Transcript SOSIALPSYKOLOGI

SOSIALPSYKOLOGI
Psykologi: Vitenskapelig studie av bevissthetsliv/opplevelse og atferd.
Sosial psykologi er opptatt av samhandling/interaksjon, mellom menneskelige relasjoner og hvordan vi påvirkes av og påvirker andre
Gordon Allport sa at psykologien studerer hvordan individer påvirkes av andres faktiske, imaginere og indirekte tilstedeværelse.
Sosial atferd: De følelser, tanker og handlinger som forekommer i andres nærvær
DEN SOSIALE PSYKOLOGIENS HISTORIE:
1878:
Psykologiens start
1898:
Det første sosial psykologiske forsøk ble gjennomført (facilitering)
1898:
Bok om læringsteori
1908:
Kom ut to bøker kalt "Social Psychology"
1924:
Første moderne lærebok
1934:
"Self, Mind and Society" kom ut
19??:
Kurt Lewine kom fram til en syntese mellom psykoanalysen og behaviorisme med formelen B= f(p+E). (Behaviour er
en reaksjon av personality og environment)
2. verdenskrig: Psykologien ble i større grad tatt i bruk, forskningsområdet ble utvidet
50:
Holdning var det viktigste begrepet i sos. psy
Rundt 1900 ble det lansert to teoretiske perspektiver innen psykologien:
Freuds Psykoanalyse
og
Biologisk determinisme
1: Ser på hvordan sosialisering skaper et superego
ved at vi overtar og inderliggjør normer
2: Ser på indre psykologiske prosesser
3: Ser på mellommenneskelige konflikter
læring)
B=f(p)
Watsons Behaviorisme
Miljøbetinget determinisme
1: Studerer atferd
2: Har eksperimentell forskning som
eneste basis for forskning
3: Ser på miljøets betydning (studerer
B=f(E)
HVA PÅVIRKER ATFERD?
1.
2.
3.
4.
Andre mennesker
Sosiale kognisjoner (tanker, antakelser, kunnskap og minner om andre mennesker)
Miljø
Biologisk betingede faktorer (utseende, arvede egenskaper, motoriske, sensoriske og kognitive egenskaper)
Teori: En beskrivelse av antatte forbindelser mellom symboler som representerer virkeligheten (konstrukter)
Konstrukt: Et abstrakt symbol/begrep som defineres gjennom observerbare hendelser. Benyttes i en teori for å redegjøre for
regelmessigheter i data.
Hypotese: Forventet forhold mellom konkrete variabler i verden (som senere testes)
TEORIER
Teorienes tre funksjoner:
1. Teorier hjelper oss å klargjøre og organisere kunnskap om sosiale fenomener. Hjelper til å samle empiri.
2. Teorier påviser områder hvor vi mangler kunnskap, og kan lede til videre forskning. Dette muliggjør hypotesedannelser. En
hypotese er en antagelse om hvordan noe forholder seg i virkeligheten.
3. Teorier kan brukes til å forutsi hendelser. Hendelser som viser seg å slå feil forandres eller forkastes.
5 kjennetegn på en god teori:
1. Påstandene om virkeligheten er logisk sammenhengende
2. Teorien er i samsvar med kjente fakta
3. Teorien må kunne testes og muliggjør hypotesedannelse
4. Teorien bør være enkel
5. Teorien bør være virkelighetsrelatert
Perspektivisme: Et teoretisk synspunkt viser et fenomen fra bare et perspektiv. En god forsker bør se fenomenet fra flere teoretiske
perspektiver.
De tre teoretiske perspektivene innen sosial psykologien:



Rolleperspektivet: Vi gjør det vi gjør fordi vi spiller bestemte roller som det stilles bestemte forventninger til.
Læreperspektivet: Vi gjør det vi gjør fordi vi utsettes for bestemte stimuli, og har gjennom prøving og feiling lært at ulik
atferd gir ulike konsekvenser.
Det kognitive perspektivet: Vi gjør det vi gjør fordi vi har bestemte kognitive strukturer (ideer, kunnskaper og antagelser
om verden)
ROLLEPERSPEKTIVET
Rolleperspektivet sier at våre handlinger i stor grad bestemmes ut ifra hvilke roller vi handler i kraft av, og hvilke normer og
forventninger som knyttes til disse.
 Rolle: Det funksjonelle aspektet forbundet med en bestemt posisjon i en sosial sammenheng. Summen av de
forventningene som stilles til en bestemt situasjon.
 Forventning: Antagelser om hvordan personer i visse roller skal handle
 Komplementære roller: Gjensidig definerende. Avhengige av hverandre. (Lege/pasient)
 Formelle roller: Har fått p.g.a egen innsats/egenskaper
 Uformelle roller: Blir pådyttet (av og til uønsket) og vedlikeholdt av andres forventninger.
Forventninger er noe som er knyttet til enkeltroller, mens normer er noe som vanligvis er knyttet til alle roller.
Selvstyring: I hvilken grad vi oppfatter hvordan andre ser på oss, og i hvilken grad vi er i stand til å regulere atferden etter
omgivelsene.
Rollekonflikt:
 Interrollekonflikter er konflikter mellom forventningene til to eller flere roller en person har.
 Intrarollekonflikter er konflikter mellom forventningene innen en rolle
Kjønnsrollenormer: Antagelser om passende atferd for kvinner og menn. Kjønnsmessig arbeidsdeling fører til
kjønnsrolleforventninger og ulike ferdigheter og erfaringer mellom kjønnene. Dette fører til ulik sosial oppførsel. (se også figur på
side 11)
LÆRINGSPERSPEKTIVET
Stimulus: En ytre eller indre hendelse som endrer organismens oppførsel. Denne endringen kalles respons.
Forsterkning: Et positivt resultat av en respons. En forsterkning øker sjansen for at responsen gjentas.
Sosial læringsteori: Læring gjennom observasjon og imitasjon kan forklares ut i fra stimulus og forsterkning.
Det lærte blir ikke nødvendigvis tatt i bruk med en gang. Da kalles det latent læring.
Belønning/forsterkning er ikke nødvendig for å lære noe, men for å utføre det i praksis. Det er dette som skiller S-R teorien fra den
mer moderne SOR teorien.
En lærer av modeller, ved å gjenoppleve hendelsen med seg selv i sentrum. Modellen bør være ny og spennende, attraktiv og nyttig.
Faktisk utføring av lært kunnskap kommer også an på evner og andre forutsetninger (kan teori, men klarer ikke praksis).
Sosial bytteteori: Bygger på at forløpet av sosiale sammenhenger er preget av utveksling av goder og onder, belønninger og straffer.
Fordelingsmessig rettferdighet: En forventer like mye ut av en relasjon som en investerer.
(basert på en part)
Teorien om gjensidig avhengighet:
1. Begge parter ønsker maksimering av sin gevinst
2. Begge parter vurderer alternative relasjoner
Stimulus generalisering: En prosess hvor individet etter å ha lært en respons på et stimulus gir samme respons når det møter
lignende stimulus.
Stimulus diskriminering: En prosess hvor det læres å gi ulike responser til ulike stimuli.
Resultatmatrise
DET KOGNITIVE PERSPEKTIV
Vi handler som vi gjør utfra våre kognitive strukturer.
Gestalt psykologene (fra tysk: form) reagerte sterkt mot behaviorisme og S-R teoretikernes ideer om læring. De sa at "helheten er
større enn summen av delene", og at folk også lærer ved å oppleve plutselige innsikter.
Den "fenomenologiske tilnærmingen" mener at vi bare kan forstå en persons oppførsel om vi forstår hvordan denne personen
oppfatter verden.
Kognisjon: Å vite eller å tenke. Skilles fra følelser og oppførsel.
Mental representasjon: Hvordan virkeligheten gjennom hendelse eller opplevelse er representert (noe som står for noe annet) i
hjernen. De mentale representasjonene er byggesteiner for den kognitive strukturen.
Mental behandling:
 Tolkningen av de mentale representasjonene
 Hvordan hjernen jobber: Hvordan vi oppfatter, husker og hvordan kognisjon leder til handling.
Sosial kognisjon er hvordan vi tenker omkring de menneskelige og sosiale aspektene av våre omgivelser.
Vi skiller mellom den sosiale og den fysiske virkelighet. De største forskjellene er at den sosiale kognisjon oppleves som en felles
prosess, at mennesker er fleksible (i konstant forandring) og at mennesker handler i forhold til hverandre.
Schema: En organisert mengde kunnskap om tidligere erfaringer vi har hatt, som brukes på tolkning av nye erfaringer. Bruken av
schema skjer i stor grad automatisk. Et schema endres hver gang det er i bruk. Organiserer tidligere opplevelser, påvirker hvordan vi
oppfatter nåtiden og framtiden.
Før var kognitiv sosial psykologi mest opptatt av struktur. Nå er det prosesser (hvordan vi bruker schema, hvordan de dannes + +)
som opptar mest.
KAP: 2 - FORSKNING
Hvordan forskning gjøres:
Tidligere forskning  en teori  testing av teoriens holdbarhet  Ny kunnskap som føyes til teorien
Nysgjerrighet, antagelser og observasjon er grunnlaget for all forskning.
HVOR KOMMER HYPOTESENE FRA?
