Transcript Når er NORSK TEGNSPRÅK ikke lenger tegnspråk?

Når er NORSK TEGNSPRÅK (nts)
ikke lenger tegnspråk?
Signo – Tospråklig arbeidsplass – 21.06.2012
Odd-Inge Schröder
Førsteamanuensis, cand.philol.
Høyskolen i Oslo og Akershus
NDFs representant i Signos fagråd
Member of EU Committee on Science and Technology
(COST-Action 1006): Unraveling the grammars of
European sign languages: pathways to full citizenship
of deaf signers and to the protection of their linguistic
heritage
Kommunikasjon og språk
 Kommunikasjon er bro mellom to språk – norsk




talespråk og norsk tegnspråk (NTS). Vi tilpasser
oss, sløyfer trekk, gjør språket enklere for å
skape kontakt. Vi finner en rekke overgangsformer mellom norsk og tegnspråk
Stortingsmelding 07/08: Mål og meining
beskriver NTS som en del av norsk kulturarv
Anerkjennelsen av NTS betyr også anerkjennelse
av døve som tilhørende en språklig minoritet (og
ikke utelukkende som handikappede)
Med forenklet tegnspråk får de hørende ikke
sjansen til å lære seg det rike og komplekse NTS
Tilpasning kan skade NTS
Hva er NTS?
 Et gestuelt-visuelt språk til forskjell fra norsk








talespråk som er vokalt-auditivt
Forskjeller mellom språkene er på ulike nivåer:
fonologi, (de minste deler av ordet Signo og de minste
deler av tegnet SIGNO)
vokabular,
morfologi, (husene vs HUS+reduplikasjon)
syntaks, (Er du sulten? Vs SULTEN PEK2 ?)
semantikk (døv <-> DØV),
tekst i kontekst, (Milano 1880)
diskurs
 Litteratur: se deafnet.no – (erfaring og informasjon)
Antall tegnspråkbrukere i Norge?
 16.500 brukere -> en stor språkminoritet
 Alle døve, tunghørte, døvblitte eller hørende er




tegnspråkbrukere?
Eller morsmålsbrukere, førstespråksbrukere,
primærspråkbrukere?
Eller andre-, tredje- eller fjerde-,
femtespråksbrukere?
Det betyr at døve som bruker genuint tegnspråk
er en minoritet blant de 16.500 tegnspråklige
Hvilke konsekvenser kan denne språkpolitikken
føre til?
Språkpsykologi
 Språk er makt (Blakar 1971) – vi bruker språk for å sikre





oss posisjoner og for å vinne diskusjoner
Minoritetsspråk versus majoritetsspråk – konsekvenser?
Komplekser overfor eget språk (frasen «hun er god i språk»
= hvilket språk?)
Døve har et hørselshandikapp, har skade, lyte eller
sykdom. MEN NTS er ikke et handikappet språk, ikke et
teknisk hjelpemiddel eller en undervisnings-metode. NTS
er et fullverdig og selvstendig språk
I norsk legetidsskrift skriver noen leger at dersom CI er
mislykket, kan pasienten bruke TSS eller NTS –
rangordning forteller oss om holdninger og manglende
kunnskaper
Ordet «døvetolk» forteller om et syn at det kun er døve som
trenger tolk. Ordet «tegnspråktolk» vitner om et syn at
partene trenger tolk
NTS´ historie 1
 Grunnleggeren av norsk døveundervisning A.C.Møller
(1796-1874) kunne ikke snakke. De siste døve som ikke
fikk opplæring i å snakke, døde i 1920-årene. NTS uten
ordbilder!
 F.G. Balchen (hørende) startet sin skole i Christiania 1848
– blandet metode med tegn i de laveste klasser og oral
undervisning i øverste klasser. I fritiden brukte elevene
tegnspråk. I over 150 år har «tegnsproget vært forbundet
med talesproget» (Ragnar Ziener (døv)1892)
 To historiske linjer i NTS:
1. Kjøpmann/redaktør Carl Werner (døv) (1854-1903)
hyllet døves språk («vanlig tegnspråk»)
2. Kopist/redaktør Lars A.Havstad (døv) (1851-1913)
mente at tegn skulle tilpasses norsk («ordentlig tegnspråk»).
NTS´ historie 2
Spenningen mellom disse to linjene
fortsetter i dag som
 TSS = munnen er det styrende element
mens hendene er til støtte
 NTS = hendene er det styrende element
mens munnen er til støtte
Når NTS forfaller 1









