Transcript Tilpasset opplæring og PP

Systemarbeid i barnehagen/skolen
og
PP-tjenestens rolle
Bergen
19.-21. november 2014
Program
• Sentrale prinsipper
• Systemarbeid i barnehage/skole og PPtjenestens rolle
• Barnehagens/skolens læringsmiljø
• Veiledning i barnehage og skole
• Ledelse av utviklingsprosesser
2
Sentrale prinsipper
3
Sentrale prinsipper for skolen i dag
• Inkludering
• Tilpasset opplæring
• Likeverdig opplæring
4
Fra segregering til inkludering
• Spesialskoleloven av 1951
– Segregering som det rådende prinsipp
– Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet
• Lov om grunnskolen av 1969 endres i 1975
–
–
–
–
Integrering som prinsipp
Spesialskoleloven blir overflødig
Undervisning på hjemstedet
Tilpasset og likeverdig opplæring som sentrale prinsipp
• NOU 1995:18 (Forarbeid til opplæringsloven av 1997)
– Inkludering som prinsipp for skolen
5
Salamanca-erklæringen 1994
• Internasjonal konferanse om inkludering
– 300 representanter fra 92 land og 25 internasjonale
organisasjoner
• Det grunnleggende prinsipp i den inkluderende skolen
er at alle barn, så langt som mulig, skal være sammen i
læreprosessen uansett hvilke vansker de strever med
og uansett hvor forskjellige de er
– Skolen tar hensyn til elevenes ulike behov
– Skolen tar hensyn til at barn lærer på forskjellig måte
– Skolen sikrer kvalitet i opplæringen gjennom tilpasning av
læringsinnhold, undervisningsformer, ressursbruk og
samarbeid med lokalsamfunnet
• Ressursteam
6
Perspektiver på inkludering (T. Nordahl 2014)
Faglig
inkludering
Sosial
inkludering
Psykisk
(opplevd)
inkludering
Formelle
voksenstyrte
læringsfellesskap
(undervisning)
Voksen-elev
fellesskap
(interpersonlige
fellesskap)
Elev – elev
fellesskap
(interpersonlige
fellesskap)
7
Operasjonalisering av inkluderingsperspektivene (T. Nordahl 2014)
Faglig
inkludering
Formelle
voksenstyrte
læringsfellesskap
(undervisning)
Voksen-elev
fellesskap
(interpersonlige
fellesskap)
Elev – elev
fellesskap
(interpersonlige
fellesskap)
Sosial
inkludering
Reelt
Demokratisk
læringsutbytte i deltagelse i
skolens fag
klasser
Psykisk
(opplevd)
inkludering
Autentisk
mestring i
skolens fag
Medvirkning i Bli sett og hørt Positiv og
undervisning og av lærere
støttende
læring
relasjon til
lærere
Undervisning
og læring
sammen med
medelever
Deltagelse i
felles sosiale
aktiviteter
Trivsel og
vennskap
8
Tilpasset opplæring
• Tilpasset opplæring har to ansikter
Tilpasset opplæring
Ordinær opplæring
Spesialundervisning
9
Tilpasset opplæring og IOP
Individuell opplæringsplan (IOP)
Tilpasset opplæring
Ordinær opplæring
Spesialundervisning
10
IOP´s funksjoner
IOP
Pedagogisk
redskap
Administrativt
dokument
11
IOP og læreres undervisningsplaner
IOP
Undervisningsplaner
12
Forståelse av tilpasset opplæring
•
•
•
•
•
Smalt perspektiv
Individualisering av
opplæring ved individuelle
utviklingsplaner,
individuelle arbeidsplaner,
ulik gruppeinndeling osv.
Nivådifferensiering
Mye spesialundervisning
Fokus på indre motivasjon
Vektlegging av individet
fremfor fellesskapet
Bredt perspektiv
• Samarbeidskultur i den enkelte
skole
• Inkludering og sosial
deltakelse
• Fokus på kollektive
tilnærminger i undervisningen
i tillegg til individuell tilpasning
• Fokus på ytre og indre
motivasjon
• Vektlegging av struktur og
tydelighet i undervisningen
• Fremhever læreren som leder
13
Spesialundervisning – hindring eller mulighet?
