Transcript Last ned

Flerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et
andrespråk
TOBANO, tirsdag 17.april 2012
Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen
1
Problemstilling
Tospråklige barn som blir alfabetisert på et andrespråk som de ikke har
aldersadekvate ferdigheter i ved skolestart
• Hvordan går det med dem i den begynnende leseopplæringa?
• Hvilken sammenheng er det mellom barnas andrespråksferdigheter og
leseferdigheter
Hvilke barn
• 21 barn (f 2003 i Norge) valgt ut på fireårskontroll til deltakelse i
språkstimuleringsprosjekt fra 2008
• Morsmål
–
–
–
–
•
Albansk 5
Arabisk 5
Kurdisk 6
Somali 5
Andrespråksferdigheter ¾ år før skolestart
–
–
–
Primært reseptive ferdigheter: 2-3 barn
Begynnernivå: 14-15 barn
Mellomnivå: 4 barn
2
Teorier om tospråklige og leseferdigheter
Forskjellen mellom sterke og svake lesere er etablert allerede i 2.klasse (Spira mfl
2005)
Faktorer som ofte trekkes fram i forholdet mellom barnas ferdigheter før og ved
skolestart og den begynnende leseopplæringa:
•
Metaspråklig bevissthet/sensitivitet/oppmerksomhet
–
–
•
Bialystok (1991): “Oral skills are linguistic in nature, literacy skills are metalinguistic.”
Betydning for den begynnende leseopplæring
Generelle muntlige ferdigheter (vokabular, syntaktisk kompleksitet,
«extended discourses» …).
–
–
–
Barn som har begrensede muntlige ferdigheter i skolespråket ved skolestart, hører til de
gruppene barn som står i fare for å utvikle lesevansker (Snow mfl 1998, Kulbrandstad
2003)
Stor enighet om at dette har betydning for den andre leseopplæringa; Noen snakker om
en «sleeper effect» (Whiteburst mfl 1999)
Bilingual children tend to have a smaller vocabulary in each language than monolingual
children in their language (Bialystok 1991)
3
Lesing rangert etter resultat i 1. og 2.klasse
Lesing 1.klasse
Lesing 2.klasse
120
100
80
60
40
20
0
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
4
Leseferdigheter 1. og 2.klasse rangert etter leseferdigheter i 1.klasse
120
100
80
1.klasse
60
2.klasse
40
20
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
5
Majoritetselever og tospråklige elever
Majoritetselever, gj.sn
Tospråklige prosjektelever
Forskjell
1.klasse
97%
79%
18%
2.klasse
81,3%
75,6%
5,7%
6
Flerspråklighet og kjønn; måloppnåelse lesing
Majoritetselever
Tospr. gutter
Tospr. jenter
1.klasse
97%
70%
80%
2.klasse
81%
67%
83%
7
Flerspråklighet og kjønn; avstand til kritisk grense
Majoritetselever
Tospr. gutter
Tospr. jenter
1.klasse
32%
5%
15%
2.klasse
26%
12%
28%
8
Nærstudiet av delferdigheter i lesing i 2.klasse
Testens 7 oppgavetyper
1. Gjenkjenne bokstav
2. Skrive ord (diktat)
3. Lese ord (fra illustrasjon til finne riktig ord)
4. Dele sammensatte ord (matpakke, regnjakke, fiskestang osv)
5. Lese setninger (Lese setning - finne illustrasjon)
6. Lese og følge en instruksjon (f.eks. Du bor i et hus med flaggstang. Lag
en strek fra skogen og hjem til huset ditt)
7. Lese tekst (denne må vi se bort fra)
Merk spesielt
• Variasjonen i avstanden mellom majoritetsspråklige og tospråklige
9
Problem 1: Å lese ord
– Å Lese ord er vanskeligere for de som ikke har
aldersadekvate ferdigheter på de ulike språknivåene i norsk,
fordi den også tester
• Ordforråd (mer lavfrekvente ord som kvist, krus osv)
• Morfologi (stolen -stoler)
• Fonologi (dammen – damer)
– Ordforrådet er enklere (høyfrekvente ord) og elevene har
større støtte i illustrasjonene i Lese setning (Tor bader, Mona
drikker te)
