Transcript C I - OPERASJON AV BARN , !

CI-BROSJYRE
15-03-06
J
13:15
Side 1
A T A K K
,
B E G G E D E L E R
CI-OPERASJON
!
AV BARN
Vi håper foreldre som får et døvt eller tunghørt (hørselshemmet) barn vil innhente så bred informasjon
som mulig om det å leve uten normal hørsel. Ett av de første valgene foreldrene må ta er om barnet skal
få operert inn cochlea implantat (CI). Ved denne operasjonen blir et implantat operert inn i ørets sneglehus, cochlea. Implantatet har kontakt med en minidatamaskin som gjør lyd om til elektroniske
impulser, og som gir døve eller sterkt tunghørte personer mulighet til å oppfatte lyd. Leger anbefaler operasjon så tidlig som mulig. I dag opereres de fleste barn på begge ører før de er 1 år.
Med CI kan barnet få bedre hørsel enn med noe annet teknisk hjelpemiddel, men ikke normal hørsel.
De barna som har minst utbytte av operasjonen, får bare hørsel som gjør at de kan høre omgivelseslyder
som biler, folk som roper, dører som slås igjen osv. De fleste vil få hørsel som er til hjelp for å lære talespråk, og hørsel som er til hjelp ved å munnavlese det andre sier. De som får best utbytte av CI vil bli
tunghørte og vil kunne klare talespråklige samtaler med en person, men de vil ofte oppleve problemer
med å oppfatte gruppesamtaler.
Selv om barnet får CI vil det altså høre dårlig. Derfor anbefaler Norges Døveforbund at foreldre skal si
«ja takk, begge deler» til CI og til tegnspråk.
N O R G E S
D Ø V E F O R B U N D
CI-BROSJYRE
15-03-06
13:15
Side 2
TEGNSPRÅK
Tegnspråk er det eneste språket som kan utvikles uten at hørsel spiller noen rolle. I samvær med hverandre, og med voksne tegnspråkbrukere, utvikler hørselshemmede barn tegnspråk på en naturlig måte.
Foreldre til hørselshemmede barn får tilbud om 40 ukers tegnspråkopplæring, fordelt på barnas første
16 år. Undervisningen skjer på et av de statlige kompetansesentrene for hørselshemmede og på Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, og er en rettighet som blir finansiert av folketrygden.
Tegnspråk er akseptert som et fullverdig språk av samfunnet, blant annet gjennom tilrettelagte fagplaner
i skolen og gjennom en godt utbygd tolketjeneste. Tegnspråk er fag på flere høgskoler og ved
Universitetet i Oslo er det mastergrad i tegnspråk.
For hørselshemmede barn er tegnspråk nøkkelen til å tilegne seg kunnskap. Barna kan klare seg godt i
lek med andre barn selv om de ikke forstår alt som sies eller alt som skjer. I ungdomsalderen derimot
blir leken erstattet av samtaler, da ser vi at mange får problemer uten et felles språk og miljø å forholde
seg til. Språk og vennskap er viktige elementer i å utvikle en sunn identitet. Vi har også erfart hvor viktig tegnspråktolking kan være for hørselshemmede studenter.
På tegnspråk kan en uttrykke akkurat det samme som på alle andre språk, alt fra
Einsteins relativitetsteori til poesi.
Den eneste innvendingen Norges Døveforbund har til CI er hvis foreldrene velger bort tegnspråk for
barnet. Da mener vi det gjøres en alvorlig feil, for to eller flere språk gir barnet flere muligheter enn bare
ett språk.
W W W
.
D E A F N E T
.
N O
.
P O S T
@
D O V E F O R B U N D E T
.
N O
CI-BROSJYRE
15-03-06
13:16
Side 3
TOSPRÅKLIGHET
Tegnspråk utelukker ikke talespråk. Det er et mål at barnet skal bli tospråklig, og vi ser i dag mange hørselshemmede barn som behersker både tegnspråk, norsk og engelsk – og noen klarer også flere fremmedspråk.