• Radikal forståelse av inkludering: Spesialundervisning
reduserer mulighetene for inkludering
– Fortsatt domineres spesialpedagogikk av et snevert
individfokus, diagnoser og egenskapsforklaringer
– I praksis innebærer spesialundervisning svært ofte
segregerende opplæringstilbud
– All opplæring bør foregå i klassen
• Moderat forståelse av inkludering: Spesialundervisning
sikrer at barn med særskilte behov får god
tilrettelegging for læring
– All opplæring bør helst foregå i klassen, men noe kan også
foregå utenfor klassen
14
Hva viser forskningen?
• Dansk Clearinghouse 2012: Vurdering av 279 undersøkelser om effekt fra
USA, Europa, Canada, New Zealand og Australia etter 1994
– 65 rapporter er omtalt i kartleggingen. Av disse har 43 studier middels til høy
evidensvekt og 22 studier lav evidensvekt
– Få rapporter fra Europa. Ingen rapporter fra Norge og Danmark, men en er fra
Sverige
– Studiene gjelder elever som får undervisning i eller utenfor klassen
• Inklusjonsarbeid rettet mot enkeltelever eller hele klassen dominerer. Det
er sjeldent med intervensjoner som omfatter hele skolen
• De fleste studier handler om å møte elevenes spesielle behov og etablere
et passende læringsmiljø. Få studier dreier seg om å skape et
klassefellesskap
• De fleste studier måler faglig og sosial effekt. Noen studier måler
trivselseffekt
• Mange studier viser at inkludering innen den ordinære opplæringen har
positiv effekt for både elever med særskilte behov og ordinære elever,
men noen studier viser også det motsatte
– Under hvilke betingelser har inkludering positiv faglig og sosial effekt?
15
Noen premisser for vellykket tilpasning av opplæring
• Klassetilhørighet bør alltid være utgangspunktet
• Fremme en lærings- eller mestringskultur i klassen i stedet
for en prestasjonskultur
• Tilstrekkelig med ressurser (lærere, andre profesjoner,
kompetanse, materiell m.m.)
• Klare og evaluerbare faglige og sosiale mål
– Vurdering for læring
• Styrkefokusert undervisning
– Samle på fremskritt
– Bruke ikke-diagnostiserende språk
• Inkluderingsprosesser må involvere hele skolen
– Skoleledelsen har avgjørende betydning for effekt av ulike tiltak
• Anvende systemperspektivet på faglige og atferdsmessige
problemer
16
Systemarbeid i barnehagen/skolen og PP-tjenestens rolle
17
PP-tjenestens rolle som hjelpetjeneste
• Sakkyndig innstans
– Utarbeide sakkyndige vurderinger
• Ivareta systemperspektivet
– Bistå før tilmelding til PP-tjenesten
– Bistå ved utarbeiding av IOP
18
Fra bekymring til spesialundervisning
Fase 1:
Fase 2:
Bekymringsfasen
Elever har
dårlig
læringsutbytte
Fase 3:
Fase 5:
Fase 6:
Henvisnings- Utrednings- Vedtaksfasen
fasen
fasen
Planleggings- og
gjennomføringsfasen
Evalueringsfasen
Henvise til
PP-tjenesten
Utarbeide IOP og
Lage
gjennomføre
årsrapport
spesialundervisning
Utarbeide
sakkyndig
vurdering
Fase 4:
Gjøre
enkeltvedtak
Gjøre endring
av forhold i
undervisningen
19
Formelle krav
