Transcript En av flokken

Problemstillinger
1. Er det slik at ungdom med sansetap inkluderes i
skolen?
2. Hvilke inkluderingsutfordringer møter ungdom med
sansetap i skole og fritid?
3. Er det en sammenheng mellom inkludering i skolen og
deltakelse i samfunnet, særskilt den ordinære
fritidsarenaen, for ungdom med sansetap?
Riss av historikken knyttet til statlige
spesialskoler for syns- og hørselshemmede
 De første blinde- og døveskoler; hhv 1861 (Oslo) og 1825
(Trondheim),
 Abnormskoleloven av 1881
 Et todelt system
 «Integreringsloven» 1975/76;
 Stortingsmelding nr. 35 (1990-91) «Om opplæring av barn, unge og
voksne med særskilte behov» (Kirke- og
undervisningsdepartementet, 1990)
 Prosjekt S
 Salamancadeklarasjonen, UNESCO 1994
 Reform 97
 Kunnskapsløftet (2006)
Inkludering som normativ doktrine
Salamancadeklarasjonen:
“Inclusive schooling is the most effective means for building solidarity
between children with special needs and their peers” (Unesco, 1994).
Nyere trender
 Siden 2003 har antall elever utenfor vanlige klasserom
økt (Melding til Stortinget nr. 18 (2010–2011) «Læring og
fellesskap: Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for
barn, unge og voksne med særlige behov»
(Kunnskapsdepartementet, 2011))
 Segregering øker med økende alder («Å vokse opp med
funksjonshemming», Tøssebro og Wendelborg, 2014;
Finnvold 2013)
 Sammenhengen mellom inkludering og deltakelse
(Wendelborg & Kvello, 2010).
Tidligere dokumenterte trender
Datagrunnlag
 Spørreskjema:
 175 syns- og/eller hørselshemmede ungdommer i alderen 13-19
år
 Rekruttert via Statped
 Usikker (trolig lav) svarprosent
 Sammenlignbar med «Ung i Norge» og «Elevundersøkelsen»
 Intervjuundersøkelsen:
 10 syns- (4) eller hørselshemmede(6) ungdommer i alderen 1319 år
 Rekruttert via Statped
 6 jenter, 4 gutter
 I tillegg: 7 foreldre og 14 ressurspersoner
Inkludert?
Organisasjonsform
Jeg går i en vanlig klasse/gruppe på en vanlig
skole
Jeg går på en vanlig skole, men i en
klasse/gruppe hvor det bare er elever med
funksjonshemminger
Jeg går delvis i en vanlig klasse/gruppe og delvis
i en klasse/gruppe hvor det bare er elever med
funksjonshemminger
Jeg går i en vanlig klasse/gruppe og reiser på
korttidsopphold til en skole hvor det bare er
elever med synstap/hørselstap
Jeg går på en skole hvor det bare er elever med
synstap/hørselstap
Totalt
Antall
Prosent
129
75,9
15
8,8
8
4,7
10
5,9
8
170
4,7
100,0
Sammenheng tilhørighet og
klassedeltakelse
Multivariat lineær regresjon: Tilhørighet kontrollert for Type funksjonsnedsettelse, opplevde barrierer, Sosial deltakelse i fritiden og klassedeltakelse.
N=159
B=ustandardisert regresjonskoeffisient
B
Konstant
Beta
3,08
t
Sig.
12,83
,000
Type funksjonsnedsettelse (Syn
referansekategori)
Hørsel
Kombinert hørsel og syn
Opplevd barriere/grad av
funksjonsvanske
Sosial deltakelse i fritid
Klassedeltakelse
R2:
0,06
0,03
0,46
,646
-0,40
-0,11
-1,64
,103
-0,22
-0,30
-4,72
,000
0,32
0,27
4,31
,000
0,89
0,40
6,48
,000
0.47
Utfordringer: tilhørighet
N
Mean
Std. Deviation
127
4,1
,82
Jeg går på en vanlig skole, men i en klasse/gruppe
hvor det bare er elever med funksjonshemminger
14
2,8
1,17
Jeg går delvis i en vanlig klasse/gruppe og delvis i
en klasse/gruppe hvor det bare er elever med
funksjonshemminger
7
2,6
,89
Jeg går i en vanlig klasse/gruppe og reiser på
korttidsopphold til en skole hvor det bare er
elever med synstap/hørse
9
4,1
1,02
Jeg går på en skole hvor det bare er elever med
synstap/hørselstap
8
3,8
,59
165
3,9
,97
Jeg går i en vanlig klasse/gruppe på en vanlig
skole
Total
Vennskap og ensomhet
Ungdom med sansetap
Ung i Norge
(n=169)
(n=8369)
Når du er sammen med venner/
kamerater, hvem er du da vanligvis
sammen med?
