FRITT FALL - Manifest Analyse
Download
Report
Transcript FRITT FALL - Manifest Analyse
RAPPORT NR. 1/2012 FRITT FALL
Erfaringer fra privatisering og konkurranse i den svenske skolen
2 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 Rapporten er skrevet av utreder Ebba Boye ved Manifest Analyse.
Kr. Augusts gt 11, Tullinløkka • [email protected] • www.manifestanalyse.no
F r i t t f a l l 3
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG 4 INNLEDNING 5 PRIVATISERING De svenske skolekonsernene Eksempel: Academedia Utbytte Sirkus, serietegner og stylist Vil du starte en egen skole? Eksempel: Baggium-‐skolene Lærertetthet i privatskoler 7 7 9 9 10 10 11 11 REFORMENE I SVENSK SKOLE Fra senralstyring til avregulering Fritt skolevalg og stykkprisfinansiering Økt konkurranse på skolemarkedet 13 13 13 15 KONSEKVENSER Testing og karakterinflasjon Økte klasseforskjeller Sorteringsmaskinen Sprikende resultater Kamerateffekten Økt valgfrihet? 16 16 17 18 19 20 21 DON´T TRY THIS AT HOME Skolepolitisk retorikk Privatskoler i Norge Utviklingen av privatskoler i Norge Historien om John Bauer i Norge 23 23 24 25 26 AVSLUTNING Noter Litteraturliste 29 31 33
4 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 SAMMENDRAG
è Flere skolerapporter har vist hvordan markedsretting av den
svenske skolen har ført til økende forskjeller og et generelt fall i
resultater.
è Den svenske skolen er i dag konkurransestyrt med privatskoler,
fritt skolevalg og stykkprisfinansiering.
è 47 prosent av de videregående skolene i Sverige er nå private, av
disse skolene eies 84 prosent av aksjeselskap.
è 5 skolekonsern dominerer markedet og de hadde en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009.
è Det svenske utdanningssystemet pleide å utmerke seg med gode
resultater og lav ulikhet. Leseforståelsen blant yngre elever var
blant de beste i OECD, i naturfag var svenske ungdommer på
topp.
è 20 år senere går nesten hver fjerde elev ut av niende klasse uten
godkjente karakterer, og mister dermed muligheten til å starte på
videregående skole. Hver femte elev når ikke i løpet av videregående det nivået i matematikkunnskaper som man er forventet å
ha bruk for som voksen. Sverige har falt fra 3. til 19. plass på PISA-undersøkelser i leseforståelse.
è Det er i dag store kvalitetsforskjeller på skolene. Hvilken skole
eleven går på har fått mer å si for prestasjonene.
è Det frie skolevalget har blitt en «sorteringsmaskin», der foreldrene til godt motiverte og høytpresterende elever aktivt velger visse
skoler og velger bort andre skoler.
è Erfaringene fra Sverige viser at mer konkurranse i skolen ikke
bedrer resultatene. Tall fra OECD konkluderer med det samme.
è Sverige gjennomførte Høyre og FrPs drømmeskole på 90-tallet.
Nå viser en rekke rapporter at konsekvensene har slått negativt ut
for kunnskapsnivået til svenske elever.
F r i t t f a l l 5
INNLEDNING
Både Høyre og FrP ønsker flere privatskoler i Norge ved borgerlig seier i valget
i 2013. Ifølge utdanningspolitisk talskvinne Elisabeth Aspaker vil Høyre endre
skolen slik: «Flere privatskoler. Alle skal få mulighet til å drive friskoler, ikke
bare dem med religiøst grunnlag og alternativ pedagogikk.»1 Allerede har høyre vært med på å innføre karakterbasert opptak i mange kommuner, og de
ønsker det også innført på tvers av fylkesgrensene. Begrunnelsen er alltid økt
valgfrihet. I Sverige gjennomførte de Høyres drømmeskole allerede på 90tallet. Manifest Analyse har sett på konsekvensene av dette. Hva betyr valgfrihet
i praksis? Og hva er de konkrete konsekvensene av høyresidas skolepolitikk?
I 2009 var det krisestemning i svensk skole. Nesten hver fjerde elev gikk ut av
niende klasse uten godkjente karakterer, de har med andre ord ikke mulighet
til å starte på videregående skole. Hver femte elev nådde ikke i løpet av videregående det nivået i matematikkunnskaper som man er forventet å ha bruk for i
voksenlivet.2 Sverige hadde falt fra 3. til 19. plass på PISA-undersøkelser i leseforståelse. Tidligere skoleminister Ylva Johansson (S) har kalt det «et fritt fall».
Fem skolekonsern dominerte markedet for privatskoler og de hadde en samlet
profitt på over 400 millioner kroner i 20093. I tillegg hadde elevenes klassebakgrunn fått mer å si for hvilken skole elevene starter på, og det ble avslørt store
kvalitetsforskjeller mellom skolene. Dette var i sterk kontrast til Sveriges tradisjonelt ledende posisjon med hensyn til likhet i skolesystemet. Hva hadde
skjedd med høyresidas drømmeskole?
På 90-tallet kunne Sverige skryte av at de hadde verdens beste skole. De havnet
på topp i alle internasjonale undersøkelser. Leseforståelsen blant yngre elever
var blant de beste i OECD, i naturfag var svenske ungdommer på topp. Et spesielt kjennetegn ved den svenske skolen var de lave forskjellene i resultater
mellom elevene, og også mellom skoler. Det var ikke først og fremst en elite
med elever som gjorde det eksepsjonelt bra; svenske skoleelever fikk jevnt over
veldig gode resultater.
Visjonen for Høyres søsterparti i Sverige på 90-tallet ligner mye på de visjonene
Høyre har for den norske skolen i dag. Etter ni år med sosialdemokratisk styre
vant høyreblokken valget i Sverige i 1991. Carl Bildt, Sveriges nye statsminister,
hadde visjonene klare: «I løpet av 90-tallet skal vi skape Europas beste skole.
Alle skal få rett til å fritt velge skole. De offentlige bidragene skal i prinsippet
følge eleven». Tidligere hadde det eksistert noen få private skoler finansiert av
elevbidrag. De fleste fantes i Stockholms-området og lokket til seg overklassens
barn. Nå ville den nye borgerlige regjeringen tilby elevene «valgfrihet på like
6 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 vilkår». Foreldre- og lærerkooperativ og alternative pedagogiske alternativ ble
de første til å starte nye skoler.4
På begynnelsen av 90-tallet ble det gjennomført en rekke reformer i den svenske skolen. Ansvaret for skolen ble overført fra staten til kommunene, det ble
gitt mer makt til den enkelte kommune og skole til å utforme skolepolitikken,
det ble innført fritt skolevalg, stykkprisfinansiering og en privatiseringsreform.
De kommersielle skolene kom for alvor inn i skolepolitikken, og det sto ingenting i lovverket mot å hente ut profitt fra skoledriften.
Det har de siste årene kommet en rekke forskningsrapporter i Sverige som
kobler de dårlige resultater i den svenske skolen med nettopp 90-tallets reformbølge. Denne rapporten fra Manifest Analyse samler noen av de viktigste
funnene.
F r i t t f a l l 7
PRIVATISERING
DE SVENSKE SKOLEKONSERNENE
Da friskoleloven ble innført var det med begrunnelsen at foreldre skulle få lov
å drive egne grendeskoler og at man ønsket flere pedagogiske alternativer. 20
år senere eies de tre største skolekonsernene av internasjonale risikoinvesteringsselskap.5
FIGUR 1: Andel friskoleelever 1993-2011
25 Andel elever 20 15 10 5 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Grunnskoler Videregående skoler KILDE: Skolverket (2012)6 è I dag er 47 prosent av de videregående skolene og 15 prosent av grunnskolene i Sverige private.7
è 24 prosent av videregåendeelevene og 12 prosent av grunnskoleelevene
går på privatskole.8
è Den relativt lave andelen privatskoleelever og det høye antallet privatskoler skyldes at de private skolene ofte er mindre enn de offentlige.
è Antallet privatskoler har totalt sett økt med 45 prosent fra 2005 til 2009,
noe som tilsvarer 350 flere skoler. Veksten er sterkest på videregående
skoler eid av store skolekonserner.
8 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 FIGUR 2: Eierskapsform blant privatskoler
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Aksjeselskap Ideelle aktører Grunnskoler Øvrige Videregående skoler KILDE: Vlachos (2011). è Av de videregående privatskolene drives 84 prosent som aksjeselskap.9
è Av de private grunnskolene drives 50 prosent som aksjeselskap.
è En fjerdedel av elevene som går på privatskoler går på en skole som
eies av de ti største skolekonsernene. Det tilsvarer nesten 50 000 elever.
è Resten av privatskolene drives som ideelle foreninger, stiftelser og økonomiske foreninger som ikke er registrerte aksjeselskap.
De svenske skolene er 100 prosent skattefinansierte, privatskolene får ikke lov å
kreve inn skolepenger fra elevene. Det at skoleeierne allikevel får lov å hente
ut profitt fra inntektene, er unikt i verdenssammenheng.10
Dette har vært lønnsomt for svenske investorer. På tross av at alle inntektene
kommer fra kommunene, har de klart å hente ut mye profitt fra skoledriften.
Kapitalavkastningen for privatskoler var på 14 prosent i 2008. Tilsvarende tall
for næringslivet som helhet ligger på 9 prosent.11 Dersom et aksjeselskap vil ha
høyest mulig avkastning på pengene sine lønner det seg altså mer å investere i
svenske skoler enn i annen næringsvirksomhet.