Rett til spesialundervisning:
Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det
ordinære opplæringstilbudet
Årsrapport
Skolen iverksetter
tiltak for å tilpasse
opplæringen bedre
Individuell
opplæringsplan (IOP)
Enkeltvedtak
Pedagogisk
rapport. Søknad
om sakkyndig
vurdering
Sakkyndig
vurdering
20
Kunnskapsbasert praksis
Evidensbasert kunnskap
Erfaringsbasert kunnskap
KP
Annen kunnskap
Brukerkunnskap
21
Læringsfremmende praksis
• Læreren
–
–
–
–
–
–
–
–
Er tydelig i ledelsen av klassen og undervisningen
Er opptatt av språklig og faglig klarhet og struktur
Har god relasjon til alle elevene
Har en autoritativ praksis
Har høye og realistiske forventninger til alle elever
Fremmer en mestringsorientert læringskultur i klassen
Tilstreber variert og sammenholdt undervisning
Har et problemløsende og gjensidig støttende
samarbeid med foreldrene
– Arbeider systematisk og over tid for å utvikle en god
læringskultur
(Hattie 2009,Dufour & Marzano 2011)
22
Teoretiske perspektiver
• Individperspektivet
– Fokus på forhold og egenskaper ved individet
• Opptatt av egenskaper som kan være årsak til problemet
– Opptatt av klassifisering og diagnoser
• Aktørperspektivet
– Fokus på individet som aktiv deltaker
– Elever handler ut fra hvordan de oppfatter en situasjon
(virkelighetsoppfatning) og hvilke mål de har
• Mestringsperspektivet
– Fokus på kompetanse og utfordringer
– Når kompetansen ikke strekker til eller motivasjonen er lav, er det fare for at
elever utvikler lav mestringstro og negative mestringsstrategier
• Det sosialkonstruksjonistiske perspektiv
– Fokus på forventninger og oppfatninger
• Det systemperspektiv
– Fokus på sosiale systemer
23
Sosialøkologisk modell (Bronfenbrenner)
• Problemer forårsakes og opprettholdes av
uheldige transaksjoner i og mellom sosiale
systemer som familien, skolen,
jevnaldringsgruppen og nærmiljøet
• Problemløsning skjer gjennom restrukturering
av barnets økologi
24
Sosialøkologiske delsystemer
Skole
Nabolag
Barn
Kamerater
Familie
25
Opprettholdende faktorer
Faktor 1
Faktor 2
Problem
Faktor 3
Faktor 4
26
Noen faktorer som kan opprettholde svake
læringsresultater
Lavt aspirasjonsnivå
Opplæringen er ikke tilpasset
godt nok
Lite motivert
Dårlig relasjon til læreren
Evner
Problematisk livssituasjon
Svake læringsresultater
Svak læringskultur
i klassen
Uheldige mestringsstrategier
Svak klassetilhørighet
Psykiske vansker
Utydelig klasseledelse
Lite foreldrestøtte
Lav arbeidsinnsats
27
Opprettholdende faktorområder
Tilpasset opplæring
Klasse- og
læringsmilø
Samarbeid
mellom skole
og hjem
Foreldreferdigheter
Relasjonen
mellom lærer og
elev
Relasjonen
mellom elever
Atferds- og
læringsproblem
Klasseledelse
Elevfaktorer
Regler og
konsekvenser
28
Drøftingsoppgave
Lite tilfredsstillende læringsutbytte
• Hvilke enkeltfaktorer mener du det er viktig å
undersøke innen hvert faktorområde?
• Hvilke faktorområder er det dere i praksis har
mest fokus på?