Konklusjon: Oppgaven tar lite hensyn til de tospråklige;
Oppgaven måler vel så mye ordforråd og morfologi som
leseferdighet
10
Problem 2: Dette er bekymringsområdet
•
•
Her er avstanden mellom
majoritetselevene og våre
tospråklige elver størst (21
prosentpoeng)
Her testes leseforståelsen
– Kun 2 av de tospråklige
skårer over gjennomsnitt for
de majoritetsspråklige ,
– Elev nr 14, skårer på den
samlede lesetesten likt med
majoritetselevenes
gjennomsnitt, men her er
vedk på kritisk grense
11
Ordforrådet i Lese instruksjon
Språklige utfordringer
• Bank, skole, kino, buss-stasjon, posthus, skog, flaggstang, hjem, hus
• Verbaluttrykk og adverbialer: sett strek fra – til, sette en ring rundt, lag en
strek fra – til, sett et kryss inne i
•
Det er denne oppgaveformen (sammen med lese tekst) som klarest
peker framover mot den videre leseutvikling (den andre leseutvikling)
12
Leseferdigheter vs Vokabular på andrespråket
TOSP, «Kartlegging av verbale ferdigheter i to språk for
alderstrinnet 7-10 år», Sunil Loona mfl, 1995
13
Måling av ordforråd og begreper (TOSP)
•
•
Test for 7-10 åringer
Fire målområder
–
–
–
–
Informasjon og kunnskap = INFO (I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner, Hvor mange
timer er det i et døgn, Hva lages brød av osv)
Ord- og begrepsrikdom = Ordforråd bredde (Hus, pipe, tak, trapp, vindu; Tre, blad, kvist,
stamme, rot osv)
Ting som hører sammen = Begreper (Løk og tomat hører sammen, begge er
grønnsaker)
Ordforståelse (Pek på han som er mager)
14
Vokabular og lesing våren i 2.klasse
Vokabular
Lesing
15
Korrelasjon Lesing VS Vokabular
Det er lav positiv korrelasjon mellom Lesing og Vokabular; Vi kan ikke påstå noe med
sikkerhet, siden signifikansnivået ikke er tilstrekkelig
MEN
Det er positiv og signifikant korrelasjon mellom det å lese og følge en instruksjon
(leseforståelse) og elevens Vokabular på andrespråket; (korrelasjon ca 0,5)
• Det er klar, positiv korrelasjon mellom Leseforståelse og elevens Informasjon
og kunnskap; her finner vi den sterkeste sammenheng i forhold til de ulike
målområdene i Vokabular (0,6)
Positiv korrelasjon, men ikke signifikant:
• Forholdet Leseforståelse og Ordforråd bredde (0,4)
• Forholdet Leseforståelse og Ordforståelse (0,3)
Ingen korrelasjon?
• Det ser IKKE ut til å være noe korrelasjon mellom Leseforståelse og elevens
Begreper på andrespråket, fordi korrelasjonskoeffisienten nærmer seg null (ca
0,2) og er heller ikke signifikant.
16
Hvordan ser INFOs språk ut?
Hva lages brød av?
Hva må vi lime på et brev eller et postkort før vi kan sende det?
I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner?
Hvordan kan man få vite nyhetene?
Hva er det som får et kjøleskap til å virke?
Hvorfor smelter snøen om våren?
Hva finnes det mye av i ørken?
Hva heter Norges statsminister?
Mange dyr lever av å spise andre dyr. Katten er et slikt dyr. Hva kaller vi
disse dyrene?
Hva kaller vi dem som bor i leiligheten eller huset ved siden av oss?
Hva kaller vi det første språket barn lærer?
17
Hypoteser om hvorfor Informasjon og kunnskap
(INFO) korrelerer så sterkt med lesing
•
Dette målområdets språk
–
–
–
–
–
•
Har ingen kontekstuell støtte i illustrasjoner ol (kun språklig kontekst; «kontekstredusert
språk»)
Større informasjonstetthet i språket
Mer avansert språk (passiv-konstruksjoner og andre mer komplekse syntaktiske
strukturer)
Mer kognitivt utfordrende (resonnementer ol)
BICS & CALP?
Barnas score på INFO speiler noe av barnas
–
–
–
Bruk av andrespråket sammen med voksne?
