Transcript Presentasjon Lars Arild Myhr 7.11.14

Inkluderende opplæring
Lars Arild Myhr, SePU.
Innhold
•
•
•
•
Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmenn pedagogikk
Eksempler fra skoler og kommuner på inkluderende undervisning
Evidensbasert forskning
Forskning på samarbeidet mellom skole og pp-tjenesten
Arbeidsform: Forelesning, summeoppgaver og hysteriske innfall fra
salen.
www.sepu.no
Bakteppe for mitt foredrag
•
•
•
•
Universitetet i Oslo, psykologi / spesialpedagogikk
Rådgiver i PP-tjenesten Nesodden, Hamar / Stange
Leder av HIPPT
Forskning og utviklingsarbeid på SePU





Forskning på læringsmiljø
Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå
Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet
Forskning på skoler med gode resultater
Utviklingsarbeid i Norge og Danmark
www.sepu.no
Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre
utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og
grunnopplæring. I målene for barnehage og skole ses læringsmiljø,
tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng:
• skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode
læringsmiljøer
• møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom
tilpasset opplæring
• realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i
spesialundervisningen (St. meld. 18 (2010/2011))
www.sepu.no
Utdanningsdirektoratet har fulgt opp disse forventningene
med en strategi for etter- og videreutdanning for PPtjenesten. Målet med dette tiltaket er:
Målet er å stimulere PP-tenesta til å arbeide meir
systemretta gjennom auka kompetanse om rettleiing,
endringsleiing, organisasjonskunnskap og
organisasjonsutvikling. (Utdanningsdirektoratet, 2013, s.
1)
www.sepu.no
Undervisning
Elevforutsetninger
Læringsmiljø
Ytre
rammefaktorer
www.sepu.no
Læringsutbytte
To separate verdener?
Utdanning
Lovverk Samarbeidsinstanser
Stortings
meldinger
Spesialpedagogikk
Forskningsmiljøer
www.sepu.no
Undervisning
Generell pedagogikk
Ansvar på
skolen
Inkludering, hvem gjelder det?
 Inclusive education is ‘like an island, considered as a separate
territory from mainstream education, with its own discourses,
policies and practices’ (Persson / Thomas, 2012: 3)
www.sepu.no
Ekspertgruppen anbefaler:
• Fag, fagdidaktikk og spesialpedagogiske emner bør i langt større
grad enn i dag integreres, slik at sammenhengen mellom de
ulike temaene blir tydeligere.
• Hvert enkelt fag får ansvar for at tilpasset opplæring og tidlig
innsats blir et gjennomgående tema.
www.sepu.no
Reportasje Solvin skole
• http://www.nrk.no/ho/halverte-spesialundervisningen1.11754668
www.sepu.no
Stikkord fra reportasjen på Solvin skole
• Hadde utfordringer sosialt og faglig
• Først og fremst jobbet med relasjoner
• Trygge elever presterer bedre
•
•
•
•
•
•
To lærere i timen
Spesialpedagogen inn i klasserommet
Vi tilpasser oppgaver
Elevene jobber vel så bra her
Flere får nytte av ressursen
Alle får tilhørighet
www.sepu.no
Stikkord fra reportasjen på Solvin skole
•
•
•
•
Trygge rammer og forutsigbarhet
Vi har lik struktur på dagen
Lærerne føler ikke de har fått mer å gjøre
Vi er blitt en ”vi skole”
• Skolen har halvert omfanget av spesialundervisning og
resultatene har økt
• Dette er resultat av mange års arbeid
• Skolen har samarbeidet med pp-tjenesten om systemisk arbeid
www.sepu.no
• Vi har skapt trygge rammer, struktur og forutsigbarhet på skolen
og det har ført til at behovet for spesialundervisning har gått
ned.
• HELÈN ØDEGAARD, REKTOR SOLVIN SKOLE
www.sepu.no
Spesialundervisning
• Politisk målsetting om å redusere omfanget av
spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring
• Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på
fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige
(Jenssen og Lillejord 2009).
