Transcript saksdokument 2. gangs behandling av forslag til

SAKSDOKUMENT
Arkivsaknr.:
Arkivkode:
Saksbehandler
13/00595-35
0
Astrid Slettemoen
Saksgang
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
10.06.2014
16.06.2014
2. GANGS BEHANDLING AV FORSLAG TIL DETALJREGULERING
AV FELT B11 I KRUTTVERKET
SAMMENDRAG:
Rambøll AS har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for delfelt B11 i Kruttverket
på vegne av NCC AS. Forslag til detaljreguleringsplan har vært utlagt til offentlig
ettersyn i perioden 21.03.2014-10.05.2014. Saken gjelder 2.gangsbehandling og
vedtak av planforslaget.
INNSTILLING:
I medhold av Plan- og bygningsloven § 12-12 vedtas forslag til detaljreguleringsplan for
felt B11 i Kruttverket, med plankart datert 04.12.2013, reguleringsbestemmelser revidert
19.05.2014 og planbeskrivelse revidert 03.02.2013
RÅDMANNEN I NITTEDAL
Anne-Birgitte Sveri
Godkjent og ekspedert uten underskrift
1
Vedlegg:
1. Forslag til detaljreguleringsplan, datert 04.12.2013
2. Forslag til reguleringsplanbestemmelser, datert 27.11.2013, sist revidert
19.05.2014
3. Forslag til planbeskrivelse, sist revidert 03.02.2013.
4. ROS-analyse
5. Fagrapport Naturmangfold
6. Landskapsanalyse
7. Grunnundersøkelser
8. Trafikkanalyse og støyforhold
9. Forprosjekt vei
10. VA-plan
11. Vedtak sak 23/14
12. Saksframstilling sak 23/14-utleggelse til offentlig ettersyn
13. Utbyggingsoversikt Kruttverket pr i dag
14. Notat overvann Kruttverket
15. Overvannsprinsipp skisse Kruttverket
Andre dokumenter (ikke vedlagt):
 Jernbaneverket, dok 13/00595-34, 26.03.14.
 Akershus Fylkeskommune,dok 13/00595-49, datert 09.05.14.
 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, dok 13/00595-48, datert 06.05.2014.
 Statens vegvesen, region øst, dok 13/00595, datert 02.04.14.
 NVE, region øst, dok 13/00595-49, datert 12.05.14.
 ROAF, dok 13/00595-37, datert 30.04.14.
 Ny uttalelse fra ROAF, 13/00595-55, datert 19.05.2014
 Nedre Romerike Brann- og redning, NRBR, dok 13/005945-38, datert
06.05.14.
 Uttalelse fra NCC ved Svein Lauritsen vdr. kommentar til uttalelser, 13/0059551, datert 12.05.14.
Utrykte vedlegg fås ved henvendelse til ordførerens sekretær
SAKSFRAMSTILLING:
Bakgrunn for saken:
Rambøll AS har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for delfelt B11 i Kruttverket
på vegne av NCC AS. Forslag til detaljreguleringsplan har vært utlagt til offentlig
ettersyn i perioden 21.03.2014-10.05.2014. Saken gjelder 2.gangsbehandling og
vedtak av forslag til detaljreguleringsplan.
Saksopplysninger
Det er kommet inn 8 uttalelser til planforslaget. På bakgrunn av uttalelsen spesielt fra
NRBR, NVE og ROAF er det lagt inn tillegg til planbestemmelser vdr. tilrettelegging
for brannmannskap, lokal overvannshåndtering og justering av plankart mht.
renovasjonsløsning, samt laget en oversikt over håndtering av overvann i Kruttverket.
2
Uttalelser ved offentlig ettersyn:
Jernbaneverket, dok 13/00595-34:
Jernbaneverket har ikke merknader til planforslaget.
Akershus Fylkeskommune
«Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet med
basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte
innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven og som fagmyndighet for
kulturminnevern. Fylkesrådmannen viser til uttalelse datert 4. april 2013 til varsel om
igangsatt reguleringsarbeid for området og har følgende merknader til planforslaget:
Automatisk fredete kulturminner: Det ble gjennomført arkeologiske registreringer i
planområdet i 2007, uten at det ble avdekket automatisk fredete kulturminner.
Undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven § 9 er dermed oppfylt.
Nyere tids kulturminner: Vi viser til uttalelse til varsel og har ingen ytterligere
merknader knyttet til nyere tids kulturminner.
