Transcript De glemte årene

Jåtten skole
Foreldre og oppdragelse
Fokus på «De glemte årene».
Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet
[email protected]
Tlf 92292701
1. Å oppdra barn handler om å overføre
generasjon til en annen.
verdier fra en
Men hvilke verdier og på hvilken måte er
sentralt i oppdragelse.
To hovedsyn på oppdragelse :
Tradisjonelt
• Respekt
• Pliktfølelse
• Innordning
• Lydighet
• Likhet ( oppdra alle likt)
Sein-modernistisk
1. Individualitet : Alle barn er ulike
og må oppdras ulikt.
2. Demokratisering : Barn skal bli
hørt, lyttet til og ha innflytelse.
3. Humanisering : Barn har
rettigheter og skal tas på alvor,
bli behandlet med respekt og
anerkjennelse.
Verdisyn og barneoppdragelse
Foreldreholdninger : Hva de ønsker å gjøre?
Vektlegging av
kjærlighet og
følelser
40%
Vektlegging av
frihet,
selvstendighet og
utfoldelse 7%
Ref. Erik Sigsgaard og Ole
Varmin: Voksnes syn på
barn og oppdragelse,
Pedagogisk forum 1996
Vektlegging av
regler, rammer,
orden og
konsekvens 40%
Kombinasjoner av
de 3 andre
Et stort
har to
oppdragelses- flertall
kombinasjon
er, 12% har 3
profilene
kombinasjoner.
Foreldrepraksis : Hva foreldre faktisk gjør?
Ettergivende
(20%)
Autoritær
(15%)
Engasjerer seg for lite.
Bruker for lite tid på og
sammen med barna.
Autoritativ
30%
Neglisjerende
(30%)
Forskning viser at rundt 30 prosent er i den autoratative, ca. 15 prosent er
autoritære, ca. 20 prosent er ettergivende og resten, ca. 30 prosent er
neglisjerende. Det høres ille ut, så det blir viktig å presisere at det er stor
variasjon innad i disse gruppene, dette er ikke enten-eller-bokser, men skalaer der
noen få ligger langt ute, sier Peder Kjøs psykolog
De to viktigste pilarene i oppdragelse
Å være
tydelige
foreldre
Å være
autentiske
foreldre
• Forutsigbare
• Tilgjengelige
• Til å stole på
• Påvirkningskraft på barna
• Klare
• Støttende
Kvalitet for omsorg
RELATERING
Fortrolighet
( nærhet-kjærlighet)
Viktig å opprettholde fra
4-7 klasse.
4
1
3
2 STRUKTURERING
Utviklingsstøttende
( oppdragelse og
fokus forandrer
seg etter hvert)
( forutsigbarhetoppfølging)
Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land.
Ref. Social Determinant of
Helath and Well Being among
Gutter og jenters opplevde relasjoner med mor.
Young People , Currie et al
( Nær, god, positiv, fortrolig)
2012
Snitt ranking 29/38
Snitt ranking
Snitt ranking
100%
23/38
36/38
89%
87%
80,5% 80,5%
70%
65%
0%
Jenter Gutter
11år 11år
Jenter Gutter
13 år 13 år
Jenter Gutter
15 år 15 år
Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land.
Barns opplevde relasjon til sin far.
(Nær, god, positiv relasjon)
Snitt ranking
100%
18/38
Snitt ranking
17/38
80%
Ref. Social Determinant
of Helath and Well Being
among Young People ,
Currie et al 2012
Snitt ranking
32/38
75%
72%
61%
59%
44%
0%
Jente
11 år
Gutt
11 år
Jente
13 år
Gutt
13 år
Jente
15 år
Gutt
15år
Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering
Regulering av emosjoner
4 temperamentstiler
1.Lett stil : godt humør,
regelmessighet, lave-milde
reaksjoner på nye stimuli,
velfungerende, tilpasninsdyktige
Får lett venner
40%
2. Vanskelig stil :
Uregelmessighet, vanskelig for å
tilpasse seg nye
situasjoner,unnvikelse,
frustrasjon, sinne, dårlig humør.
3. Reservert stil : Lett negative
responser på nye stimuli,
rutinepreget, usikre, engstelige
klamrende.
