Transcript Vedlegg 12 til byggeprogram for Nattland

Vedlegg 12 til
byggeprogram for
Nattland oppveksttun
Gymbygg
Hovedbygg
Nybygg
Juni 2011
N
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
Nattland oppveksttun
VEDLEGG 12: TEKNISK TILRETTELEGGING FOR
HØRSELSHEMMEDE
I prosjekteringsanviser for Bergen kommune står det i kap. 1.12:
Universell utforming
Alle bygg skal prosjekteres mht. universell utforming. Temaveiledning "Universell utforming" gitt
av Statens bygningsteknisk etat og Husbanken, HO-3/2004 Bygg for alle, skal benyttes.
Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte
byggetiltak. Også uteområder skal tilpasses til universell utforming.
Bygget skal tilpasses blinde og svaksynte, herunder bl.a. fargevalg. Lydforhold tilpasses
hørselshemmede og telesløyfer (=teleslynge) vurderes. Det skal ikke være nødvendig med
driftsmessige tilpasninger i forhold til blinde og svaksynte.
For Nattland oppveksttun er det behov for en presisering av hvordan en best tilrettelegger for
hørselsteknisk utstyr og et bevist valg av vedlegget er ment som en hjelp i dette arbeidet.
Innholdet i dette vedlegget er hentet fra ”DETALJERT TEKNISK TILRETTELEGGING FOR
HØRSELSHEMMEDE” utarbeidet av Hilde S. Jordheim og Otto Øksnes datert den 22.9.2010. I
teksten refereres det spesielt til kapittel 7 i “Basiskunnskap hørsel” som finnes på statped sine
nettsider:
http://www.statped.no/Tema/Horsel/Publikasjoner/Basiskunnskap-horsel/Fysisk-og-teknisk-tilrettelegging/
Bygget
Alle oppholdsrom, slik som klasserom og kantine, skal ha god etterklang og godt lys på lærer og
andre foredragsholdere.
Gjerne etterklangstid ned på 0,4 sekund i alle rom, slik som det er for barnehager, selv om
kravet er 0,5 sekund for undervisningsrom.
Sitat fra Basiskunnskap Hørsel kapitel 7.1.2:
”Det er heller ikke ønskelig at etterklangstiden blir for kort, da dette vil gå utover signalnivå bak i
rommet.”
Lysforhold
Henviser til bakgrunnsinfo fra ”Basis Hørsel” 7.1.3:
En justerbar motorisert lysspot kan være en god løsning for å lyse opp lærer eller foredragsholder
slik at en får god tolkning for dem som munnavleser.
Det skal være lite visuell støy. Bruk av glassveggflater velges med omhu, det samme gjelder for
rommets plassering i forhold til omgivelsen utenfor. Dette er det viktig å ta hensyn til.
Den hørselshemmede eller døve bruker synet mye, og en må derfor unngå at det er mye
bevegelser i bakgrunnen eller synsfeltet for eleven.
Varslingsanlegget
Alle varslingsanlegg skal ha blinkende og gjerne roterende lys: Rødt for brann, oransje for
skoleklokke og hvit for dørklokke og teksttelefon. I tillegg må det være akustisk varsling.
2
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
Nattland oppveksttun
Trådløs taktil varsling må vurderes. Dette krever at alle elever og døve ansatte har vibrerende
klokke på seg og at radiosignalet når frem over hele bygget. Henviser til Basiskunnskap Hørsel
7.2.2.1.
Infotavler skal inneholde funksjon for fare/brannvarslingsinformasjon, der også nærmeste
rømningsvei blir anvist i forhold til infoskjermens plassering. Kan statisk batteridrevet (UBS)
fareinformasjon som starter ved signal, bygges inn i skjermen?
Annet
Musikk/rytme/drama rom skal ha flytende tre eller parkett gulv med innebygde høyttalere for å
få god taktil lydfølelse.
Strøminntaket
Dersom det bygges en ny frittstående trafo, er det viktig at den blir godt elektromagnetisk
avskjermet. Trafoen må ha en slik avstand til gangvei og skolebygninger at det ikke blir noen
hørbar elektrostøy som kan gi forstyrrelser inn på høreapparat som er på T (telespole).