F r i t t f a l l 9
EKSEMPEL: ACADEMEDIA
Academedia er den største aktøren innen privatskoler, med til sammen 94 skoler og nesten 20 000 elever. Blant foretakets grunnskoler finner du Vittra,
Fenstra, Rytmus, IT-gymnaset. De eies av investeringsselskapet EQT (tilhører
Wallenberg-familien) og Providence. Bak Providence Equity Partners står amerikaneren Jonathan M. Nelson. Hans forretningsidé er å kjøpe opp selskaper,
kutte kostnader, effektivisere, utvikle selskapet og så selge det videre12. Kuttene
merkes i skolehverdagen. Academedia har i snitt en lærertetthet på 6,8 lærere
per 100 elever. Snittet i den offentlige skolen er 8,2. Og av de lærerne de har
ansatt har bare 69,6 prosent lærerutdanning. I den offentlige skolen er snittet
på 88 prosent.
Dette er lønnsom drift, og Jonathan M. Nelson står i dag på Forbes liste over
verdens rikeste personer. Både EQT og Providence kan spores tilbake til skatteparadisene Guernsey og Cayman Islands.13
UTBYTTE
Hvordan klarer skolene å få så mye overskudd for eierne når de ikke får lov til
å kreve inn skolepenger? Til en viss grad handler det om stordriftsfordeler og
høye elevtall. Stykkprisfinansiering gir økte inntekter per ekstra elev. Internt i
de enkelte skolekonsernene ser man en standardisering av arbeidet for å kunne hente ut stordriftsfordeler. Academedia er ikke alene blant de kommersielle
aktørene om å ha mange elever per lærer. I gjennomsnitt er lærertettheten
lavere i de private videregående skolene enn i offentlige skoler. I 2009 var privatskolenes kostnader per elev 11 prosent lavere enn i den offentlige skolen.
Dette fører ikke til lavere kostnader for kommunen, men blir hentet ut som
profitt hos skoleeierne.14
Bedriftsidéen til investeringsselskapene er å kjøpe foretak, ekspandere og så
selge med gevinst etter noen år.15 Skoledrift blir sett på som en sikker investering ettersom det er stabilt og kommunene alltid betaler når de skal. Aftonbladet gjorde en granskning av investeringsselskapenes strategidokument, som
viste at samtlige har kortsiktige mål med sitt eierskap på mellom tre og syv år.16
En del av privatskolene er forsiktige med å dele ut utbytte til eierne underveis.
Flere skolekonsern baserer seg heller på å samle opp verdier underveis for å så
selge videre med gevinst etter noen år.17 Academedia tok opp et lån 300 millioner da de ekspanderte i 2008. Når de nå bruker elevpengene på å betale ned
dette lånet, øker de samtidig verdien på selskapet, og EQT og Providence kan
vente seg stor gevinst dersom de selger seg ut om noen år.18 Da skolekonsernet
Baggium ble solgt i 2009 tok de forrige eierne ut 63 millioner i gevinst.19
Andre skolekonsern henter jevnlig ut millioner til sine aksjonærer, og det har
vært flere oppslag i svenske aviser om styrtrike skoleeiere.20 Rune Nensén eier
en privatskole og flere barnehjem i en kjeden Barnhemmet Oasen AB. I løpet
av 2000-tallet hentet han ut mellom 1,5 og 4 millioner kroner i profitt nesten
hvert år. I 2009 hadde han samtidig en årslønn på 3,8 millioner kroner. Peng-
10 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 ene er blant annet blitt brukt på syv Mercedesbiler, vinreiser til Bordeaux og
Formel 1-reiser. Det var først da han prøvde å få fradrag på skatten for disse
reisene han fikk offentlig oppmerksomhet. Også kostnaden for døtrenes
spranghest Minette hevdet han var utgifter knyttet til driften av selskapet, og
han prøvde derfor å få avdrag på skatten.21
SIRKUS, SERIETEGNER OG STYLIST
Målet med friskolereformen var økt valgfrihet for elevene, og at skolene skulle
konkurrere om elevene. Privatskolene bruker millioner på reklamekampanjer22
med budskap som «samme hva drømmen din er skal vi hjelpe deg å nå den»,
«er du den stjernen vi søker?» og «la drømmene gå i oppfyllelse». Mange privatskoler tilbyr det elevene etterspør for å få høye elevtall. Svenske skoleelever
kan velge både sirkusskole og egen linje for å bli serietegner. En annen linje
som er populær er stylist. Det finnes i skrivende stund (mai 2012) 25 stylistskoler i Sverige. I 2012 vil 600 elever bli ferdig utdannet innen makeup og hår.
Dersom alle som har startet fullfører vil det allerede i 2013 være utdannet 1200
nye stylister i Sverige. Skolene verken har eller tar ansvar for at det finnes lærlingeplasser til disse elevene, så mest sannsynlig vil de fleste få problemer med
å fullføre utdanningen sin. Det finnes heller ikke nok arbeidsplasser i verken
sirkus- eller stylist-bransjen til å ansette disse ungdommene.23
Med et markedsbasert skolesystem mister fellesskapet muligheten til å styre
hvordan de offentlige ressursene blir brukt, om de blir brukt på å utdanne
stylister, snekkere eller hjelpepleiere.
VIL DU STARTE EN EGEN SKOLE?
«Drømmer du om å starte opp en egen grunnskole?» Slik starter annonsen
som ble lagt ut på den svenske versjonen av finn.no, Blocket. For en halv million kroner kunne kjøperen få mulighet til å starte opp en skole for 180 elever
fra 6. til 9. klasse i Malmø. Skolen hadde allerede fått tillatelse fra Skoleinspektøren, men kjøperen måtte selv finne lokaler og ansette lærere. «Om du vil
slippe alt byråkratisk krangel for å ambisiøst og seriøst starte en skole, så er
dette en fantastisk mulighet», skrev selgeren i annonsen. I prinsippet kan hvem
som helst starte opp en privatskole i Sverige. Det stilles ingen formelle krav til
pedagogisk erfaring, men du må få en godkjennelse fra staten gjennom Skoleinspektøren. Dersom du selger skolen videre må du ikke be om en ny godkjennelse, i Sverige kjøpes og selges skolene til høystbydende.24
F r i t t f a l l 11
EKSEMPEL: BAGGIUM-SKOLENE
Den sosialdemokratiske kommunepolitikeren Ole Salsten bygget opp privatskolekjeden Baggium, som i dag driver 44 skoler. Sammen med forretningspartneren sin hentet han ut en kvart milliard svenske kroner i profitt i perioden 2006-2010, samtidig som Skoleinspeksjonen rettet hard kritikk mot skolene. Baggium er en yrkesfagsskole med en pedagogisk profil som går ut på at
elevene skal tilbringe mye av skoletiden ute i bedrifter. Dette har vist seg å være
en god forretningsidé, ettersom skolen får høy stykkpris per elev som går på
skolen. Det finnes flere eksempler på at skolen ikke har hatt noen kontakt eller
besøkt arbeidsplasser i løpet av et helt leseår. Det er billig å drive skole når du
bare sender elevene videre til bedrifter, samtidig som skolen får penger per
elev som står på klasselistene deres.25 Baggium-skolene fikk etterhvert så dårlig
rykte at de endret navn til Praktiska.
LÆRERTETTHET I PRIVATSKOLER
I den videregående skolen er lærertettheten 8,2 lærere per 100 elever i offentlige skoler, mens på privatskoler er den på 6,8. Forskjellene er ikke like sterke i
grunnskolen, men grafen under viser tydelig utviklingen de siste 20 årene. Lærertettheten på privatskoler begynte å gå nedover etterhvert som de kommersielle aktørene kom inn i skolen.
Lærere per 100 elever FIGUR 3: Lærertetthet i kommunale og frittstående
skoler
8,6 8,4 8,2 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 Kommunale Frittstående KILDE: Vlachos 2011. è Private grunnskoler har en gjennomsnittlig lærertetthet på 7,6 lærere
per 100 elever.
è Offentlige grunnskoler har en gjennomsnittlig lærertetthet på 8,3 lærere per 100 elever.26
12 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 FIGUR 4: Lærertetthet i svenske grunnskoler
10 Lærere per 100 elever 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Kommunale Aksjeselskaper Ideelle aktører KILDE: Vlachos 2011 Figur 4 viser at lærertettheten er lavest i privatskoler som drives som aksjeselskap, mens den er høyere på skoler drevet av stiftelser og ideelle foreninger
enn på offentlige skoler.
F r i t t f a l l 13
REFORMENE I SVENSK SKOLE
De kommersielle privatskolenes inntog er ikke den eneste forklaringen på de
fallende resultatene i den svenske skolen. 12 prosent av grunnskoleelevene og
24 prosent av videregåendeelevene går på privatskoler. Av disse skolene er 64
prosent drevet av kommersielle eiere. I dette kapitlet ser vi på flere reformer
som det svenske utdanningsdirektoratet (Skolverket) beskriver som årsaken til
de fallende resultatene.
FRA SENRALSTYRING TIL AVREGULERING
På 90-tallet gikk det svenske skolesystemet fra å være et av vestens mest sentraliserte system, til å bli et av de mest avregulerte. Kommunene overtok ansvaret
for skolene fra staten, samtidig som det ble gitt mer ansvar til den enkelte skole
og rektor. Målet var en skole som var bedre tilpasset den enkelte kommune og
den enkelte elev. De nye læreplanene baserte seg på prinsippet om målstyring,
men inneholdt ikke anvisninger om innhold og metode. Det var fastsatt hva
eleven skulle lære, men ikke hvordan undervisningen skulle foregå. Målet var
flere pedagogiske alternativer og mer makt til lærerne.
Samtidig var 90-tallet dårlige tider for Sverige. Med økende arbeidsledighet og
nedlegging av industri ble kommunene fattigere. Når kommunene samtidig
overtok finansieringen av skolene førte dette til store variasjoner i hvor mye
ressurser som ble brukt på skolene, og mange opplevde store kutt.