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Case studier/introspeksjon – en er selv vitne til noe og gjør seg antagelser om årsak
Noe paradoksalt/uventet skjer – en danner hypoteser om hvorfor
Gjennom bruk av analogi
Den hypotetisk deduktive metode – avleder en hypotese logisk
Den adaptive tilnærmingen – noe gjentar seg vanligvis, men hvorfor, hvorfor ikke
Analysere praktikerens tommelfingerregel
En prøver å gjøre rede for motstridende resultater
Redegjør for unntak fra generelle funn
En reduserer observerbare komplekse sammenhenger til enklere sammensatte sammenhenger – en forenkler det en ser for
å muliggjøre hypotesedannelse
EN GOD HYPOTESE BØR VÆRE:
1.
2.
3.
4.
Teoretisk interessant
Et framskritt i metodikken
Eksperimentelt testbar
Kunnskapen skal være sosialt relevant
HYPOTESETESTING
De teoretiske begrepene må oversettes til konkrete variabler som representerer begrepene på en reliabel (til å stole på,
representerer det en ønsker det skal representere) og valid (gyldig, representerer det samme hver gang) måte.
Avhengig variabel: Et mål for forsøkspersonenes reaksjoner på situasjonen
Uavhengig variabel: Et sett av betingelser som påvirker forsøkspersonenes reaksjoner.
Den avhengige variabelen er avhengig av den uavhengige variabelen.
Hva kan svekke validitet og reliabilitet?
 Kravkarakteristika: Forsøkspersonene forsøker å leve opp til forskerens forventninger
 Evalueringserkjennelse: Å vite at en er med i et forsøk kan endre folks oppførsel
 Eksperimentator-forventninger: En forsker påvirker ubevisst forsøkets retning.
DE ULIKE FORSKNINGSMETODENE
EKSPERIMENT
Den eneste metoden som kan si oss noe om årsak-virkning sammenhengen. Eksperiment ses derfor på som den mest vitenskapelige
metoden.
En manipulerer den uavhengige variabelen for å teste en kausal hypotese. Dette er mulig p.g.a manipulasjonssjekk og randomisering.
Manipulasjonssjekk: Et mål på hvorvidt de ulike betingelser knyttet til den uavhengige variabelen virkelig er forskjellige.
Gjennomføres etter undersøkelsen ved å spørre deltagerne hvordan de oppfattet den uavhengige variabelen.
Randomisering: Prosessen for å sikre at alle forsøkspersonene har like stor sjanse for å oppleve de ulike betingelsene i forsøket.
Nødvendig for at resultatet skyldes forhold ved den uavhengige variabelen og sikre validiteten.
Intern validitet: Sikkerhet om at resultatene skyldes manipulasjon av den uavhengige variabelen
Ekstern validitet: Hvorvidt forsøket representerer situasjoner i virkeligheten.
Eksperimentell realisme: Hvorvidt forsøkspersonene involverer seg og følger med i den skapte situasjonen
Dagliglivs realisme: Eksperimentets likhet med normale, dagligdagse hendelser.
Fordeler:
 Kan si noe om årsak-virkningsforhold
 Kan bryte kompliserte sammenhenger ned i mindre komponenter
 Laboratorieforsøk er praktiske, har godt tilbud på forsøkspersoner
Ulemper:
 Ikke alle situasjoner kan/bør opprettes
 Forsøkspersoner i laboratorieforsøk vet at de er med i et forsøk
 Laboratorieforsøk kan være urealistiske
KVASI-EKSPERIMENTELL FORSKNING
Brukes ofte som erstatning for eksperimenter der hvor det er umulig, svært vanskelig eller etisk uforsvarlig å manipulere en
uavhengig variabel.
Benytter seg av eksisterende (naturlig forekommende) variabler.
Også kalt korrelasjonsstudier, fordi kvasi eksperimenter bare sier at det finnes en sammenheng, og ikke hvilken vei kausalsammenhengen går.
Fordeler: Gir mulighet til å forske i sterke variabler fra virkeligheten. Dette gir en høy ekstern validitet.
Ulemper: Det er ingen kontroll over den uavhengige variabel.
FELTFORSKNING
Dyptgående observasjon av et begrenset antall mennesker som befinner seg i en bestemt situasjon. Forskeren vil unngå å påvirke
situasjonen. De observerte vet / vet ikke at de blir observert, kjenner / kjenner ikke til hensikten. Observasjonen kan være åpen eller
skjult, aktivt deltagende eller passiv
Fordeler:
 Forskningen er realistisk fordi den foregår i virkeligheten, ofte uten at de observerte vet at de blir observert.
 Observasjonen kan gå over lang tid
 En kan måle mange variabler
Ulemper:
 Forskeren mangler kontroll
 Det er ikke mulig å randomisere Ved åpen observasjon er det evaluerings erkjennelse
ARKIVFORSKNING
Det som undersøkes ble ikke utarbeidet for å være gjenstand for denne undersøkelsen. Litteraturoversikter: Bruker tidligere
forskningsrapporter, sammenligner og trekker konklusjoner. Ser etter tendenser. Meta-analyser: Analyserer de statistiske
resultatene fra ulike uavhengige studier og ser etter tendenser.
Fordeler:
 Kan studere et fenomen over lengre tidsrom og i flere samfunn
 Uoppfattede målinger - unngår forskerens forventninger
 Ingen krav-karakteristika eller evalueringserkjennelser
Ulemper:
 Lovreguleringer kan hindre tilgangen
 Mangler i data (må følge tidligere forskere)
 Vanskelig å behandle/kategorisere
SIMULERING
Brukes når en ikke kan studere et fenomen direkte, p.g.a. etikk, rettslig tilgang eller fordi fenomenet ikke forekommer ofte nok. En
forsøker å imitere de viktigste aspektene ved en situasjon fra virkeligheten ved hjelp av rollespill, hvor deltagerne blir bedt om å
oppføre seg som om det var virkelig.
Fordeler:
 Forsøkspersonene vet hva de er med på (etisk og humant forsvarlig)
 En kan undersøke ellers vanskelige ting
 En kan randomisere forsøkspersonene og har kontroll over variablene
Ulemper:
 Deltagerne gjør bare det de antar at de ville ha gjort i virkeligheten
 (Computer resultater er fullstendig avhengige av hva en har programmert inn i dem)
 Evalueringserkjennelse og eksperimentator forventninger er enda mer fremtredende
SURVEYMETUDEN
Å bruke spørreskjema eller intervju. De som svarer blir kalt respondenter eller informanter. En tar utgangspunkt i en hypotese og
stiller spørsmålene slik at de fanger opp det en er interessert i. Det er nødvendig med en viss mengde forkunnskaper for å
gjennomføre en fruktbar surveyforskning.
Intervju-guide: De spørsmål en stiller i et intervju. Spørsmålene må stilles så nøytralt som mulig og de må være formulert slik at folk
forstår dem. Intervjueren må opprette god kontakt med respondenten, men samtidig må alle behandles likt
Representativt utvalg: Da har alle de en ønsker å si noe om like stor sjanse for å komme med i undersøkelsen. Da kan en
generalisere ut fra resultatene.
Fordeler:
 Direkte og nøyaktig
 Spørreskjema: Billige, enkle og mer anonyme
 Intervju: Kan også observere ytterligere informasjon, kan oppklare (og skape) misforståelser
Ulemper:
 Er data pålitelige (husker de rett, lyver de)?
 Spørreskjema: Lite kontroll, vet ikke hvem som svarer og om de fullstendig forstår spørsmålet
 Intervju: Dyrere, tidkrevende og utsatt for eksperimentator forventninger
VALG AV FORSKNINGSMETODE
Det finnes ingen perfekt metode. En begynner ofte med feltarbeid eller surveymetoden. Når en har fått mer informasjon kan en
utforme problemstillinger videre. Det er like viktig å avkrefte som å bekrefte en hypotese. Enhver hypotese bør testes i et sett av
ulike situasjoner, med flere ulike metoder.
STATISTIKK
Frekvens: Mål for hyppighet for en viss atferd. Ofte angitt ved %
Nivå: Styrken (graden) av en atferd
4 viktige begreper i statistikk:




Sentraltendens: Gjennomsnitt (vanligvis aritmetisk)
Variabilitet: Et mål for spredning
Korrelasjon: Et tallmessig uttrykk for samsvar mellom variabler. Forteller hvorvidt endring i en variabel er i samsvar med
endring i en annen variabel. Måles fra 1 (fullstendig samsvar) til -1 (ikke noe samsvar)
Interaksjon: Et mål for hvordan variablene til sammen skaper en effekt. En manipulerer da flere variabler samtidig.
KAP 4 - SELVET
Det finnes en indre aktør som styrer atferd og har kunnskap om våre tanker, følelser, egenskaper og atferd, både i fortid og nåtid.
Den vet hvem vi er og hva vi har gjort.
For at et individ skal ha et selv må det ha evnen til selvrefleksjon. Er mennesket alene om dette? Aper kan gjenkjenne et primitivt
fysisk selvbilde, men det kan ikke hunder eller barn på under 2 mnd.
Selvet er en sosial konstruksjon og skapes ikke i isolasjon.
