Transcript Barn med Down syndrom
Barn med Down syndrom språk og lesing
Kari Anne B. Næss, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
Program
Down syndrom Bakgrunnskunnskap Risikofaktorer i forhold til språkutvikling Vanlig språkprofil Minne og språkutvikling Prediktorer for språkutvikling Tilrettelegging
Din egen førforståelse
Hvem har Down syndrom?
Hvordan er det å ha Down syndrom?
Hvilke holdninger har vi til mennesker med Down syndrom?
Hvilke tiltak iverksettes for mennesker med Down syndrom?
Barn med Down syndrom – bakgrunnsinformasjon
Hyppigste årsaken til mental retardasjon 1/800 levendefødte Fødes ca 70 i Norge hvert år (i Danmark 29 i 2008) Opptrer ofte i forholdet 60 menn/40 kvinner Ca 1/3 personene med denne diagnosen har moderat til alvorlig utviklingshemning De fleste har altså lett til moderat utviklingshemning (IQ: 35-69).
Grad av utviklingshemning (ICD-10) Grad av utviklingshemning IQ nivå Lett (mild) Moderat Alvorlig Dyp 50-69 35-49 20-34 Under 20
Undergrupper av Down syndrom
Standard trisomy 3 kromosom 21 isteden for 2 i alle kroppens celler, totalt 47 i steden for 46.
95% av tilfellene.
Translocations Det ekstra kromosomet er lokalisert på et annet kromosom, vanligvis kromosom 13 eller 15. Totalt 46.
4% av tilfellene.
Mosaikk Noen celler har 46 kromosomer og noen celler har 47.
1% av tilfellene.
Barn med Down syndrom har høy risiko for å utvikle språk og talevansker Gjentagende ”otitis media with effusion” (OME) som kan resultere i varierende hørselstap (Roberts et al 2007, Roberts & Medley 1995, Kile & Beauchine 1991).
Ulike forhold knyttet til munn og gane (Bhagyalakshmi et al 2007, Roberts et al 2007, Alcock 2006, De Moura CP et al 2005, Kumin et al.1996, Borea et al. 1990, Stray-Gunderson 1986).
Kognitiv utvikling (Chapman 1995, Fowler 1990, Smith & von Tetzhner 1986, Blager 1980) inkludert svakt auditivt korttidsminne (Laws 2003, 2002, 1998; Jarrold et al 2000, Chapman 1995, Fowler 1995, Kay-Raining Bird & Chapman 1994, Hulme & Mackenzie 1992).
KOSAR (Henning Karlstad)
YTRE VERDEN KROPP RYTME ARTIKULASJON STEMME INDRE VERDEN ORD
Sosial-kommunikativ utvikling hos barn med Down syndrom
Barn med Down syndrom viser forsinkelser i utviklingen av øyekontakt og dyadisk interaksjon med mødrene er lite koordinert. Dette spriket forsvinner i andre halvdel av første leveår, men da har de desto mindre interesse for objekter og lek.
Vanskene viser seg spesielt i lek og intensjonell kommunikasjon.
Studier viser at barn med Down syndrom viser mer sosial interaksjons atferd men mindre objektatferd, de fokuserer mer på mennesker og mindre på objekter.
Review av tidligere undersøkesler: - En meta-analyse Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene I reseptivt vokabular (g = - 0.22) Signifikante forskjeller mellom gruppene, I favør de typisk utviklede barna, i ekspressivt vokabular (g = 0.51), reseptiv grammatikk (g = - 1.03) og auditivt korttidsminne (g = - 0.96).
Få longitudinelle studier
Ingen eller svært lite utvikling i auditivt korttidsminne og non ord repetisjon Utvikling i non-verbal mental ferdighet, reseptivt vokabular og grammatikkforståelse (Laws & Gunn, 2004)
Non-ord – en prediktor for vokabularutvikling?