Andre regionale interesser:
Området ligger innenfor det som ligger an til å bli definert som prioritert vekstområde i
regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Selv om planen ikke er
ferdigbehandlet, er det et tydelig mål å styre hovedtyngden av boligvekst mot
regionalt prioriterte vekstområder. En fortetting av områder i gangavstand til offentlig
kommunikasjon vil også bidra til å nå målene for plansamarbeidet om et effektivt,
miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem med lavest mulig behov for biltransport. I
sitt planprogram for kommuneplan 2015-2027 sier kommunen at den langsiktige
arealstrategien skal vektlegge fortetting og utvidelse av eksisterende tettsteder, med
Rotnes som viktigste vekstområde. Ny sentrumsplan og planlagte områdereguleringer skal bygge opp under denne strategien. For å sørge for at denne
strategien kan realiseres, anbefaler fylkesrådmannen at utnyttingsgraden for området
bør være minst like høy som tidligere.
Samferdsel
For forhold som gjelder fylkesvei viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens
vegvesen Region øst.»
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
«Formålet med planarbeidet er ny detaljregulering for felt B11. Området er allerede
regulert til formålet i plan «Kruttverket med Sylling», omtalt som felt B11, godkjent
den 10.06.2009 med senere endringer. I gjeldende regulering legges det opp til at
det kan oppføres rekkehus og kjedehus med en maksimal BYA på 30 %. Området
omreguleres nå fra vertikaldelte tomannsboliger, rekkehus og sammenkjedede
boliger til eneboligtomter. Planforslaget legger til rette for ca. 20 eneboligtomter på
700-900 m2. Fylkesmannen viser til de nasjonale og regionale føringene om arealog transportplanlegging og behovet for en konsentrert utbygging i prioriterte
vekstområder. Kruttverket/Rotnes ligger innenfor det som kan bli definert som et
prioritert vekstområde i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det
legges opp til en altfor lav utnyttelse av arealene i planforslaget. Fylkesmannen
3
fraråder sterkt at området omreguleres fra vertikaldelte tomannsboliger, rekkehus og
sammenkjedede boliger til eneboligtomter.
Fylkesmannen skal tilse at kommunene tilrettelegger for utbyggingsarealer som
ivaretar ulike samfunnshensyn i et langsiktig perspektiv. Dette gjelder arealer for
utbyggingsformål og vern av arealer for landbruk, natur og friluftsliv. I sin vurdering
av arealplaner skal Fylkesmannen legge vekt på at det blir klare grenser mellom
bebygde områder og LNF-områder. Dette oppnås ved at det legges vekt på økt
konsentrasjon av utbyggingen i prioriterte by- og tettsteds områder. Innenfor
gangavstand fra stasjoner og kollektivknutepunkter kan utbyggingshensyn tillegges
større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert
utbygging som bygger opp om sykkel, gange- og kollektivtransport. Arealdisponering
som legger opp til en bilbasert transport tillates ikke.
Det legges opp til en altfor lav utnyttelse av arealene i planforslaget. Området oppgis
av forslagsstiller å være i gangavstand til togstasjonen. Det er ikke i tråd med
overordnede føringer å legge opp til store eneboligområder innenfor gangavstand fra
stasjoner og kollektivknutepunkter. Fylkesmannen forventer at det legges til grunn en
høy utnytting av nye boligområder i Nittedal sentrum. I et langsiktig perspektiv
beskriver kommunen i kommuneplanens samfunnsdel at det skal satses på at
utbyggingen av boliger i Nittedal skal skje ved fortetting og utvidelse av tettstedene.
Rotnes skal ta hovedtyngden av ny boligbygging i perioden, anslagsvis 60 – 70 % av
kommunens totale boligbygging. Boligbyggingen skal i hovedsak skje i områder med
nærhet til offentlig kommunikasjon med jevnlige avganger. Kruttverket/Rotnes ligger
innenfor det som ligger an til å bli definert som prioriterte vekstområder som skal ta
hovedvekten av boligveksten i regional plan for areal og transport i Oslo og
Akershus. Selv om planen ikke er ferdigbehandlet, er det et tydelig mål for planen å
styre hovedtyngden av boligvekst i fylket mot regionalt prioriterte vekstområder.
Fremtidige kollektive løsninger vil deretter prioriteres til disse utvalgte
vekstområdene. Dette vil være vanskelig å gjennomføre om områdene i gangavstand
til offentlig kommunikasjon ikke blir bedre utnyttet. Vi mener derfor at
utnyttingsgraden for området minst bør være like høy som tidligere.
Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet
opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. april 2014
(www.fmoa.no, under ”plan og bygg, arealforvaltning”) samt ”Nasjonale forventninger
til kommunal og regional planlegging” av 24.6.2011 (se www.planlegging.no).»
NCC v Svein Lauritzens kommentar til brev fra fylkesmannen:
«Reguleringsplanen for Kruttverket og utbyggingsavtalen med en maksimal ramme
på 600 enheter ble vedtatt i august 2008 etter en langvarig reguleringsprosess med
stor motstand fra lokalmiljøet. Antall boliger og adkomstveier/trafikkløsninger var de
heteste temaene. Politikerne lovet lokalmiljøet, både gjennom planprosessen og når
endelig vedtak ble fattet, at 600 boliger skulle bli satt som et øvre tak for
Kruttverket. Dette er nedfelt i utbyggingsavtalens pkt. 2: «Reguleringsplanen for
Kruttverket legger til rette for et totalt utbyggingsvolum på inntil 600 boliger fordelt
over 9 år». Dagens utbyggingsplaner sammenlignet med opprinnelige planer.
Reguleringsplanen for Kruttverket ble vedtatt uten detaljregulering av de konsentrerte
delfeltene for rekkehus og blokker. I reguleringsbestemmelsene er det nærmere
beskrevet hvordan de forskjellige delfeltene kan utnyttes. Eneboligtomtene i den
4
vedtatte planen, totalt 101 stk, ble derimot detaljregulert hvor tomteinndelingen vises.
Vedlagt følger en tabell som viser den planlagte fordelingen mellom blokker,
rekkehus og eneboliger da reguleringsplanen ble vedtatt i 2008, og sammenlignet
med dagens situasjon. Tabellen er inndelt i utførte boliger og planlagte boliger.
Planlagte boligtyper, både planlagt i 2008 og gjenstående planlagt, men ikke utført,
vil være ca antall pr type så lenge det ikke fantes, eller finnes detaljerte planer for et
delfelt. Tabellen viser at den maksimale rammen på 600 enheter fortsatt vil bli
oppnådd selv om boligmiksen er noe endret i forhold til det man opprinnelig så for
seg. Hvis man ser rekkehus og eneboliger (småhus) under ett, viser tabellen at det
nå planlegges med 7 flere småhus enn opprinnelig planlagt. For at rammen
på 600 enheter ikke skal overskrides, blir det en reduksjon på 7 blokkleiligheter.
Forskjellene mellom opprinnelig planlagt og nåsituasjonen er dermed minimale.
Planlegging og utbygging er tilpasset boligmarkedet. NCC har investert betydelige
beløp i utviklingen og opparbeidelsen av Kruttverket, og har basert utviklingen og
investeringene på de rammene som er gitt gjennom den vedtatte reguleringsplanen
og utbyggingsavtalen. Utbyggingen av Kruttverket er helt avhengig av den
fleksibiliteten som ligger i den vedtatte reguleringsplanen med bestemmelser, og
viktige momenter i denne sammenhengen er:
underveis så lenge den maksimale rammen på 600 boliger ikke overskrides.
boligmarkedet for at nye delfelt skal kunne startes opp og Kruttverket skal bli ferdig
utbygget med 600 boliger.
r og eneboliger er for tiden stor i et ellers noe
tregt boligmarkedet. Delfelt B11 med 20 eneboligtomter imøtekommer denne
etterspørselen.
mere plass kan kompenseres ved at det bygges mer i høyden der dette er mulig.
Eksempel på dette er delfelt B12 hvor det i stedet for bare 4 etasjer planlegges for 4,
5 og 6 etasjer.
delfelt startes opp, og kan i verste fall føre til utbyggingen stopper helt opp slik at
Kruttverket ikke blir bygget ferdig med 600 boliger.
politisk behandling. Erfaringene fra behandlingen av gjeldende reguleringsplan tilsier
at det antagelig kan bli en lang kamp som følge av politisk uenighet mellom partiene,
og ikke minst, kampen mellom myndigheten og lokalbefolkningen. Det vil være
fullstendig ødeleggende for den videre utbyggingen av Kruttverket.
kreves for å bygge ut Kruttverket, er NCC avhengig av rammer og vilkår som gir
forutsigbarhet gjennom hele utbyggingen. Fleksibiliteten som gjeldende regulering gir
5
må ikke strammes inn på en slik måte at full utbygging med 600 boliger gjøres umulig
eller unødvendig vanskelig. Selv om B11 får en lavere utnyttelse enn
opprinnelig planlagt vil fortsatt Kruttverket gi plass til 600 boliger.»
