Transcript Kartleggingsundersøkelsen - LP-modellen

Kartleggingsundersøkelsen i LP
Hege Knudsmoen
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
(www.sepu.no)
14.06.11
Kort om SePU
• Etablert 1. mai 2010 som et
eget institutt under
Høgskolen i Hedmark
• Senteret skal drive
forsknings- og
utviklingsarbeid i og for
praksisfeltet med vekt på
barnehage, grunnskole og
videregående opplæring.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kartleggingsundersøkelsen i LP
Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i
Hedmark har ansvaret for evalueringen av LP;
- ansvaret for innholdet i undersøkelsen
- ansvaret for informere om undersøkelsen i forkant
- være behjelpelige ved gjennomføringen av
kartleggingsundersøkelsen
- analysere resultatene
- skrive sluttrapport fra hvert LP-prosjekt
- samarbeid med Lillegården om å videreutvikle LPprosjektet
- utarbeide nettportalen
Datafirmaet Conexus har det tekniske ansvaret.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvorfor kartlegging i LP-modellen?
• Kartlegging og forskning er en viktig del av
arbeidet med LP-modellen.
• Den primære hensikten med de to
kartleggingene er at LP-skoler skal kunne
anvende resultatene.
• Første kartlegging (T1) ved oppstart.
 For å vise et bilde av situasjonen på skolen
før arbeidet med LP-modellen starter.
• Andre kartlegging (T2) på slutten av
prosjektperioden.
 For å se den endring/utvikling som har vært
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva gir kartleggingsundersøkelsen i LP?
Belyser skolen gjennom:
- Elevvurderinger, 5-10.trinn
- Kontaktlæreres vurdering av sine elever
- Læreres vurderinger
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Spørreundersøkelsen til elevene
Elvenes opplevelse av:
• Trivsel (hva jeg synes
om å gå på skolen)
• Atferd (Hvordan jeg er
på skolen)
 undervisnings- og
læringshemmende
atferd
 sosial isolasjon
 utagerende atferd
 alvorlige
atferdsproblemer
• Relasjoner
 lærer – elev
 elev – elev
• Undervisning
 variasjon
 struktur
 oppmuntring og
åpenhet
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Spørreundersøkelsen til kontaktlærer
Kontaktlærers opplevelse av:
• Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter)





tilpasning til skolen normer
selvkontroll
selvhevdelse
empati og rettferdighet
innordning
• Elevens motivasjon og arbeidsinnsats
• Skolefaglige prestasjoner (5-7.trinn
kontaktlærers vurdering, terminkarakterer 810.trinn)
• Fravær fra skolen
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Spørreundersøkelsen til lærere
Læreres opplevelse av:
• Skolekulturen




Egen trivsel
Samarbeid med andre
Relasjoner til elevene
Det fysiske miljøet
• Egen undervisning
 Variasjon i arbeidsmåter
 Ro og orden i undervisningen
• Elevens motivasjon og arbeidsinnsats
• Lærernes opplevelse av atferdsproblemer
• Spesialundervisning
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Resultatene i kartleggingsundersøkelsen
• Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se
hvordan den skårer på enkelte områder.
• Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot
snittet av alle skolenes skåre i samme
undersøkelse (=nasjonalt snitt).
• I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt
gjennomsnittsresultat på:
- Enkeltspørsmål
- Fokusområder
• Disse kan igjen vurderes på:
- Skolenivå
- Trinnivå
- Basisgruppe/klasse
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?
• Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5
• Sjekke spredning eller fordeling
• Sammenligne med nasjonalt snitt
Trivsel
Gjennomsnitt
Nasjonalt
3,30
Din skole
3,10
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvordan tolke tallmaterialet?
Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen?
Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4
Gjennomsnittet til både skole A og B er 3,10
Skole A: NEI (0 %) nei (15 %)
ja (70 %)
Skole B: NEI (5 %) nei (10 %)
ja (65 %)
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
JA (15 %) = 3,00
JA (20 %) = 3,00
Utregning av poeng i 500-poengsskala
Eksempel: Trivsel
Gjennomsnittelig skåre for alle skoler: 26.29 (3,29)
Skolen sin reelle skåre: 26.63 (3,33)
Standardavvik (landssnitt) 2,91 (0,36)
Differanse skolens skåre – landsnitt = 26,63 – 26,29 = 0,34
Differansen uttrykt i standardavvik = reell differanse/standardavvik
=
0,34/2,91 = 0,12
Skolens skåre i 500 poeng = 500 + (0,12 * 100) = 500 + 12 = 512
poeng
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Elevskjema T1
487
Trivsel
505
476
Undervisnings og læringshemmende atferd
506
498
Sosial isolasjon
504
490
Utagering
508
489
Alvorlige atferdsproblemer
510
480
Relasjon lærer - elev
486
Arbeidsmiljø
493
473
503
498
486
Oppmerksomhet og åpenhet
470
LP6
502
Variasjon
Struktur
LP5
504
484
Sosialt miljø
LP3
521
480
490
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
500
500
510
520
530
Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Kontaktlærerskjema T1
491
Tilpasning
497
492
Selvkontroll
498
481
Selvhevdelse
493
493
Empati og rettferdighet
505
491
Innordning
LP3
496
LP5
498
500
Motivasjon og arbeidsinnsats
LP6
503
Norsk
500
497
499
Engelsk
502
503
Matematikk
480
490
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
500
510
520
Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Lærerskjema T1
490
Lærertrivsel
510
495
Lærersamarbeid
531
485
Relasjon lærer-elev
517
487
Fysisk miljø
492
LP3
485
Variasjon
LP5
500
LP6
482
Ro og orden
504
488
Motivasjon og arbeidsinnsats
504
491
Atferdsproblematikk
505
480
490
500
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
510
520
530
540
Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn
LP6
Elevskjema
482
Trivsel
511
478
Undervisnings og læringshemmende atferd
515
491
Sosial isolasjon
519
499
Utagering
494
Alvorlige atferdsproblemer
504
506
465
Relasjon lærer - elev
479
Arbeidsmiljø
Sosialt miljø
505
468
515
472
Oppmerksomhet og åpenhet
460
470
Barnetrinn
511
488
Variasjon
Nasjonalt
509
477
Struktur
Ungdomstrinn
519
515
480
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
490
500
510
520
530
540
Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6
Kontaktlærerskjema
500
Tilpasning
499
513
Selvkontroll
495
515
Selvhevdelse
494
Ungdomstrinn
514
Empati og rettferdighet
Nasjonalt
Barnetrinn
492
496
Innordning
500
488
Motivasjon og arbeidsinnsats
498
480
490
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
500
510
520
530
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Elevskjema - barnetrinn
Trivsel
476
Undervisnings og læringshemmende atferd
448
Sosial isolasjon
511
Utagering
464
Alvorlige atferdsproblemer
465
Relasjon lærer - elev
479
Jenter
Arbeidsmiljø
Gutter
504
Sosialt miljø
495
Variasjon
515
Struktur
499
Oppmerksomhet og åpenhet
491
440
450
460
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
470
480
490
500
510
520
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Elevskjema - ungdomstrinn
Trivsel
483
Undervisnings og læringshemmende atferd
474
Sosial isolasjon
533
Utagering
459
Alvorlige atferdsproblemer
469
Relasjon lærer - elev
504
Arbeidsmiljø
Jenter
Gutter
507
Sosialt miljø
487
Variasjon
514
Struktur
512
Oppmerksomhet og åpenhet
506
450
460
470
480
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
490
500
510
520
530
540
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Kontaktlærerskjema barnetrinn
Tilpasning
424
Selvkontroll
454
Selvhevdelse
461
Jenter
Empati og rettferdighet
Gutter
485
Innordning
457
Motivasjon og arbeidsinnsats
449
420
430
440
450
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
460
470
480
490
500
510
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Kontaktlærerskjema ungdomstrinn
Tilpasning
427
Selvkontroll
451
Selvhevdelse
466
Jenter
Empati og rettferdighet
Gutter
464
Innordning
456
Motivasjon og arbeidsinnsats
443
420
430
440
450
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
460
470
480
490
500
510
Resultatene i kartleggingsundersøkelsen
• Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se
hvordan den skårer på enkelte områder.
• Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot
snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse
(=nasjonalt snitt).
• I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt
gjennomsnittsresultat på:
- Enkeltspørsmål
- Fokusområder
• Disse kan igjen vurderes på:
- Skolenivå
- Trinnivå
- Klassenivå
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Gjennomføring av analysene 1
• Start med fokusområdene for å få en rask oversikt over
den enkelte skoles resultater i 500 -poengsskalaen
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala?