Bortfall av morfologiske trekk som f.eks:
sammenfall av tegn med nært semantisk forhold
flertall,
verbenes distribusjon (tegnet SENDE)
verbenes aspekt (KJØRE morfem ø på munnen
{atspredt} eller KJØRE morfem s på munnen
{anspent})
tidslinjer der norsk må ha tempus.
Tegnrommet med morfosyntaktisk funksjon dvs.
lokalisasjon blir borte,
og fokus blir på munnen:
De orale komponenter i NTS deles i mouth gestures
(egne munnstillinger) og mouthing (ordbilder). Egne
munnstillinger forsvinner
Når NTS forfaller 2
 Tegnuttrykk med egne munnstillinger blir borte, og







det blir begrepsendring med «ordbilder»:
KOMPLISERT (oppblåste lepper -> «komplisert)
I-ALL-VERDEN (ulike munnstillinger forflates til
«wow»)
VIRKELIG-HINDRING (tungen ut -> «hindring»)
GIDDER-IKKE - inherent negerende uttrykk (luften
langsomt ut -> «gidder-ikke»
* GIDDER – nydanning til positivt med «gidder»
BRYR-MEG-IKKE-OM - inherent negerende uttrykk
(luften ut med et rykk -> «bryr meg ikke om»)
*BRYR-MEG-OM - nydanning til positivt med «bryr
meg om»
Stemmen
 Dersom energien som brukes til hender og
ansikt, også skal brukes til stemmen, fører det
gjerne til bortfall av energien til ansiktet («dødt
ansikt»)
 Konsekvent bruk av stemmen i NTS vil
nøytralisere ansiktsbevegelser (ja/nei- og hvspørsmål)og mimikk, setningsmarkører,
understreking, tekstbindere, faste tegnuttrykk,
proformer
 Ikke ufrivillige lyder, men konsekvent bruk av
stemme gjør at det ikke lenger er NTS!
 Stemmen er knyttet til norsk talespråk. Det er
umulig å la være å bruke norsk med tegn!
Sammenfall
 KVINNE, MOR, HUSTRU, PIKE (Havstad 1895)
 KAFFE, MELK, TE, VANN (Kristiania




døveforening 1912 gikk mot sammenfallet)
ULV, REV
Ukedager med samme håndform (hos noen)
Tyve steder i Oslo med pekehånd: Frogner,
Ullevålsveien 72, Skådalen, Holmenkollen, Sogn,
Bygdøy, Ekeberg (en bestemt sosiolekt)
VOLD, OVERGREP, OVERFALL, VOLDTEKT,
MOBBING, TERROR (i dagens tegnspråklige
nyheter på TV)
Norvagismer
 Det er selvsagt ikke forbudt å bruke