Rådmannens kommentar til uttalelse fra fylkesmannen i Oslo og Akershus og
Akershus fylkeskommune og kommentarer fra NCC:
Reguleringsplanen for Kruttverket regulerte feltet til vertikaldelte tomannsboliger og
rekkehus/kjede hus. Målsettingen og rammen for Kruttverket totalt er fortsatt 600
enheter men utbyggingen på felt B11 medfører en justering av type bolig ift først
antatt. Det samme gjaldt for tidligere regulert felt B8 som skal bygges ut med
rekkehus i stedet for en kombinasjon av blokker og rekkehus/tomannsboliger som
opprinnelig plan ga mulighet for. Rådmannen ser at området bygges ut med en noe
annen fordeling enn først antatt, men at noe av dette vil være naturlig ettersom
feltene detaljplanlegges nærmere og som tilpasning til etterspørsel. Noen av feltene
bygges ut tettere enn først antatt, og andre med en lavere utnytting. For Nittedal
kommune er det vesentlige at det totalt sett i Kruttverket legges til rette for gode
bomiljøer, med mulighet for varierte boligtyper og boligstørrelser for ulike
livssituasjoner, samt at antallet på 600 boenheter iht. reguleringsplanen for
Kruttverket og utbyggingsavtalen opprettholdes.
Statens vegvesen, region øst
«Området omfattes av reguleringsplanen «Kruttverket med Sylling» (10.06.2009) og
hensikten med detaljreguleringen er å tilrettelegge for å kunne bygge frittliggende
småhusbebyggelse på 20 tomter. Dette er i samsvar med gjeldende regulering og
med kommuneplanen for Nittedal. Planområdet ligger mer enn 1 km fra rv. 4 og har
adkomst fra kommunalt vegnett. Statens vegvesen har ingen merknader til
planforslaget.»
Rådmannens kommentar:
Tas til orientering.
NVE, region øst
«Planområdet ligger i søndre del av ”Reguleringsplan for Kruttverket med Sylling”
vedtatt i 2008. Felt 11 og planområdet ”Kruttverket med Sylling” som helhet drenerer
til Ørfiskebekken. Dersom overvann føres til eksisterende vassdrag, skal det gjøres
vurderinger/beregninger i forhold til hva dette vassdraget har kapasitet til å ta imot.
Det skal vurderes hvilke konsekvenser evt. økt tilstrømming av vann vil kunne gi for
vassdraget og eventuelle konsekvenser for nedstrøms bebyggelse jfr. byggteknisk
forskrift (TEK 10) § 7-1 og NVEs retningslinjer Flom og skredfare i arealplaner (NVE
2/2011). Slike vurderinger skal da framkomme av planen.
Reguleringsplanen for området som helhet (Reguleringsplan for Kruttverket med
Sylling) ble vedtatt for flere år siden, og det var da ikke samme krav til konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser som i dag. Vi har nå til offentlig ettersyn
kun detaljreguleringsplanen for felt B11, men velger likevel å gi noen vurderinger
også i forhold til området som helhet og kommende utbyggingsområder.
Planene for Kruttverket som helhet gir omfattende utbygging og vil medføre en stor
økning i andelen tette flater. Dette vil igjen kunne gi økt og endret avrenning. Etter
6
det NVE forstår er det i allerede utbygde områder tatt liten høyde for økt avrenning
og konsekvenser dette evt. måtte ha for flomsituasjonen i Ørfiskebekken.
NVE mener at det i de framtidige utbyggingsområdene må tas høyde for økt og
endret avrenning. Det bør gjøres en vurdering av hvordan en kan ta hensyn til økt
avrenning og evt. muligheter for fordrøyning av overvann. Klimafremskrivinger tilsier
også at en må forvente hyppigere ekstremværsituasjoner enn før. Dette innebærer at
stikkrenner m.m. må planlegges og dimensjoneres tilstrekkelig.
I ROS-analysen til planforslaget punkt 2.2.2 vises det til at det ikke ligger
bekker/elver innenfor planområdet, men at det finnes en grøft som trolig ble laget for
å lede bort overflødig vann fra eksisterende veg. Det antydes at denne kan flyttes
nærmere vegen eller lukkes i drensrør. NVE mener i prinsippet at mindre
bekker/grøfter bør være åpne da dette gir mindre fare for flomskader enn lukkede
bekker/grøfter. En vil også ha bedre kontroll med vannføringen og at vannet ikke går
i ukontrollert overløp.
I ROS-analysen punkt 2.2.6 er det vist til at vannavrenningssituasjonen skal vurderes
som eget tema. NVE anbefaler at dette blir gjort som en del av reguleringsplanprosessen og aller helst som en helhetlig plan for kommende utbyggingsfelt der en
også inkluderer vurderinger av totalavrenningen fra allerede utbygde områder som
drenerer til Ørfiskebekken. Av vurderingen må det framgå tilstrømningskapasitet i
vassdraget og flomvurderinger knyttet til nedstrøms areal. Vi viser i denne forbindelse
til Norsk Vann sin veileder Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk
Vann rapport 162/2008), og NVE sine retningslinjer Flom og skredfare i arealplaner
(NVE 2/2011).»
Rådmannens kommentar:
Rådmannen er enig i at grøfter bør være åpne, både av hensyn til tilsyn/vedlikehold
og kapasitet, jmfr NVEs kommentar i nest siste avsnitt. Rådmannen er også enig i at
det bør være en plan som viser overvannshåndtering for hele Kruttverket, men at
utfordringene ikke er størst for B11. Dette er et relativt lite felt med åpen
småhusbebyggelse som har muligheter for infiltrering av overvann på egen tomt,
samt en åpen grøft langs veien. Vedlagt saken er et notat og prinsippskisse for
håndteringen av overvann i hele Kruttverket.
Overvann fra tilstøtende felt bør være løst siden feltet avgrenses av veier med
veigrøfter på to kanter og friområde med eksisterende skogdekke/skog. Tilstøtende
felt B12 skal ivareta eget overvann og viser områder for infiltrasjon i forslag til plan og
har krav til maks avrenning til kommunalt nett.
Kommunens holdning til overvann generelt er at overvann skal løses lokalt med
maksimal tilrettelegging for infiltrasjon, fordrøyning og forsinkelse av vannet. Dersom
påslipp på kommunalt nett er nødvendig settes krav om maks påslipp. Dette blir
formidlet under oppstartsmøter i reguleringsplaner, men de faktiske løsningene er
samtidig detaljer som normalt ikke er med i en plansak, og som skyves videre til
prosjekteringsfasen. Overvannshåndtering vil derfor ikke vises på reguleringsplankart
når det ikke avsettes som eget arealformål.
For å tydeliggjøre kommunale krav settes det inn en bestemmelse som påpeker
kravet om lokal håndtering av overvann og en bestemmelse om dimensjonering av
7
grøft/stikkrenner ift flom og klimapåslag. Det er også krav om at overvannsløsning
skal inngå som en del av utomhusplan ved søknad om tillatelse.
ROAF, uttalelse datert 30.04.14
«I utgangspunktet godkjenner vi foreslått plassering hvor renovasjonsbilen rygger på
plass ved tømming. For å skrive en godkjenning/uttalelse trenger vi en mer detaljert
tegning som viser området med avfallsbrønnene og et omriss av renovasjonsbilen
der den skal stå oppstilt. Grunnen for dette er at vi må se at tømming kan foregå uten
problemer og uten at vi er til hinder for annen trafikk. Vi ser gjerne at avfallsbrønnene
plasseres et par meter lenger inn på området enn det tegningen indikerer slik at
renovasjonsbilen kommer ut av trafikken i hovedveien. Vi ønsker i denne
sammenhengen igjen å uttrykke en liten bekymring da vi synes det betenkelig at
lekeplass er plassert inntil den mest trafikkerte veistrekningen på det aktuelle
området. ROAF er i utgangspunktet restriktive til å godkjenne renovasjonsplasser
som ligget tett opp til lekeplasser, men vi godkjenner denne da vi ikke umiddelbart
ser noen bedre løsning. Vi utrykker med dette et ønske om og håper på at
lekeplassen blir sikret på en slik måte at barn ikke kan løperett ut i veien.»
Rådmannens kommentar:
Det har vært gjennomført en drøfting med ROAF i ettertid for å forsøke på å finne en
løsning. I samråd med ROAF viser justert reguleringsplankartet plassering av
avfallsbrønner og oppstillingsplass for renovasjonsbil. Roaf har i epost 19.05.14
akseptert justert løsning.
ROAF, datert 19.05.14
ROAF godkjenner plassering av avfallsbrønner og atkomst for renovasjonsbilen slik
vedlagt tegning viser:
Nedre Romerike Brann- og redning,NRBR:
«Tilgjengelighet og tilrettelegging for brannvesen må hensynstas, dvs. tilgjengelighet
til bygning samt behov for vannforsyning og oppstillingsplasser. I forbindelse med en
eventuell utbygging anser brannvesenet det som viktig at forhold rundt § 11-17 i
Teknisk forskrift om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt.