Elevskjema
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Gjennomføring av analysene 2
• Se på de fokusområdene der skolen skårer best
og de områdene der skolen skårer dårligst.
 Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten.
• Let etter mønstre i skolens skåre, se på ulike
områder ser skolen skårer lavt eller høyt
 Drøft hvorfor skolen har dette mønstret eller
sammenhenger i sine skårer.
• For nærmere analyse kan man gå ned på
spørsmålsnivå. Her vil man kunne lese
resultatene i gjennomsnitt og standardavvik
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?
• Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5
• Sammenligne med nasjonalt snitt
Trivsel
Gjennomsnitt
Nasjonalt
3,30
Din skole
3,10
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ta hensyn til standardavviket (spredningen)
Jeg blir ofte mobbet og plaget av andre elever
Antall
JA
ja
nei
NEI
Nasjonalt
50
150
600
3000
Din skole
0
5
15
80
JA
ja
nei
NEI
Nasjonalt
1,32 %
3,95 %
15,79 %
78,95 %
Din skole
0%
5%
15 %
80 %
Prosent
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvordan så bruke resultatene på egen skole?
- Ta tak i de områdene dere ønsker å gjøre noe
med eller de områdene dere ønsker å
opprettholde.
- Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten ved
å finne frem til de faktorene som opprettholder
denne situasjonen i skolen.
- Beskriv hvilke tiltak som kan gjennomføres i
skolen for å forbedre situasjonen innen det
området der skolen skårer lavest, og hvilke tiltak
som trengs for å opprettholde eller forbedre
situasjonen der skolen skårer høyest.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Videre bruk av resultatene
•
•
•
•
•
•
•
Medarbeidersamtaler
Personalmøter
Andre råd og utvalg skolens lærere representerer
Elevrådet
Klasseråd
Foreldremøter
I møte med kommunens skoleadministrasjon
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala?
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Elevskjema
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala?
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kontaktlærer
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala?
Lærerskjema
Gjennomføring av kartleggingsundersøkelsen
• I august/september vil dere motta et brev fra
Høgskolen i Hedmark med plan for den første
kartleggingen.
• Det er skolens LP-koordinator som har ansvaret
for å administrere kartleggingsundersøkelsen.
• Før nettportalen åpner må skolen sørge for å få
underskrift på samtykkeerklæringer.
• Kartleggingsundersøkelsen gjennomføres som
regel i løpet av oktober/november.
• Brukernavn og passord får den enkelte skole via
en e-mail fra Conexus
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Gjennomføring av elevskjemaene
• Avsetter 45 minutter til hver klasse.
• Pcene er klargjort på forhånd, startsiden på
nettportalen er på skjermen.
• Når elevene kommer inn får de en kort
gjennomgang av hva de skal gjøre.
• LP-koordinator gir hver elev eget brukernavn og
passord.
• Koordinator er tilstede om det skulle være noen
spørsmål underveis. Når eleven er ferdig
kontrollerer koordinator at elevene er logget ut.
• Det organiseres 2-4 oppsamlinger av fraværende
elever i etterkant.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Effektiv gjennomføring av kontaktlærerskjemaet og
lærerskjemaet, eksempelet fortsetter:
- LP-koordinator innkaller til et 4-timers møte.
- I forkant har koordinator skrevet ut fraværslister
og koder til hver elev.
- Hver lærere fyller først ut lærerskjemaet.
- Etterpå samler hver kontaktlærere sitt team eller
nærmeste faglærer (dersom det er reelt).
- Disse besvarer spørsmål om hver enkelt elev
kontaktlæreren har ansvaret for i fellesskap.
- LP-koordinatorens rolle i dette arbeidet er å
bistå ved spørsmål.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Tidligere evalueringer av LP-modellen
• LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006–2008 (LP1)
Forfattere: Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L.
Ottosen.
• Implementering av LP-modellen. Evaluering av arbeidet
med LP-modellen 2007–2009 (LP-2)
Forfattere: Anne-Karin Sunnevåg og Ann Margareth Aasen
• «Vi ser at det funker». En kvalitativ og kvantitativ
evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008–2010 (LP3)
Forfattere: Ann Margareth Aasen og Kristin Søby
• «Det gjelder å holde ut». En kvalitativ og kvantitativ
evaluering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående
opplæring 2008–2010.
Forfattere: Ann Margareth Aasen og Anne Kostøl – kommer ut
denne måneden.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning