Transcript Resultatvurdering 2013

2013
Resultatvurdering Sandnesskolen
Sandnes
kommune
Innhold
Resultatvurdering Altona skole- og ressursenter 2013 ........................................................................... 3
Resultatvurdering Aspervika skole 2013 ................................................................................................. 8
Resultatvurdering Austrått skole 2013.................................................................................................. 14
Resultatvurdering Bogafjell skole 2013 ................................................................................................. 19
Resultatvurdering Buggeland skole 2013 .............................................................................................. 24
Resultatvurdering Figgjo skole 2013 ..................................................................................................... 29
Resultatvurdering Ganddal skole 2013 ................................................................................................. 35
Resultatvurdering Giske ungdomsskole 2013 ....................................................................................... 41
Resultatvurdering for Hana skole 2013 ................................................................................................. 48
Resultatvurdering 2013 Hommersåk skole ........................................................................................... 56
Resultatvurdering Høle Barne og Ungdomsskule 2013........................................................................ 62
Resultatvurdering Høyland ungdomsskole 2013 .................................................................................. 69
Resultatvurdering Iglemyr skole 2013 ................................................................................................... 75
Resultatvurdering Kyrkjevollen skole 2013 ........................................................................................... 82
Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole 2013 .......................................................................... 86
Resultatvurdering Lura skole 2013 ........................................................................................................ 94
Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole 2013....................................................................... 99
Resultatvurdering Malmheim skule 2013 .......................................................................................... 106
Resultatvurdering Maudland skole 2013 ............................................................................................ 114
Resultatvurdering Porsholen skole 2013 ............................................................................................ 119
Resultatvurdering Riska ungdomsskole 2013 ..................................................................................... 125
Resultatvurdering Sandnes Læringssenter 2013................................................................................. 134
Resultatvurdering Sandved skole 2013 ............................................................................................... 138
Resultatvurdering Senter for Flerspråklige Barn og Unge (FBU) 2013 ................................................ 146
Resultatvurdering Skeiene ungdomsskole 2013 ................................................................................ 158
Resultatvurdering Smeaheia skole 2013 ............................................................................................ 163
Resultatvurdering Soma Stangeland 2013 .......................................................................................... 169
Resultatvurdering Sviland skule 2013 ................................................................................................. 174
Resultatvurdering Sørbø skole 2013 .................................................................................................. 178
Resultatvurdering Trones skole 2013 ................................................................................................. 186
Resultatvurdering Øygard ungdomsskole 2013 .................................................................................. 194
Resultatvurdering Altona skole- og ressursenter 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Strandgata 79
Rektor: Arild Halvorsen
Klassetrinn: 1 - 10
Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/altona
Altona Skole og Ressurssenter
Altona Skole og Ressurssenter er kommunens kompetansesenter for tilpasset opplæring.
Virksomheten er delt i en skoledel og et ressurssenter. Vi tilbyr skolene veiledning og
kompetanseutvikling innen områdene: klasseledelse- og læringsmiljøutvikling, med et
spesielt fokus på utfordrende atferd. Tilbudet ble omorganisert fra høsten 2011, og målet er
tidligere innsats og et større fokus på støtte og tilbakeføring til nærskolen.
Ledelse
Skole
m/teamleder
Ressurssenter
m/teamleder
Korttidstilbud/
Altona 8-10
Altona Pluss
Skole
Antall elevplasser
Antall lærere
Ressurssenter
Antall skoleveiledere
Antall miløterapeuter/lærere *)
Antall veiledningssaker
Antall elevplasser korttidd *)
Atferdsteam
2011-12
19
12
Utadrettet
tilbud
2012-13
19
13
4,5
5,5
74
86
2013-14
15
12
4 (5,5**)
2
91
3
*)
Korttidstilbud ble innført som et prøveprosjekt høsten 2013. Lærerressurs og
antall plasser ble registrert under skole. Dette er nå et fast tiltak under vårt
ressurssenter og er derfor ikke lenger registrert under skoledelen.
**)
1,5 stilling er innvilget permisjon, vikariat tilført som ressurs til utprøving av
miljøterapeutstilling i utadrettet oppfølging av skoler med særlige utfordringer.
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ – Skoletilbudet ved Altona
Arbeidet med Vurdering For Læring og NyGiv som pedagogisk verktøy er videreført, og vi
ser effekt både i forhold til elevmedvirkning og motivasjon
Egne brukerundersøkelser for elever og foresatte ble utviklet og gjennomført fra høsten
2011er fulgt opp, men har ikke gitt oss tilstrekkelig antall tilbakemeldinger til å gi et
representativt utvalg av data. Vi vil kommende skoleår forøke og sikre oss tilbakemelding på
vårt tilbud ved å legge til rette for en tettere systematisk oppfølging av våre brukere.
Foreldreundersøkelsen har en tilbakemeldingsprosent på 46 %, selv om dette er framgang
fra forrige år (35%) er det stor usikkerhet i hvor stor grad resultatene er representative.
Samtidig er det stor grad av samsvar mellom resultatene av denne undersøkelsen og tidligere
års undersøkelser og brukerundersøkelsene for våre andre tilbud. Tilbakemeldingene
samsvarer også godt med de løpende tilbakemeldingene vi får fra foreldregruppen.
Av de som svarer er flertallet tilfreds med informasjonen de fikk før inntak og de er også godt
fornøyd med kommunikasjon og samarbeidet i løpet av skoleåret. Over 80 % er fornøyd med
måten de blir møtt på når de tar kontakt.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Elever ved Altona beholder sin elevstatus ved nærskolen, og de av dem som eventuelt deltar i
nasjonale prøver og på eksamen får sine resultat registrert der. På grunn av manglende utbytte
av sitt tidligere skoletilbudet er det få av våre elever som oppnår de faglige kompetansemål
for sitt trinn. Dette gjør at det for mange er riktig å skjerme dem fra testsituasjoner som kan
oppleves som tilkortkomming. For denne perioden har alle elever søkt fritak for vurdering
med karakter og eksamen.
Alle våre elever har Individuell Opplærings Plan (IOP). Det gjennomføres en faglig
kartlegging i norsk, engelsk og matematikk ved inntak og på ulike trinn i læringsforløpet. I
tillegg gjennomføres en kartlegging med IVAS, som gir et bilde av hvordan eleven vurderer
eget behov for tilrettelegging av læringssituasjonen for å oppnå mestring.
For våre avgangselever har vi et tett samarbeid med PPT for videregående skole for å sikre de
mest optimale muligheter for mesting av videregående opplæring.
TIDLIG INTERVENSJON.
For å følge opp prinsippet om at ”Alle elever er våre” er alle våre opplæringstilbud i større
grad tidsavgrenset slik at målet er å få til en større gjennomstrømning av elever og et sterkere
fokus på tilbakeføring til nærskolen. (Tall fra forrige periode i parentes)
Korttid (8 uker)
1.-10. trinn
3 elevplasser
Korttid ekstern oppfølging
(Nytt 2013)
Pluss(3 mnd)
1.-10. trinn
3 elev plasser
8-10 8 (1 år)
8.-10. trinn
8 elevplasser
1.-4.trinn
3 (4)
3
5-7..trinn
3(3)
8.-10 trinn
1(4)
2
2
1
7(7)
8(10)
Refleksjon over resultater:
Målet med vårt skoletilbud er å gi et opplæringstilbud til de elever som i en periode ikke er i
stand til å få et tilstrekkelig utbytte av opplæringstilbudet på nærskolen. For disse elevene ser
vi en høy grad av måloppnåelse både faglig og sosialt. En fleksibel utnyttelse av våre
ressurser mellom teamene har ført til at elever som blir vurdert til å ha utbytte av opplæring
utenfor nærskolen får tilbud om skoleplass.
Utfordringen er fremdeles at gjennomstrømningen av elever på pluss er for liten til å dekke
det antatt framtidige behovet for denne typen elevplasser. De fleste av elevene har behov for
et tilbud ut over de fastsatte tre måneder.
En prøveordning med pedagogiske støttetiltak i tillegg til veiledning har ført til at vi sammen
med skolene har lykkes med å tilrettelegge for gode tilrettelagte opplæringstilbud ved
nærskolen. Denne organiseringen representerer også større fleksibilitet for å sikre gode
overgangstilbud, og støttetiltak ved tilbakeføring eller overgang til andre tilbud hos oss.
Ressurssenteret
Dette omfatter i tillegg til vårt korttids/utadrettede tilbud, som er presentert ovenfor, av
følgende tjenester:
Atferdsteamet
Observasjon og veiledning knyttet til enkeltelever/grupper, eller tiltak på systemnivå. Alle
henvendelser rettes fra elevens nærskole, og teamet fordeler personalet i de enkelte sakene
etter den kompetanse skolene etterspør. Vi har vært i kontakt med de fleste skoler i
kommunen i forhold til enkeltelever, tiltak knyttet til lærerteam eller trinn.
Sakene fordeler seg på områdene: Klassemiljø, veiledning for elever med ulike diagnoser,
skolefravær, mobbing og generell atferdsproblematikk. Hver av veilederne har pr i dag ca 20
aktive saker.
Antall henvendelser er forholdsvis stabilt. Vi registrerer en økning i antall henvendelser på
lavere klassetrinn og registrerer en økning i sakenes alvorlighetsgrad, noe som gir utslag i
lengre tidsforbruk pr. henvendelse.
Vårt tilbud til skolene om kompetanseheving er fordelt på følgende programmer eller
fagområder:
Respekt: Ingen nye deltakerskoler i denne perioden
ART: Altona har to instruktører som holder kompetansegivende kurs (15 studiepoeng) i regi
av Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Totalt har kommunen nå ca 80 ART-trenere fordelt
på i alt 20 skoler. Vi arrangerer en årlig trenersamling for tilsatte i kommunen som benytter
programmet.
Egne kompetanseutviklingstiltak/Altona kursene: Det er gjennomført fire kurssamlinger
for tilsatte i skolen uten pedagogisk høyskoleutdanning. Kursene omfatter følgende tema:
Forebygging og mestring av problematferd, Elever med diagnoser/tilretteleggig for mestring.
FOMA: I samarbeid med fagstab ble det utviklet en kurspakke for å forebygge og mestre
aggresjon. Tilbudet gis til de skoler som melder behov for dette i tillegg til at det er en del av
kompetansepakken overfor og for lærlinger kommunen har i Barne- og
ungdomsarbeiderfaget.
Vi har gjennomført brukerundersøkelser for rektorer og kontaktlærere fra skolene som
har benyttet våre veiledningstjenester:
Rektorundersøkelsen har tilbakemeldingsprosent på 53, en kraftig tilbakegang fra forrige
periode (90). Her har både jeg om mine rektorkolleger en utfordring, da dette er viktig for å
kunne videreutvikle tilbudet vårt. Resultatene samsvarer likevel godt med tidligere
tilbakemeldinger. Kort responstid, høy faglig kompetanse og fokus på løsninger som
oppleves som godt faglig fundert. Skolene melder tilbake at det i stor registreres positive
endringer både etter veiledning og deltakelse i kompetanseutvikling.
Kontaktlærere: Andel tilbakemeldinger viser dessverre også her en nedgang fra forrige år og
omfatter kun 15 % av brukerne. Resultatet er selvfølgelig ikke representativt, men ut fra den
daglige kommunikasjonen med skolene er det lite som tyder på at det er store endringer fra
tidligere undersøkelser:
Flertallet av tilbakemeldingene (80) melder tilbake at det tok kort tid fra saken ble meldt til
første møte med veilederne. Det gis gode tilbakemeldinger til både kartleggingsmøter,
tilbakemeldinger etter observasjoner og veiledningsprosessen. Rundt 90 % svarer at de ønsker
å benytte seg av tilbudet dersom det oppstår tilsvarende utfordringer på skolen, noe som er
uforandret fra forrige undersøkelse
Tverrfaglig samarbeid:
Vi har deltatt i kommunaldirektørens arbeidsgruppe for å vurdere og videreutvikle skolenes
spesialpedagogiske tjenester. Vi opplever også at det faglige samarbeidet med PPT knyttet til
elever med skoleplass hos oss fungerer meget bra, men vi kunne ønsket oss et tettere
samarbeid for å videreutvikle og samordne vårt samlede tilbud til skolene. Det samme gjelder
for Ressurshelsestasjonen og ressursteamet.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Altona 2012
8,25
Altona 2013
9,22
Oppvekst skole 2011
Kilde: BaRM
Refleksjon over resultatene: Tendensen viser en økning i langtidsfravær, men der oppfølging
av de sykemelde ikke indikerer noen sammenheng mellom sykdom og forhold ved
arbeidssituasjonen.
Medarbeiderundersøkelsen
Resultat
Altona 2012
Altona 2014
4,98
5,03
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Snitt kommune 2012
Undervisningspersonell
Antall elever pr. lærer
Korttid
3 stillinger
1,5
Pluss
4 stillinger
1
8-10
5 stillinger
2
Veiledningtjenesten
5,5 stillinger
Materiell
Antall elever pr. PC
2012-13
1
2013-14
1
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
13624
12786
2013
14372
19953
Underforbruket skyldes refusjoner og manglende vikardekning ved sykefravær, noe som kan
forklares med utfordringer med å rekruttere medarbeidere med nødvendige kompetanse.
Oppsummering
Våre prioriteringer for å utvikle felles mentale modeller og en felles faglig plattform for hele
virksomheten er videreført og vi registrer at samhandling mellom vårt skoletilbud og
ressurssenter nå er godt etablert. Dette har bidratt til økt intern kompetanse og felles faglig
forståelse.
Vi opplever at tilbudet vårt i stor grad er dimensjonert i forhold til det behov for elevplasser
og veiledning som meldes fra skolene. Forsøk med økt tilstedeværelse med pedagogiske
støttetiltak til skoler med store utfordringer har vært vellykket og vil bli videreført. Vi har fått
gode tilbakemeldinger fra skoler der vi har samarbeidet om utvikling av læringsmiljø i
grupper/klasser der det er elever med utfordrende atferd. Elever med høyt skolefravær ser ut
til å være økende på ungdomstrinnet og vil bli prioritert. Vi har forventninger til at
kommunaldirektørens nye veileder vil føre til at saker blir avdekket og at tiltak iverksettes på
et tidligere trinn av problemutviklingen. Et tett samarbeid med kommunaldirektøren via
fagstab har bidratt til god oversikt over våre felles utfordringer, og har ført til en felles
forståelse av klare prosedyrer, nødvendige tiltak og prioriteringer.
Resultatvurdering Aspervika skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Asperholen 89, 4329 Sandnes
Rektor: Kåre Andreas Folkvord
Klassetrinn: 1-7, Skolen har også innføringsklasser for
minoritetsspråklige elever
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
298
33
93
2012-2013
295
31
99
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Mobbing
Resultatene viser en forbedring og elevene melder om en mobbefrekvens som er
rekordlav. Noe av årsakene kan relateres til jevnlig respektfokus siste halvår, med fokus
på godt klassemiljø. Også tilskudd av nye elever kan ha satt fokus på læringsmiljø og
mobbing. I tillegg er det sannsynlig at skolen ser en effekt av Trivselsprogrammet som
ble startet for 2 år siden. Til tross for en vesentlig forbedring når skolen allikevel ikke sitt
mål om en score uten forekomst av mobbing.
Våren 2014 svarte 82,1% av elevene at de ikke blir mobbet i det hele tatt (Utviklingsmål
for Sandnesskolen er over 80%).
Våren 2014 svarte 81,9% % av elevene at de trives svært godt eller godt (Utviklingsmål
for Sandnesskolen er over 90%).
Høsten 2013 svarte 86%% % av elevene at de trives svært godt eller godt med lærerne
sine (Utviklingsmål for Sandnesskolen er over 80%).
Fra høsten 2013 til våren 2014 opplevde Aspervika skole en reduksjon av elever som blir
mobbet oftere enn en sjelden gang med 7,5% (Utviklingsmål for Sandnesskolen er over
5%).
Arbeidsro
Når det gjelder arbeidsro viser skolen en tydelig positiv utvikling, og arbeidsro har også
blitt tematisert blant skolens ansatte og elever. Selv om skolen ikke når mål om score på
3,5 ønsker man å fortsette det gode arbeidet som gjøres, med fortsatt fokus på arbeidsro
og god læringsledelse.
Refleksjon over resultatene
Læringsmiljøet ved skolen ble vurdert av elevene på 5.-7. trinn våren 2014. Foresatte på
alle trinn ble invitert til å svare på foreldreundersøkelsen høsten 2013. Deltakelsen på
foreldreundersøkelsen i 2013 var på 60,6 %. Dette er en oppgang fra 55,2 % våren 2013
og 28,2 % våren 2012.
Resultatene fra undersøkelsen er presentert i FAU, elevråd og skolens skolemiljøutvalg.
Aspervika skole har de siste årene opplevd en positiv utvikling på indeksen motivasjon og
har ved de siste undersøkelser scoret over kommune og nasjon. Dette nivået ligger
under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen. Skolen har også hatt en positiv utvikling
på faglig utfordring, men ligger under gjennomsnitt for kommune, nasjon og vedtatt
resultatmål på 3,8 for Sandnes-skolen. Skolen scorer over snitt i forhold til nasjon og
kommune på indeksen Støtte fra lærer. Til tross for en positiv utvikling fra året 12-13 på
elevens opplevelse av arbeidsro ligger skolen fremdeles under snitt for kommune og
nasjon.
Tiltak
Det er stor bevegelse i elevgruppen ved skolen. I tillegg naturlige variasjoner knyttet til
elever som slutter på 7. trinn, nye elever på 1. trinn og nyankomne minoritetsspråklige
elever i innføringsklasser (49 stk), har skolen bevegelse i elevmassen tilsvarende 60
elever fra august 2013 til 1. mars 2014. Dette fører til et ustabilt utgangspunkt for
gjennomføring av undersøkelser. Vi måler med andre ord ikke de samme elevene fra
undersøkelse til undersøkelse.
Når elevmassen er i bevegelse må skolen framstå konsistent og ha fokus på kollektive
ferdigheter. Dette perspektivet har vært svært viktig i arbeidet med å forbedre og utvikle
læringsmiljøet de siste 5-6 årene. Skolen ble ”Respekt skole” august 2009. Gjennom et
videre vedlikeholdsfokus på respektprogrammet og andre supplerende aktiviteter som
trivselslederprogrammet, forventer vi en kontinuerlig positiv utvikling på elevens
læringsmiljø.
Identitetsbyggende aktiviteter som skolemåltid, fysisk aktivitet, elevforestilling og sjakk i
skolen er viktige bidrag for å fremme trivsel og et godt læringsmiljø for skolen vår.
Elevene trenger noe for hodet, magen og kroppen. Fysisk aktivitet er viktig. Å kunne vise
fram andre ferdigheter gjennom skolens elevforestilling ”Venner på kryss” og sjakk gir
elevene mestringsopplevelser som har betydning for både selvbildet og den faglige
utvikling. Vårt skolemåltid dreier seg også om mer en bare om å bli mett.
I forhold til resultat knyttet til elevenes læringsmiljø vil Aspervika skole alltid arbeide mot
en forbedring og utvikling. Skolen er bevisst elevenes subjektive oppleves av et
læringsmiljø.
Respektprogrammet og våre identitetsbyggende aktiviteter er viktige bidrag for å
fremme en romslig, forutsigbar og inkluderende skolehverdag for alle våre elever.
Fortsatt fokus på foreldre og elever som aktører i eget læringsmiljø. Aspervika skole
ønsker å arbeide for en skolekultur der alle voksne i miljøet til elevene oppleves som
«irriterende» enige. Aspervika skole vil fortsatt utvikle og vedlikeholde interne system og
rutiner knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø.
Fau arbeider våren 2014 med å etablere et oppvekstforum der representanter fra skolens
Fau samarbeider med representanter fra frivillige lag og organisasjoner ( Idrett, korps,
speider, turn, kirke etv): Fau og skolen ser behov for at de voksne samarbeider om barns
fritid, ikke konkurrerer om den. Elevenes opplevelser knyttet til fritid har betydning for
læringsmiljøet i skoletiden.
Aspervika skole mottok i desember Sola kommune og SR-bank sin
menneskerettighetspris for 2012.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,43 %
Godkjente permisjoner
1,04%
Ugyldig fravær
0,13%
Refleksjon over resultatene:
Aspervika skole har et sykefravær i elevmassen på 2,43 %. I tillegg har skolen innvilget
permisjoner tilsvarende 1,04%. Det ugyldige fraværet ved skolen ligger på 0,13 %.
Aspervika skole praktiserer søknader om permisjon ut fra gjeldende regelverk. Skolen
har dialog med foresatte ved eventuelle søknader om permisjon for å vurdere grunnlag
om at disse kan innvilges. Skolen har skoleåret 2013-2014 etablert sms-tjeneste som
sikrer god dialog mellom skole og foresatte ved fravær knyttet til sykdom.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Aspervika
skole 2013
Aspervika skole
2012
Prosent
5.97
7.87
Medarbeidertilfredshet
Oppvekst skole
2014
5.93
Resultatmål
5,5
Aspervika skole Aspervika skole Oppvekst skole Resultatmål
2014
2012
2014
5.0
5.15
4.85
4,75
Aspervika skole har de 6 siste årene hatt et stabilt og godt resultat på
medarbeidertilfredshet. Score for skolen 2014 er 5.0.
Aspervika skole har for 2013 en reduksjon i sykefraværet ( 5,97 %) sammenlignet med
2012 år ( 7,87%). Skolen har siden august 2009 hatt en relativ stabil tilstedeværelse for
ansatte ved skolen. Score for Aspervika skole 2011: 4,74 %, 2010- 2,42% sykefravær.
Refleksjon over resultat
Skolen har for 6. år på rad tatt i bruk begreper og laget strukturer for lærernes felles/samhandlingstid. Dette mener vi gir forutsigbarhet og virker klargjørende for alle
ansatte. Aspervika skole har ansatte med gode holdninger, og som definerer seg som
aktører ved egen arbeidsplass. Aspervika skole har tematisert begreper som ”slark” og
”handlingsrom” og ønsker å framstå romslig i forhold til sitt personale. Dette samtidig
som rammene, skolens mandat og forventninger til ansatte er blitt tydeliggjort. Skolen
har gode rutiner og system for HMS-arbeid
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
2012
Andel høyt presterende
elever
8. trinn 2013
44,2
5. trinn 2010
33,4
8. trinn 2012
33,4
5. trinn 2009
26,8
Andel lavt presterende
elever
20,9
15,6
23,8
26,8
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel høyt presterende
elever
Andel lavt presterende
elever
2012
5. trinn 2010
8. trinn 2012
5. trinn 2009
43,9
43,8
21
31,7
34,2
21,9
25,6
12,2
Regning
2013
Andel høyt presterende
elever
Andel lavt presterende
elever
2011
8. trinn 2013
30,3
5. trinn 2010
22,6
8. trinn 2012
28
5. trinn 2009
26,8
27,9
29,0
32,6
26,8
Refleksjon over resultater
I lesing har skolen totalt sett en positiv utvikling når det gjelder resultater fra 5. til 8.
trinn. Andelen av flinke elever har økt betydelig, mens andelen svake elever er stabil.
Det betyr at skolen har nådd sitt mål om økningen av andelen høyt presterende elever,
mens mål om reduksjon av andelen av svakt presterende elever ikke ble nådd. Det er
grunn til å anta at skolens satsing på lesing, gjennom satsingen «lesing i alle fag», har
hatt en positiv innvirkning på utviklingen. Sammen med etableringen av nytt bibliotek
har det vært økt lesefokus på skolen.
Videre tiltak innebærer fortsatt fokus på satsingen «lesing i alle fag» og økt
analysekompetanse for å i større grad kunne tilpasse opplæringen til hver enkelt elev.
Tradisjonelt har skolen hatt gode resultater i regning, men resultatene i 2013 gir en
negativ utvikling når det gjelder andel elever på laveste mestringsnivå, og mål om
reduksjon er ikke innfridd. Det har vært en svak nedgang for andel høyt presterende
elever fra 5. til 8. trinn, noe som medfører at mål ikke er nådd.
Tiltak på skolen vil være å fortsette med utviklende læring i matematikk for nye 1.
klassinger samtidig som skolen, gjennom ressursgruppen i matematikk, øker
kompetansen til hele personalet.
For utviklingen i engelsk er trenden negativ for elever på laveste mestringsnivå, med en
betydelig økning. Skolen når ikke sitt mål om 5% reduksjon for andelen vakt presterende
elever (mestringsnivå 1 og 2), mens mål om 5% økning for andelen høyt presterende
elever er nådd. Tiltak vil først og fremst ligge på klassenivå, med tilpasset materiell for
lesing i engelsk.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Aspervika skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
0
2,46
3,82
2.trinn
6,45
3,91
4,61
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
3.trinn
3,0
4,61
5,69
4.trinn
4,35
5,17
7,19
5.trinn
6,1
5,72
8,78
6.trinn
2,56
8,41
9,86
7.trinn
19,9
8,31
10,52
Aspervika skole ligger noe over gjennomsnitt for kommunens tall i forhold til antall elever
med enkeltvedtak. Snitt for skolen er 6,04%. I fjor var andel elever med
spesialundervisning 6,39%. For kommunen er tallet 4,81%. Aspervika skole ser
viktigheten av at ressursene prioriteres tidlig i skoleløpet, samt at ressurser kan nyttes
fleksibelt i skolehverdagen slik at det kan settes inn ressurser, økt lærertetthet når dette
er påkrevd.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Aspervika
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
12,2
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
19,0
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
12,2
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
20
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Aspervika skole har økt lærertetthet 2013 for 1-4. trinn (12,2) sammenlignet med 2011
(12,6). For 5-7 trinn er lærertettheten redusert fra 11,7 i 2012 til 12,2 i 2013. Antall
elever er variabelt år for år. Dette gir utslag i forhold til faktoren.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
25 043 000
25 801 000
2012
23 959 000
23 959 000
Skolen hadde et merforbruk i 2013 tilsvarende 758 000,Utfordringer knyttet til skolens økonomi for 2013
 Relativt små elevgrupper og høy lærertetthet. Lavt elevtall på trinn.