4. Blandingsstil : Variabel
10%
Ref. Utredning av
atferdsvansker,
Omsorgssvikt og
mishandling, Øyvind
Kvello,
Universitetsforlaget
2007
15%
Er tilbakeholdne i forhold til
vennskap
35%
Bekrefte det du vil
ha mer av.
Selv
gjøre/etterleve
Tilrettelegge for,
trene, praktisere
øve.
Markere tydelig hva du
ikke vil ha.
Positiv fokus innebærer :
Konkret og fortjent ros og
positive tilbakemeldinger
Bygger
selvbilde
Oppmuntring
Signalisere støtte og
tro på. Bygge «mulige
selv».
Bygger selvfølelse
Anerkjennelse
Se kvaliteter, la
barn få bidra, ta
deres perspektiv.
Samsvarer med fravær av problematferd
hos barn/unge.ref.Gerald Patterson
De «glemte årene»
«De glemte årene»
 Barna våre klarer seg mer og
mer selv.
 De leser selv og legger seg
selv.
 Vi kan igjen få mer tid til oss
selv.
Grunnlaget
1-3 klasse
Årene for sosial kompetanse :
 Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i
denne perioden)
 Perspektivtaking.
Fleksibilitet.
 Følelsesregulering.
Tilpasning
 Emosjonelt språk.
Selvkontroll
Skoleprestasjoner
Vennskap
De glemte årene
Fra 4-7 klasse.
 Sterk nedgang i generell skolemotivasjon
fra og med 4.klasse.
 Obs!!!! Gutter.
 Fortrolighetens år.
 Årene for bygging av det akademiske
selvbildet.
 Fokus på utholdenhet, strategibruk og
problemløsning.
Foreldrefokus
Hva stiller foreldre spørsmål om ?
1. Elevrolle
2. Autoritetsrolle
3. Sosial rolle
Sterk nedgang i en type spørsmål fra barne- til
ungdomstrinn. Nedgang starter i 5-6 klasse.
Selvbildet
Det relasjonelle selvbildet
Utformes og dannes særlig fra
1-4 klasse
Det akademiske
selvbildet
NB!!!!!!!!!!!Bygges spesielt fra 4-7
trinn. Da er sosial sammenligning på
det høyeste.
Utviklingsangst
Små barn
Mørket
Troll etc
Dyr
1-3 klasse
At noen de er glad i
skal dø.
Virkeliggjøring ( krigvulkaner etc)
4-7 klasse
Ungdomstrinnet
Tilkortkomming : ikke
være så flink som
andre
( idrett/skolefag)
Angsten for å bli
forlatt og sviktet av
venner
Selvbildet hos barn i lys av vennskap, risikosøking
og prestasjoner
1. Det relasjonelle selvbildet dannes tidlig, men
særlig i de 3-4 første årene på skolen er svært
sentrale i vennskapsutviklingen.
2. Det skolefaglige selvbildet dannes spesielt i
årene fra 4-7 klasser der utviklingsangsten er
tilkortkomming ( faglig og aktivitetsmessig)
3. Identiteten dannes særlig i 8-10 klasse der
utviklingsangsten er å bli sviktet og forlatt
hos jevnaldrende.
Det skjer noe med
elevers motivasjon
fra ca
4.klasse.Ekstra drop
i motivasjon i 7.kl
Grad av hjelpesøkende
atferd ser ut til å
samsvare med drop i
motivasjon.
Læringsmiljø
Tendensen øker med stigende alder særlig fra 4-5 klassetrinn, men mest
fra barne- til ungdomstrinn
Mestringsorientert
 Lærelyst og
læringsglede
 Mestringsforventninger
 Indrestyrt motivasjon
 Lov å feile
 Hjelpesøkende atferd
 Hjelpsomhet
Konkurranseorientert
Mye energi brukes til å vise
hvor flink jeg er eller skjule at
jeg ikke får det til.
4-5 klasse er kritisk
Forvente
suksess
Frigjør energi
Forvente
nederlag
Binder energi
Rundt 4 klasse begynner virkelig elevene å ha behov for attribuering ( forklare
sine suksesser og nederlag) Elever som ikke får det til vil enten tenke alt er
min feil, ingenting er min feil.
