Transcript fokus på vokabular og lesing.

FOKUS PÅ VOKABULAR
OG LESING.
Refleksjoner rundt intensive opplegg for hel
klasse på mellomtrinnet.
PALS-konferanse 2013
Jørgen Frost, ISP.
Læringsmiljø, språk og lesing:
• Foreløpig status for resultater i prosjektet:
Intensive opplegg på mellomtrinnet i hel klasse, med
fokus på vokabular og lesing.
Det er en alminnelig erfaring at i løpet av ungdomsskole
og videregående skole faller mange elever fra i møtet
med tekstkravene de møter. Det kunne være viktig om vi
kunne forebygge noe av dette frafallet ved å supplere
språk- og leseopplæringen på begynnelsen av
mellomtrinnet med periodiske, intensive innsatser.
Læringsmiljø
Hva snakker vi om?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Miljø for læring
Læring
Klassemiljø
Innstilling til læring
Tro på læring
Fokus på læring
Undervisning og læring
Læringsaktivitet
Kontroll av læring
Formativ og summativ
evaluering
Hva er essensen?
Det vi tenker
om miljø må da
relateres til
læring
Læringsmiljø og selvoppfatning (eksempel)
Frost, Ottem og Burden – under review)
• Myself as a learner Scale
(Burden, 2000):
Slik er jeg – når jeg
lærer.
• Akademisk selvoppfatning
• Når vi sammenlikner utviklingen av selvoppfatning over
en periode med mye kartlegging og måling av effekter
finner vi:
• De flinkeste øker sin selvoppfatning positivt
• De svakeste øker sin selvoppfatning negativt
• Matthæus-effekten
(Stanovich, 1986)
Læring i forhold til språk og lesing
• Lesing som språkprosess
• Språk i relasjon til
AvkodingxForståelse
og læring
på mellomtrinnet
Modell for leseutvikling
(efter Spear-Swerling og Sternberg, 1994)
Jørgen Frost
Utviklingsmodell for ordgjenkjenning
(etter Ehri, 1997)
Jørgen Frost
Relevant tekst nivå i forhold til
ordavkoding (balanse mellom språkfunksjoner)
(Frost, 2005; Nielsen et al, 1992)
Finn balansepunktet!
Ikke passende balanse
1.
2.
Langsom og upresis lesning. For
vanskelig tekstnivå.
Langsom og upresis lesing. For
vanskelig tekstnivå.
Riktig balanse
3.
4.
Nærmeste utviklingssone (8090% riktig leste ord)
Automatiseringsnivå
(>90% riktig leste)
Lesertyper på basis av teori
Utgangspunkt
Lesesikkerhet
Lesetempo
Resultat etter tiltak
Lesesikkerhet
Avvik
Lesetempo
1
+
+
++
++
uendret
2
-
(+)
+
+
uendret
3
+
-
++
+(+)
uendret
4
-
-
+
(+)+
uendret
J.C.N-91
Lesing på mellomtrinnet
• Avkoding
Forståelse
Avkoding
Forståelse
• Avkodingforståelseavkodingforståelseavkodingforståelse
• Forståelse Tilegnelse
Forståelse Tilegnelse
• forståelsetilegnelseforståelsetilegnelseforståelsetilegnelse
• Stor spredning – 9 ukers program
•
S40
• Tilbakegang
5
14
1
• Fremgang
• Stilstand
Ordkjede
5
13
2
Staving
6
14
0
Rep.Tekst
1
19
0
Rep.Ord
1
19
0
Vok
4
13
3
Automatisering og leseflyt
• Fra beherskelse av enkle ferdigheter til det å integrere
ferdigheter i en leseprosess med tilegnelse for øye.