Dagens finansieringsmodell og et lavt elevtall på trinnene resulterer i liten
økonomisk fleksibilitet. Skolen ser behov for en finansieringsmodell som utjevner
forskjellene mellom skolene når elevtall på trinn ligger i grenseland mellom en og
to klasser.

Telletidspunkt av elever ved skolen som grunnlag for finansiering (kronebeløp pr
elev). Som følge av at Aspervika skole har flere innføringsklasser starter mange
elever etter skolestart og telletidspunkt (1.september). Skolen mister dermed
kronebeløp for flere elever hvert år.

Stor gjennomtrekk av elever
Resultatvurdering Austrått skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Austråttveien 1, 4306 Sandnes
Rektor: Aud Venke G Østerhus
Klassetrinn: 1-7
2013 - 2014
2012-2013
Antall elever
317
323
Antall lærere
25
25
Antall Barn i SFO
106
106
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indikator og nøkkeltall
Austrått
skole
Sandnes
kommune
Rogaland
fylke
Nasjonalt
Trivsel
4,4
4,3
4,3
4,4
Støtte fra lærerne
4,4
4,3
4,3
4,3
Støtte hjemmefra
4,4
4,2
4,3
4,3
Faglig utfordring
4,2
3,9
3,9
3,9
Vurdering for læring
3,9
3,8
3,8
3,8
Læringskultur
3,7
3,6
3,8
3,8
Mestring
4,4
4,1
4
4
4
3,9
3,9
3,9
Elevdemokrati og medvirkning
3,8
3,7
3,7
3,7
Felles regler
4,4
4,2
4,3
4,3
Mobbing på skolen
1,3
1,3
1,3
1,3
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i
måneden eller oftere (prosent)
4,7
6
5,4
5,3
Motivasjon
Skoleporten, elevundersøkelsen 2013, 7.trinn. Begge kjønn
Refleksjon over resultatene
Vi er godt fornøyd med resultatene i elevundersøkelsen for 2013. På alle områdene
skårer vi høyere eller på lik linje med gjennomsnittet i Sandnes kommune/Rogaland
fylke/nasjonalt.
Elevene opplever at de blir utfordret faglig. De kjenner støtte både fra lærerne og
hjemmet. 68 % av elevene syns det er god arbeidsro i timene.
Det er et mål i Sandnesskolen at indeksen motivasjon er 4,4. På Austrått sier 7.trinn at
den er 4. Når en ser nøyere på spørsmålene under indeksen motivasjon, svarer elevene
at de er passe interessert i å gå på skolen og passe glad i skolearbeidet (3,8). Men de er
interessert i å lære (4,4). Vi får nok utfordre dem mer på det området.
Vi har i flere år hatt 1,3 i indeksen mobbing. Målet vårt er å få det enda lavere og vi
jobber bevisst med skolemiljøet. Når det gjelder andel elever som har opplevd mobbing
2-3 ganger i måneden eller oftere vises den i prosent av elevene som har svart på
undersøkelsen. Skolen er kjent med problemene og har satt inn tiltak.
Vi har i flere år hatt fokus på vurdering for læring og vi har sett en jevn stigning i
elevenes oppfattelse av at de vet hva de må gjøre for å bli bedre i fagene. Men fremdeles
er det elever som ikke opplever dette i de fleste fagene. Det samme gjelder for om
læreren forteller dem hva som er bra i arbeidet de gjør.
Vårt svakeste punkt er at elevene opplever å få tilbakemelding på hva de kan gjøre for å
bli bedre for sjelden og at de er lite involvert i vurderingsarbeidet.
Skolen kommer til å ha fokus på vurdering for læring også i kommende skoleår.
ELEVFRAVÆR
Gjelder for perioden19. august 2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
2,57
Godkjente permisjoner
1,06
Ugyldig fravær
0,06
Refleksjon over resultatene:
Vi har ikke høyt fravær blant elevene, men vi har enkeltelever med stort fravær. Disse
blir fulgt opp. Ugyldig fravær er det lite av. Det meste skyldes vanskeligheter med å få
skriftlig tilbakemelding fra foresatte på elevens fravær.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Austrått skole
2013
Austrått skole
2012
Prosent
8,84%
9,27%
Medarbeidertilfredshet
Austrått skole
2014
4,64
Austrått skole
2012
4,91
Oppvekst skole
2013
5,93%
Oppvekst skole
2014
4,85%
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Langtidssykefraværet i 2013 har i perioder vært svært høyt og det har vært vanskelig å
skaffe kvalifiserte vikarer. Det har vært lengre perioder der det har vært færre ressurser
enn planlagt både i klasserommene og i ledelsen.
Ledelsen har fulgt opp fraværene og ingen har noe med arbeidsplassen å gjøre.
Mangelen på vikarer har ført til at de ansatte har måttet snu på planene sine jevnlig og
oppgaver har blitt forskjøvet eller lagt til sides. Dette påvirker trivselen og opplevelsen av
å lykkes i det daglige arbeidet.
Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er svakere enn i 2012. Det positive er at
svarprosenten er mye høyere enn sist.
Undersøkelsen viser at i et turbulent år er det kollegiale forholdet blitt enda bedre enn
det gode resultatet vi hadde i 2012. Kollegiet opplever at de har vært en støtte og hjelp
for hverandre. Ingen opplever seg trakassert.
Sandnes kommune som arbeidsplass, ledelsens oppfølging, arbeidets organisering og
løsningsorientert kultur er de ansatte ikke så godt fornøyd med.
Ledelsen er i gang med å gjøre endringer som vi mener vil ha en positiv betydning på
flere områder.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Indikator og
nøkkeltall
Engelsk
Lesing
Regning
Austrått
skole
2,1
1,8
2,2
Sandnes
kommune
2,1
2
2,1
Rogaland
fylke
2
2
2
Nasjonalt
2
2
2
Regning:
I regning ligger vi over resultatet for kommunen, fylket og nasjonalt, men vi er ikke
fornøyd med at det er så få som er på mestringsnivå 3. Vi har analysert tallene og ser at
det er flere elever som ikke mangler mye på å heve seg opp ett nivå. Dette vil vi jobbe
videre med.
Engelsk:
I engelsk er vi på samme nivå som Sandnes kommune (2,1) og bedre enn fylket og
nasjonalt. Det er interessant at elever som sliter med lesing gjør det bedre i engelsk. Vi
har
Lesing:
I lesing skårer vi under nivået til de vi sammenligner oss med. Vi har i flere år hatt en
god utvikling i lesing, men har dette året en tilbakegang. Vi har analysert resultatene og
vil spesielt følge opp leseutviklingen for elevene framover.
Skolen har få ressurser til styrkingstiltak på mellomtrinnet, noe som blir en utfordring.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
20,4
36,7
2012
5. trinn 2010
23,4
25,5
8. trinn 2012
24,3
13,5
5. trinn 2009
18,9
13,5
Lesing
2013
2012
8. trinn 2013
5. trinn 2010
8. trinn 2012
5. trinn 2009
31,3
37,5
22,9
16,7
24
27
28,9
10,5
Andel svake elever
Andel flinke elever
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
18,4
46,9
2012
5. trinn 2010
36,2
19,1
8. trinn 2012
27
35,1
5. trinn 2009
33,3
16,7
Vi har i de siste årene hatt et større fokus på læringstrykket på mellomtrinnet. Ved at det
ikke er noen nasjonale kartlegginger i denne perioden, har det gitt en utfordring i fht det
å vite om vi forventer for lite av elevene. Vi ser tydelig at innføringen i halvårige tester i
matematikk (Multi) har påvirket læringstrykket og resultatene positivt.
De to siste årene har det også vært en svært god utvikling i lesing for flinke elever, men
vi har fremdeles en utfordring i forhold til svake elever.
På 5.trinn i 2013 var guttene litt bedre i regning og litt svakere i lesing enn jentene.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
6.trinn
7.trinn
Austrått skole
Sandnes
Nasjonalt
0
2,46
3,82
1,9
3,91
4,61
2,12
4,61
5,69
4,76
5,17
7,19
7,69
5,72
8,78
10,81
8,41
9,86
4,17
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Lærerne på småskolesteget jobber tett på elevene og følger nøye med læringsutviklingen
til den enkelte. Vi legger opp til at de fleste styrkingsressursene skal gå til de yngste
elevene, men ser i praksis at det ikke er så enkelt da vi jevnlig opplever elevtilflyttinger,
etter at skoleåret er begynt og på høyere trinn, som krever ekstra ressurser. Vi opplever
at ressursene vi har til å følge opp elever som trenger noe ekstra, er i det minste laget.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Austrått skole
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
16,1
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
21,1
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,5
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18,9
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
20 645 000
20 644 681
2012
18 882 000
18 731 891
Austrått skole har lågere lærertetthet enn det som er gjennomsnittet i Sandnes og på
landsbasis. Oversikten viser også at lærertettheten er høyere på mellomtrinnet, noe som
ikke er etter intensjonen, men blir det etter elevbehovet. Ved at det er flere elever som
trenger særskilt opplæring, er ressursen til å styrke elever som trenger det, svært liten.
Vi legger opp tilbudet til elevene etter budsjettrammen vi får, men ser at det blir
vanskeligere for hvert år å holde budsjettet.
Resultatvurdering Bogafjell skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Bogafjellbakken 1, 4324 Sandnes
Rektor: Dag Harald Undheim
Klassetrinn: 1 - 7
2013 - 2014
2012-2013
Antall elever
414
399
Antall lærere
33
29
Antall Barn i SFO
145
153
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indeksen vurdering for læring i
Elevundersøkelsen
3,8
Elevundersøkelsen 2013
Refleksjon over resultatene
Bogafjell skole ligger under de vedtatte resultatmålene for Sandnes kommune.
Marginene er imidlertid små.
Vi vil i fremtiden ha fortsatt fokus på motivasjon og vurdering for læring, og tror at
innsats over lang tid til slutt vil gi gode resultat – også på disse forholdene.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,57
Godkjente permisjoner
0,58
Refleksjon over resultatene:
Ugyldig fravær
0,11
For å få ned fraværet blant elevene, vil vi ha fokus på saken. Rektor vil delta på
foreldremøter og orientere om konsekvensene av fravær fra skolen.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Bogafjell skole
2013
Bogafjell skole
2012
Prosent
6,29
5,86
Medarbeidertilfredshet
Bogafjell skole
2014
4,90
Bogafjell skole
2012
5,00
Oppvekst skole
2014
Resultatmål
5,93
Oppvekst skole
2014
4,85
5,5
Resultatmål
4,75
Bogafjell skole har i utgangspunktet gode tall med hensyn til sykefravær og
medarbeidertilfredshet.
Sykefraværet har – etter mange år med positiv utvikling – gått noe opp i forhold til 2012.
Flere faktorer spiller inn – en del langtidsfravær gir merkbare utslag.
Medarbeidertilfredshet har hatt god utvikling fra 2010 til 2012. Resultatet er godt fordi vi
har lagt mye arbeid ned på dette feltet.
I perioden 2012 – 2014 har vi imidlertid hatt en nedgang, fra 5,00 til 4,90. Her har vi
noe å jobbe med i tiden fremover.
Vi har ulike tiltak som regelmessig iverksettes for å forbedre, beholde og videreutvikle
trivselen blant de ansatte. Dette kan være sammenkomster av forskjellig slag, studieog personalreiser m.m.
På Bogafjell skole har vi to overordna målsetninger: Elevenes beste og fornøyde
medarbeidere. Begge disse målsetningene gir positive utslag på medarbeiderresultatene.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
14,2
38,1
5. trinn 2010
7,9
23,7
2012
8. trinn 2012
22,0
26,9
5. trinn 2009
11,9
31,0
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
24,4
39,1
2012
5. trinn 2010
33,3
29,2
8. trinn 2012
5. trinn 2009
19,0
38,2
14,3
28,6
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
26,8
22,0
2012
5. trinn 2010
40,5
18,9
8. trinn 2012
26,2
31,0
5. trinn 2009
16,7
19,0
Refleksjon over resultater
Resultatene er rimelig stabile fra tidligere år. Tyngdepunktet ligger på mestringsnivå 2 i
to av tre prøveområder, mens det på ett prøveområde (regning) ligger på mestringsnivå
1.
Kun få elever med enkeltvedtak på Bogafjell skole hadde fritak fra gjennomføring av
nasjonale prøver.
Vi kan fortsatt bli bedre, og vi tror at langsiktig arbeid vil gi forbedret resultat over tid.
Skolen har mye fokus på tidlig innsats innenfor grunnleggende ferdigheter, og bruker
mye ressurser på kompetanseutvikling og –heving i personalet.
Elevenes resultater er gjenstand for analyse og videreutvikling av lærernes arbeid.
Elevene får speile seg i sine resultater, og det arbeides aktivt med å arbeide målrettet.
Læringstrykket styrkes ved at grunnleggende ferdigheter settes i fokus i undervisningen.
Det samme skjer gjennom aktivt samarbeid med hjemmet på dette området.
Elevene får regelmessig delta i ulike aktiviteter som krever utstrakt bruk av
grunnleggende ferdigheter. Dette opprettholder og videreutvikler det viktige
læringstrykket.
Tabellen som viser elevenes utvikling på mellomtrinnet, viser ganske tydelig at langsiktig
arbeid bærer frukter. Vi ser her at andelen flinke elever har gått opp i alle
prøvedisipliner, mens andelen svake elever stort sett har hatt en tilsvarende positiv
tendens.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Bogafjell skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
1,75
2,46
3,82
2.trinn
1,47
3,91
4,61
3.trinn
5,19
4,61
5,69
4.trinn
1,85
5,17
7,19
5.trinn
10,00
5,72
8,78
6.trinn
19,14
8,41
9,86
7.trinn
7,84
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Bogafjell skole ligger jevnt over betydelig høyere enn kommunen for øvrig når det gjelder
andelen elever med enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Spesielt
fremkommer dette på mellomtrinnet.
Vår skole har en mangfoldig og sammensatt elevflokk. På flere trinn har vi kombinasjon
av relativt små grupper og flere enkeltelever med enkeltvedtak som gir rett til en form
for spesialundervisning som gir ganske store utslag.
Tabellen kan og leses som et godt kvalitetstegn på vår skole. Vi har rikdom og mangfold
hos oss. Et overordnet motto for Bogafjell skole er Rom for alle – Ingen utenfor. Mange
foreldre ønsker å ha sine barn på vår skole.
Det har over lang tid blitt arbeidet med tanke på tidlig intervensjon på Bogafjell skole.
En egen leksolog har i flere år drevet med systematisk kartlegging av elever fra starten i
1. klasse. Elevene har hatt tett oppfølging gjennom hele småskoletrinnet.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Bogafjell skole
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
14,05
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,14
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
13,59
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18,83
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,8
16,9
13,7
12,9
17,5
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
27.312
27.570
2012
23.199
23.169
Bogafjell skole har jevnt over motsatt resultat med hensyn til lærertetthet enn Sandnes
kommune. Dette henger for en stor del sammen med store behov for
spesialundervisning på mellomtrinnet.
Vi arbeider bevisst med å styrke lærertettheten på småskoletrinnet, og ser at dette vil
gradvis endres i årene som kommer.
Det er vanskelig å lese noen klar og entydig sammenheng – se noen linker – mellom
økonomi og resultater.
Når det gjelder budsjett og regnskap, har vi avsluttet året med balanse – nærmest
fulltreffer midt i blinken.
Resultatvurdering Buggeland skole 2013
SKOLEFAKTA: Buggeland skole
Adresse: Bogafjellskogen 5, 4324 Sandnes
Rektor: Elin Synnøve Andersen
Klassetrinn:
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
375
31
135
2012-2013
355
26,89
140
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
1. Motivasjon og mestring
1.1 Motivasjon
1.2 Mestring
1.3 Faglig utfordring
1.4 Opplæringens
nytteverdi
2. Arbeidsmiljø
2.1 Trivsel
2.2 Trygt miljø
2.3 Mobbing på skolen
3. Klasseledelse
3.1 Støtte fra lærerne
3.2 Arbeidsro
3.3 Medvirkning
3.4 Regler fra skolen
4. Vurdering
4.1 Vurdering for læring
4.2 Egenvurdering
5. Veiledning og rådgivning
5.1 Skolehelsetjenesten
5.2 Rådgivning
6. Oppfølging hjemmefra
6.1 Oppfølging hjemmefra
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Buggeland
skole (13-14)
Nasjonalt
(13-14)
Rogaland
(13-14)
Sandnes
kommune (13-14)
4,32
4,19
3,92
3,99
4
4
3,91
3,99
3,99
3,91
3,97
4,01
-
3,71
3,68
3,64
4,64
4,18
4,72
4,52
3,84
4,73
4,51
3,83
4,73
4,51
3,83
4,71
4,54
3,62
3,77
4,5
4,23
3,36
3,55
4,16
4,2
3,33
3,51
4,16
4,21
3,25
3,51
4,15
4,12
3,82
3,87
3,24
3,85
3,17
3,85
3,19
4,03
-
3,72
3,64
3,72
3,65
3,74
3,69
4,35
4,19
4,16
4,13
Refleksjon over resultatene
På Buggeland skole er elevene stolte over skolen sin og elevene vet hvorfor de er på
skolen. Elevundersøkelsen viser at vi på de fleste områder ligger over
landsgjennomsnittet og Sandnes kommune.
Trivsel
I det store friminuttet har vi trivselsledere som iverksetter mange ulike aktiviteter som
dans, ulike ballspill og leker. Vi har sett at trivselsaktivitetene har vært veldig positive for
å få enda flere elever i aktivitet med andre og vi har mye lek på tvers av trinn. Elevene
trives godt sammen med lærerne og hverandre. Vi har interne trivselsundersøkelser som
gir oss oversikt og større mulighet for å sette inn forebyggende tiltak.
Motivasjon
Buggeland skole skårer 4,32. Dette er et resultat som vi er godt fornøyd med. Vi ligger
markant over gjennomsnittet i kommunen. Elevene er motiverte og har god faglig
utvikling.
Læringsmiljø (mobbing)
Vi har gode rutiner og arbeider systematisk med forbygging av mobbing.
Mobbeplanen vår hjelper personalet til å forebygge og vite hvordan en skal handle
dersom en har mistanke om mobbing. Skolen har et godt system og vi fatter
enkeltvedtak i forbindelse med mobbing. Sosiallærer og kontaktlære følger jevnlig opp
med samtaler med mobber og mobbeoffer. Vi har jobbet med at foresatte skal vite hva
de kan gjøre dersom de har mistanke om mobbing.
Faglige tilbakemeldinger
Alle elever får læringssamtaler minst tre ganger i året og to skriftlige framovermeldinger
i etterkant av utviklingssamtalen. Elevundersøkelsen viser at eleven opplever å få støtte
fra lærerne, men en liten gruppe elever ønsker større faglig utvikling. At elevene skal
oppleve å få større faglige utfordringer er noe vi vil ha fokus på videre. Skolen har hatt
stor framgang på hvordan elevene opplever arbeidsro. Lærerne jobber med å få gode
overganger mellom aktivitetene og samtidig være tydelig på når det skal være helt ro i
klasserommet og når det er rom for samarbeid. På Buggeland er det som regel alltid lagt
inn noe samarbeid med læringsvenn i løpet av en økt.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
2013
2012
Prosent
5,52
6,19
Resultatmål
5,5
Skolen har hatt en nedgang i sykefravær. Sykefraværet er likt fordelt mellom enkelt
dager og langtidssykemeldte. Flertallet av skolens ansatte har små barn og vi merker at
vi er mer utsatt for smitte, samtidig har vi flere ansatte som i mange år har strevd med
kroniske lidelser. Vi prøver å tilrettelegge for deres arbeidsdag.
Medarbeidertilfredshet
2014
2012
Resultatmål
5,27
5,02
4,75
Medarbeiderundersøkelsen
Undersøkelsen viser gode resultater. Personalet opplever at det vi har fokus på gir
mening, de opplever å være delaktig i prosessene og det er et godt arbeidsmiljø. De
opplever også at det vi gjør har alltid tråd ned til arbeidet med elevene. En ser at det vi
jobber med gir resultater over tid. Dette gir også motivasjon og arbeidsglede.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
Refleksjon over resultatene
Buggeland skole har gode resultater og ligger over det kommunale og nasjonale
gjennomsnittet i både regning, lesing og engelsk. Vi ser en positiv trend der vi får flere
elever på høyere nivå.
Den positive faglige utviklingen vi har hatt over tid tror vi har sammenheng med stor
faglig fokus og god oppfølging av elevene i det daglige. Bevisst bruk av læringsvenn og
læringsstrategier tror vi har god innvirkning på læringen. De grunnleggende ferdighetene
har vært utviklingsmål over tid. I økende grad ser vi at lærerne tar ansvar for dette. Vi
opplever at personalet har en kollektiv forståelse for hvordan vi driver tilpasset opplæring
og vi reflekterer over hva som gir god læring. I hver klasse er det to kontaktlærere og
trinnene er flinke til å utnytte disse ressursene.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
37,4
28,1
5. trinn 2010
6,3
31,3
2012
8. trinn 2012
31,5
40,0
5. trinn 2009
19,4
36,1
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
23,3
23,3
5. trinn 2010
29
32,3
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
18,9
40,5
16,7
19,4
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
24,3
27,3
5. trinn 2010
18,8
34,4
2012
8. trinn 2012
16,2
24,3
5. trinn 2009
6,1
27,3
Refleksjon over resultater
Vi ser en ganske markant tilbakegang for våre «avgiverelever» i engelsk. Det er en mindre
tilbakegang i matematikk, mens elevene går ganske markant frem i lesing.
Engelsk:
Ut fra tallene, så ser det ut som om en del av elevene i midtsjiktet har hatt en negativ
utvikling. Forklaringene er nok sammensatte, men vi tror at det ikke var stort nok fagligtrykk
det siste året på Buggeland.
Regning:
I regning er ikke utslagene så store, men vi ser en mindre negativ trend. Noen av elevene som
var på høyeste nivå på 5.trinn ligger nå mer i midtsjiktet.
Lesing:
I lesing er trenden motsatt. Her ser det ut som om flere elever som var på laveste nivå på
5.trinn har kommet seg opp i midtsjiktet.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
1.trinn
1,72
2,46
3,82
Buggeland
Sandnes
Nasjonalt
2.trinn
2,0
3,91
4,61
3.trinn
4,61
5,69
4.trinn
1.96
5,17
7,19
5.trinn
1,86
5,72
8,78
6.trinn
8,41
9,86
7.trinn
1,75
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Buggeland skole har få elever med spesialundervisning. Dette skyldes har et system hvor
vi arbeider systematisk med å legge til rette for tilpasset opplæring. De elevene som har
spesialundervisning har omfattende behov. Skolehverdagen for elevene på Buggeland er
forutsigbar og strukturert. Vi har en lærertetthet som gjør det mulig å legge til rette for
tilpasset undervisning.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Navn på skole
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
12,7
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
14,21
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,2
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
14,37
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
23832000
23832000
2012
22813000
22257025
Skolen investerte i oppgradering av grupperom og bygd en vegg for å skjerme for støy
fra kopimaskin. Skolen har god kontroll på økonomi og har også investert i nye
lærebøker i matematikk og er når oppdatert på alle rom med smartboard.
Elevfravær
Sykefravær
1,58
Godkjente permisjoner
0,49
Ugyldig fravær
O,013
Resultatvurdering Figgjo skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Figgenvn 31-33, Figgjo
Rektor: Arne Raunholm
Klassetrinn: 1.-7.
2013 - 2014
Antall elever
186
Antall lærere
13
Antall Barn i SFO
69
2012-2013
180
13
47
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Vurdering i PULS (Grønn):
”Elevene i ditt utvalg sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene.”
Gjennom prosjektet ”Sunn og aktiv” legger vi til rette for allsidig lek og aktivitet på skolen, både i friminutt og
ellers. De voksne på skolen tar aktivt del i aktiviteter sammen med elevene bl.a. i ”morgentrimmen”. Vi ser at
aktivitet og fellesskap fremmer trivsel.
Vurdering i PULS (Grønn):
”Elevene i ditt utvalg viser stort sett høy interesse for å lære. Det er forholdsvis vanlig at elevene mener de liker
skolearbeidet, og at de prioriterer å bruke tid på skolearbeidet”.
