Jåtten skole

Foreldre og oppdragelse

Fokusområde : Læringsmiljø

Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet [email protected]

Tlf 92292701

Verdisyn og barneoppdragelse Foreldreholdninger : Hva de ønsker å gjøre? Ref. Erik Sigsgaard og Ole Varmin: Voksnes syn på barn og oppdragelse, Pedagogisk forum 1996 Vektlegging av kjærlighet og følelser 40% Vektlegging av regler, rammer, orden og konsekvens 40% Vektlegging av frihet, selvstendighet og utfoldelse 7% Kombinasjoner av de 3 andre profilene

Et stort

oppdragelses-

flertall har to kombinasjon er, 12% har 3 kombi nasjoner.

Foreldrepraksis : Hva foreldre faktisk gjør? Ettergivende (20%) Autoritær (15%) Autoritativ 30% Engasjerer seg for lite. Bruker for lite tid på og sammen med barna. Neglisjerende (30%)

Ref. Peder Kjøs psykolog

De to viktigste pilarene i oppdragelse

Å være

tydelige

foreldre

• Forutsigbare • Til å stole på • Klare

Å være

autentiske

foreldre

• Tilgjengelige • Påvirkningskraft på barna • Støttende

Kvalitet for omsorg

RELATERING ( nærhet-kjærlighet) Viktig å opprettholde fra 4-7 klasse. 4 1 3 Utviklingsstøttende ( oppdragelse og fokus forandrer seg etter hvert) 2 STRUKTURERING ( forutsigbarhet oppfølging)

Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land. Gutter og jenters opplevde relasjoner med mor. ( Nær, god, positiv, fortrolig) 100% Snitt ranking 29/38 87% 89% 2012 Snitt ranking 23/38 Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People , Currie et al Snitt ranking 36/38 80,5% 80,5% 70% 65% 0%

Jente 11år Gutt 11år Jente 13 år Gutte 13 år

Jenter Gutter 15 år 15 år

Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land. Barns opplevde relasjon til sin far. (Nær, god, positiv relasjon) 100% Snitt ranking 18/38 Snitt ranking 17/38 80% 75% 72% 61% Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People , Currie et al 2012 Snitt ranking 32/38 59% 44% 0 %

Jente 11 år Gutt 11 år Jente 13 år Gutt 13 år

Jente 15 år Gutt 15år

Positivt fokus Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Regulere Selv gjøre/etterleve

Positiv fokus innebærer :

Konkret og fortjent

ros

og

positive tilbakemeldinger Oppmuntring

Signalisere støtte og tro på. Bygge «mulige selv».

Anerkjennelse

Se kvaliteter, la barn få bidra, ta deres perspektiv.

Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering Regulering av emosjoner 4 temperamentstiler

1.Lett stil

: godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige

2. Vanskelig stil

: Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 40% 10% Får lett venner Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007

3. Reservert stil

: Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 15% Er tilbakeholdne i forhold til vennskap 4. Blandingsstil : Variabel 35%

Samsvarer med fravær av problematferd hos barn/unge.ref.Gerald Patterson

Viktigheten av foreldrenes roll i utvikling av barnas skoleprestasjoner

Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe. Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning. Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om barnets læring og sosiale utvikling ( andre foreldre-lærere familiemedlemmer etc) Ref.Ingrid Bø (2002) -Begrepet :Indre vilkår for foreldreskap

Læringsmiljø. Klassen som arena

Opplæringslov og læringsmiljø. ( par 9) Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø og skoleeiers plikt til å oppfylle et læringsmiljø som fremmer : 1. Helse 2. Trivsel 3. Læring Dette er en individuell rettighet, noe som innebærer at det som er avgjørende er hvordan et skole/læringsmiljø virker på den enkelte elev.

Læringsmiljø i lys av kjønn

Jenter

 Setter standard for klassens emosjonelle klima.  Viktig at jenter i klassen har det bra.  Jentedominerte klasser har best skoleprestasjoner.  Når det er relasjonelt stress blant jenter så påvirkes læringsmiljøet for alle elevene.  Jenter på slutten av barnetrinnet kan være utfordrende.

