Transcript Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes
LARS KROGVOLD, 2011
Disposisjon
 Definisjon av
svangerskapsdiabetes
 Forekomst
 Behandling
 Konsekvenser for barnet
Spørsmål som fortsatt stilles om
svangerskapsdiabetes
 Når og hvordan diagnostisere; universell testing, type test, tolking?
 Risk av SVD; hvor stor er faren knyttet til SVD og kan intervensjon







rettferdiggjøres?
Hvor effektiv er intervensjon; reduseres belastningen av
sykdommen signifikant?
Er intensiv behandling farligere enn selve SVD?
Hva er den rette kosten; energi, vitaminer/mineraler, karbohydrater?
Hva er det mest ønskelige blodsukkernivå ved SVD; ekstremt streng
kontroll eller mindre streng kontroll?
Når blir insulinbehandling ønskelig; (profylaktisk insulin ved
grenseverdier etc) ?
Motstridende resultater fra tidligere studier; hva er forekomsten?
Behandlingsopplegg for å hindre DM2 hos mor etter fødsel?
WHO-definisjon
 Svangerskapsdiabetes:
Diabetes som oppstår eller først påvist i svangerskap
 Fastende: ≥ 7,0 mmolL
eller
 2 timers verdi v/glukosebelastn.: ≥7,8
 (ikke forskjell på DM og NGT)
Årsaker til diabetes i svangerskapet
 Pregestasjonell
 Type 1-diabetes
 Type 2-diabetes
 Svangerskapsdiabetes
 Skyldes nesten alltid liten reservekapasitet for
insulinproduksjon og/eller økt insulinresistens før
svangerskapet (overvekt)
 I svangerskapet er den en fysiologisk insulinresistens
 Dermed kommer diabetes til syne
HAPO studien
 23 216 deltakere,
 15 sentre, 9 ulike land
 75 gr. glukose, 24-32 uk
 Resultat blindet hvis:
 Fastende blodsukker ≤ 5,8 mmol/l
 2 timers verdi ≤ 11,1 mmol/l
Hapo cooperative research group, NEJM 2008;358: 1991-2002
Blodglukosekategorier-HAPO
Kategori
Fastende
1 time
2 timer
1
< 4,2
< 5,8
≤ 5,0
2
4,2-4,4
5,9-7,3
5,1-6,0
3
4,5-4,7
7,4-8,6
6,1-6,9
4
4,8-4,9
8,7-9,5
7,0-7,7
5
5,0-5,2
9,6-10,7
7,8-8,7
6
5,3-5,5
10,8-11,7
8,8-9,8
7
≥ 5,6
≥ 11,8
≥ 9,9
HAPO studien
Hapo cooperative research group, NEJM 2008;358: 1991-2002
Hva er svangerskapsdiabetes?
 Glukose intoleranse – oppstår eller påvises i
svangerskapet
 WHO (WHO; 1999)

Fastende ≥ 7,0 mmol/l eller 2 timers ≥7,8 mmol/l
 IADPSG (Diabetes Care 2010; 33:676.)