Vi har et spesielt fokus på lærer/elev- relasjonen og på god klasseledelse. Samtidig ser vi at motivasjon henger
nøye sammen med trivsel. Opplevelsen av å lykkes er også med på å fremme motivasjonen for læring (jfr. VFL)
Vurdering i PULS(Gul):
I følge elevene i ditt utvalg forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er
blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå.
Skolen er 0,09 poeng fra grønt nivå. Men all mobbing er uønsket. Vi har flere tiltak for et
mobbefritt miljø. Viktigst er det tilbudet om fysisk aktivitet og fellesskap og vårt fokus på
å bygge gode relasjoner i elevmiljøet. Vi har også spesielle mestringstilbud til elever som
har eller står i fare for å utvikle atferdsvansker (Crewet). Et mobbefritt miljø vil alltid
være målet.
Vurdering i PULS (Grønn):
Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra
med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene.
Vi har et sterkt fokus på VFL (Vurdering for læring). Skolen har utarbeidet felles retningslinjer for
vurderingsarbeidet på alle trinn med felles plandokument og vurderingsskjema for grunnleggende ferdigheter.
Denne våren prøver vi også ut skriftlig vurdering. Erfaringene vi gjør vil danne grunnlaget for skriftlig vurdering
på 5. – 7. trinn fra høsten 2014. Vi ser at verktøy som VOKAL forenkler oppgaven med dokumentasjon av faglig
utvikling hos den enkelte elev.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,3
Godkjente permisjoner
0,6
Ugyldig fravær
0,2
0,2% av fraværet vårt er ugyldig fravær. Det betyr at eleven har vært borte selv om
permisjon er avslått. I denne kategorien finner vi ofte elever med utenlandsk bakgrunn
som reiser ”hjem” på ferie. De ønsker å være borte lenge når de først reiser. Økonomi
spiller nok inn her. Men, norske elever blir også tatt ut i mer enn 10 dager for å reise på
ferie i utlandet. Når fraværet er over 10 dager er det automatisk ugyldig.
Figgjo skole har ikke et restriktivt regime mht. permisjon i skoletiden. Min opplevelse er
at de alle fleste foreldre har en reflektert og ansvarlig holdning til det å ta barnet sitt ut
av undervisningen. For de aller fleste elever er ikke et slikt fravær noe problem mht.
retten til et likeverdig skoletilbud. Det er når det samlede fraværet blir høyt og
permisjoner kommer i tillegg det er grunn til å rope varsku.
Det er lite skolen kan gjøre når foresatte får avslag på permisjonssøknad men reiser
likevel. I tilfeller der vi blir bekymret for elevens utvikling sendes melding til barnevernet.
Da er det ofte en kombinasjon av årsaker der ugyldig fravær er en av disse.
Jeg har som rektor ingen sanksjonsmulighet overfor foreldre som ikke retter seg etter
avslag på permisjonssøknad. Jeg ser heller ikke for meg at jeg bør ha sanksjonsmulighet.
Jeg mener systemet fungerer bra slik der praktiseres i dag. Dagens praksis er også i tråd
med Opplæringsloven som slår fast at det er de foresatte som har ansvar for elevenes
skolegang.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Figgjo skole
2013
Figgjo skole
2012
Oppvekst skole
2013
Resultatmål
Prosent
5,96
6,28
5,93
5,5
Selv om Figgjo skole har hatt en positiv utvikling fra 2012-2013 ligger vi over målet på
5,5%. Vi har et sterkt fokus på arbeidsmiljøet og ser at målrettet arbeid for økt trivsel gir
resultat over tid. Det er jo heller ikke slik at alt sykefravær er relatert til forhold på
arbeidsplassen. I et lite kollegium(Vi har ca 20 stillinger fordelt på 29 personer) vil for
eks. kroniske plager hos enkeltmedarbeidere slå kraftig ut på statistikken.
Medarbeidertilfredshet
Figgjo skole
2014
4,95
Figgjo skole
2012
4,72
Oppvekst skole
2014
4,85
Resultatmål
4,75
Indeksen for medarbeidertilfredshet har steget signifikant fra 2012 til 2014. Den viktigste
grunnen til dette er at vi har et robust og godt arbeidsmiljø/ arbeidsfellesskap på skolen
med høg trivselsfaktor og en positiv innstilling. Vi har de siste 4 årene hatt et prosjekt
kalt ”toteam”. Grunntanken i dette er at de ansatte som jobber nært hverandre på trinn
utgjør et team (2-3 personer) med stor grad av frihet og ansvar. Vi legger ned stor
innsats i å ha så godt fungerende toteam som mulig. Det er helt avgjørende at folk som
jobber tett sammen har en god relasjon seg imellom.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver - 5. trinn (trend i Vokal)
5. trinn
Mestringnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
Snitt
Engelsk
Regning
19,2%
11,1%
53,9%
63,0%
26,9%
25,9%
Lesing
20,0%
52,0%
28,0%
2,08
2,15
2,08
Årets 5.klassinger oppnådde et resultat over gjennomsnittet for nasjonen i engelsk,
lesing og regning. I engelsk og regning var resultatet likt med Sandnes kommune. Som
”trendpilene” viser har vi for alle prøvene en nedgang i antall elever på mestringsnivå 1.
Det er en viktig målsetning å heve de svakeste elevene. Samtidig ser vi en markert
økning av elever på mestringsnivå 3 i engelsk (opp 15,83%) og lesing (opp 28%). I
regning som i utgangspunktet har den høyeste andelen elever på nivå 3 er endringene
fra fjordåret marginale (ned 0.4%).
På en liten skole som Figgjo skole vil resultatene variere fra år til år. Dette har
sammenheng både med elevkullenes størrelse og naturlige variasjoner fra år til år. Ser
man resultatene på bakgrunn av de sosioøkonomiske forutsetningene i bydelen
(foreldrenes utdannelsesnivå) er trenden positiv.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Merknad til sammenligningsgrunnlaget:
På 5. trinn fordeles elevresultatene på 3 nivå mens resultatene på 8. trinn fordeles på 5
nivå. Dette gjør at sammenligningen blir noe haltende. I lesing omfatter nivå 1 og to på
8. trinn for eks. elevprestasjoner inntil 23 av 48 poeng. Det blir en vurdering om 23
poeng (som 17,4% av elevene hadde) er et svakt eller middels resultat.
Engelsk
2013
2012
8. trinn 2013
5. trinn 2010
8. trinn 2012 5. trinn 2009
Andel svake elever
(niv.1+2)47,8 (niv,1) 25
(niv.1+2)38,7 (niv,1) 9,04
Andel flinke elever
(niv.4+5)10
(niv.3) 25
(niv.4+5) 6,4 (niv,3) 21,9
Det er en klar tendens til at elevene underpresterer i 8. i forhold til 5. Noe av dette
skyldes nok at flere av de elevene på nivå 3 i 5. sluttet i klassen før 8. Når hver elev
representerer 4,5% blir det fort store utslag. Vi har ikke vært flinke nok til å løfte
elevene faglig i engelsk. Vi så den samme tendensen i 2012. Dette blir en prioritert
oppgave for skolen framover. Vi må se både på formidling (undervisning) og læreverk.
Lesing
2013
2012
8. trinn 2013
5. trinn 2010
8. trinn 2012
5. trinn 2009
Andel svake elever
(niv.1+2)39,1 (niv,1) 7,1
(niv.1+2)25,8 (niv,1) 21,9
Andel flinke elever
(niv.4+5) 26
(niv.3) 39,3
(nv.4+5)35,4 (niv,3) 12,5
Som tidligere nevnt er elevgruppa liten slik at endringer i elevsammensetning kan få
store utslag. 5 nivå på 8. trinn gir også utslag mht de ”marginale” elevene (elever rett
under eller over nivågrense). Men, vi må ta kritikk for at vi ikke har greid å følge opp det
gode resultatet i 2010 i lesing. Et godt resultat på 5. trinn kan lett bli en sovepute som
hindrer en positiv læringsutvikling. Det er viktig å holde trykket oppe.
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
(niv.1+2)27,2
(nv.4+5)36,4
2012
5. trinn 2010
(niv,1) 14,3
(niv.3) 32,1
8. trinn 2012
(niv.1+2)9,7
(nv.4+5) 42
5. trinn 2009
(niv,1)12,5
niv,3) 37,5
Regning er det faget der vi har lyktes best med å heve elevenes prestasjoner. Andelen
flinke elever gikk opp både i 2012 og 2013. Samtidig ser vi at flere av elevene på nivå 2 i
2010 havner i gruppe 1og 2 på 8. trinn. Det er nok i store trekk et resultat av at nivå 2
(lavt på 8.trinn) inkluderer noen av elevene som var på nivå 2 (middels på 5. trinn) av
tre i 5.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
2013-2014
Figgjo skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
3,22
2,46
3,82
2.trinn
2,94
3,91
4,61
3.trinn
0,00
4,61
5,69
4.trinn
17,39
5,17
7,19
5.trinn
6,89
5,72
8,78
6.trinn
25,00
8,41
9,86
7.trinn
7,14
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Det mest iøynefallende vi kan lese ut av statistikken der at to årstrinn (4. og 6.) ligger
ekstremt høyt i forhold til kommunal og nasjonal trend. Årsaken er todelt. Både 4. og 6.
trinn er relativt små ( 23 og 24 elever) slik et enkeltelever representerer en større
prosentandel av fellesskapet. Det er likevel ikke til å legge skjul på at skolen har store
utfordringer med at et stort antall elever trenger tett oppfølging. Vi ser en trend der flere
av elevene som begynner i 1. allerede har diagnoser som sakkyndige vurderinger som
innebærer stor grad av tilrettelegging både pedagogisk og på alle andre måter. Dette
stiller store krav til skolen og skolens ansatte.
Særlig i de tilfellene der eleven har en diagnose eller helsesituasjon som gjør
tilrettelegging ekstra krevende, er det viktig med en god overgang fra barnehage til
skole. Jeg ser at kvaliteten på den informasjonen vi får fra barnehager og
spesialpedagoger gjør oppgaven vår enklere. Vi treffer bedre med tiltakene våre og
opplever at tidlig intervensjon gjør det lettere for eleven å følge vanlig undervisning
oppover i klassene.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Figgjo skole
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
12,8
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
13,77
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,9
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer – 18,15
Ordinær undervisning 5.
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,8
16,9
13,7
12,9
17,5
17,3
– 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Den klareste trenden er at lærertettheten fordelingsmessig er større på 1. – 4. trinn ved
Figgjo skole enn både nasjonalt og kommunalt. Samtidig ser vi at vi på 5. til 7. trinn har
en lavere lærertetthet.
Vår erfaring er at det er mye mer effektivt å sette inn ressursene tidlig i skoleløpet. Dette
har vi gode rutiner på. En god hjelp i så måte er de nasjonale testene vi gjør hvert år på
1., 2. og 3. trinn og som letter prosessen med å sette inn riktig tiltak. Men, bruker man
mer et sted blir det mindre et annet sted. Når småskoletrinnet prioriteres blir det mindre
igjen til mellomtrinnet. Vi tror likevel dette er en rett satsing. ”Faglig integrering” er etter
min mening den beste måten å forebygge atferdsvansker. Gutter som ikke lærer å lese
funksjonelt før mellomtrinnet har et enormt potensial for å utvikle atferdsvansker.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
14 107 000
14 371 000
2012
12 896 000
12 981 000
Budsjettmessig kommer Figgjo skole dårlig ut i det fordelingssystemet (kr pr. elev) man
har i Sandnes. Med stigende elevtall vil vi etter hvert få en bedre situasjon.
Mange elever med store hjelpebehov er også en økonomisk utfordring. Når vi må ansette
assistenter og miljøarbeidere kommer de i tillegg til lærerne men skal lønnes fra den
samme potten. Vi blir i tillegg trukket ca 200 000,- for ”lav gjennomsnittsinntekt” pga
stor andel andre tilsatte. Heldigvis ble vi innvilget et ekstra beløp i 2013 som blir
videreført i 2014. Dermed vil vi gå omtrent i 0. Vi vil ikke kunne oppnå et større
overskudd i overskuelig framtid, men ser ut til å gå i balanse til sommerferien 2014.
Figgjo skole, 23.04.2014
Arne Raunholm, rektor
Resultatvurdering Ganddal skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse:
Rektor:
Klassetrinn: 1. – 7. trinn
2013 - 2014
Antall elever
391
Antall lærere
30
Antall Barn i SFO
137
2012-2013
379
29
125
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indikatorer og nøkkeltall
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Ganddal
skole
Sandnes
kommune
Rogaland
fylke
Nasjonalt
» Trivsel
4,4
4,3
4,3
4,4
» Støtte fra lærerne
4,5
4,3
4,3
4,3
» Støtte hjemmefra
4,2
4,2
4,3
4,3
» Faglig utfordring
3,8
3,9
3,9
3,9
» Vurdering for læring
4,0
3,8
3,8
3,8
» Læringskultur
3,8
3,6
3,8
3,8
» Mestring
3,9
4,1
4,0
4,0
» Motivasjon
4,1
3,9
3,9
3,9
» Elevdemokrati og medvirkning
3,9
3,7
3,7
3,7
» Felles regler
4,2
4,2
4,3
4,3
» Mobbing på skolen
1,2
1,3
1,3
1,3
Andel elever som har opplevd mobbing 23 ganger i måneden eller oftere (prosent)
0,0
6,0
5,4
5,3
Refleksjon over resultatene
Ganddal skole scorer under på motivasjon dette året også, men vi ser en bedring fra i
fjor der vi lå på 3,9. Når det gjelder vurdering for læring (faglig veiledning), ligger vi over
Sandnes kommunes resultatmål. Vi tror en bedring av elevenes motivasjon er et resultat
av godt arbeid med vurdering for læring, og at denne utvikling vil fortsette positivt.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
Godkjente permisjoner
Ugyldig fravær
1,95%
0,45%
0,04%
Refleksjon over resultatene:
Skolen har ikke et stort ugyldig fravær, og det ugyldige fraværet er knyttet til
skolevegringsproblematikk og foresattes manglende meldinger.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Ganddal skole
2013
Prosent
Medarbeidertilfredshet
6,64
Ganddal skole
2013
4,62
Ganddal skole
2012
7,80
Ganddal skole
2012
4,60
Oppvekst skole
2014
5,94
Oppvekst skole
2014
4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Vi ser at det arbeidet vi har gjort i forhold til å redusere sykefraværet har gitt resultater
fra 2012 til 2013. Men vi har fortsatt høyt fravær og flere langvarige sykmeldinger. Vi
fortsetter med bevisstgjøring av personalet i forhold til eget fravær og tilrettelegging av
arbeidet for arbeidstakere med langvarige/kroniske helseplager. Vi gir også oppmuntring
og skryt til ansatte som kommer på jobb, selv om de ikke er 100 % friske.
I forhold til medarbeidertilfredshet så ser vi at de ansatte er litt mer tilfredse enn i fjor.
Vi er samlet som en enhet igjen, og vi tror at trivselen dermed har økt, selv om vi driver
skole på en byggeplass.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets
resultater:
Engelsk:
Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets
resultater:
Lesing:
Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets
resultater:
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
5,4
8,9
5. trinn 2010
23,9
23,9
2012
8. trinn 2012
23,7
8,5
5. trinn 2009
16,7
21,7
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
2012
5. trinn 2010
0
5,7
8. trinn 2012
5. trinn 2009
6,8
13,6
35,0
33,3
27,1
22,9
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
3,5
12,3
2012
5. trinn 2010
40,4
14,9
8. trinn 2012
1,7
13,8
5. trinn 2009
25,4
35,6
Refleksjon over resultater
Resultatene viser at vi har en for stor andel elever på mestringsnivå 1 i alle prøvene. Det
betyr også at vi får for liten andel elever på nivå 3. Når vi ser på utviklingen i elevenes
resultater på mellomtrinnet, ser vi at vi jobber godt med de elevene som var på nivå 1
på 5. trinn. En gjennomgående trend er at vi reduserer kraftig andelen elever på nivå 1
fra 5. til 8. trinn. Når det gjelder de flinkeste elevene, ser det ut som om de ikke utvikler
seg tilsvarende i positiv retning. Vi har en nedgang i andelen flinke elever fra 5. til 8.
trinn. Vi vil i kommende skoleår ha et sterkere fokus på høyt læringstrykk for de flinkeste
elevene. I tillegg til det, vil vi se grundig på ressursfordelingen mellom småskole og
mellomtrinn, og eventuelt flytte noen av ressursene fra mellomtrinn til småskole.
Resultatene fra prøvene blir brukt til å drive nivådelt undervisning i en intensiv periode
for å spisse undervisningen mot elevenes behov.
Det har tidligere vært forskjeller i resultatet til gutter og jenter. Dette har vært spesielt
tydelig i lesing, der jentene har vært bedre lesere enn guttene. Resultatene i lesing de to
siste årene viser at dette er i ferd med å endre seg.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Ganddal skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
0
2,46
3,82
2.trinn
0
3,91
4,61
3.trinn
1,54
4,61
5,69
4.trinn
2,70
5,17
7,19
5.trinn
3,23
5,72
8,78
6.trinn
10,64
8,41
9,86
7.trinn
4,17
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Skolen har iverksatt noen tiltak i forhold til tidlig intervensjon:
 2 voksne alle timer i uka på 1. trinn
 1 ekstra pedagog i fagene norsk og matte på 1. trinn (totalt 4t/uka). Dette gir
større lærertetthet på 1. trinn
 Flere timer SNO-undervisning gis til elever på 1.-2. trinn
 Lesekurs gjennomføres for elever på 2.-3. trinn
 Lesetrening med enkeltelever etter behov
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Ganddal skole
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
15,9
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18,3
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
14,8
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18,4
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
25.803.000
25.302.000
2012
23.559.000
23.260.000
Lærertetthet:
Vi har flere elever pr lærer på 1.-4. trinn på grunn av at vi har hatt et jevnt tilsig av nye
elever.
Ressursbruk:
Vi har både i 2012 og 2013 brukt litt mindre enn budsjettert. Vi går på et merforbruk i
forhold til lønn, men bruker mindre på den andre driften.
Resultatvurdering Giske ungdomsskole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Smeaheivegen 24
Rektor: Trond Hoel
Klassetrinn: Ungdomsskole
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
452
49
6
2012-2013
441
48
7
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Sett inn graf fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013
Refleksjon over resultatene
Elevundersøkelsen på Giske viser fremgang på alle parametere. Våre elever scorer høyt
på trivsel. Når det gjelder vurdering for læring svarer elevene at de vet hva de skal lære
og hva som er forventet av dem. De får tilbakemelding og underveisvurdering og råd om
hvordan de kan forbedre seg. Våre elever svarer lavt på involvering i eget læringsarbeid
og på muligheten for å vurdere eget arbeid og utvikling.
Mobbetallene på Giske er gledelig lave. Elevene selv og elevrådet er meget aktive i vårt
forebyggende arbeid. Elevrådet har i samarbeid med elever, lærere og ledelse utarbeidet
egen mobbekontrakt.
Elevene ligger godt under Sandnes kommune sin indeks på 4,5. Vi jobber med å utvikle
oss i forhold til mer praktisk og variert undervisning. Vi jobber for å få til økt
elevmedvirkning og elevaktiviteter i friminuttene. Giske, og ansatte på Giske har gjort
endringer av egen praksis, men det virker som om det skal mye til for å endre elevenes
motivasjon. Dette blir et viktig spørsmål fremover. Større deltakelse i egen skoledag tror
jeg blir vesentlig. Ungdomsskolemelding med fokus på variasjon, mestring og praktiske
aktiviteter er et skritt i riktig retning. Alt for mange elever kommer for å bli lært, ikke for
å lære.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,47%
Godkjente permisjoner
0,77 %
Ugyldig fravær
0,43%
Refleksjon over resultatene:
Skolen har ikke et høyt ugyldig fravær. Enkeltelever trekker dette fraværet opp. Disse
elevene blir fulgt opp på forskjellige måter.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Giske 2013
Giske 2012
Prosent
5,57
3,34
Medarbeidertilfredshet
Giske2014
4,42
Giske2012
4,68
Oppvekst skole
2014
7,53
Oppvekst skole
2014 4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Vi har fått et større sykefravær på Giske. Mye av fraværet er langtidsfravær. Ved at vi
dette året har hatt mange langtidssykemeldte, har dette skapt større press på de
«friske» og vi kommer inn i en «ond sirkel». Vi har fokus på trivsel i personalet, og har
forskjellige faste tiltak, som avvikles i løpet av året.
Totalscore på medarbeidertilfredshet har for Giske sin del gått ned. Rektor og ledelsen på
Giske så ikke dette komme. Vi har gjennomført medarbeidersamtaler med stort sett
samtlige denne våren, i disse har det overhode (!) ikke kommet signaler om at vi er på
nedadgående. Det gjennomføres jevnlige møter med verneombud og tillitsvalgte. Heller
ikke her er det kommet frem signaler om en negativ trend. Vi vil gå inn i undersøkelsen
og sammen med verneombud, tillitsvalgte og personalet gjøre tiltak og lage strategier for
å snu en varslet negativ utvikling.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning: 8. trinn:
Engelsk: 8. trinn:
Lesing:
8.trinn
Nasjonale prøver 8. trinn: Våre avgiver skoler leverer elever til Giske som ligger rundt
gjennomsnittet.
Regning: 9.trinn
Lesing:
9.trinn
Vi hever våre elever med 0,2-0,3 på nasjonale prøver, 9. trinn.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
15,2
42,4
8. trinn 2012
22,2
32
2012
9. trinn 2012
13,3
55,2
8. trinn 2011
26,8
37
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
18
44
8. trinn 2012
27,9
32,4
2012
9. trinn 2012
18,4
45,5
8. trinn 2011
25,3
33
Vi klarer målsetningene til utviklingsmål nr. 2
Skolen har over 5 % reduksjon i andelen elever på mestringsnivå 1 og 2.
Skolen har en økning på over 5 % på mestringsnivå 4 og 5, i lesing og regning, 9. trinn.
Eksamensresultater og standpunktkarakter
Standpunktkarakter ligger jevnt på snitt, og noe over snitt, sammenliknet med
kommune, fylke og nasjonale tall. Jentene på Giske scorer best i samtlige fag, bortsett
fra kroppsøving.
Våre elever ligger jevnt på +-snitt, sammenliknet med kommune, fylke og nasjonale tall.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng 2013
Egen skole
40,1
Sandnes
39,4
Rogaland
40,1
Nasjonalt
40,1
Grunnskolepoeng 2012
40,8
39,2
39,5
40,0
Vi har nedgang i grunnskolepoeng siden 2012, men det er også en annen elevgruppe
som har fått sin vurdering. Det er ikke mulig å sette et kull opp mot andre.
•
Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene?
Giske sine grunnskolepoeng er i øvre sjiktet i Sandnes, allikevel får vi ikke ut potensialet
som ligger i våre elever. Rektor har tidligere beskrevet blant annet elevenes motivasjon,
men vi har også ansatte som ikke har kommet så langt som forventet i forhold til skolens
satsningsområder. Giske er en overfylt skole, få grupperom, mange elever i samme
klasserom. Dette gir utfordringer i oppfølging av hver enkelt elev.
•
Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk?
Skolen har planer og mål i forhold til fag og fagplaner. Vi gir utfordringer til elever på alle
nivå.
•
Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater?
Alle resultater blir lagt frem, oppfølgingsplaner i forhold til resultater blir lagt.
•
Er det store forskjeller i resultat mellom gutter og jenter? Og hva vil skolen
eventuelt gjøre for å redusere disse forskjellene?
Jentene scorer bedre enn guttene i alle fag, bortsett fra kroppsøving. Vi tror at guttene
vil bli mer motivert ved at vi gjør undervisningen mer variert og praktisk. Vi tror at
jentene også vil profitere ytterligere på dette.
GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE
Andel elever som har fullført og bestått
Giske ungdomsskole
Andel som har
75
fullført og bestått
Vg1 2011- 12
Andel som har
73,51
fullført og bestått
Vg1 2010 - 11
Andel som har
66,23
fullført og bestått
Vg1 2009 - 10
Vg1
Sandnes
78,14
Nasjonalt
80,27
81,2
82,66
78,28
83,05
Kilde: PULS
Utviklingen er positiv, vi tror at Ny Giv har mye av æren, samt at våre elever i følge
Grunnskolepoeng, er bedre rustet enn for bare få år siden.
Giske følger opp enkeltelever som er i faresonen. Giske satser mye på at Ny Giv skal bli
vellykket.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Giske 2013 - 14
Antall elever pr. lærer
14,1
8. – 10. Trinn – All
Sandnes 2013- 14
14,2
Nasjonalt 2013 - 14
14,2
undervisning
Antall elever pr. lærer
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
30,2
20,1
19
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
37835000
36051222
2012
38704000
33997997
Kilde: Visma
Tabellene sier mye om situasjonen på Giske. Få tar mye lærekrefter.
Til ordinær undervisning har vi få ansatte i forhold til antall elever.
Vi har de senere år gått med kraftig underforbruk. Dette skyldes i all hovedsak en stor
elevvekst, uten at det har blitt ansatt flere pedagoger. Vi har ikke flere klasserom til
elevene, eller arbeidsplasser til flere ansatte. Ergo opprettes ikke nye klasser.