Non-word oppgaver tapper en basic mekanisme som er involvert i barnas ordlæring (e.g., Gatherole, 2006; Gathercole & Baddeley, 1989; Gathercole, Hitch, Service, & Martin, 1997) Vokabularstørrelsen medierer betydningen av den fonologiske innvirkningen på evnen til å repeterer non-ord (e.g. Snowling, Chiat & Hulme, 1991; Metsala, Stevrinos & Walley, 2009; Metsala & Chrisholm, 2010; Van der Lely & Howard, 1993)
Artikulasjon – en prediktor av vokabular
DeThorne et al. (2006) hevder at det er grad av komorbiditet mellom reseptivt vokabular, ekspressivt vokabular og artikulasjon.
høy Bishop (1997) refererer til en mismatch mellom artikulasjon og vokabular hos f.eks. Personer som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Vocabulary – en prediktor for gramatisk utvikling?
Developmental ordering hypothesis (e.g. Bates & Goodman, 1999; Dromi, 1987). Synchronously developing hypothesis (e.g. Anisfeld, Rosenberg, Hoberman & Gasparini, 1998; Dixon & Marchman, 2007)
Metode og design;
En kvantitativt, longitudinell studie
• Kohort av av norske barn med Down syndrom født i 2002 DS • Kohort av typisk utviklede barn født i 2006 TD
Målet for studien
1 • Undersøke språkutviklingsmønsteret i de to gruppene og studere likheter og forskjeller i språkprofilen deres 2 • Undersøke prediktorer for språkutvikling
Hypoteser
Reseptiv vokabular ferdighet vil værei i tråd med kontrollbarnas ferdighet Ekspressivt vokabular, grammatikk og minne ferdighet vil væreakere enn hos kontrollbarna Prediktorer for utvikling vil være forskjelling I de to gruppene Utviklingen av både språk og minneferdighet vil være svakere sammenliknet med kontrollbarna
1. mesurepoint Sept.- Nov. 2008 DS June – Sept. 2009 TD Questionnaire Interview
Language
Cognition
Design
2. measurepoint Sept.- Nov. 2009 DS June – Sept. 2010 TD 3. measurepoint Sept.- Nov. 2010 DS June – Sept. 2011 TD
Language
Cognition Hearing
Language
Cognition
Ability
Receptive vocabulary
Instruments
BPVS-II (Dunn et al. 1997)* Expressive vocabulary Receptive grammar Expressive grammar Picture naming (WIPPSI –III/EVT) (Wechsler, 2002)* TROG-R (Dunn et al., 1997)* Grammatical closure (ITPA) (Kirk et al., 1972)* Past tense ( Ragnarsdottir, Simonsen & Plunkett, 1999) Phonological processing Phonological awareness Reading skills (phonology) Mental age (nonverbal IQ) Sentence repetition (WPPSI – R* and Språk 6-16) (Wechsler, 1989, Ottem & Frost, 2005) Word span (Child Language & Learning testbatteri, 2007) Non-word repetition (a Norwegian resesrch version of ”The children’s test of non of twins”, 2009) Phonological matching tasks (Carroll, Snowling, Hulme & Stevenson, 2003)* Letter knowledge (Aston Index, letter – sound/name) ( Newton & Thomson, 1986) Word dekoding STAS OA-1 (Klinkenberg & Skaar, 2003) Parents Questionnaire, Children with Down Syndrome (Næss & Austeng, 2008) Norwegian phoneme test (Wie et al. 2005 a short version of Tingleff, 1996) Block design (WPPSI-R/WISC III) (Wechsler 2002)* Background variables Parents Questionnaire, Children with Down Syndrome (Næss & Austeng 2008)
Microsystem Mesosystem Mean age in months Average nonverbal performance in raw score on Block design Girls Boys Operated for otitis media* Having brothers or/and sisters* Age of the parents* DS (N = 43) 75.78 months (SD 3.48) 12.23 (SD 5.40) (2:6 years) 48.8% 51.2% 25.58% 90.7% Macrosystem SES (College of higher education Or university college) History of language problems in the biological family In mainstream school/ ordinary kindergarten In special school In “ Steiner school ” Special group included in mainstream school 36-40 years (average) 57% 16.27% 93% 2% 2% 2% TD (N = 56) 36.70 months (SD 4.21) 12.58 (SD 4.64) 50,9% 49,1% 1.7% 79.31% 31-35 years (average) 69,82% 25,9% 100%
Beskrivelse av utvalget med Down syndrom forts.
