Transcript Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning Støodden utvikling AS

Planbeskrivelse inkl.
konsekvensutredning
Støodden utvikling AS
OPPDRAG
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
EMNE
Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning
DOKUMENTKODE
312941-PLAN-KU
DATERT
6.8.2013
SIST REVIDERT
8.10.2013
Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med
Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av
andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet
benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten
tillatelse fra Multiconsult.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 2/41
RAPPORT
OPPDRAG
Detaljreguleringsplan for Støodden
DOKUMENT KODE
EMNE
Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning
TILGJENGELIGHET
OPPDRAGSGIVER
Støodden Utvikling AS
ANSVARLIG ENHET
KONTAKTPERSON
Erik Geelmuyden
312941-PLAN-KU
SAMMENDRAG
Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk
personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til
2
kontorbygningen. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil 35.000 m og bygg tillates bebygd i 18,5 meters
høyde (fire etasjer). Parkeringsanlegget vil romme ca. 460 parkeringsplasser inkl. takparkering, og har mulighet for fire etasjer
pluss eventuell takparkering.
Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt 8.2.1973. Kristiansand kommunes
kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende
næringsvirksomhet (sjørettet næring-NS7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). I tekstdelen til
arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. "Det skal legges til rette for
utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store
kontorenheter (hovedkontorer)."
I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet.
Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012, med frist 10. januar
2013. Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er allikevel kommentert nedenfor. Byutviklingsstyret
vedtok planprogrammet 18.4.2013.
Det er utført konsekvensutredning, samt risiko- og sårbarhetsanalyse. Konklusjonen av konsekvensutredningen er at planforslaget
vil ha liten negativ konsekvens i forhold til nullalternativet (gjeldende reguleringsplan). Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at det
gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere
konsekvensene av disse.
Forslagsstillers vurdering er at planforslaget, slik det nå foreligger, har mange positive elementer. Det er viktig å legge til rette for
at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National Oilwell Varco (NOV). De er
allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende boligområder og firmaet blir samlokalisert. NOV er en viktig og
betydelig aktør for Kristiansand, og at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for
viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere.
01
00
REV.
04.10.13
06.08.13
REV. DATO
Revisjon etter kommunens tilbakemelding. Småbåthavn fjernet.
Komplett planforslag
BESKRIVELSE
Alf Petter Mollestad
Alf Petter Mollestad
UTARBEIDET AV
Bjørn Andresen
Bjarne Otterdal
KONTROLLERT AV
MULTICONSULT AS, Kristiansand | Rigedalen 15 | 4626 Kristiansand | Tlf 37 40 20 00 | www.multiconsult.no
Bjørn Andresen
Bjørn Andresen
GODKJENT AV
ID: 312941
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
Innholdsfortegnelse
1
Sammendrag ........................................................................................................................................................................ 5
2
Innledning ............................................................................................................................................................................ 6
2.1 Bakgrunn for planarbeidet .................................................................................................................................................... 6
2.2 Forslagsstiller ........................................................................................................................................................................ 6
2.3 Overordnede føringer og gjeldende planstatus .................................................................................................................... 6
2.4 Mål med planen .................................................................................................................................................................... 7
2.5 Krav om konsekvensutredning.............................................................................................................................................. 7
2.6 Arbeidsopplegg / Metodikk .................................................................................................................................................. 7
3
Planprosessen, medvirkning ................................................................................................................................................. 8
3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid ........................................................................................................... 8
3.2 Planprogram ......................................................................................................................................................................... 8
3.3 Medvirkning .......................................................................................................................................................................... 8
4
Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ................................................................................................................ 9
4.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet........................................................................................................................ 9
4.2 Dagens situasjon i planområdet ......................................................................................................................................... 10
4.3 Historie ............................................................................................................................................................................... 10
4.4 Nullalternativet ................................................................................................................................................................... 10
5
Beskrivelse av planforslaget................................................................................................................................................ 11
5.1 Hovedgrep .......................................................................................................................................................................... 11
5.2 Arealbruk ............................................................................................................................................................................ 11
5.3 Bebyggelse, struktur og tiltak ............................................................................................................................................. 12
5.4 Grønnstruktur ..................................................................................................................................................................... 13
5.5 Blåstruktur .......................................................................................................................................................................... 13
5.6 Teknisk infrastruktur ........................................................................................................................................................... 13
5.7 Universell utforming ........................................................................................................................................................... 15
5.8 Barn og unges interesser .................................................................................................................................................... 16
5.9 Miljøkonsekvenser .............................................................................................................................................................. 16
5.10 Folkehelse ........................................................................................................................................................................... 19
5.11 Lyd og støy .......................................................................................................................................................................... 19
5.12 Kriminalitetsforebygging ..................................................................................................................................................... 20
5.13 Forurensning, energiforbruk og lukt ................................................................................................................................... 20
5.14 Kulturminner ....................................................................................................................................................................... 21
5.15 Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen .............................................................................. 22
6
Konsekvensutredning ......................................................................................................................................................... 23
6.1 Temautredninger ................................................................................................................................................................ 23
6.2 Konsekvensutredningen og kommentarer i forhold til planforslaget ................................................................................. 29
Risiko og sårbarhet, ROS-analyse ................................................................................................................................................. 31
6.3 Metode ............................................................................................................................................................................... 31
6.4 Analyse................................................................................................................................................................................ 31
6.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak................................................................................................... 32
7
Forslagsstillers vurdering .................................................................................................................................................... 35
7.1 Bakgrunn for valg av Støodden ........................................................................................................................................... 35
8
Merknader til varsel om oppstart, innkomne merknader .................................................................................................... 37
8.1 Innkomne merknader ......................................................................................................................................................... 37
9
Vedlegg............................................................................................................................................................................... 41
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 4/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
1
multiconsult.no
Sammendrag
Tema
Nøkkelinformasjon
Bydel/område
Søm/Korsvik
Gårdsnavn /adresse
Støodden, Sømsveien 228 m.fl.
Gårdsnr./bruksnr.
55/9 m.fl.
Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.)
Næring for sjørettet virksomhet
Tiltakshaver (vår oppdragsgiver)
Støodden Utvikling AS
Grunneiere (sentrale)
Støodden Utvikling AS
Forslagstiller /Plankonsulent
Siv. Ing. A. Reintertsen, Atelier T. Olsen AS og Multiconsult AS
Ny plans hovedformål
Næring
Planområdets areal i daa
Ca. 120 daa
Grad av utnytting
Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA)
40.000 m2
Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.)
Trafikk, plassering av kontorarbeidsplasser
Foreligger det varsel om innsigelse (j/n)
Ja
Konsekvensutredningsplikt (j/n)
Ja
Kunngjøring oppstart, dato
22.11.2013
Fullstendig planforslag mottatt, dato
Informasjonsmøte avholdt.(j/n)
Ja
Figur 1. Nøkkelinformasjon om planforslaget.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 5/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
2
multiconsult.no
Innledning
Komplett planforslag ble for første gang innsendt 6.8.2013 av Multiconsult AS på vegne av
forslagstiller Støodden Utvikling AS. Planforslaget er utført i samsvar med plan- og bygningslovens
§§ 12-4 og 14-2.
2.1 Bakgrunn for planarbeidet
Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder
kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre
vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningene.
Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil 35.000 m2 og bygg tillates bebygd i
18,5 meters høyde (fire etasjer). Parkeringsanlegget vil romme ca. 460 parkeringsplasser inkl.
takparkering, og har mulighet for fire etasjer pluss eventuell takparkering.
Innenfor området er det i dag fem eksisterende boliger og to verksteder/kontorvirksomheter.
Disse berøres bare delvis av planforslaget, men eksisterende reguleringsplan legges til grunn. Det
vil si at eksisterende boliger er etablert på eiendommer som i gjeldende reguleringsplan er
regulert til næringsområde.
Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer:
Gnr. Bnr.
5
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 13, 17, 18, 19, 20, 21, 22,
24, 25, 29, 31, 34, 35, 36, 40, 41, 42, 43 og 44
211 5
299 150
2.2 Forslagsstiller
Forslagsstiller er Støodden Utvikling AS, og konsulenter i forbindelse med planarbeidet er Siv. Ing.
A. Reinertsen (plankart og trafikkrapport), Atelier T. Olsen AS (arkitekt) og Multiconsult AS
(planbestemmelser, planbeskrivelse og diverse utredninger).
2.3 Overordnede føringer og gjeldende planstatus
Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt
8.2.1973. Byplanrådet vedtok 5.12.1974 en mindre vesentlig endring av reguleringsplan;
disposisjonsplan for industriareal i Randesund, Korsvik g.nr. 55 – b.nr. 1,2,3,4,5,6,9. I tillegg er det
foretatt en mindre vesentlig reguleringsendring som ble vedtatt av bygningsrådet 26.6.1991. Den
godkjenner oppføring av bolig på gnr. 55, bnr. 5, 22.
Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet
gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet
næring-NS7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). Når det gjelder
områder for næringsbebyggelse ved sjøen NS1-7 er det nevnt i planbestemmelsene § 12 f:
"Arealene skal brukes til virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen. Kontorandelen
på den enkelte tomt skal være underordnet del av byggets areal. Eksisterende kaier skal
opprettholdes." Når det gjelder småbåthavner er de kun omtalt i bestemmelsene med krav om 25
% parkeringsdekning pr. standard båtplass.
I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av
næringsvirksomhet. Følgende punkter er aktuelle for Støodden:
- I vurderingen av å gjøre om eldre næringsområder til kontorområder med høy tetthet, må
behovet for fortetting veies mot behovet for å beholde arealer for håndverkere, små
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 6/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
-
multiconsult.no
verksteder og produksjonsvirksomhet. Dette er viktig for det samlede tjenestetilbudet til
byens innbyggere.
Arealer for sjørettet virksomhet er begrenset og skal ikke omreguleres til annet formål.
Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter,
arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter
(hovedkontorer).
Det skal søkes å legge til rette for lokalisering av arbeidsplasser slik at behovet for bilreiser
begrenses.
2.4 Mål med planen
Planens mål er å føre opp ny bebyggelse for maritim næring, herunder også kontorarbeidsplasser.
Det tilrettelegges for at store maritime hovedkontorer kan sentralisere sine kontorarbeidsplasser
til ett sted. I dag er disse kontorene spredt på flere ulike bygg i ulike bydelsområder, noe som
medfører unødig trafikk og lite effektiv utnyttelse av ressursene.
2.5 Krav om konsekvensutredning
Etter forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven er det i vedlegg 1, pkt. 1
fastsatt at "Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til
allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15.000 m2" alltid skal konsekvensutredes.
Aktuell utvidelse/fortetting av reguleringsplanen for næringsområdet på Støodden innebærer opp
til 42.000 m2 bruksareal. Dette er mer enn 15.000 m2 utvidelse i forhold til godkjent
reguleringsplan, og det er dermed utført konsekvensutredning.
Byutviklingsstyret vedtok 18.4.2013 planprogrammet, og det vises til kapittelet om
konsekvensutredning nedenfor.
2.6 Arbeidsopplegg / Metodikk
I forbindelse med dette planarbeidet er allmennheten og berørte sikret informasjon ved varsling
av oppstart og offentlig ettersyn. I etterkant av varsel om oppstart, er det avholdt møter med
velforening, samt at det er foretatt dialog med berørte og interesserte parter.
Behov for supplerende informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 7/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
3
multiconsult.no
Planprosessen, medvirkning
3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid
Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen 25.9.2012. Igangsatt regulering ble kunngjort i
Fædrelandsvennen 22.11.2012, og på internett, www.kristiansand.kommune.no. Grunneiere,
berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert 22.11.2012.
3.2 Planprogram
I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid, ble også forslag til planprogram lagt ut på
offentlig ettersyn i perioden 22.11.2012 – 10.1.2013. De temaene som ble foreslått utredet var:
Områdeprofil, Trafikk og transportsystem/forhold til bussmetroen, Støy, Landskap,
Bygningsstruktur og estetikk, Universell utforming og Barn- og unges interesser. I etterkant av
offentlig ettersyn er følgende tilføyd:
2.9 Forurensning skal kartlegges, og eventuelle avbøtende tiltak innarbeides i
planforslaget.
2.10 Kulturminner på sjøen og på land skal registreres.
2.11 Geologi – stabilitet. Det skal dokumenteres for stabilitet av masser ved utfylling i sjø.
2.12 Folkehelse. Det skal innarbeides en beskrivelse av de helsemessige effektene av
tiltakene i planen.