Vi ansetter flere kommende skoleår. Da har vi gjort grep i forhold til fysisk deling av
kontorer og flytting av spes.ped. kontor. Dette skal frigjøre arbeidsplasser til våre
pedagoger.
Rektor mener at vi klarer å produsere gode resultater, selv om vi pr. dags dato har store
utfordringer på plass. Vi har elever som trives og som har faglig fremgang, til tross for
den situasjonen vi er inne i.
Giske ungdomsskole har fantastiske elever!
Resultatvurdering for Hana skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse:
Rektor:
Klassetrinn:
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
Hanamyrveien 21, 4328 Sandnes
Pål Larsson
1. til 7. trinn
2013 - 2014
360
31
125
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
2012-2013
358
31
127
Elevenes lærings- og arbeidsmiljø
ved Hana skole.
På Hana skole har vi de siste årene hatt
en fin fremgang i forhold til elevenes
motivasjon og faglige veiledning. Vi er
godt fornøyde med årets resultater.
Når vi ser dette i sammenheng med
gode resultater på nasjonale prøver i
både regning, lesing og engelsk så betyr
det at vi har lykkes med flere ting ved
Hana skole.
Vi vil i det følgende trekke frem noen av
endringene vi selv mener har ført til
betydelige fremganger ved skolen vår.
EN PEDAGOGISK RØD TRÅD
Kvalitetsgruppa ved skolen vår har
utarbeidet dokumentet en pedagogisk
rød tråd. Dette pedagogiske
fundamentet sier hvordan vi gjør det på
Hana skole, for å skape god læring og
trivsel. Å ha et gjennomarbeidet
dokument preget av læringsstrategier,
metodikk, vurdering for læring og en
plan for leseutvikling, gir ansatte en
trygghet og et godt utgangspunkt for å
lykkes sammen med elevene.
Skolen har dette året også startet med
forsterket skriftlig vurdering innenfor de
grunnleggende ferdighetene i lesing,
skriving og regning.
KLASSELEDELSE
På Hana skole har vi utarbeidet felles
retningslinjer for hvordan vi driver god
klasseledelse. Skolen har brukt mye tid
sammen for å få en felles forståelse av
disse.
RELASJONER
På Hana skole sier vi til lærerne ”du får
til så mye med elevene som du har
relasjoner til”. Vi jobber hele tiden, og på
alle nivåer for å få gode relasjoner til
elevene våre. Vi tror at varme relasjoner
og tydelige grenser skaper trygghet
blant elevene og gode læringsarenaer.
VISJON, VERDIER OG HOLDNINGER
Skolen har dette året jobbet mye med
ideologi. Vi har fått ny visjon «Glade
barn, lærer best».
På skolen vår har vi sammen utarbeidet
verdier og holdninger som vi hver dag
prøver å etterleve. Verdiene og
holdningene gjelder hele organisasjonen
og sier mye om hvordan vi voksne skal
opptre overfor hverandre og sammen
med elevene våre. Den viktigste verdien
vår er ” på Hana skole er vi der først og
fremst for elevene”. Alt vi gjør, skal
speiles og måles opp mot denne verdien.
TRIVSEL OG IKKE MOBBING
Hos oss snakker vi lite om mobbing, men
mye om trivsel. Skolen har mange
satsinger for å øke elevenes trivsel.
Dersom jeg skulle trekke frem den
viktigste endringen, så vil det uten tvil
være Trivselsprogrammet.
Hos oss har vi også stort fokus på fysisk
aktivitet og sjakk. På denne måten får vi
trimmet både hode og kropp.
Når skolen får informasjon om at det kan
foregå mobbing, så setter vi inn tiltak fra
første dag. Vi følger handlingsplanen vår
mot mobbing og har tett kontakt med
foresatte gjennom hele prosessen.
SKOLE HJEM SAMARBEID
På Hana skole er vi så heldige at vi har
foresatte som spiller på lag. Vi har
foresatte som støtter, utfordrer og legger
til rette for en god skole. Gode
støttespillere i foreldregruppa er en stor
ressurs. Hyppig kontakt og ærlige
tilbakemeldinger til foresatte pleier et
godt samarbeid. På Hana jobber vi med
”å ta elevene på fersken i å gjøre noe
bra” og ”hyppige og positive
tilbakemeldinger til foresatte ved elevers
lysglimt”. Disse verdiene i sammenheng
gir oss godvilje å tære på i magrere
tider.
ELEVMEDVIRKNING
På Hana skole tar vi elevene på alvor. Vi
har brukt mye tid for å høre hva vi som
skole kan gjøre for å tilrettelegge for
trivsel og aktivitet for elevene. De mest
fremtredende satsingene er:
Midttime og anledning til å gjøre lekser
for alle elevene på hele skolen. Store
elever er også leksehjelpere for de
yngste elevene.
Trivselsprogrammet med elever som
trivselsledere gjør at elevene er mye i
aktivitet. Elever som er fysisk aktive
kjeder seg ikke. Har elevene det kjekt så
plager de heller ikke andre. Når elever
ikke blir plaget og samtidig trives så har
de det beste utgangspunktet for å lære
mye og for å lykkes på Hana skole.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,7 %
Godkjente permisjoner
0,6 %
Ugyldig fravær
0,1 %
Refleksjon over resultatene:
Sykefraværet til elevene på Hana skole er lavt. Skolen har lagt seg på en forholdsvis
restriktiv linje med hensyn til å gi elever permisjoner til ferie utenom skolens fridager.
Noen få foresatte velger allikevel å reise på tross av at skolen ikke innvilger permisjon.
Rektor har drøftet vår holdning i skolens FAU og samarbeidsutvalg.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Medarbeidertilfredshet
Sykefravær
Prosent
Hana skole
2013
Hana skole
2012
6,2
Hana skole
2014
4,99
2009
9,5 %
Oppvekst skole
2013
5,7
Hana skole
2012
4,64
2010
8,8 %
5,94
Oppvekst skole
2014
4,85
2011
7,6 %
2012
5,7 %
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
2013
6,2 %
Sykefravær og medarbeidertilfredshet
Skolen ser at vi sakte men sikkert har redusert sykefraværet vårt. Forbedringen er stor,
men har overhodet ikke kommet av seg selv. Vi har jobbet mye med å bedre
samarbeidet mellom pedagoger og andre ansatte. Vi har snakket jevnlig om
nødvendigheten av å tenke ”alle elevene er våre”. Ved å jobbe på denne måten har vi
fått delt på noen av de store belastningene som enkelte av de ansatte har hatt. Vi har
delt på ansvaret for enkeltelever som har vært spesielt utfordrende. Dette har gjort at de
voksne i mindre grad enn før har følt seg alene i krevende situasjoner. Skolen har økt
vaktholdet ute og sørget for en jevnere fordeling hvor alle ansatte deler på de områdene
hvor belastningen oppleves størst.
Ledelsen går selv vakter i friminutt, og har jevnlig oppfølging med enkelte elever. Dette
har vi gjort for å bli bedre kjent med alle elevene, kartlegge om det er noen som blir
plaget eller går alene, øke voksentettheten i skolegården og for å ta bort noe av
belastningen for flere av de ansatte. Skolen har laget seg trivselskalender for å jobbe
med å øke trivselen. Fokuset er snudd til at vi nå snakker om nærvær og ikke om fravær.
Flere tar pauser sammen på personalrommet. Vi mener at vi har økt trivselen på skolen
og opplever dette som hovedgrunnen til at vi nå oftere har flere folk på jobb.
På Hana skole opplever vi som sagt at trivselen er meget høy. Medarbeiderundersøkelsen
viser at vi har stor fremgang på stort sett alle områder som måles. Hana skole har vært
gjennom forholdvis store forandringer de siste årene. Vi har gått fra å være
samorganiserte Hana og Vatne skoler til «nye» Hana skole. Samtidig har vi gjort nokså
store organisatoriske endringer. Vi er også i ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte i
personalgruppa. Å gjøre skolen attraktiv for nye lærere og ansette de riktige folkene
fremover blir en veldig viktig oppgave.
Siden forrige måling har vi lagt opp til flere sosiale aktiviteter. Trivselskalenderen viser
hvilke ulike treffpunkt vi skal ha i løpet av et skoleår. Dette året har vi vært på bowling,
besøk på restaurant og vi har hatt spillekvelder. På Hana skole åpner vi også for mulighet
til å trene i arbeidstiden. Vi har tilbud om å delta på ulike ballspill i Hanahallen og løping i
hanatrappene.
50
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
51
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
30,5
26,1
5. trinn 2010
22,9
14,6
2012
8. trinn 2012
16,1
44,6
5. trinn 2009
23,5
29,4
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
25,4
27,1
5. trinn 2010
41,7
4,2
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
19,3
43,9
23,5
25,5
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
28,6
32,6
5. trinn 2010
41,7
10,4
2011
8. trinn 2012
10,7
51,8
5. trinn 2009
13,7
27,5
Refleksjon over resultater
Utviklingsresultat og nasjonale prøver
Hana skole er fornøyde med resultatene på nasjonale prøver for 2013. Vi har over flere
år sett at vi gradvis er på rett vei. Det har vært en stor omstilling fra at ansatte tidligere
var negative til prøvene og medias håndtering av resultatene, til i dag hvor vi ser
nødvendigheten av disse og at vi bruker resultatene konstruktivt for å bedre læringen for
den enkelte elev.
Prøvene brukes nå som en del av elev- og foreldresamtalen slik at vi sammen med elever
og foresatte kan gi eleven en grundig faglig tilbakemelding, og sammen kan gi en
konstruktiv fremovermelding for å bedre læringsresultatene til den enkelte elev. Fokuset
er snudd fra å snakke om fag, til mye mer å handle om grunnleggende ferdigheter som
lesing, skriving og regning. På Hana har vi også omdisponert på ressursbruken slik at vi
på småskolen har fått fristilt en lærer som har opprettet et eget leseverksted for å jobbe
intensivt med elever som ligger på eller rundt kritiske grenser i lesing. Neste skoleår vil
vi også ha leseverksted på mellomtrinnet. Hana skole er også i gang med å utvikle et
språkverksted for elever som ikke behersker norskspråket godt nok enda. Vi er sikre på
at vi på den måten får hevet de elevene som trenger litt ekstra for og nå et høyere nivå
innen lesing. Skolen har utdannet to lese- spesialister som er en stor ressurs innenfor sitt
fagfelt.
Vi fremholder nå viktigheten av gode grunnleggende ferdigheter og har dermed fått en
mer bevisst holdning til prøver og kartlegginger. Lærerne jobber for en bedre
gjennomføring av prøvene og elevene er mer fokusert på å gjøre sitt ytterste. Elevene
har også fått se og prøve seg på tidligere utgaver av prøvene slik at prøveformen ikke er
helt ukjent for dem. Elevene får mulighet til å forsyne seg av ferdig oppdelt frukt under
prøvene og vi feirer gode resultater sammen i etterkant.
Skolen har dette året laget ukentlige læringsmål i stort sett alle fag på alle trinn. Målene
henger synlig i klasserommene og følger også elevenes ukeplaner slik at også foresatte
tydeligere kan se hva vi jobber med på skolen. Vi tror at vi på denne måten lettere kan
holde riktig fokus og høyt læringstrykk både på skolen og hjemme.
52
Skolen har snudd en kultur hvor vi før snakket mer om arbeidsplaner og aktivitet, til nå å
snakke om læring, fremovermelding og kunnskapsmål.
På Hana skole har vi nå også startet med forsterket skriftlig vurdering. I
utviklingssamtaler bruker vi nå mye av tiden til å snakke om hva eleven lærer innenfor
de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Foresatte vil også få med seg
hjem et skriftlig dokument som sier hvor eleven er i dag, hvor hun skal og hva hun må
gjøre for å komme seg dit. På denne måten vil eleven og foresatte få et klart bilde av
hvordan det går med elevens læring innenfor flere sentrale områder, og hva de sammen
med skolen kan jobbe mer med for å nå et høyere nivå.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Hana skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
8,69
2,46
3,82
2.trinn
1,88
3,91
4,61
3.trinn
6,66
4,61
5,69
4.trinn
5,35
5,17
7,19
5.trinn
0
5,72
8,78
6.trinn
1,78
8,41
9,86
7.trinn
7,40
8,31
10,52
SUM/7
4,53
5,51
7,21
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Det kan se ut som om Hana skole totalt sett har et lavere antall elever med enkeltvedtak
etter opplæringslovens § 5.1 enn Sandnes kommune, og et lavere antall elever med rett
til spesialundervisning enn landet for øvrig. Det som kommer tydelig frem er at andelen
elever med enkeltvedtak varierer mye fra trinn til trinn. Vi ser at det på årets første trinn
begynte mange elever med en sakkyndig vurdering som ga dem rett til
spesialundervisning ved skolen vår.
Skolen har dette året hatt mer fokus på inkludering og sosial trening enn tidligere. En til
en undervisning blir bare unntaksvis brukt. Forskning viser at de fleste elever lærer best
sammen med andre. Vi prøver derfor å lage gode læringsgrupper av elever som har
noenlunde samme utfordringer. Skolen vår har en god del bruk av leseverksted, lesekurs
og ART- grupper for elever som trenger litt ekstra.
Vi tror at denne måten å drive læring på, løfter elever over kritiske grenser i et
læringsmiljø de trives i. Skolen vil i tiden fremover i enda større grad ta i bruk
leseverksted, lesekurs og grupper også for de store elevene ved Hana skole.
Bruk av stasjonslæring, bedre fremovermelding, veiledet lesing og småbøker gjør at
læringstrykket holdes oppe og at alle elevene jevnlig blir sett og hørt av læreren sin.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Antall elever pr. lærer
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
53
Hana skole
2013 - 14
13,66
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,7
16,8
16,9
16,3
13,7
12,9
19,2
17,5
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
23 547 000
22 987 416
2012
22 923 000
22 923 000
2008
2009
2010
2011
2012
2013
10
9,5
8,8
7,6
5,7
6,2
Medarbeiderundersøkelsen
4,35
-
4,87
-
4,64
-
4,99
5,0
Mobbing
1,8
1,3
1,6
1,6
1,2
1,2
1,3
1,1
Totalbudsjett (millioner)
21,6
22,0
23,7
23,7
22,9
23,6
24,2
25,0
Driftsbudsjett (millioner)
1,2
1,1
1,2
1,1
0,7
1,2
1,0
1,5
Balanse budsjett (millioner)
-2,0
-1,4
0,07
0,17
0
0,6
Antall elever
380
386
362
360
360
360
360
365
Antall pedagoger
30
27
29
28
25
28
29
30
Andre ansatte i skolen
9
8,5
8
7
6,3
5,4
4,5
5
SFO ansatte
7
7
7
7
5,5
5,1
5,5
6
Sum ansatte Hana skole
46
42,5
43
42
36,8
38,5
39
41
Nøkkeltall for Hana
skole
Sykefravær
2014
MÅL
5,5
0
Hana skole har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene. Ny rektor ble
ansatt i mars 2009. Ser en på utviklingen de siste fem årene, så kommer det frem av
tabellen at antall voksne er redusert. Det har vært en snuoperasjon, men tiltakene har
gitt økonomisk gode resultater. Hana skole kan også i 2013 fremvise et positivt
økonomisk resultat. Det betyr at skolen kjører med et riktig nivå i forhold til tildelt
budsjettramme. Vi er stolte av å ha god økonomisk kontroll. Selv om det økonomisk ser
bra ut, så oppleves voksentettheten som lav. På tross av at vi i løpet av disse fem årene
har blitt færre voksne som jobber med læring og trivsel på Hana, ser vi at alle
resultatene våre gradvis har blitt bedre. På Hana skole har vi en opplevelse av at vi
stadig er på rett vei.
Ved tilsyn fra kommunaldirektør kommer det frem at skolen har brukt mindre av skolens
budsjett til drift og ledelse enn flere andre skoler i kommunen.
Dette har vært nødvendig i en periode hvor innsparinger, ombygginger, og
omstruktureringer har stått i høysete. I tiden fremover må vi nok bruke noe mer på drift
og vi ser at vi har et etterslep på innkjøp av lærebøker, datamaskiner, pulter og stoler.
Når det gjelder knapphet i ledelsesressurs, så er vi alle i ledelsen klare på at vi skal greie
oss med det vi har i dag.
Som rektor er jeg stolt av å jobbe med en ledelse hvor jeg kan si at alle yter mer enn
forventet, og at vi har som motto at vi skal gå foran som gode eksempler og at vi alle er
villige til ”å ta i et ekstra tak” for å skape en skole å være stolt av. I januar 2014 takker
Lise Bekkeheien av som undervisningsinspektør. Hun har gjennom 28 år gjort en
strålende innsats ved Hana skole. Vi kommer til å savne henne stort. På grunn av
innsparinger i skolens budsjetter, vil hennes ledelsesressurs ikke erstattes. Det blir med
andre ord mer å gjøre for rektor og to undervisningsinspektører.
54
Leksehjelp
På Hana skole har vi også dette skoleåret leksehjelp for elever fra 1. til 4. trinn. Skolen
har også åpnet for en midttime hvor elever fra 5. til 7. trinn har fått anledning til
leksetid. Etter noen små justeringer i oppstarten syns vi selv at vi har fått til et meget
godt tilbud til leksehjelp i skolen. Tilbakemeldingene fra foresatte og elever er gode. Når
vi i tillegg ser at vi prosentvis er blant de skolene i kommunen med best oppslutning om
tilbudet, så tar vi det som et tegn på at vi har lykkes på dette området.
Fysisk aktivitet og sjakk
Hana skole jobber for å skape mer fysisk aktivitet på mellomtrinnet. Vi har laget et
opplegg som drives av den ene undervisningsinspektøren i samarbeid med miljøterapeut
og skoleassistenter. Vi har tilrettelagt for et allsidig aktivitetstilbud med ca. 25 minutter
utvidet aktivitet onsdager og fredager.
Aktivitetene som elevene får tilbud om er hallaktiviteter som fotball, kanonball,
innebandy, skating, dans og turn. Skolen har også skaffet seg fire bordtennisbord og
klassesett med sjakk som inngår i skolens fysisk aktivitet satsing. Vi mener selv vi har
laget et allsidig og godt tilbud for elevene, og tilbakemeldingene er positive.
Sjakk har blitt en stor del av Hana skole, og forskning viser at sjakk har en positiv effekt
på bygging av gode klassemiljø, samtidig som det fremmer gode skoleresultater for
elevene.
Utemiljø
På Hana skole synes vi utemiljøet for elevene har bedret seg betydelig med ny
kunstgressbane. På Hana skole er det mange barn som spiller fotball, og vi må også
innrømme at fotball er populært blant både barn og voksne ved Hana skole.
Skolene i Sandnes kommune har fått kartlagt uteområdene sine, og Hana skole kom som
eneste barneskole ut med resultatet DÅRLIG. Vi har på eget initiativ fått bedret noe på
forholdene, men mener fremdeles at det kan komme flere uteleker og installasjoner for
elevene.
Trivselsprogrammet
I trivselsprogrammet legger positive trivselsledere fra 4.-7. trinn til rette for økt aktivitet
i storefriminuttene.
Programmets mål er:
● fremme økt og mer variert lek og aktivitet i storefriminuttene
● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner
● redusere konflikter blant elever
● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt
Kombinert med gode sosiale handlingsplaner, er målet at trivselsprogrammet også skal
kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen ved skolen. For Hana skole har
dette fungert veldig godt. Vi ser elever i aktivitet og lek, samtidig som vi demper
konfliktnivået i elevgruppa.
SFO i fremgang
Helt avslutningsvis har jeg på ny lyst til å fremheve Hana skole sin SFO. Her har det
skjedd mye positivt de siste årene. Vi har en gruppe ansatte som sammen med SFOleder virkelig har fått til et løft. De har sammen hatt stort fokus på å være mer involverte
i ungene. Det er laget nye tilbud og flere aktiviteter. Måltidet har fått en mer sentral
plass hvor det å dele et måltid, er mer enn å spise sammen. Samtidig har de ansatte
jobbet mye med gode verdier, holdninger, relasjoner og det å være en tydelig voksen. Vi
ser nå at foresatte gir oss veldig gode tilbakemeldinger på SFO. Leder har laget egen
”skrytedør” hvor positive meldinger blir hengt opp slik at alle kan få lese dem. Vi har fått
til en kultur hvor det å «framsnakke» hverandre har fått mer plass.
Pål Larsson, Rektor ved Hana skole
55
Resultatvurdering 2013 Hommersåk skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Riskaveien 7
Rektor: Terje Jacobsen (til 09.02.2014) Eskil Nygaard (fra 10.02.2014)
Klassetrinn: 6
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
123
13
40
2012-2013
98
10
31
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
I det aktuelle rapporteringsåret, var Hommersåk skole en del av Riskafjorden
skoler, sammen med Maudland skole. Denne resultatvurderingen har derfor
samme ordlyd som Maudland skole på flere punkt. Unntaket er vurderinger i
forhold til elevresultat.
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Tabellen nedenfor viser resultater på Elevundersøkelsen 2013. Resultatene er hentet fra
PULS og baserer seg på besvarelse fra eleven på 5. og 6.trinn. Dette da Hommersåk
skole ikke har 7.trinnselever. Tallene for Sandnes, Rogaland og Nasjonalt er hentet fra
skoleporten, og baserer seg på besvarelsene i 7.trinnselever. (7.trinnselevene fra
Hommersåk skole har besvart undersøkelse og inngår i resultatene for Maudland skole.)
Indikator og nøkkeltall
Trivsel
Støtte fra lærerne
Støtte hjemmefra
Faglig utfordring
Vurdering for læring
Læringskultur
Mestring
Motivasjon
Elevdemokrati og medvirkning
Felles regler
Mobbing på skolen
56
Hommersåk
skole (5. og
6.tr)
4,14
4,45
4,35
3,61
4,00
3,35
3,85
3,71
3,61
3,35
3,93
Sandnes
kommune
Rogaland
fylke
4,3
4,3
4,2
3,9
3,8
3,6
4,1
3,9
3,7
4,2
1,3
4,3
4,3
4,3
3,9
3,8
3,8
4
3,9
3,7
4,3
1,3
Nasjonalt
4,4
4,3
4,3
3,9
3,8
3,8
4
3,9
3,7
4,3
1,3
Andel elever som har opplevd
mobbing 2-3 ganger i
måneden eller oftere (prosent)
13,6%
6
5,4
5,3
Refleksjon over resultatene
Elevenes tilbakemeldinger viser at skolen ligger i underkant av snittet i Sandnes på de
fleste indikatorene. Tiltross for at skolen ikke har hatt anledning til å arbeide så
strukturer med prosessen omkring Vurdering for læring (VFL), ser vi at arbeidet har
effekt. Elevene gir tilbakemelding om at de opplever god støtte fra lærerne og gir i tillegg
”god karakter” i forhold til VFL. På begge områder ligger skolen over snittet i Sandnes.
Størst bekymring har skolen i forhold til høyt utslag på indikatoren Mobbing og andelen
elever som oppgir å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer. De dårlige tallene
kommer ikke overraskende, og skolen har arbeidet aktivt i forhold til elevenes
psykososiale læringsmiljø det siste halve året.
Skolens utfordring er at flere elever på ett av trinnene har utfordringer som innebærer at
”normale verktøy” for å forebygge og forhindre mobbing. Skolen har bistand fra flere
ulike tjenester og støttefunksjoner i kommunen i dette arbeidet.
Både 5. og 6.trinn har hatt mye skifte av personell de siste årene. Dette av flere årsaker.
For elevene er dette sårbart og er med å forklare hvorfor elevene gir dårlig
tilbakemelding i forhold til opplevde felles regler.
Skolen er i gang med å reetablere seg som egen enhet. Dette er en langsiktig og
omfattende prosess som foregår på alle nivå. Målsetningen er at dette skal bidra til en
enda bedre skole, både i forhold til felles regler/rutiner, psykososialt miljø, trivsel,
læringstrykk og elevresultater.
ELEVFRAVÆR
Registrert elevfravær i perioden 19. august 2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
2,89%
Godkjente permisjoner
0,65%
Ugyldig fravær
0,01%
Refleksjon over resultatene:
Skolen har et elevfravær som ansees å være innenfor normalen. En har registrert at det
er litt større pågang i forkant av avvikling av ferier (både før jul-, påske- og
sommerferien).
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Riskafjorden
skoler 2013
Prosent
4,79
Medarbeidertilfredshet
Hommersåk
skole 2014
Ikke deltatt!
57
Riskafjorden
skoler 2012
7,25
Riskafjorden
skoler 2012
4,6
Oppvekst skole
2014
5,93
Oppvekst skole
2014
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Tallene for sykefravær gjelder for Riskafjorden skoler (Maudland og Hommersåk skole).
Sykefraværsprosenten i 2013 er mye lavere enn tilsvarende tall for 2012, og enheten er
nå under fastsatt resultatmål.
På grunn av endring i organisering av Hommersåk skole og gjennomføring av
arbeidsmiljøkartlegging på samme tidspunkt som medarbeiderundersøkelsen for Sandnes
ble gjennomført, har ingen av de ansatte på Hommersåk skole besvart årets
undersøkelse. Dette har blant annet bakgrunn i at skolen har skiftet ledelse og at en ikke
har sammenlignbare tall.
Avgjørelsen ble tatt av skolens arbeidsmiljøgruppe (AMG), som består av ledelsen,
tillitsvalgte og verneombud. Skolen har istedenfor igangsatt arbeidet med å få på plass
HMS-system og strukturer for medbestemmelse og deltakelse. Dette etter anbefaling av
organisasjonspsykologen som er benyttet.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Grafen er hentet fra Skoleporten.no og viser skolens resultater, kommunens, fylkets og
landets resultater.
Refleksjon over resultater
Som det fremgår av fremstillingen over, ligger skolens resultat på de nasjonale prøvene i
engelsk, lesing og regning under snittet for Sandnes kommune. Dette var tilfelle også i
2012, men da var avviket større.
Sammenligner vi resultatene fra de nasjonale prøvene i 2012 og 2013, får vi følgende
fremstilling:
Snitt
Fag
Regning
Lesing
Engelsk
2012
1,9
1,6
1,6
2013
1,8
1,7
1,9
I faget engelsk, der den positive endringen er størst, er andelen elever på mestringsnivå
1 mer enn halvert. Og økningen i andel elever på mestringsnivå 2 har økt tilsvarende.
Også i forhold til ferdigheten lesing ser vi en positiv utvikling. Det er fortsatt for mange
elever på mestringsnivå 1 selv om den er lavere i 2013, men andelen elever på nivå 3
øker.
58
I ferdigheten regning, viser tallene en liten nedgang. Andelen elever på nivå 2 øker i
forhold til tilsvarende resultat i 2011, men økningen hentes fra nivå 3
Skolen har arbeidet aktivt, både i forhold til kullet som var 5.trinn i 2012 og kullet for
2013. Felles for begge trinnene er at mye fokus har vært knyttet til arbeid omkring en
sammensatt elevmasse, der enkeltelever har krevd svært mye oppmerksomhet i
perioder.
I det videre arbeidet er det vesentlig at skolen, på bakgrunn av analyse av egne
resultat, får på plass tydelig systematikk i forhold til sitt arbeid med de grunnleggende
ferdighetene.
Hommersåk skole har kun hatt 5.trinn de to siste årene. Tidligere gikk elevene over til
Maudland skole etter 4.trinn. Skolen er derfor i gang med igjen å bygge opp kompetanse
og struktur i forhold til systematisk arbeid på mellomtrinnsnivå.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Hommersåk skole hadde ikke elever på 5.trinn i 2010. Disse gikk da på Maudland skole.
Tallene nedenfor og tilhørende refleksjon er derfor hentet fra resultatvurderingen fra
Maudland skole.
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
15,9
36,4
5. trinn 2010
18,8
31,3
2012
8. trinn 2012
29
27
5. trinn 2009
46
17
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
13,6
40,9
5. trinn 2010
17
27,7
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
31
33
38
9
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
11,4
47,8
5. trinn 2010
12,5
33,3
2011
8. trinn 2012
26,
30
5. trinn 2009
40
13
Refleksjon over resultater
Trenden på alle prøvene er følgende: Vi har en nedgang i antall svake elever fra 5. klasse
til 8. klasse. Vi har en formidabel økning i antall flinke elever fra 5. klasse til 8. klasse.
Dette gjelder både elever i 8. klasse i 2012 og 2013. Konklusjonen på dette er at lærerne
har jobbet godt og systematisk og holdt oppe et høyt læringstrykk. Av andre faktorer vil
vi holde fram vår visjon som fokuserer på læring og opplevelser. Konkret vil dette si at vi
har hatt fokus på prinsippene som fremmer god læring, læringsmiljøet og har satset på å
utvikle alle elevens talenter. Skolen aldersblander undervisningen i praktisk - estetiske
fag på mellomtrinnet og lar elevene oppleve allsidig mestring gjennom arbeid med
skolerevy.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
59
Hommersåk skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
4,8
2,46
3,82
2.trinn
3,8
3,91
4,61
3.trinn
5,6
4,61
5,69
4.trinn
0,0
5,17
7,19
5.trinn
14,3
5,72
8,78
6.trinn
8,7
8,41
9,86
7.trinn
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater
Skolen prøver å opprettholde en styrket bemanning på de laveste trinnene, og
intensjonen er i størst mulig grad å kunne fange opp og hjelpe elevene innenfor rammen
av tilpasset opplæring. Tiltross for dette viser tabellen at Hommersåk skole ligger over
snittet i forhold til andel eleven med enkeltvedtak etter opplæringslovens §5.1 –
spesialundervisning. De aller fleste av disse er knyttet til den enkelte elevs lyte/diagnose.
Skolens utfordring er at en har et høyt antall elever med slike utfordringer, og at en stor
del av skolens særskilte midler dermed må brukes for å sikre disse elevenes behov. En
konsekvens av dette er at skolen i mindre grad klarer å etablere fleksible tiltak som f.eks
lesegrupper og ART-grupper, som vi vet har god effekt i forhold til å fange opp elever
men utfordringer, før disse utvikler seg og blir til lærevansker for eleven.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Navn på skole
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
1. – 4. trinn – All
13,7
13,4
undervisning
Antall elever pr. lærer
1. – 4. Trinn – Ordinær
18,4
16,8
undervisning
Antall elever pr. lærer
5. – 7. Trinn – All
12,7
13,7
undervisning
Antall elever pr. lærer
5. – 7. Trinn – Ordinær
19,7
17,5
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
2013
Budsjett
Regnskap
2012
23 252
24 249
23 022
23 815
Regnskapet for enheten Riskafjorden skoler 2013 viser et betydelig merforbruk. Store
utfordringer i forhold til bemanning, oppbygging av Hommersåk skole fra en 1-4 skole til en
ordinær barneskole (1.-7.trinn) og særskilte kostnader i forhold til oppfølging av enkeltelever
og sikring av elevenes krav om et godt skolemiljø.
60
Skolen fikk særskilt styrking i 2013 i forhold til tiltak omkring sistnevnte punkt, noe som
bidro til at overforbruket ikke ble enda større. Denne styrkingen er ikke videreført i 2014, selv
om de samme elevene og utfordringene fortsatt er tilstede på skolen.
For at driften skulle være forsvarlig, har det vært nødvendig å bemanne mer enn budsjettert.
61
Resultatvurdering Høle Barne og Ungdomsskule 2013
Resultatvurdering
Vår rf 7086
SKOLEFAKTA:
Adresse: Apalstøveien 84
Rektor: Arvid Strand
Klassetrinn: 1 – 10.
Skolens hjemmeside http://www.minskole.no/hole
Skolen i skoleporten
2013-14
2012-13
Antall elever
155
147
Antall lærere
21
21
Antall Barn i SFO
38
32
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Høle
4,4
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Høle
3,9
Elevundersøkelsen 2013 – Hentes fra skoleporten
Resultata er ikkje lagt ut på skuleporten på dette nivået – det er ikkje mange nok til å
vere offentleg. Det vi ser er at vi har framgang på trivsel og ligger nå på snittet i
kommunen. Det er og lite mobbing – og funna vert fulgt opp.
Vi har jobba med å bli betre på fagleg vegleiing om kva elevane må gjere for å bli betre i
faga. Her har vi framgang. Fagleg vegleiing er fokusområde dette skuleåret og, vi skal
arbeide for å sikre at eleven når sitt potensiale for læring. Vi har nedgang i arbeidsro.
Det er vi skuffa over og det blir det straks teke tak i.
Elevfråvær
Sjukefråvær
1,88 %
Godkjente
permisjonar
1,01 %
Ugyldig fråvær
Sum fråvær
0,09%
2,98 %
Elevane har same fråværsprosent som dei tilsette. Samla gjev fråværet lite grunn til uro,
men vi har ein klasse som står for alt ugyldig fråvær. I den klassa har vi ekstra
oppfølging med sosiallærar. Elles vil vi berømme foreldra for god oppfølging og
dokumentasjon samt trekke fram dei gode haldningane elevane våre har til å kome på
skulen og når ein er bitte litt uggen. Nettopp dei haldningane vi vil ha med vidare inn i
arbeidslivet. Vi jobbar alltid med å få inn aksept for haldninga: Er ein sjuk og vekke frå
skulen er ein og sjuk og vekke frå trening osv den dagen.
62
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Høle 2013
Høle 2012
Prosent
2,9 %
4,9 %
Medarbeidertilfredshet
Høle 2012
Høle 2012
5,37
5,24
Oppvekst skole
2013
5,7 %
Oppvekst skole
2014
4,84
Resultatmål
5,5 %
Resultatmål
4,75
Kilde: BaRM
Sjukefråvær
Vi har nedgang i sjukefråværet. Nedgangen er innføre fråvær lengre enn 16 dagar
(langtidsfråvær). Vi har stort fokus på å leggje til rette for medarbeidarar som føler at dei
er litt sett ut, men kan klare å vere på jobb med litt tilpassingar. Dette kombinert med
stor stå på vilje hos personalet, gjer at vi har eit korttidsfråvær som er på ca 0,9 % .
Det er vi stolte av.
Vi er svært godt nøgde med resultata, vi hadde høgast resultat av skulane i kommunen
med 5.37.
Spesielt godt nøgde er vi med resultata innføre spørsmåla om ”Arbeidets organisering”.
Der har vi jobba mykje med å ha fokus på kva som er mogleg og på det vi får til og kan
glede oss over. Det var ein fin framgang på området omdømme for Sandnes kommune,
og det trur vi kjem av den gode jobben som blir gjort på områder som er viktig for oss:
Satsing på skule, renovering og ENØK tiltak og den positive profilen som no frontar
kommunen. Vi har noko nedgang på viktigheten av medarbeidarundersøking – her kan
vi nok gå tilbake til dei spørsmåla vi hadde sjølv og legge dei inn i Kompis til neste
runde. Størst nedgang har vi på fysisk tilrettelegging. Stigande elevtal har ført til fleire
tilsette inn på eit arbeidsrom som allereie var i utakt med notidas krav. Saka er meldt til
økonomiplanen.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE 5. trinn 2013-2014.
63
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
50
30
5. trinn 2009
53,8
7,7
2012
8. trinn 2012
12,5 *
62,5**
5. trinn 2009
37,5
6,3
 *Nivå 1 + 2 = 12,5
 **Nivå 4 + 5 = 62,5
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
*Ingen på nivå 1
**Ingen på nivå 5.
Regning
2012
8. trinn 2013
20
5. trinn 2009
66,7
8. trinn 2012
12,5*
20
8,3
62,5 **
2013
43,8
0
2012
Andel svake elever
8. trinn 2013
18,2
5. trinn 2009
7,7
8. trinn 2012
12,5
Andel flinke elever
9,1
15,4
25
LÆRINGSUTBYTTE 8. trinn 2013-2014.
64
5. trinn 2009
5. trinn 2009
15,4
23,1
LÆRINGSUTBYTTE 9. trinn 2013-2014.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
0
50
8. trinn 2012
12,5
62,5
2012
9. trinn 2012
17,6
35,3
8. trinn 2011
35,3
23,5
Regning
2013
9. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
0
62,5
8. trinn 2012
12,5
25
2012
9. trinn 2012
8. trinn 2011
23,5
41,1
29,4
29,4
Vi arbeidar for at nasjonale prøver er for alle. Det betyr at vi ønskjer at alle våre elevar
skal ha nasjonal prøve og at alle vi tilsette tek nasjonal prøve. Dei tilsette drøfter prøva,
og blir medvitne på kva prøva inneber og kva vi faktisk ventar av elevane.
I forkant av nasjonal prøve har vi ein årsplan for kva vi skal gjennom, og når dette skal
gjerast. Etter nasjonal prøve legg rektor resultata inn i Udir sitt analyseverktøy og sender
over til faglærar. Faglærar analyserer resultata og lagar plan for kva som er fokusområde
frametter. Faglærar legg planen fram for rektor.
Vi har no fin framgong i norsk lesing. Der har vi jobba langsiktig og ser forsiktig
betring. Den betringa skal slå rot og vere fast. Vi kjem til å gjere bare mindre
justeringar for rekning og så sjå resultata opp mot noverande trend. I engelsk er
resultata i år ikkje like eintydige. Tiltak blir på elevnivå. Basert på årets resultat i 5.
klasse i rekning vurderer vi om progresjonen er god nok. Lett overraskande resultat å få
65
så få på øvste nivå når mesten alle elevar blei ferdige med prøven og fekk svart på alle
oppgåvane.
Vi har implementert analyseverktøyet som ligg i Udir og PULS for å gje lærarane best
mogleg kunnskap om eleven sitt nivå, kva ein kan og kva som det må øvast meir på. Alle
lærarane følgjer lokal årsplan nasjonale prøvar, samt sender plan for vidare oppfølging til
rektor for godkjenning etter enda nasjonale prøver. For utviklinga frå barnetrinn til
ungdomstrinn så har vi ikkje nådd målet om å løfte årets 8. klasse i like stor grad som vi
plar. Vi spesielt godt nøgde med resultatet i år for 9. kl, denne klassa har prestert godt
på alle nasjonale prøvane over åra, og har slikt sett følgt si ”kurve”. Vi ser ei jamn auke i
talet på gode lesarar, og jobber for at den skal fortsetje.
Eksamensresultater Skriftlig eksamen – Kan hentes fra Skoleporten
Vi hadde eit bra resultat på eksamen i norsk, spesielt på sidemål. Det var lite avvik
mellom standpunkt hovudmål, så det var framgang i forhold til året før.
Tiltak: Fortsette å lære elevane taktikk, vel den sjangeren dei meistrar best på, jf VFL
og fagleg vegleiing.
Grunnskolepoeng – Hentes fra skoleporten SANDNESTAL ikkje oppdatert per
28.01.
Egen skole
Sandnes
Rogaland
Nasjonalt
Grunnskolepoeng 2013
39,06
39,2
39,5
40,0
Grunnskolepoeng 2012
38,5
39,7
39,4
39,8
Grunnskulepoeng:
Talmaterialet vi samanliknar er så lite at det vil vere ein god del variasjon frå år til år.
Vi vil sjå på snittet i åra frametter, samt samanlikne med kva resultat elevane våre
oppnår på vidaregåande skule. Dette er ein veldig interessant moglegheit som vi no får
gjennom det nye PULS- programmet. Kan vere at vi er inne i ei forsiktig trend kor vi ligg
på snittet i Sandnesskulen.
TIDLIG INTERVENSJON – Tall oppgis i prosent – Hentes fra GSI
Høle*
Sandnes
Nasjonalt
Kilde: Gru
**
1.trinn
0
3,45
4,14
2.trinn
0
2,07
4,84
3.trinn
0
3,52
5,91
4.trinn
0
5,24
7,50
5.trinn
0
6,56
8,91
6.trinn
0
4,85
9,81
7.trinn
13,3**
8
10,69
Prosent av elevane som får spesialundervisning i 2 , 6 og 7. klasse.
(Vi har ein klassestorleik på 14,7 i snitt, ein elev blir då vekta 6,8 %. )
Kommentar: vårt mål eg å gå meir og meir vekk frå ordninga med timar per elev,
heller få inn ressursane på 1. kl. Vi vil vete ganske mykje om eleven alt før skulestart takka vere godt samarbeid med barnehagen. I tillegg ser læraren i samarbeid med spes.ped koordinator om eleven bør få ekstra hjelp ved innlæring av
dei fem første bokstavane. Vi innførte skuleåret 2013-2014 ein ny
modell for ressursbruk som skal kunne sikre dette. Den fortsett vi med i år.
Vi er i gang og alt dette skuleåret har vi klart å styrke 1- 4. trinn med eit snitt på
2,5 timar per trinn. Timane blir brukt til å sikre lesing kvar dag for elevane og til
66
mindre grupper etter behov innføre grunnleggjande ferdigheiter. Det er mellom
anna gjennomført lesekurs for elevar i 3. klasse. Vidare har vi utdanna ein
leseassistent for å kunne hjelpe med å høyre alle elevane i 1-2 kl i lesing kvar
dag. Saman med lærar sikrar dei at eleven får lese høgt dagleg på skulen.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Navn på skole
Sandnes 2012-13
2013-14
Antall elever pr. lærer
14,9
13,0
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
17,4
17,1
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
12,4
14,4
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,3
18,9
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr.lærer
9,9
14,8
8. 10. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
12,9
19,3
8. – 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
14,4
19,5
Materiell
2013-14
2012-13
Antall elever pr. PC
1,9
1,9
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
14.509.00
- 20 000
2012
14.121.000
5.400
Vi har hatt ein stram økonomisk situasjon, men likevel mogeleg å kunne prioritere.
Situasjonen er betre no enn tidlegare. Det gjer at skulen kan følge med på den
teknologiske utviklinga, og vi nådde målet vårt om Smartboard i alle klasserom. Det
eine drar med seg det andre, og vi ser at vi no nærmar oss same utgift på lisensar som
til lærebøker. Vi prioriterer å skifte ut matematikkbøkene på ungdomstrinnet og er elles
67
heilt oppdaterte på lærebøker og anna utstyr som er meldt som behov i undervisninga. Vi
er akkurat der som vi i Sandnesskulane bør vere, i spissen for framtida.
Målet for 2014-2015 er å kunne ha fortsatt handlingsrom til dei gode ideane, mellom
anna å følgje opp arbeidet med å gjere undervisninga meir praktisk. Vi vil og prioritere
hardt for å kunne fortsetje med ekstra støtte/tiltak og for dei flinkaste i 1-7. kl, jf politisk
ønske om at fleire elevar skal fullføre delar av grunnutdanninga på kortare tid.
68
Resultatvurdering Høyland ungdomsskole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Austråttveien 11, 4306 Sandnes
Rektor: Rannveig Bærheim
Klassetrinn: 8-10
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
349
43(35,4)
0
2012-2013
321
34 (25)
0
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
Resultater på Elevundersøkelsen 2013
Refleksjon over resultatene
Vi ser med stor bekymring at andelen elever som opplever mobbing har økt. Totalt sett
er det ikke så mye mer mobbing på skolen i forhold til foregående år. Økningen er
knyttet til at noen få elever opplever mer og oftere mobbing. Gjennom arbeidet med
elevene dette skoleåret har vi fanget opp at det er konflikter mellom en del
elevgrupperinger på skolen. Dette jobbes det kontinuerlig med og på miljøarbeidersiden
har vi fått styrket bemanningen. Vi ser nå resultater av arbeidet som er igangsatt, men
vi må holde oppe trykket i fortsettelsen.
Vi ser også at vi scorer under snittet i vurdering for læring. Dette er et av våre
satsningsområder, og vi skulle gjerne sett at scoren var høyere her. VFL er tema på alle
medarbeidersamtaler og blir fulgt opp i skolevandring. Vi vil fortsette å arbeide med VFL
samtidig som vi skal i gang med den nye satsningen Ungdomsskolen i Utvikling.
69
Trivsel og støtte fra lærerne, er et tema som har vært oppe i flere fora ved skolen.
Sosialpedagogisk team og ledergruppa er bevisste ift at flere elever mener seg mislikt av
lærere. Dette tar rektor alvorlig og har samtaler med aktuelle i personalet. Punktet
henger også sammen med mobbing, noe som det kontinuerlig arbeides med.
Vi noterer oss også at flere elever ikke opplever støtte hjemmefra.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,41
Godkjente permisjoner
0,79
Ugyldig fravær
0,39
Refleksjon over resultatene:
Vi har ikke noe stort ugyldig fravær. Det skyldes helst en forglemmelse fra foresatte om
å skrive meldinger.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Medarbeidertilfredshet
Høyland
ungdomsskole
2013
4,92
Høyland
ungdomsskole
2012
4,45
Oppvekst skole
2013
Høyland
ungdomsskole
2014
4,73
Høyland
ungdomsskole
2012
4,55
Oppvekst skole
2014
5,93
4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefravær: Selv om sykefraværet er gått opp fra 2012- 2013 skyldes dette at vi har
fått flere langtidssykemeldte som trekker opp sykefraværet. Det er heller ikke meldt om
sykefravær som skyldes arbeidsmiljøet i 2013:
Medarbeidertilfredshet: Ut fra forrige medarbeiderundersøkelse, er vi rimelig fornøyde
med at vi har fått en resultatforbedring på 0,18 poeng, og har nådd grønn ball i Barm. Vi
er også svært nær resultatmålet for kommunen. Spesielt er vi tilfredse med at indeksen
for trivsel er gått opp fra 4,92 til 5,18, og at indeksene som går på ledelse er forbedret
med 0,26 poeng. Fysisk arbeidsmiljø trekker fortsatt ned snittet hos oss, her er
resultatene også lavere enn i 2012. Kommunens etiske retningslinjer er kopiert og delt ut
til alle ansatte, vi er derfor forbauset over at noen har latt være å svare og tre har svart
nei. Vi er svært fornøyde med at vi samlet ligger over snittet for et inkluderende
arbeidsliv, at sykemeldte føler seg ivaretatt, og at aktivt arbeid med etiske dilemmaer
har båret frukter.
70
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning, engelsk og lesing på 8. trinn
Resultatene for 8. trinn er svært bra og ligger over både Sandnes kommune, Rogaland
fylke og Nasjonalt nivå i både engelsk, lesing og regning. Dette skyldes en fin satsning på
barnetrinnets mellomtrinn i arbeid med grunnleggende ferdigheter.
Regning, engelsk og lesing på 9.trinn
Selv om resultatene på 9. trinn er lavere eller likt med resultatene for Sandnes
kommune, er vi likevel fornøyd ut fra hva trinnet presterte på 8. trinn Elevene har en
framgang på 0,2 i lesing og 0,3 i regning.
71
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake
elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5)
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
27,9
37,5
8. trinn 2012
31,0
27,2
2012
9. trinn 2012
16,9
45
8. trinn 2011
27,8
28,9
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
20,2
34,6
8. trinn 2012
29,4
32,4
2012
9. trinn 2012
16,9
36,3
8. trinn 2011
28,2
22,9
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag – Hentes
fra Skoleporten
Vi ser at det er bra samsvar mellom standpunktskarakter og eksamenskarakter. I norsk
hovedmål var det en del elever som misforstod eksamensoppgaven og dette viser igjen i
karakterene. Det var 5 klagesaker på denne karakteren og 4 fikk medhold.
72
Grunnskolepoeng – Hentes fra Skoleporten
Sandnes
Rogaland
Nasjonalt
Grunnskolepoeng 2013
Høyland
ungdomsskole
39,2
39,4
40,1
40,1
Grunnskolepoeng 2012
39,1
39,2
39,5
40,0
Vi ser at Høyland ligger litt under nasjonale resultater. Vi har samtidig hatt en liten
forbedring. Kanskje er vi fortsatt litt for strenge i vår vurderingspraksis når vi setter
standpunktkarakterer i muntlige fag. Grunnskolepoeng for jentene ved Høyland er 40,8
mens det for guttene er 37,4. Dette betyr at jentene klarer seg bedre enn
landsgjennomsnittet. Når skolen vår nå er med i satsingen på en mer praktisk
ungdomsskole håper vi at dette i fortsettelsen også vil virke inn på guttenes resultater.
Skolen er tilført såkalte «Kristinmidler» og disse vil også brukes til tilpasset opplæring.
GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE
Andel elever som har fullført og bestått
Høyland
ungdomsskole
Andel som har
77,68
fullført og bestått
Vg1 2011- 12
Andel som har
81,70
fullført og bestått
Vg1 2010 - 11
Andel som har
79,49
fullført og bestått
Vg1 2009 - 10
Vg1
Sandnes
Nasjonalt
78,14
80,27
81,2
82,66
78,28
83,05
Kilde: PULS
Elevene som gikk ut våren 2012 var et trinn med relativt svake resultater. For disse
elevene har nok overgangen til vgs vært utfordrende. Det var i forbindelse med dette
trinnet at skolen fikk tildelt Kristinmidler. Disse midlene er blitt brukt til å øke
lærertettheten. En del av elevene fra dette kullet var med i NyGiv satsningen.
73
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Høyland ungdomsskole
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
11,2
8. – 10. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
17,3
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Sandnes 2013- 14
Nasjonalt 2013 - 14
14,2
14,2
20,1
19
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
30.826.000
30.444.871
2012
25.832.000
25.211.216
Kilde: Visma
Høyland ungdomsskole hadde relativt god økonomi hele 2013. Selv om sykefraværet
gikk noe opp så hadde vi lagt inn vikarpott i lærernes stillinger slik at vi ikke måtte sette
inn dyre vikarer. Vi fikk også handlingsrom til å fornye en del av datautstyret. Vi har hatt
underbemanning på IK på grunn av budsjettmidler som kom for sent på året. Vi har
mange elever med spesialundervisning noe som er med på å øke størrelsen på ordinære
elevgrupper. På grunn av fire ekstra stillinger (Kristinmidler) har vi nå god voksentetthet.
Dette håper vi skal gi god uttelling i læringsutbytte for elevene. Vi har hatt flere
langtidssykemeldinger der refusjonene ble overført skolen rett oppunder jul. Budsjettet
for refusjoner var 660.000 mens reelle refusjoner og overføringsinntekter var 1.715.000.
Dette forklarer overskuddet.
Sandnes 21/5 – 2014
Rannveig Bærheim
Rektor
74
Resultatvurdering Iglemyr skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Myrullveien 1, 4326 Sandnes
Rektor: Siri B. Jakobsen
Klassetrinn: 1.-7.
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
388
34
138
2012-2013
374
31
127
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Graf fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013
75
Nøkkeltall
Iglemyr
Sandnes
kommune
4,3
4,3
4,2
3,9
3,8
3,6
4,1
3,9
3,7
Rogaland
fylke
4,3
4,3
4,3
3,9
3,8
3,8
4,0
3,9
3,7
Trivsel
4,3
Støtte fra lærerne
4,1
Støtte hjemmefra
4,3
Faglig utfordring
3,9
Vurdering for læring
3,5
Læringskultur
3,3
Mestring
3,9
Motivasjon
3,5
Elevdemokrati og
3,7
medvirkning
Felles regler
4,3
4,2
4,3
Mobbing på skolen
1,1
1,3
1,3
Andel elever som har
prikket
6,0
5,4
opplevd mobbing 2-3
ganger i mnd el oftere
Iglemyr skole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013.
Nasjonalt
4,4
4,3
4,3
3,9
3,8
3,8
4,0
3,9
3,7
4,3
1,3
5,3
Refleksjon over resultatene
Trivsel og mobbing
På Iglemyr skole trives elevene på linje med gjennomsnittet i kommunen. Vi har avdekket noen
tilfeller av mobbing i løpet av året, men vi har grepet fatt i sakene og fulgt skolens plan mot
mobbing for å få en slutt på det. Det er gledelig at det på årets 7. trinn er få elever som melder at
de opplever mobbing. Lærerne jobber systematisk for å utvikle et godt klassemiljø, og vi har satt
inn ekstra personell der det har vært behov. Dette for å gi alle elvene en god skoledag etter §9a.
Vurdering for læring, motivasjon og læringskultur
Etter en evaluering av satsingen vår på ”vurdering for læring” mener vi at vi er gode på å sette
tydelige læringsmål og kriterier for oppnådd læringsmål. Vi gir jevnlig muntlige
underveisvurderinger, skriftlige tilbake- og framovermeldinger på målprøve hver 14. dag og
skriftlig halvårsvurdering foreløpig på 7. trinn. Vi kan bli bedre på å involvere elevene i eget
vurderingsarbeid. Vi har ikke lykkes nok med å skape entusiasme og motivasjon for egen læring. Vi
opplever at flere elever velger enkleste løsning for å bli fort ferdig, i stedet for å fordype seg i
skolearbeidet. Målet er å skape forståelse for nytteverdien av å gjøre et grundig arbeid.
Faglig utfordring
Vi er opptatt av å gi elevene tilpasset opplæring, også de flinke. For tiden har vi en særdeles
begavet elev som får tilpasset undervisning i matematikk på 10. klassenivå. Vi har hatt et
samarbeid med Vitenfabrikken der han har hospitert en gang pr måned med ressursperson Marta
Vassbø. I tillegg har vi hatt kontakt med Ella Cosmovici Idsø som har forsket på særdeles
begavede barn, og veiledet oss i dette arbeidet.
76
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Iglemyr skole
2013
Iglemyr skole
2012
Prosent
5,32
6,20
Medarbeidertilfredshet
Iglemyr skole
2014
4,49
Iglemyr skole
2012
4,87
Oppvekst skole
2013
Resultatmål
5,5
Oppvekst skole
2014
4,84
Resultatmål
4,75
Refleksjon over resultatene
Sykefraværet er redusert fra året før, og ligger rett under resultatmål for Sandnes
kommune. I løpet av 2013 opplevde vi å ha flere langtidssykemeldte. Det har også vært
tilfeller med egenmelding der fraværet har vært arbeidsrelatert på grunn av krevende
elever. Vi har god rutine på oppfølging av sykemeldte, og har så langt klart å legge til
rette for de som ønsker å «prøve seg» etter lengre sykemelding.
Vi jobber for å skape et godt miljø for både lærere og andre ansatte, og har satt av tid til
samarbeid mellom lærere og assistenter/fagarbeidere. I hverdagen er vi opptatt av at
«alle elevene er våre». De som er tett på krevende elever i hverdagen skal ikke føle at
de har ansvar alene.
På medarbeiderundersøkelsen har vi lavere resultat enn forrige gang, og 0,26 poeng
lavere enn resultatmål for Sandnes kommune. Iglemyr skole har vært gjennom et
krevende år med mange utfordringer. Vi har hatt to store byggeprosjekt på skolen. Det
er lagt vannbåren varme i alle rom, og skolen bygges ut til å bli en treparallell skole. I
forbindelse med vannbåren varme vandret det arbeidere inn og ut i alle klasserom, noe
som til tider var svært forstyrrende. Elevene har hatt undervisning på skift i
Austråtthallen og i Norsk Folkehjelp-huset. Når vannbåren varme-prosjektet var ferdig,
ble halve skolegården stengt av på grunn av nybygg. Ledelsen har fått mange nye
ekstraoppgaver i forbindelse med byggeprosjektene. Til tider har også ledelsen vært
redusert på grunn av langtidssykemelding. På grunn av alt dette har vi vært mindre
tilstede for å støtte og følge opp personalet.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
77
Engelsk:
Lesing:
Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets
resultater
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
78
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
18,2
41,8
5. trinn 2010
24,1
14,8
8. trinn 2012
36,6
21,1
5. trinn 2009
25,5
25,5
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9,1
41,8
5. trinn 2010
20,4
22,2
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
34,7
25
35,4
10,4
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
14,5
36,4
5. trinn 2010
36,4
14,5
2012
8. trinn 2012
41,2
23,5
5. trinn 2009
36,2
12,8
På årets Nasjonale prøver har vi økt antallet flinke elever og redusert antallet svake
elever på alle prøvene unntatt på engelsk 5. trinn.
Hvorfor oppnår vi disse resultatene?
Vi har de siste årene hatt 2 ressurslærere på hvert av områdene regning, lesing og
vurdering for læring. De har deltatt på en rekke kurs i Sandnes kommune. På fellestid
har de delt kursinnholdet med lærerpersonalet. Vi har fått en mye større forståelse av de
grunnleggende ferdighetene, lesing i alle fag, regning i alle fag.
Ved å praktisere «De fire prinsippene for vurdering for læring» har vi skapt en mye større
forutsigbarhet og tydelighet for måloppnåelse for elevene.
4. og 7. trinn brukte i løpet av våren 2013 tid på å gjøre seg kjent med
eksempeloppgavene i Nasjonale prøver. Det var svært lærerikt. Årets 5. og 7. trinn er
forholdsvis harmoniske trinn og skårer høyt på trivsel.
Romsituasjon.
Iglemyr skole er en toparallell, men bygges nå ut til å bli en treparallell skole. En
toparallell skole er beregnet for 56 elever på hvert trinn. Det er nå to
undervisningslandskap på skolen med plass til to klasser, 56 elever i hvert rom. 4. trinn
(altså året før Nasjonale prøver 5. trinn) har de siste årene hatt tilholdssted i landskap. I
følge lærerne har det vært utfordrende å drive god undervisning i landskap med to
klasser samlet. Årets 5. trinn er det største trinnet på skolen med 64 elever. Da de
skulle være i landskap gjorde vi en endring og tok i bruk kunst og håndverk-rommet som
«vanlig» klasserom i tillegg til landskap. Antall elever ble dermed redusert i landskapet. I
79
følge lærerne har blant annet dette hatt innvirkning på årets resultat på nasjonale
prøver.
Hvordan bruker skolen resultatene?
I etterkant av gjennomførte Nasjonale prøver har vi de siste årene laget en analyse av
resultatene. Disse analysene har vi gått gjennom i plenum og sett på hvilke oppgaver
våre elever, jenter og gutter og samlet, mestrer godt og hvilke oppgaver elevene strever
med. Ut i fra dette har trinnene hatt fokus på de typer oppgaver elevene strever mest
med. Så langt det har vært mulig har de satt sammen midlertidige styrkingsgrupper på
trinn der de har tatt hensyn til de ulike utfordringene jentene og guttene har hatt.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Iglemyr
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
0
2,46
3,82
2.trinn
10,63
3,91
4,61
3.trinn
4,17
4,61
5,69
4.trinn
5,45
5,17
7,19
5.trinn
4,76
5,72
8,78
6.trinn
2
8,41
9,86
7.trinn
6,56
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Tidlig intervensjon måles her i antall elever med lærevansker. Tabellen for Iglemyr skole
viser ikke reell tilstand på 1. trinn. Det skyldes utsettelser og forsinkelser fra PPT.
Vi gir elevene tilpasset opplæring så langt vi evner, uansett sakkyndig vurdering eller ei.
Vi opplever i stor grad en økning i antall elever med ulike diagnoser og utagerende
atferd. Disse elevene vil ikke nødvendigvis vise igjen i talloversikten over, men krever en
stor andel av voksenressursen på skolen. Dette for å opprettholde kravet i §9a, -alle
elevene har rett til et godt skolemiljø. Vi har det siste året opplevd å ha flere elever som
har en truende atferd overfor medelever. Erfaringsvis tar det lang tid å få disse elevene
på rett kjøl. Vi har i løpet av året hatt tett kontakt, og god veiledning av Altona.
Alle trinn jobber med sosial kompetanse ut i fra «Det er mitt valg». På tre trinn har vi
ART-grupper (aggresion replacement training). Sosiallærer er aktivt inne i klassene og
snakker om mobbing og sosial kompetanse. I friminuttene har vi trivselsledere som er
pådrivere for gode aktiviteter på tvers av trinn. I tillegg til å sette i gang aktiviteter har
de i oppdrag å invitere ensomme elever med på leken.
Økonomisk resultat
80
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Navn på skole
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
15,0
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18.8
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
16,7
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
23,6
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Vi har jevnt over større elevgrupper sammenliknet med Sandnes kommune og nasjonalt.
Skolen har for tiden bortimot fullt på alle trinn, og begrenset med romkapasitet. Vi har
valgt å ha forholdvis store kontaktlærergrupper på mellomtrinnet. Som nevnt under tidlig
innsats har vi flere elever som krever en-til-en oppfølging.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
24 859 000
25 994 000
2012
22 761 000
22 339 109
Refleksjon over ressursbruk, økonomi og lærertetthet.
Vi hadde et overforbruk på kr 1 135 000 i 2013. Ved oppstart i august hadde vi en godt
planlagt bemanning i forhold til økonomi. I løpet av høsten kom det flere nye elever med
ulike diagnoser som hadde behov for tett voksenoppfølging. I tillegg opplevde vi
langtidssykemelding i ledelsen. Det ble foretatt en del «brannslukking» for å ivareta både
nye og eksisterende elever med tanke på §9a. Ved planlegging av neste skoleår vil vi
legge til rette for en bedre utnyttelse av lærerressursene.
Vi har erfart at det har svart seg å investere i ressurslærere i lesing, regning og
vurdering for læring. Kursrekka som kommunen har tilbudt har holdt høyt nivå, og
skolen har opplevd et faglig løft som en følge av dette.
Sparing
På grunn av sparing planlegger vi nå nytt skoleår uten ressurslærere. Vi vil heller ikke
tilby ART-grupper. Kursdeltakelse og ekskursjoner vil bli redusert og voksentettheten vil
bli mindre pr elev.
81
Resultatvurdering Kyrkjevollen skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk
Rektor: Kjell Arne Håland
Klassetrinn: 1. – 7. trinn
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
344
31
90
2012-2013
345
30
103
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Kyrkjevollen skole
3,9
Indikator og nøkkeltall
Trivsel
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Kyrkjevollen
Sandnes Rogaland Nasjonalt
skole kommune
fylke
4,2
4,3
4,3
4,4
Støtte fra lærerne
4,2
4,3
4,3
4,3
Støtte hjemmefra
4,2
4,2
4,3
4,3
Faglig utfordring
3,8
3,9
3,9
3,9
Vurdering for læring
3,8
3,8
3,8
3,8
Læringskultur
3,8
3,6
3,8
3,8
Mestring
4,1
4,1
4
4
Motivasjon
3,9
3,9
3,9
3,9
Elevdemokrati og medvirkning
3,7
3,7
3,7
3,7
Felles regler
4,2
4,2
4,3
4,3
Mobbing på skolen
1,7
1,3
1,3
1,3
14,6
6
5,4
5,3
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
ganger i måneden eller oftere (prosent)
Refleksjon over resultatene
På trivsel, vurdering for læring og motivasjon ligger skolen omtrent på gjennomsnitt for
kommune, fylke og nasjonalt. Når det gjelder vurdering for læring (VFL), har skolen
jobbet systematisk i flere år. Skolen har hatt mest fokus på prinsipp 1 og 2 i VFL, noe
som viser igjen i elevenes svar. Fra neste skoleår vil skolen fokusere mer på hvordan vi
kan gi gode framover meldinger, prinsipp 3 og 4. Vi håper at elevene vil oppleve å bli
involvert mer i sin egen læreprosess da.
82
Mobbing: Tallene gjenspeiler de utfordringene skolen har hatt på 7. trinn dette skoleåret.
Skolen har jobbet systematisk sammen med Altona, barnevern, BUP og Møllehagen
skolesenter i noen av sakene. Likevel vil skolen ta på alvor de tallene som kommer fram i
elevundersøkelsen, og sette mer fokus på mobbing også i årene framover.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,86
Godkjente permisjoner
0,64
Ugyldig fravær
0,08
Refleksjon over resultatene:
Skolen har ikke et høyt ugyldig fravær. Det ugyldige fraværet skyldes noen få elever.
Disse har skolen jobbet aktivt med i samarbeid med barneverntjenesten og Altona. Vi har
ikke notert ugyldig fravær i februar og mars på disse elevene.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Kyrkjevollen
2013
Kyrkjevollen
2012
Prosent
4,5
9,04
Medarbeidertilfredshet
Kyrkjevollen
2014
4,97
Kyrkjevollen
2012
4,95
Oppvekst skole
2014
Resultatmål
5,5
Oppvekst skole
2014
Resultatmål
4,75
Sykefravær:
Skolen har hatt en gledelig utvikling i sykefravær. Flere av våre arbeidstakere har gått
over på midlertidig uførepensjon etter å ha vært langtidssykemeldte. Andre
arbeidstakere har etter lang tids sykemelding blitt friskmeldt. Ledelsen har i tillegg også
gjort noen grep i forhold til sykemeldte arbeidstakere ved å tilrettelegge innenfor skolens
rammer.
Undersøkelsen viser en liten framgang også på medarbeidertilfredshet og skolen er svært
fornøyd med å være godt over kommunens mål. Skolen har som målsetting å arbeide
videre med å redusere antall energilekkasjer, både fysisk og psyko-sosialt.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
83
Engelsk: Skolen skårer svært bra i engelsk, over gjennomsnitt til kommune, fylke og
nasjonalt. Grunnen til disse gode resultatene tror vi kan være: Kompetanse og
engasjement hos engelsklærere, nytt læreverk med interaktiv tavleressurs, bruk av pc og
nettressurs og bruk av småbøker. Skolen har også satset mer på engelsk det siste året.
Lesing: Skolen skårer under gjennomsnittet til kommune, fylke og nasjonalt i lesing.
Dette kan muligens handle om kompetanse hos lærerne. I den ene klassen hvor en
nyutdannet leselærer arbeidet, skåret elevene bedre enn i den andre klassen hvor
lærerne ikke var like bevisste i sitt arbeid med lesing. Skolen ønsker å fortsette med
kompetanseheving i lesing for å heve de framtidige resultatene opp på nivå med regning
og engelsk.
Regning: Skolen skårer rundt gjennomsnittet i regning. Dette viser at langsiktig og
systematisk arbeid fører fram.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
27,4
37,3
5. trinn 2010
18,8
37,5
2012
8. trinn 2012
42,8
21,4
5. trinn 2009
26,1
19,6
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
28,8
15,4
5. trinn 2010
26,1
26,1
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
39,3
30,4
32,7
24,5
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
23,5
33,3
5. trinn 2010
19,1
34,0
2012
8. trinn 2012
44,6
26,8
5. trinn 2009
19,6
26,1
Refleksjon over resultater
Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene?
Generelt skårer elevene bedre på NP på 5. trinn enn på 8. trinn på alle prøver. Noen av
årsakene kan være: litt større lærertetthet på 1. – 4. trinn, mer variert undervisning med
bruk av PC på 1. – 4. trinn, reduksjon av antall elever med spesialundervisning på
ungdomstrinnet (dvs. færre elever fritas, dermed kan andel svake elever øke).
Vi ser likevel en positiv utvikling fra 2012 til 2013, ved at «gapet» mellom andel svake
elever fra 5. trinn til 8. trinn har minsket.
Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk?
Vi forstår læringstrykk som en intensjon om å utvide lærernes og elevenes innsyn og
repertoar i undervisnings- og læringsarbeidet (Knut Roald). I praksis jobber vi
systematisk på planleggingsdagene og på tirsdagstid med kompetanseheving og med
fokus på dialog i personalet. Skolens satsinger er de samme som de kommunens satser
på: Positivt læringsmiljø, vurdering for læring og lesing.
84
Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater?
Skolen har i flere år brukt resultatene fra enkelte prøver som utgangspunkt for den
faglige satsingen. Det siste året har vi jobbet mer systematisk med resultatene fra
kartleggingsprøvene og Nasjonale prøver. Ut fra funn har vi satt i gang ulike tiltak. Dette
året har vi brukt ressurspersoner på skolen og i kommunen som kursholdere. Vi har også
utdannet egne SOL-instruktører (systematisk observasjon av lesing).
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Kyrkjevollen skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
0
2,46
3,82
2.trinn
7,14
3,91
4,61
3.trinn
5,45
4,61
5,69
4.trinn
4,65
5,17
7,19
5.trinn
5,66
5,72
8,78
6.trinn
11,11
8,41
9,86
7.trinn
11,11
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Dette året har skolen hatt fokus på tilpasset opplæring i samarbeid med PPT. Det tar tid
å endre personalets holdninger når det gjelder grensen mellom spesialundervisning og
tilpasset opplæring. Skolen ønsker å legge til rette for best mulig tilpasset opplæring slik
at elever i perioder får hjelp i grupper ut fra sitt faglige nivå.
Skoleåret 2014-15 vil skolen delta i prosjektet «På sporet» i regi av Nasjonalt
Lesesenter. Målet med prosjektet er å redusere antall elever som har behov for
spesialundervisning.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Antall elever pr. lærer 1. – 4. trinn –
All undervisning
Antall elever pr. lærer 1. – 4. Trinn –
Ordinær undervisning
Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn –
All undervisning
Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn –
Ordinær undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem
Kyrkjevollen
2013 - 14
14,5
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
17,0
16,8
16,9
15,1
13,7
12,9
18,8
17,5
17,3
(GSI)
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
22 813 000
22 979 819
2012
23 050 000
22 747 691
Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til
læringsresultater lenger oppe.
Skolen ser at lærertetthet kan ha sammenheng med læringsresultater. Skolen vurderer
hvert år hvordan forholdet mellom antall lærere og antall fagarbeidere/ skoleassistenter
skal være for å gi de beste læringsresultatene for elevene våre.
Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk?
Strategien for skoleåret 2013 var å styre mot balanse. Skolen mener at merforbruket
skyldes behov for økt bemanning i forhold til krevende elever, og vikar for rektor i hans
utviklingspermisjon.
85
Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Haugen 12, 4323 Sandnes
Rektor: Randi Rønneberg Bustnes
Klassetrinn: 8-10
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
485
52
6
2012-2013
477
49
6
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Motivasjon og mestring
3,86
1.1 Trivsel
4,53
1.3 Mobbing på skolen
4,82
4.1 Vurdering for læring
3,75
Lundehaugens resultater fra elevundersøkelsen ligger ikke i Skoleporten. Resultatene er
derfor hentet fra Puls.
Arbeidsmiljø:
Det er lite mobbing på og høy trivsel blant elevene på Lundehaugen. Vi har i lengre tid hatt
fokus på å skape et godt miljø for elevene. Vi har kantine fire dager i uka, og tilbyr også flere
aktiviteter i storefri. I tillegg har vi et miljørom som er åpent i storefri. Skolen har dette året
også blitt med i Trivselslederprogrammet, slik at vi kan tilby enda flere aktiviteter – nå ved
hjelp av trivselslederne. Vi mener at vi har relativt god oversikt over mobbeproblematikken,
og jobber kontinuerlig med å ta elever og foresatte med i dette arbeidet. Skolen gjennomfører
blant annet en egen undersøkelse to ganger i året, og jobber systematisk med mobbeplan og
holdninger på de ulike trinn.
Motivasjon:
86
Resultatene viser at de aller fleste elevene opplever mestring i de fleste fagene. Dette er vi
godt fornøyd med. Til tross for dette er motivasjonen lavere enn det vi skulle ønske. Når vi
ser nærmere på resultatene ser vi at de fleste elevene er interessert i å lære, men liker samtidig
ikke skolearbeidet så godt. Dette er noe vi som skole må se nærmere på.
Vurdering
Resultatene viser at de fleste elevene opplever at de forstår målene for undervisningen, at de
vet hva som skal til for å oppnå en karakter, og at de får gode framovermeldinger fra lærerne.
Det er positivt at det skolen har hatt fokus på de siste par årene ser ut til å ha hatt en god
effekt. Ikke desto mindre ser vi at vi har en vei å gå når det gjelder hvordan vi involverer
elevene i vurderingsprosessen og vurdering generelt. Vi må i det videre arbeidet ha et større
fokus på elevmedvirkning mht det faglige arbeidet.
Elevfravær
Sykefravær
4,00
Godkjente permisjoner
0,70
Ugyldig fravær
-
I forbindelse med bytte av rektor på skolen har det ikke blitt fanget opp at også ugyldig fravær
skulle bli registrert. Vi har derfor ikke noe prosenttall på dette.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Lundehaugen
2014
Lundehaugen
2012
Prosent
6,99
9,25
Medarbeidertilfredshet
Lundehaugen
2014
4,45
Lundehaugen
2012
4,90
Oppvekst skole
2014
7,41
Oppvekst skole
2014
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet har gått ned i år i forhold til i fjor, selv om det fremdeles er noe høyere enn
resultatmålet. Vi har hatt noen langtidssykemeldinger i forbindelse med graviditet og også
andre ikke arbeidsrelaterte årsaker, noe som nok har bidratt til et fortsatt relativt høyt
sykefravær. Vi har for øvrig gjort noen tiltak for å lette vikarbyrden på den enkelte, noe som
kan ha bidratt til at sykefraværet har gått ned noe i forhold til i fjor.
Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser en nedgang i forhold til
medarbeidertilfredshet siden 2012. Dette er vi naturligvis ikke fornøyd med. Det kan nok
være flere årsaker til at vi ser denne utviklingen. Overgangen til ny rektor og inspektør har
sikkert opplevdes stor for mange. Resultatene viser at mange føler at vi ikke er tett nok på og
ikke gir nok tilbakemeldinger i arbeidet deres. Dette er noe vi selv også har kjent på, og har
ønsket å gjøre noe med. Ikke desto mindre har vi opplevd at det har vært veldig mye å sette
87
seg inn i, og det har opplevdes vanskelig å strekke til på alle fronter i våre nye roller. Vi vil
selvfølgelig forsøke å ha et større fokus på dette framover.
En annen årsak til den generelle nedgang i medarbeidertilfredshet kan være at de fleste nå nok
merker forskjell i den økonomiske situasjonen. Vi har siden oppstarten vært heldig og hatt
god økonomi, og har hatt mulighet til å kjøpe inn mye utstyr og i tillegg vært på to studieturer.
Nå har derimot den økonomiske situasjonen gjort at vi har sett oss nødt til å innføre
begrensninger på alle områder.
Vi har også fått tilbakemeldinger på at noen synes at skolen har blitt veldig stor etter hvert, og
at mangel på datarom og spesialrom kan gjøre folk frustrerte. I og med at vi selv ikke har
disponert brakka i år, har dette vært vanskelig å gjøre noe med. Mange uttrykker for øvrig
bekymring for at skolen skal bli enda større.
Selv om vi kjenner oss igjen i en del av de tilbakemeldingene vi har fått, er det også noen av
resultatene vi ikke sånn umiddelbart kjenner oss igjen i, og derfor må se nærmere på. Dette
gjelder f.eks. resultatene som viser at en del ikke føler at de får ta del i de beslutninger som
tas. Vi har brukt store deler av dette skoleåret til å evaluere dagens praksis og rutiner, både i
klubb og i personalet for øvrig. Disse tilbakemeldingene er med å danne grunnlag for de
endringene vi gjør til neste skoleår. Dette resultatet er derfor etter vår oppfatning derfor litt
underlig, men vi vil naturligvis se nærmere på disse resultatene og reflektere rundt disse.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning - 8.trinn
Regning - 9. trinn
88
Engelsk – 8. trinn:
Lesing – 8. trinn:
Lesing – 9. trinn:
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake
elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5)
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
14,7
40,7
8. trinn 2012
22,3
35,2
2012
9. trinn 2012
14,7
49,4
8. trinn 2011
22,7
36,2
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
89
9. trinn 2013
15,5
46,9
8. trinn 2012
23,8
25,8
2012
9. trinn 2012
16,5
49,4
8. trinn 2011
23,8
31,1
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag –
2012-2013
Eksamen
Standpunkt
90
Grunnskolepoeng – Hentes fra Skoleporten
Grunnskolepoeng 2013
Lundehaugen
39,6
Sandnes
39,4
Rogaland
40,1
Nasjonalt
40,1
Grunnskolepoeng 2012
39,3
39,2
39,5
40,0
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at elevene på 9. trinn skårer godt i forhold til
læringsutbytte fra 8. til 9. trinn. De siste par årene har skolen vist til spesielt gode resultater i
regning, og vi ser samme tendens også dette skoleåret. Andelen svake elever i regning har gått
ned fra 23,8 til 15,5%, mens andelen sterke elever har økt fra 25,8 til 46,9%. Dette er et
resultat vi er godt fornøyd med. Resultatene i lesing er også bra, men ikke like bra som i
regning. Andel svake elever i lesing har gått ned fra 22,3 til 14,7%, mens andel sterke elever
har økt fra 35,2 til 40,7%.
Hvordan jobber skolen for å bedre læringsresultatene i regning:
Skolen har det siste året styrket matematikkfaget med 1-2 ressurstimer i hver klasse på alle
trinn. Dette har vært mulig på grunn av tildeling av ekstra lærerstillinger fra Udir. Denne økte
lærertettheten har gjort det mulig å ha et større fokus på den enkelte elevs måloppnåelse, og
har også i større grad gjort det mulig å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.
91
Skolen har i tillegg to ressurslærere i matematikk som har deltatt den kommunale satsningen i
regning. Det jobbes også med økt fokus på grunnleggende ferdighetene i årsplaner og
arbeidsplaner.
Skolen har parallellagte timer i matte, der elever med IOP blir tatt ut på grupper i fagtimene.
Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som de slipper å oppleve dårlig mestring
i matematikktimer med klassen.
Hvordan jobber skolen for å bedre læringsresultatene i lesing:
Vi har hatt noe fokus på å integrere de grunnleggende ferdighetene i årsplaner og
arbeidsplaner, men ser at dette kan bli enda bedre. I forbindelse med den nye satsingen på
ungdomstrinnet, har vi derfor bestemt at lesing skal bli et av våre fokusområder de neste
årene, og vi har fått på plass to ressurslærere som skal være med på dette.
Skolen har de siste årene hver høst gjennomført lesekurs for alle elevene med fokus på de
grunnleggende ferdighetene. Dette har for så vidt fungert greit, men vi ser at arbeidet med å
utvikle gode lesere er et arbeid som krever et mer systematisk arbeid over tid, og noe som i
større grad må bli en del av arbeidet i alle fag. Vi ønsker å ha et større fokus på dette i årene
som kommer.
Som i matematikk har skolen i år også styrket norsk og engelsk-faget med 1-2 ressurstimer pr.
klasse. Dette har vært mulig på grunn av de tidligere nevnte ekstra bevilgningene fra Udir.
Vi har for øvrig valgt å parallellegge timer i norsk og engelsk, der elever med IOP får tilbud
om spesialundervisning i fagtimene. Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som
de slipper å oppleve dårlig mestring i norsk- og engelsktimer med klassen.
Dette året har vi i større grad enn tidligere gått inn i resultatene fra de nasjonale prøvene.
Lærerne har fått rapporter på klasse og individnivå og har fått et godt grunnlag for videre
oppfølging i klassene.
GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE
Andel elever som har fullført og bestått
Navn på skole
Andel som har
81,8
fullført og bestått
Vg1 2011- 12
Andel som har
Ikke aktuelt
fullført og bestått
Vg1 2010 - 11
Andel som har
Ikke aktuelt
fullført og bestått
Vg1 2009 - 10
Vg1
Sandnes
78,14
Nasjonalt
80,27
81,2
82,66
78,28
83,05
Kilde: PULS
Vi er godt fornøyde med at vi ligger godt over snittet i Sandnes og også over det nasjonale
snittet når det gjelder fullført og bestått Vg1 i videregående skole. Dette resultatet kan ha flere
årsaker.
92
Det kan naturligvis ha sammenheng med at skolen ligger i et ressurssterkt område, men det
har forhåpentligvis også en sammenheng med arbeidet som er gjort på skolen for å gi elevene
et godt faglig grunnlag for å lykkes i videregående skole.
Også i forhold til UTV faget har det blitt gjort en del grep for at elevene skal få et best mulig
utbytte av faget. Blant annet har vi valgt å legge undervisningen i UTV til høsten på 9. trinn.
Dette har vi gjort for at elevene tidlig skal få informasjonen om hvilke muligheter som finnes
etter avsluttet ungdomsskole. På denne måten får elevene lenger tid til å ta bevisste valg i
forhold til videregående skole.
Resultatet kan sannsynligvis også ses i sammenheng med at vi på elevundersøkelsen de siste
årene har skåret godt på rådgivning. Vi har hatt flinke rådgivere som har gjort en god jobb
med å veilede elevene i forhold til videregående skole.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Lundehaugen 2013 - 14
Antall elever pr. lærer
15,5
8. – 10. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
19,4
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Sandnes 2013- 14
14,2
Nasjonalt 2013 - 14
14,2
20,1
19
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
40.084.000
39.846.785
2012
35.342.000
35.285.322
Kilde: Visma
Skolen har stort sett opplevd at ressurssituasjonen har vært grei, selv om det har vært
nødvendig å innføre noen begrensninger på flere områder. Det viktigste for skolen har vært å
ansette rett antall folk. Skolen har i utgangspunktet kun lagt inn delingstimer i mat og helse,
svømming og til dels kunst og håndverk. I tillegg har vi valgt å effektivisere ressursene vi
bruker til spesialundervisning ved parallellegging av fagtimer. Skolen bruker for øvrig
fortsatt ressursen til byrdefull undervisning til å ha to kontaktlærere i hver klasse. Vi har hatt
relativ lav lærertetthet i forhold til gjennomsnittsskolen, men har fått økt den noe i år på grunn
av de ekstra lærerstillingene vi fikk tildelt fra Udir. Denne økte lærertettheten har gjort det
mulig for oss å sette inn en ekstra lærer i en av norsk, matte og engelsktimene på alle trinn.
93
Resultatvurdering Lura skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Lerkeveien 9, 4314 Sandnes
Rektor: Berit Voster Heggen
Klassetrinn: 1-7.trinn
2013 - 2014
Antall elever
311
Antall lærere
28
Antall Barn i SFO
111
2012-2013
286
33
101
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indikator og nøkkeltall
Trivsel
4,5
Sandnes
kommune
4,2
Støtte fra lærerne
4,5
4,3
4,3
4,2
Støtte hjemmefra
4,1
4,1
4,2
4,2
Faglig utfordring
4,1
3,9
3,7
3,8
Vurdering for læring
4,1
3,4
3,8
3,7
Læringskultur
4,1
4
3,7
3,6
Mestring
4,3
3,8
3,9
3,9
Motivasjon
4,1
4
3,7
3,8
4
3,5
3,5
3,5
4,5
4,2
4,3
4,1
1,4
1,4
1,3
1,4
10,8
.
6,8
7,3
Elevdemokrati og medvirkning
Felles regler
Mobbing på skolen
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i
måneden eller oftere (prosent)
Lura skole
Rogaland
fylke
4
Nasjonalt
4,2
Refleksjon over resultatene
Lura skole ligger i år på 4,1 på motivasjon. Vi har ikke nådd vedtatt mål for Sandnesskolen. Likevel ligger vi over Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt.
Samlet sett scorer Lura skole over på alle indikatorer utenom støtte hjemmefra.
Lura skole jobber systematisk med vurdering for læring. Elevene vet hva de skal lære og
de blir fortalt hvordan de skal forbedre seg i fag. At elevene får god tilbakemelding av
lærer tror vi fører til at eleven har høy opplevelse av mestring. Skoleåret 2013/13 lå
scoren på 4.0, skoleåret 13/14 ligger skåren på 4.3.
94
Elevene trives fremdeles svært godt med lærerne sine, og Lura skole skårer høyt på
elevdemokrati.
Lura skole jobber systematisk med å fremme elevene sitt psykososiale miljø. Vi har lagt
vekt på god informasjon i personalgruppen angående elevenes og foreldrenes rettigheter
på dette området, og vi har hatt stor fokus på forebyggende tiltak. Dersom foresatte,
elever eller personalet oppdager mobbing, arbeides det raskt med både å avklare og å
sette inn tiltak. Skolen har tett oppfølging av hver enkelt sak.
Skåren på mobbing er i år 1,4. Det er svært gledelig at elevene dette skoleåret melder
om mindre mobbing. Skåren i 2012/13 er 1.5 mot 1.7 2010/11 og 2011/12. Samtidig må
vi arbeider videre for å redusere skåren ytterlige, da vi ser at andel elever som har
opplevd mobbing 2-3 ganger pr måned er på 10,8. Elevene forteller at mobbing foregår
ute i friminuttet. Et tiltak som er satt i gang er trivselsprogrammet som tilbyr ulike
aktiviteter i storefri. I tillegg har skolen 1 time av 45min med sosial kompetanse for alle
elevene i uka. Dette skoleåret har vi utdannet 4 ARTinstruktører og kan dermed tilby
ARTgrupper for elevgrupper.
ELEVFRAVÆR
Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten
utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100.
«Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august
2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
2.23 %
Godkjente permisjoner
0,68 %
Ugyldig fravær
0,07 %
Refleksjon over resultatene:
Skolens ugyldige fravær er relativt lavt men vi ønsker likevel å unngå alt ugyldig fravær.
Skolen presiserer viktigheten av at elevene er på skolen hver dag, og vi har
ankomstsamtaler til alle nye elever 1-7.trinn og foreldremøte på 1.trinn hvor dette
kommer tydelig frem.
Vi har pr i dag ingen andre tall å sammenligne oss med. Vi vet av erfaring at fraværet
øker fra mai og juni i forbindelse med å søke ferie. Lura skole jobber aktivt med å
opplyse foresatte om at fravær som gjelder ferie utenom skoleferier kan gi eleven ett
betydelig merarbeid med å tilegne seg lærestoffet.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Lura skole
2013
Lura skole
2012
Lura skole
2014
Prosent
9.97%
5.79%
Hittil i år 13 %
Medarbeidertilfredshet
Lura skole
2014
4.79
Lura skole
2012
4.76
Oppvekst skole
2014
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Lura skole har høyt sykefravær blant ansatte. Hvert langtidsfravær diskuteres i
ledergruppen og sykefraværet generelt diskuteres i AMU.
95
Tilfredsheten blant medarbeiderne er over resultatmålet og vi fortsetter med å jobbe
med trivsel på jobb.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
96
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
Andel svake elever
Andel flinke elever
Lesing
Andel svake elever
Andel flinke elever
Regning
Andel svake elever
Andel flinke elever
2013
8. trinn 2013
13
34
2012
5. trinn 2010
11,8
26,5
8. trinn 2012
36,7
18,9
2013
8. trinn 2013
21
24
2012
5. trinn 2010
24,2
12,1
8. trinn 2012
34,6
32,7
2013
8. trinn 2013
25
28
5. trinn 2009
26,0
20,0
5. trinn 2009
30,6
18,4
2011
5. trinn 2010
29,4
35,3
8. trinn 2012
33,3
33,4
5. trinn 2009
36,0
16,0
Refleksjon over resultater
Lura skole har til nå brukt resultatene som en indikator på elevenes læringsutbytte 14.trinn og som en pekepinn på mål hvor elevene scorer svakere og som vi må styrke
innsatsen på. Likevel ser skolen at dersom vi har hatt økt fokus på et mål er det andre
mål som vi scorer svakere på. Konklusjonen vår har blitt at vi trenger en plan for
opplæringen i lesing og regning 1-7.trinn.
Forskjellen mellom gutter og jenter:
NP høst 2013
Lesing
Regning
Engelsk
Nivå 1
33
40
10
Jenter %
Nivå 2
44
60
60
Nivå 3
22
0
30
Nivå 1
29
38
24
Gutter %
Nivå 2
61
45
48
Nivå 3
11
14
28
Vi ser at det er forskjeller mellom gutter og jenter på alle nivå. Fokuserer vi på nivå 3
scorer jentene best på lesing, guttene best i regning og i engelsk scorer jentene og
guttene ca likt.
Skolen har pr i dag en elevmasse sammensatt av 71,1 % norskspråklige og 29,8 %
minoritetsspråklige barn. Elevmassen representerer totalt 31 språk. NP høst 12 viste liten
forskjell mellom norskspråklige og minoritetsspråklige elever, NP høst 13 viser at
norskspråklige scorer bedre enn minoritetsspråklige.
I analysen både av jenter-gutter og norskspråklige-minoritetsspråklige må en ta hensyn
til at utvalget er lite, særlig norskspråklige-minoritetsspråklige høst 13.
Skolen har i en toårsperiode jobbet med å utvikle en helhetlig lese- og regneplan,
gjennom skriftlig vurdering av alle elever ved Lura skole i lesing, regning og skriving.
Denne er fremdeles under utarbeidelse. Skolen mener at når planen er på plass og
integrert i undervisningen vil en kunne sikre at alle mål dekkes og dermed at andel flinke
elever vil øke og forskjeller i score mellom gutter og jenter kan utjevnes.
97
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
1.trinn
1,88
2,46
3,82
Lura skole
Sandnes
Nasjonalt
2.trinn
2,17
3,91
4,61
3.trinn
8,50
4,61
5,69
4.trinn
9,75
5,17
7,19
5.trinn
0,00
5,72
8,78
6.trinn
13,64
8,41
9,86
7.trinn
4,87
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Skolen har resultater på elever med § 5.1 som en normalkurve skoleåret 13/14. Det ser
ut til at vi har et trykk på § 5.1 3-4.trinn og at det jevner seg ut opp mot 7.trinn.
Vi har styrket 1 og 2.trinn med personal og skal skoleåret 14/15 prøve ut russisk
matematikk. Sammen med VFL og skriftlig vurdering er målet å få en helhetlig opplæring
og at andel elever med spesialundervisning synker.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Lura skole
2013 - 14
15,39
Antall elever pr. lærer
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18,6
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
13,8
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,9
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,8
16,9
13,7
12,9
17,5
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
22643000
22643416
2012
21665000
21801659
Ressursene er styrket på 1-4.trinn skoleåret 14/15 for å sikre tidlig intervensjon.
Lura skole har god balanse i økonomien.
98
Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole 2013
SKOLEFAKTA: LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE
Adresse:
Rissebærstraen 11, 4315 Sandnes
Rektor:
Paul Berner Næsse
Klassetrinn: 8 - 10
2013 - 2014
261
27,4
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2012-2013
285
27,8
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indikator og nøkkeltall
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Lurahammaren
ungdomsskole
Sandnes
kommune
Rogaland Nasjonalt
fylke
» Trivsel
4,4
4,2
4,2
4,2
» Støtte fra lærerne
3,9
3,9
3,9
3,9
» Støtte hjemmefra
3,9
3,9
3,9
3,9
» Faglig utfordring
4,0
4,1
4,1
4,1
» Vurdering for læring
3,3
3,1
3,2
3,2
» Læringskultur
3,4
3,4
3,4
3,4
» Mestring
4,0
3,9
4,0
3,9
» Motivasjon
3,5
3,4
3,4
3,5
» Elevdemokrati og medvirkning
3,1
3,1
3,1
3,2
» Felles regler
4,0
3,8
3,9
3,8
» Mobbing på skolen
1,1
1,2
1,2
1,3
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
ganger i måneden eller oftere (prosent)
0,0
3,9
4,5
5,0
» Utdanning og yrkesveiledning
3,7
3,8
3,7
3,7
Lurahammaren ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, 2013-2014
99
Refleksjon over resultatene
Elevene på Lurahammaren viser god trivsel, motivasjon og har godt læringsmiljø.
Lurahammaren har et godt sosialt miljø med lite mobbing. Skolen har jobbet mye med
vurdering for læring, men ikke så mye på årets 10.trinn. Dette er et område vi regner
med endrer seg til neste år.
I følge resultatmålet for indeksen motivasjon har vi fremdeles et stykke igjen. Vi ser for
oss to tiltak som kan bedre motivasjonen. 1) Videre arbeid med vurdering for læring og
2) Ungdomstrinn i utvikling
ELEVFRAVÆR
Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten
utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100.
«Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august
2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
2,9%
Godkjente permisjoner
0,4 %
Ugyldig fravær
0,006%
Refleksjon over resultatene:
Vi anser sykefraværet blant elevene etter forholdene å være lavt (det samme resultat
som for de voksne). Andel godkjente permisjoner og ugyldig fravær er også lavt.
Resultatet kan ha en sammenheng med at elevenes trivsel er høy, lite mobbing og et
godt og systematisk arbeid med elever som ligger i «faresonen» for høyt fravær.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Lurahammaren
2013
Prosent
2,93
Lurahammaren
2012
Medarbeidertilfredshet
4,31
Oppvekst skole
2013
5,93
Resultatmål
5,5
Lurahammaren
Lurahammaren
Oppvekst skole
Resultatmål
2014
2012
2013
4,59
4,78
4,75
Sykefraværet ved skolen er lavt og har vært det gjennom flere år. Nedgangen fra 2012
til 2013 henger sammen med at langtidssykemelding i deler av stilling er godt over til
trygd.
Nedgang i medarbeidertilfredshet. To områder som skolen må utvikle seg på.1) Lærerne
etterlyser tettere og bedre oppfølging fra ledelsen. 2)Lærerne opplever å ha for liten tid
til arbeidsoppgavene sine. Dette er registrert i skolens SWOT og jobbes allerede med.
Andre kommentarer: Lærerne har høyt kompetansenivå, men synes fortsatt de har for få
muligheter til kompetanseheving. Dette bør kartlegges bedre. Når det gjelder 1
rapportering av trakassering var dette en sak i september som er blitt fulgt opp.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning, lesing og engelsk 8.trinn
100
Regning og lesing 9.trinn
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake
elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5)
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
19,5
51,3
8. trinn 2012
28,9
36,1
2012
9. trinn 2012
11,1
58,9
8. trinn 2011
21,8
41,3
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
29,3
34,2
8. trinn 2012
25,9
32
2012
9. trinn 2012
18,3
34,8
8. trinn 2011
26,1
26,1
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag – Hentes
fra Skoleporten
101
102
103
Grunnskolepoeng – Hentes fra Skoleporten
Grunnskolepoeng 2013
Lurahammaren
39,2
Sandnes
39,4
Rogaland
40,1
Nasjonalt
40,1
Grunnskolepoeng 2012
39,0
39,2
39,5
40,0
Kommenter og reflekter over positiv, eventuell negativ utvikling i resultatene og hva
skolen har gjort, vil gjøre for å følge opp disse resultatene.
Aktuelle spørsmål:
•
Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene?
•
Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk?
•
Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater?
•
Er det store forskjeller i resultat mellom gutter og jenter? Og hva vil skolen
eventuelt gjøre for å redusere disse forskjellene?
Nasjonale prøver:
Når det gjelder nasjonale prøver på 8. trinn, varierer disse svært lite fra år til år.
På 9. trinn er resultatet for lesing akseptabelt med en gjennomsnittlig økning fra 8. til 9.
trinn. Resultatet i regning ser i midlertidig svakt ut med nesten negativ utvikling fra 8. til
9. trinn. Det som er årsaken til dette, er feil gjennomføring av regneprøven på 9. trinn;
elevene fikk ved en feil 30 min kortere tid til gjennomføring av prøven. Dette er meldt
både Kommunaldirektør og Fylkesmann, og resultatet gir derfor ikke korrekt bilde av
elevenes regneferdigheter.
Standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng:
Forholdsvis svakere standpunktkarakterer og eksamenskarakterer enn snittet, resulterer i
grunnskolepoeng som ligger en del under nasjonalt snitt. Etter to år med gode resultater,
har skolen nå opplevd 2 år med betydelig svakere resultater. Mye skyldes at vi har hatt
elever som i utgangspunktet har vært noe svakere faglig, men samtidig har nok skolen
ikke lykkes i å klare å heve elevenes faglige utbytte i stor nok grad.
Skolen har, særlig de siste to årene, jobbet svært systematisk med Vurdering for Læring,
og har forventninger om at dette etter hvert vil gi positive utslag for læringsutbytte for
elevene i kommende år. Vi har også forhåpninger om at kommende arbeid med
Ungdomstrinn i Utvikling vil virke positivt inn på læringsutbytte.
Vi ser også en tendens til at vi er litt for strenge i standpunktevalueringen, noe vi igjen
vil gripe fatt i.
GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE
Andel elever som har fullført og bestått
Lurahammaren
Andel som har
93,8
fullført og bestått
Vg1 2011- 12
Andel som har
87,4
fullført og bestått
Vg1 2010 - 11
Andel som har
85,4
fullført og bestått
Vg1 2009 - 10
Vg1
Sandnes
78,14
81,2
82,66
78,28
83,05
Kilde: PULS
Aktuelle spørsmål:
 Reflekter rundt utviklingen i frafall i VGO blant skolens elever?
 Hvilke tiltak setter skolen i verk for å redusere frafallet i VGO?
104
Nasjonalt
80,27
For første gang har vi nå fått tilgang til resultater for både gjennomføringsprosenten og
karakterer i VGS. Resultatet er svært oppløftende.
Vår forklaring på dette er vårt systematiske arbeid mot mobbing og for høy trivsel, høyt
læringsstrykk og god tilpasset undervisning. I tillegg får elevene (og foreldrene) meget
god rådgivning i valget av videregående skole.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Lurahammaren 2013 14
Antall elever pr. lærer
15,0
8. – 10. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
17,8
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Sandnes 2013- 14
Nasjonalt 2013 - 14
14,2
14,2
20,1
19
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
22 469 000
22 985 000
2012
22 928 000
22 342 954
Kilde: Visma
Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til
læringsresultater lenger oppe.
Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk?
Vi ser at antall elever per lærer all undervisning er høyere enn snittet, mens antall elever
per lærer ordinær undervisning er til dels betydelig lavere enn snittet. En sammenheng
her kan være at elevtallet for tiden går betydelig ned og at vi har måttet ha små klasser.
Dette er svært ressurskrevende, og elevtallsnedgangen fører til at økonomien går
betydelig ned. Tiltak er nå satt i verk; redusert assistentbemanningen med 1 stilling fra
1.1.14 og omgjøring av 4 klasser på årets 8. trinn til 3 klasser på neste års 9. trinn. De
to andre trinnene neste år er litt for store til at vi kan gå ned i antall klasser, derfor må vi
fortsatt ha 8 små klasser. Skolen er nå på minimal bemanning og vil også i inneværende
år ha utfordringer med å få budsjettet i balanse.
Fjorårets regnskap viser et overforbruk på 516 000 kroner. Dette har hovedsakelig årsak
i to ting: Seminar til 250 000 kr (som var forhåndsgodkjent av KD pga stort fond) og stor
overbemanning i deler av mai og hele juni pga lærere som kom tilbake etter
fødselspermisjon (ikke mulig å skaffe vikarer fra august til «bare mai» måned).
Vårt fond har vært stort nok til å dekke overforbruket i 2013, og skolen har derfor ikke
med seg overforbruket inn i det nye året.
105
Resultatvurdering Malmheim skule 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Killinglandveien 24, 4312 Sandnes
Rektor: Atle Sømme
Klassetrinn: 1 - 7
2013 - 2014
2012-2013
Tal på elevar
96
99
Tal på lærarar
15
14
Tal på barn i SFO
42
51
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukarresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtekne resultatmål for Sandnes-skulen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkinga
4,5
Resultat på elevundersøkinga 2013 (tal henta frå skuleporten):
Refleksjon over resultat:
I ein skala i område 0-6 utgjer ein forskjell på 0,3 ein signifikant forskjell. Er forskjellen
mindre, kan ein fort konkludera med at det skuldast dagsform og andre tilfeldigheiter.
Med dette bakteppet er det signifikant forskjell mellom elevane på Malmheim og
gjennomsnittet på kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå for fleire av indikatorar:
Indikator
Trivsel
Støtte frå heimen
Fagleg utfordring
Motivasjon
Elevdemokrati og medverknad
Felles reglar
106
Forskjell
0,3
0,6
0,8
0,3
0,3
0,3
På dei andre indikatorane scorar elevane heller likt samanlikna med dei andre 3 nivåa i
undersøkinga. Eit unnatak er mobbing, der Malmheim scorar betre enn dei andre nivåa,
med verdi på 1,1 og 0% elevar som oppgjer at dei har opplevd mobbing 2-3 gongar i
månaden eller oftare. Av erfaring veit vi likevel at mobbing kan skje, og at talet fort kan
Vi ser at vi må vurdera praksisen vår ved skulen innafor områda trivsel, motivasjon,
elevdemokrati og felles reglar ved skulen. I første omgang vil vi drøfte resultata i
undersøkinga i personellet, i SMU/SU og i elevråd, og finna ut om det er tiltak vi skal
setje i verk. Eit tiltak vil uansett å blåse nytt liv i Respektprogrammet og fokuset ein der
set på felles reglar og felles regelhandtering av dei vaksne ved skulen. Eit anna tiltak er å
melde skulen på trivselsprogrammet som vi veit andre skular har meldt seg på. Dette
inneber ei auke i driftskostnadane, så vi må sjå om vi kan finne midlar til dette i
budsjettet vårt.