29
Systemarbeid: Systematisk endringsarbeid
2.Mål
1.Grunnlinje
6.Evaluering
3.Observasjon
4.Analyse
5.Tiltak
30
Styrende prinsipper
Handlingsorientering
• For å få til endring må det
handles på ny måte
•Handle på en systematisk måte
•Gjør det du har tenkt å gjøre så
”smått” at du klarer å
gjennomføre det
Empowerment
• Ressursorientering
• Respekt og likeverd
• Brukermedvirkning og
partnerskap
•Hjelp til selvhjelp
•Handlingsorientering
Løsningsfokus
•Små og tydelige mål
• Finn unntakene
• God nok løsning
•Hyppig evaluering
Realitetene her og nå
• Skill mellom myter og
realiteter
• Unngå beslutninger på
bakgrunn i sosiale
konstruksjoner
• Beskriv problemet i stedet for å
fortolke
• Skill mellom barnet som individ og
problemet
• Knytt alltid problemet til en kontekst
31
Kontroll og makt
-
Informasjon
+
Skolens kontroll/makt
Konsultasjon
Partnerskap
+
Delegasjon
PP-tjenestens kontroll/makt
Brukerstyring
-
32
Virksomme faktorer i veiledning
•
•
•
•
•
•
Å være endringsorientert
Å attribuere (forklare) fremskritt til det noen har gjort
Å snakke om det noen ønsker eller drømmer om
Å ha struktur og holde fokus
Stadig evaluering av nytten
Å trekke inn andre ressurser (mennesker) enn de som
sitter i rommet
• Å være i stand til å slutte seg til andres
endringsstrategier
• Å etablere relasjoner som er kjennetegnet ved at de er
genuine, varme, empatiske og fleksible
33
Å selge arbeidsmåten
• Klager eller kunde
– Hvor mye motivasjon trengs?
• Tenkemåte
• Støtte eller direkte hjelp?
– De som har prøvd alt
– De som er slitne
• Unngå kritikk
34
Ulike tenkemåter
Tenkemåte A
Tenkemåte B
Enkle forklaringer
Komplekse sammenhenger
Reparasjon
Læring og utvikling
Opptatt av klassifisering
Opptatt av relasjon
Opptatt av svakhet
Opptatt av styrke
Vil finne årsaker
Vil finne opprettholdende faktorer
Fokus på fortiden
Fokus på ”her og nå”-situasjonen
Fortolkninger
Beskrivende observasjoner
Normalisering
Bra nok
Ensidig fokusering på problemet
Å finne unntakene
Fokus på det som ikke er oppnådd
Å samle på fremskrittene
Ad hoc løsninger
Systematisk arbeid
35
Oppgave
Velg en situasjon med en lærer som ønske hjelp
med ett problem som det forventes at du skal
løse.
• Lag et rollespill med læreren og en PP-rådgiver
som vil selge inn en systemisk arbeidsmåte.
36
Noen faktorer som kan opprettholde svake læringsresultater
Lavt aspirasjonsnivå
Opplæringen er ikke tilpasset
godt nok
Lite motivert
Dårlig relasjon til læreren
Evner
Problematisk livssituasjon
Svake læringsresultater
Svak læringskultur
i klassen
Uheldige mestringsstrategier
Svak klassetilhørighet
Psykiske vansker
Utydelig klasseledelse
Lite foreldrestøtte
Lav arbeidsinnsats
37
Eksempel på grunnlinje (1)
Grunnlinje
Klassetrinn: 10
Navn: Arne
Atferd
Varighet
Arne
arbeider
lite i
timer
med
teorifag
Siden begynnelsen
av 9.trinn
Hyppighet
I alle
teoritimene
Beskrivelse
Dato: 05.11.13
Berørte
kontekster
Arne bruker lang tid på Teoritimer
å komme i gang med
Oppgaver (15 min).
Arne tar lange pauser
og snakker med
sidemannen (5-10 min).
Arne ber ofte om å få
gå på do (I annen hver
time).
Han ber aldri om hjelp
med oppgavene.
38
Mål (2)
• Gode mål er konkrete, viktige og realistiske
(opplæringen skal gi et faktisk utbytte)
• Gode mål beskriver nærvær av noe, ikke
fravær
• Gode mål er evaluerbare
– Beskriver noe som kan observeres dvs. ses eller
høres
39
2.Eksempel på mål
Målsettinger
Klassetrinn: 10
Navn: Siri
Mål
Suksesskriterier
Dato: 02.11.12
Bekreftes av
Siri er til stede i alle
timene
Siri er til stede i alle timene i
henhold til timeplanen. Hun er
med fra begynnelse til slutt
dersom ikke annet er avtalt.