De viktigste utredningstemaene, ut i fra hva planprogrammet nevner, er følgende:
- Arealbruksformål med høy andel kontorarbeidsplasser (i forhold til planens områdeprofil
og kommuneplanens føringer).
- Trafikksituasjonen med tilknytning til bussmetroen (inkludert avstand, frekvens på
lokalbuss/matebuss og øvrig trafikksituasjon)
- Forholdet til Rona bydelssenter.
Medvirkning ved planprogrammet: Planprogrammet ble sendt på høring og var tilgjengelig på
kommunens nettsider. I tillegg er det holdt møter med velforening, samt dialog med berørte
parter ved forespørsler.
Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet 18.4.2013.
3.3 Medvirkning
Planarbeidet ble tatt opp med kommunens administrasjon i et oppstartsmøte 25.9.2012. Der ble
det konkludert med at det må utarbeides planprogram og det må utføres konsekvensutredning.
Berørte grunneiere, naboer, offentlige myndigheter o.l. ble tilskrevet vedrørende varsel om
oppstart av detaljregulering og offentlig ettersyn av planprogrammet. Planprogrammet lå ute til
offentlig ettersyn i perioden 22.11.2012 – 10.1.2013, og det kom inn 14 merknader (samtlige
merknader er oppsummert og kommentert i kapittel 8). I forbindelse med utarbeidelse av
plankart, bestemmelser og konsekvensutredning, er det holdt møter med Korsvikfjorden
Velforening. I tillegg er forespørsler som er innkommet blitt besvart. Tiltakshaver og fremtidig
leietaker, National Oilwell Varco, har i tillegg holdt et åpent informasjonsmøte for alle
interesserte.
Kravene til medvirkning i plan- og bygningslovens § 5-1 er oppfylt i planprosessen.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 8/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
4
multiconsult.no
Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold
4.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet
Figur 2. Planområdets beliggenhet.
Støodden ligger innerst i Korsvikfjorden hvor det i dag er forskjellige typer næringsvirksomhet. I
Korsvikfjorden er Aker Solutions ASA etablert litt lenger sørøst med sitt kontor/-anlegg i
Kristiansand, og lenger sør er også National Oilwell Varco Norway AS etablert med sitt
hovedkontor og en del av sin virksomhet. Ellers har området flere småbåthavner
etablert/regulert, samtidig som det er boliger i randsonen av planområdet.
Planområdets avgrensning er satt til Knarrevik i vest, Sømsveien og Salbustadveien i nord,
Korsvikkilen i øst og Korsvikfjorden i sør.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 9/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
4.2 Dagens situasjon i planområdet
Området er delvis bebygget med næringsbygg og kai, men gjeldende reguleringsplan hjemler en
større utbygging, uten at det er spesifisert i reguleringsbestemmelsene. Det er i dag kai i østre del
av planområdet. Det forutsettes at eksisterende bebyggelse rives når ny bebyggelse skal oppføres
etter ny reguleringsplan. I planområdets vestre og nordøstre del, er det i dag etablert
boligbebyggelse og tilhørende brygger/sjøboder.
4.3 Historie
På Støodden var Randesund Båtbyggeri etablert. Dette holdes fortsatt båttradisjonene i hevd ved
at båtverkstedet Randesund Allsidige Service er etablert i båtbyggeriets gamle lokaler/bygninger.
Båtbyggeriet bygde flere ulike typer båter, deriblant Colin Archer og Randø (også kalt Breiflabb).
Båter bygd ved dette båtbyggeriet blir ofte kalt for Randesundsskøyte.
4.4 Nullalternativet
Nedenfor viser utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området. Dette er nullalternativet i
forbindelse med detaljregulering av Støodden.
Figur 3. Gjeldende reguleringsplan for Korsvikfjorden industriområde.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 10/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
5
multiconsult.no
Beskrivelse av planforslaget
5.1 Hovedgrep
Hovedtrekket i planforslaget er å tilrettelegge for ny bebyggelse for maritim næring, herunder
også kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personell. Videre foreslås det å etablere et
parkeringshus som dekker parkeringsbehov for fremtidig næringsbebyggelse. Når det gjelder
samferdselsanlegg, foreslås det å anlegge rundkjøring i krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt
tilhørende trafikksikker kryssing for gående og syklende (bl.a. undergang).
Figur 4. Forslag til detaljregulering - plankart.
5.2 Arealbruk
Planforslaget omfatter et areal på cirka 120 dekar. Det inneholder blant annet følgende
planformål:
- Bebyggelse og anlegg – næringsbebyggelse.
Hoveddelen av landarealet foreslås regulert til næringsbebyggelse. Det gis i
planforslaget ulik utnyttelse for ulike arealer, deriblant kontorarbeidsplasser for
næring, parkeringshus, lagervirksomhet o.l. Det er i bestemmelsene spesifisert
hva slags type næring som tillates, som vil bety at det som ikke er nevnt ikke vil
være tillatt. Blant annet legges det til rette for et bygg på maks. BRA = 35.000 m2
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 11/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
for kontorarbeidsplasser for næring, samt maks. BRA = 15.000 m2 for
parkeringsanlegg/parkeringshus for arbeidstakere og besøkende.
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
Store deler av samferdselsanlegg er eksisterende anlegg. Deler av Sømsveien
utgjør en del av planområdet. Som tiltak viser planforslaget en rundkjøring i
krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt en undergang for gående og syklende
under Sømsveien. Det foreslås å etablere ny offentlig atkomstveg til området,
samt at eksisterende boliger gis mulighet til å beholde avkjørsel direkte fra
Sømsveien.
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone.
For sjøarealet som grenser til næringsområdene innenfor planforslaget, foreslås
det regulert til friluftsområde. Innenfor dette området foreslås det at
eksisterende/tinglyste båtplasser i tilknytning til eksisterende boligeiendommer
tillates beholdt inntil området på land utbygges til næringsformål.
Hensynssoner.
Det er enkelte frisiktsoner ved kryss, der det ikke tillates murer, gjerder,
vegetasjon høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. I tillegg er det
avsatt en hensynsone
-
-
-
5.3 Bebyggelse, struktur og tiltak
Bebyggelsen tenkes å få et moderne, maritimt preg i både i arkitektonisk utforming, farge og
materialvalg. Hovedfarger vil være hvit, med innslag av brune og naturstein/tegl elementer.
Fasadene brytes opp i volumer med varierende bredder og høyder. Utstrakt bruk av glass sikrer
gode lys/sol forhold og gir bra utsikt på sjøsiden fra alle etasjer.
For næringsområdet nærmest sjøen er det lagt opp til at hele første etasje skal benyttes til
fellesarealer, blant annet med kantine i atriet på bryggenivå og egen undervisningsavdeling.
Øvrige etasjer (2-4) vil i hovedsak bestå av kontorer og kontorlandskap. Det er lagt opp til at alle
etasjer får egne fasiliteter som møteplasser, garderober etc. Endelige bæresystemer, tekniske
løsninger, brann og rømningsstrategi og etasjehøyder vurderes i forprosjekt/rammesøknad.
Det er i planforslaget plassert eget parkeringsanlegg med ca. 460 p-plasser inkl. takparkering.
Teknisk kan det forbindes med gangbroer til kontorbygget i 3 og 4 etasje. Kontorbygget
inneholder 35 000 m2 og parkeringsanlegget ca. 14 980 m2.
Figur 5. Snitt som viser ny bebyggelse.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 12/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
5.4 Grønnstruktur
Planforslagets tiltak med bygg og veier vil beslaglegge tilnærmet alt naturlig grøntareal på tomten.
Det vil derfor være behov for å opparbeide noen grønne områder for opphold og avskjerming.
Atkomst inn til området er en blindvei og har ingen gjennomgangstrafikk.
Tiltakets influensområde kan deles inn i et indre og et ytre landskapsrom. Det indre
landskapsrommet er den innerste delen av fjorden og avgrenses av åsene rundt og holmene
innerst i fjorden. Tiltaket vil være mest eksponert i sørlig retning mot bebyggelsen i og rundt det
indre landskapsrommet, samt selve fjordleiet. Den indre del av fjorden har vegger som definerer
det indre landskapsrommet og avgrenser innsyn og utsyn.
Den planlagte bygningsmassen er på størrelse med noen av de næringsbyggene/anleggene som
allerede finns i den sørøstlige delen av det indre landskapsrommet. Tiltaket vil ikke endre
landskapsrommets karakter, men det vil bli et blikkfang. På grunn av kontorbyggets størrelse,
volum og plassering nede ved vannet midt i innerste del av fjorden, vil det være godt synlig.
Spesielt gjelder det for de som kommer inn fjorden med båt og for bebyggelsen som har utsikt
ned mot den indre del av fjorden. I bestemmelsene er det tatt inn krav som hindrer byggenes
blikkfangeffekt, ved bl.a. oppdeling av fasaden. Dette motvirker monotoni og skaper variasjon.
5.5 Blåstruktur
Blåstruktur defineres som hav og innsjøer, vassdrag og grunnvann. I denne sammenheng er det
bare hav, det vil si sjø, som er aktuelt å beskrive.
Planforslaget viser friluftsområde i sjø og vassdrag. Området er ikke tiltenkt spesielle forhold for
rekreasjon, men dagens bruk kan videreføres frem til tilgrenset næringsområde på land etableres.
Det vil si at eksisterende boligeiendommer innenfor felt N2 kan beholde eksisterende båtplasser
og brygger frem til næringsområdet N2 bebygges. Det tillates bl.a. ingen nye konstruksjoner,
mens derimot masseutskifting tillates dersom det er nødvendig av hensyn til stabilitet for fylling.
5.6 Teknisk infrastruktur
5.6.1
Samferdselsanlegg / Trafikk
Trafikale virkninger av utbyggingen er beskrevet i notat "Trafikk – Støodden". I notatet tas det
utgangspunkt i foreslått utbygging som angitt i planforslaget, og det vurderes / beregnes
påvirkning på eksisterende og fremtidig trafikk. For å kunne sette utbygging på Støodden i
sammenheng med øvrig utbygging øst for Varoddbrua, samt å kunne beregne virkning av aktuelle
tiltak på veinettet, så ble det utført omfattende trafikkmodellberegninger med
beregningsmodellen CONTRAM. I denne modellen er det bygget opp fremtidig veinett, og lagt inn
forventet utbygging i alle deler av byen, i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Kristiansand
kommune.
Randesundsområdet, Søm, Odderhei, Tømmerstø har hatt og har stor utbygging av nye boliger.
Det har vist seg at svært mange ansatte i det aktuelle firma har bosatt seg i nærheten av
arbeidsplassen, og går/sykler til arbeid. Denne effekten antas å fortsette, det er fremdeles tilgang
på nye boliger i nærområdet til planområdet. Dette gjør at antatt trafikkgenerering i form av
bilturer til/fra planområdet settes i nedre del av variasjonsområde for biltrafikk i henhold til
vegnormal fra Statens vegvesen. Et annet forhold som gir et lavt anslag for bilturer er at
virksomheten skaper få besøksreiser til disse arbeidsplassene.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 13/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
Dagens veinett, syd for E18 har beskjedne avviklingsproblemer selv på de mest trafikkerte
tidspunkt i døgnet. I dagens T-kryss mellom Dvergsnesveien og Høvågveien kan det oppstå køer
på Dvergsnesveien. Høvågveien er her forkjørsregulert. Ny utbygging på Støodden vil forsterke
dette problemet noe. Dette krysset skal bygges om til rundkjøring i forbindelse med utbygging av
store boligområder i Benestad-feltet øst for Høvågveien. Det er lagt inn som en
rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan for Benestad. Med ny rundkjøring i dette krysset vil
trafikkavviklingen bli akseptabel både 10 og 20 år frem i tid. Tilleggstrafikk fra utbygging på
Støodden vil bli forholdsvis beskjeden i denne rundkjøringen, anslått til ca 6 % av totaltrafikken.
Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli enda mindre i Rona-krysset.
Utbygging på Støodden vil bidra til økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og Dvergsnesveien.
Enkle beregninger av kapasitet som T-kryss med forventet trafikk 10 år frem i tid, samt utbygging
på Støodden, viser at det trolig vil bli noe anstrengt avvikling i de høyest trafikkerte timene. Det
kan gi en avviklingssituasjon der trafikk fra sideveien (Sømsveien) vil føle seg presset til å benytte
korte tidsluker mellom kjøretøy på forkjørsregulert vei (Dvergsnesveien). Ved ombygging til
rundkjøring vil kapasitet bli sterkt øket. Dette vil gi en akseptabel avvikling, med små forsinkelser
selv i rushtiden. Sømsveien mot Varoddbrua er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle
fremtidig trafikk med brukbar avviklingskvalitet.
Det er lagt inn trafikkproduksjon fra ny virksomhet på Støodden basert på et romslig
parkeringstilbud, i begge trafikknotat/rapporter som er utarbeidet. Kommunens administrasjon
ønsker en et langt mindre tilbud av parkeringsplasser. Det vil medføre at trafikkproduksjon fra ny
virksomhet på Støodden, samt følgevirkninger av økt trafikk blir mindre enn det som er beskrevet.
Dagens tilbud for gående og syklende i Sømsområdet er generelt bra. Det er vedtatt en
sykkelhandlingsplan for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes og
Lillesand) for perioden 2011-2020. Den planen har lagt inn tiltak, med finansiering, som ytterligere
bedrer dagens tilbud for gående og syklende i området.
Etter at det allerede gode g/s-nettet er forsterket med nye tiltak, er det kun ett område som
mangler gode tilbud, nærområdet til utbyggingsområdet, den manglende del av tilbud langs
Sømsveien samt forbindelse til utbyggingsområdet. Det manglende tilbud her vil for det meste bli
liggende innenfor foreslått reguleringsplanavgrensning, og vil bli foreslått utbedret der. Utbygger
tar også sikte på å knytte sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny g/s-vei og bro like
vest for planområdet.
Utbygging av planområdet samt ikke minst andre utbyggingstiltak i Randesundsområdet bidrar til
et allerede eksisterende ønske om tidlig realisering av manglende g/s-tiltak langs Sømsveien og
Høvågveien.
Trafikkmodellberegningene som tar for seg trafikkavvikling i hele veinettet, samt alle kjente
utbyggingsprosjekter, viser behov for tiltak også i kryss på/ved E18, Håneskrysset og Ronakrysset,
samt forsterkning av kapasitet på deler av Høvågveien.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 14/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
Det er en fordel om busstilbudet i området
styrkes i forhold til dagens tilbud der buss
konkurrerer med bil om arbeidsreiser og
besøksreiser til/fra ny virksomhet på
Støodden. En økning av arbeidsplasser på
Støodden vil gi grunnlag for noe forsterkning
av busstilbudet. En nærliggende ide er å
legge om rute for linje 18 slik at den vil
tangere Støodden. Det kan oppnås med en
mindre ruteomlegging fra Strømmeveien til
Lian Ringvei-Lianveien-VardåsveienSalbostadveien-Sømsveien, og så videre på
Dvergsnesveien.
Figur 6. Utsnitt av busstrasé-kart.
5.6.2
Vann og avløp, brannvann
Det er utført en beregning av vannmengder/spillvannsmengder, samt tilkoblingspunkter inn til
området. Beregningene gir en forbruksmengde på 8,2 l/s inn til området. Og i henhold til
Kristiansand kommunes VA-norm blir spillvannsmengden lik forbruksmengde på vann inn til
området. Det gir i dette tilfellet en spillvannsmengde på 8,2 l/s. Når det gjelder tilkoblingspunkter
for vannledning, vil det være en mulighet for tilkobling i krysset mellom Sømsveien og
Salbustadveien. Med tanke på at det kommer en ny rundkjøring her, vil dette være et naturlig
tilkoblingspunkt. Det er en 200 PVC vannledning som går her og som man kan kobles til. Ved
spillvannsledning og tilkobling på eksisterende anlegg, vil dette være mulig ved samme sted. Det
går i dag en 160 PVC spillvannsledning opp til dette punktet. Med tanke på at ny bebyggelse vil
ligge lavere enn tilkoblingspunktet, antas det at spillvann må pumpes opp til tilkoblingen.
Når det gjelder brannvannsbehov, er det utført en kapasitetsberegning. Det er i dag registrert
ordinære brannventiler (kuleventiler) og beregningen er kjørt for dem. Beregningen viser at
mengden er ca. 29 l/s fra begge ventilene. I henhold til Kristiansand kommune skal uttak for
brannvann ha en kapasitet på minimum 50 l/s, med minimum 2,5 bar trykk, fordelt på to uttak.
Det betyr at kommunens krav er ivaretatt når det gjelder brannvann. Det er nok vann ned til
området, men når det skal detaljprosjekteres må det gjøres en ny beregning på ledningen ned.
5.7 Universell utforming
Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Det har stor verdi
å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og
livsutfoldelse. Planforslaget vil ivareta gjeldende regelverk innenfor nevnte tema, der det tas
hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i
forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø. Krav disse brukergruppene har, vil være med
å gjøre området mer funksjonelt for alle. Hovedløsningen som planlegges på Støodden skal kunne
brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger som at
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 15/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller
særløsninger.
For atkomster til eksisterende boliger innenfor planområdet opprettholdes de. I møte med
vegvesenet er dette avklart og det er gitt tillatelse til at disse kan opprettholdes, så lenge det er
begrenset trafikkmengde. For næringsområdet vil en egen veg gjøre atkomsten mer tilgjengelig og
oversiktlig. Det etableres også fortau og gang- og sykkelveger som ivaretar kravene til
stigningsforhold.
5.8 Barn og unges interesser
Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag, og området heller ikke mye brukt. Planområdet
er ikke kjent for å være et område som benyttes direkte av barn og unge til aktivitet. Det finnes
heller ikke registrert noen barnetråkk eller tilsvarende innenfor planområdet.
Planen legger ikke til rette for generelle tilbud for barn og unge. Det reguleres grønnstrukturarealer, men disse er mer å regne som vegetasjonsskjermer og ikke spesifikt tilrettelagt for lek og
opphold. Innenfor planområdet foreslås kyststien å gå langs gang-/sykkelvegene ved Sømsveien.
Atkomstvegen inn til området er en blindveg og har ingen gjennomgangstrafikk. Denne anlegges
med fortau, for å trygge tilgangen til området for de gående, også barn. Opplevelsesverdien av
området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og unge ved at disse kvalitetene sikres
og at det gir en god opplevelse der man ferdes.
5.9 Miljøkonsekvenser
Kristiansand kommune har i kommuneplanens bestemmelser § 4 angitt hva de ulike planene skal
avklare og belyse miljøkonsekvensene, miljøgifter i småbåthavner og naturmangfold. Nedenfor
følger en beskrivelse av planforslagets ulike konsekvenser for miljøet.
5.9.1
Forurensning
I forbindelse med utfylling i sjø er det gjennomført en miljøundersøkelse av sjøsedimentene for å
kartlegge dagens forurensningsnivå i området. Det er ikke påvist forurensning i det planlagte
friluftsområde, med unntak av moderat tilstand av tributyltinn (TBT). AF Decom AS gjennomførte
en miljøundersøkelse på land og i sjø i 2008. Deres undersøkelser viser at fyllmassene på land er å
betrakte som lite forurenset. Fyllmassene er i all hovedsak grove. Det lille av finstoff som finnes
blant de grovere massene, inneholder tungmetaller i konsentrasjoner noe over SFTs norm, dog
ikke i en slik grad at massene utgjør noen risiko for helse- og/eller miljø ved dagens arealbruk.
Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært
mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette
stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der
sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder
beskjedne nivåer av miljøgifter.
I forbindelse med tidligere miljøundersøkelse, ble det søkt om utfylling i sjø. Fylkesmannen i VestAgder ga tillatelse til utfylling. Planforslaget tar hensyn til denne søknaden.
5.9.2
Klimakonsekvenser ved vekt på transport
Konsekvensene for klima av planforslaget kan deles inn i to. Det er om tiltaket bidrar til lavere
klimagassutslipp og om planforslaget er tilpasset fremtidig klima med høyere havnivå, flom osv.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 16/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
Foreliggende planforslag er godt tilpasset fremtidig klima ved at ny bebyggelse som skal anlegges
tar hensyn til kommuneplanens bestemmelser, § 7 bokstav b), vedrørende byggehøyde over
havet (min. kote +3,0 moh.).
Planforslaget hjemler mulighet for flere ettertraktede arbeidsplasser i kommunen. Ved anleggelse
av et større næringsområde med en del kontorarbeidsplasser, gir det mulighet for at rutetilbudet
kan forbedres i denne delen. Det er i dag etablert flere boligområder i kort avstand fra Støodden. I
tillegg er det fremtidige boligområder som ikke er ferdig utbygd. Dagens ansatte innenfor firmaet
som skal etablere sitt hovedkontor på Støodden, er i dag etablert i flere bydeler i Kristiansand. Det
medfører mye intern trafikk mellom firmaets lokaliteter. Ved å etablere seg samlet, vil denne
trafikken være ikke-eksisterende. Det gjør at mange som i dag benytter bil til jobb, fordi de
kanskje skal besøke et eller flere av de andre lokasjonene, gis muligheten til å reise
kollektivt/sykle/gå. Allikevel vil det være en del biltrafikk, og derfor har planforslaget
trafikksikkerhetstiltak ved blant annet sikker kryssing av veg, etablering av rundkjøring o.l.
5.9.3
Naturmangfold
I henhold til naturmangfoldlovens § 7 er tiltaket vurdert ut i fra prinsippene i lovens §§ 8-12. Når
det gjelder § 8, kunnskapsgrunnlaget, er området vurdert ut i fra kjent kunnskap. Naturbase og
Artsdatabanken er lagt til grunn.
Figur 7. Utsnitt fra Naturbase med ålegressamfunn, rosenrot, småsalamander og edellauvskog.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 17/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
Innenfor planområdet har man god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers
utbredelse og økologiske tilstand. Utenfor planområdet, i Korsvikfjorden, finnes mindre
ålegressamfunn med tette ålegressenger med kraftige planter (lokalt viktig, 2008) og småholmer
med frodig vegetasjon med bl.a. stor forekomst av fjellplanten rosenrot (lokalt viktig, 1996). På
land finnes der utenfor planområdet observert leveområde for småsalamander (viktig, 1993) og
innenfor Søylekilen er det observert rik edellauvskog (viktig, 1996 – se utsnitt fra Naturbase).
Når det gjelder registrerte funn/artsobservasjoner, viser Artsdatabanken kun flere observasjoner
av karplanter (berberis og norsk asal). Disse er kategorisert som livskraftige, og finnes flere steder
i nærområdet (se utsnitt fra Artsdatabanken).
Figur 8. Utsnitt fra Artsdatabanken.
Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i nml § 8, vises det til at planområdet i
hovedsak omfatter eksisterende bebyggelse. Selv om planforslaget arealmessig i liten grad
berører naturmangfold, er det allikevel foretatt en utsjekk i naturbasen til Direktorat for
naturforvaltning og Artsdatabankens artskart, jf. tiltaket berører natur. Det fremkommer at det
ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter i
planområdet. Det er heller ikke fremkommet opplysning i saken som skulle tyde på at det skulle
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 18/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av nevnte registreringer.
Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i § 8 om at
saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at
naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og at det ikke kan påvises effekter av tiltak på
verdifull natur, har departementet lagt til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger
etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§9-12.
5.10 Folkehelse
Folkehelse handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere
faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven § 3).
Forslag til detaljregulering legger til rette for nye arbeidsplasser avsatt til kontor. Et større bygg,
som foreslått i planen, gir muligheter for å samle flesteparten av de ansatte innenfor et firma i et
og samme bygg, og det vil gi positive effekter for de ansatte og dets arbeidsmiljø. Bedriften som
skal ha sitt hovedkontor på Støodden er i dag etablert i nærheten. Det at firmaet fortsatt kan
etablere seg i nærområdet, gjør at ansatte som har valgt å bosette seg i nærheten gis mulighet til
fortsatt å gå og sykle til arbeid. Det at det etableres et kontorbygg i nærheten av sjøen og med
utsikt over Korsvikfjorden, gir de ansatte en opplevelseskvalitet som påvirker folkehelsa positivt.
Intensjonen med sjøfronten er at den gjøres tilgjengelig for allmennheten og dermed er blant
annet det ytterst neset avsatt til hensynsone-landskap. Det legges til rette for en offentlig veg ned
til området, men det legges ikke til rette for kyststi eller tilsvarende langs sjøfronten. Allikevel vil
det fortsatt være en nærhet til sjøarealet og sjøutsikten. Den viktigste opplevelseskvaliteten er
nærheten til sjøarealet og sjøutsikten. Dagens bruk ivaretas, og i forhold til gjeldende
reguleringsplan endres lite.
I utgangspunktet er det viktig at det bevares autentisk og interessant natur, fordi det motiverer til
sunne ute aktiviteter. Støodden er i dag et lite brukt rekreasjonsområde. Det er store områder i
nærheten som ikke vil bli påvirket av utvidelsene, med gode kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon
som kan og brukes i dag. Innenfor planområdet er det en del kvaliteter som søkes ivaretatt,
spesielt gjelder det randsonene i øst og vest.
5.11 Lyd og støy
Det er utført støyutredning som sammenligner dagens situasjon, inkl. fremskrevne trafikktall (0alternativ), med ny situasjon der trafikkmengde, kryssløsning samt innkjørsel til planområdet er
endret.
0-alternativ:
Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for 0-alternativet viser at 42 boliger har en eller
flere fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dBA < Lden < 65 dBA). Ingen boliger ligger
innenfor rød støysone (Lden > 65 dBA).
Nytt-alternativ:
Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for nytt alternativ viser at 2 boliger har en eller
flere fasader som ligger innenfor rød støysone (Lden > 65 dBA) og 42 boliger har en eller flere
fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dBA < Lden < 65 dBA).
Ved utbygging i henhold til planprogrammet for ny reguleringsplan vil støynivået ved støyutsatte
boliger i hovedsak øke med 1-2 dB. For én bolig som ligger tett på reguleringsplanområdet vil
støynivået ved fasade øke med 4 dB, noe som i hovedsak skyldes ny lokalveg. Totalt vil 2 nye
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 19/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
boliger havne innenfor rød støysone (Lden > 65 dBA) og 2 nye boliger havne innenfor gul støysone
(55 dBA < Lden < 65 dBA) som følge av trafikkøkningen generert av økt aktivitet på planområdet.
For boligene som får økt støynivå som følge av utbyggingen finnes det flere tiltak som kan gjøres
gjeldende. Planforslaget legger opp til at konkret utforming og utførelse løses med den enkelte
grunneier. Planbestemmelsene angir følgende angående støyreduserende tiltak:
Bygninger som skal vurderes for lokale støytiltak er listet opp i planbeskrivelsen. Bygningene ligger
innenfor og utenfor planområdet. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene
avklares etter samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling,
dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i
henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
For håndtering av støy i anleggsperioden gjelder retningslinje T-1442 som veiledning, jf. tabell 4 og
6 i T-1442.
Nedenfor er derfor angitt de bolighusene, eiendommene, som havner i ny støysone som følge av
trafikkøkningen som planforslagets tiltak medfører. Det vil si boligene som er i hvit sone og
havner innenfor gul sone, og de som er i gul sone og havner innenfor rød sone.
Bygninger som vurderes for lokale støytiltak:
- Bolighus for Sømsveien 194 og 196, eiendom 55/13 og 55/2 (innenfor planområdet).
- Bolighus for Sømsveien 205, eiendom 55/37 (utenfor planområdet).
- Bolighus for Strandåsen 6, del av eiendom 97/67 (utenfor planområdet).
- Bolighus for Korsvikkilen 9, eiendom 97/254 (utenfor planområdet).
5.12 Kriminalitetsforebygging
Når det gjelder konkrete kriminalitetsforebyggende tiltak er det ikke utformet eller stilt krav om
noe spesielt. De viktigste tiltakene er gjerne tiltak som ikke gjenspeiles i en reguleringsplan. I
foreliggende planforslag er det lagt vekt på å skape en ryddig og lettlest arealbruk, slik at det ikke
blir liggende igjen bortgjemte områder. Dessuten vil tiltakene i planen gjøre at det blir mer
aktivitet i området hele dagen. Dermed blir det vanskeligere å utføre kriminalitet uten å bli
oppdaget. Dessuten er det viktig å ha en god estetisk utforming, materialbruk, vegetasjonsbruk og
belysning i tillegg til at områder holdes ryddige og generelt er godt vedlikeholdt. Bestemmelsene
sikrer til en viss grad at dette ivaretas i videre detaljering. Det er også stilt krav om situasjonsplan,
der løsninger i forhold til materialbruk, vegetasjon, belysning, sykkelparkering vil bli vist. I den
forbindelse vil det også være viktig å tenke på kriminalitet, drift og vedlikehold.
5.13 Forurensning, energiforbruk og lukt
Når det gjelder forurensning i sjøen, har AF Decom AS foretatt en miljøteknisk undersøkelse og
konsekvensutredning for småbåthavn. Fra den miljøtekniske undersøkelsen viser resultatene at
massene ikke inneholdt forurensning utover noe forhøyede verdier av enkelte tungmetaller.
De påviste nivåene anses ikke å utgjøre noen fare for helse- og/eller miljø. Det er på denne
bakgrunn ikke behov for tiltak i forbindelse med funn av disse nivåene av metaller i de innfylte
massene på land.
Når det gjelder konsekvensutredningen for småbåthavn påviser den at tilsetningstoffet
tributyltinn (TBT) er den komponenten som utgjør den alvorligste forurensningen for
sedimentene. TBT er i dag et forbudt i bunnstoff til småbåter, og den påviste TBT-forurensningen i
området vil ikke endres som følge av flere båter i Korsvikfjorden. Forurensningssituasjonen i
området som helhet vil bli bedret som følge av planlagt oppfylling/utfylling av rene masser i de
områdene med mest alvorlig forurensning. De mest forurensede sedimentene vil med dette
tiltaket isoleres under rene masser.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 20/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært
mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette
stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der
sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder
beskjedne nivåer av miljøgifter.
Dersom det skal settes i gang opprydningstiltak i dette området, bør dette koordineres med
eventuelle planer for undersøkelser og opprydding i Korsvikfjorden som helhet. Deloppryddinger
har vist seg å være lite effektivt, da de rengjorte områdene kan bli forurenset på nytt som følge av
spredning av forurensede sedimenter fra tilliggende områder.
I forhold til vurderingene omkring forurensede sedimenter og uhellsutslipp, anfører AF Decoms
utredning at etablering på Støodden ikke vil gi en betydelig negativ innvirkning på
forurensningssituasjonen i Korsvikfjorden.
Når det skal foretas utfyllinger i sjøen, vil det være viktig med føre var-prinsippet i forhold til
forurensning. Næringer og tiltak på land som planen legger til rette for, er ikke forurensende i seg
selv. Miljøtiltak og eget regelverk sikrer at utfyllinger i sjøen ivaretas tilfredsstillende.
5.14 Kulturminner
Ut i fra de registreringene
som foreligger på
kulturminnesøk og
www.miljostatus.no/kart
er det registrert en sjøbod
innenfor planområdet som
er datert fra 1800-tallets
første kvartal.
Sjøboden er registrert som
meldepliktig ved
riving/ombygging. Alle
bygninger som er eldre
enn år 1850 er
meldepliktige til
kulturminnemyndighetene
etter kulturminnelovas §
25. I nærheten av
planområdet ligger
Salbustad gård, og der er
flere av bygningene Sefrakregistrert (nord for
Sømsveien).
Figur 9. Kulturminner på land.
I nærheten er det også registrert kulturminner under vann. I Korsvikfjorden, og ut mot
Østergabet, er det gjort fire skipsfunn. To av disse er registrert som automatisk fredete. I forhold
til planområdet ligger disse i en avstand på 500 m – 2,5 km.
Området der den Sefrak-registrerte sjøbua ligger, er i gjeldende reguleringsplan regulert til
næringsområde, og det planlagte tiltaket vil dermed ikke ha noen ny og ukjent innvirkning på
dette bygget. For kulturminnene under vann vil disse ikke bli påvirket av tiltaket. Det er allikevel
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 21/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
dialog med fylkeskonservatoren. Det vil dermed bli utført arkeologisk befaring for å avklare om
det er sannsynlig at det vil finnes arkeologiske registreringer.
5.15 Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen
Planforslaget vil i utgangspunktet få både positive og negative økonomiske konsekvenser for
Kristiansand kommune. På sikt vil realiseringen av planen medføre økte inntekter for kommunen i
form av skatter og avgifter. Når det gjelder driftsmessige utgifter foreslås det ny offentlig
atkomstveg til området, men denne vil erstatte eksisterende atkomster. Med økt bruk av gang- og
sykkelvegene vil det slite mer og hyppigheten for vedlikehold vil øke. I tillegg vil tiltakene koble
seg til eksisterende vann- og avløpsnett langs Sømsveien. Mellom krysset Sømsveien /
Salbustadveien er det langs Sømsveien ca. 125 meter uten fortau frem til busstoppet og gangbrua
ved Sømsveien 170 (den gamle trevarefabrikken).
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 22/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
6
multiconsult.no
Konsekvensutredning
Fullstendig konsekvensutredning følger som egne vedlegg tilhørende de ulike utredningstema.
Nedenfor er det derfor kun tatt med sammendrag av de ulike utredningstema.
6.1 Temautredninger
6.1.1
Områdeprofil
Temautredning for områdeprofil angir planens virkninger og konsekvenser for fem deltemaer;
Forholdet til kommuneplanen, Forholdet til utviklingen i Korsvik/Søm-området, Forholdet til Rona
og metroaksen, Dagens og fremtidig havneareal/brygger og Forholdet til eksisterende
boliger/hytter.
Når det gjelder konsekvensene for forholdet til kommuneplanen vil etableringen av en stor andel
kontor på Støodden få negative konsekvenser. Gjennom en lengre kommuneplanprosess er det
enkelte sjønære områder som er avsatt til sjørettet virksomhet i kommunen. Med bakgrunn i at
enkelte arealer avsettes til denne virksomheten i kommuneplanen, gir det forutsigbarhet ovenfor
denne næringen. I tillegg gir det forutsigbarhet ovenfor områdene rundt. Næringen som skal
etableres er en del av den maritime næringsvirksomheten. Kontorarbeidsplassene som anlegges,
vil også være tilknyttet maritim næring. Videre vil kaiarealene være lite attraktive for tradisjonell
sjørettet virksomhet, da det er avsatt areal til småbåtanlegg i forkant og utvidelsen av dagens
kaiareal mot Korsvik marina/småbåtanlegg er begrenset. Videre ivaretar forslaget
kommuneplanens retningslinjer der det legges til rette for næringsetableringer og større
kontorenheter. Planen ivaretar også kommuneplanens retningslinje om at det legges til rette for
utvidelse av eksisterende og prioriterte næringer, maritim næringsvirksomhet. Men allikevel vil
vurderingen mot kommuneplanens strategi for plassering av sjørettet næring, der kontorandelen
skal være underordnet, inneha store negative konsekvenser. Det er som nevnt ovenfor et
begrenset antall områder som er avsatt til tradisjonell sjørettet næring. Dette selv om kanskje ikke
Støodden er best egnet, med tanke på nærheten til eksisterende og fremtidig småbåthavn.
I forbindelse med forholdet til utviklingen i Korsvik/Søm-området vil Korsvikfjorden bli ansett som
et miljø som utfører teknologiske maritime tjenester. Internasjonalt blir ofte området omtalt som
"The Drilling Bay". Et nytt næringsområde som innehar maritim næring, vil tilrettelegge for
utvikling av eksisterende næringer ved Korsvikfjorden, samt gi muligheter for innovasjon og
utvikling i nevnte næring. Dette anses for å ha store positive konsekvenser.
I forhold til dagens og fremtidens havneareal/brygger vil forslaget ha en ubetydelig konsekvens.
Dagens bruk av kaifronten vil bli ivaretatt i ny kaifront. Men et større kontorbygg vil kunne
begrense en eventuell videre utvikling av kaifronten, og spesielt østre del.
Ut i fra dagens situasjon vil forholdet til eksisterende boliger/hytter være av negativ konsekvens.
Eksisterende hytter innenfor planområdet vil bli revet. Det vil også ha negativ konsekvens i
forhold til gjeldende reguleringsplan. Dette med bakgrunn i at reguleringsplan for Korsvikfjorden
har avsatt en høydebegrensning på 2 etasjer. I dette forslaget vil etasjeantallet bli vesentlig
høyere, og dermed anses det for å ha en liten negativ konsekvens. Dette selv om området i seg
selv er regulert til næringsområde.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 23/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
Ut i fra en totalvurdering omkring områdeprofilen, vil forslaget ha en liten negativ konsekvens.
Som nevnt vil konsekvensen for forholdet til kommuneplanen ha store negative konsekvenser,
men ny etablering har store positive konsekvenser for Korsvik/Søm-området.
Som avbøtende tiltak for temaet områdeprofil, og de virkningene som planen gir, er dette først og
fremst et valg om man vil legge til rette for den maritime næringen som er viktig for kommunen
og nærmiljøet. Dersom det i fremtiden skulle komme en fremvekst av større og viktige
virksomheter knyttet til sjørettet næring, stilles det spørsmål om Støodden vil være attraktivt.
Dette med tanke på kommuneplanen har avsatt areal til småbåthavn i forkant av næringsarealet.
Den faglige vurderingen tilsier at småbåthavn og sjørettet næring vil komme i konflikt. Dette
støttes opp av både fylkeskommunens og kommunens planfaglige kompetanse i
administrasjonen. Planforslagets hovedinnhold avbøtes med at det foretas tilrettelegging langs
sjøfronten, samt at det trafikksikkerhetsmessige ivaretas.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.2
Trafikk og transportsystem
Trafikk er et sentralt, og viktig, tema i konsekvensutredningen, og det er gjennomført omfattende
målinger og analyser relatert til hvordan en utbygging av Støodden vil påvirke fremtidig
trafikkavvikling og – sikkerhet i området. I tråd med krav fra Statens Vegvesen er den etablerte
CONTRAM-modellen for Kristiansand benyttet i analysearbeidet.
Nedenfor følger et kort sammendrag av utredningsarbeidet:
- Dagens veinett, syd for E18, har beskjedne avviklingsproblemer – selv på de mest
trafikkerte tidspunktene av døgnet.
- I dagens T-kryss, mellom Dvergsnesveien og Høvågveien (forkjørsregulert), kan det oppstå
køer. I forbindelse med utbyggingen av det store boligområdet i Benestad-feltet, er det
imidlertid lagt inn rekkefølgekrav om at dette krysset skal bygges om til rundkjøring. Med
ny rundkjøring, viser analyser at trafikkavviklingen vil være akseptabel, i både 10 og 20 år
frem i tid.
- Tilleggstrafikk fra utbyggingen på Støodden, vil bli forholdsvis beskjeden i den planlagte
rundkjøring, anslått til ca. 6 % av totaltrafikken. Tilleggstrafikken i Rona-krysset vil være
enda mindre.
- Utbyggingen på Støodden vil medføre økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og
Dvergsnesveien, og vil trolig bidra til noe anstrengt avvikling i de mest trafikkerte tidene
på døgnet. Ved ombygning til rundkjøring, vil imidlertid kapasiteten øke sterkt, og bidra til
en akseptabel trafikkavvikling - med små forsinkelser, selv i rushtiden.
- Sømsveien, mot Varoddbroa, er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle fremtidig
trafikk med brukbar avviklingskvalitet.
- Det er vedtatt en sykkelhandlingsplan, for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla,
Søgne, Sogndalen, Birkenes og Lillesand), for perioden 2011 – 2020. I planen er det lagt
inn tiltak - med finansiering - som vil bedre dagens tilbud for gående og syklende i
området.
- Nærområdet til Støodden mangler i dag et godt tilbud for gående og syklende, og vil bli
foreslått utbedret i forslag til reguleringsplanavgrensning. Utbygger tar sikte på å knytte
sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny gang- og sykkelsti, samt bro like vest
for utbyggingsområdet.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 24/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.3
Støy
I forbindelse med planlagt utvikling er det foretatt en konsekvensutredning med hensyn til støy.
Det er gjort en sammenligning av fremskrevet 0-alternativ (dagens situasjon) og ny situasjon der
trafikkmengde, kryssløsning samt innkjørsel til planområdet er endret.
Beregnet 0-alternativ:
- 0 boliger innenfor rød støysone som følge av vegtrafikkstøy.
- 42 boliger innenfor gul støysone som følge av vegtrafikkstøy.
Beregnet nytt-alternativ:
- 2 boliger innenfor rød støysone som følge av vegtrafikkstøy.
- 42 boliger innenfor gul støysone som følge av vegtrafikkstøy.
Støynivået fra vegtrafikk ved støyutsatte boliger vil i hovedsak øke med 1-2 dB, dersom
næringsområdet bygges ut i henhold til forslaget. For en bolig som ligger tett ved
reguleringsplanområdet, Sømsveien 194 og 196, vil støynivået øke med 4 dB. Dette skyldes i
hovedsak ny lokalveg.
For boligene som får økt støynivå som følge av utbyggingen, kan et mulig avbøtende tiltak være
støyskjerming langs veg for å redusere støynivået på uteplass og ved fasaden for boligenes første
etasje. For boligenes andre etasje er effekten av støyskjerming langs veg relativ liten og en må her
vurdere behovet for lokale tiltak på bygning (fasadeisolering, bytting av vinduer mm.). Dersom det
ikke er mulig eller ønskelig med støyskjerming langs veg, kan et mulig alternativ være lokal
skjerming av uteplasser i kombinasjon med lokale tiltak på bygning.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.4
Landskap
Temautredning for landskap tar for seg konsekvenser for landskap og landskapsbildet.
Vurderingene er knyttet til hvordan ny bygningsmasse påvirker det visuelle inntrykket. Forholdet
til grøntområder og fjorden er beskrevet, blant annet illustrert ved hjelp av fotomontasjer, snitt,
landskapsanalyse, synlighetsanalyse, sårbarhetsanalyse og 3D-visualisering.
Som avbøtende tiltak foreslås det;
- Oppdeling av fasader, volum, høyder, bredder og materialvalg gir mer variert bygg som vil
være mer i tråd med den omkransete bebyggelsen.
- Jordfarger i fasade vil minske blikkfangeffekt.
- Ikke-glatte fasadematerialer for å minske refleksjon fra sollys.
- Nes på sørvestlig del av planområdet bevares og kaifront flyttes eventuelt lengre innover.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 25/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
-
Tilrettelegging med møblerte arealer ved sjøkanten vil være med på å gi mulighet for
opphold og kontakt med vannet.
Grønt tak på hele takflaten eller den delen av taket som er mest eksponert for
bebyggelsen ovenfor i indre landskapsrom. Ekstensive (sedum) og intensive (gress, busker
og trær) grønne tak har estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter, har fordrøyningseffekt
og gir rikere biologisk mangfold.
En snarvei fra kyststien via tomten vil gjøre sjøfronten mer tilgjengelig for allmennheten.
-
-
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.5
Bygningsstruktur og estetikk
Temautredning for bygningsstruktur og estetikk angir planens nærvirkninger og avbøtende tiltak.
Når det gjelder nærvirkningene menes ny situasjon for de nærmeste boligene. Utredningen viser
til at det for ulike boliger vil ha ulik virkning ved bygging av nytt kontorbygg. Enkelte vil miste
utsikten til bukta, men opprettholde utsikten mot horisonten. Andre eiendommer har tett
vegetasjon mellom tiltaket og eiendommen og dermed vil sjenansen være minimal.
Når det gjelder avbøtende tiltak er tiltaket forsøkt oppbrutt i mindre volumer med forskjellige
bredder og høyder. Det samme gjelder materialvalg. Et annet tiltak for enkelte eiendommer er å
tynne ut i skogsbeltet, for om mulig å bedre utsikten.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.6
Universell utforming
Ved å ta hensyn til nedsatt evne til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og nedsatt toleranse for
stoffer i miljøet, vil omgivelsene bli mer funksjonelle for alle. "Universell utforming er utforming
av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor
utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming."
(Miljøverndepartementet, 2007)
Universell utforming vil for de aktuelle nye bygningstiltakene gi stor positiv konsekvens. Lovverk
og forskrifter, samt lokale retningslinjer og normaler, er avgjørende for at både arbeidsbygninger
og veger/fortau legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med
arbeidsbygninger viser erfaring at det er enklere å tilfredsstille kravene til universell utforming ved
nybygging, i motsetning til ombygging av eksisterende bygninger.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 26/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
6.1.7
Barn- og unges interesser
Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag og det er heller ikke mye brukt av barn. Det er
etablert gang- og sykkelveger, fortau o.l. som gjør området tryggere å ferdes langs vegen. Det er
her barn og unges bruk er i området i dag.
Konsekvensene for barn og unge knytter seg til barn og unges bruk av området i dag i forhold til
hvordan de samme barnas bruk av området vil bli i fremtiden. Da barn og unges bruk av
utbyggingsområdet i dag er lite eller ingenting, vil planforslaget kunne gi en bedre tilgang til
området. Det er likevel å anta at barn og unges interesser innenfor næringsområdet er svært
begrenset. Med bakgrunn i dette vil barn og unges interesser ha en ubetydelig konsekvens.
Når et område tilrettelegges bedre og dermed gir muligheten for at tilgangen for barn unge
bedres i forhold til dagens situasjon, vil det være viktig å ivareta deres interesser i detaljene. Det
gjelder blant annet at gang- og sykkelveger/fortau gir en belysning for å redusere muligheten for
uønsket adferd som vold, mobbing og kriminalitet. Videre vil det være viktig å tilrettelegge for
trafikksikre løsninger (separat gang- og sykkelveg, opphøyde fortau, gode kryssingsforhold for
gående etc). Opplevelsesverdien av området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og
unge ved at disse kvalitetene sikres og at det gir en god opplevelse der man ferdes.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.8
Forurensning
Det er gjennomført en miljøundersøkelse av sjøsedimentene for å kartlegge dagens
forurensningsnivå i området. Det er ikke påvist forurensning i det planlagte friluftsområde, med
unntak av moderat tilstand av tributyltinn (TBT). AF Decom AS gjennomførte en
miljøundersøkelse på land og i sjø i 2008. Deres undersøkelser viser at fyllmassene på land er å
betrakte som lite forurenset. Fyllmassene er i all hovedsak grove. Det lille av finstoff som finnes
blant de grovere massene, inneholder tungmetaller i konsentrasjoner noe over SFTs norm, dog
ikke i en slik grad at massene utgjør noen risiko for helse- og/eller miljø ved dagens arealbruk.
Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært
mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette
stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der
sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder
beskjedne nivåer av miljøgifter.
Dersom det skal settes i gang opprydningstiltak i dette området, bør dette koordineres med
eventuelle planer for undersøkelser og opprydding i Korsvikfjorden som helhet. Deloppryddinger
har vist seg å være lite effektivt, da de rengjorte områdene kan bli forurenset på nytt som følge av
spredning av forurensede sedimenter fra tilliggende områder.
I forhold til vurderingene omkring forurensede sedimenter og uhellsutslipp, anfører AF Decoms
utredning at etablering på Støodden ikke vil gi en betydelig negativ innvirkning på
forurensningssituasjonen i Korsvikfjorden.
Med bakgrunn i dette vil forurensning ha en ubetydelig konsekvens.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 27/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.9
Kulturminner
Når det gjelder kjente kulturminner innenfor planområdet, en Sefrak-registrert sjøbod, vil det
planlagte tiltaket ikke ha noen direkte innvirkning på dette bygget. Allikevel vil det på generelt
grunnlag kunne være sannsynlig at nye tiltak kan medføre risiko for kulturminne/-miljø.
Dersom det skal utføres registreringsarbeid fra sjø og/eller land, vil det der komme frem
eventuelle avbøtende tiltak. For kjente registreringer, vil det ikke være nødvendig med avbøtende
tiltak. Området der den Sefrak-registrerte sjøbua ligger, er i gjeldende reguleringsplan regulert til
næringsområde. Da det er gjeldende reguleringsplan som er nullalternativet, vil det ha en
ubetydelig konsekvens. For kulturminnene under vann vil disse ikke bli påvirket av tiltaket.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.10 Geologi – stabilitet
Det er utført geotekniske grunnundersøkelser med totalsondering i seks punkter, samt opptak av
prøvemateriale i ett punkt med tilhørende laboratorieanalyser. Antatt fjell er registrert i dybder
mellom 0,2 og 6,6 meter under sjøbunnen. Undersøkelsen viser ellers at grunnen i hovedtrekk
består av løst til middels fast lagrede masser av sand, grus og stein. I ett av punktene er det
registrert masser av antatt silt og leire.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.1.11 Folkehelse
Folkehelse handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere
faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven § 3). I detaljregulering for Støodden er
følgende forhold relevante; Arbeidsmulighet og økonomisk trygghet (tilgang på arbeidsplasser),
Ytre miljø og sikkerhet (forurensning av vann og luft (støy) og forurensning som påvirker
rekreasjonsarealer), Levekår (trafikksikkerheten på skolevegene) og Levevaner (fører planen til
endring av tilgang til rekreasjonsarealer og fysisk tilrettelegging for fysisk aktivitet).
Samlet sett for de ulike punktene som er aktuelle for denne planen, vil totalen gi ubetydelig
konsekvens. Skulle man vektet punktene ulikt, ville man kommet til at det enten får en liten
negativ konsekvens eller ubetydelig konsekvens. Dette har med hvilke punkter man vekter mest.
Folkehelse er et tema som har personlige preferanser, så dermed vil vekting kunne være av ulik
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 28/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
karakter. Vekter man derimot punktene likt, vil utbyggingen han en ubetydelig konsekvens for
folkehelsa.
Avbøtende tiltak vil være å følge opp konsekvensutredningen i forhold til de problemstillinger
som er tatt opp. Disse må ivaretas i planforslaget, kart og/eller planbestemmelser. For folkehelsetemaet vil det i første rekke gjelde rekkefølgekrav til etablering av sikker kryssing (undergang) ved
krysset Sømsveien / Salbustadveien, at det foretas støydempende tiltak som komme frem i
støyutredningen, samt at anleggsperioden tar hensyn til omkringliggende bebyggelse.
Stor
positiv
konsekvens
Middels
positivt
konsekvens
Liten
positiv
konsekvens
Ubetydelig
konsekvens
Liten
negativ
konsekvens
Middels
negativ
konsekvens
Stor
negativ
konsekvens
√
6.2 Konsekvensutredningen og kommentarer i forhold til planforslaget
De ulike temautredningene har forslag til avbøtende tiltak, og nedenfor kommenteres det
hvordan disse er ivaretatt i forelagte planforslag.
Når det gjelder temautredning områdeprofil omhandler de avbøtende tiltakene et valg om man
vil legge til rette for den maritime næringen som er viktig for kommunen og nærmiljøet. Samtidig
er det spørsmål om det er sannsynlig at det kommer fremvekst av større virksomheter for
tradisjonell sjørettet næring. Spørsmålet vil da være om Støodden i så fall er en attraktiv
plassering. Planforslaget tilrettelegger for at NOV sitt hovedkontor, fortsatt kan være i
Kristiansand kommune. Med tanke på størrelsen og antall reisende et slikt hovedkontor
medfører, er det derfor stilt enkelte rekkefølgekrav som ivaretar det trafikksikkerhetsmessige.
For temautredning trafikk og transportsystem er det gjennomført omfattende målinger og
analyser relatert til hvordan en utbygging av Støodden vil påvirke fremtidig trafikkavvikling og –
sikkerhet i området. Planforslaget har, som nevnt over, tatt inn rekkefølgekrav for viktige
krysningspunkter langs vegen. Dette gjelder vegsystemet ved Rona og Håneskrysset, krysset
Høvågveien/Dvergsnesveien og krysset Dvergsnesveien/Sømsveien. I tillegg er det innenfor
planområdet regulert ny rundkjøring, samt fortau/gang-/sykkelveg, undergang o.l.
For temautredning støy så viser beregningen at det er spesielt boligene ved ny
atkomstveg/Sømsveien som får betydelig økt støynivå som følge av fremtidig utbygging. I tillegg
er det enkelte boliger langs Sømsveien som får endret støysone. For disse boligene, har
planbestemmelsene ivaretatt at skal vurderes for lokale støytiltak. Konkret utforming og utførelse
må avklares etter samråd med den enkelte grunneier. Disse tiltakene er det også stilt
rekkefølgekrav om.
Når det gjelder temautredning landskap er deler av forslag til avbøtende tiltak ivaretatt gjennom
planbestemmelsene. Blant annet er nes på sørvestlig del av planområdet bevart ved at det er
foreslått som hensynsone – landskap. Videre er byggets estetiske utforming stilt krav om, ved at
bl.a. fasadelengder over 75 meter skal brytes opp, bruk av materialer i fasaden. Et eget punkt tar
for seg den grønne arealfaktoren, som ikke skal være lavere enn 0,3. En mulighet her er å ha grønt
tak på hele eller deler av flaten. Videre er det avsatt et område langs Søylekilen til friområde. I
tillegg skal fremtidig situasjonsplan for hvert enkelt felt blant annet vise beplantning. Det er i
hovedtrekk de samme estetiske tiltakene som temautredning bygningsstruktur og estetikk
påpeker. Dette er dermed ivaretatt.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 29/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
For temautredning universell utforming er det foreslått i planbestemmelsene følgende;
"Utearealer og bygninger for allmenn bruk skal utformes ut fra prinsippet om universell
utforming." I tillegg vil TEK10 ivareta kravene vedrørende universell utforming og tilgjengelighet
for alle. Når det gjelder temautredning barn- og unges interesser viser konsekvensutredningen at
deres interesser er svært begrenset i dag. Med blant etablering av nytt fortau, gang/sykkelveg, vil
det på denne biten fremstå sikrere.
Når det gjelder temautredning forurensning har planforslaget et rekkefølgekrav om at arbeider i
sjø skal kun gjennomføres etter godkjent søknad som tar hensyn til evt. forurensede masser. I
tillegg er det bestemmelse som krever at hvert felt ikke kan ha en grønn arealfaktor lavere enn
0,3. Dette ivaretar aktuelle avbøtende tiltak for denne temautredningen. For temautredning
kulturminner er det ikke foreløpig påpekt avbøtende tiltak. Både fylkeskonservatoren og Norsk
Maritimt Museum vil kunne befare området, for å avklare statusen, i forbindelse med offentlig
ettersyn. Dette for å ivareta undersøkelsesplikten, jf. kulturminneloven § 9.
Når det gjelder temautredning geologi – stabilitet har planforslaget for friluftsområdet i sjø, tatt
inn følgende bestemmelse: "Det tillates ingen nye konstruksjoner. Det tillates allikevel
masseutskiftning eller lignende, dersom dette er nødvendig av hensyn til stabilitet for fylling.
Overflaten skal i så fall dekkes med muddermasser." I tillegg skal arbeider i sjø kun gjennomføres
etter godkjent søknad.
For temautredning folkehelse er de avbøtende tiltak ivaretatt i planforslaget. Det er
rekkefølgekrav om at samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal være opparbeidet før det gis
brukstillatelse til bebyggelse. I tillegg ivaretas de støydempende tiltakene. I anleggsperioden er
det et eget regelverk som styrer arbeidet og hensynet til omkringliggende bebyggelse.
Konsekvensutredningen har belyst de ulike temaene og hvordan planforslagets gjennomføring vil
påvirke utredningstemaene. Det vises til vedlagte fullstendige rapporter for de ulike tema. Med lik
vekting vil planforslaget, oppsummeringsmessig, ha liten negativ konsekvens. Allievel er
konsekvensene løsbare og konsekvensen ved ikke å tillate tiltaket vil medføre stor negativ
konsekvens for Kristiansand kommune som tilrettelegger av arbeidsplasser. Det igjen vil ha
negative konsekvenser for hele regionen. Planforslaget viser at de avbøtende tiltakene løses.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 30/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
Risiko og sårbarhet, ROS-analyse
6.3 Metode
Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede
hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere
risikoen til et akseptabelt nivå.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale
risiko- og sårbarhetsanalyser. I den forbindelse er det tatt utgangspunkt i sjekkliste for
kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskapsrapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2011).
Nevnte sjekkliste er gjennomgått i henhold til krav i plan- og bygningsloven. Vurderingen er gjort
for å finne mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til
formålet. Videre om det er behov for endringer i slike forhold som kan komme av planlagt
utbygging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROSanalysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning.
Det er utført egne konsekvensutredninger for blant annet trafikkforhold, støy, forurensning,
kulturminner og geologistabilitet. Disse er redegjort for i konsekvensutredningen, så i ROSanalysen er disse kun vurdert generelt. Det vises dermed til risikovurderingene som angår de ulike
temaene.
6.4 Analyse
Nedenfor følger en oppsummering av de hendelsene som risiko- og sårbarhetsanalysen har påvist
har en betydning for tiltaket.
Tabell 0-1: Grønt er utenfor risiko-området, gult krever tiltak og rødt krever tiltak iverksatt.
Aktuelle tema:
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Sannsynlighet
Konsekvens
5.
Tidevannsflom
Mindre sannsynlig
En viss fare
14.
Kulturminne/-miljø
Sannsynlig
En viss fare
16.
Havn, kaianlegg
Sannsynlig
Ufarlig
26.
Akutt forurensning
Lite sannsynlig
Farlig
29.
Støv og støy; trafikk
Sannsynlig
Ufarlig
31.
Forurenset grunn
Mindre sannsynlig
Kritisk
32.
Forurensning i sjø
Mindre sannsynlig
Kritisk
38.
Støy og støv fra trafikk
Sannsynlig
En viss fare
39.
Støy og støv fra andre kilder
Sannsynlig
En viss fare
40.
Forurensning i sjø
Sannsynlig
En viss fare
44.
Ulykke i av-/påkjørsler
Mindre sannsynlig
Kritisk
45.
Ulykke med gående/syklende
Mindre sannsynlig
Kritisk
46.
Ulykke ved anleggsgjennomføring
Mindre sannsynlig
Kritisk
52.
Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring
Mindre sannsynlig
Kritisk
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
Risiko
SIDE 31/41
multiconsult.no
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
Tabell 0-2 Oppsummerende ROS-matrise
Konsekvens
Sannsynlighet
Ufarlig
En viss fare
16, 29
14, 38,
39, 40
5
Kritisk
Farlig
Katastrofalt
Meget sannsynlig
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
31, 32, 44,
45, 46, 52
Lite sannsynlig
26
Hendelser med lav risiko:
Hendelser med middels risiko:
Hendelser med høy risiko:
6.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak
6.5.1
Hendelser med lav risiko
5 Tidevannsflom
I kommuneplanens bestemmelser stilles det krav til byggehøyde over havet. Nye bygg i
eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå. Ut i fra
rapport fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap om havnivåstigning (2009), er det
beregnet at Kristiansand i år 2100 med 100 års stormflo har en stigning på 208 cm (med
usikkerhet: 188-243 cm). Det medfører at dette må hensynstas i utbyggingsområdene.
Småbåthavnen vil bli berørt, men det er tålt bruk for et slikt byggetiltak. Innenfor dagens klima er
området ikke utsatt for problemer med ekstrem vannstand eller høye bølger.
Tiltak: Ny bebyggelse vil måtte ta høyde for mulig økt vannstand. Dette må håndteres
bestemmelsene, som ivaretar kravet stilt i kommuneplanens bestemmelser. I tillegg må man i
byggesaken ivareta kravene til TEK10.
16 Havn / kaianlegg
Fritidsbåttrafikk medfører alltid sannsynlighet for mindre uhell. Det kan være uhell knyttet til
generell bruk av fritidsbåt, eks. fylling av drivstoff. Tiltak knyttet til fritidsbåttrafikk håndteres ikke
av planforslaget.
29 Støv og støy; trafikk
Planområdet innehar en del av Sømsveien. Støy fra området vurderes som sannsynlig, mens
konsekvensene vurderes som ufarlige.
6.5.2
Hendelser med middels risiko
14 Kulturminne/-miljø
Innenfor planområdet er det ei sjøbu som er sefrak-registrert (miljostatus.no). I følge tilgjengelig
informasjon er det datert fra 1800-tallet, første kvartal. Det vurderes som sannsynlig at nye tiltak
kan medføre risiko for kulturminne/-miljø. Konsekvensene anses som ufarlig.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 32/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
26 Akutt forurensning
For sjønære områder er det alltid en generell risiko for oljesøl eller tilsvarende forurensning. Akutt
forurensning for Støodden vurderes som lite sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som
farlige.
31 Forurenset grunn
Se egen utredning. I kartgrunnlag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (grunn.klif.no) er det
mistanke om forurenset grunn innenfor planområdet. Dette med bakgrunn i Randesund
båtbyggeri og deres virksomhet. Forurenset grunn vurderes som mindre sannsynlig, mens
konsekvensene vurderes som kritiske. Det er utført egen temautredning ifm. forurensning, og det
vises til denne.