Med de kommersielle skolenes inntog på 2000-tallet ble friheten hver enkelt
skole hadde til å legge opp undervisningen utnyttet for nye muligheter for
innsparinger og profitt. «Ansvar for egen læring» ble for enkelte kommersielle
skoler en anledning til å sette elevene i gang med gruppearbeid mens læreren
kunne jobbe med andre ting. Den nyskapende ideen om å sende yrkesfagelever ut i lære så tidlig som mulig ble av Baggium-skolene misbrukt til sende elevene til bedrifter, for så å ikke følge opp verken eleven eller bedriften.27
FRITT SKOLEVALG OG STYKKPRISFINANSIERING
Ideen om det frie skolevalget ble lansert første gang for femti år siden av økonomen Milton Friedman.28 Han har vært en av frontfigurene for nyliberalismen, og en viktig ideolog for høyresida, også i Norsk politikk. Fritt skolevalg
ble innført i Sverige på 90-tallet for å gi elevene mulighet til å velge mellom
ulike skoler, og for å motivere skolene til å konkurrere om elevene. Det ble
også innført stykkprisfinansiering. Det betyr at kommunen fastsetter en viss
sum penger som følger eleven. Sammen med fritt skolevalg gjør dette at populære skoler får flere elever og mer finansiering. Dette er ment som motivasjon
for skolene til å konkurrere om elevene.
Dette var også en forutsetning for å kunne åpne opp for private skoler. Med
fritt skolevalg og stykkprisfinansiering kunne nye privatskoler kaste seg inn i
kampen om elever og finansiering. Kommunen skal ifølge det svenske lovver-
14 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 ket gi like mye penger per elev, uavhengig av om eleven går på privat eller offentlig skole. Svenske kommuner kan ytre seg mot opprettelsen av nye privatskoler i sin kommune, men de har ingen vetorett. Hvis skoleinspektøren godkjenner søknaden får skolen starte opp og kommunen må betale skolepenger
per elev som går på skolen. Hvis en privatskole plutselig legger ned, får den
offentlige skolen ansvar for alle elevene. Dette gjør det vanskelig for lokaldemokratiet å legge langsiktige planer for skolen og elevene, de vet aldri hvor
mange skoleplasser de må ha tilgjengelige.
Denne finansieringsformen har flere utfordringer. Hvis veldig mange elever i
en kommune velger seg bort fra den offentlige skolen, mister den både elevgrunnlag og finansiering. Samtidig vil utgiftene til de fast ansatte lærerne være
like store, og kostnadene ved å vedlikeholde skolen likeså. Det betyr mindre
ressurser for de elevene som fortsatt går på den offentlige skolen.
Det har også skjedd en sentralisering av skoler, da mange elever søker seg til
bysentrum. Dette har ført til utfordringer for små kommuner. De må fortsatt
finansiere skolegangen til elevene som begynner på skole i en annen kommune, samtidig som de har et ansvar for å opprettholde skoletilbudet for de få
som blir igjen. Resultatet har vært økte kostnader for de kommunene som har
mistet mange ungdommer til nabokommuner.29
Grunnskolene styrer hvilke elever som kan komme inn på skolen etter kriterier
som karaktersnitt, nærhet til skolen, søskenfortrinn, opptaksprøver, samt et køprinsipp. Inntaksordningen varier mellom kommuner og skoler, men på videregående nivå er det kun karakterbasert opptak. Da Stockholm innførte karakterbasert opptak, førte dette i følge en forskningsrapport, til sterk segregering
av elevene med hensyn på innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå.30
En rekke forskningsrapporter peker på at fritt skolevalg i Sverige har ført til
mer homogene skoler, altså at elevene på en skole har likere bakgrunn enn
før. Utdanningsnivået til foreldrene til eleven blir avgjørende for hvilken skole
eleven går på. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens
andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Med stykkprisfinansiering
koster alle elever like mye, og det har vist seg at kommunene i liten grad bevilger ekstra midler til skoler med større utfordringer.31 Slik har stykkprisfinansieringen ført til økte forskjeller mellom skolene og mellom elevene.
En ny rapport fra det svenske utdanningsdirektoratet peker på utfordringene
med at elevkullene vil være noe mindre i Sverige i årene som kommer. Stadig
flere skoler skal konkurrere om stadig færre elever. Det betyr at hvis en skole
mister elevgrunnlaget, må de å legge ned skolen. Med stykkprisfinansiering
kan ikke kommunene styre denne prosessen politisk, ta hensyn til hvilke utdanningsretninger det er behov for i samfunnet, eller hvilke områder det er
behov for skoler. Istedenfor er det markedet som avgjør hvilke skoler som overlever.32
F r i t t f a l l 15
ØKT KONKURRANSE PÅ SKOLEMARKEDET
Det har vært et uttalt mål at konkurransen mellom skolene skal føre til lavere
kostnader og bedre kvalitet på skolene. Det finnes en rekke utfordringer ved å
bruke konkurranse som strategi for å forbedre skolen. Elever velger ofte skoler
utifra sosial status, mulighet for gode karakterer, venner, beliggenhet, og lignende faktorer. De velger ikke nødvendigvis ut fra kvaliteten på undervisningen, som også er den faktoren det er vanskeligst å få kunnskap om før du selv
starter på skolen. Derfor er det stor fare for at skolene vil fokusere på de først
nevnte faktorene i sin profilering, og at det ikke vil lønne seg økonomisk for
skolen å prioritere kvalitet i undervisningen høyest.33
Det er et skille mellom de kommersielle og de ikke-kommersielle skolene i
Sverige i dag. De store skolekonsernene legger vekt på de sosiale fordelene
med skolen i sin profilering, i tillegg til å lokke med spesielt populære fag. I
ytterste konsekvens vil familier tvinges til å velge mellom skoler som gir høye
karakterer og skoler som gir en god utdannelse.34
Privatskoler som drives av ideelle foreninger har ofte et fokus på kvalitet i undervisningen, og tilbyr gjerne pedagogiske alternativ. Utfordringen er at det er
vanskelig for elevene å få tilstrekkelig og objektiv informasjon om de ulike skolene, og mye baserer seg på reklamebrosjyrer og rykter. Bare i 2011 brukte
John Bauer konsernet nær fire millioner svenske kroner på reklame.35 Det finnes en risiko for at skolene utnytter elvenes og foreldrenes kunnskapsunderskudd og øker profitten gjennom å la kostnadskutt gå utover undervisningens
kvalitet.36
Det ligger også en slags forutsetning i at elevene kan bytte skole underveis dersom de er misfornøyde med tilbudet. Et skolebytte som kan føre til både sosiale
og økonomiske problemer for eleven. Dette kombinert med at det er vanskelig
å få god, objektiv informasjon om de ulike skolene på forhånd gjør at skolesektoren er lite egnet for konkurranse.37 Det hjelper lite å klage i etterkant dersom
du mener du ikke har fått den undervisningen du har krav på.
OECD sin PISA rapport fra 2010 slår fast at «land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om studentene får ikke systematisk
bedre resultater.»38 Allikevel insisterer høyresiden på at økt konkurranse er
løsningen på skolens utfordringer, også i Norge. Konkurranse skaper vinnere,
men i en konkurranse vil det alltid være noen som taper. Spørsmålet er om vi
har råd til å ha et skolesystem som skaper tapere?
16 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 KONSEKVENSER
De siste tjue årene med privatisering, desentralisering og avregulering, samt
innføring av fritt skolevalg og stykkpris kan oppsummeres som markedsretting
av skolen. I dette kapittelet skal vi se på konsekvenser som karakterinflasjon,
økt behov for testing, sprikende resultater, A- og B-skoler og økte klasseforskjeller.
TESTING OG KARAKTERINFLASJON
Noe som i stor grad har blitt påvirket av konkurranse er karaktersettingen. På
tross av at kunnskapsnivået ifølge alle målinger har sunket de siste årene, har
karakterene i både grunnskole og videregående skole økt markant de siste 15
årene.
FIGUR 5: Karakterutvikling innenfor tre emnekategorier 1989 – 2007
KILDE: Skolverket 2009. D-verdien er et standarisert mål som muliggjør sammenligning av karakterer over
tid. Les mer om denne standardiseringen på side 48 i Skolverket 2009.
Grafen over viser hvordan karaktersnittet har endret seg i forhold til basisåret
1989. Det er påfallende at karakterene i fag som også måles gjennom nasjonale
prøver har en lavere vekst enn de praktisk-estetiske emnene som ikke kan kontrolleres gjennom nasjonale prøver.
Utfordringen er i følge Skolverket at skolen og samfunnet ikke har sammenfallende interesser når det kommer til karaktersetting. Med privatskoler og fritt
skolevalg vil den enkelte skole ha en sterk interesse i at mange elever går ut
med gode karakterer, da det vil gjøre at skolen blir sett på som attraktiv for nye
elever.
Det er ikke bare i privatskolene man har sett en karakterinflasjon. Også de
offentlige skolene kaster seg med i konkurransen om elevene. For å kontrolle-
F r i t t f a l l 17
re dette har det blitt et økende behov for kontrollmekanismer, som nasjonale
og internasjonale tester.39 Dette fører igjen til en økt byråkratisering, og også i
Norge har vi sett eksempler på at et økende antall tester betyr mer administrasjon og mindre lærerressurser.40
I Sverige publiseres de enkelte skolenes resultater fra de nasjonale prøvene,
slik at elever skal kunne velge den skolen som tilsynelatende gir best resultater.
