
Samfunnsmessige
forutsetninger
17
Individuelle
resultater
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Individuelle
forutsetninger
Antall prosjekter
Studieobjekt: Prosjektenes problemforankring
Prosjektenes problemforankring
87
13
Sentrale myndigheters ansvar og utfordring:
Utvikle et utdanningsforskningssystem som ivaretar:
 Grunnleggende utdanningsforskning
Sentrale myndigheters ansvar for grunnleggende utdanningsforskning


Fenomenorientert utdanningsforskning
”Use – inspired basic research”. ”Praksisnære grunnforskning”. ”Den langsiktige
gjenytelse”
 Interaktiv sektorforskning
Sentrale myndigheters ansvar for underlag for politikkutforming og utvikling av praksis


Problemorientert utdanningsforskning
”Evidens-based policy and practice ” & ”Policy- and practice-based evidence”?
 Forskningsbasert evaluering/oppfølging
Sentrale myndigheters ansvar for oppfølging og tilsyn






Tiltaksanalyser
Effektanalyser
Årsaksanalyser
Prosessanalyser
Måloppfyllelsesanalyser
Effektivitetsanalyser
www.nifustep.no
Utfordringer for sektorforkningsansvaret - OECD
I ulike land tas nå mange initiativ for å styrke
kunnskapsbasen på utdanningsområdet, fra barnehage til
høyere utdanning og for så vel praktikere som
beslutningstakere på ulike nivåer. En foreløpig konklusjon
synes imidlertid å være at mye gjenstår for å skape en
bred, kontinuerlig utvikling av den samlede
kunnskapsbasen. Dersom utdanningssystemene skal bli
effektive med hensyn til å produsere, dele og anvende ny
kunnskap, må systemenes tre hovedaktører, praktikere,
policymakere og forskere, få mulighet til å utvikle en felles
kunnskapsbase. Ikke minst synes dette å gjelde for
praktikere (lærere, førskolelærere) som ofte både
gjennom yrkesutdanningen og i daglig praksis, knyttes til
et snevert og lokalbasert kunnskapsgrunnlag, og dermed
ikke til profesjonskunnskap basert på en kunnskapsbase
bygget på forsknings- og utviklingsarbeid som er
innskrevet i den nasjonale og internasjonale
kunnskapsutviklingen (OECD 2003).
www.nifustep.no
Utfordringer for sektorforkningsansvaret - OECD
Den rene myndighetsfinansierte problemorienterte
og handlingsorienterte sektorforskningen er i
økende grad blitt komplettert, men også delvis
erstattet av forskningsrådsfinansiert forskning,
som mer har grunnforskningskarakter. Dette har
skapt utfordringer med hensyn til å etablere
arenaer der forskere innenfor ulike disipliner og
aktører som representerer ulike erfarings- og
problemområder utenfor akademiet, kan møtes for
sikre relevans i forhold til politisk dagsorden og
praktiske utfordringer. Den forskningspolitiske
utfordringen blir dermed å utarbeide en strategi
som i større grad sikrer relevans, uten å svekke
forskningens uavhengighet og vitenskapelige
stringens på den ene siden, og uten å henfalle til
et teknokratisk anvendelsesparadigme på den
andre siden.
www.nifustep.no
Hva karakteriserer samfunnsvitenskap og
utdanningsvitenskap?
 Utdanningsforskning har begrenset rekkevidde, gir
ufullstendige forklaringer, er spesifikk i tid og rom.
Tilbakeskuende og beskjeftiger seg med uforutsigbare
fenomener.
 Utdanningsforskning kan ikke avpolitisere
utdanningspolitiske og pedagogiske problemstillinger. Ofte
dreier løsning av pedagogiske problemer seg i vel så stor
grad om verdivalg som om forskningsbasert kunnskap.
Ofte dreier det seg om avveiinger som favoriserer noen og
noens interesser framfor andre.
 Forskningsbasert kunnskap gir underlag for politikk
utforming og pedagogisk praksis, men (som regel) ikke i
form av ferdigsnekrede løsninger for beslutningstakerne.
www.nifustep.no
Premisser for utdanningsforskningen?
 Forskning kan på kort sikt ikke omsettes i
utdanningspolitiske eller didaktiske imperativer.
 Forskning reiser gjerne flere spørsmål enn den gir svar.
 Forskning kan tegne er klarere bilde av en kompleks og
motsetningsfull sosial virkelighet, men den kan ikke fjerne
den.
www.nifustep.no
Premisser for utdanningsforskningen?
 Forskning produserer kunnskap som kan fungere
informerende, veiledende og problematiserende. Den kan
klargjøre underliggende premisser og sammenhenger.
 I et forskningsbasert utdanningssystem gis ikke svarene av
seg selv, men beslutningsdeltakere, planleggere og
problemløsere på ulike nivå vil få et stadig bedre grunnlag
for å anvende bedre argumenter og gjøre klokere valg.
 Forskning kan bidra til å utvikle utdanningssektoren som
profesjonell organisasjon med en kritisk reflekterende
kunnskapsbasis.
www.nifustep.no
Hva kjennertegner forskningen i lærerutdanningene?
 I hvilken grad og hvordan er det interaktive
dialogperspektiver ivaretatt i avhandlingen og i
forskermiljøet?
 Er det involvert brukere og hvilken rolle har de?
 Hvilket kommunikasjons og brukerperspektiv ligger til
grunn for prosjektet/miljøets forskning?
 Er problemstillingene hentet fra praksisfeltet?
 Springer avhandlingen ut fra egne erfaringer i
praksisfeltet?
 Har prosjektet kommet i stand etter initiativ fra
praksisfeltet?
 Er det utviklet samarbeid med praksisfeltets aktører?
www.nifustep.no
Hva er målet med forskningen i lærerutdanningene?
 Å utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag?
Forklare og forstå fenomener/relasjoner.
 Å bidra til bedre undervisningspraksis og læring i
skolen?
 Å bevisstgjøre praksisfeltets aktører?
 Å forbedre/endre konkrete forhold i praksisfeltet?
www.nifustep.no
Hovedoppgaver for utdanningsforskningen
 En analytisk/innsiktssøkende oppgave
 En kritisk oppgave
 En konstruktiv oppgave
Komplementære oppgaver:
De solide og originale analysene er en forutsetning
for både kritikk og problemsløsning.
www.nifustep.no
Grunnlaget for pedagogisk profesjonalitet
Pedagogisk profesjonalitet bygger på ulike former for
kunnskap hvorav forskning kun representerer én.
www.nifustep.no
www.nifustep.no