• Kjennetegn på god leseflyt:
• Automatisert leseferdighet (ingen energibruk på avkoding)
• Overblikk og sjangrebevissthet
• Betoning (setningsprosodi)
• Pauser
• Kan reflektere mens det leses
Forståelsesstrategier - basic
• Utgangspunkt: sikker og rask lesing
• Vokabular og begreper
• Evne til involvering
• Grunnleggende strategier (Palincsar & Brown, 1984):
• Oppsummere innhold (finne det vesentlige)
• Å avklare noe som høres feil ut (overvåke og reparere)
• Lage spørsmål til en tekst (lærervinklingen – snu perspektivet)
• Å forutsi på basis av forståelse og innlevelse (dra slutninger eller
lage hypoteser vedrørende handlingsforløp som kan prøves ut)
14
Strategier for tilegnelse
(Palincsar & Brown, 1984; Santa, 2001; Santa & Engen, 1996; Weinstein, C.E. & Mayer,
R.E. 1986)
• Forarbeid: V-Ø-L skjema
• Begrepskart
• Overvåkingsstrategier
• Hukommelsesstrategier
• Organiseringsstrategier
• Elaboreringsstrategier
• Etterarbeid: Resymè
• Begrepskart
Dynamisk tiltakstenkning (Grigorenko, 2008)
• RTI: ‘Respons to intervention’: Lærers oppmerksomhet
mot elevens læring i forhold til ett gitt tiltak
• Forebyggende intervensjon i klassen
• Integrering av kartlegging i undervisning og oppfølgning
for å sikre eleven bedre undervisning
• Hovedpoeng: Gradert intensivering for å øke
læringsmuligheter innen samme mål
• I motsetning til å kartlegge for å skille ut svake elever
Tiltakspyramiden (Arnesen & Meek-Hansen; Fuchs & Fuchs, 2007)
• Nivå 3
Tier 3
Tiltak 2
• Nivå 2
Tier 2
Tiltak 1
• Nivå 1Kl
Tier 1
Klassen (pm)
Word Generation - Innledning
Word Generation - Dag 1 og 2
Word Generation – Dag 3 og 4
Word Generation – Dag 5
Ta stilling til ukens spørsmål:
Burde gutter og jenter gå i forskjellige
klasser?
Begrunn din mening og gi eksempler. Forsøk å
bruke så mange av ukens ord som mulig.
21
Norsk 4. og 5. klasse
TEKST FRA FAGBOK
Lesing er variert samspill
mellom språkfunksjoner for å få mening
Ukeplan uke - modell
• Mandag: Tekst presenteres.
• Torsdag: Arbeid med ord
• Lærer leser tekst: Ukas spørsmål
• Lese tekst og ord
• Ord drøftes underveis
• Ordomriss - > 5 bogstaver med start i
• Samtale om innhold: hovedlinjer
• Ordskjema felles/ord i ord
Pretest: tekst og ord på tid. Logg.
• Tirsdag: Drøfting av tekst
--
lange ord fra tirsdag
Puslehistorier
• Fredag: Hva har vi lært?
• Posttest: tekst og ord på tid. Logg
• Pararbeid: Lese tekst og ord
• Oppsummering av diskusjoner vedrørende
• Ordforrråd – drøfting – tankekart
ukens tekst
• Skrive essay
• Klassens ordbok (flip-over arket). Status.
-- Porteføljemappen ordnes
• Standpunkter i teksten
• Argumenter for/imot
• Lange ord/brikkestaving
• Onsdag: Samfunnsfag/norsk
• Fagdrøfting ut ifra ukens tekst
• Ordforråd/Begrepskart
• Arbeid med setninger
• Tekst-/ordlesing for parrene
• Hva var bra – mindre bra?
• Utfordringer?
• Lærer:
Elevresultater pre-post
• Flip-over ordene tas vare på
• Essay kopieres
RESULTATER OG REFLEKSJONER
2 prosjekter
• 4. klasse – pilotstudie
• Avsluttet. Data foreligger. Artikkel til vurdering - Spesialpedagogikk.
• 4. og 5. klasse
• Klassisk eksperimentelt studie (Læringsmiljø, språk og lesing)
• Fem 4. klasser og fire 5. klasser på to skoler
• Fire 4. klasser og fire 5. klasser som kontroll
• Databehandling pågår
• Artikkel under utarbeidelse
Hovedpoeng
• En utfordring for 4. klasse-elever vdr. lesing er de
vanskeligere fagtekster de skal forholde seg til. Det
gjelder vokabular, sjangrekunnskap og teksters
kompleksitet.
• En viktig tilnærming til dette er å jobbe mer bevisst med
lesesikkerhet/-lesetempo og vokabular og leseforståelse.
• Hypotese: Når vi legger et intensivt arbeidsforløp til rette
hvor vokabular, økt lesemengde og tekstsamtaler står i
fokus, sikrer vi at alle elever får bedre basis for det nye
tekstmøte. Især er dette viktig for elever med usikker
og/eller langsom tekstlesing.