Problemet er at nasjonale prøver blir rettet på skolen, og at læreren ofte har
tilgang på prøvene i forkant og kan legge opp undervisningen etter dette. Det
har også kommet avsløringer av skoler som jukser ved nasjonale prøver.41
Eksempel: John Bauer
John Bauer eies blant annet av det danske investeringsselskapet Axcel. De eier
28 skoler i Sverige og har over 10 000 elever. John Bauer er en av skolene som
har blitt utsatt for sterk kritikk fra egne lærere for at profittkravene gikk utover
undervisningens kvalitet. Det kom blant annet frem at skoleledelsen hadde gått
inn og endret karakterer fra ikke godkjent til godkjent etter at læreren hadde
satt standpunktkarakterer. Kostnaden ved frafall var så stor for skolen, at de
valgte å godkjenne elever og sende de videre i systemet, på tross av at de ikke
hadde lært det de skulle.42 Lærerne fortalte også at de følte et press for å sette
gode karakterer, hvis ikke ville de henge etter i lønnssettingen. På John Bauer
skolene er det vanlig med personlige lønnsforhøyelser til lærerne.
ØKTE KLASSEFORSKJELLER
De siste 30 årene har klasseforskjellene økt i Sverige, man har sett en økt boligsegregering, og det har blitt større forskjeller på folk. Den svenske skolen har
tradisjonelt bidratt til å utjevne disse forskjellene, gjennom å gi alle elever
samme tilgang på god utdanning og dermed flere muligheter i livet. Men de
siste 20 årene har det vært en utvikling med økt segregering mellom elevene,
og med ulik kvalitet på skolene har det oppstått «A- og B-skoler.»
Skolverket er tydelige i sin gjennomgang av PISA-resultatene. «Det samlede inntrykket, ut fra resultatene i PISA 2000 og 2009, er at Sverige ikke lengre inntar
en topposisjon når det gjelder likhet i skolesystemet. Med hensyn til likhetsaspekter er Sverige ett gjennomsnittsland. Denne relative nedgangen handler
ikke om at de andre landene har tatt igjen, men hovedårsaken er at likheten i
Sverige har blitt dårligere i tidsperioden. Dels har forskjellene mellom høyt- og
lavpresterende elever økt, dels har forskjellene mellom lavt- og høytpresterende skoler økt.»43
PISA-undersøkelsene stiller elevene spørsmål om foreldrenes utdanning og
inntektsnivå. På denne måten kan de se på i hvilken grad elevenes bakgrunn
påvirker resultatene i PISA-undersøkelsen. Dette kalles elevens sosioøkonomiske bakgrunn, eller klassebakgrunn, og har vist seg å ha stor påvirkning på
hvordan elever gjør det på skolen. Foreldrenes utdanningsnivå påvirker hvor
mye hjelp eleven får hjemmefra og holdningene til hvor viktig skolearbeidet
18 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 er. Arbeidssituasjonen til foreldrene er også avgjørende for hvor mye tid og
mulighet de har til å hjelpe barna sine.
I Sverige og de andre nordiske landene har klasseforskjellene hatt en mindre
påvirkning på elevenes resultat enn gjennomsnittet i OECD. I følge PISAresultatene fra 2000 lyktes svensk skole med å utjevne de sosioøkonomiske forskjellene mellom elevene bedre enn de fleste andre land. I dag spiller elevens
bakgrunn en større rolle for elevenes resultat i Sverige enn gjennomsnittet i
OECD. Det svenske nivået er i 2009 på samme nivå som Tyskland og USA, land
med betydelig større klasseforskjeller enn Sverige.44
Det har vært en debatt om betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn for skoleresultatene. I en annen studie basert på karakterer, kommer Skolverket frem
til at betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn har vært høy, men stabil i tidsperioden fra 1998 til 2011, mens segregeringen samtidig har økt kraftig. Det er
ikke enkelt å si hvorfor resultatene blir ulike. En grunn kan være at andelen
høyt utdannede foreldre har økt i perioden. En annen kan være at karaktersettingen gir et skjevt bilde av den faktiske kunnskapsutviklingen. 45
SORTERINGSMASKINEN
Det frie skolevalget har blitt en «sorteringsmaskin,»46 der foreldrene til godt
motiverte og høytpresterende elever aktivt velger visse skoler og velger bort
andre skoler. Situasjonen i Örebro illustrerer utviklingen godt. Der følger det
en stykkpris på 70 000 svenske kroner per elev som går på skolen. Det at elever
begynner å velge seg bort har med andre ord store konsekvenser for skolens
økonomi, og dermed for tilbudet til de elevene som blir igjen.
Da de innførte fritt skolevalg og slapp privatskoler til i Örebro, startet en trend
der skoler med sentral beliggenhet og skoler i ressurssterke områder lokket til
seg elever fra utenfor bykjernen. Det betyr ikke at de ressurssterke skolene har
bedre resultater, men man ser at mange skolevalg blir styrt av rykter og markedsføring. Konsekvensen er at elevsammensetningen i skolene har blitt mer
etnisk homogen og skolen fungerer nå i mindre grad som en møteplass mellom ulike etniske og sosioøkonomiske grupper.
Skoleforskeren Anders Trumberg oppsummerer forskningen sin fra Örebro
med at «det finnes grunnlag for å karakterisere det som skjer i disse områdene
som et «White flight» – problem. Etnisk svenske foreldre sender barna sine på
skole langt unna hjemstedet, til skoler med lavere andel innvandrerbarn. Skolen fungerer ikke lenger som en møteplass mellom elever med ulike bakgrunner. Det frie skolevalget medvirker til økte sosiale forskjeller og etnisk segregasjon i – og mellom skoler.»47
Dette er en utvikling flere skoleforskere ser på med bekymring. Bo Malmberg
er klar i sin konklusjon. «De privilegerte gruppene utnytter fritt skolevalg for å
unngå kontakt med de underprivilegerte gruppene.48
F r i t t f a l l 19
SPRIKENDE RESULTATER
I gjennomsnitt har elevene på privatskoler foreldre med høyere utdanningsnivå og høyere inntekt enn elever ved offentlige skoler. Men det er et betydelig skille mellom elevene ved kommersielle og ikke-kommersielle privatskoler.
Foreldrene til elever på kommersielle skoler har både lavere utdanningsnivå og
lavere inntekt enn foreldrene til elever på de ikke-kommersielle skolene. Det
har vært en tydelig tendens til at elever som går på de kommersielle skolene,
der eierne ofte er internasjonale investeringsselskaper, har gjennomgående
lavere sosioøkonomisk status. Når skolens målgruppe er elever med lite ressurssterke foreldre er det enklere å komme seg unna med, og tjene penger på,
dårlig kvalitet.49
Skolevariansen måler resultatforskjellene mellom enkelte skoler. En slik analyse viser en tydelig trend der forskjellene mellom lavt- og høytpresterende skoler i Sverige nesten ble tredoblet i perioden fra 2000 til 2009. Hvilken skole
barna går på får stadig mer å si for hvordan barnet gjør det. Analysen viser også
at Sverige er det landet av alle deltakende land som har den høyeste økningen
av nivåforskjeller i perioden.50
FIGUR 6: Karaktervariasjon mellom skoler og mellom kommuner 1989-2007
KILDE: Skolverket 2010. Figuren viser den økte spredningen i karakterer mellom skoler og kommuner. Hvilken skole elevene går på har fått økt betydning for hvordan elevene presterer. Utviklingen har vært mer homogene skoler, der man ser at de flinkeste elevene søker seg til skoler der en høy andel av elevene har foreldre med høyt utdanningsnivå. Sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater er
omtrent dobbelt så sterk på skolenivå som på individnivå, og på skolenivå har
sammenhengen blitt forsterket over tid.51 Det betyr at foreldrenes utdannelse
har mye å si for hvordan barnet gjør det på skolen, men hvilken skole de sender barnet på har enda mer å si.
20 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 Kombinasjonen av økte forskjeller mellom skolenes nivå og et finansieringssystem der stykkprisen følger eleven, gjør at det ikke bevilges ekstra midler til
skoler der utfordringene er større.
KAMERATEFFEKTEN
Fredriksdalsskolan var engang en vanlig skole med 700 elever der alle ble sendt videre til
videregående skole. Men for ti år siden begynte de flinkeste elevene å bytte skole. De som
ble igjen var de som gjorde det dårligst. Karakterene sank. Snart hadde skolen dårligst
resultater i hele kommunen. I fjor klarte bare halvparten av elevene seg videre til videregående.52
For å se på årsakene til denne utviklingen må vi se på endrede skolemønstre i
Sverige. Før gikk alle elever på den lokale skolen, uavhengig av foreldrenes
bakgrunn. I dag gjør fritt skolevalg og flere privatskoler at de flinkeste elevene
kan velge seg til den videregående skolen de vil gå på. Grunnskolene må fortsatt ta inn de elevene som bor nærmest før andre elever får plass. Dette har
ført til at boligprisene rundt populære skoler har økt, ettersom foreldre som
har økonomisk mulighet flytter til den skolekretsen der deres barn kan få best
muligheter. Mens de svenske skolene tidligere hadde jevnt god kvalitet, ser
man i dag store kvalitetsforskjeller og ulik ressursbruk på forskjellige skoler.
Valg av skole blir derfor viktig for hvor godt elevene lykkes på skolen.
Det har vært en tydelig tendens til at de mest studiemotiverte elevene, altså de
som oppnår best karakterer, søker seg til mer populære skoler. Ofte er det
skoler som ligger i velstående områder. Det er også en tendens til at de flinkeste elevene søker seg mot mer sentrumsnære skoler. Bruken av PISAundersøkelser er omstridt. Men en ting de viser veldig tydelig er at de flinkeste
elevene i Sverige har beholdt sin posisjon i perioden. De økte forskjellene
kommer ikke av at de har fått bedre resultater. Den svenske nedgangen i resultater på 2000 – tallet har utgangspunkt i at middel- og lavtpresterende elever
har fått dårlige resultater.53
Med andre ord: Å samle alle de flinkeste elevene på en skole gjør ikke at de
presterer nevneverdig bedre. Men å samle alle svake elever på en skole fører til
et betydelig fall i deres resultater. Dette er blant annet på grunn av kamerateffekten, som er et veldokumentert fenomen. Den går ut på at en elev ofte vil prestere bedre i en klasse med andre høyt motiverte elever og dårligere i en klasse
med lavt motiverte elever. En elev som flyttes til en skole med flere godt motiverte elever vil selv prestere bedre, for eksempel gjennom at vennene jobber
hardere og gjør lekser.54
I tillegg har det blitt vanligere å dele inn elevene i en klasse etter prestasjonsnivå, gjennom differensiert undervisning. Forskning viser at mange lavtpresterende i en gruppe fører til lavere forventninger fra lærerne og at et allment
lavere prestasjonsnivå blir norm i klassen.55
F r i t t f a l l 21
Det har også vært en økning i enkeltelevens ansvar for egen læring. I praksis
betyr det at elevenes individuelle arbeid økes i omfang, mens lærerens rolle
har minsket. Dette fører til at ansvaret flyttes fra lærer til elev og dermed også
fra skolen til hjemmet. Det har vist seg at dette har slått spesielt dårlig ut for de
svakeste elevene, og for de elevene som får lite hjelp hjemmefra.56
Før spilte det mindre rolle hvilken skolebenk barnet satt på – alle hadde samme sjanse. Men i dag vokser forskjellene mellom de beste og de dårligste skolene. Anders Trumberg fra Örebro advarer om at utviklingen går fort. «Visse
skoler dreneres kunnskapsmessig på bare noen år. Når alle som er igjen har
lave karakterer forsvinner kamerateffekten, som tidligere gjorde at disse elevene gjorde det bedre. På den måten har det frie skolevalget vært en av faktorene
som har vært med og rasert verdens likeste skole.»57
Trumberg går langt i å beskrive konsekvensene for samfunnet av endringene i
skolevesenet. «For ti år siden var svenske skoler de likeste i hele Europa. I dag
har variasjonen i resultater økt med 140 prosent. Dine foreldres utdannelse og
inntekt spiller en større rolle for hvor bra elevene presterer. Allerede fra første
klasser sorteres elevene opp i A- og B-skoler. Fattige skilles fra rike, svensker fra
innvandrere, høyt utdannede fra lavt utdannede.»
ØKT VALGFRIHET?
Per Unckel var utdanningsminister fra Moderaterna i regjeringen som drev
gjennom friskolereformen og fritt skolevalg. Han kalte det da for «en stor valgfrihetsrevolusjon».58 Selv fikk han mulighet til å starte opp et skolekonsern,
Kunskapsskolan, som i dag har en omsetning på 0,7 milliarder.59 Men hvordan
gikk det med valgfriheten til elevene?
Etter hvert som det etablerer seg mange nye privatskoler i en kommune ser
man at offentlige skoler blir tvunget til å legge ned. Mellom 2006 og 2009 ble
det lagt ned nesten 500 offentlige skoler i Sverige, og cirka 150 privatskoler. I
samme tidsperiode har det blitt startet opp cirka 500 privatskoler, mot drøyt
300 offentlige skoler. Det betyr at 60 prosent av alle skoler som har startet opp i
perioden har vært private, mens 75 prosent av skolene som blir lagt ned har
vært offentlige.60
Da Aftonbladet gjennomførte sin Skolgranskning uttalte forelder Gita Rajan at
«jeg er for valgfrihet, men det blir jo et problem når det ikke finnes noen offentlige skoler igjen å velge for de som foretrekker det.»61
Spesielt i små kommuner har valgfriheten blitt betydelig mindre. Når lokale
skoler tvinges til å legge ned fordi flere elever velger å pendle til større kommuner, blir også resten av elevene i kommunen tvunget til en lang reisevei for
å komme seg til skolen.62 I Rinkeby måtte for eksempel en lokal skole legges
ned fordi de mistet et såpass stort elevgrunnlag til en ny muslimsk privatskole.
Resten av elevene fikk da en mye lenger reisevei.63
22 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 Med karakterbasert opptak til skoler er det kun elevene med de beste karakterene som får økt valgfrihet, mens de svakeste elevene kan bli tvunget til å gå på
en skole langt unna hjemstedet.64 Dette er en av faktorene som ofte fører til
økt frafall. Fritt skolevalg handler med andre ord først og fremst om økt valgfrihet for de flinkeste elevene.
F r i t t f a l l 23
DON´T TRY THIS AT HOME
SKOLEPOLITISK RETORIKK
Friskolereformen ble innført i Sverige i 1992 med begrunnelse om nye tankesett og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen. Lærere skulle endelig
får utvikle sine visjoner, valgfriheten til elever og foreldre skulle øke og konkurransen skulle øke kvaliteten i hele skolevesenet. Avisene fortalte om små
lokalsamfunn som var i ferd med å miste den lokale skolen sin, og om foreldre
som ikke fikk lov å ta over driften av skolen. Det var ingen som snakket om at
risikokapitalister skulle ta over driften av skolevesenet. Likevel skjedde det.
Retorikken som ble brukt på 90-tallet i Sverige ligner mye på den høyresida i
Norge bruker i dag, når de argumenterer for flere privatskoler i Norge. Det er
aldri snakk om at privatskoler skal ta over for de offentlige skolene, det er kun
snakk om å gi foreldrene mulighet til å velge noe annet for barna sine. Som
den svenske utdanningsministeren Beatrice Ask sa det i 1991 «Målet er å legge
til rette for størst mulig frihet for barn og foreldre til å velge skole.»65
Det er allikevel grunn til å tro at vi kan få de samme utfordringene i Norge som
i Sverige, nemlig at flere privatskoler fører til at offentlige skoler mister elevgrunnlag og må legge ned.
Ettersom privatskoler ikke er et populært begrep verken i Norge eller Sverige,
har høyresida lenge prøvd å innføre nyordet friskoler. I Sverige har de fått fullt
gjennomslag for dette. Friskoler brukes der om alle privatskoler som får midlene
sine fra det offentlige, mens begrepet privatskoler er forbeholdt noen få skoler
som ikke får statlig støtte. I Norge har høyresida enda ikke klart å få gjennomslag for begrepet friskoler, og normalt brukes det mer beskrivende ordet privatskoler om alle skoler som er eid av private aktører.
DETTE MENER HØYRE
«Friskoler er et supplement til den offentlige skolen og et tilbud til foreldre
som ønsker et alternativ for barna sine. Høyre mener at friskolene bidrar til
mangfold og kan gi nye impulser til hele skole-Norge. Høyre mener prinsipielt
at elever og foreldre skal ha mulighet til å velge noe annet enn det skoletilbudet det offentlige til enhver tid ønsker å tilby. Knappe tre prosent av grunnskoleelevene i Norge går i friskoler. Det er derfor ingen trussel mot den offentlige
skolen, men et nyttig alternativ som ofte betyr mye for dem som velger å benytte seg av tilbudet.»66
24 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 DETTE MENER FRP
«Alle skal ha lik rett og mulighet til utdanning, og denne skal være offentlig
finansiert. Vi ønsker å erstatte dagens kommunale finansiering av grunnutdanningen med statlig finansiering, der det ytes et tilskudd per elev til den
skolen eleven i samarbeid med foresatte velger. Slik vil elevene få fritt skolevalg, og skolene vil måtte konkurrere om å tiltrekke seg elever. Et slikt system,
med konkurranse og valgfrihet, vil også føre til kvalitetsheving på skolene.
For at et slikt system skal fungere, må det bli fri etableringsrett av skoler. Vi
mener at alle som ønsker, skal få starte egne skoler, så sant de oppfyller kvalitetskrav satt av sentrale myndigheter. Slik fjerner man dagens system der det
offentlige har tilnærmet monopol på skoledrift. Om skolene er private eller
offentlige er ikke avgjørende, det viktigste er at kvalitet og valgfrihet settes i
sentrum.
Et slikt system forutsetter åpenhet om kvalitet og resultater i skolene. Karakterstatistikk, resultater fra nasjonale prøver og andre kvalitetskriterier skal være
offentlig tilgjengelig. Dette vil føre til at skoleeiere får skjerpet fokuset på kvalitet, og vil gi elever og foreldre et godt beslutningsgrunnlag når de skal velge
skole.»67
PRIVATSKOLER I NORGE
Da Høyre, Venstre og KrF satt i regjering i 2003 åpnet de for privatskoler i
Norge, gjennom friskoleloven. Tidligere var det kun private skoler med alternativ formålsparagraf som fikk drive, som Steinerskolen, Montessori, Kristelig
Gymnasium, osv. Flere nye skolekonserner etablerte seg da i det norske markedet, blant annet John Bauer og Akademiet. Skoler som Sonans og Bjørknes
utvidet tilbudet sitt til også å inkludere ordinær skoledrift. Skolene fikk ifølge
loven ikke lov å ta ut profitt.
Da den daværende utdanningsministeren Kristin Clemet (Høyre) ble byttet ut
av Øystein Djupedal (SV) etter valget i 2005 lå det søknader om 22 000 elevplasser inne hos departementet, hvorav mange allerede var godkjente. Den
rødgrønne regjeringa frøs søknadene om å starte privatskole som lå inne til
behandling. I tillegg trakk de tilbake alle tillatelser som var gitt av den forrige
regjeringen, der skolene enda ikke hadde startet opp. John Bauer hadde alene
fått godkjent oppstart av 14 videregående skoler i Norge, noe som tilsvarer
7350 elevplasser. Disse godkjenningene ble trukket tilbake før de rakk å starte
opp, med unntak av John Bauer skolene i Oslo og Bergen. De hadde allerede
startet opp og fikk lov å fortsette driften. Dette gjaldt også noen få skoler fra
Akademiet og Sonans.
I 2007 vedtok den rødgrønne regjeringen en ny privatskolelov i forlik med
Kristelig Folkeparti. Det ble gjeninnført krav om religiøst eller pedagogisk alternativ for å starte privatskole. De hadde fortsatt ikke lov til å ta ut profitt fra
skoledriften i Norge. Gjennom loven ble skolene delvis offentlig finansierte, og
i motsetning til Sverige har skolene lov til å kreve inn skolepenger.
F r i t t f a l l 25
Vi har i den siste tiden sett en økning i antallet private grunnskoler. Dette er
som regel snakk om små kommunale skoler som er vedtatt nedlagt i kommunestyret. Dette har ført til at foreldregrupper har valgt å omgjøre grendeskolen
til en privatskole for å beholde skoletilbudet i nærmiljøet. Det er særlig Montessori-skoler som blir etablert. Her er det viktig å merke seg at når kommuner
velger å legge ned små skoler (hovedsakelig av økonomiske årsaker), blir de
samme skolene reetablert som private grunnskoler med statstilskudd. Når
kommunen selv ikke tar kostnadene ved å drive små offentlige grunnskoler,
overtar staten finansieringen.68
UTVIKLINGEN AV PRIVATSKOLER I NORGE
FIGUR 7: Antall videregående elever 2001-2011
30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall elever Med godkjente søknader Inkl. alle søknader FORKLARING: Denne grafen viser veksten i antall privatskoleplasser i videregående skole. Rødfargen markerer antall skoleplasser som Kristin Clemet godkjente, men som den rødgrønne regjeringa trakk tilbake da de vant valget. Grønnfargen viser søknadene som lå inne hos Kunnskapsdepartementet i 2005, som da ble satt på vent. Det er ikke sikkert at alle disse plassene ville blitt godkjente dersom Høyre ikke hadde tapt valget, men det er grunn til at tro at en del ville blitt godkjent. Økningen i den blå stolpen i 2006 viser de skolene som rakk å starte opp, og som den rødgrønne regjeringa derfor lot fortsette driften. è I 2005 gikk det 9017 elever på videregående privatskoler i Norge.
è Innen 2006 var tallet økt til 11752 elever.
è I 2005 godkjente Kristin Clemet 10 551 skoleplasser som alle ble trukket tilbake av den rødgrønne regjeringa.
è I tillegg lå det søknader inne hos Kunnskapsdepartementet på 5 071
elevplasser og alle disse søknadene ble satt på vent frem til den nye privatskoleloven kom i 2007.69
è I 2011 gikk det 13930 elever på videregående privatskoler i Norge.
26 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 FIGUR 8: Antall grunnskoleelever 1997-2011
25000 20000 15000 10000 5000 0 1997 1999 Antall elever 2001 2003 2005 Med godkjente søknader 2007 2009 2011 Inkl. alle søknader FORKLARING: Figuren viser antall private skoleplasser i grunnskolen. Rødfargen markerer antall skoleplasser som Kristin Clemet godkjente, men som den rødgrønne regjeringa trakk tilbake da de vant valget. Grønnfargen viser antall privatskolesøknader som lå hos Kunnskapsdepartementet i 2005, som alle ble satt på vent da den rødgrønne regjeringa vant valget. Det er ikke sikkert at alle disse plassene ville blitt godkjente dersom Høyre ikke hadde tapt valget, men det er grunn til at tro at en del av de ville blitt godkjent. è I 2001 gikk det 10 734 elever på private grunnskoler i Norge.70
è I 2005 var det økt til 13 269 elever.
è Det lå 62 skolesøknader inne hos Kunnskapsdepartementet i 2005.
Dersom alle disse søknadene hadde blitt godkjente ville det tilsvart
6 789 nye private elevplasser.71
è I 2011 gikk det 15 469 elever på private grunnskoler i Norge.
HISTORIEN OM JOHN BAUER I NORGE
En av aktørene som rakk å etablere seg i det norske skolemarkedet var John
Bauergymnaset. De er et svensk skolekonsern med 28 skoler i Sverige og over
10 000 elever. De startet opp to skoler i Norge, en i Oslo og en i Bergen.
Det er ulovlig å tjene penger på privat skoledrift i Norge. Eierne i John Bauer
laget en komplisert selskapsstruktur, med flere leverandørselskaper. Gjennom
internfaktureringer mellom selskapene sørget de for at det gikk millioner til
selskap de selv hadde kontrollen over. På denne måten klarte de å hente ut
store gevinster av skoledriften.
F r i t t f a l l 27
KILDE: NRK.72 I løpet av 2005 og 2006 hadde skolene i Oslo og Bergen kjøpt tjenester fra eierselskapet John Bauer Norge og selskapet Skolekompaniet for minst 4,85 millioner kroner.73 John Bauer i Oslo og Bergen fikk 54,7 millioner kroner i statsstøtte for de to første årene.
I tillegg ble styrelederen i Skolekompaniet, Kåre Syltebø, leid inn som daglig
leder til skolene både i Oslo og Bergen. Skolen i Oslo betalte 150 000 kroner
for dette hver måned. Skolekompaniet har fått betalt for rådgiving i forbindelse
med etablering av skolelokale, vært konsulent for innkjøp av forsikringstjenester, opprettelse av personalklubb og rekruttering av lærere. Skolekompaniet
hadde ingen andre ansatte enn Kåre Syltebø.
Det endte med at de ble dømt til å betale tilbake 7,3 millioner til Utdanningsdirektoratet, og som en konsekvens måtte skolene nedlegges. I Oslo mistet 150
elever skoleplassen sin, mens i Bergen tok lærerne over driften av skolen da
eierne trakk seg ut.
I tillegg var det flere elever og lærere som fortalte at elevene ikke fikk det de
hadde blitt lovet ved skolen. Daværende leder for Elevorganisasjonen, Vibeke
Mohn Herberg, uttalte til NRK at «John Bauer-skolene bruker enorme midler
på markedsføring. De lokker med gratis PC og studietur til Mallorca, og gir
inntrykk av å være en veldig god skole. Det ser veldig attraktivt ut, men det er
en helt annen hverdag som møter elevene.»74
28 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 Skole-millionær og styreleder i John Bauer Norge, Rune Tedfors, uttalte til
NRK i 2008 at de planla 14 nye skoler i Norge dersom det ble regjeringsskifte i
2009. «Han forventer at en borgerlig regjering igjen vil åpne opp for et frislipp
av private videregående skoler.» Høyres Gunnar Gundersen uttalte i samme
artikkel at «Det skal være anledning til et godt kvalitativt valg for elever og foreldre. Derfor kommer vi til å gjeninnføre friskoleloven hvis vi kommer i posisjon til det.»75
F r i t t f a l l 29
AVSLUTNING
Den siste rapporten fra det svenske utdanningsdirektoratet oppsummerer endringene i den svenske skolen med at «skolen har fått et tydeligere preg av markedsretting. Kommuner, skoleeiere, skoler, foreldre og elever har blitt, og oppfører seg som, markedsaktører.»76
Enkeltpersoners mulighet til å hente ut millioner i profitt fra det svenske skolesystemet er den mest ekstreme konsekvensen av å styre skolen etter markedsprinsipper. Men det betyr ikke at man har løst problemene i det man innfører
profittbegrensninger i skolen. For det første kan man omgå lovverket, slik som
John Bauer gjorde i Norge. For det andre stikker problemene i den svenske
skolen dypere. Det er prinsippet om at skolen skal styres som en konkurranse
som er hovedårsaken til mange av problemene i den svenske skolen. Når skoler
og lærere skal konkurrere om elevene er det ikke lenger samfunnets beste som
er drivkraften, men den enkeltes skole økonomi og resultater.
Fritt skolevalg og stykkprisfinansiering skaper et skolemarked der skolene skal
konkurrere om elevene. Det er også grunnsteinene man må ha på plass før
man slipper private aktører inn på skolemarkedet. På denne måten kan privatskoler ta over markedsandelene til den offentlige skolen. Retorikken som blir
brukt for å få gjennomslag for denne politikken er alltid økt valgfrihet. Men
flere privatskoler vil alltid bety at offentlige skoler mister elever og må legge
ned.
I dag går omtrent en femtedel av Sveriges videregående elever på privatskoler,
av disse går nesten halvparten på en skole som drives av et stort privatskolekonsern. Omfanget har blitt så stort at det kan bli vanskelig for svenske politikere å
snu trenden. Dersom de for eksempel går inn og forbyr profittuttak, kan de
risikere at de største konsernene legger ned. Da vil 50 000 elever stå uten skoleplass.
Vil vi se den samme utviklingen i Norge? Til en viss grad gjør vi det allerede.
Osloskolen har lenge blitt styrt av stykkprisfinansiering. En finansieringsordning som rundt 2/3 av rektorene vurderer som «liten eller svært lite forutsigbar».77 Karakterbasert opptak har vært et bærende element for inntak i den
videregående skolen i Norge. I Oslo har konkurransen mellom elevene bidratt
til store ulikheter mellom skolene når det kommer til elevenes evner, prestasjoner og sosiale bakgrunn.78 Når det kommer til privatskoler ser vi at antallet
øker, men med dagens lovgivning er det snakk om en moderat økning. Det er
verdt å nevne at en av de store aktørene innenfor privat utdanning i Norge,
Anthon B. Nilsen, er en av bidragsyterne til Høyres partikasse. De eier blant
annet privatskolene Treider og Bjørknes, og har de to siste årene gitt Høyre
gaver på 50.000 kroner. Man må anta at de forventer en avkastning på de
pengene, og de satser nok på å tjene gode penger på privatskoler dersom Høyre vinner valget.79
30 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 Som vi har vist i rapporten er det eierne av privatskolene som har mest å tjene
på en markedsretting av skolen. De som har mest å tape er de svakeste elevene.