Lærerne
Siri arbeider med
oppgaver i timene
Siri arbeider med skolearbeidet i
timene vist ved at hun gjør de
oppgavene hun og lærerne har
valgt og innen de tidsfrister som
er bestemt.
Lærerne
40
Observasjon (3)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvordan kan elevens vansker beskrives?
Er strukturen på undervisningen læringsfremmende?
Preges undervisningen av forstyrrelser?
Er klassereglene klare og entydige?
Håndheves reglene 100 % av alle lærerne?
Har læreren en læringsfremmende lederstil?
Er relasjonen mellom elevene inkluderende?
Får eleven nok støtte av læreren?
Er klassekulturen lærings- eller prestasjonsorientert?
Er samarbeidet med foreldrene problemløsende og
gjensidig støttende?
41
Analyse (4)
Mange elever vil ha
hjelp av læreren
Læreren
påpeker feil
mye mer enn
hva som er
bra
Lav motivasjon
Arne spør ikke om
hjelp fra læreren
Arne kommer
sent i gang
med oppgaver
i timene
Oppgaven er ofte for
vanskelig for Arne
Ved gruppearbeid
er Arne sammen
med andre elever
som gjør lite faglig i
timene
Læreren mener
elevene skal kunne
arbeide selvstendig
med oppgaver
42
2.ordens analyse (4)
Arne forstår
ikke hva
oppgaven går
ut på
Arne har ikke
lært hvordan
en besvarelse
skal bygges
opp
Oppgaver
er ofte for
vanskelige
for Arne
Oppgaven er
omfattende og
krever mange
timers arbeid
Læreren gir
Arne lite støtte
til å komme i
gang med
oppgaven
43
Utfordringer og kompetanse
Angst
Høy
A
Utfordringer
Flow
Kjedsomhet
K
Lav
Lav
Kompetanse
Høy
44
4. Analyse: Knut (a)
Knut snakker med medelever
Knut
får
lite
støtte i timene
Læreren gir
mer ris enn ros
Knut leser
sakte
Knut tror ikke han
mestrer oppgaven
Knut
kommer
sent
i
gang med
oppgaver
Knut har lav
motivasjon
Det er mye
tekst i
oppgavene
Knut sitter sammen
med andre som gjør lite
i timene
Knut mangler bøker
eller
arbeidsredskaper
Knut er usikker på
hvordan han skal løse
oppgaven
Å komme sent i gang får
ingen konsekvenser av
betydning for Knut
4. Analyse: Knut (b)
Knut har lav motivasjon
Foreldrene vet ikke
alltid om han har
hjemmearbeid eller
ikke
Det får ingen
vesentlige
konsekvenser
ikke å gjøre
hjemmearbeid
Det er mye tekst i ukeplanen
Knut
gjør ikke
hjemmearbeid
Skolen og
hjemmet
samarbeider
ikke reelt
Foreldrene maser
Hjemmearbeidet
kontrolleres av og til av
lærerne
Tiltak (5)
• Faktorer du ikke kan gjøre noe med kan du
glemme
• Faktorer som du kan gjøre noe med skal du
prioritere
– Hva kan jeg gjøre umiddelbart?
– Hva må jeg bruke lengre tid på?
• Husk: Ingen endring uten at du gjør noe
annerledes enn før
• Trenger læreren mer kompetanse?
Kompetansekrav og kompetansebehov
Kompetanse
som kreves
b
Kompetansebehov
a
a
b
Grad av
utfordringer
48
Forståelse av kompetansebehov
• Kompetanse omfatter både kunnskaper, ferdigheter
og holdninger
• Reduksjon av kompetansebehov handler om to
grunnleggende forhold:
– Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker
– Tilegnelse av ny kompetanse
49
The Skill-Model (H.Dreyfus)
Ekspert
Handler intuitivt
Tenker ikke på regler
Dyktig
Kompetent
Avansert begynner
Nybegynner
Sterkt regelstyrt
Utfordring: For å forbedre seg, må eksperten innarbeide ferdigheter på samme
måte som en nybegynner
50
5. Tiltak: Knut
Opprettholdende faktor
1. Knut får lite støtte i timene
2. Knut er usikker på hvordan
han skal løse oppgaven
3. Læreren gir mer ris enn ros
4. Knut leser sakte
5. Knut sitter sammen med
andre som gjør lite i
timene
Skisse av mulige tiltak
1.
2.
3.
4.
5.
Lærerne passer på å støtte Knut i
arbeidet minst tre ganger i løpet av en
arbeidsøkt. Støtte vil si å oppmuntre
og veilede når det er nødvendig.
Lærerne går alltid gjennom oppgaven
sammen med Knut og skisserer
hvordan han konkret kan begynne.
Bruke 1:5 regelen. Gi fem ganger mer
ros enn ris. La alltid rosen stå alene,
det vil si at det aldri kommer en
negativ kommentar sammen med
rosen. Rosen skal være fortjent.
Intensivt lesekurs
Lærerne passer på at elever som gjør
lite i timene, ikke sitter nært
hverandre.
5. Tiltak: Knut
Opprettholdende faktor
1. Knut mangler bøker eller
arbeidsredskaper
2. Mye tekst i oppgavene
3. Å komme sent i gang får
ingen konsekvenser av
betydning for Knut
4. Det er mye tekst i
ukeplanen
5. Skolen og foreldrene
samarbeider ikke reelt
Skisse av mulige tiltak
1.
2.
3.
4.
5.
Lærerne har ekstra sett bøker m.m. i
klasserommet.
Lærerne forenkler teksten og i tillegg forklarer
Knut hva oppgaven går ut på.
Lærerne blir enig om at når Knut fullfører en
arbeidsoppgave, så skal det få en positiv
konsekvens for han. Denne konsekvensen kommer
hjemme. Lærer noterer for hver time og bruker tre
kategorier: fullført, delvis fullført, ugjort. Lærerne
gir Knut positiv tilbakemelding når han har gjort
en arbeidsoppgave fullt eller delvis.
Lærerne forenkler ukeplanen og reduserer
tekstmengden. Hjemmearbeid spesifiseres dag for
dag.
Kontaktlæreren orienterer foreldrene om de
forandringene skolen vil gjøre og drøfter hva de
kan gjøre hjemme for å belønne Knut når
hjemmearbeid blir gjort. Foreldrene lager en
skriftlig avtale med Knut der gjort hjemmearbeid
vil få positive konsekvenser for han i henhold til
bestemte kriterier. Hva som skal være positive
konsekvenser kan Knut være med på å bestemme.
5. Tiltak: Knut
Opprettholdende faktor
1. Foreldrene vet ikke alltid
om han har hjemmearbeid
eller ikke
2. Det får ingen vesentlige
konsekvenser for Knut ikke
å gjøre hjemmearbeid
3. Foreldrene maser
4. Hjemmearbeid kontrolleres
av og til av lærerne
Skisse av mulige tiltak
1.
2.
3.
4.
Kontaktlæreren viser foreldrene hvordan de
finner ukeplanen til Knut på Fronter.
Lærerne kontrollerer hjemmearbeidet
100% og noterer om det er fullstendig gjort,
delvis gjort eller ikke gjort. Lærerne gir Knut
positiv tilbakemelding når hjemmearbeidet
er fullstendig gjort eller delvis gjort. SMS
om dette sendes til foreldrene samme dag.
I stedet for å mase, minner foreldrene Knut
om avtalen en gang. Det er Knut som har
ansvaret for at hjemmearbeidet blir gjort.
Dersom han ber foreldrene hjelpe seg, skal
de gjøre det.
Knut tar ikke ansvar for egen læring, og
hjemmearbeid må alltid kontrolleres av
læreren
Evaluering (6)
• Er avtalte handlinger utført?
• Har det oppstått hindringer?
– Hva bidrar til hindringen?