Dette gjelder ikke minst tilgjengelighet til bygning, og brannvesenets behov for
vannforsyning utendørs. Dersom det blir aktuelt å etablere nye brannvannsuttak, er
8
det ønskelig fra brannvesenets side at man benytter hydranter i stedet for
brannkummer. Slik tilrettelegging er også viktig i anleggsperioden. Våre retningslinjer
vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen
og Skedsmo kan leses på:
http://www.nrbr.no/no/bedrift+byggesak/tilrettelegging_for_mannskaper/
I hovedsak gjelder disse retningslinjene også for Nittedal kommune. Det gjøres
imidlertid oppmerksom på høydeberedskapen i Nittedal kommune ikke innebefatter
stigebil/maskinstige, men kun bærbar stige. Dette medfører at det i Nittedal
kommune kun er høydeberedskap for lave byggverk (jf. VTEK 10 11-6 2. ledd), det
vil normalt si inntil 3 etasjer. På bakgrunn av ovenstående er det videre viktig at
brannvesenet holdes orientert i kommende byggesaker.
Parkering, støyskjerming, beplantning, utsmykning, sykkelstativer, bommer etc. må
ikke være til hinder for utrykningskjøretøy/brannbil og hindre effektiv innsats for
brannvesenet. Trafikk-korker må ikke hindre utrykningsmuligheter og tidlig respons.
Kun én kjørbar adkomstvei til bebygde arealer gjør brann- og ulykkesberedskapen til
området svært sårbar. Stengt vei samtidig som det skjer en alvorlig ulykke der det
trenges akutt bistand utenfra vil kunne være et mulig scenario. Til alle bebygde areal
bør det være to uavhengige adkomstmuligheter for brannvesenets
utrykningskjøretøy.
Vei- og gatenormen kan ikke følges dersom de er i strid med brannvesenets krav gitt
i NRBR sine retningslinjer nevnt over. For å sikre vannforsyning til brannvannsuttakene bør hovedledningsnettet ha tosidig forsyning. Det er viktig å vurdere
brannsikkerheten ved valg av avfallsløsning for området. Svært mange påsatte
branner starter utendørs i søppeldunker og papircontainere og sprer seg videre til
bygninger. Riktig valg av plassering/avfallsløsning kan redusere risikoen for en større
bygningsbrann. Topografien i et område vil kunne ha betydning for konsekvensene/
utfallet ved en eventuell brann og bør vurderes og hensynstas. Eksempelvis kan
områder med bratt terreng gi større fare for rask og omfattende brannspredning.
Materialvalg samt vegetasjon, utforming, møblering, utsmykking etc av uteareal bør i
så henseende vurderes nøye, med tanke på å begrense spredningsfaren mellom
byggverk.
En utomhusplan (jf. §3.1 i reguleringsbestemmelsene) må vise hvordan det skal
tilrettelegges for brannvesenet, det tenkes da bl.a. på adkomster for brannvesen,
angrepsveier, tilgang på brannvann og oppstillingsplasser. Ved etappevis utbygging
bør det utarbeides en midlertidig utomhusplan som viser ivaretakelse av
tilfredsstillende tilrettelegging for brannvesenets innsats.
Adkomst og vannforsyning for brannvesen må være ferdigstilt før bygg kan tas i bruk
jf. Pbl. 12-7 nr. 4. Før midlertidig brukstillatelse gis må tilrettelegging for
brannvesenet være tilfredsstillende ivaretatt iht TEK10 11-17 og brannvesenets
retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper.
Det må tas hensyn til brannvesenets innsatsmuligheter/tilrettelegging for brannvesen
i anleggsperioden. For eksisterende omkringliggende bebyggelse må tilfredsstillende
innsatsmuligheter/tilrettelegging for brannvesenet ivaretas i hele anleggsperioden og
også i ettertid, (jf. §3.4 i reguleringsbestemmelsene). Brannvesenet ønsker å bli holdt
orientert i det videre reguleringsarbeid for området.»
9
Rådmannens kommentar:
Mange av ROAFs kommentarer blir føringer for byggesaken. Det anbefales at det tas inn
et tillegg til planbestemmelsene 3.1 at utomhusplan også skal vise tilrettelegging for
brannvesen, med adkomst for brannvesen, angrepsveier, tilgang på brannvann og
oppstillingsplasser. For øvrig legges det til grunn at all utbygging skal forholde seg til
TEK 10.