Med tegnspråk er barna sikret en normal språkutvikling på det språket de kan lære seg ubesværet. De har
et språk de kan bruke i lek og sosialt samvær og som de føler seg trygge på. Så kan lytte- og taletrening
komme inn som viktige elementer parallelt, eller etter hvert, helt avhengig av hvert enkelt barns forutsetninger. Barn har også evnen til å tilpasse kommunikasjonen etter hvem de prater med, i noen
sammenhenger kan det være mest funksjonelt med tegnspråk – mens det i andre sammenhenger fungerer best med talespråk.
For de barna som ikke får så gode resultater etter operasjonen, eller for de foreldrene som velger bort CIoperasjonen må det være betryggende å vite at voksne døve lever et normalt liv. Mange døve fungerer
godt både i tegnspråklige- og talespråklige miljøer. Døve utdanner seg og får arbeid innenfor de fleste
felter av samfunnet, og de blir gode foreldre til enten hørende eller hørselshemmede barn. Derfor håper
vi at foreldre som får hørselshemmede barn klarer å se barnas hverdag i et helt livsperspektiv, der de tenker på barndom og oppvekst i et trygt språklig miljø, på ungdomstiden med venner og sosial kontakt,
på høyere utdanning som kanskje krever tegnspråktolk og et voksenliv med familie og venner. Det er
nyttig å lytte til oss om har erfaring med det å leve uten normal hørsel, det er vi som er eksperter på å
være hørselshemmede.
W W W
.
D E A F N E T
.
N O
.
P O S T
@
D O V E F O R B U N D E T
.
N O
Side 4
MYTER
-CI
SOM ØDELEGGER
GJØR DØVE BARN HØRENDE
-TEGNSPRÅK
-HJERNEN
.
ØDELEGGER FOR DEN TALESPRÅKLIGE UTVIKLINGEN
KAN IKKE LAGRE BÅDE TEGNSPRÅK OG TALESPRÅK
-HØRSELSHEMMEDE
LIKER Å ISOLERE SEG
.
.
.
Barn som får CI får ikke normal hørsel. Barna kan fungere som tunghørte. Og de fleste tunghørte har
problemer med å fungere i talespråklige grupper.
Det finnes ikke noe belegg for påstanden om at tegnspråk ødelegger for den talespråklige utviklingen.
Tvert imot ser vi at stadig flere hørende foreldre velger å bruke tegnspråk til sine hørende babyer for å
få i gang kommunikasjon så tidlig som mulig. Vi ser at babyer kan kommunisere på tegnspråk veldig
tidlig (www.babysign.com), derfor må en aldri vente i håpet om at barnet utvikler hørsel og talespråk,
men få i gang kommunikasjonen straks.
Mister en de første årene av språkutviklingen er det vanskelig å ta det igjen etterpå.
Hjernen kan brukes mye mer enn vi tror, det er mye ledig lagringskapasitet og det finnes ingen grunn
til å si at den ikke klarer å lagre både talespråk og tegnspråk. Vi ser ofte at de som er gode i tegnspråk
også blir gode i norsk. Når vi gjør Ole Brum sine ord til våre; «Ja takk, begge deler» er det i kjærlighet
til de hørselshemmede barna og ønske om at de skal få et langt og godt liv.
TA
KONTAKT
Alle er velkommen i Norges Døveforbund. Vi ser på hørselshemmede barn med CI som en del av vår
målgruppe, fordi barn med CI både i sin barndom og senere i livet kan ha behov for deler av det vi
kjemper for: Rett til full deltakelse og likestilling i samfunnet, rett til utdannelse, rett til tekniske hjelpemidler, rett til tilgjengelig informasjon og rett til tolk.
W W W
.
D E A F N E T
.
N O
.
P O S T
@
D O V E F O R B U N D E T
.
N O
: TEIKNESTUGU
13:16
DESIGN
15-03-06
GRAFISK
CI-BROSJYRE