«låneordene» fra norsk, men utstrakt bruk vil
endre NTS betraktelig
At (bruk av «at» fører til endring av rolleskift og
synsvinkel)
Hv-plassering avgjør syntaksens egenart
Som (relativt pronomen)
Enn (hemmer lokalisasjon)
Er (om kopula brukes hyppig i NTS, vil en rekke
tegn forsvinne, og syntaksen bli endret – i de
følgende arkene vises det ulike måter NTS
bruker i stedet for kopulaen «er»)
A) Ingen forekomst i setninger av
følgende type (predikat):
PER LEGE
(Per er lege)
DØV PEK+s
(Jeg er døv)
JEG DØV
(Det er jeg som er døv)
BIL GRØNN
(Bilen er grønn)
B. Tegn for (ikke-)tilstedeværelse
REKTOR ER-DER
(Rektor er der inne)
POLITIKONTROLL ER-DER
(Det er politikontroll der borte)
REKTOR IKKE-DER
(Rektor er ikke til stede)
C. Tegn for sammenligning
Tegnet LIK-SOM er to V-håndformer som slår
et slag ned i nøytralt felt; munn lett oppblåste
lepper.
HENDER LIK-SOM ANSIKT NUMMER TO
(Hendene er ditt andre ansikt)
V-E-L-O-C-I-P-E-D LIK-SOM SYKKEL
STORT-HJUL (LITE-HJUL BAK)
(Velociped er en sykkel med stort forhjul)
D. Matematisk symbol
 Tegnet kan kalles ER-LIK og utføres med
krum pekefinger og tommel som gjør en
bevegelse til siden med oral komponent
ordbilde "er".
TO PLUSS TO = FIRE
(2 pluss 2 er 4)
PI = TRE KOMMA FJORTEN
(PI er 3,14)
E. Tegn for noe som eksister o.l
 Tegn VIRKELIG utføres med knyttneve som
føres mot den andre hånden og med oral
komponent "mmm" ledsaget av nikk.
PER VIRKELIG LEGE, IKKE SYKEPLEIER
(Per er lege og ikke sykepleier)
OLE OLSEN VIRKELIG DØD
(Ole Olsen er virkelig død)
F. Lokalisasjon
BIL flathånd (plural pf til venstre)
(En rekke biler er parkert til venstre)
KONTOR DØVEFORBUND PEK OSLO, FØR
PEK ÅL, FØR-FØR BERGEN PEK
(Norges døveforbunds kontor er i Oslo, før
var det på Ål, og før igjen i Bergen)
LITE-HUS+nv STORT-HUS+oh
(Det er et lite hus nede til venstre og oppe til
høyre er det et stort hus)
G. ”typisk”,”tilhørende”
Flathånd slår inn mot brystet, beveges ut og så slår med
håndflaten ned og nedover med rykk i nøytralt felt; lett
oppblåste lepper. Tre betydninger av tegnet i dagens bruk
”TYPISK” KETIL KOMME FOR-SENT
(Det er typisk Ketil å komme for sent)
JENTA PEK ”TYPISK” VIKENE
(Der er jenta til Vikene)
TEGNSPRÅK ”TYPISK” FIRE NIVÅ
(Tegnspråk er inndelt i 4 nivåer)
PRESIDENT USA PEK ”TYPISK” OBAMA
(Det er Obama, presidenten i USA)
H. Andre eksempler
SÅNN PEK+s (dobbelte flate hender strykes ned
brystet med håndflatene vendt ut)
(Jeg er nå en gang sånn)
OLE (blikkretning)
(Ole er der borte)
JEG TENKE, ALTSÅ PEK-s
(Cogito, ergo sum - eksistens ved referering
til en selv ved begge flate hender stryker
nedover)
Konklusjon
 Om noen vil bruke TSS, munnavlesning, oral
tolking, fingerspelling, skrift, mobil, epost er det
selvsagt helt i orden om det kan fremme
kontakten. Mitt poeng med forelesningen er å
rette oppmerksomheten mot et bestemt språk
NTS
 Språk er makt, men forteller oss om holdninger
og posisjonstrang, men også at vi må være obs
på dette og samarbeide fordi vi lever i et
fellesskap
 NTS og norsk (bokmål og nynorsk) er en del av
norsk kulturarv. På tospråklig arbeidsplass skal
man bevare, fremme og videreutvikle de
språklige ferdigheter
 Takk for
oppmerksomheten!