Om planformålene
Type bebyggelse
Hovedformålet i planforslaget er frittliggende småhusbebyggelse med 20 tomter. Det
tillates eneboliger eller tomannsboliger på tomtene. Høydebestemmelser er i tråd med
kommuneplan, antall etasjer er i tråd med reguleringsplan for Kruttverkets bestemmelser
til frittliggende småhusbebyggelse, 2 etasjer med kjeller og loft med skråtak.
Samferdsel og infrastruktur
Det er vist område for fellesrenovasjonsanlegg. Eksisterende hovedveisystem
opprettholdes, det bygges nye interne kjøreveier og gangarealer på feltet. Det er vist
eksisterende energinett (trafo) og et område for snødeponi.
Grønnstruktur
Det er regulert inn en felles lekeplass på 0,5 daa midt på feltet. Det er regulert inn noen
mindre turdrag på plankartet for å ivareta adkomst til friområder/ Marka.
Hensynssoner
Hensynssone er en restriksjonssone fastsatt på arealplanen, det er lagt inn nødvendig
sone av hensyn til trafikksikkerhet og sone med hensyn til stråling.
Endringer etter offentlig ettersyn:
På bakgrunn av uttalelser og anbefalinger har Rådmannen foreslått noen tillegg til
planbestemmelsene og en mindre justering av plankartet.

Nytt prikkpunkt under 3.1 med krav om at utomhusplan også skal vise
tilrettelegging for brannvesen, herunder adkomst, angrepsveier, tilgang på
brannvann og oppstillingsplasser for brannvesenet.

Nytt punkt 4.2.7. under teknisk infrastruktur om at prinsippet om lokal
overvannshåndtering med tilrettelegging for infiltrasjon, fordrøyning og
forsinkelse skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering. Åpne
grøfter og stikkledninger må dimensjoneres med klimapåslag etter NVEs
retningslinjer.
Forhold til eksisterende plandokument
Planforslaget er en detaljering av reguleringsplan for Kruttverket vedtatt 25.08.2008. For
oversiktskart se planbeskrivelsen side 9 og 14. I henhold til gjeldende plan kan det
oppføres rekkehus/kjede boliger og tomannsboliger på feltet. Foreliggende plan legger
dermed opp til noe mindre konsentrert bebyggelse i og med at det tillates eneboliger og
tomannsboliger.
10
Iht. bestemmelsene for reguleringsplan for Kruttverket og foreliggende bestemmelser
kan bebyggelsen oppføres med inntil 2 etasjer, med tillegg av kjeller og loft. Ved
oppføring av bebyggelse med underetasje, kan det oppføres 1 etasje i tillegg til
underetasjen og loft. Krav om takvinkel fra Kruttverksplanen anbefales videreført av
hensyn til tilpasning til, og likhetsprinsippet for, eneboliger på nedsiden av veien.
Kravet til minste uteoppholdsareal (MUA) er i tråd med reguleringsplan for Kruttverket.
BYA-angivelsen er i tråd med kommuneplan, men høyere enn Kruttverksplanen. Dette
anbefales på bakgrunn av at hele garasjearealet medregnes i BYA. I reguleringsplan for
Kruttverket regnes ikke garasjeareal< 36 kvm med i BYA, maks BYA er derimot 25%.
Økonomiske konsekvenser
Gjennomføring av planen skal ikke ha økonomiske konsekvenser for Nittedal kommune.
Miljøkonsekvenser
Naturmangfoldloven
Det er ikke registrert spesielle naturverdier eller rødlistede arter innenfor planområdet.
Planområdet har tidligere vært dekket av skog av høy bonitet. Skogen i felt B11 ble hogd
i forbindelse med at tomta ble klargjort for bygging i henhold til gjeldende reguleringsplan
for Kruttverket, og området er derfor uten høyere vegetasjon i dag. I henhold til vedlagte
naturmangfold rapport består dagens vegetasjon av gress, bringebær, knappsiv, blåbær
og tyttebær, samt en del mose og lav. Bakken er dekket av et lag av tre- og planterester i
varierende tykkelse i store deler av området. Det vises til ytterligere beskrivelse og bilder
i planbeskrivelsen.
I forhold til Naturmangfoldloven § 8 er vurderingen at eksisterende kunnskapsgrunnlag er
tilstrekkelig. Dette pga. av at området fremstår som bearbeidet i dag og det vurderes
derfor som lite sannsynlig at det er spesielt truede naturverdier der i dag. Det er ikke
registrert viktige naturområder, «Natur uten inngrep», prioriterte naturtyper, verneforslag
eller prioriterte og/eller truede arter. Det er utarbeidet en fagrapport om naturmangfold.