Gutter

 Påvirkes svært av  produksjonsnormene i klassen. Gutters læringsatferd påvirkes sterkt av andre gutter. Særlig negativt for gutter er produksjonsnormer som preges av : -Lavest mulig innsats -Ikke tro du er noe. -ikke les for mye til prøver -ikke jobb for hardt i timene -ikke la deg begeistre av din lærer.

 Retningen i et læringsmiljø, sosialt klima , klasseromskultur dannes i løpet av de første dagene helt i begynnelsen.  Startperioden preges av 2 typer vakum Sosialt vakum Elevene skal finne sin sosiale plass i sosiale strukturer Normativt vakum Elevene skal finne ut hva som gjelder. ( regler, rutiner, systemer) Det er særlig i oppstart at det må satses mye på å bygge kultur.

Spillteori og læringsmiljø

Sosiale spill Tilhørighet Makt Status Prestasjoner Sosiale strukturer 

De viktige

 Strebere  Medløpere  Stabile vennegrupper  Labile ( skiftende)  Passive  Ensomme Styres av de signifikant elevene

De viktige elevene

• • • • • Har stor betydning for kulturene og normene i klassen. Iverksetter og styrer sosiale spill. I positive læringsmiljøer er de viktige elevene positive og påvirker klassen i riktig retning. I dårlige læringsmiljøer er de viktige elevene flinke til å trekke med seg og manipulere de andre elevene inn i negativitet. Lærere må vite hvem de viktige elevene er i klassen, få pos. relasjoner til dem og få dem på lag.

Læringsmiljø i lys av drivkrefter og roller Negative ledere Positive ledere Negative medløpere FLYTENDE MASSE SELVSENTRERTE ROLLER Positive elever

Klare sammenhenger mellom et

positiv læringsmiljø

I hvilken grad elevene kjenner Foreldrene kjenner hverandre godt hverandre Foreldre godt involveres i klassens sosiale liv. Lærer og foreldre kjenner hverandre godt. Foreldrene kjenner de andre elevene i klassen godt

Klar sammenheng

Generell god foreldrestøtte i klassen Et positivt læringsmiljø

Emosjonell støtte

Foreldrestøtte

3 ganger mindre Skolefaglig sjanse for psykosomatiske plager og

stresslidelser

: Hodepine, muskel/skjelett lidelser, mage/tarmplager støtte Sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og

psykisk helse

Betydning av foreldrestøtte

.27 Sammenheng med barnets relasjoner/venn skap til jevnaldrende .30 .25 Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen Ref. Hjem og skole, Thomas Nordahl, Universitetsforlaget 2007 f

Hjelper foreldrene mine meg med lekser eller faglige ting hjemme? Aldri I liten grad En del Mye 6% 15% 35% 43% 21% får liten eller ingen støtte : Hvem er så disse elevene? Elever som er kompetente og klarer seg selv? Elever som hadde hatt ekstra behov for hjelp og støtte og som befinner seg på lave kompetansenivåer? k

Foreldreutsagn

• • • • • • • Kontakten mellom foreldrene er svært god 67,3% Jeg snakker ofte med de andre foreldrene i klassen 67,2% Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om hvordan barna har det og trives på skolen. 56,9% Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om forhold ved undervisningen 32,5% Jeg kjenner de andre barna i klassen svært godt 65,8% Når foreldrene er enige om noe, så følges det svært godt opp 82,1%

Foreldrene gjør mye for å forbedre miljøet i klassen 69,3%

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

Foreldre-engasjement

• • Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen 99,8% Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er viktig 98,3% • • • Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3% Å spørre hva barnet har i lekser 90,4% Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse 5,1% • • Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6% Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det som foregår på skolen 3,9% Thomas Nordahl: jem og skole, Universitetsforlaget 2007

Hva er det vi måler når vi skal se etter kvalitet på et læringsmiljø? 1.Hvor stor del av elevene har faglig fremgang? ( ikke klassens prestasjonsnivå totalt sett) 2.Hvor mange elever som har venner i klassen? ( faktoren vennskap) 3.Hvor mange elever opplever krenkelser i klassen? ( fravær av mobbing) 4.Hvor mange elever opplever at de trives i klassen? 5.Hvor mange elever opplever at de har et godt forhold til læreren ?

Hva skaper trivsel for elever?

Klar sammenheng mellom trivsel og læring

R.Haugen/Samdahl) .