 Prinsipper for god pedagogisk praksis gjelder for alle elever.
www.sepu.no
Spesialundervisning
• Evaluering av spesialundervisning i
Kunnskapsløftet:
 Vanskelig å definere hva spesialundervisning er
‒ Varierer fra 1 % til 20 % av elevene
‒ Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing
 Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert
på prinsipper for god undervisning:
‒
‒
‒
‒
‒
Reaksjonstid
Kompetanse
Relasjoner elev - lærer
Forventninger / Resultatorientering
Evaluering / Justering
Nordahl & Haustätter (2009)
9
8.5
8
7.5
7
6.5
6
5.5
5
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i
pedagogiske utfordringer?
Jus
utdanning
Eleven
strever
Økonomi
www.sepu.no
vitenskap
Systemisk samarbeid
• Det faglige samarbeidet knyttet til barn og elever bør vektlegge
et systemisk perspektiv.
• Arbeidsformen for samarbeidet definerer ikke i seg selv om
samarbeidet er primært systemisk eller kausalt.
• Men, rammene for samarbeidet vil ha stor påvirkning på
innholdet i samarbeidet.
• Evalueringer viser at sakkyndighetsarbeid vektlegger individuelle
årsaksforklaringer, men viser også eksempler på vektlegging av
systemisk perspektiv.
• Evalueringer viser at ”systemrettet arbeid” i varierende grad
vektlegger et systemisk perspektiv.
www.sepu.no
Sammenheng mellom kvalitet og utjevning
(P. Sahlberg )
www.sepu.no
Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av
Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012)
• I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale
tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for
gymnasiet.
• Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av
elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken.
• En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen
har utdanning på høgskolenivå.
• Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne
i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste.
• I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale
tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva har skjedd i Essunga?
• Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om
læring, læringsstrategier og betydningen av skole
• Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og
diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling
• Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning
• Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri
• Høye og tydelige forventninger til alle elever
• Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team
• Kollektive faglige samtaler i klasserommet under autoritativ
ledelse.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte
(Hattie, J. (2009): Visible learning)
• Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800
metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill.
elever
• Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til
elevens læring




0.00 – 0,19 ingen effekt
0.20 – 0.39 liten effekt
0,40 – 0,59 middels effekt
> 0,60 stor effekt
• Velg ikke strategier og tiltak med en effektstørrelse som er
mindre enn 0,40
Thomas Nordahl
Drøfting- kryss av for disse strategienes effekt på
læring
Tiltak/strategi
1 Ansvar for egen læring
2 Samarbeidslæring
3 Individualisert undervisning
4 Metakognitive strategier
5 Organisatorisk nivådiff.
6 Formativ vurdering
7 Foreldres utdanningsnivå
8 Undersøkende læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Stor 1 Middels 2
Liten 3 Ingen 4
Tiltak/strategi
Stor
Middels
Liten
1 Ansvar for egen læring
X
2 Samarbeidslæring
X
3 Individualisert undervisning
4 Metakognitive strategier
X
X
5 Organisatorisk nivådiff.
6 Formativ vurdering
7 Foreldres utdanningsnivå
8 Undersøkende læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ingen
X
X
X
X
Lærerkompetanser med stor effekt på læring
(Hattie 2009, Hattie 2012)
Område
Effekt-størrelse
Formativ evaluering (feedback) med vekt på
læringsstrategier og læringsprosesser
0.90
Klare standarder for god undervisning - microteaching
0,88
Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens
evne til å lytte.
0,82
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i
undervisningen
0,75
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
0.72
Thomas Nordahl
Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring
(Hattie 2009)
Område
Effektstørrelse
Effektvurdering
Redusert klassestørrelse
0,21
Liten effekt
106
Nivådifferensiering
0,12
Ingen effekt
121
Aldersblanding
0.04
Ingen effekt
131
Selvregulert læring
0.04
Ingen effekt
132
Baseskoler/Åpne skoler
0.01
Ingen effekt
133
www.sepu.no
Rangering
av 138
variabler
Effective Teacher-Student Interactions in Secondary
School Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013)
Emosjonell
støtte
Klasseledelse
Læringsstøtte
Elevenes
engasjement
og utbytte
www.sepu.no
Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres
praksis (stianalyse)
Relasjonen mellom lærer og elev
.54
.59
Struktur og tydelighet
.60
Feedback i undervisningen
Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima
og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er
understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).