Fastende ≥ 5,1 mmol/l, 2 timers ≥ 8,5 mmol/l
Registrert svangerskapsdiabetes i Norge (MFR)
Hordaland –
21/1000
Oslo – 13/1000
Telemark – 4/1000
1967
2008
1,3% totalforekomst i 2009
Helsedirektoratet anbefaling 2009, IS 1674
 Diagnosekrit = Lik WHO
 skreening:
 > 38 år
 DM ½ 1º slekt
 KMI > 27 kg/m2
 Tidligere SVD
 Innvandrer fra høyendemisk område
 Behand:
 Kostråd
 Egenmåling av blods.
 Bls. < 7, 2 t e. måltid
 Ny glukosebel e. 4 uker
 Spesialpoliklin. v/bls > 8
mmol/l, uansett tidspunkt
 2 t. bls. > 9,0→
spesialavd.
Risikofaktorer for svangerskapsdiabetes
Gruppe
A
•
•
•
•
•
Tidligere svangerskapsdiabetes
Arvelig disposisjon, type 1 eller 2 hos 1. grads slektninger
Innvandrere fra Nord-afrika og det indiske subkontinent
Alder > 38 år
Overvekt, med BMI > 27
Gruppe
B
• Påvist glukosuri, særlig hvis den er reproduserbar
Gruppe
C
• Utvikling av polyhydramnion og/eller stort barn
• Tidligere stort barn
• Tilfeldig fasteblodsukker mellom 6,1-7,0 mmol/l
Glukosebelastning, indikasjoner
Gruppe
A
• Utføres så tidlig som mulig i svangerskapet
• Gjentas i uke 28-30 hvis negativ første gang
Gruppe
B
• Når glukosuri oppstår
• Hvis negativ og ny glukosuri gjentas
belastning etter 4-6 uker
Gruppe
C
• Belastningstest etter vurdering
Behandling, svangerskapsdiabetes
 Avhengig av 2-timers prøven
 Men, viktig å huske at en belastning kan varierer fra
gang til gang, og en blodsukkerprofil, men måling før
og to timer etter måltid 1-2 døgn, gir et bedre bilde
Behandling i forhold til 2-timers prøven
 < 7,8 mmol/l


Ingen spes tiltak, men generelle kost og aktivitetsråd
Gjenta prøven etter 4-6 uker
 7,8-9 mmol/l


Grundig kost og mosjonsråd
Gjenta prøven
 > 9 mmol/l





Henvises spesialavdeling
Opplæring i blodsukkermåling
Grundig kost/mosjon
Fasteblodsukker < 6, 2-timers < 7
Ved verdier over dette vurderes insulin
Komplikasjoner til svangerskapsdiabetes
 Økt risiko for:








Preeklampsi (x 2-4)
Føtal makrosomi
Langvarig fødsel
Skulderdystoci
Keisersnitt
Misdannelser
Neonatal hypoglykemi
Gulsott
Komplikasjoner til pregestasjonell diabetes
 Misdannelser, 4-5%,
høyere ved dårlig
regulert diabetes, med
HbA1c over 8-9%
 Preeklampsi, 5-15%
 Mortalitet økt, x 2-10
 Veldig viktig at alle med
diabetes er GODT
regulerte før de blir
gravide, med HbA1c <
7,0
Er det lurt å behandle mild svangerskapsdiabetes?
1000 SVD randomisert, fast blodglukose < 7,8; 2 t. verdi 7,8-11,1
 490 intervensjon
 510 controll
 Egenmålinger av
 Ikke informert om







blodsukker
fast 3,5-5,5 mmol/l
Post-prand < 7,0
100 insulinbeh
Vektøkning = 8,1
S-uker = 39,0
Fødselsvekt = 3335 gr
LGA = 68






resultat av skreening
Vanlig
svangerskapsomsorg
17 insulinbehandlet
Vektøkning 9,8 kg
S-uker = 39,3
Fødselsvekt = 3482 gr
LGA 115
Crowther NEJM 2005, 352, 2477
Resultater
 Intervensjon
 Perinat mort = 0
 Skulder dystoni = 7
 Perinat kompl = 7*
 Indusert fødsel = 189*
 Nyfødt avd = 357*
 Konvensjonell
 Perinatal mort = 5
 Skulder dystoni = 16
 Perinat kompl = 23*
 Indusert fødsel = 150*
 Nyfødt avd = 321*
Konklusjon:
Behandling av GDM reduserer alvorlig perinatal
morbiditet og muligens øker kvinnens livskvalitet
Crowther NEJM 2005, 352, 2477
Prognose for mors diabetes etter svangerskapet
 Hos et mindretall forsvinner ikke diabetesen etter
svangerskapet. Disse kvinnene har dermed utviklet
type 2 diabetes
 Det er mulig å få type 1 diabetes under graviditeten!
 De fleste blir friske igjen, men…
 40-60% utvikler type 2 diabetes senere i livet (5-20
år)