Inntaket for strømkabel må føres slik at det ikke skaper unødig elektromagnetfelt for skolens
klasserom og gymsal. Spesielt viktig er der at man har lagt til rette for teleslynge. Det er da
viktig at hovedstrømkabelen ikke legges under bygningsmassen eller langs bygninger der
elever skal oppholde seg. Altså god avstand om kabel legges parallelt med bygget.
Alle elektriske kontakter skal ha uttak over bordkanten langs vegg eller ca 15 cm opp fra gulvet.
Kabelkanal helt nede ved gulvet med uttak enten av strøm eller nettverkkontakt skal unngås.
Dette er for å unngå skader på tilkoblete kontakter og dårlig tilkomst til kontaktene. I forhold til
nettverkskontakter som vender nedover, er dette spesielt aktuelt.
Teleslyngeanlegg
Teleslynge er en lavspent strømførende kabel der lyden fra mikrofon eller annet lydkilde blir
varierende med et elektromagnetisk felt ved hjelp av dens strøm. 1)
HA (høreapparat) eller CI (Coclea-implantat) settes på T (telespole) som oppfanger ems-feltet
(lyden) som deretter overføres til den hørselshemmede.
Frekvens området er begrenset fra 100 Hz til ca 5 KHz.
Det er viktig at teleslyngeanlegget planlegges i godt tid og legges etter SLS- prinsippet.
Teleslyngen må legges før gulv støpes. I rom med amfi må det legges til rette for legging av
teleslynge under sitteplassene.
Alle teleslyngeanlegg skal testes og sertifiseres i henhold til IEC 60118-4:2006 (Ny standard)
eller nyere standarder for å oppnå rett lydstyrke og god lyd.
Det også viktig at teleslyngeanleggets slyngekabel ikke elektromagnetisk påvirker andre
signalanlegg som for eksempel lydanlegg og AV anlegg.
1
1 Induktiv signaloverføring: Elektrisk strøm danner (induserer) et magnetfelt rundt kabelen. Når strømmens retning
og styrke varierer, vil styrken på magnetfeltet variere samtidig og proporsjonalt. En spole av ledende materiale som
plasseres i et varierende magnetisk felt vil omdanne den magnetiske energien til strøm (magnetfeltet induserer strøm
i spolen). Teleslyngen er kabelen som sender det magnetiske signalet, telespolen i høreapparatet mottar det
magnetiske signalet.
3
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
Nattland oppveksttun
Alle store rom, slik som gymsal og tilsvarende rom, må ha indikatorer som viser at teleslyngen
er påsatt og virker som den skal. Det er spesielt viktig at det i resepsjonen finnes en indikator
som viser at resepsjonens skrankeslynge fungerer.
Er man i tvil om det er behov for teleslynge i et rom, er det bedre at rør med teleslyngekabel
legges ned under byggearbeidene enn å ettermontere en teleslyngekabel etter SLS prinsippet
(se nedenfor). Ved behov for teleslynge er det da kun nødvendig å tilkoble selve
teleslyngeforsterkeren i det aktuelle rommet.
SLS (Super Loop System) teleslynge
SLS overhøringsfrie teleslynger gir enda bedre og
jevnere lyd og feltstyrke. De gjør det også mulig å
montere teleslynger i tilstøtende rom og i rom hvor
det ellers ikke lar seg gjøre å montere teleslynger.
Egenskaper:
•
•
•
Kraftig demping av slyngefeltet utenfor
slyngearealet.
Meget jevn (homogen) feltstyrke innenfor
slyngearealet.
Feltet i slyngearealet er roterende både
horisontalt og vertikalt. Høreapparater
mottar signalene tilnærmet like kraftig
uavhengig av stilling.
FM-anlegg
Kort om FM-anlegg:
Her blir lyden overført til en FM-radiosender som sender ut over FM-båndet i frekvensområdet
området 150-220 Mhz. Den hørselshemmede har en FM-mottakermodul i sitt apparat (HA eller
CI). Når FM-mottakeren er klargjort mottar den utsendte FM-signal via den forhåndsinnstilte
kanalen eller den valgte kanalen ved hjelp av en FM-synkronisator som kontinuerlig sender ut
signaler; jf. elever som passerer en FM-synkronisator på vei inn til ett klasserom. Det mottatte
lyd frekvens området er 100 – 7000 Hz. Rekkevidden er 4 - 100 m, den er enda lenger ved fri
sikt (300 mW sendereffekt).