Fagrapporten er vedlagt, det vises også til omtale i planbeskrivelsen.
Fare for forurensning i grunn
Fordi det tidligere har vært produksjon av svartkrutt innenfor planområdet og i områdene
rundt, er det utført grunnundersøkelser for å kartlegge eventuell forurensning i grunnen.
NGI (Norges geologiske institutt) påviste i 2000 tungmetaller i jordprøver fra området,
men det var kun zink som overskred normverdiene. I den samme undersøkelsen ble det
påvist spredning av tungmetaller og organisk forbindelser til Vågedammen, men kun
kadmium overskred normverdiene, til tross for at flere andre forurensende stoffer ble
påvist i mindre mengder. Det vises til omtale i planbeskrivelsen. I planbestemmelsene §
3.13 er det stilt krav om utskifting av masser for å gjøre grunnen byggeklar samt til
behandling av masser pga fare for forurensning og spredning av svartelistede arter.
Grøft i nordvestre del av området
Det er i dag anlagt en grøft i nordre del av planområdet, denne planlegges lagt i rør. Ved
rørlegging må flomvannføringer og erosjon hensyn tas og dimensjoneres til å kunne ta
unna en 200-års flom + sikkerhetsmargin. Dette må ivaretas ved prosjektering.
Energi
Utbyggingsområdet er omfattet av gjeldende utbyggingsavtale for Kruttverket og dennes
energipunkt.
11
Risiko- og sårbarhetsanalyse (beredskap)
Det er utarbeidet ROS-analyse, analysen identifiserer uønskede hendelser.
Dette følges opp med krav om risikoreduserende/avbøtende tiltak gjennom
reguleringsbestemmelser og regulering av hensynssoner på plankartet. Det vises til
kapittel 3.5-3.7 og kap. 4 i analysen. Hensynet vurderes derfor ivaretatt i denne fasen av
planleggingen. Ift. grunnforhold er det foretatt 4 prøvegravninger som er sammenstilt
presentert i vedlagte rapport.
Konsekvenser for universell utforming (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven)
Det stilles ingen krav utover TEK 10.
Konsekvenser for folkehelse
Friluft
Regulerte turdrag gjennom planområdet sikrer enkel og sikker passasje på tvers av
området for gående, både til det store friområdet FG11 og til Marka. Plankart og
bestemmelser legger tilstrekkelig med utearealer til tomtene, samt et felles lekeområde.
Det reguleres og bygges g/s-vei parallelt med feltet og inn til lekeplass.
Støy
Det er i reguleringsbestemmelsene lagt inn bestemmelser om hensyn til støy i
anleggsperioden som gjelder for utbygging av felles infrastruktur, pkt. 3.4.
Rådmannen har lagt inn ett tillegg til pkt. 3.4 i forslag til planbestemmelser om at
støyretningslinje T-1442/2012 gjelder for all bygge- og anleggsaktivitet i planområdet.
Konsekvenser for forebygging av kriminalitet
Det vises til vurderinger av forbyggende kriminalitet i kap. 6.8 i planbeskrivelsen.
Vurdering av konsekvenser for barn og unges interesser
Plankart og bestemmelser setter krav til utearealer på enkelttomtene, samt regulerer inn
et felles lekeområde med relativt kort avstand fra alle boliger på feltet. Det er
bestemmelser i planen om at der lekeplass grenser inn mot trafikkareal skal
lekeplass sikres.
Rådmannens vurdering
Etter Rådmannens vurdering er planforslaget i tråd med hovedintensjonene i
kommuneplan og hovedformål i gjeldende reguleringsplan for Kruttverket.
Rådmannen ser at området bygges ut med en noe annen fordeling enn det som
ligger i reguleringsplan for Kruttverket, men etter Rådmannens vurdering vil dette
være naturlig ettersom feltene detaljplanlegges nærmere og at det skjer en tilpasning
til marked og etterspørsel. For Nittedal kommune er det vesentlig at det totalt sett i
Kruttverket legges til rettet for gode bomiljøer, med mulighet for varierte bolig typer
og boligstørrelser for våre innbyggere i ulike livssituasjoner, samt at antallet på 600
boenheter iht. reguleringsplanen for Kruttverket og utbyggingsavtale opprettholdes.
Med de justeringer som er foretatt i planbestemmelser på bakgrunn av uttalelser kan
Rådmannen anbefale at planforslaget legges frem for 2. gangs behandling og vedtas.
Forslag til alternativer
Ingen
Konsekvenser
Ingen
12
13