Ulike formuleringer om selvets sosiale tilblivelse:
 Vi får et selv ved å inkorporere andres perspektiv på oss selv
 Speilbilde-selv: Vi speiler oss i andres øyne når selvbildet skapes
 Subjektselv: Den delen av selvet som reagerer på omverdenen. Jeg-delen
 Objektselv: Den delen av selvet som tenker (?) Meg-delen
 Selvet dannes gjennom interaksjon
Jeg-et kan deles i 3:
 Det materielle jeg: Utseende, eiendommer, møblering: Skaper bilder av oss selv for andre
 Det åndelige jeg: Individets ulike bevissthets-tilstander, bildet vi har av våre egne motiver, evner som psykologisk individ
 Det sosiale jeg: Hvordan personen tar seg ut i andres øyne Det finnes like mange sosiale jeg som vi kjenner andre personer
Referansegrupper: Grupper vi er eller ønsker å bli medlem av. Aksepterer gruppens normer, verdier... Det er viktig for en hva
medlemmene av en slik gruppe tenker om en.
Hvorfor er selvet sosialt relevant?
1. Det blir til gjennom samhandling
2. Det er viktig i samhandling (hvordan vi oppfatter andre og reagerer på stimuli)
SELVOPPFATNING:
Vår egen forståelse av hvem og hvordan vi er. Alle tankene og følelsene vi har når vi ser på selvet som et objekt
Selvbildet (selvoppfatning):
 Består av alle de følelsene og tankene som er knyttet til selvet når en gjør det til objekt for tankene
 Blir til gjennom samhandling. Er en refleksjon av miljøet (reaksjoner på atferd)
SELVETS NATUR
Reflekterte vurderinger: Vi ser oss selv som andre ser oss. Ikke alle andre er like viktige.
Egne reaksjoner er også viktige.
SELVBILDETS STRUKTUR:
Selvschema: Den kunnskapen vi har om oss selv er organisert i et schema. Oppfatninger om hvem vi er påvirker oppfatning og
vurdering av ulike stimuli. Ulike dimensjoner ved ss er av ulik viktighet, hvilke dimensjoner som er viktigst varierer fra menneske til
menneske. Uavhengighet/avhengighet. I selvbildet inngår de ulike rollene vi har. De er hierarkisk ordnet: Noen er viktigere enn
andre. De viktigste styrer atferd og tanker hyppigst
Alle sider ved ss er ikke alltid like tilgjengelige. Priming: Noe i situasjonen fåross til å tenke på noe spesielt
Den virksomme selvoppfattningen: De spesielle aspektene ved en identitet som er aktivert av den rollen en spiller (den situasjonen
en er i) nå. Lik/ulik
Selvkompleksitet: Antall identiteter eller roller en har å spille på (jo flere jo høyerekompleksitet). Virker som en "vaksine " mot
psykisk sykdom ved at en bevarer selvbildet selv om en av identitetene forsvinner
PÅVIRKNING PÅ SELVDEFINISJONEN:
Gjennom samhandling blir vi kjent med de kulturelt og historisk aktuelle verdier og tros- systemer. Dette blir en del av selvbildet og
påvirker atferd. Kjønns- og raseroller blir lært tidlig. Det som skiller oss ut er viktig for hvem vi er (gutt i jentefamilie). Fysisk
utseende og vurderinger fra venner er også viktig for hvordan vi ser på oss selv.
Å BLI KLAR OVER SELVET:
Mindless behavior: Rutinemessige ritualer. Her spiller selvet liten rolle (?)
Bems selvpersepsjonsteori: Vi blir oppmerksomme på oss selv gjennom observasjoner av hva vi gjør. Som en utenforstående
observatør ser vi etter en årsak. (Fra læringsteoriperspektivet) Først ser en etter en ytre belønning (at noen andre forventer at du
gjør noe). Om en ikke finner en ytre, ser en etter en indre belønning (handlingen er i samsvar med ens egne verdier) Denne logikken
blir sjeldent brukt for å finne ut hvorfor en ikke gjør noe.
Tanker og følelser kan også gi innsikt om oss selv
Selvoppmerksomhet: Fokusert oppmerksomhet mot og vurdering av en spesiell side ved oss selv. Gibbons modell for
selvoppmerksomhetsprosedyrer: De sidene ved selvbildet som aktiveres er knyttet til det som tiltrakk din oppmerksomhet (frisyre
 utseende). Forskning: Halloween, barn, godt, speil, navn
Selvbevissthet: En tilbøyelighet til å rette oppmerksomheten mot selvet, enten i private eller offentlige former Et positivt
selvbilde/høy selvaktelse er viktig for den psykiske helsen
HÅNDTERING AV SELVET:
Selvaktelse: Et resultat av en vurdering av oss selv på en positiv eller negativ måte. Dette er vanligvis et relativt stabilt trekk. Basert
på erfaringer (suksess/fiasko)
Noen sider ved selvbildet er viktigere for selvaktelsen enn andre. En overvurderer ofte de positive sidene og undervurderer de
negative. Dette er viktig for å bevare en høy selvaktelse.
Opplevelsen av følelser: Folk mener at de opplever flere positive enn negative følelser. Et negativt selvbilde kan være en grunn til
ubehagelige følelser.
Higgins selvdiskrepanseteori: Negative følelser skyldes uoverensstemmelser mellom faktisk selv og ideal selv eller mellom faktisk selv
og burde selv
 Ideal selv: Den selvoppfattningen en ønsker å oppnå, ønsker og forhåpninger angående ulike aspekter ved oss selv
 Burde selv: Sider ved oss selv vi mener burde ha vært til stede. Forpliktelser, ansvar
Tolkning av følelsesbetonede opplevelser avhenger av:
1. Fysiologiske forhold
2. Den kognitive merkelappen vi har (hvordan vi forstår situasjonen)
Utforskningen av selvet: Folk påtar seg oppgaver i egenskaper de er usikre på evnen sin i. Folk unngår situasjoner som gir ytterligere
tilbakemeldinger om egenskaper de er dårlige i.
Festingers sosiale sammenligningsteori: Når en mangler en fysisk/objektiv skala sammenligner en seg med andre mennesker. En
sammenligner seg med folk på samme nivå for å kunne vurdere, med folk som er bedre nå, men som en kan nå igjen for å forbedre
seg og med folk som er dårligere for å øke ens verdi i egne øyne. Målet for sammenligninger er at en vil opp og fram i livet.
Årsaksattribusjon: Å finne årsaker/grunner til det vi selv gjør. Viktig for å finne "mening i livet". Heider mente det var to typer
forklaringer:
 Disposisjonell: Ut fra seg selv, noe inni oss ("Jeg gråter fordi jeg er lei meg")
 Situasjonell: Skyldes noe i situasjonen ("Jeg gråter fordi du såret meg")
Heiders selvunderstøttende attribusjonstendens: En menneskelig tendens til å ta æren (disposisjonell forklaring) når resultatet er
positivt og å skylde på andre eller noe i situasjonen (situasjonell forklaring) når resultatet er negativt. Dette øker verdien av
selvbildet. Folk som lider av depresjoner tenker omvendt
Steels selvbekreftelsesteori: Dette er en utvidelse/endring av Heiders teori: En unngår enhver situasjon som kan føre til en endring
av selvbildet. En ønsker ikke å forbedre, men å beholde selvbildet uforandret Derfor trer Heiders teori bare inn når forklaringen på
en negativ hendelse truer selvbildet. Det er en forbindelse mellom attribusjon og handling. Forskning: Førsteårsstudenter blir gitt
ulike forklaringer på deres dårlige karakterer.
FORHOLDET TIL ANDRE:
SELVPRESENTASJON:
Inntrykksstyring: Bevisste og ubevisste forsøk på å kontrollere bilder av oss selv som vi prosjekterer til andre. Sosial interaksjon er
avhengig av at vi hjelper hverandre med å opprettholde bilder, for eksempel ved å overse feil slik at de ikke taper ansikt. Dette er
ikke et overlagt forsøk på å manipulere: Vi er sammensatte av flere bilder
Mål:
Ønsker å bli likt
Sette seg i respekt
Bli oppfattet som kompetent
Vise moral, integritet
Oppnå sympati/hjelp
Strategi:
Innynding (inaktiv): Gi komplementer, komformere til andres meninger og atferd
Ydmykelse (direkte, proaktiv): True, vekke frykt, forsøke å kontrollere gjennom utøving av makt
Selv-fremheving (proaktiv): Tar ledelsen, beskriver styrker og forsøker å imponere. Kan innrømme
mindre feil, eller allerede kjente feil
Eksemplifisering: Utfører handlinger for å gi et godt inntrykk av seg selv
Selv-ydmykelse: Klargjør svakheter og avhengighet, søker sympati
Andre strategier kan være å vise gruppe-medlemskap, fremheve en egenskap
Selv-handikapping: Å på forhånd å sørge for at en eventuell fiasko ikke kan skyldes på oss og å ta imot belønning for å lykkes, ved
bevisst å forverre sine odds. Idrettsfolk trener mindre før konkurranser. Etter en fiasko unnskylder en seg for å bevare selvbildet og å
unngå forbindelse med skylden.
Hvorfor holder vi ikke det vi lover?