Byggets konstruksjon avgjør hvilken sendereffekt FM-senderen må være innstilt på. Glass og
tre sprer FM-signalet godt, mens betong med armering demper signalet mye. Det er derfor viktig
at man har god styrkejustering av effekten.
FM-sendereffekten skal kunne styres slik at en både får god lyd i klasserommene og unngår
interferens mellom kanalene i tilstøtende rom/korridorer.
En detaljert FM-senderplan må være utarbeidet og testet.
FM-kanalen som ofte er satt som Forhåndsvalgt FM-kanal, vanligvis kanal 16 eller 34, må ikke
brukes i klasserom. Det er for å hindre medhør av de åpne FM-sender anleggene, når en ferdes
i bygningen.
4
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
Nattland oppveksttun
Automatisk frekvens-synkronisator
Synkroniseringsenheten monteres på vegg ca 1,1 meter høyde og 5 cm
fra døra i klasserommet. Elevens FM-mottaker setter automatisk over til
riktig frekvenskanal i det rommet elevene skal være i.
Synkroniseringsenheten kan være synlig innfelt i klasserommet.
Informasjon må være gitt ut til elvene før skolestart. Fordi de fleste
Høreapparat og CI-apparat har dette som en tilleggs modus/opsjon, må
de være klargjort før passering av en frekvens-synkronisator. Frekvenssynkronisatorens senderområder skal være begrenset til kun døråpningsområdet.
Der bør henges opp en liten informasjonsplakat om synk-sonen før en passerer rommet, for å
gjøre elevene oppmerksomme på at HA eller CI-apparatet må gjøres klart for å motta FMsignalet.
Sitat fra Basiskunnskap Hørsel 7.2:
Det er viktig å huske på at bruk av FM ikke eliminerer behov for akustikkregulering av rom.
IR-anlegg
IR-anlegg (infrarødt) er lite i bruk i undervisingssammenheng.
Men må vurderes etter testinger som NTNU tester ut nå i 2009-2010.
Kilde: http://universell.no/sitepageview.aspx?articleID=224
Eksterne lydkilder
Rom med videokonferanse-anlegg, PC, DVD-spiller og/eller interaktiv digital tavle med
høyttalere skal kunne tilkobles alternative typer teleslynger/FM-/IR-anlegg.
Spesielt viktig er det med godt lys; muligheter for lysjustering og justering av lysretning.
Det må også være mulighet for å ”line ut” transportabelt Teleslynge- eller FM-utstyr som kan
kobles på eksisterende lydanlegg i rommet.
Lydanlegg skal være robust, informativt og enkelt å bruke for lærere. En må raskt kunne finne
mulige feilkilder. Lydanlegget skal være i et forankret låsbart skap med nødvendig ventilasjon.
Undervisningspersonell utstyres med trådløs mikrofon med dynamisk lydnivåtilpasning (bør
ha headset mikrofon).
AV-Utstyr
Utstyr som projektorer/interaktive tavler må være støysvake og lage små elektromagnetisk
felter. De må være satt opp slik at det dannes små skyggefelter. Interaktive tavler bør ha
justerbar høyde og enkle tilkoblings muligheter for PC og visningsutstyr som for eksempel BlueRay spiller og videokamera.
Data-nettverk
I forbindelse med språkarbeid overfor deltidselever med tegnspråk som førstespråk er det
behov språktrening mellom deltidsoppholdene. I den forbindelse er det aktuelt å bruke
videokonferanseutstyr og /eller videokamera tilkoblet datamaskin.
5
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
Nattland oppveksttun
Det er behov fiberoptisk datatrafikk inn til bygget, ett for administrasjon og ett elevnettverk.
Nettverket skal ha gigabits nettverk (1000 Mb/s), og mellom de store nettverksswitchene på
data-sprede rommene (tekniske rom for spredenett) skal det være fiber kabler. (10 Gb/s).
Trådløse soner skal ha radiodekning slik at alle klasserommene har trådløse soner.
For mer informasjon om tilrettelegging for hørselshemmede se:
http://universell.no
Bl.a. videoene med lyd:
På bølgelengde - http://statped.no/horsel/paabolgelengde
6
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
Nattland oppveksttun
Utfordringer / sjekkliste
STRØM
SLS-SLYNGEANLEGG
Hva
Beskrivelse
Utført
Slyngeforsterker
Forsterkeren skal ikke plasseres sammen med (eller ved siden av) annet
elektro/elektronisk anlegg (bør plasseres i et eget rack/kabinett).
Bør kunne justere strømstyrken ut til sløyfeanlegget.
Før overrekkelse skal alle slyngeanleggene testes og sertifiseres i henhold til
IEC 60118-4:2006.
Slyngekabel
Slyngekabelen bør tvinnes godt rundt (ikke hvis det brukes koaks-kabel) før
den føres inn i trekkerøret.
Trekkerøret skal legges i SLS-sløyfeformasjon i gulvet (ikke langs veggen som
er mest vanlig!).
Avstand mellom sløyfeformasjon og veggene bør ikke være smalere enn 75
cm.
Slyngekabelen må ikke føres i nærheten av andre kabler (eks kabelbro eller
lignende).
Slyngekabelen må plasseres over armeringsjernet. Betongen må ikke
inneholde noe armeringsbiter eller tilsvarende metallbiter over sløyfen.
Varmekabler: Det må ikke legges el. varmekabler og slyngekabel i samme
rom.
Trekkerør: Det bør legges trekkerør (helst trekkerør med ferdig trekt kabel i) i
alle undervisningsrom da det er mye dyrere og komplisert å legge nytt
slyngeanlegg i ettertid.
Hoved strømkabelen inn i bygget skal ikke gå gjennom bygget. Kabelen skal
heller ikke gå langs bygget. Kabelen skal være godt skjermet.
Vanlig kabelføring må legges slik at de ikke påvirke teleslynge-kablene.
Teknisk rom (for eksempel styringsanlegg for ventilasjonsanlegg og trafo) og
hovedtavlene skal ha god avstand fra teleslyngeanlegget.
Det er behov for mange strømkontakter til ulikt teknisk utstyr også til de mange
ulike ladeenhetene.
Elektriske enheter som for eksempel lysarmatur, projektor eller tilsvarende skal
avgi så lav elektromagnetisk stråling som mulig.
VARSLING & ALARM
Alarm: ved utløst alarm må det være en enkel rutine for hørselshemmede
brukere for avmelding til alarmsentralen.
Brann:
- roterende rød lampe plassert rundt om i hele bygget.
- sms-varsling til hørselshemmede ansatt.
- muligheter for utsending av direkte/popup-meldinger til pålogget PC-er.
Skoleklokke: Hvitt blinklys plassert rundt om i hele bygget
Teksttelefon: Blinklys, egen farge.
Dørklokke: Blinklys, egen farge.
Heis med teleslynge pluss muligheter for 2 veis visuell kommunikasjon.
Infotavle: Automatisk skjermvarsling på infotavlene ved utløst brann- og
tyverialarm.
Interaktiv tavle / projektor: Det er ønskelig at påslåtte interaktive tavler og
projektorer automatisk viser brannvarsling ved utløst brannalarm.
7
TILLEGG
ANNET
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
Nattland oppveksttun
Teksttelefon: Bør plasseres i eget lukket rom i nærheten av resepsjonen.
Bildetelefon: Plasseres i nærheten av teksttelefon.
Skrankeslynge: Resepsjonen og biblioteket.
Tegnspråktolk:
God
belysning
mot
tegnspråktolkene
og
god
bakgrunnskontrast. Ved større arrangement bør tegnspråktolkene kunne stå på
en liten ”scene”. Det bør være trådløs headset tilgjengelig i alle større rom som
tolkene kan bruke etter behov.
Digital tegnspråklab: Det vil være behov for 8-10 stk PC-basert løsning i eget
rom. Det er viktig med god belysning og bakgrunnskontrast.
Skrivetolk: Det må være tilrettelagt for skrivetolk i alle rom.
Teknisk ansvarlig: En (eller flere) teknisk ansvarlig(e) i (skole)bygget (må følge
opp og sjekke at alt fungerer, eventuelt kontakte leverandøren ved feil).
Opplæring: Alle involverte blant undervisningspersonalet må på forhånd ha fått
opplæring i å bruke det tekniske utstyret.
Aktiv bruk: Påse at lærer og foredragsholder er aktive i bruk av utstyret. (Den
hørselshemmede bør nå i mindre grad minne lærer/foreleser om å bruke utstyret).
Hensyn: Medelever og andre besøkende må ta hensyn til de hørselshemmete når de
spør eller svarer.
På neste side er en oversikt over de rom i anlegget som skal tilrettelegges med teleslynge.
8
Vedlegg 12: Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede
OVERSIKT OVER ROM TILRETTELAGT FOR TELESLYNGE
Areal
ÅRSTRINNSBASER
ARBEIDSPLASSER / STORROM
SAMTALEROM
FORMIDLINGSROM
GRUPPEROM 30 m2
GRUPPEROM 15 m2
GRUPPEROM 15 m2
GRUPPEROM 10 m2
PRESENTASJONSROM / AUDITORIUM
ELEVGARDEROBER OG TOALETT
SANSEROM
NÆRLAGER
SUM ALLMENT LÆRINGSAREAL
SFO
BASE SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO):
SUM SFO-AREAL (nta)
Nattland oppveksttun
Tilrettelegges for teleslynge
(type tilrettelegging defineres ifm
prosjekteringen)
1150
50
500
280
146
100
40
170
618
40
38
3132
X
84
84
X
X
X
X
X
BARNEHAGE:
GARDEROBE / INNGANGSPARTI
AKTIVITETSAREAL m/KJØKKEN:
ROM 1 avdeling A
ROM 2 avdeling A
ROM 1 avdeling B
ROM 2 avdeling B
KJØKKEN
ATV-trening
KONTORARBEIDSPLASS
VASKEROM
TOALETTER / STELLEROM
LAGER
SUM BARNEHAGEAREAL (nta)
30
13
25
13
9
5
5
5
15
10
180
X
X
X
X
PEDAGOGBEIDSPLASSER
ARBEIDSROM PEDAGOGER - KOMMUNAL SKOLE
ARBEIDSROM PEDAGOGER - TEGNSPRÅK
ARBEIDSROM PEDAGOGER - BARNEHAGE
SUM AREAL TIL PEDAGOGARBEIDSPLASSER (nta)
330
42
12
384
X
X
X
SPESIALISERT LÆRINGSAREAL:
BIBLIOTEK / MEDIATEK
MAT OG HELSE
NATURFAG
MUSIKK/DANS/DRAMA
KUNST OG HÅNDVERK, VERKSTED
SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL (nta)
150
130
100
200
300
880
X
X
X
X
X
ADMINISTRASJON OG PERSONAL:
LEDERKONTOR
AVDELINGSLEDERKONTORER (7 stk)
EKSPEDISJON / FORKONTOR
KOPI/PRODUKSJONSROM
ARKIV/ REKVISITA
MØTEROM (5)
PERSONALROM
PERSONALGARDEROBE/TOALETT/DUSJ
SUM AREAL TIL ADMINISTRASJON OG PERSONAL (nta)
20
65
20
20
10
80
110
80
405
TEGNSPRÅKBASER FOR DELTIDSOPPLÆRING OG KURSTILBUD
TEGNSPRÅKSBASE 1. - 7. TRINN
TEGNSPRÅKSBASE 8. - 10. TRINN
SPRÅKLABORATORIUM
TALE-/LYTTETRENING
SOSIALPEDAGOG
NÆRLAGER
UNDERVISNINGSROM, KURSBASE
MØTEPLASS/AKTIVITETSROM
GJESTEGARDEROBE M. TOALETT
SUM AREAL TIL TEGNSPRÅKBASER FOR DELTIDSOPPLÆRING OG KURSTILBUD (nta)
160
90
40
10
15
5
60
20
15
415
ANDRE AREALER, DRIFTS- OG STØTTEFUNKSJONER
ELEVTJENESTER (RÅDGIVERE/LEGE/HELSE/PPT/LOGOPED/VERNEPL/SPESPED)
DRIFTSPERSONELL
TELE- OG DATA / SERVERROM
KONTOR/VERKSTED FOR IKT -INGENIØR OG TEKNIKER TEGNSPRÅK
KONTOR/VERKSTED FOR IKT -ANSVARLIG NATTLAND
RENHOLDSSENTRAL/LAGER/BK
AVFALLSROM
LAGER SKOLE
LAGER ANDRE BRUKERE
INNGANGSPARTI/KANTINE/AMFI
SUM ANDRE AREALER, DRIFTS- OG STØTTEFUNKSJONER: (nta)
60
10
5
20
10
30
20
45
20
288
508
50
BRUTTOAREAL IDRETT
1050
9
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X