32 Forurensning i sjø
Det vises til egen temautredning vedrørende forurensning, i tillegg til punktene 16 og 31. Det
antas å være mindre sannsynlig med noe forurenset grunn i sjø. Planforslaget har en kritisk
konsekvens, siden det skal fylles og graves i sjøbunnen. Tiltak vurderes som uhensiktsmessig i
forhold til planens formål.
38 Støy og støv fra trafikk
Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som vil medføre økt trafikk inn til
området. På bakgrunn av det vises det til egen støyrapport og hvordan det får innvirkning på
eksisterende boliger langs vegen. Det antas også at det i anleggsperioden vil være støv og støy fra
transport. Når det gjelder støy og støv fra trafikk vurderes det som sannsynlig, mens
konsekvensene vurderes som en viss fare. Andre tiltak enn støyreduserende tiltak antas å være
uhensiktsmessig. Det vises også til planbestemmelsene i reguleringsplanen.
39 Støy og støv fra andre kilder
Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som i anleggsperioden medfører
sprenging og fylling av sjø. Det vil derfor i anleggsperioden være støy og støv for å tilrettelegge for
det planforslaget hjemler. Når det gjelder støy og støv fra andre kilder vurderes det som
sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som en viss fare. Tiltak antas ikke å være nødvendig.
40 Forurensning i sjø
En utfylling i sjø kan medføre økt utslipp. Fritidsbåttrafikk medfører alltid en generell
sannsynlighet for mindre utslipp av olje, drivstoff og andre forurensende væsker. Planforslaget gir
en viss fare for konsekvens. I tilliggende småbåtanlegg på land er det i reguleringsbestemmelsene
innarbeidet at det skal anlegges spyleområde med tett underlag for oppsamling av olje, men tiltak
utover det håndteres ikke av planforslaget.
44 Ulykke i av-/påkjørsler
Det vil alltid eksistere en sannsynlighet for trafikkuhell langs vegnettet. Planforslaget viser en mer
trafikksikker kryssløsning mellom Sømsveien og Salbustadveien, og dette vil redusere
sannsynligheten for trafikkulykker. Løsning med undergang, separat gang- og sykkelveg og fortau
inn til planområdet vil også redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Planforslaget antas
dermed å ha en mindre sannsynlighet for ulykker, men eventuell ulykke vil kunne være en kritisk
konsekvens.
45 Ulykke med gående/syklende
Det vil alltid eksistere en sannsynlighet for trafikkuhell langs vegnettet. Planforslaget viser en
separat gang- og sykkelveg langs Sømsveien, undergang under Sømsveien og fortau inn til
planområdet. Kryssing av Salbustadveien foreslås i plan, og dette er en trafikksikker kryssing i
forbindelse med etablering av rundkjøring. Dette vil redusere sannsynligheten for trafikkulykker.
Planforslaget antas dermed å ha en mindre sannsynlighet for ulykker, men eventuell ulykke vil
kunne være en kritisk konsekvens.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 33/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
46 Ulykke ved anleggsgjennomføring
Det vil være en generell ulykkesrisiko ved anleggsgjennomføring. Ulike lovverk regulerer imidlertid
virksomheter som skal operere i området. Når det gjelder ulykke ved anleggsgjennomføring
vurderes det som mindre sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som kritiske. Området skal
merkes/skiltes og sikres for uvedkommende. Sprenging kan bare gjennomføres etter godkjent
sprengningsplan og må gjennomføres av kompetent foretak. Spesielle tiltak utover dette anses
ikke å være nødvendig.
52 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring
Ved sprenging vil det være mindre sannsynlig med rystelser som påvirker omkringliggende
bebyggelse. Eventuelle konsekvenser anses som kritiske. Sprenging kan bare gjennomføres etter
godkjent sprengningsplan og må gjennomføres av kompetent foretak. Spesielle tiltak utover dette
anses ikke å være nødvendig.
6.5.3
Hendelser med høy risiko
Det er ikke påvist noen hendelser som er vurdert med høy risiko.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 34/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
7
multiconsult.no
Forslagsstillers vurdering
Planforslaget, slik det nå foreligger, har mange positive elementer. Det er viktig å legge til rette for
at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National
Oilwell Varco (NOV). De er allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende
boligområder og firmaet blir samlokalisert. NOV er en viktig og betydelig aktør for Kristiansand, og
at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for
viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere.
National Oilwell Varco har i lengre tid vurdert ulike lokaliseringsalternativer. Støodden ble valgt da
dette området totalt sett svarer best med hensyn til fleksibilitet, løsninger, beliggenhet og
utforming. Et nytt bygg her vil gi stor grad av fleksibilitet og sammen med eksisterende eiendom i
Korsvik, vil NOV kunne håndtere svingningene i verdensmarkedet. NOV har i eget brev beskrevet
bakgrunnen for valg av Støodden (se også nedenfor).
Støodden er i kommuneplanen avsatt til et av flere næringsarealer for sjørettet virksomhet. For
samtlige andre store næringsarealer er det ikke avsatt areal til småbåthavn langs sjøarealet.
Næringsarealer for sjørettet virksomhet og småbåthavn er ikke en god kombinasjon, og derfor var
administrasjonen i både Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune negative til
anleggelse av småbåthavn, felt SH9, i kommuneplanen. I kommuneplanprosessen ble felt SH9 tatt
inn, og dermed gjør det landarealet mindre attraktivt for tradisjonell næring for sjørettet
virksomhet. Av kommunen er man blitt utfordret til å beskrive eventuelle kompenserende areal til
sjørettet næring i andre deler av kommunen, og da spesielt med tanke på mulighet for
dypvannskai. For å vurdere eventuelle nye næringsarealer for sjørettet virksomhet, bør det
foretas en full planprosess. Allikevel bør det dybdemessig ses på muligheten omkring Lumber og
ved Strømsheia. Alle disse områdene er i dag i en planprosess, områderegulering. I tillegg bør også
Marvika være interessant. Som fremtidig næringsareal for sjørettet virksomhet vil Marvika være
nært knyttet til havne- og industriområdet ved Kongsgård/Vige. Disse tre er aktuelle muligheter,
men det bør være en helhetlig og større planprosess for å avklare alle momentene om disse og
eventuelt andre fremtidige næringsarealer for sjørettet virksomhet.
7.1 Bakgrunn for valg av Støodden
National Oilwell Varco (opprinnelig Hydralift) sine røtter, historie og kultur i Korsvikfjorden
strekker seg tilbake til 1980-tallet. Her har selskapet utviklet sin virksomhet og samlet den
kompetansen som er avgjørende for den suksessen bedriften har hatt. I Korsvik sitter den fremste
kompetansen på offshoreteknologi i verden. NOV og Aker Solution sin plassering ved
Korsvikfjorden har gjort område til en sterk "merkevare" i resten av verden. Alle i bransjen
kjenner til "Drilling Bay", som området blir kalt. Det er et kvalitetsstempel å være plassert her, på
lik linje med it teknologien som er plassert i "Silicon Valley" i USA.
Bedriften har som sagt vært plassert i Korsvikfjorden siden 1980 tallet. Dette har resultert i at
mange av våre ansatte i årenes løp har valgt å bosette seg i nærheten av arbeidsplassen. Dette er
praktisk, både for selskapet som arbeidsgiver, og ved at ansatte har kort vei til arbeidsplassen.
Et viktig moment i forhold til valg av plassering er å gjøre selskapet til en attraktiv og trivelig
arbeidsplass. Det er stort press på å få tak i riktig og nødvendig kompetanse for å utvikle selskapet
videre. Trivelige omgivelser og et godt arbeidsmiljø er viktige faktorer for at selskapet skal være
en attraktiv arbeidsplass. Dette opplever vi daglig ved våre lokaler på dagens plassering i
Korsvikfjorden. I selskapets planer for videre virksomhet i Kristiansand skal vi beholde
eksisterende bygningsmasse i Korsvik. En lokalisering på Støodden er således i geografisk nærhet
til disse lokalene, noe som bidrar til mer effektiv drift av selskapet.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 35/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
Dagens lokalisering
National Oilwell Varco har i dag ca. 2.300 medarbeidere i Kristiansand. Disse er fordelt på 6
lokasjoner:
Korsvik (hovedkontor):
400
Dvergsnes (bak ICA butikk)
330
Buråsen (Sørlandsparken)
450
Ventelobygget (Sørlandsparken)
120
Kjøita 6 (Telenorbygget)
140
Kjøita 21 – 25 (BI)
330 (Planlagt innflytting januar 2014)
Totalt
1.770
Resterende 530 er reisende personell som ikke har kontorplass. Det er forventet en vekst i antall
ansatte på ca. 10 % i 2014. Veksten vil være nogen lunde lik på lokasjonene.
I forhold til hvor ansatte og innleide i NOV i Kristiansand bor, viser tall at Søm og Randesund er
den bydelen der klart flest ansatte bor. I forhold til de andre bydelene i Kristiansand (Vågsbygd,
sentrum, Lund, Gimlekollen, Justvik, Hånes m.fl.), bor det 3 ganger så mange NOV-ansatte i Søm
og Randesund. Det viser en tydelig trend i forhold til arbeidsreiser. Av disse som bor på Søm og
Randesund, jobber over halvparten av de ansatte på lokasjoner utenfor Korsvik/Dvergsnes. Ved
nytt kontorbygg på Støodden, vil trafikken fra disse høyst sannsynlig forsvinne.
Dagens NOV tomt
Dagens NOV tomt er ikke egnet for utbygging med målsetning om å samle flest mulig ansatte
under samme tak. Tomten er for liten i forhold til utnyttelsen de ønsker. I tillegg anses vegnettet
fra krysset Sømsveien/Dvergsnesveien ut til dagens tomt for lite egnet for økt trafikkbelastning.
Det ligger en skole i umiddelbar nærhet til tomten, samt trafikken i forbindelse med ICA og Aker
sitt lager gjør tomten lite egnet. NOV planlegger å beholde eksisterende bygningsmasse som i dag
er på tomten for å utnytte kapasiteten best mulig og for å få plass til alle ansatte.
Ledig kontorkapasitet i byen
I dag finnes det ingen kontorbygg i Kristiansand som kan dekke NOV sitt behov i forhold til volum.
NOV er fordelt på 6 forskjellige lokasjoner (som beskrevet tidligere). Dette er veldig ineffektivt og
ikke egnet for den drift selskapet planlegger for i fremtiden. Med å samlokalisere vil de få bedre
utnyttelse av arbeidstiden, bedre kommunikasjon og effektivisering av arbeidsprosessene. Ved å
flytte til andre ledige kontorbygg i byen vil NOV ikke endre på situasjonen de har i dag, med
ansatte fordelt på mange forskjellige bygg.
Et moment i forhold til å samlokalisere, er den totale trafikkbelastningen på veiene i Kristiansand.
I forbindelse med kommunens tildeling av belønningsmidler er det en forutsetning at trafikken på
hovedveiene ikke øker. En samlokalisering av mange NOV ansatte, som i dag sitter spredt på 6
forskjellige lokasjoner, vil øke sannsynligheten for at ansatte kan samkjøre (flere i samme bil som
skal til samme lokasjon) og økt sannsynlighet for bedre kollektivtilbud når mange ansatte samles
på samme plass. Dette vil, med stor sannsynlighet, føre til at mange NOV ansatte som kjører bil til
jobb i dag, vil finne alternative transportformer som vil være med på å redusere totalt antall biler
på veinettet i Kristiansand. NOV jobber med konkrete tiltak som vil underbygge denne
målsetningen.
National Oilwell Varco har vurdert det dithen at Støodden er den beste plasseringen for dem, sett
opp mot andre tilgjengelige lokaliseringer. Internasjonalt er Korsvikfjorden beskrevet som The
Drilling Bay, ved godt naboskap med Aker Solutions. Kristiansand kommune, og The Drilling Bay,
er i så måte en viktig tilrettelegger for Norges gode renommé innenfor denne bransjen. Det har en
betydelig verdi for Sørlandet og regionen. Med bakgrunn i blant annet det, bør forslag til
detaljregulering for Støodden vedtas.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 36/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
8
multiconsult.no
Merknader til varsel om oppstart, innkomne merknader
8.1 Innkomne merknader
I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med
merknader og innspill til planarbeidet. Merknadene følger som eget vedlegg. Høring av
planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012,
med frist 10. januar 2013. Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er
allikevel kommentert nedenfor.
