Genetiske bindevevssykdommer

Thy Thy Vanem 1 , Odd Geiran 1 , Kirsten Krohg-Sørensen 1 , Benedicte Paus 2 , Cecilie Røe 3 , Svend Rand-Hendriksen 4 1 Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) 2 Avdeling for medisinsk genetikk, OUS 3 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS 4 TRS, kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus Høstmøtet 20.11.15

Todelt

• 1: Norsk studie om Marfans syndrom del 2:

10 års etterundersøkelse

• 2: Fra Marfans syndrom til genetiske

bindevevssykdommer med arteriepatologi

2

Spørsmål

Hvorfor trenger en fysikalsk medisiner å kjenne til Marfans syndrom og andre genetiske bindevevssykdommer?

3

Bakgrunn

• • • • • Regionale avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering: Utredning av generalisert hypermobilitet Noen har genetisk bindevevssykdom (Hereditary Connective Tissue Disorders, HCTD) Noen HCTD er potensielt farlige tilstander Samlet utgjør de en ikke ubetydelig gruppe Ofte hypermobilitet ved Marfans syndrom (MFS) 4

Marfans syndrom

• • Mutasjon i FBN1 Manifesteres i ulike organsystemer: – dura mater – øye –

hjerte/kar

– skjelett – hud og hinner – lunger 5

• •

Norsk studie om Marfans syndrom

Hensikt: Beskrive mortalitet, morbiditet og utvikling av organpatologi Metode: Tverrsnittsundersøkelse av pasienter vurdert for samme diagnose for 10 år siden – Intervju – – – – – – Klinisk undersøkelse – spesielt av skjelett og hud Undersøkelser av øyne Ekkokardiografi MR-undersøkelser: Hjerte/kar, dura mater CT-undersøkelser: Columna, thorax og hofter Ny sekvensering av arvemateriale hos personer hvor mutasjon ikke var funnet tidligere – Funksjon, smerte, angst, depresjon og helserelatert livskvalitet egenrapporteres – Kartlegge oppfølging i spesialisthelsetjenesten 6

Norsk studie om Marfans syndrom

• • Del 1 (2003-2004): – 105 voksne med antatt MFS, gjenomsnittsalder 39 år, 64% kvinner, undersøkt for alle organer

Materiale del 2 (2014-2015):

– 17 er døde. Artikkel: Dødsårsaker, overlevelse – 88 gjenlevende invitert til 10 års oppfølging – 62 personer takket ja (70%) – Ialt redegjøres for 79 av 105 personer (75%) – 60 har gjennomgått de samme undersøkelsene som for 10 år siden, 2 til skal undersøkes 7

Foreløpige resultater:

– – – – 10 % er henvist til aortakirurgi som følge av den nye studien – 7 % er henvist til undersøkelser grunnet utilstrekkelig oppfølging Det er progresjon av funn i de fleste organsystemer Øynene viser stabile forhold 47% har fått påvist progresjon av eller har nyoppstått aortapatologi – Pasientene rapporterer om betydelig grad av funksjonssvikt, smerte og tretthet – Pasientene er opptatt av livskvalitet og funksjon 8

Diskusjon og konklusjon:

• • • • • • Organmanifestasjoner og funksjonstap ved MFS progredierer med alder Flerspesialisert og tverrfaglig oppfølging er nødvendig Mange får ikke nødvendig og anbefalt oppfølging Kardio-vaskulær kirurgi er nødvendig for å øke levealder DNA-undersøkelse (sekvensering) er nødvendig for diagnostikk og differensialdiagnostikk – Fysikalsk medisin og rehabilitering er viktig: for å reise mistanke om diagnosen – for hjelp til «å leve med» diagnosen – for behandling av muskel- og skjelettplager 9

Fra MFS til genetiske bindevevssykdommer med arteriepatologi

• • • Personer med genetiske bindevevssykdommer med arteriepatologi ofte først diagnostisert etter disseksjon eller ruptur av arterie eller et organ Mange: Plager fra bevegelsesapparatet Noen: Misdannelser, feilstillinger eller karakteristiske radiologiske funn 10

Marfans syndrom - utvikling siden 1992

Marfans syndrom (diffus sky) Marfans syndrom

FBN1

TAAD (Thoracic Aortic Aneurism and Dissection) (Mange gener) Loeys-Dietz syndrom Loeys-Dietz 1

TGFBR1

Loeys-Dietz 2

TGFBR2

Marfanliknende tilstander Vaskulær EDS

COL3A1

Ectopia lentis s.

Tortuous artery s.

Sphrintzen-Goldberg s.

Weil Marchesani s.

FBN1

CCA/Beals syndrom

FBN2

Loeys-Dietz 3

SMAD3

Loeys-Dietz 4

TGFB2

Loeys-Dietz 5

TGFB3

11

For tiden 34 gener som kan gi arteriesykdom

• • • Se: http://genetikkportalen.no/ Her ligger også henvisningsskjema for DNA undersøkelser 12

Hva bør gi mistanke om HCTD?

(de viktigste øverst)

• • • • • • • • • • • • • Familiehistorie Patologi i arterier (aneurisme, disseksjon, tortuositet) Organruptur (livmor, (tykk)tarm) Løse linser Dural ectasi Brystkassedeformitet Klumpfot Protrusio acetabuli Pneumothorax Gjennomsiktig hud med synlig venetegning Økt strekkbarhet av hud Hypermobilitet av ledd Bred eller todelt drøvel 13

Disseksjon

14

Løs linse

15

Dural ectasi

16

Protrusio acetabuli

17

Diskusjon og konklusjon

• • • Differensialdiagnostikk mellom hypermobilitetssyndrom, genetiske bindevevssykdommer med normal livslengde og genetiske bindevevssykdommer med arteriepatologi er vanskelig Noen må få ideen og starte den diagnostiske prosessen Målet er å avklare diagnose – der det er mulig 18

Spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering

• • kan få mistanke om genetisk bindevevssykdom med mulig arteriepatologi kan starte den diagnostiske prosessen!

19

Takk for oppmerksomheten!