Hvilken form for kommunikasjon bruker barnet?
Hvordan karakteriserer foreldrene barnas språklige fungering? Hvilke språkvansker har barnet og i hvilken grad opptrer vanskene?
Reseptive språkvansker
1 = ingen vansker 2 = vansker i liten grad 3 = vansker i middels grad 4 = vansker i stor grad
Ekspressive språkvansker
1 = ingen vansker 2 = vansker i liten grad 3 = vansker i middels grad 4 = vansker i stor grad
Oral tale som hovedformen for kommunikasjon
19 81
Snakker med andre ved hjelp av tegn som alternativ eller supplerende kommunikasjon
33,3 66,7
Bruker kroppsspråk i kommunikasjon med andre
31 69
Snakker med andre ved hjelp av bilder, pictogram eller objekter
21,4 78,6
Snakker med andre ved hjelp av tekniske hjelpemidler
4,8 95,2
Results t1
DS TD 23,72 26,16 BPVS 8,58 12,42 9,3 15,79 Picture naming TROG 1,35 4,7 Grammatic Clousure 0,35 2,46 Past tense
Hypotese 1 og 2
De norske 6 åringene med Down syndrom har reseptivt vokabular I tråd med de yngre typisk utviklede kontrollbarna Ekspressivt vokabular, grammatikk og minneferdigheter hos barn med Down syndrom er svakere sammenlikned med de yngre typisk utviklede kontrollbarna
Measures Block design Reliability R (DS) R (TD) .79 .73 BPVS Gram closure Trog items Past Tense Picture naming Word span Non word repetition Sentence memory Speech production Letter Knowledge .92 .72 .83 .17 (.68 at t2) .90 .80 .80 .64 .92 .79 .92 .82 .92 .81 .83 .70 .90 .76 .98 .95 .35 (.61) 8.58 (5.74) .62 (.56) 2.93 (3.47) 1.19 (1.47) 41.60 (20.64) 4.70 (6.16) DS .74 (1.14) 2.46 (2.34) TD M (SD), t1 12.23 (5.40) 23.72 (12.05) 1.35 (1.93) 9.30 (5.77) M (SD), t2 M (SD), t1 M (SD). T2 13.98 (5.46) 27.98 (15.61) 26.16 (11.04) 41.02 (11.78) 2.77 (3.01) 12.79 (9.51) 12.61 (4.63) 4.70 (3.71) 15.79 (9.53) 20.33 (2.91) 9.89 (4.31) 32.14 (18.29) 5.05 (2.34) 12.00 (6.64) .80? (.63) 12.42 (4.24) 1.05 (.58) 3.02 (4.06) 2.07 (1.97) 51.91 (23.23) 10.93 (9.59) 6.07 (5.82) 3.81 (2.42) 58.49 (11.30) 1.09 (2.06) 17.63 (3.96) 1.28? (.58) 11.81 (4.97) 5.89 (2.44) 65.63 (5.86) 3.86 (6.52)
Endring t2-t1
Variable
Receptive vocabulary Expressive vocabulary TROG (items) Grammatic closure Past Tense Test Word Span Non Word Repetition Sentence Memory
F
F (1, 96) = 11.140
p
p = .001
F (1, 96) = 12.703 p = .001
F (1, 96) = 11.166
F (1, 96) = 40.41
p = .001
p ‹ .001
F (1, 96) = 52.828
F (1, 96) = 3.318
F (1, 96) = 38.21
p ‹ .001
P = .072
p ‹ .001
F (1, 96) = 9.619
p = .003
Hypotese 3
Utviklingen av både språk og minneferdighet er svakere sammenliknet med kontrollbarna
Hypotese 4
Det er ulike prediktorer i de to gruppene.