1. Ny informasjon får oss til å endre mening
2. Løftet var en del av selvpresentasjonen (bløffer for å oppnå øyeblikkelige fordeler)
BIRGing: Bask in reflected glory Å sole seg i andres suksess, mens en unngår fiaskoer som en ikke vil assosieres med. (En sier "Vi vant"
når Norge vinner, mens "De tapte" ellers)
Tessens selv-evaluerings-opprettholdelsesmodell: Sier at vi ut fra en egenskaps relevans bestemmer hvilken av de 4 ulike
teknikkene vi vil bruke for å bevare selvbildet. Dersom egenskapen er relevant vil en sammenligne seg dersom den andres utførelse
er verre, eller dersom den andres utførelse er bedre forsøke å bevare selvbildet gjennom unnskyldninger, finne feil ved den andre,
baksnakke, handikappe oss selv og til og med underminere den andres framtidige utførelse. Når relevansen er lav er heller ikke
sammenligning så viktig, og vi er frie til BIRGing. Selvpresentasjon kan påvirke den virksomme selvoppfattningen til å bli mer
tilgjengelig og også endre innholdet.
INDIVIDUELLE FORSKJELLER I SELV-PRESENTASJON
Offentlig selvbevissthet: Omtanke for hvordan en projiserer selvet inn i den sosiale virkeligheten og for hvordan andre vurderer en
som sosiale objekter.
Selvstyring: I hvilken grad en er i stand til og utfører kontroll over selvpresentasjonen. Offentlig selvbevissthet er nødvendig for
selvstyring.
Høy selvstyring kan ses på som både negativt (falskhet, uærlighet, liten stolthet) og positivt (istand til å tilpasse seg andre,
kommunisere, binde sammen).
KAP: 4 - OPPFATNING AV ANDRE
Personpersepsjons / inntrykksdannelse:
Persepsjon: Tolkning av sansing. Et forsøk på å skape system i en verden av sammenhengende sanseinntrykk
Objekt persepsjon: Persepsjon av ting
Sosial/person persepsjon: Å komme fram til hvilke stabile kvaliteter et menneske besitter, hvordan han ER. Her er det store farer for
å misoppfatte, fordi det dreier seg om uobserverbare kvaliteter som en må forsøke å slutte fra atferd, fordi mennesker er
kausalagenter og fordi mennesker kan forsøke å lure oss.
Rosenthal-effekten: Hvordan vi persepterer et menneske påvirker hvordan vi samhandler med dem, og hvordan vi samhandler med
dem påvirker atferden deres. Altså en selvoppfyllende kvalitet.
DANNELSEN INNTRYKK:
UTSEENDE:
Vi avleder indre trekk svært direkte fra utseende, spesielt kjønn og rase, høyde, vekt og attraktivitet. Dette gjelder spesielt om de
ytre trekkene varierer sterkt fra det vanlige. Slike holdepunkter regnes (feilaktig) som statiske.
Kroppsspråk og mimikk er også svært viktige (dynamiske) faktorer som gis større kraft enndet uttalte budskapet.
TREKK:
Vi bruker en rekke trekk(attributter/egenskaper)for å beskrive regelmessigheter og uvanligheter som vi observerer i andres
handlinger og uttrykk
Aschs teori om sentrale trekk: Noen informasjoner er viktigere enn andre. Disse dominerer over andre trekk og bestemmer valøren
av dem. Karakteristikker som utøver så sterk påvirkning på inntrykk at de fullstendig kan forandre det inntrykket folk danner seg.
Forsøk: Kald eller varm ble føyd til en liste over trekk, noe som forandret bedømmelsen av en tenkt person. Denne teorien har blitt
kritisert: Det finnes ikke noen sentrale trekk, bare ulike dimensjoner vi dømmer etter.
Trekk regnes oftest feilaktig som noe objektivt og konstant. De er noe vi antar at andre har på grunnlag av deres atferd.
Trekk kan variere etter hvor lett de kan bekreftes (bli overbevist om at noen besitter dette trekket):
1. Noen trekk vises oftere enn andre (munterhet/musikalitet)
2. Noen trekk krever mindre atferdsmessig bevis enn andre (rotete, ikke uærlighet)
3. Noen trekk er mer konkrete enn andre (pratsomhet, ikke tenksomhet)
Å avkrefte trekk: Positive trekk er vanskelige å oppnå, men lette å miste. Negative trekk er lette å få, men vanskelige å bli kvitt
(hjelpsomhet, uærlighet)
NØYAKTIGHET I SOSIAL PERSEPSJON:
Er trekkene vi tilskriver nøyaktige/riktige? Mye forskning, lite nytte. Metodologiske problemer. Istedenfor spørres det ofte om hvor
nøyaktig vi er i stand til å tolke og forutsi atferd.
Sammenheng/kontekst: Vi endrer atferd etter situasjonen vi er i. Vi må ta hensyn til konteksten når vi vurderer nøyaktighet. Forsøk:
Barrys speillapper på barn, voksen, gammel, videoteip, bedømme kraft. Kun mulig i dynamiske situasjoner
Avgrenset nøyaktighet: Korrektheten av inntrykk basert på spesifikke trekk en viser i spesifikke situasjoner. Relativt lett å skaffe seg
Global nøyaktighet: Evnen til å danne seg inntrykk som er gyldige i mange ulike situasjoner og anledninger. Vanskelig å få fordi vi
danner oss et førsteinntrykk på et for spinkelt grunnlag og p.g.a. måten vi organiserer og lagrer sosial kunnskap
ORGANISERING AV INNTRYKK:
Når vi møter mennesker aktiverer vi lagret kunnskap som virker som et filter for ny sosial kunnskap. Dette er en aktiv kognitiv
prosess.
Filosofier om menneskets vesen: Tanker om hvordan mennesker er, en generell holdning til mennesker. At folk har visse kvaliteter
og oppfører seg på en spesiell måte. Pålitelighet, rasjonalitet, altruisme, uavhengighet, variasjon og kompleksitet.
IMPLISITTE PERSONLIGHETS OG SOSIALE TEORIER:
Implisitt personlighetsteori: Uuttalte antagelser vi har om hvilke trekk som vanligvis opptrer sammen. Pos/pos, neg/neg.
Implisitt sosial teori: Uuttalt antagelse/ide om sammenhenger i våre sosiale omgivelser, ofte om årsak/effekt forhold
Konstrukt: En måte å tolke/forstå/oppleve den sosiale verden og en guide til hvordan å oppføre seg i den. En kognitiv teori. Kelly
mener at vi er drevet av behovet for å få bekreftet våre konstrukter, og slik finne mening i livet.
Vi har et behov for å forenkle og integrere den informasjonen vi møter. Vi kan selv fylle inn manglende informasjon for å gjøre
hendelser mer lettere forståelig.
KOGNITIVE SOSIALE BEGREP:
Måter å lagre sosial kunnskap. Om hvordan tolkning av sosial kunnskap skjer. Påvirker hukommelse, vurderinger, predikasjoner og
atferd
Schema: En organisert mengde kunnskap basert på erfaring som en bruker til å tolke nåtiden
Personschema: Et schema som inneholder alt det vi vet og føler om et menneske
Rolleschema: Et sett av forventninger om hvordan mennesker i bestemte roller oppfører seg
Script/hendelsesschema: Antagelser vi har om hvordan normale/typiske hendelser foreløper
Prototype: Et sett av abstrakte trekk som ofte assosieres med medlemmene av en gruppe. Et schema om en gruppe mennesker,
situasjoner eller ting . Vi har prototyper på ulike nivåer av kategorisering. Vi kategoriserer på det nivået som gir best differensiering
mellom begreper samtidig som det gir en meningsfull betydning innen begrepet.
STEREOTYPI:
En form for schema for alle medlemmene i en gruppe. Et sett av antagelser og meninger om medlemmene av en gruppe rett og slett
fordi de er medlemmer av denne gruppen
Kan ha en defensiv funksjon ved å gi negative stereotypier til personer en f.eks. undertrykker. Det finnes også positive og nøytrale
stereotypier. Stereotyper er ikke bare basert på egne erfaringer, men også resultatet av sosial læring og blir støttet av sosial læring.
Stereotypier er svært ofte basert på feilslutninger
Stereotypier sier hva som er felles for alle i gruppen, mens prototypen sier hva som kjennetegner det mest typiske medlemmet av
gruppen
Illusorisk korrelasjon: En innbilt sammenheng, overvurderer sammenhengen mellom to variabler som egentlig har en svak eller
ingen sammenheng. Når to sett informasjon som begge opptrer relativt sjelden blir gitt til oss samtidig har vi en tendens til å legge
en sterkere sammenheng til disse enn det i virkeligheten er dekning for
DEN SOSIALE KOGNISJONSPROSESSEN:
(se Fiske og Neubergs modell for inntrykksdannelse)
Hva skjer når vi møter/hører om personer? Det første er en spontan kategorisering (sette i bås) av målpersonen. Hører til blant en av
de stereotypene/prototypene vi allerede har. Dette skjer spontant og ubevisst.
Hvorfor plasserer vi folk i kategorier?
1. Det er enklere, en slipper å behandle all informasjon
2. Det gjør det sosiale livet meningsfylt og muliggjør samhandling
En kategoriserer på ulike nivå (menneske, kjønn, alder, yrke)
Graden av kategorisering kommer an på:
 Livaktighet: Oppmerksomheten trekkes mot det livaktige
 Følelsesmessig interesse: Observatørens følelsesmessige tilstand påvirker Eks: Våpen
 Humør kan påvirke hvordan vi kategoriserer: Godt humør -> mer inkluderende kat.
 Særpreg: I hvilken grad et stimulus skiller seg ut fra omgivelsene. Uforutsette og uventede ting vil bli vurdert som mer
ekstremt og bli husket bedre
Grunning: Vi er tilbøyelige til å benytte om igjen en kategori som nettopp har vært i bruk
Hvor tilgjengelig er schema?
 Øyeblikkelig tilgjengelighet: Blir bestemt av situasjonen og sammenhengen
 Vedvarende tilgjengelighet: Innebærer vårt eget mer stabile sett av kategorier og tanker
BEKREFTENDE TENDENSER:
Videre observasjon leder til å oppfatte nye trekk. Dersom disse trekkene stemmer overens med den spontane kategoriseringen
stopper kategoriseringsprosessen
Dersom det ikke er overensstemmelse forsøker vi å finne ut mer, noe som kan føre til rekategorisering, subkategorier eller gradvis
integrasjon.
Kategoribaserte forventninger: Når vi allerede har kategorisert noen har vi en tendens til tolke ny informasjon til å støtte denne
kategorien. En bekreftelsestendens.
SUB-/REKATEGORISERING:
Når det er en tydelig uoverensstemmelse mellom ens opprinnelige kategori og videre observasjon av objektets egenskaper prøver vi
å opprette mer spesielle tanker om en bestemt type mennesker innen den generelle kategorien. Vi skaper subkategorier
Når de videre observasjoner er irrelevante til den opprinnelige kategorien kan en fullstendig rekategorisering finne sted. Dette skjer
helst når dem opprinnelige kategoriseringen var svak.
GRADVIS INTEGRASJON:
Vi tar for oss hvert trekk eller oppførsel for seg og bygger opp et inntrykk del for del. Skjer når en persons egenskaper ikke passer inn
i noen av våre eksisterende kategorier eller når vi er motivert til å gjøre spesielle predikasjoner av oppførsel så nøyaktig som mulig,
og ikke er villig til å stole på kategorier alene.
En mer bevisst prosess. Skjer sannsynligvis ved at vi tillegger hvert trekk en positiv eller negativ verdi, avveier verdiene og kommer
frem til et gjennomsnitt. Noen trekk har mer å si i noen situasjoner enn andre, de vektes ulikt etter situasjonen
FEIL OG TENDENSER:
Falsk konsensustendens: Innbilningen om at andre har de samme holdninger og den samme atferden som oss
Heuristikk: Ikke tenke systematisk, foreta tankemessige hopp, benytte tommelfingerregler. Bruker til å ta bestemmelser når vi har
for lite eller usikker informasjon. Kommer fram til en konklusjon, men på bekostning av nøyaktigheten.
To logiske regler:
 Basishyppighetsregelen: Sannsynligheten for at noe tilhører en klasse er større jo større klassen er.
 Sammenbindingsregelen: Sannsynligheten for at en påstand er riktig kan aldri være mindre enn en kombinasjon av denne
og en annen påstand er riktig.
Hvorfor ser vi så ofte bort fra disse reglene?
 Likhetsheuristikk: Å tro at en hendelse er mer representativ enn den egentlig er
 Årsaksheuristikk: En tendens til å bli påvirket av hendelser som er tilgjengelige i hukommelsen
Å FORKLARE HENDELSERS ÅRSAK:
Heiders dagligdagse (naive) psykologi: Mennesker forsøker i hverdagen å se årsaken til at andre handler som de gjør.
Årsaksforklaringer følger to uavhengige dimensjoner: Ytre/indre og stabile/ustabile
KELLEYS SAMVARIASJONSPRINSIPP:
<SE EGET ARK> En effekt attribueres til den av dens mulige årsaker som den samvarierer med over tid. Vi ser etter systematiske
mønstre, og avleder årsak-virkning fra mønstrene
Konsensusinformasjon: Er handlingen vanlig for andre personer i samme situasjon?
Konsistens: Er det vanlig for denne personen å oppføre seg slik?
Særpreg: Varierer personen atferd etter målpersoner?
Ut fra informasjonen vi har om disse tre forholdene, attribuerer vi årsaken til enten personen som gjennomførte handlingen,
målpersonen eller omgivelsene. Se fig.: s 104
KAUSAL SCHEMA:
En oppfatning om hvordan en eller flere årsaker pleier å skape en effekt . Dette er en implisitt sosial teori. Brukes når vi har for lite
info om konsensus, konsistens og særpreg
Multipel-tilstrekkelig-modell: Vi velger en enkelt av mange mulige årsaker til atferd
Multipel-nødvendighetsmodell: Vi tyr til flere forklaringer som tilsammen skaper en effekt.
Begge disse modellene er former for heuristikk
KORRESPONDERINGS-AVLEDNINGS-TEORI:
Forklarer hvordan vi forklarer en persons mål og karakteristikker som ligger til grunn for en handling (når vi har bestemt at det er
personen som er årsaken). Når vi skal tolke en atferd tar vi ikke bare hensyn til hvilke konsekvenser den aktuelle handlingen kan få,
men også hvilke konsekvenser andre handlingsalternativ kunne ha fått.
En ikke-felles effekt er en effekt som de andre handlingene ikke kunne ha utløst. En slik effekt gir oss mest info. om årsaken til
handlingen
Vi har to typer forventninger: Kategori-basert og mål-basert
ULIKE VANLIGE BIAS (FEIL / SLAGSIDE) I SOSIAL ÅRSAKSFORKLARING
Overvurdering av indre årsaker: Handlinger som påvirker oss, uventede handlinger eller oppførsel som ikke stemmer med
rolle/kategori har en tendens til å bli tilegnet indre årsaker. Disse vil også gransket mer nøye.
Den fundamentale attribusjonsfeilen: En menneskelig tilbøyelighet til å overvurdere indre årsaker Vi overvurderer evnene til den
som har kontroll over situasjonen. En person lager spørsmål, en person svarer  hvem er smartest?
Ifølge Gilbert kan vi ikke unngå å gi indre årsaksforklaringer, det er en automatisk prosess. Vi kan bare forsøke å fikse på det etterpå.
Aktør-observatør effekt: Aktøren i en handling legger mer vekt på det ytre, mens en observatør av en handling legger mer vekt på
det indre.
ÅRSAKER TIL SUKSESS OG FIASKO:
TROEN PÅ EN RETTFERDIG VERDEN:
De årsaksforklaringene vi gir kan avspeile et mer generelt syn på verden
Lerner lanserte troen på en rettferdig verden, at det er en god sammenheng mellom hva folk gjør og hva som skjer med dem. Vi vet
hva vi er verdt, og vi får som fortjent
Urettferdige situasjoner truer vår tro. Vi forsøker å rette på slike situasjoner ved å gjøre gode gjerninger (hjelpe ofrene), straffe
gjerningsmennene eller overbevise oss selv om at ingen urettferdighet har skjedd. Å klandre offeret er en måte å beholde troen, som
spesielt brukes når ingen andre forklaringer finnes. Når vi kan forvente en lik skjebne har vi mindre sjanse for å skylde på offeret. Vi
overser beviser på urettferdighet
KAP 5 - KOMMUNIKASJON
Vi kommuniserer for å skape, vedlikeholde og avbryte relasjoner
Gjennom kommunikasjon kan vi utveksle informasjon, skaffe makt, presentere oss selv, fatte beslutninger gjennom diskusjon,
underholde oss og finne mening i den fysiske og sosiale verden.
En kan dele opp kommunikasjon etter antall deltagere:
 Intrakommunikasjon: Med seg selv
 Interpersonligkom.: Samtale mellom 2 personer
 Gruppekom.: Kom. i smågrupper, diskusjoner
 Kom. på organisasjonsplanet
 Massekommunikasjon
Kommunikasjon kan defineres som all atferd som har budskapsverdi
Intendert kommunikasjon: Når en informasjonskilde har til hensikt å sende et budskap, og bestemmelsesstedet oppfatter
budskapet
Ikke intendert kommunikasjon: Når informasjonskilden ikke har til hensikt å sende, men bestemmelseskilden oppfatter et budskap
Ubevisst kommunikasjon: Måter å være på som andre tolker som et budskap, men som vi selv ikke kan forstå er kom., om en blir
konfrontert med det (i motsetning til ikke-intendert)
KOMMUNIKASJONSPROSESSEN:
Shannon og Weavers modell for kom.prosessen:
Informasjonskilden produserer (koder) et budskap. Budskapet (informasjonen) sendes gjennom en transmittor (organet som
brukes, f.eks: munnen), som gjør det om til et signal (budskapet i fysisk forstand, f.eks: lydbølger). På vei til mottager kan signalet bli
utydeliggjort av støy. Bestemmelsesstedet (personen som mottar, tolker og avkoder budskapet).
Se figur 5.1, side 116.
Mangler ved Shannon og Weavers modell:
 Kommunikasjon går ikke bare i en retning, begge er både sendere og mottakere.
 Kom. foregår alltid i en kontekst som har stor betydning for tolkningen av budskapet. Kontekst utgjøres av menneskene som
deltar, fysiske omgivelser og samtaleemne.

Vi kommuniserer alltid på grunnlag av et sett forventninger om hverandre
 Modellen overser at kom. nesten alltid skjer på flere måter samtidig
KOMMUNIKASJONSKANALER
Vi skiller ofte mellom tale (språk) og nonverbal kommunikasjon, selv om skillet er vanskelig å sette i virkeligheten
SPRÅK OG PARASPRÅK
Består av fonemer (lyder) som danner morfemer (stavelser).
 Morfologiske regler: Det aktuelle språkets regler om hvilke fonemer en kan sette sammen til morfemer
 Syntaktiske regler: Språkets regler for ordrekkefølge
 Syntaks: Meningen bak ordene
Vi kommuniserer på to plan:
 Innholdsplanet: Det faktiske budskapet
 Relasjonsplanet: Hva som menes (forteller ofte om maktforhold)
Oppmerksomhet på relasjonsplanet kan lede til metakommunikasjon: Kom. om kom.
Tolkning av signaler er følelsesmessig betinget
Spesielle verb får folk til å gi spesielle kausalattribusjoner:
 "Aktive verb" gir aktørattribusjoner (slå, hjelpe)
 "Erfaringsverb" gir målperson attribusjoner (beundre, overvelde)
Ordene har en denotasjon (den eksplisitte, bokstavelige betydningen) og en konnotasjon (implisitte assosiasjoner knyttet til ordene).
Et lignende skille har vi blant setningene:
 Lokusjon: Ordene er ordnet i en rekkefølge slik at den gir et bestemt budskap (det ordrette, direkte)
 Illokusjon: Den tilsiktede meningen bak ordene. En tiltenkt betydning setningen har eller får, spesielle betydninger
setninger kan ha i spesielle situasjoner
Hva kan språket brukes til?
1. Informerende funksjon (gi og skaffe info)
2. Ekspressiv funksjon (uttrykke holdninger og følelser)
3. Dirigerende funksjon (påvirke andres atferd og holdninger)
4. Estetisk funksjon (skape følelsesinntrykk)
5. Fatisk funksjon (holde kom.linjene og relasjonene vedlike)
6. Gi løfter eller forplikte seg
7. Oppnå noe her og nå
All kommunikasjon skjer på et felles grunnlag, og vi gjør vårt beste for å forstå hverandre.
Paraspråk: Lyder og modifikasjoner som ofte ledsager språket, men ikke er ord og setninger i seg selv. Vokaliseringer som ikke er
språk, men overfører mening (tonefall, rytme, latter, gjesp)
Språklig register: En måte å uttrykke et budskap på som er beregnet på en spesiell type tilhørere
BLIKK
Blant de ulike nonverbale kom. kanalene har blikket en sentral plass.
Blikket kan brukes til 5 typer samhandling:
Blikket som informasjonskilde – Vi utveksler informasjon gjennom mengden av og mønsteret i blikkutveksling. Et blikk (men ikke
stirring) er et uttrykk for at en liker noen. Folk ser oftere på mennesker de liker, og om en vet at andre ser ofte på en kan få en til å
like dem (kjønnsforskjeller). Blikk er også en viktig kilde til oppfattet status: En lavstatus person ser mer på partneren enn høy-status
personen gjør. Likeledes ser kvinner mer på andre enn menn gjør, itråd med den tradisjonelle statusgivningen til kjønnene
Blikket som regulator av samhandling – Blikk er viktig for å igangsette kommunikasjon og holde vedlike en samtale. Blikk som møtes
brukes som et signal på at en ønsker å åpne et utbytte. Brukes ved igangsetting av samtaler, men mindre i løpet av samtalen. Blikk
hyppighet viser også etniske ulikheter: Hvite ser mest når de lytter, svarte mest når de taler, selv om blikkene alt i alt er det samme.
Dette leder til turtaknings problemer når svarte kommuniserer med hvite: De snakker imunnen på hverandre
Blikket som uttrykk for intimitet – Å se ofte på en annen uttrykker positive følelser, et forlenget blikk kan uttrykke intensiteten i et
forhold
Blikket som kontrollutøver – Blikk brukes når en søker å overtale eller innynde seg hos en annen. Visuell dominansatferd: Når
høystatus personer ønsker å utøve kontroll har de et festet blikk på de de snakker til enn når de lytter
Blikk brukt til å gjøre oppgaveløsning enklere – Blikk forenkler kommunikasjonen mellom mennesker som jobber på en felles
oppgave. Blikk kan gi informasjon som vanskelig kan uttrykkes i ord
ANSIKTSUTTRYKK:
Facialt affektprogram: Forbindelsen mellom en emosjonell opplevelse og et bestemt mønster av ansiktsmuskler. Mønster av
ansiktsmuskelaktivitet som følger en bestemt emosjonell opplevelse.
Ansiktsuttrykk er tverrkulturelle
De ansiktsuttrykk som har størst overlevelsesverdi gjenkjennes raskest
Fremvisningsregler: Det er sosialt, personlig og kulturelt betingede regler for når og hvordan en kan vise følelser
En skiller mellom å uttrykke en følelse og å kommunisere en følelse. En smiler mer i nærvær av andre. Slik er smilet en måte å
kommunisere glede på. Også når personer ikke er fysisk til stede kan det få innvirkning på smil frekvensen
Faciale feedback hypotesen: En antagelse om at å lage et ansiktsuttrykk kan få oss til å oppleve den følelsen som er forbundet med
uttrykket, selv om grunnen til at uttrykket skapes ikke har noe med følelsen å gjøre. Blir glade av å smile.
Ansiktsuttrykk representerer ikke alltid den følelsen en vanligvis assosierer med det uttrykket. Eks: Rødming: En rødmer når en er
redd for å skille seg ut, eller tanken på situasjoner der en skiller seg ut.
KROPPSBEVEGELSER OG GESTER:
Kinesics: Et klassifiseringsskjema for hvilken mening stillingen til og bevegelsen av armer, bein, hode og torso har.
Illustrasjoner: Kroppsbevegelser som brukes sammen med det talte språk
Emblemer: Kroppsbevegelser som erstatter det talte språk (ofte p.g.a støy)
Gester kan ha forskjellige betydninger i ulike kulturer
Kroppsbevegelser, stillinger kan også fortelle om relasjonen mellom de som samhandler, f.eks. om maktforhold og tiltrekning
BERØRING:
Den mest grunnleggende form for kommunikasjon. Vi har berøring på profesjonelt nivå, sosiale høflighetsberøringer og intime
berøringer.
Ved alder på under 30 er det oftest menn som igangsetter berøring, mens det er kvinner på over 30. Menn åpner berøringen med
hånden, mens kvinner åpner med å berøre armen
Kvinner reagerer mye mer positivt til berøring enn menn gjør.
Tilskuere attribuerer høy status til den som berører, og lav til den som berøres
FYSISK AVSTAND:
Vi varierer avstanden mellom hverandre i samhandling etter grad av intimitet:
 0-0,5m: Intimsone. Mennesker med et intimt forhold
 0,5-1,25m: Personlig distanse sone. Venner og bekjente
 0,25-3,5m: Sosial avstandssone. Forretningsmessige relasjoner
 3,5-7,5m: Offentlig distansesone. Kun for svært formell samhandling
Ved å endre interpersonlig avstand kan en formidle ønske om økt/svekket intimitet
Personer med lik status står ofte nærmere hverandre
KOMBINERING AV KANALENE:
Vanligvis brukes mer enn en kanal til kommunikasjon
Folk stoler vanligvis mer på ansiktsuttrykk enn på det verbale budskapet
MØNSTERET I KOMMUNIKASJONEN
Kommunikasjonens grunndimensjoner:
Kommunikasjon er et verktøy vi bruker i sosiale situasjoner når vi ønsker å
 1: Uttrykke liking/misliking
 2: Vise kontroll/utøve makt
 3: Vise grad av aktivitet
LIKEVEKTS- OG AKTIVERINGSMODELLEN:
Likevektsmodellen sier at vi søker en likevekt mellom intimitet og avstand. Dersom handlingspartner viser for mye intimitet
kompenserer vi med å trekke unna, se bort eller på en annen måte kommunisere avstand.
Pattersons aktiveringsmodell sier at små endringer i intimitetsgraden sannsynligvis ikke blir lagt merke til, men når de når et visst
nivå blir de lagt merke til og en tilpasning blir foretatt. Hvilken tilpasning en foretar avhenger om vi finner endringen å være positiv
eller negativ. Se egen ark for en modell for hvordan aktiveringsmodellen forestiller seg samhandling
SAMTALEMØNSTRE:
Konversasjonsmessige implikasjoner: Et forsøk på å komme fram til en indirekte mening i det motparten sier
Må først erkjenne hverandre som potensielle samtalepartnere. Paraspråklige hint er viktig i styringen av samtalen
Deltagerne må ha et vist felles grunnlag
SAMTALER I NÆRE FORHOLD:
Flere samtaleemner, mer responsive. Avsløringer om selvet er mer sannsynlig.
Avslører mer om tanker og holdninger. Kvinner mer enn menn.
MISLEDENDE KOMMUNIKASJON
Løgnens kjennetegn:
 Mindre fakta
 Uklare, vide påstander
 Etterlater ofte hull i samtalen
 Snakker i en høyere tone
 Flere manipulerende gester
 Berører ansiktet, eller fingrer med eksterne objekter
Mennesker med høy selv-monitorering er flinkere løgnere
Å AVSLØRE LØGN:
Elementer som gjør det enklere å avsløre løgn:
 Løgneren vet ikke når han må lyve
 Løgnen involverer følelser følt i øyeblikket
 Stor straff om avslørt
 De to er kjente
 Løgnen har ikke blitt autorisert
 Har ikke trening
 Har dårlig hukommelse
 Har ikke lurt målet før
Hvorfor er vi dårlige i å avsløre løgn?