I stedet for å få tilbud om en god skolegang på den lokale skolen, skal elevene
nå oppføre seg som «velferdshoppere», med utallige valgmuligheter presentert
på glossy reklameplakater med løfter om at «drømmene dine kan gå i oppfyllelse.» Dessverre er det ikke alltid skolene med best kvalitet som overlever den
konkurransen.
F r i t t f a l l 31
NOTER
1
Slik vil Erna forandre Norge. VG 23.05.12
2
Världens bästa skitskola. http://www.ur.se/varldensbastaskitskola
3
Lindgren, Karin. Lärarnas Nyheter. Vinstuttag i friskolor unikt för Sverige
http://www.lararnasnyheter.se/lararnas-tidning/2010/10/08/vinstuttag-friskolor-unikt-sverige
4
Aftonbladet. Stoppa Lycksökerna. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13042643.ab
5
Aftonbladet. Så lyckades brottslingar ta sig in i en ny miljardindustri: den svenska skolan.
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13042643.ab
6
Skolverket 2012. Enskilda huvudmän och skolmarknadens ägarstrukturer.
7
Skolverket 2012. Enskilda huvudmän och skolmarknadens ägarstrukturer.
8
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden.
9
Skolverket 2012. Enskilda huvudmän och skolmarknadens ägarstrukturer,
10
Världens bästa skitskole - Vinstmaskinerna
11
SCB. Kraftig sysselsättningsökning för privata företag inom vård, skola och omsorg
http://www.scb.se/Pages/PressRelease____301096.aspx
12
Aftonbladet 2011. Mångmiljardären som äger din skola.
http://skolgranskning.aftonbladet.se/blogg/mangmiljardaren-som-ager-din-skola/
13
Aftonbladet 2011. Skatteparadisbolag bakom friskolor
http://skolgranskning.aftonbladet.se/blogg/skatteparadisbolag-bakom-friskolor/
14
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden.
15
Lindgren, Karin. Lärarnas Nyheter. Vinstuttag i friskolor unikt för Sverige
http://www.lararnasnyheter.se/lararnas-tidning/2010/10/08/vinstuttag-friskolor-unikt-sverige
16
Aftonbladet 2011. Klipparna som styr friskolorna.
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article12896770.ab
17
Aftonbladet 2011. Skatteparadisbolag bakom friskolor
http://skolgranskning.aftonbladet.se/blogg/skatteparadisbolag-bakom-friskolor/
18
Aftonbladet 2011. Här firar de vinsterna.
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13025955.ab
19
Natanael Derwinger. De tjänar mångmiljonbelopp på skolan.
http://www.ur.se/varldensbastaskitskola/de-tjanar-mangmiljonbelopp-pa-skolan/
20
Aftonbladet 2011. Stoppa lycksökarna. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13042643.ab
21
Aftonbladet 2011. Friskolechef drog av vin och lyxresor.
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article12954723.ab
22
ETC. Bombarderas av skolreklam. http://www.etc.se/nyhet/bombarderas-av-skolreklam
23
Världens bästa skitskola – Eksperimentverkstaden. http://www.ur.se/varldensbastaskitskola/
24
SVD. Tillståndet att starta skola säljs på Blocket. http://www.svd.se/nyheter/inrikes/tillstandatt-starta-skola-saljs-pa-blocket_6772211.svd
25
Natanael Derwinger. De tjänar mångmiljonbelopp på skolan.
http://www.ur.se/varldensbastaskitskola/de-tjanar-mangmiljonbelopp-pa-skolan/
26
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring. SNS 2011 s.93
27
Världens bästa skitskole - Vinstmaskinerna
32 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 28
Malmberg, Bo; Andersson Eva, Östh John. Skolvalet används för att undvika underprivilegierade http://www.dn.se/debatt/skolvalet-anvands-for-att-undvika-underprivilegierade
29
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden.
30
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring, SNS 2011 s.98
31
Skolverket 2012. Likvärdig utbildning i svensk grunnskola?
32
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden.
33
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring, SNS 2011
34
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring, SNS 2011
35
ETC. Bombarderas av skolreklam. http://www.etc.se/nyhet/bombarderas-av-skolreklam
36
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring, SNS 2011
37
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring, SNS 2011
38
PISA 2009 – Executive Summary, OECD 2010 s.15
39
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring, SNS 2011 s.68
40
Marsdal, Magnus. Kunnskapsbløffen. Manifest Forlag 2012, s.91
41
Aftonbladet 2011. Han har fuskat. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13007611.ab
42
Sundsvalls Tidning 2012. John Bauer anklagas för att ha ändrat betyg i efterhand.
http://st.nu/medelpad/sundsvall/1.2742394-john-bauer-anklagas-for-att-ha-andrat-betyg-iefterhand
43
Skolverket 2010. Rustad at möta framtiden? PISA 2009 om 15-åringers leseforståelse og kunnskaper i matematikk og naturfag.
44
Skolverket 2010. Rustad at möta framtiden? PISA 2009 om 15-åringers leseforståelse og kunnskaper i matematikk og naturfag. Kapittel 6
45
Skolverket 2012. Likvärdig utbildning i svensk grunnskola?
46
Jakobsson, Anders; Oscarsson, Magnus; Karlsson, Karl-Göran. Det fria skolvalet hotar kvaliteten i
Svensk skola. http://www.newsmill.se/artikel/2010/12/09/forskare-fria-skolvalet-hotar-kvaliteteni-svensk-skola
47
Trumberg, Anders. Fria skolvalet leder till segregation.
http://www.newsmill.se/artikel/2011/08/31/s-n-forskare-fria-skolvalet-leder-till-segregation
48
Malmberg, Bo; Andersson Eva, Östh John. Skolvalet används för att undvika underprivilegierade http://www.dn.se/debatt/skolvalet-anvands-for-att-undvika-underprivilegierade
49
Vlachos, Jonas. Friskolor i förändring, SNS 2011 s.81
50
Jakobsson, Anders; Oscarsson, Magnus; Karlsson, Karl-Göran. Det fria skolvalet hotar kvaliteten i
Svensk skola. http://www.newsmill.se/artikel/2010/12/09/forskare-fria-skolvalet-hotar-kvaliteteni-svensk-skola
51
Skolverket 2010. Rustad at möta framtiden? PISA 2009 om 15-åringers leseforståelse og kunnskaper i matematikk og naturfag.
52
Aftonbladet 2011. Bort med b-skolan. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13037512.ab
53
Jakobsson, Anders; Oscarsson, Magnus; Karlsson, Karl-Göran. Det fria skolvalet hotar kvaliteten i
Svensk skola. http://www.newsmill.se/artikel/2010/12/09/forskare-fria-skolvalet-hotar-kvaliteteni-svensk-skola
54
Skolverket 2012. Likvärdig utbildning i svensk grunnskola?
F r i t t f a l l 33
55
Skolverket 2012. Likvärdig utbildning i svensk grunnskola?
56
Skolverket 2012. Likvärdig utbildning i svensk grunnskola?
57
Aftonbladet 2012. Bort med b-skolan. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13037512.ab
58
Världens bästa skitskola – Lotteriet.
59
Aftonbladet 2011. Bort med b-skolan. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13042643.ab
60
Skolverket 2012. Enskilda huvudmän och skolmarknadens ägerstrukturer.
61
Aftonbladet 2011. Pressas – att söka friskola.
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article12991281.ab
62
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden.
63
Svenska Dagbladet 2011. Förortsskolor läggs ner.
http://www.svd.se/nyheter/stockholm/forortsskolor-laggs-ner_6682102.svd
64
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden.
65
Hentet fra Brink, Josefin og Ergon, Jens. Sälj hela skiten! Eller hur privatiseringarna raserar den
gemensamma välfärden. Peter Gustavsson, Kent Werne. Ordfront 2009. s.60
66
Høyres nettsider.
http://www.hoyre.no/www/politikk/alle_politiske_saker/skole_utdanning_og_forskning/grun
nskolen/
67
FrPs prinsipprogram. http://www.frp.no/no/Vi_mener/Prinsipprogram_2009-2013/
68
Utdanningsforbundet. Private grunnskoler – utvikling i perioden 1992-2012. Faktaark 2012:3
69
Notat fra regjeringen.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2005/oversikt-oversoknader-om-vgs-mparallell.html?id=103403#
70
SSB
71
Notat fra regjeringa.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2005/godkjente-skolerjuni-juli-2005-som-ikke.html?id=103396# og
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2005/oversikt-oversoknader-om-opprettelse-av.html?id=103409#
72
NRK 2007. Gymnas-eigarar handlar med seg sjølve.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.3833449
73
NRK 2007. Gymnas-eigarar handlar med seg sjølve.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.3833449
74
NRK 2007. Legg ned John Bauer-skolene. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.3844508
75
NRK 2008. John Bauer vil utvide i Norge. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.4785598
76
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden.
77
Evaluering av budsjettmodell for videregående opplæring i Oslo. Agenda kaupang 2010.
78
Liv Guneriussen. Myten om fritt skolevalg i Oslo. En studie av den politiske prosessen rundt valg av
inntaksordning for den videregående skolen i Oslo kommune fra 1982-2012.
79
Klassekampen 20.05.12 Satser alt på Erna - Næringslivet bruker millioner på partistøtte til Høyre. og
Dagens Næringsliv 29.05.12, God butikk i privatskoler
34 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 LITTERATURLISTE
Agenda kaupang 2010. Evaluering av budsjettmodell for videregående opplæring i Oslo.
http://www.utdanningsforbundet.no/Fylkeslag/Oslo/HORINGSUTTALELSER/Evaluering-avbudsjettmodellen-for-videregaende-skole/
Aftonbladet, Den store skolegranskningen
http://skolgranskning.aftonbladet.se/
Berge, Øyvind og Hyggen, Christer. Privatskoler i Norden. Omfang, utvikling og den politiske debatten.