Resultater - 9 ukers program
•
• Tilbakegang
• Fremgang
• Stilstand
S40
Ordkjede
Staving
Rep.Tekst
Rep.Ord
Vok
5
5
6
1
1
4
14
13
14
19
19
13
1
2
0
0
0
3
Resultater – effekt
(.1=lav; .3=middels; .5=høy)
N
Gjnsn
Standardavvik
Setningslesing (S40) Post
20
21.45
4.22
Setningslesing (S40) Pre
20
20.00
4.14
20
23.45
9.11
20
21.15
7.28
20
64.72
16.83
20
61.88
15.36
20
135.38
44.14
20
103.68
32.33
20
1.55
.49
20
1.06
.33
20
5.00
2.39
20
3.55
2.34
Orkjedelesing Post
Orkjedelesing Pre
Staving av ord (STAS) Post –
Staving av ord (STAS) Pre
Lesehastighet I (ukentlig tekst) Post
Lesehastighet I (ukentlig tekst) Pre
Lesehastighet II (ukens ord) Post
Lesehastighet II (ukens ord) Pre
Vokabular Post
Vokabular Pre
t
p
Effekt
3.18
.005
.35
2.36
.05
.28
1.57
NS
.18
6.27
.001
.83
7.49
.001
1.16
2.90
.01
.61
Resultater – effekter av arbeidet
• Vurdering av effektstørrelser: 1=lav; 3=middels; 5=høy
• Staving: effekt ikke signifikant
•
S40
.28
Ordkjede
.35
.61
• Ordlesing pre-post
•
• Vokabular
• Tekstlesing på tid (ukentlig)
• Ordlesing på tid (ukentlig)
.83
1.16
Høye korrelasjoner =
Alle leseområder henger godt sammen med
ordforråd ved posttest
Korr.
Setningslesing (S40)
1
Ordkjedelesing
Lesehastighet
I
LeseStaving av ord
hastighet II (STAS)
Vokabu
lar
.80**
.80**
.74**
.63**
.58**
.001
.001
.001
.01
.01
1
.76**
.80**
.82**
.64**
.001
.001
.001
.01
1
.94**
.73**
.52**
.001
.001
.01
1
.73**
.51*
.01
.02
1
.61**
Setningslesing (S40)
Sig.
Ordkjedelesing
Lesehastighet I
Lesehastighet II
Korr.
.80**
Sig.
.001
Korr.
.80**
.68**
Sig.
.001
.001
Korr.
.85**
.75**
.95**
Sig.
.001
.001
.001
Korr.
.56**
.66**
.68**
.73**
Sig.
.01
.001
.001
.001
Korr.
.52*
.39
.51
.46*
.28
Sig.
.02
NS
NS
.04
NS
Staving av ord (STAS)
Vokabular
.01
1
Resultater vokabular og lesing
• Når alle områder ved posttest henger statistisk sammen
betyr det at de er godt integrert. Det var de ikke i
utgangspunktet (pretest).
• Det betyr videre at undervisningen har bragt dem bedre i
sammenheng. Det er en fordel for videre utvikling av
lesing og leseforståelse som grunnlag for tilegnelse.
Modell for sammenhengen mellom lesing, staving og vokabular som målt med
gains (Frost, Ottem & Hagtvet, submitted)).
Den beste modellen for sammenhengen mellom lesing, staving og vokabular som målt
med gains (Frost, Ottem & Hagtvet, submitted).
Vi har beregnet gevinst av læring (= gain) for alle prøver. Deretter
har vi satt inn gain for hver prøve i et program som kan finne den modellen
som passer best til data. Det viser seg da at det først og fremst er gainet
fra Ordkjeder som uttrykker sammenhengen mellom intervensjonen og
utviklingen i Vokabular. Den forklarer 22% av variansen.
Hovedfunn som svar på hypoteser
• Hypotese 1: Vi vil finne positiv utvikling i lesing og
vokabular
• Hypotese 2: En positiv endring i vokabular vil være en
funksjon av positiv endring i leseferdigheter som følge av
arbeidet med det helhetlige programmet.
• Neste prosjekt:
• Bekreftelse av våre funn med en større elevgruppe
• Flere nyanserte funn som kan bli veiledende for skolen i
forhold til undervisningen i lesing på mellomtrinnet.