Leseferdighet på bakgrunn av foreldredata 76.7 % av barna leser logoer eller navn 25.6 % av barna leser lydrette ord
Id 1 21 34 38 39 Lesing hos barn med Down syndrom Visuelt sterke NVMA BPVS Picture naming TROG 0.74 0.64 0.75 0.13 Grammatic closure Past Letter tense test know ledge 0.41 1.11 1.15 RAN Initial Final syllable syllable Rhyme Initial phoneme 2.49 -0.26 0.68 0.81 -0.16 Reading 1.28 2.57 0.83 1.05 2.02 1.41 -0.18 0.71 0.75 3.49 -0.26 0.19 0.26 0.60 -0.71 0.41 1.10 1.41 1.51 1.18 0.41 All scores are z-scores on t2 -0.66 1.36 0.27 1.70 2.01 1.53 2.19 0.23 1.11 1.15 1.36 -0.61 -0.26 0.68 0.00 0.57 1.52 -0.91 -0.31 -0.15 0.51 0.23 1.15 -1.26 -0.26 0.68 0.33 0.18 3.70 3.70 2.08 2.08
Kartlegging av språk, lesing og kommunikasjon Få tester utviklet spesielt for barn med Down syndrom PEDI McArthur Bates CDI versjon med tegn (foreldre info) Forståelse: TROG og BPVS Dynamisk kartlegging Standardiserte språkligbevissthetstester Standardiserte lesetester – tid Hvordan rapportere resultatene (NEI TIL ALDRSSKÅRE?)
Overordnet formål ved iverksetting av tiltak Livskvalitet.
Utvikling og kontroll over eget liv.
Sosialt fellesskap.
Diskusjonen
Tegn til tale – talespråk (ASK)
Ordbildemetoden v/Sue Buckley
Leseopplæring fra ca 1 ½ år Oversatt til norsk ved Sørlandets kompetansersenter http://www.downsed.org/en/gb/default.aspx
Karlstadmodellen v/Irene Johansson Er en integrert del av modellen og kan sies å være en metode for kommunikasjon og til utvikling av talespråk.
Suplement til talespråket.
Utgangspunkt i kroppsspråket.
Tegn for de meningsbærende ordene i setningen.
Performativ kommunikasjon.
Ordstadiet.
Enkel grammatikk.
Utbygd grammatikk.
Lese- og skriveprosessen.
Talk tools v/Sarah Jonson Multimodal innfallsvinkel der taktil sans vektlegges 6 ulike nivåer Oral motor therapy Talktools Artikulatorisk bevissthet, plassering og minne.
http://www.talktools.net/
Orofacial stimuleringsterapi v/Castello Morales Påvirke den nevro-motoriske utviklingen Oralmotorisk trening Massasje Påvirkningen/stimuleringen konsentreres spesielt om behandling av suge, tygge, svelge, spise- og taleforstyrrelser
Stemmeforsterker
Bevisstgjøring av lyder og pust.
Økt fokus på taletreningen – motiverende.
Smartboard
Engasjerer eleven Praktisk og aktiv elev Oppmerksomhetsfremmende Motivasjon Skaper mening Visuell støtte i lyttesituasjonen Støtte ved vansker med selektiv prosessering av informasjon Involvert sammen med andre Lærer Medelever Syn – forstørrelser Lagre arbeid Letter skole - hjemsamarbeid ( http://www.sunfield.org.uk/pdf/TDA_project.pdf)
Kombinasjon av ulike metoder
Manglende forskning i forhold til intervensjon Målet må være - både kortsiktig og langsiktig