Fafo-notat 2011:01. http://www.fafo.no/pub/rapp/10122/index.html
Brink, Josefin og Ergon, Jens. Sälj hela skiten! Eller hur privatiseringarna raserar den gemensamma
välfärden. Peter Gustavsson, Kent Werne. Ordfront 2009.
Dagens Næringsliv 29.05.12, God butikk i privatskoler
ETC. Bombarderas av skolreklam. http://www.etc.se/nyhet/bombarderas-av-skolreklam
Fjelkner, Mette. Skillnaderna mellan svaga ock starka okar i skolan. Lærernes Riksforbund.
http://www.dn.se/debatt/skillnaderna-mellan-svaga-och-starka-okar-i-skolan
FrPs prinsipprogram. http://www.frp.no/no/Vi_mener/Prinsipprogram_2009-2013/
Guneriussen, Liv. Myten om fritt skolevalg i Oslo. En studie av den politiske prosessen rundt valg av
inntaksordning for den videregående skolen i Oslo kommune fra 1982-2012. UiO 2012
Høyres nettsider.
http://www.hoyre.no/www/politikk/alle_politiske_saker/skole_utdanning_og_forskning/grun
nskolen/
Jakobsson, Anders; Oscarsson, Magnus; Karlsson, Karl-Göran. Det fria skolvalet hotar kvaliteten i
Svensk skola.
http://www.newsmill.se/artikel/2010/12/09/forskare-fria-skolvalet-hotar-kvaliteten-i-svenskskola
Klassekampen 20.05.12 Satser alt på Erna - Næringslivet bruker millioner på partistøtte til Høyre
Lindgren, Anne-Marie. Varför växer skillnaderna? Rapport om sjunkande resultat i en segregerad skola.
Arbetarrörelsens tankesmedja 2012. http://a-smedjan.se/?p=2150
Lindgren, Karin. Lärarnas Nyheter. Vinstuttag i friskolor unikt för Sverige
http://www.lararnasnyheter.se/lararnas-tidning/2010/10/08/vinstuttag-friskolor-unikt-sverige
Malmberg Bo, Andersson Eva, Östh John. Travel-to-school distances in Sweden 2000-2006: changing
school geography with equality implications. Stockholms Universitet. Publisert i Journal of Transport
Geography. http://www.dn.se/debatt/skolvalet-anvands-for-att-undvika-underprivilegierade
Marsdal, Magnus. Kunnskapsbløffen. Forlaget Manifest 2012.
Mir, Rick. New Statesman. The case against for-profit schools.
http://www.newstatesman.com/blogs/the-staggers/2012/02/profit-schools-providers
Notat fra regjeringen - Godkjente skoler som ikke får starte opp 2005.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2005/godkjente-skolerjuni-juli-2005-som-ikke.html?id=103396# -
F r i t t f a l l 35
Notat fra regjeringen – oversikt over søknader om å starte opp videregående skoler
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2005/oversikt-oversoknader-om-vgs-mparallell.html?id=103403#
Notat fra regjeringen – oversikt over søknader om å starte opp grunnskoler
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2005/oversikt-oversoknader-om-opprettelse-av.html?id=103409#
NRK 2007. Gymnas-eigarar handlar med seg sjølve.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.3833449
NRK 2007. Legg ned John Bauer-skolene. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.3844508
NRK 2008. John Bauer vil utvide i Norge. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.4785598
PISA 2009 – Executive Summary.
http://www.oecd.org/document/61/0,3746,en_32252351_32235731_46567613_1_1_1_1,00.htm
l
Skolverket 2006. Vad händer med likvärdigheten i svensk skola? En kvantitativ analys av variation och
likvärdighet över tid. http://www.skolverket.se/publikationer?id=1550
Skolverket 2009. Vad påverkar resultaten i svensk grundskola? Kunskapsöversikt om betydelsen av olika
faktorer.
http://www.skolverket.se/2.3894/publicerat/2.5006?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww4.skolverket.s
e%3A8080%2Fwtpub%2Fws%2Fskolbok%2Fwpubext%2Ftrycksak%2FRecord%3Fk%3D2260
Skolverket 2010. Rustad at möta framtiden? PISA 2009 om 15-åringers leseforståelse og kunnskaper i
matematikk og naturfag. http://www.skolverket.se/publikationer?id=2473
Skolverket 2012. Likvärdig utbildning i svensk grunnskola?
http://www.skolverket.se/publikationer?id=2816
Skolverket 2012. En bild av skolmarknaden. http://www.skolverket.se/publikationer?id=2817
Skolverket 2012. Enskilda huvudmän och skolmarknadens ägarstrukturer,
http://www.skolverket.se/publikationer?id=2769
Statistikk om svensk skole: http://www.skolverket.se/statistik-och-analys
Sundsvalls Tidning 2012. John Bauer anklagas för att ha ändrat betyg i efterhand.
http://st.nu/medelpad/sundsvall/1.2742394-john-bauer-anklagas-for-att-ha-andrat-betyg-iefterhand
Svenska Dagbladet 2011. Förortsskolor läggs ner.
http://www.svd.se/nyheter/stockholm/forortsskolor-laggs-ner_6682102.svd
Svenska Dagbladet. Tillståndet att starta skola säljs på Blocket.
http://www.svd.se/nyheter/inrikes/tillstand-att-starta-skola-saljs-pa-blocket_6772211.svd
Trumberg, Anders. Fria skolvalet leder till segregation.
http://www.newsmill.se/artikel/2011/08/31/s-n-forskare-fria-skolvalet-leder-till-segregation
Utdanningsforbundet. Private grunnskoler i Norge og norske skoler i utlandet. Faktaark 2010:9
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Pdffiler/Publikasjoner/Faktaark/Faktaark_2010_09.pdf
Utdanningsforbundet. Private grunnskoler – utvikling i perioden 1992-2012. Faktaark 2012:3
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Publikasjoner/Faktaark/Faktaark%202012/Fakta
ark_2012_03.pdf
36 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2 Utdanningsforbundet. Lærerlønn i et internasjonalt, komparativt perspektiv. Temanotat 1/2010
http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Publikasjoner/Temanotat/Alle/2010/Larerl
ann-i-et-internasjonalt-komparativt-perspektiv/
Vlachos Jonas. Friskolor i förändring. Konkurrensens konsekvenser, SNS 2011.
http://www.sns.se/forlag/konkurrensens-konsekvenser-vad-hander-med-svensk-valfard
Världens besta skitskola. Dokumentarserie fra SVT2
http://www.ur.se/varldensbastaskitskola/fakta/
Världens bästa skitskola – Droupouts
http://www.youtube.com/watch?v=-LXwqaJEFZs
Världens bästa skitskola - Eksperimentverkstaden
http://www.youtube.com/watch?v=LQHWtuMwsnQ&feature=related
Världens bästa skitskola - Lotteriet
http://www.youtube.com/watch?v=3TFNyY_JDo&list=FLXk6bBIEZIGTSPJS6vN6uyA&index=17&feature=plpp_video
Världens bästa skitskola – Vinstmaskinerna.
http://www.youtube.com/watch?v=93Z7wfDxNl8
Östh, John; Andersson, Eva; Malmberg, Bo. School Choice and Increasing Performance Difference: A
Counterfactual Approach, SUDA 2010. http://www.suda.su.se/publications_sub_srrd.asp
F r i t t f a l l 37
RAPPORTER OG NOTATER
FRA MANIFEST ANALYSE
På manifestanalyse.no kan du laste ned følgende publikasjoner gratis.
RAPPORTER
2-2011: Ute av balanse. Finansiering av velferd i kommunesektoren
1-2011: Det nye Norge. Økonomisk maktkonsentrasjon i perioden etter 1990
4-2010: Lanseringen av «utenforskapet»: Hvordan høyresiden svekker tilliten til trygdeordningene
3-2010: Fortsatt råd til felles velferd? Framskrivinger og politisk handlingsrom mot 2060
2-2010: ISS-METODEN: Outsourcing og arbeidsmiljø ved hoteller i Oslo-området
1-2010: Myter og fakta om sykefravær
2-2009: Skattepolitikk i det blå: Det faglige grunnlaget for Fremskrittspartiets skattekutt
1-2009: Klassedelt helsevesen? Om utbredelsen av privat helseforsikring i Norge
NOTATER
3-2012: Vikarbyrådirektivet – en seier for fagbevegelsen?
2-2012: Fra finanskrise til velferdskrise
1-2012: Utdannelse på eget ansvar. Tilgang på læreplasser for elever på yrkesfaglige studieretninger
2-2011: Uddannelse for de mange – en omtale
1-2011: «Den late greker». Myter og fakta om den økonomiske krisen i Hellas
5-2010: Frihandel eller rettigheter – Om den foreliggende frihandelsavtalen med
Colombia
4-2010:Kupptilhengere ved Oslo Freedom Forum 2010
3-2010:Offentlig anbud, sosial dumping. RenoNorden-saken og kommunal konkurranseutsetting
2-2010:«Heroes of Human Rights» – Kupptilhengere ved Oslo Freedom Forum 2010
1-2010: Offentleg-privat sugerør – Lærdomar frå dei kostbare erfaringane med OPS
2-2009: Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomhetene som lykkes?
1-2009: Faktasjekk: Høyres og Frps påstander om privat helseforsikring sett i lys av erfaringene fra
26 OECD-land
POLITISKE ANBEFALINGER
3-2010: Sosial dumping i offentlig regi? RenoNorden-saken og rødgrønne utfordringer
2-2010: Velferd eller skattestopp – Har Norge en rødgrønn regjering i blå tvangstrøye?
1-2010: Lovløse tilstander? – Forslag fra Henning Jahkelln vedrørende håndhevelse av Arbeidsmiljøloven
Pamfletter utgitt i samarbeid med Forlaget Manifest AS kan du finne på
forlagets nettside, manifest.no.
38 R a p p o r t n r 1 -‐ 2 0 1 2