Deltakelse i utfordrende samtaler
Deltakelse i / erfaring med «extended discourse»
18
Konklusjon
KONKLUSJON
• Avstanden i leseferdigheter mellom våre tospråklige prosjektelever og
majoritetsspråklige elever ble mindre fra 1.- til 2.klasse (fra ca 18 – ca
6%)
• Avstanden mellom de tospråklige guttene og jentene øker fra 1. til
2.klasse (fra 10 til 16 prosentpoeng)
• Men våre tospråklige jenter skåret høyere i gjennomsnitt enn de
majoritetsspråklige
• Avstanden er imidlertid fortsatt svært stor mellom de en- og tospråklige
når det gjelder leseforståelse («Lese og følge instruksjon») (ca 20%)
• Det muntlige språket og vokabularet på andrespråk (eller deler av
vokabularet) har betydning for den begynnende leseopplæringa – også
–
Vi får merke oss tittelen på en bok av Monica Axelsson mfl: Stärkta trådar. Flerspråkiga
barn utvecklar språk, litteracitet och kunskap
19
Problemstillinger vi skal jobbe videre med
Leseferdigheter og forholdet mellom førstespråk og andrespråk
• Av de 10 elevene som skårer lavest på lesetest, er det 7 elever som
snakker best norsk (iflg dem selv)
• Av de 10 elevene som skårer høyest på lesetest, er det 2 elever som
snakker best norsk (iflg dem selv)
20
Andre faktorer: barnehage, foreldre osv (se vedl)
Correlations
Resultat 1.kl
Leseresultat 1.kl
Pearson
Resultat
Uvikling 1.-
bh-tid, ant
språknivå
vokabular v
2.kl
2.kl i %
mnd
våren 1.kl
2.kl
1
,794
**
-,568
**
,191
,524
mor utd.
far utd
*
,233
,440
*
,143
,537
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
Leseresultat 2.kl
Pearson
,000
,007
,408
,015
,309
,046
21
21
21
21
21
21
21
21
**
1
,049
,114
*
,277
,154
-,072
,756
,794
,540
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
Utvikling 1.-2.kl i %
Pearson
,000
,833
,624
,012
,225
,504
21
21
21
21
21
21
21
21
**
,049
1
-,160
-,131
-,009
*
-,332
,007
,833
,490
,572
,971
,017
,141
21
21
21
21
21
21
21
21
,191
,114
-,160
1
,243
-,040
**
,340
,408
,624
,490
,289
,864
,000
,132
21
21
21
21
21
21
21
21
*
-,131
,243
1
**
,293
,273
,015
,012
,572
,289
,231
21
21
21
21
,233
,277
-,009
-,040
,309
,225
,971
,864
,001
21
21
21
21
21
21
21
*
,154
**
,293
,136
1
,046
,504
,017
,000
,197
,557
21
21
21
21
21
21
,143
-,072
-,332
,340
,273
,058
,537
,756
,141
,132
,231
,802
,012
21
21
21
21
21
21
21
-,568
-,515
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
bh-tid, ant mnd
Pearson
,728
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
språknivå våren 1.kl
Pearson
,524
*
,540
,675
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
vokabular v 2.kl
Pearson
,001
,197
21
21
21
21
**
1
,136
,058
,557
,802
,675
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
mors utd.
Pearson
,440
-,515
*
,728
21
,537
*
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
fars utd
Pearson
,012
21
21
*
1
,537
Correlation
Sig. (2-tailed)
N
**. Correlation is significant at the 0.01 level (2tailed).
*. Correlation is significant at the 0.05 level (2tailed).
21
21
Korrelasjonstabell kommentert
•
•
•
•
•
•
Det er en sterk korrelasjon mellom de generelle andrespråksferdighetene
i 1. klasse og elevenes vokabular i 2.klasse (0,7).
Det er sterk korrelasjon mellom leseferdighet 1. og 2.klasse (0,8); altså
direkte sammenheng
Det er en sterk, men omvendt korrelasjon (-0,6), mellom leseferdighet i
1.klasse og leseutviklinga fra 1. til 2.klasse.
Testen svarer ikke på om barnas fartstid i barnehage har hatt noen
sammenheng verken med barnas andrespråksutvikling eller
leseutvikling.
Den eneste korrelasjonen vi finner når det gjelder barnehagetid, er med
mors utdanning;
Det er positiv sammenheng mellom mors utdannelse og leseferdigheter i
1.klasse (0,4)
22