En eller to faste
30,2
28,1
Flere som holder sammen
45,0
58,0
Nokså tilfeldig
12,4
8,8
Er ikke så ofte sammen med andre på
min alder
12,4
1,4
0,0
3,6
Annet
Informasjonsutveksling,
kunnskapsbehov og samarbeid
«Når du får en unge som er det noe med – så var det et
dårlig team som tok i mot meg […] hele permisjonstida
gikk med til å lese lover og regelverk – […] jeg fikk ikke
være mamma – jeg måtte være den som ordnet opp.»
(Mor)
Praktisk tilrettelegging og
inkluderende praksiser
«Så jeg må passe på at de bruker mikrofon og at de slår
den på av og til (…) jo det hadde kanskje vært greit om
de hadde fått lære litt mer og kunne vite litt mer for det
de vet er det jeg som har fortalt dem…og det er jo ikke
nok det egentlig.»
(John)
Integrert eller segregert tilbud
«Det holder ikke å ha bare synshemmede venner. Det
er litt stusselig bare å treffe mennesker som er
synshemmet, det er en sosial styrke å knytte seg til
andre. […] Det handler om å transendere [overskride] de
trygge rammene.»
(Hannah)
Reell og ikke reell inkludering
«Det å være sosialt tatt med og det å føle seg sosialt
med – det er en vesentlig forskjell.»
(Ian)
Å være ung og håndtere
annerledeshet i skole og fritid
«Jeg bruker fletter eller hestehale, men jeg liker best
løst hår (…) Ja, litt opptatt av å dekke CI
[cochleaimplantatet]… så nå har jeg fletter på begge
sider.» (Gina)
Emosjonelt merarbeid og
inkludering som slit
«Han kommer hjem og sier at han har det bra og at han trives, men
samtidig ser jeg at når han kommer hjem om dagene er så er han
forferdelig sliten. Det handler om at han bruker høreapparat, det
handler om støy, han bruker utrolig mye energi på å henge med i
kommunikasjon som er spontant…for han får ikke med seg alt…og
så må han spørre opp igjen…og så får han høre om hva som har
blitt sagt og… så skjønner han hvorfor de flira, men da er det ikke
artig lenger. Så han han blir forferdelig sliten.» (Mor)
Emosjonelt merarbeid og
inkludering som slit
«Jeg fortalte henne ikke med en gang at jeg var tunghørt, det gjorde
jeg ikke, men så fant jeg ut at hun virket veldig ok og som en god
venn så jeg fortalte henne det… og da sa hun bare: jeg vet det! Og
da ble jeg veldig sånn lettet for at hun faktisk ville være venn med
meg. For jeg har alltid opplevd at når jeg sier at jeg er tunghørt så
er folk sånn… å ja… så drar de… men hun var liksom sånn «jeg vet
det» og så var hun der… hun dro ikke.» (Fiona)
Hva fremmer inkluderende
prosesser?
Voksne aktører:
 Kunnskap – bevissthet – vilje - holdning
Ungdom med sansetap:
 Å kunne delta på linje med jevnaldrende fordi man er
flink til noe
 Å stå på og ikke gi seg for lett
 Hvis man har, får man
Jevnaldrende:
 Det umulige ved å pålegge – det mulige i å støtte
prosesser
Inkluderingens paradokser
«Han vil være en av flokken…dessverre…» (Ressursperson)
 Rett til inkludering – Mulighet til sosial kontakt?
 Variasjonen i tilbud – et rettssikkerhetsproblem
 Spesialpedagogiske tradisjoner versus radikal nytenking
om tilpassa opplæring
 Hvem «eier» inkluderingsprosessen?
 Inkludering som elevens slit; det rasjonelle og
irrasjonelle ved for eksempel «passing»
 «Premien» for å være «flink»