1.Gode relasjoner til jevnaldrende, minst 1 venn i klassen

2.Opplevelsen av å være i flyt ( krav-støtte mestring-forventninger) 3.Et godt forhold til læreren. 4.Fremtidstro og fremtidsperspektiver og mulige selv.( selvbilde mestringsforventninger) 5.Et positivt og inkluderende klima i klassen . 6.God foreldrestøtte.

Motivasjon og sammenhenger

 Om undervisningen

oppleves tilpasset

.  Om elevene har

forventninger om egen mestring.



Målstrukturen

i klassen ( Mestringsorientert læringsmiljø fremmer motivasjon hos elevene)Sammenheng mellom klasseledelse og læringskultur.  Om elevene opplever

lærerne som støttende .

4 ulike målstrukturer ( kjennetegn på læringsmiljøer)

1. Mestringsorientert

( læringsglede-mye indre motivasjon-høyt læringstrykk , mye faglig samarbeid og hjelpsomhet-høy faglig støtte)

2. Konkurranseorientert

( mye energi brukes til å vise hvor flink du er eller skjule at du ikke får det til, lav hjelpesøkende atferd,redd for å dumme deg ut, tendens til å gi opp ved motstand.

3. Relasjonsorientert

( mye energi brukes på relasjonelle spill, konflikter, relasjonelt stress, lite energi igjen til faglig konsentrasjon)

4. Atmosfæreorientert

( fellesskapsorientert, ingen utenfor, gjøre kjekke ting sammen, mye kos og stemning ofte på bekostning av produksjon, ofte dialogpregede klasser-kjekk klasse å gå i , men for lite læringstrykk)

Hva avgjør dine skoleprestasjoner?

 Dine

intellektuelle forutsetninger.

 Din

sosiale kompetanse

(særlig selvkontroll)  Dine

foreldres bakgrunn

.(særlig mors)  Hvilke

venner

du har?( deres skolemotivasjon) 

Målstrukturen

i klassen du går i ( læringsmiljøet)  Hvilken

lærer

du har og relasjonen du har til din lærer. 

Demografi

: Den generelle sosioøkonomiske bakgrunn foreldrene i skolekretsen/kommunen/klassen har. Særlig utdanningsbakgrunn slå sterkt ut.

Sammenheng mellom foreldrestøtte og skoleprestasjoner Storparten av skolemotivasjon har med foreldrestøtte å gjøre. Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn der mors bakgrunn er viktigst. Sosioøkonomisk bakgrunn Liten betydning Skolemotivasjon Skole prestasjoner 1. Familiens økonomi og status knyttet til dette. 2. Nærhet og fortrolighet, samhold og støtte innad i familien. ( det relasjonelle) Stor betydning Huang Lihong, NOVA

Hva kjennetegner et mestringsorientert læringsmiljø

• • • • • • • • Forventninger om å mestre. Lov å svare feil/ta feil. Lov å stille «dumme spørsmål». Lov å si at jeg ikke forstår. Lov å be om hjelp. Elevene hjelper hverandre. Elevene og læringsmiljøet stimulerer hverandre til å yte og gjøre sitt beste. Utholdenhet ved motstand.

Hva kjennetegner konkurranseorientert læringsmiljø?

 Mye energi brukes på å overgå andre eller skjule at de ikke får det til.  Forekomst øker ved stigende alder( særlig sterk økning på slutt av barneskole+ungdomsskole)  Tendens til å gi opp øker/lav utholdenhet.  Tendens til å ikke motta hjelp/støtte.

Byggesteiner i læringsmiljøer

Grunnlagsfaktorer i et læringsmiljø :  Trygghet  Åpenhet  Sosial/emosjonell støtte NB!!!! Svært viktig  Klarhet  Ferdigheter  Felles forankring  Inkorporasjon  Identitet. Vennskap slår særlig ut på faktorene trygghet og sosial/emosjonell støtte. Samsvarer med god psykisk helse.

Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Vennskap med de som de går i klasse sammen med. Snitt ranking Young People , Currie et al Snitt ranking 2012 100% 6/38 5/38 Snitt ranking 8/38 81% 80% 82% 76% 77% 75% 0% 11 år Jente 11 år Gutt 13 år Jent e 13 år Gutt 15 år Jente 15 år gutt

Familiestøtte .35**

Lærerstøtte .44** Venner i klassen -.26** Kjønn

.13* -.18**

Lærevansker

.12* Marit Boyesen, SAF 1998. -.34** Bråk/uro/ Manglende konsentrasjon .21** Selvbilde -.21** f

Årsaker til bråk/ukonsentrasjon

1. Relasjonelt stress : Intimitetsstress og posisjonsstress. Slår ut på vennskapsfaktor i klassen. (grad av gjensidige valg) ca 30% av bråk og uro kan forklares i sosialt stress. 2. Normativt stress : Fiktive normer (usikkerhet) 3. Klasseledelse/manglende felles regelhåndtering av voksne 4. Svak foreldrestøtte 5. Stor faglig spredning 6. Uheldig elevsammensetning

Hva kan så foreldre bidra med helt konkret som påvirker læringsmiljøet i klassen.

1. Jobbe med oppdragelse og stimulering av eget barn med fokus på trivsel, vennskap, inkludering og tilpasning. 2. Tren ditt barn på de forutsetninger som skal til for at ditt barn viser evne til tilpasning, læring og personlig utvikling. ( selvkontroll-empati-positiv selvhevdelse-ansvarlighet etc) 3. Bidra med skolefaglig støtte til egetb barn. 4. Vise interesse og engasjement i forhold til det som skjer i klassen og på skolen knyttet til eget barn og situasjonen i klassen.

5 . Bidra der du kan bidra.( turer, arrangementer , følgepatruljer etc.) 6. Etterspørre sosial rolle hos eget barn med fokus på innlevelse og empati. Etterspør det positive. 7. Bli kjent med flest mulig foreldre og barn i klassen. ( foreldregrupper) 8. Støtte lærer i utvikling av autoritet, la uenighet gå i voksne kanaler. 9. Ha foreldremøter der vi satser på høy deltakelse, engasjement om viktige spørsmål, ting vi er opptatt av og stimulere til åpenhet. 10.Stikk innom klassen av og til og bli med i undervisningen. ( ikke kultur på dette i Norge)

Guttene som utfordring

Kompetansenivåer og kjønn

Kompetansenivå 5 G J Kompetansenivå 4 Kompetansenivå 3 Kompetansenivå 2 Kompetansenivå 1

Sårbarhet

 Ca 26% av alle gutter er på K1. ( totalt pr 2012- ca 15%) Sannsynlighet for å fullføre videregående er 8 %.  20% av elevene er på k 2 ( sterk overvekt av gutter) Sannsynlighet for å fullføre vid. Skole 30%.  Hva er det med guttene våre?

• Har foreldre for små krav og forventninger til gutter generelt. • Gutter bruke mer tid på

dataspill

enn jenter og bruker generelt mindre tid på lekser. •

Søvnmønster

: Gutter legger seg seinere om kvelden og har større tendens til å snu døgnet. Dette går ut over konsentrasjonsevnen på skolen.

• Gutter

tenker annerledes

enn jenter om læring ( attribuering og kontrollplassering) • Gutter bruker i mindre grad

læringsstrategier

enn jenter. (kontroll-utdyping-) ikke forskjell i memorering/repetisjonsstrategier/sorteringsstrategi er •Gutter spiser mye mer

junk-food enn jenter.

•Klar sammenheng mellom

plikter

i hjemmet og skoleprestasjoner (slå sterkest ut på ansvarlighet og oppfølging av lekser) •Å lese skjønnlitterær litteratur blant gutter assosieres med

”nerdbegrepet

.” Gutter leser noe mindre enn jenter, men har andre lesevaner enn jenter. Leser mer blader og faktalitteratur. Langt flere gutter blant ”svake lesere” og elever som ikke leser på fritid.

• Altfor mange gutter ( særlig 3-er og 4 er kandidater) setter seg

for små faglige mål

og fornøyd selv om de kunne gjort det mye bedre. Lavt aspirasjonsnivå. • Gode

prestasjoner med minimal innsats

gir høy sosial status blant gutter. • Guttene våre har det

høyeste skolefaglige selvbildet

i hele Europa, selv om de gjør det langt dårligere enn jenter generelt og gutter ellers i Europa.