 Vi stoler for mye på de vokale aspektene
 Får skjelden feedback om våre antagelser om løgn
 Mange av elementene som preger løgn blir også bruk i vanlige samtaler
Kvinner er dårligere løgnere. Det er lettere å avsløre løgner fra det motsatte kjønn
Det er lettere å bli trodd når:
 Lytterne er usikre
 Lytterne er redde
 Bygget på en kjerne av sannhet
 Lytternes personlige involvering er liten
KOMMUNIKASJON OG SOSIAL INTERAKSJON
Selv-oppfyllende profeti: A's tanker om B preger måten A forholder seg til B på. Dersom B oppfatter dette, handler på grunnlag av
dette, og B handling tolkes rett av A, blir det en s.o.p.
KAP: 6 - HOLDNINGER
Holdning: En hypotetisk konstruksjon. Det er umulig å observere folks holdninger. Ved å bruke begrepet holdning antar vi at
holdninger ligger til grunn for atferd. Dette gjør atferden forståelig for oss.
Holdning:
1. Relasjoner som lokaliserer tankenes objekter langs vurderingsdimensjonen
2. En relativt stabil, lært, evaluerende respons som er rettet mot spesifikke objekter, og som har en generelt motiverende
effekt på atferd.
3. En vurdering av et objekt som en person har en viss kunnskap om.
Holdninger må ikke forveksles med følelser som er flyktige, vage og diffuse. Det er ofte vanskelig å bevise holdningens innvirkning på
atferd. En regel er at en holdning manifesterer seg i ulike former for atferd, mens en vane fører til relativt få former for atferd.
Verdiene er grunnlaget for holdningene våre (bedømmelse basert på kunnskapen).
HOLDNINGSMÅLING
En metode er åpne spørsmål som gir brede svar og mye detaljer, men har lav reliabilitet, og er vanskelig å sammenligne.
En stiller folk spørsmål som en antar har relevans i forhold til holdningen en vil måle
Holdningsskala: Et instrument som gjør det mulig å finne ut hvor enkeltpersonene står holdningsmessig, ut fra "vanlig" populasjon.
1.
2.
3.
1: Aprioleskala: Skala med et positivt og et negativt ytterpunkt. Bygget mer på logikk enn empiri
2: Rationaleskala: Flere hundre ulike utsagn knyttet til holdningen en vil studere blir delt i 11 ulike kategorier av 100
dommere. Der dommerne er uenige fjernes utsagnene. Til slutt skal det være omtrent like mange utsagn i hver kategori.
3: Likertskala: Et sett påstander som personene skal rapportere grad av enighet om
Semantisk differensial teknikk: Folk rangerer et begrep på en serie av bipolare adjektiver
Evalueringserkjennelse og grunning kan påvirke resultatene
SKAPELSEN AV HOLDNINGER
Hvordan læres holdninger?
 Klassisk betinging: Assosiasjonsdannelse
 Instrumentell betinging: Forsterkning av korrekt atferd, straff for feil
 Modell læring: Gjennom observasjon
 Direkte erfaringer: Trekker egne konklusjoner og generaliserer
 Indirekte erfaringer: Gjennom erfaringene til folk vi har tiltro til
Holdning skapes gjennom en personlig opplevelse som resulterer i en vurdering av objektet. Skaffer en holdning ut fra et objekts
assosiasjon med andre objekter som en allerede har en holdning til. Direkte spørsmål om objekter kan føre til at holdninger skapes.
Foreldre og omgangskrets er viktige modeller når holdninger skapes
Operant forsterkning: Utrykning av holdning belønnes øyeblikkelig ("Du har rett")
Holdninger former og forandrer seg etter hvilken rolle vi spiller
Media kan både skape holdninger og forsterke de som allerede finnes
Holdningsdannelse kan påvirkes av eksisterende holdninger gjennom grunning
Holdningsdannelsesprosessen kan minne om Fiske og Neubergs modell for inntrykksdannelse
HOLDNINGENS STRUKTUR OG FUNKSJON
Kompleksitet og verdier:
Integrativ kompleksitet: I hvilken grad en person har et multidimensjonert syn på en sak og benytter en mengde variert
informasjonsbiter for å komme til et synspunkt
Verdipluralisme: Jo mer vekt folk gir til potensielt motstridende verdier, jo mer komplekse vil holdningene deres bli (Eks frihet/likhet)
Bipolare holdninger: Kunnskapskomponenten inneholder informasjon både for og imot ens eget standpunkt
Unipolare holdninger: Kunnskapskomponenten inneholder kun informasjon for ens eget syn
HVORDAN HOLDNINGER HENGER SAMMEN:
Ulike holdninger kan ha de samme underliggende verdier
Holdninger kan også holdes sammen av et generelt verdenssyn
HOLDNINGER OG INFORMASJON:
Vi tolker ny informasjon slik at den passer med våre antagelser
Det er mer sannsynlig at vi husker informasjon dersom den stemmer med våre holdninger
Selektiv eksponering: Vi har en tendens til å søke etter informasjon som understøtter holdninger vi allerede har, og unnlater å ta inn
informasjon som ikke støtter holdningene
HOLDNINGER OG ATFERD
Hvilken holdning og hvilken atferd?
 Svært spesifikke mål for holdninger ("liker du psykologi?") og svært spesifikke mål for atferd (villighet til å delta i et
psykologisk eksperiment)
 Bør ha flere handlinger som slår ut registrert atferd, ikke bare en
 Atferd er kompleks og bestemmes at flere faktorer enn holdning
 Engangs målinger gir oss lite info.
 Jo større situasjonelt press, jo mindre framtredende er holdninger i atferden
 Andre holdninger kan overdøve den som skal måles
TEORIEN OM GJENNOMTENKT ATFERD:
Se figur på eget ark. Det er intensjonen/hensikten som leder til atferd, ikke holdningen i seg selv. Hensikten er satt sammen av
holdning til atferd, subjektive normer og opplevd atferdskontroll.
Holdningen til atferden er satt sammen av hva en tror konsekvensene blir av atferden, og en vurdering av disse konsekvensene.
Subjektive normer er hva en tror andre mener en burde gjøre og hvilken motivasjon en har for å følge disse forventningene.
Opplevd atferdskontroll er personens antagelser om hvor lett/vanskelig det vil bli å utføre atferden
Teorien for gjennomtenkt atferd gjelder ikke alltid: Det vil alltid være andre faktorer som også virker inn på atferd, for eksempel
tidligere atferd er også med på å bestemme (Å se på tidligere handlinger er faktisk det beste prediksjonsgrunnlaget)
Slett ikke all atferd er gjennomtenkt
HVORDAN PÅVIRKER HOLDNINGER ATFERD?
En viktig del er at holdningen må være aktiv i arbeidshukommelsen, den må være bevisst.
Hva gjør holdninger bevisste?
 Ytre stimuli i omgivelsene
 Et direkte spørsmål
 En bestemt aktivitet (selv-persepsjonsteorien sier at vi avleder holdninger ved å være oppmerksom på egen atferd)
 En direkte tilstedeværelse av holdningsobjektet (jo oftere en møter objektet, jo mer sannsynlig er det at holdningen vil være
lett tilgjengelig)
 Sterke holdninger er mer tilgjengelige
 Holdninger som ofte uttrykkes er lettere tilgjengelige
 Holdninger basert på direkte kontakt er lettere tilgjengelige
Et spørsmål om hvorfor en har en bestemt holdning kan svekke sjansen for samsvar mellom holdning og atferd dersom
kunnskapskomponenten er liten. Hvorfor? Når en blir spurt kan en komme frem til grunner som ikke passer med evalueringen eller
en kan finne at de grunnene en har ikke er særlig gode. Begge disse vil sannsynligvis lede til en holdnings- endring.
For personer med en stor kunnskapskomponent vil det å fokusere på hvorfor en har denne holdningen bare bekrefte holdningen.
SPONTAN BEARBEIDING VERSUS GJENNOMTENKT ATFERD:
Hva bestemmer atferd? Spontanitet eller gjennomtenkt atferd? Fazios MODE modell sier at begge deler er rett.
I utgangspunktet er det spontan bearbeiding som bestemmer, gjennom at en holdning er aktivisert som leder til en selektiv
persepsjon av situasjonen, og den passende atferden følger.
Gjennomtenkt atferd inntrer bare dersom folk både har mulighet og motivasjon til å ta i bruk slike refleksjoner.
MODE betyr måte, motivation and oportunities as determinants
Hvilken motivasjon er det som leder til gjennomtenkt atferd? Frykt for ugyldighet, en tilegner seg mer informasjon for å unngå å
trekke feilaktige slutninger. Vi stopper den spontane bearbeidingen når kostnaden for feilbedømmelse er stor
En må ha både motivasjon og mulighet for å gå fra spontan bearbeidelse til gjennomtenkt atferd. Se eget ark for forsøk.
KAP: 7 - OVERTALELSE OG HOLDNINGSENDRING
Hva er forskjellen?
Overtalelse: Å få noen til å endre handling i en bestemt situasjon (ikke holdning)
Holdningsendring: Endrer synet på, eller evalueringen av noe
TEORIER OM HOLDNINGSENDRING
SOSIAL VURDERINGSTEORI:
En teori om hvordan andres argumenter kan få oss til å endre holdning
3 antagelser:
 Folk vet hvilke holdninger de har
 Folk vet hvilke holdninger de vil akseptere
 Folk vet hvilke endringer i synspunkt de ikke er villige til å akseptere
Når vi blir utsatt for et overtalende budskap vil en vurdere dette mot det ståsted en har. Jo lengre borte budskapet er, jo mindre er
sjansen for at vi aksepterer. (nåja)
Anker: Den holdningen vi har fra før og bruker som referansepunkt og vurderer andre utsagn ut i fra.