«What really works in special and inclusive
education» David Mitchell 2014
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Cooperative learning (mixed skills grouping)
Peer Tutoring
Training social skills
Parent Involvement
Cognitive Strategy Instruction / Reciprocal Teaching
Memory Strategies
Review and Practice
Formative Assessment and Feedback
School-wide Positive Behaviour
Response to intervention
This list is not a ranking, all strategies are evaluated as efficient
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
SePU, Lars Arild Myhr
Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen
(Marzano 2011)
•
•
•
•
•
•
•
•
Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag
Proaktive strategier skal dominere
Møte elevenes faktiske problemer
Tydelige forventninger til elevene
Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte
Hjelpen og støtten må justeres
Strategiene må være systematiske
Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en
kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile
www.sepu.no
… arbeide mer systemrettet…
• Dette kurset legger sosial systemteori til grunn for forståelse av
systemrettet arbeid
• Bronfenbrenner, sosialøkologisk forståelse
 Problemer forårsakes og opprettholdes av uheldige transaksjoner i og
mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldringsgruppen og
nærmiljøet
 Problemløsning skjer gjennom restrukturering av barnets økologi
•
Luhmann, lukkede sosiale systemer
 De sosiale systemene etableres form av kommunikasjon.
 Denne kommunikasjonen foregår kun i det sosiale systemet og er i
prinsippet lukket for omgivelsene.
 Det er mønstrene og kommunikasjonen i det sosiale systemet som er av
særlig interesse.
www.sepu.no
Opprettholdende faktorer og systemanalyse
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Utfordring/
problem
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Bakgrunnsinformasjon
• Utfordringer med:
begrepsforståelse i alle fag
lesing og skriving i norsk og engelsk
forståelse av tall og matematikk
organisering av arbeid
liten selvtillit og sosial trygghet, viser usikkerhet i forhold til
forventninger fra lærere og medelever
 hun trekker fort fram det negative med seg selv og sier selv at hun er
dum





• Vi ser at hun har blitt veldig «pakket inn» og har vist liten
utvikling i forhold til de sosiale utfordringene
• Eleven er populær blant medelever
• tar ansvar for leksearbeid, omtenksom, snill, fysisk aktiv,
markerer seg positivt i kroppsøving, åpen, ærlig, orden i
skolesakene, ikke fravær, omsorgsfull og kreativ.
www.sepu.no
Hvilken situasjon ønsker vi å endre på
• Hun sier selv: «Hvorfor er jeg så dum?» Hun begynner å gråte
og tror hun må ut på gruppe fordi hun er dum.
Målsetting:
• Hun skal bli mer bevisst på det hun mestrer. Vi ønsker å snu den
negative holdningen og få henne til å akseptere seg selv for den
unike personen hun er. Få tro på seg selv og få tro på at hun
kan regulere og påvirke sin egen læring.
www.sepu.no
Informasjonsinnhenting
• Observasjoner av undervisning
• Gode observasjoner av samspillet mellom elevene og samspillet
mellom elever og lærer
• Gode beskrivelser av hvilke strategier som blir brukt i
klasserommet
www.sepu.no
Hva skal det arbeides med
• Aktør: Negativ sjøloppfatning
• Kontekst: Ulike krav og forventninger til læring, hjemme og på
skolen. Manglende åpenhet i forhold til elevers ulike
læringsbehov i klassa.
www.sepu.no
Tiltaksområder
•
•
•
•
•
•
•
•
Sette viktige og realistiske mål sammen med eleven.
Trene på gode strategier for oppgaveløsning.
Synliggjøre sammenhengen mellom innsats og måloppnåelse.
Lærer må ha tro på egen evne til å kunne motivere eleven til å
mestre.
Lærerne må samarbeide og vise en kollektiv kultur til
forventninger om læring.
Forstå elevens egen måte å tenke på i sitt eget læringsarbeid.
Møte eleven med realistiske forventninger til mestring. Realisere
forventninger -> innsikt i egen utvikling -> læring.
Hyppige samtaler mellom lærer elev med fokus på mestring
www.sepu.no
Evaluering
•
•
•
•
•
•
Lærergruppa har arbeidet ca 10 uker
Fått veiledning to ganger
Eleven viser betydelige endringer i hvordan hun omtaler seg selv
Eleven er involvert i læring sammen med andre elever
Eleven bruker mer tid på læringsaktiviteter
Tilhørighet i klassen
 To økter i uka ut av klassen med kjente lærere
www.sepu.no
Hilsen fra John Hattie
- Know thy impact!
www.sepu.no
www.sepu.no
www.sepu.no