Statens Vegvesen, brev datert 9. januar 2013:
Vegvesenet sier at: "I tillegg til vurdering av trafikkbildet på Sømsveien og krysset SømsveienDvergsnesveien, må trafikkanalysen også inkludere strekningen frem til rundkjøringen i Rona".
De viser til andre utbygginger i området, og de planene som foreligger for utbedringer på
veinettet. Vegvesenet konkluderer med at det kan komme rekkefølgekrav som innebærer
begrensning i utbyggingstakten.
Forslagsstillers kommentar:
Merknaden fra Vegvesenet er etterkommet ved at trafikkanalysen har vurdert også
strekningen frem til Rona.
Kystverket, brev datert 7. januar 2013:
Kystverket har ikke merknader til varsel om oppstart av plan.
Norsk Maritimt Museum, brev datert 7. januar 2013:
Museet påpeker at de er forvalter av kulturminner under vann, og sier det vil være hensiktsmessig
å gjennomføre en registrering på et tidligst mulig tidspunkt, men ikke før det er klart hvilke
inngrep planen vil medføre.
Forslagsstillers kommentar:
Som nevnt i planprogrammet, er det allerede gitt tillatelse til utfylling i sjøen. Det var da
gjennomført undersøkelser og utført konsekvensutredning av firmaet AF Decom. Dersom
disse undersøkelsene ikke er tilstrekkelige, vil det bli bestilt en marinarkeologisk
undersøkelse.
Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, brev datert 2. januar 2013:
Miljøvernavdelingen sier at det er viktig at omdisponering av arealet (større andel
kontorarbeidsplasser) konsekvensutredes grundig. Dersom områdene som er satt av til sjørettet
næring brukes opp til andre formål, kan kommunen ikke forvente å få satt av nye sjønære arealer
til dette formålet. De viser videre til at 100m-beltet langs sjøen er gitt en særskilt beskyttelse. De
viser til gitt tillatelse til mudring og utfylling, og at vilkårene for tillatelsen følges opp. De viser
videre til at aktiviteter knyttet til småbåthavn kan medføre forurensing, og anbefaler at
forurensing tas inn som tema i planprogrammet. Videre viser de til at det skal tas inn vurderinger i
forhold til naturmangfoldloven, at det må sikres trygg gangadkomst til båthavnen og til det som er
viktig i forhold til ROS-analysen.
Forslagsstillers kommentar:
De forholdene som miljøvernavdelingen påpeker, er utredet i konsekvensutredningen.
Det samme gjelder temaet forurensning. For øvrig vises det til planbeskrivelsen ovenfor,
samt ROS-analysen.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 37/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
Vest-Agder fylkeskommune, brev datert 11. januar 2013:
Fylkeskommunen påpeker at både småbåthavn og industrikai er vedlegg II-tiltak etter forskriften
om konsekvensutredninger. Videre anbefales at planprogrammet spisses i forhold til ulike
alternativer. Fylkeskommunen viser videre til føringene i ATP-planen og kommuneplanen om
områder avsatt til sjørettet næring, og signaliserer at de vil vurdere innsigelse dersom planen er i
strid med dette. De viser til at det i det overordnede plangrunnlaget (region og kommuneplan) er
føringer for at arbeidsplassintensive virksomheter skal som hovedregel lokaliseres i sentrum eller
langs metroaksen. De mener videre at planprogrammet bør utvides i forhold til småbåthavn og
industrikai, og at behov for et miljøoppfølgingsprogram bør utredes. Videre viser de til at området
må avklares i forhold til kulturminner.
Forslagsstillers kommentar:
I konsekvensutredningen er flere temaer vurdert, inkludert industrikai. Det foreligger
allerede et materiale når det gjelder konsekvensutredning og undersøkelser i sjøen, samt
søknad og tillatelse til utfylling i sjøen (rapporter m.m. fra AF Decom).
Vi er usikker på hva Fylkeskommunen mente med at planprogrammet anbefales spisset i
forhold til ulike alternativer. I utgangspunktet er det et alternativ som blir utredet, og som
så sammenlignes med 0-alternativet (gjeldende regulering). Men i noen av
utredningstemaene, spesielt områdeprofil, er ulike utviklingsmuligheter blitt nevnt.
Når det gjelder områder avsatt til sjørettet næring og forholdet til bussmetroen, er dette
helt sentrale utredningstema i konsekvensutredningen, og er blitt omtalt der.
Når det gjelder behov for miljøoppfølgingsprogram, vises til at det allerede foreligger
rapport fra miljøtekniskundersøkelse på land og sjø (AF Decom 28.11.2008) og vilkår for
utfylling i sjøen (Fylkesmannen 4.5.2011). Behovet for et miljøoppfølgingsprogram (både
anleggs og driftsfase) vil bli vurdert i det videre arbeidet, og om nødvendig vil det bli
innarbeidet planbestemmelser i samsvar med PBL § 12-7.
Når det gjelder kulturminner, er både fylkeskonservator og NMM blitt kontaktet for å
avklare behovet og evt. tidspunkt for befaring/undersøkelser.
Agder Energi, brev datert 27. november 2012:
AE påpeker at det innenfor planområdet er en bestående nettstasjon samt lav- og
høyspentfordelingsnett. Omlegging/flytting av anleggene må bekostes av utbygger.
Forslagsstillers kommentar:
Merknaden er tatt til etterretning, jf. plankartet og planbestemmelsene.
Korsvikfjorden Velforening, brev datert 7. januar 2013:
Velforeningen mener planprogrammet inneholder feilinformasjon og at det må suppleres med
utfyllende informasjon. Feilinformasjonen gjelder opplysningene om reguleringsplanen fra 1973.
Manglende informasjon gjelder miljø, utslipp, trafikk og sårbarhet/risiko. Det er en omfattende
uttalelse, og det vises til uttalelsen i sin helhet (se vedlegg).
Forslagsstillers kommentar:
Uttalelsen fra Velforeningen inneholder flere punkter/krav som er blitt utredet i
konsekvensutredningen og beskrevet i planbeskrivelsen. Velforeningen vil selvsagt få
anledning til å gjennomgå og kommentere planen og konsekvensutredningen når
dokumentene er ferdige og blir sendt på høring. Tiltakshaver har hatt kontakt med
Velforeningen etter at innspillet kom, og blitt orientert nærmere om planprosessen.
Det var en feilopplysning i planprogrammet som ble lagt ut på høring.
Planbestemmelsene fra reguleringsplanen fra 1973 sier, som Velforeningen påpeker, at
bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. Dette er rettet opp, da planprogrammet ble
vedtatt av Byutviklingsstyret 4.4.13. At planprogrammet er utarbeidet i samsvar med
Forskrift om konsekvensutredninger, er nettopp fordi den skisserte
utbyggingen/endringen er så stor i forhold til gjeldende reguleringsplan at det er behov
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 38/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
for ny reguleringsplan med konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet, slik det
er formulert i pkt. 2, er å avklare beslutningsrelevante utredningstema som skal inngå i
konsekvensutredningen og planbeskrivelsen.
I punktene a, b, c og d på side 2 og 3 i uttalelsen har Velforeningen gjennomgått forhold
som de mener vil være negative. Dette er forhold som allerede er en del av
konsekvensutredningen. Det gjelder bl.a. områdeprofil, trafikk og transportsystem,
trafikkforhold på sjøen.
Randesund Allsidige Service, brev datert 10. desember 2012:
Firmaet driver båtverksted på Støodden. Driften er avhengig av nærhet til sjøen. Firmaet ber om
at det tas hensyn til gjeldende reguleringsplan for området, som sier at områdene skal være
forbeholdt virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen og driver sjørettet næring.
Forslagsstillers kommentar:
Firmaet påpeker et helt viktig tema i planen. Områdeprofil og forholdet til
kommuneplanen er et sentralt tema i konsekvensutredningen. Tiltakshaver har hatt
kontakt med Randesund Allsidige Service om dette.
Råmunddal AS på vegne av Terje Pedersen AS, brev datert 21. desember 2012:
Terje Pedersen AS eier gnr.55, bnr. 34 som ligger innenfor planområdet. De ønsker kontakt for å
se på hvordan eiendommen blir berørt av de nye planene og hvordan vi sammen kan maksimere
potensialet for området.
Forslagsstillers kommentar:
Som del av planarbeidet vil forholdet til igangværende bedrifter bli vurdert, se ovenfor.
Tiltakshaver har hatt kontakt med Råmunddal/Terje Pedersen AS om dette.
Søylekilen Båthavnlag, brev datert 7. januar 2013:
Båthavnlaget påpeker det trange innløpet til Søylekilen, og at det ikke vil være plass for nye
båtplasser i innløpet til Søylekilen.
Forslagsstillers kommentar:
Trafikkforholdene på sjøen er et eget tema i ROS-analysen. Det vil ikke bli etablert nye
båtplasser langs innløpet til Søylekilen.
Randi Torsvik, brev datert 7. januar 2013:
Torsvik er skeptisk til store deler av planen, men vil avvente et planutkast.
Trond Egil Åknes datert 9. januar 2013:
Åknes viser til rettighet til brygge og adkomst i nordre del av planområdet. Rettigheten må
ivaretas, alternativt få brygga erstattet med tilsvarende antall båtplasser. Han mener at
utbyggingen må hensynta villabebyggelsen i og rundt området. 5 etasjer og 1000
parkeringsplasser blir for mye, men er ellers positiv til en opprydding av området generelt da det
pr. i dag er en rotete og ustrukturert bebyggelse.
Forslagsstillers kommentar:
En kontraktfestet rettighet for tilgang til brygge endres ikke selv om området
omreguleres. Planforslaget legger til rette for ny sti/gangatkomst til eksisterende brygge
ved Søylekilen.
Kristin Thorvaldsen og Vidar Ekse, brev datert 9. januar 2013:
De eier boligen Sømsveien 190, som ligger ved Sømsveien helt vest i planområdet. De mener den
skisserte endringen av planen vil medføre negative konsekvenser og forringet livskvalitet. Dette er
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 39/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
multiconsult.no
særlig knyttet til småbåthavnen i søndre del av planområdet, men også til økt trafikkbelastning og
støy fra veitrafikken.
Forslagsstillers kommentar:
De forholdene som Thorvaldsen og Ekse omtaler, er blitt utredet som del av planen og
konsekvensutredningen.
Karl E. Gabrielsen, brev datert 10. januar 2013:
Gabrielsen eier gnr. 55, bnr. 2 og 13 (Sømsveien 194 og 196) i vestre del av planområdet. Han
mener samarbeidet med innbyggerne har vært for dårlig. Han har innsigelse til båthavnprosjektet
på Støodden, og krever at det fremlegges informasjon vedrørende utslipp. Videre at det
utarbeides en oppdatert behovsanalyse for nye småbåthavner, og analyse på drivgods og olje
samt vind og værforhold. Videre påpeker han trafikksituasjonen og effekten på trafikksikkerhet og
fremkommelighet, bl.a. på Dvergsnesveien. Effekten av rundkjøringer og matebuss må utredes.
Videre påpeker han at konsekvensutredningen må inkludere betydningen av utbyggingen på
omsettelighet og verdi på boligene i området.
Forslagsstillers kommentar:
Innspillet er viktig i forhold til innhold og detaljering i de temautredningene som er del av
konsekvensutredningen. Det vises også til merknad fra Korsvikfjorden Velforening.
Når det gjelder informasjon og samarbeid med lokalsamfunnet, informeres det om at
utsendelse av planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid er første fase i en
planprosess. Videre i planprosessen vil det bli et informasjonsopplegg som ivaretar det
behovet som her påpekes. Momentene som Gabrielsen anfører er en del av
konsekvensutredningen.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 40/41
Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune
9
multiconsult.no
Vedlegg
-
Plankart, målestokk 1:1000 (A1), sist revidert 8.10.2013.
-
Tilhørende planbestemmelser, sist revidert 8.10.2013.
-
Illustrasjoner.
-
Temautredninger ifm. konsekvensutredningen.
-
Risiko- og sårbarhetsanalyse, sist revidert 4.10.2013.
ID 312941
datert: 6.8.2013/sist rev: 8.10.2013
SIDE 41/41