Assimileringseffekt: Igangsettes når et utsagn ligger nær ankeret. Vi opplever budskapet som mer likt vår holdning enn det er
Kontrasteffekt: Forskjellige utsagn oppleves som mer forskjellige enn de egentlig er
Holdningskalaen deles i tre områder etter hvor langt unna ankeret befinner seg:
 Aksepteringsområde: Argumenter som vi er enige i
 Ikke-engasjementområdet: Argumenter som vi ikke har noen bestemt holdning til
 Forkastningsområdet: Argumenter som vi ikke kan akseptere.
Hvilken betydning har ego-involvering for størrelsen på områdene? Grad av ego-involvering har ingen betydning for bredden av
aksepteringsområdet. De sterkt ego-involverte har et mindre ikke-engasjement- og et større forkastningsområde
Hvilken betydning har avstand mellom anker og budskap? Sjansen for holdningsendring er formet som en omvendt u. Svært nære
argumenter oppfattes som samme oppfatning som oss selv, og leder ikke til endring. Svært fjerne argumenter oppfattes som enda
mer ulike, og er uakseptable.
Holdningsendring finner sted på midten, hovedsakelig i ikke-engasjement området.
Den sosiale vurderingsteoriens 2 viktigste bidrag:

Holdninger oppfattes som et område, og ikke nøyaktige plasseringer

Det finnes en optimal avstand for holdningsendring mellom nåværende holdning og overtalende budskap
BALANSETEORI:
En teori om hvordan påvirkning fra en selv endrer våre holdninger
Bygger på prinsippet om kognitiv konsistens: Vi liker ikke å ha motstridende holdninger, en søker å unngå uoverensstemmelser
(dissonans) mellom holdninger. Dissonans oppleves som ubehagelig, og en søker å oppnå konsonans ved å endre en av holdningene.
Personen P har en opplevelse av sin relasjon til personen O, en opplevelse av sin relasjon til holdningsobjektet X og en opplevelse av
personen Os holdning til X. Obs: Det er snakk om tankemessige relasjoner, ikke virkelige; Hvordan relasjonene mellom P, O og X er
organisert i Ps kognitive struktur.
Relasjonene kan være av to typer: Enhetsrelasjoner, høre sammen (ikke så viktige her)
Likingsrelasjoner:
 Relasjonene kan være i balanse eller ubalanse. Ubalanse er en drivkraft for holdningsendring
 Balanse: Når alle er +, eller 2- og 1 +
 Ubalanse: Når alle er -, eller 2+ og 1Balanse teoriens viktigste bidrag: Vi er meningssøkende individer, og liker ikke motstridende meninger
KOGNITIV DISSONANSE TEORI
Når to relaterte kognitive elementer er i uoverensstemmelse med hverandre, er dette ubehagelig, og leder til en av to ting: 1) vi
endrer atferd 2) at vi endrer en av kognisjonene.
I følge denne teorien leder ikke bare endret holdning til endret atferd, men også omvendt.
Jo mindre vi får igjen for å gjennomføre en atferd vi ikke står inne for, jo mer sannsynlig er det at dette leder til en holdningsendring.
Dette er det motsatte av hva læringsteorien sier om forsterkning, og ledet til lang uenighet. Bem mente at resultatene skyldtes selvpersepsjon.
Senere kom det en "både og" forklaring: Selv-persepsjon forklarer dagligdagse hendelser der avstanden mellom holdning og atferd
ikke er stor. Dersom avstanden er stor, er dissonans teorien den beste forklaringen.
Under hvilke betingelser oppstår dissonans?

Atferden må være skadelig (noe galt, noe vi skammer oss over)

Vi må ha en opplevelse av personlig ansvar
Dissonansen truer selvaktelsen vår. Vi gjør ting vi ikke skulle gjøre ifølge selvbildet. En alternativ følge av dissonans kan være å
forandre en kanskje urelatert del av selv- oppfatningene. Dersom dette ikke er mulig er holdningsendring følgen.
Teorien forklarer også følgene av å velge mellom to fristende tilbud. Når valget er tatt, finner vi grunner til å støtte dette valget, og
får den tapte muligheten til å se mindre attraktiv ut. Dette får også følger for selv-eksponering
FUNKSJONSTEORIER
Disse fokuserer på grunnene til at vi har holdninger.
Forutsetter at holdninger eksisterer og forandrer seg for å oppfylle en persons behov. Folk har holdninger som passer til behovene
deres, og når behovene endres, endres holdningene. Holdningene har 5 funksjoner som er listet på eget ark.
Funksjonsteorier krever at forskeren finner ut hvilken funksjon en bestemt holdning har før han kan bestemme hvordan han skal
endre den. Holdningsfunksjonen kan ofte avledes fra holdningsobjektet. Forsøk på å endre store folkegruppers holdninger kan derfor
bare lykkes blant noen av dem, og på dem bare en del av tiden.
HVORDAN HOLDNINGER ENDRES:
SEKVENSMODELLER
Sekvens modellene bygger på forsterkningsprinsippet fra læringsteorien, og inneholder en liste av krav som alle må oppfylles for at
en holdningsendring skal finne sted.
Oppmerksomhet, forståelse og godkjenning
Senere versjoner har inneholdt flere trinn.
PARALLELLE MODELLER
Inneholder to prosesser for holdningsendring, og spesifiserer forholdene som bestemmer hvilken prosess som trer igang.
Forutsetter:
 At folk er motivert til å ha korrekte holdninger
 At folk ikke alltid har muligheten eller motivasjonen til å igangsette full sekvensielle prosessorering.
De to ulike prosessene er perifer og sentral bearbeiding. Sentral bearbeiding innebærer at en tenker over emnet, legger merke til
argumentene og vurderer implikasjonene fra argumentene. For å igangsette sentral bearbeiding må en ha både motivasjon og evner.
Etter at bearbeidingen har begynt, kan en allikevel gå tilbake til perifer bearbeiding, dersom informasjonen ikke vekker en "sterk"
vurdering (+/-). Dersom det kommer frem ny info gjennom sentral bearbeiding er holdningsendring sansynlig
Faktorer som øker sannsynligheten for sentral bearbeiding:
 Personlig relevans, et nøytralt humør og direkte erfaring med objektet kan øke motivasjonen.
 Skrevne beskjeder, flere beskjeder, flere kommunikatører og bred fagkunnskap øker evnen til sentral
 bearbeiding.
Noen mennesker er mer nysgjerrige og vitebegjærlige enn andre, og har større sjanse for å engasjere seg i sentral bearbeiding
Perifer bearbeiding brukes til å betegne enhver form for prosessering hvor lite omtanke går på budskapet i seg selv, og en heller
legger vekt på eksterne karakteristika, som kildens attraktivitet eller belønninger ved å ha synspunktet. Heuristisk prosessering er en
form for perifer bearbeiding. Holdningsendring som en følge av dette regnes som relativt midlertidig.
OVERTALELSENS DELER:
Kilde:
Kildens kredibilitet bygges opp av ekspertise, pålitelighet (+ å argumentering mot egen sak), attraktivitet og likhet med mottager
(kun ved heuristisk prosessering).
Budskap:
Fryktinngydende budskap er mer virkningsfulle enn insentiv-tilbydende. Må være relativt skremmende, må gi inntrykk av at det er
stor sannsynlighet for at ulykken vil ramme om holdning ikke endres, må gi inntrykk av at den anbefalte handling er virkningsfull, og
må gi et inntrykk av at målperson kan gjennomføre handlingen.
Ensidige budskap er mer virkningsfulle dersom publikum engasjerer seg i heuristisk bearbeiding, og spesielt om de er åpne for ditt
synspunkt. Se fig.: s 184 Skriftlige medier er best om en ønsker å formidle informasjon og engasjere til systematisk bearbeiding. Mer
direkte tilnærminger initierer heuristiske bearbeidelser.
Målperson:
Høy-intelligens mennesker forandrer meninger oftere når budskapet er komplekst
Høy-selvstyrende individer er mer påvirkelige for emosjonelle budskap
Grunnen til at vi holder meninger påvirker om vi er mest mottagelige for rasjonelle eller emosjonelle budskap
MOTSTAND MOT OVERTALELSE
Forventninger om holdningsendring: Når folk forventer å motta et overtalende budskap, hender det at de endrer holdning før de
mottar budskapet. Denne virkningen er kortvarig.
Er ikke egentlig en holdningsendring. Endringen skyldes holdningenes elastitet, som beskrevet i sosil vurderingsteori, og at
holdningene er en del av inntrykksstyringen.
Reaktans: Når en forventer et overtalende budskap om en holdning som er svært viktig for oss, kan dette gjøre holdningen sterkere.
Dette kan skyldes at budskapet oppfattes som en trussel mot vår mulighet til inntrykksstyring.
Vaksine: To-sidede budskap er mer effektive, og vaksinerer målpersonen mot senere holdningsendring. Når folk blir advart om et
budskap, og får tid til å forberede seg, er det lettere å stå imot.