Transcript Inkludering Jan Tøssebro

Inkludering i skole og fritid –
en utfordring
Regional konferanse om politikken for mennesker med
utviklingshemming
Tromsø, 24 september 2012
Christian Wendelborg og Jan Tøssebro
Avd. Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS
Fortellinger om inkludering...
Å ja da. De ringer og spør om de får være med
henne heim og .... Så hun virker veldig sånn
godtatt ... Jeg trenger ikke gjøre noe, ja, det går
VELDIG av seg sjøl....
Mor til Astrid, 7 år med Downs syndrom
...blir ofte historier om
marginalisering
Men du ser jo det der at etter hvert som de blir
eldre så er ikke hun første prioritet å være i lag
med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt
annet i første og andre [årstrinn], for da er de
unger på en helt annen måte
Mor til Astrid, 11 år med Downs syndrom.
Disposisjon
 Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge
 Inkluderingsbegrepet
 Ulike profiler i studier av inkludering
 Inkludering i barnehage og skole
 Går barn med utviklingshemming i samme barnehager og på
samme skoler som andre barn?
 Deltar de i samme klasserom som andre barn?
 Endrer dette seg etterhvert som barna blir eldre?
 Deltakelse i fritidsaktiviteter
 Sammenhengen mellom inkludering i skolen og deltakelse i
fritidsaktiviteter
Å vokse opp med
utviklingshemming i dagens Norge
 Følger ca 650 familier med barn med nedsatt
funksjonsevne hele oppveksten
 Barna er født i 1993-95
 Fysisk FH, Utviklingshemming og sammensatte
funksjonsvansker
 Oppvekstbetingelsene for utviklingshemmete har endret
seg :
 Store reformer fra 70- til 90–tall
 Barn som vokser opp i dag er dermed en
”etterintegreringsgenerasjon” .
 Hva er den faktiske situasjonen i dag
 Reell inkludering?
Inkluderingsbegrepet
Ulike grader
Ulike typer: fysisk, organisatorisk, sosialt
Forhold mellom individ og miljø (Elev og skole)
Integrering vs Inkludering
Målet med inkludering :
 Sikre deltakelse i miljøer og sammenhenger som er vanlige og
positivt verdsatte, og å fjerne ordninger som er nedvurdert og
stigmatisert (Tøssebro og Lundeby 2002)
 Fortolkning av “problemer”
To slags studier
Effektstudiene:
 Inkludering som virkemiddel for læring
 Bakgrunn i stemplingskritikken
 Hovedfunn: Det varierer, men en finner ingen
systematisk forskjell for noen grupper
 To fortolkninger
• Spiler liten rolle
• Må bygge på andre samfunnsverdier
Idealer og realiteter-studier:
 Gjennomføres den vedtatte poltikken
 Er resultatet i tråd med idealene
Barns deltakelse i skole og fritid
Barns deltakelse i skole og fritid
Andel i vanlig skole som er under halvparten av skoletiden utenfor vanlig
klasse
90
83,3
80
64,7
70
60
52,0
50
40
39,0
34,7
30
24,0
20
25,3
16,0
10
0
39,2
5,8
0,0
Tidlig barneskole (2003)
Fysisk FH
11,5
Sen barneskole (2006)
Utviklingshemmet
Sammensatte vansker
Ungdomsskole (2009)
Totalt
Inkludering i skole og fritid
Barn med utviklingshemming er lite sammen
med de andre i klassen
Barn med nedsatt funksjonsevne får i stor grad
sitt opplæringstilbud andre steder enn der andre
barn uten nedsatt funksjonsevne er
Videregående opplæring har en organisatorisk
segregering mer enn pedagogisk differensiering.
Inkludering i fritidsaktiviteter
 Fritidsarenaen er sentral for sosial deltakelse
 Særlig utviklingshemmede har problemer med
jevnalderrelasjoner og det å utvikle vennskap
 Sterk sammenheng mellom manglende deltakelse i
fritidsaktiviteter med jevnaldrende og ensomhet
 Barn med utviklingshemming deltar mindre i sosiale
aktiviteter sammen med jevnaldrende enn andre barn
 Økende innkapsling av utviklingshemmete også på
fritidsarenaen – parallelt med utviklingen i skolen
Inkludering i skolen er viktig for
deltakelse i fritidsaktiviteter
 Fritidsaktiviteter – både organiserte og uformelle – springer ofte ut
av skolens struktur og rammer
 Barn med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming har ofte
transport til-og-fra skolen
 Færre muligheter til å gjøre avtaler om aktiviteter og å bli med andre
hjem
 Organisering av undervisningen til barn med utviklingshemming
fører til mindre jevnalderkontakt i skole og fritid
 Barn som er marginaliserte i skolen har mindre jevnalderkontakt
også utenfor skolen enn øvrige barn, fordi det er et overlapp i
sosiale relasjoner på skolen og fritid
Inkludering i skole og fritid – en
utfordring
Samspill mellom ideologier og praksis i skole og fritid
 Utviklingshemmete barn skal være i nærskole, men
marginaliserers/ segregeres i den vanlige skolen
 Skolens strategi for å håndtere spenningen mellom den rådende
inkluderingsideologien og å opprettholde eksisterende praksis.
Ideologisk krysspress
 Inkluderingsideologi vs. konkurranseorientert og individualisert
utdanningsideologi
 Med økende alder blir forskjellen til tradisjonelle
skoleaktiviteter større
 konsekvenser for organiseringen av opplæringstilbudet som har
innvirkning på oppvekstbetingelser på skole og andre arenaer
Inkludering – en utfordring
Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre, så er
ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo
merke til, å ja, det er helt annet i første og andre , for da er
de unger på en helt annen måte.
Mor til Astrid, 11 år med downs syndrom