Nå en elev over tid opplever tilkortkomming så vi det naturlige spørsmålet
være :
Har jeg sjans for å lykkes hvis jeg øker innsatsen?
Har jeg ikke sjans og derfor redusere både innsats og presisje?
Når jeg ikke lykkes over tid
Utvikler jeg angst for å mislykkes. ( binder
energi)
Har jeg behov for å forklare hvorfor.
Har jeg behov for å forsvare meg.
 Ved å ha høy innsats uten resultater, så setter
jeg mye på spill.
Den enkleste måten å forklare mine nederlag
på er ved å devaluere ( det er ikke så viktigkjedelig) eller redusere innsatsen.
Motivasjonsutvikling
 13% totalt av elevene sier at de liker å gjøre
skolearbeid.
50 % sier at det er helt-litt usant at de liker å
gjøre skolearbeid.
15% sier at de ikke gjør sitt beste.
 22% sier at de ikke ber om hjelp.
 Motivasjon synker gradvis fra 4-10
klassetrinn. ( både indre og ytre motivasjon)
 På 4.trinn sier 29% at de ikke liker å gjøre
skolearbeid-tallet for 10.trinn er 68%.
 På 4.trinn sier 64% at de gjør så godt de kan, på
10.trinn 29%.
 På 4.trinn sier 72 % at de ber om hjelp når det er
noe de ikke forstår, på 10.trinn 37%.
 Sterk økning fra barneskole til ungdomsskole i
opplevelsen av at mestringsorientert læringsmiljø
avløses av prestasjonsorientert.
Sterk nedgang fra 6-10 trinn i troen på at de skal
oppleve skolefaglig mestring.
Hvordan merker vi dette som foreldre?
• Det er sannsynligvis en gutt. ( 3 ganger større sjanse)
• Blir vanskeligere å hjelpe med lekser ( mye motvilje
,frustrasjoner i hjelpesituasjonen)
• Vil ikke ha hjelp.(avviser)
• Emosjonelle sperrer oppstår ( ukonsentrasjonkommentarer om at det er så mye, ser så vanskelig ut etc)
• Bunden motivasjon ( må presses, mases på for å gjøre
skolearbeid, lese til prøver)
• Mye kommentarer knyttet opp mot ordet «kjedelig».
Hva er statusfremmende for
gutter!!
• Flink i idrett
• God i matematikk ( et sårbart fag for
tilkortkomming. Størst betydning for seinere
frafall i skolen )
• Gode resultater med minst mulig innsats
Gutter påvirkes i særlig grad av
produksjons- og prestasjonsnormene i en
klasse.( om innsats og resultater er viktig
eller ei)
Foreldre-engasjement
• Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen
99,8%
• Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er
viktig 98,3%
• Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3%
• Å spørre hva barnet har i lekser 90,4%
• Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse
5,1%
• Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6%
• Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det
som foregår på skolen 3,9%
Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007
Hjelper foreldrene mine meg med lekser eller
faglige ting hjemme?
Aldri
6%
I liten grad
15%
En del
Mye
35%
43%
21% får liten eller ingen støtte : Hvem er så disse elevene? Elever som er
kompetente og klarer seg selv? Elever som hadde hatt ekstra behov for hjelp og
støtte og som befinner seg på lave kompetansenivåer?
k
Foreldrestøtte3 ganger mindre
Emosjonell
støtte
Skolefaglig
støtte
sjanse for
psykosomatiske
plager og
stresslidelser :
Hodepine,
muskel/skjelettlidelser,
mage/tarmplager
Sammenheng
mellom grad av
foreldrestøtte og
psykisk helse
Betydning av foreldrestøtte
.27
Sammenheng
med barnets
relasjoner/venn
skap til
jevnaldrende
.30
.25
Sammenheng
med elevens
relasjoner til
læreren
Sammenheng
om eleven
trives på
skolen
Ref. Hjem og skole, Thomas Nordahl,
Universitetsforlaget 2007
Prestasjonsutviklingsløpet
Barnetrinn
Ungdomstrinn
Elevene deles inn i 3
kompetansenivåer
Elevene deles inn i 5
kompetansenivåer
K1
K3
K1
K2
K2
K3
K4
K5
Grunnlaget for en elevs
kompetanse/prestasjonsutvikling legges primært i
de 4-5 første årene på barnetrinnet. Det er over
80% sjanse for at en elev i 6 kl vil tilhøre samme
kompetansegruppe i 9.klasse på ungdomstrinnet.
Motivasjon, utholdenhet, målorientering,
Påvirkes sterkt av
foreldrepraksis
Selvbilde
Skoleprestasjoner
( mestringsforventninger)
Et nært forhold til
voksne(fortrolighet)
Prososiale
venner
Positiv
Vennskapsutvikling
Risikoatferd
Viktigheten av foreldrenes roll i utvikling av barnas
Å skjønne, forstå hvorfor vi
skoleprestasjoner
må hjelpe til, at vi er
betydningsfulle og hva vi
kan gjøre for å hjelpe.
Å se at hjelpen vår bidrar, har
effekt,virkning.
Å oppleve at en har felles
interesse og samhandler med
andre om barnets læring og
sosiale utvikling ( andre
foreldre-lærerefamiliemedlemmer etc)
Ref.Ingrid Bø (2002) -Begrepet :Indre vilkår for
foreldreskap
Sammenheng mellom foreldrestøtte og
skoleprestasjoner
Foreldrenes
sosioøkonomiske bakgrunn
der mors bakgrunn er
viktigst.
Sosioøkonomisk bakgrunn
Storparten av skolemotivasjon
har med foreldrestøtte å gjøre.
Liten
betydning
Skolemotivasjon
Skoleprestasjoner
1. Familiens økonomi og
status knyttet til dette.
2. Nærhet og fortrolighet,
samhold og støtte innad i
familien. ( det
relasjonelle)
Stor
betydning
Huang Lihong,
NOVA
Hva avgjør dine skoleprestasjoner?
Dine intellektuelle forutsetninger.
Din sosiale kompetanse (særlig selvkontroll)
Dine foreldres bakgrunn.(særlig mors)
Hvilke venner du har?( deres skolemotivasjon)
Målstrukturen i klassen du går i ( læringsmiljøet)
Hvilken lærer du har og relasjonen du har til din
lærer.
Demografi : Den generelle sosioøkonomiske
bakgrunn foreldrene i
skolekretsen/kommunen/klassen har. Særlig
utdanningsbakgrunn slå sterkt ut.
Guttene som utfordring
Kompetansenivåer og kjønn
Kompetansenivå 5
Kompetansenivå 4
Kompetansenivå 3
Kompetansenivå 2
Kompetansenivå 1
G
J
Sårbarhet
Ca 26% av alle gutter er på K1. ( totalt pr
2012- ca 15%) Sannsynlighet for å fullføre
videregående er 8 %.
20% av elevene er på k 2 ( sterk overvekt av
gutter) Sannsynlighet for å fullføre vid. Skole
30%.
Hva er det med guttene våre?
• Har foreldre for små krav og forventninger til
gutter generelt.
• Gutter bruke mer tid på dataspill enn jenter og
bruker generelt mindre tid på lekser.
• Søvnmønster : Gutter legger seg seinere om
kvelden og har større tendens til å snu døgnet. Dette går
ut over konsentrasjonsevnen på skolen.
Gutter tenker annerledes enn jenter om læring
( attribuering og kontrollplassering)
• Gutter bruker i mindre grad læringsstrategier
enn jenter. (kontroll-utdyping-) ikke forskjell i
memorering/repetisjonsstrategier/sorteringsstrateg
er
•Gutter spiser mye mer junk-food enn jenter.
•Klar sammenheng mellom plikter i hjemmet og
skoleprestasjoner (slå sterkest ut på ansvarlighet
og oppfølging av lekser)
•Å lese skjønnlitterær litteratur blant gutter
assosieres med ”nerdbegrepet.” Gutter leser noe
mindre enn jenter, men har andre lesevaner enn
jenter. Leser mer blader og faktalitteratur. Langt
•
• Altfor mange gutter ( særlig 3-er og 4er kandidater) setter seg for små
faglige mål og fornøyd selv om de
kunne gjort det mye bedre. Lavt
aspirasjonsnivå.
• Gode prestasjoner med minimal
innsats gir høy sosial status blant
gutter.
• Guttene våre har det høyeste
skolefaglige selvbildet i hele Europa,