• Hva er oppnådd av endring/forbedring?
– Utarbeid suksessanalyse
54
Eksempel på suksessanalyse
Skulk registreres av
lærerne
Eleven har bestemt seg for
å gå på skolen
Far følger opp skolegangen. Krav om
skolegang.
Far får umiddelbart melding fra
skolen om skulk
Går på
skolen
Lærere
tilrettelegger
opplæringen
sammen med
eleven
Skulk får negative
konsekvenser hjemme
Eleven får positiv
oppmerksomhet fra
lærerne
Tilstedeværelse på
skolen gir positive
konsekvenser
Har fått nye
venner på skolen
55
Prosjekt om skulk: Suksessfaktorer 1
Faktorområder
Spesifikke faktorer
Relasjonen
mellom lærer og
elev
Læreren gir mye positiv oppmerksomhet
Læreren påpeker og anerkjenner hva eleven får til
Læreren anerkjenner tilstedeværelse på skolen
Læreren beholder roen i konfliktsituasjoner
Læreren har tydelige og relativt høye forventninger
til eleven
Samarbeid
mellom hjem og
skole
Fast og strukturert samarbeid mellom skole og
hjem
Skulk rapporteres umiddelbart
Læreren formidler positiv informasjon om eleven
Lærer og foreldre overholder avtaler som er inngått
56
Prosjekt om skulk: Suksessfaktorer 2
Faktorområder Spesifikke faktorer
Tilpasset
opplæring
Bedre tilpasning av undervisningen (jobbe med
tilrettelagte oppgaver i klassa)
Mye ros og oppmerksomhet (vektlegge hva eleven
får til)
Får oppgaver som gir mestringsopplevelser
Læreren følger opp og kontrollerer skolearbeidet
Læreren har rimelig høye faglige krav
Læringsorientert målstruktur
Klasseledelse
Beskjeder og avtaler koordineres på skolen
Selgende lærerstil
Skulk aksepteres ikke
57
Prosjekt om skulk: Suksessfaktorer 3
Faktorområder Spesifikke faktorer
Regler og
konsekvenser
Lærere registrerer fravær i alle timer
Skolen har klar regel om at elevene skal være
tilstede i alle timer
Skulking har tydelige konsekvenser
Regler og konsekvenser håndheves 100%
Foreldreferdigheter
Foreldrene lager en familiekontrakt
Foreldrene omtaler skolen positivt
Foreldrene stiller krav om skolegang
Foreldrene kontrollerer at at ungdommen er på
skolen
Elevfaktorer
Læreren tilrettelegger for mestringsopplevelser i
fagene
Læreren støtter og oppmuntrer eleven
Læreren gir eleven positiv oppmerksomhet
58
Mestringstro
• Mestringstro eller mestringsforventning er en
situasjonsbestemt vurdering av å være i stand til å
utføre bestemte oppgaver for å nå bestemte mål
(Skaalvik og Skaalvik 2007)
– Utvikles og endres gjennom erfaringer med mestring av
lignende oppgaver i lignende situasjoner
– Å være i en situasjon som en ikke mestrer, svekker
forventningene om mestring
• To faktorer er til stede ved prestasjoner
– Håp om suksess
– Frykt for nederlag
59
Ulike målstrukturer
• Prestasjonsorientert målstruktur
– Det er prestasjonene som teller
– Å gjøre feil er et nederlag
• Læringsorientert målstruktur
– Velg lærestoff og oppgaver som gir optimale utfordringer til den
enkelte elev
– Skap forventning om mestring
– Fokuser på mening og forståelse
– Fokuser på individuell forbedring og mestring
– Hjelp elevene med å sette kortsiktige, personlige og realistiske
mål
– Hjelp elevene med å utvikle effektive læringsstrategier
– Gjør vurderinger ”privat” – ikke offentlig
– Stimuler elevene til å se feil som en naturlig del av
læringsprosessen
– Gi elevene mulighet til å se at de forbedrer seg
– Elevene får attribusjonstrening