Vi er noko overraska over at elevane våre scorar heile 0,6 poeng under snittet når det
gjeld støtte frå heimen. Samtidig ser vi at elevane scorar skulen 0,8 poeng under snittet
for fagleg utfordring. Dette tyder på at elevane våre opplever at læringstrykket ikkje er
stort nok, verken i skulen (forventningar) og heime (støtte). Her må skulen både
revurdere eigen undervisingspraksis og trekke inn foreldreorgana (FAU og SU) for å sjå
på ulike årsaksforklaringar.
I drøfting i SU spelte ein av foreldrerepresentantane inn at ein ikkje kunne sjå bort frå at
enkelte foreldre synst det er vanskeleg å hjelpe barne med skulearbeidet. I matematikk
nyttar ein i skulen f.eks andre reknemåtar enn dei foreldra lærte då dei var elevar. Det er
ikkje alle foreldre som skjønar dei nye måtane, og dei er redde for å forvirre barna meir
enn dei hjelper. Dette vil ta med oss inn i det vidare utviklingsarbeidet. Vi vil vurdere å
lage kurs for foreldre, så dei skjønar korleis vi vil at elevane skal arbeide/lære på ulike
fagområde.
Ser vi på resultata til Malmheim frå tidlegare år, ser vi også her at elevane våre i år
opplever at det faglege trykket er lågare enn før. Dei to siste åra har dei scora skulen på
3,7 , som ligg mykje nærare gjennomsnitta for kommune, fylke og nasjonalt.
Malmheim skule, eigen utvikling dei fire siste skuleåra:
Indikator
Sosial trivsel
Trivsel med lærarane
Mestring
Fagleg utfordring
Elevdemokrati
Fysisk læringsmiljø
Mobbing på skulen
Motivasjon
Fagleg rettleiing
2009/2010
4,3
4,2
4,1
3,9
3,7
1,4
4,2
3,6
2010/2011
4,5
4,4
3,9
4,6
3,7
1,4
4,2
4,1
2011/2012
4,3
3,5
3,9
3,7
3,3
2,7
1,3
3,8
2,2
2012/13 (*)
4,3
3,5
3,9
3,7
3,3
2,7
1,3
3,8
2,2
*Frå og med skuleåret 2013/2014 vart det vedteke å gjennomføre elevundersøkinga om hausten. Før
det vart undersøkinga gjennomført om våren. Derfor står vi med to resultat frå 2013, frå februar
(tabellen ovanfor) og frå november 2013 (henta frå skuleporten)
Når det gjeld motivasjon, har vi ikkje nådd målet på 4,5. Vi scorar 3,6 , som i tillegg til å
vera 0,3 poeng lågare enn gjennomsnitta vi samanliknar oss med, er ein tilbakegang på
eigen skule frå 3,8 dei førre åra. Vi stussar noko over dette resultatet, for vi har ikkje
merkt nedgang i motivasjon i sjølve skulearbeidet til elevane, og vi kan i år syne til svært
gode resultat på nasjonale prøver (vi kjem tilbake til dette). Men det kan verke som
elevane har større forventningar enn før (jfr. fagleg utfordring). Dette er i så fall eit godt
utgangspunkt for å auke læringsresultata ved skulen.
107
Det er meir nærliggande å sjå reduksjon i motivasjon opp mot tilsvarande reduksjon i
trivsel og same låge score i elevdemokrati som åra før. Tre år tilbake hadde skulen
skulemåltid to dagar i veka, i stor grad i samarbeid med elevråd. Vi måtte kutte ut dette
tilbodet, då assistentressurs måtte flyttast for å dekke andre lovpålagde krav. Resultat
frå elevundersøkinga dei siste åra indikerer at elevane saknar dette tilbodet. Det er
nokså openbart at vi må trekke elevane med oss, gjennom elevrådet og SMU, i arbeidet
med å finne nye tiltak for å auke trivsel og motivasjon ved skulen.
ELEVFRÅVÆR
Sjukefråvær
1,83%
Godkjente permisjonar
0,54%
Ugyldig fråvær
0
Vi ser ikkje at Malmheim skule har særleg høgt elevfråvær, verken sjukefråvær eller
permisjonar. Vi har heller ikkje registrert ugyldig fråvær, så det er ikkje vidare aktuelt for
å setje inn tiltak for å redusere fråvær.
Medarbeidarresultat
Sjukefråvær
Malmheim
skule 2013
Malmheim skule
2012
Prosent
2,86
4,5
Medarbeidartilfredsheit
Malmheim
skule 2014
Malmheim
skule 2012
4,89
5,1
Oppvekst skole
2013
5,93
Oppvekst skole
2013
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Refleksjon over resultat:
Sjukefråvær på 2,86% er enda betre en sjukefråværsprosenten vi hadde i 2012 (4,5%)
Dette plasserer Malmheim godt innafor resultatmålet for Sandnes, 5,5 %. Samstundes
ligg vi også i år over resultatmålet for medarbeidartilfredsheit med ein score på 4,89.
4,89 er ikkje eit signifikant dårlegare resultat enn 5,1 , som var resultatet i 2012. Vi
scorar framleis bra, men vi registrer at trenden peikar nedover. Nå må det samtidig
påpeikas at svarprosenten på medarbeidarundersøkinga 2014 var på heile 85,71 ved
Malmheim skule, mot 64,71 i 2012.
Vi ser dei same forklaringsfaktorane som i fjor:
"Malmheim med 20 tilsette er ein liten, inkluderande og oversikteleg organisasjon.
Medarbeidarane opplever at dei vert sett i kvardagen. Dette gjer at ein opplever det
viktig å gå på jobb, noko som truleg er ein viktig faktor for lågt sjukefråvær og høg
medarbeidartilfredsheit. I tillegg har me jamleg sosiale tiltak, der arbeidslaga byter på
ansvar for gjennomføring. Vi har lagt vinn på å ha felles arrangement og personalmøter
på tvers av skule og SFO, der ein også inviterer med driftsoperatør og reinhaldspersonell.
Vi har vakse frå 15 til 20 medarbeidarar på snautt to år. Det har vore viktig å inkludera
nytt personell i både skule og SFO i ein samla organisasjon, og her føler vi at vi har
lukkast.
V har det greitt nå, men vi begynner å kjenne veksesmerter. Skulen er ikkje bygd for så
mange tilsette, og det er lite tilfredsstillande med berre to toalett og to små garderobar
for så mange. Lærarar må dela arbeidsplassar, og vi manglar ulike møte-/grupperom. I
108
tillegg er det blitt trongt på personalrommet. Når det gjeld administrasjonen er kontora
greie nok, men vi har ikkje kontor til SFO-leiar eller ein eventuell inspektør. Det er også
lite tilfredsstillande å ikkje ha eige forkontor til arkiv og diverse rekvisita. Gammalt bygg
og plassmangel går att i arbeidet til VO og AMU."
Vi registrerer positivt at utbetring ved skulen er rekna med i skuleutbyggingsprogrammet
for 2014-2017:
"Tiltak
Den eldste delen av Malmheim skole er i liten grad egnet til å møte kravene til et moderne
skolebygg. I tillegg mangler skolen tilfredsstillende lokaler for ansatte. Når det i tillegg vil
være utfordringer i forhold til kapasitet, vil det være riktig å utrede mulighetene for utbedring
av skoleanlegget på Malmheim fram mot neste rullering av skolebyggprogrammet."
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE (nasjonale prøver 5. klasse)
Rekning:
109
Engelsk:
Lesing:
Nasjonale prøver - Utvikling i resultata til elevane på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
27 %
40 %
2012
5. trinn 2010
0%
41,7 %
8. trinn 2012
51 %
13 %
5. trinn 2009
22,2 %
33,3 %
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
110
2012
8. trinn 2013
5. trinn 2010
8. trinn 2012
5. trinn 2009
28 %
35 %
33,3 %
8,3 %
38 %
13 %
37,5 %
0%
Rekning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
37 %
26 %
5. trinn 2010
15,4 %
15,4 %
2011
8. trinn 2012
75 %
0%
5. trinn 2009
0%
0%
Refleksjon over resultat:
Når det gjeld nasjonale prøver på 5. trinn, scorerer elevkullet vi har i år svært godt,
samanlikna med kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå. Vi har ein mindre del elevar på
meistringsnivå 1 og større del elevar på meistringsnivå 3. Eit unnatak er lesing, der det
er gruppa elevar på meistringsnivå 2 som dominerer. Her var det berre eit poeng som
skilte oss frå å ha same fordeling som i engelsk.
Vi er svært nøgde med resultatet vi fekk i år. Trinnet tel 18 elevar, og av desse elevane
har 3 stk enkeltvedtak på at dei ikkje når dei faglege måla i alle fag. I tillegg har ein av
elevane berre budd i Noreg halvanna år, og har store språklege utfordringar. Det er berre
den eine eleven som ikkje kan godt nok norsk, som vart friteken frå alle tre prøvane. På
dette grunnlaget var resultatet ekstra positivt.
5. trinn er første trinn på Malmheim der alle elevane har ønska og fått bokmål som
målform. Vi kan ikkje trekke dei store slutningane sidan det berre er snakk om 18 elevar
og eit trinn. Vi veit at resultata fort kan verte heilt annleis kommande år. Men vi ser ikkje
bort frå at målforma slår ut. Samanlikna med tidlegare trinn har vi sett at opplæringa har
gått lettare, og elevane har opp gjennom årstrinna score jamt godt på
kartleggingsprøvane. Det er påfallande at nynorskelevane våre i fleire år har scora
signifikant dårlegare enn gjennomsnittet på lesing, og når prøvane i år er på bokmål,
scorar elevane tydeleg over snittet. Vi har rett nok justert undervisinga i ein viss grad,
men mykje er framleis som før og lærarane er dei same.
Ei anna årsak er at skulen har hatt ekstra satsing på leseopplæringa ved
kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk Oppfølging av Lesing) sidan 5. trinn byrja på
skulen. Vi trur at dette, saman med høgt læringstrykk og tydeleg krav og forventingar til
elevane, er viktige årsaksforklaringar. Derfor stussar vi litt når elevane vore scorer
skulen lågare enn gjennomsnittet når det gjeld faglege utfordringar.
Ei tredje årsak til dei gode resultata er satsinga på Vurdering For Læring (VFL), som vi
har gjort saman med dei andre skulane i Sandnes. VFL-prinsippa har gjort oss meir
medvitne på korleis vi legg opp undervisninga og gjev elevar og føresette tilbakemelding
om måloppnåing i faga.
Utviklinga på mellomtrinnet får vi ein peikepinn på når vi samanliknar resultata 8.
klassingane har oppnådd med resultata dei oppnådde då dei gjekk i 5. klasse. Størst
positiv utvikling finn vi i tilknyting til lesing. Delen av svake elevar er rett nok ganske
stabil, men delen av flinke elevar har auka frå 8,3% til 35%. Også året før ser vi same
tendens, men ikkje i like stor grad. Vi meiner at også dette skuldast systematisk arbeid
med lese- og studieteknikk ved bruk av SOL og fokus på VFL-prinsippa. Samtidig veit vi
at elevane som hadde nynorsk då dei gjekk her på Malmheim, gjekk over til bokmål då
dei byrja i 8. klasse.
Når det gjeld engelsk, ser det ut til at 8. klassingane har sakka litt akterut i løpet av
mellomtrinnet. Nå hadde dei eit svært godt resultat i 5. klasse, med null elevar på
lågaste nivå. I 8. klasse er delen flinke elevar om lag den same (ca. 40%), men gruppa
av svake elevar har auka frå 0 til 27%. Dette kunne vi sjå i løpet av mellomtrinnet. Det
var spesielt ei elevgruppe på 4 elevar som låg på grensa til å mangle aldersadekvat
111
måloppnåing. Sjølv om vi sette inn ekstra lærarressurs for å hjelpe desse elevane, sleit
dei med å halde tritt med klassen. Vi bør likevel sjå på korleis vi skal halde oppe
fagtrykket i engelsk på mellomtrinnet.
I rekning ser vi ikkje ein tydeleg retning. Her ser vi ein viss vekst både i gruppa flinke
elevar og gruppa av dei svake. Det er positivt at vi har fått fleire flinke elevar i løpet av
mellomtrinnet, men det er urovekkande at vi ikkje får same positive utvikling blant alle
elevane. Noko av årsaka skuldast nok også her elevgruppa som låg på vippen til å falle
av, og som vi sette inn ekstraressurs for å få med oss.
Jenter og gutar fordeler seg jamt i dei ulike meistringsnivåa. Vi kan ikkje ut frå desse
resultat konkludere med at jenter scorar vesentleg betre enn gutane.
Når det gjeld læringstrykk, har vi læringsmål for kvar time. Vi bruker vidare resultata frå
kartleggingsprøvar, nasjonale prøver og ulike halvårsprøver på mellomtrinnet for å
dokumentere elevane si utvikling og sikre god dokumentasjon til heimen. Vi trur dette
kan vere ei god rettesnor for å vurdere vår eigen undervisningspraksis, og ei god hjelp
når det gjeld å halde oppe læringstrykk og forventning. Men vi kan ikkje bruke resultata
statistisk i noko særleg grad. Elevtalet på kvart trinn er så lågt at kvar enkelt elev gjer
stort utslag. Resultat vil fort snu seg frå år til år. Men vi samanliknar trinna i ein viss
grad allereie på kartleggingsprøvar i småskulen, for å sette inn naudsynte tiltak snarast
muleg.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Malmheim
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
0
2,46
3,82
2.trinn
0
3,91
4,61
3.trinn
18,18
4,61
5,69
4.trinn
6,25
5,17
7,19
5.trinn
16,67
5,72
8,78
6.trinn
0
8,41
9,86
7.trinn
0
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultat:
Tabellen syner at vi har elevar med spesialundervisning (enkeltvedtak) på 3. , 4. og 5.
trinn. Ingen elevar på 1. og 2. trinn får spesialundervisning, men det er elevar på begge
trinna som ligg i grenseland. Vi har valt å legge inn 5 styrkingstimar på 1. trinn og 12
styrkingstimar på 2. trinn, der det er 2 lærarar i klassane. Vi trur denne ekstra styrkinga
gjev mindre behov for spesialundervisning oppover trinna.
Når det gjeld 3. – 5. trinn kan prosent-tallet verke noko misvisande. Det er snakk om 2
elevar på 3. trinn , 1 elev på 4. trinn og 3 elevar på 5. trinn. Det er derfor vanskeleg å
vurdera vårt resultat med gjennomsnitta kommunalt og nasjonalt. Elevane som får
spesialundervising ut frå tilråding frå PPT, og vi har lagt vinn på å gje dei den ressursen
(lærartimar og assistenttimar) som vert tilrådd.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Malmheim skule
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
8
1. – 4. trinn – All
112
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
undervisning
Antall elever pr. lærer
16
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
6,4
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
10,67
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
16,8
16,9
13,7
12,9
17,5
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
9.631.000 kr
9.698.594 kr
2012
8.723.000 kr
8.608.464 kr
Refleksjon over resultat:
Sandnes kommune skil seg ikkje noko vidare frå dei nasjonale gjennomsnitta når det
gjeld tal på elevar per lærar. Med 16 elevar per lærar på småtrinnet (ordinær
undervising) ligg Malmheim nær opp under lærartettleiken både kommunalt og nasjonalt.
Elles er det færre elevar per lærar på alle nivå. På mellomtrinnet skuldast dette at vi har
få elevar på trinna. På småtrinnet har fleire elevar på trinna, men vi har valt å sette inn
ekstra lærarressurs på 1. og 2. trinn. I tillegg slår spesialundervisinga på 3. og 4. trinn ut
på lærartettleiken.
Ser vi på dei gode resultata vi har oppnådd på nasjonale prøver, kan det sjå ut at
lærartettleiken gjer seg direkte gjeldande for resultata. Men vi har jo får lite elevgrunnlag
til å trekke dei klare linjene rein statistisk.
Vi måtte våren 2013 auke lærar-/assistentressurs på 4. og 7. trinn for å dekke behov for
spesialundervising. Auka førte med seg meirforbruk på løn. Vi landa til slutt på eit samla
meirforbruk på kr 67.594. Vi låg an til eit meirforbruk på langt over 100.000 kr, men
klarte å redusere meirforbruket ved å skjære ned på innkjøp og forbruk. Eit meirforbruk
på 0,7% er ikkje urovekkande, spesielt sidan vi året før hadde eit mindreforbruk på kr
94.536 eller 1,08%.
Godkjend i SU – Malmheim skule, torsdag 22.05.2014
Sandnes 23.05.2014
Atle Sømme
Rektor Malmheim skule
113
Resultatvurdering Maudland skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Kristinesvei 1, 4311 Hommersåk
Rektor: Terje Jacobsen
Klassetrinn: 1. – 7.
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
192
20
58
2012-2013
215
23
65
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen
4,5
Skoleporten
Enhet: Maudland skole
Grunnskole, Læringsmiljø, Offentlig, 7. Trinn, Begge kjønn, 20132014
Indikator og nøkkeltall
Maudland
skole
Sandnes
kommune
Rogaland
fylke
Trivsel
4,5
4,3
4,3
Støtte fra lærerne
4,4
4,3
4,3
Støtte hjemmefra
4,2
4,2
4,3
Faglig utfordring
4,1
3,9
3,9
Vurdering for læring
3,8
3,8
3,8
Læringskultur
3,8
3,6
3,8
Mestring
3,9
4,1
4
4
3,9
3,9
Elevdemokrati og medvirkning
3,6
3,7
3,7
Felles regler
4,2
4,2
4,3
Mobbing på skolen
1,2
1,3
1,3
0
6
5,4
Motivasjon
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere
(prosent)
Tabell fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013
Refleksjon over resultatene
Tabellen viser at resultatene for Maudland skole på de aller fleste områdene er jevnt med
eller litt over gjennomsnittet for Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt.
Resultatene viser at elevene opplever en høy grad av trivsel på skolen. 54 % av elevene
svarer at de trives svært godt på skolen, mens 21 % sier de trives godt. Skolen er også
114
N
svært godt fornøyd med at 84 % av elevene i 7. klasse melder at de ikke blir mobbet på
skolen i det hele tatt. De resterende elevene melder at de er blitt mobbet en sjelden
gang. De gode resultatene for det som har med både trivsel og mobbing å gjøre, handler
i stor grad om systematisk og bevisst jobbing med et positivt læringsmiljø. Blir det
rapportert om mobbing, tas dette tak i med en gang. I klasser med utfordringer er det
jevnlig veiledning fra Altona, og skolehelsetjenesten er en viktig bidragsyter i arbeid
rundt enkeltelever. På alle klassetrinn arbeides det forebyggende med sosial
kompetanse, og skolen har 6 medarbeidere med ART (Aggresion replacement training)–
kompetanse. Det brukes ART både i smågrupper og på klassenivå. Den årlige revyen
med elever fra 5. – 7. klasse vurderes å ha stor betydning for elevenes trivsel, læring og
opplevelse av mestring. I år er det fjerde gang skolen setter opp en stor forestilling i
Kulturhuset.
Maudland skole scorer jevnt med Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt på
området Vurdering for læring. Helt siden skolen kom med som en av prosjektskolene i
Sandnes, har vi hatt fokus på læring, tilbakemeldinger til elevene og råd / faglig
veiledning. I 2013 – 2014 har hovedfokuset vært skriftlig vurdering av de grunnleggende
ferdighetene lesing, skriving og regnig. Innen nytt skoleår er målet at vi har verktøyet til
bruk i skriftlig vurdering på plass, og da kan vi igjen sette søkelyset på hovedområdet
Vurdering for læring
Maudland skole sine resultater på området motivasjon er på 4,0. Dette resultatet er noe
over gjennomsnittet for Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt, men det ligger
under det vedtatte resultatmålet for kommunen. Selv om dette ligger under
resultatmålet for Sandnes-skolen, forteller resultatet likevel at elevene på skolen har høy
interesse for å lære. At 52 % av elevene i 7. klasse forteller at de er interessert i å lære i
de aller fleste fag og 32 % i mange fag, er meget positivt. Det spørsmålet som trekker
resultatet for motivasjon ned til 4,0, handler om hvor godt elevene liker skolearbeid
(både arbeid i timene og lekser). Som skole må vi jevnlig vurdere om det vi gjør, fører til
læring og mestring hos elevene. Dette henger nøye sammen med elevenes motivasjon
for skolearbeidet.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,2
Godkjente permisjoner
0,45
Ugyldig fravær
0,13
Refleksjon over resultatene:
Skolens sykefravær er som forventet. Godkjente permisjoner fordeler seg noe ulikt i
klassene. Til sammen utgjør godkjent fravær 25, 6 uker. Dette virker selvfølgelig inn på
læringsutbytte til elevene dette gjelder. Ugyldig fravær skyldes en elev som reiste til sine
foreldres hjemland i 7 uker uten å søke permisjon.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Riskafjorden
2013
Riskafjorden
2012
Prosent
4, 79
7, 25
Medarbeidertilfredshet
Maudland
2014
3,96
Riskafjorden
2012
4, 6
115
Oppvekst skole
2014
Resultatmål
5,5
Oppvekst skole
2014
4,84
Resultatmål
4,75
Sykefraværet ved Riskafjorden skoler i 2013 er redusert med 33 % fra 2012. Dette
vurderes som svært positivt.
Når det gjelder medarbeidertilfredsheten, forteller resultatene at det er områder det er
svært viktig å ta tak i. Resultatene fra årets undersøkelse vil bli nøye fulgt opp av skolens
arbeidsmiljøgruppe (AMG).
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Skoleporten
Enhet: Maudland skole
Grunnskole, Læringsresultater, Offentlig, 5.trinn,
Begge kjønn, 2013-2014
Indikator og nøkkeltall
Maudland
skole
Sandnes
kommune
Rogaland
fylke
Nasjonalt
Engelsk
2,3
2,1
2
2
Lesing
1,8
2
2
2
Regning
2,2
2,1
2
2
Regning:
Resultatene viser at gjennomsnittet for Maudland ligger over både Sandnes kommune,
fylket og nasjonalt. 45 % av elevene ligger i nivå 3. Dette er vi svært godt fornøyd med.
Engelsk:
Resultatene viser at gjennomsnittet for Maudland ligger over både Sandnes kommune,
fylket og nasjonalt. Kun en av elevene ligger på nivå 1, mens 64 % er på nivå 2. En
tredjedel av elevene scorer på mestringsnivå 3. Dette er vi svært godt fornøyd med.
Lesing:
Resultatene i lesing skiller seg fra engelsk og regning. 40 % av elevene ligger på nivå 1,
mens 36 % er på nivå 2. Skolen analyserer at dette skyldes i hovedsak to faktorer. 17 av
22 elever i denne klassen er gutter. Klassen har en del elever med lese – og
skrivevansker. Det arbeides med både med motivasjon for lesing og tilretteleggingstiltak.
På alle prøvene deltok 100 % av elevene.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
15,9
36,4
5. trinn 2010
18,8
31,3
2012
8. trinn 2012
29
27
5. trinn 2009
46
17
Lesing
2013
8. trinn 2013
116
5. trinn 2010
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
Andel svake elever
Andel flinke elever
13,6
40,9
17
27,7
31
33
38
09
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
11,4
47,8
2011
5. trinn 2010
12,5
33,3
8. trinn 2012
26
30
5. trinn 2009
40
13
Refleksjon over resultater
Trenden på alle prøvene er følgende: Vi har en nedgang i antall svake elever fra 5. klasse
til 8. klasse. Vi har en formidabel økning i antall flinke elever fra 5. klasse til 8. klasse.
Dette gjelder både elever i 8. klasse i 2012 og 2013. Konklusjonen på dette er at lærerne
har jobbet godt og systematisk og holdt oppe et høyt læringstrykk. Av andre faktorer vil
vi holde fram vår visjon som fokuserer på læring og opplevelser. Konkret vil dette si at vi
har hatt fokus på prinsippene som fremmer god læring, læringsmiljøet og har satset på å
utvikle alle elevens talenter. Skolen aldersblander undervisningen i praktisk - estetiske
fag på mellomtrinnet og lar elevene oppleve allsidig mestring gjennom arbeid med
skolerevy.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Maudland
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
0
2,46
3,82
2.trinn
0
3,91
4,61
3.trinn
3,8
4,61
5,69
4.trinn
9,5
5,17
7,19
5.trinn
4,5
5,72
8,78
6.trinn
13,6
8,41
9,86
7.trinn
3,9
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Tabellen viser at vi på to trinn har en høyere andel elever med enkeltvedtak. Elevene i
disse klassene har klare diagnoser og rett til spesialundervisning. Vi vil også peke på at
enkelte av elevene som får spesialundervisning på grunn av sine diagnoser, er svært
ressurskrevende.
Trinnene styrkes ved at vi har tilført ekstra lærerressurser. Skolene samarbeider med
andrelinjetjenesten, Altona, ressurshelsetjenesten og PPT.
Skolens ledelse har stort fokus på at elevene skal en gis en undervisning som er preget
av tilpasning til den enkelte elev.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Maudland
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
117
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
Antall elever pr. lærer
15,7
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
14,0
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
16,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
16,8
16,9
13,7
12,9
17,5
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
23 252
24 249
2012
23 022
23 815
Regnskapet for enheten Riskafjorden skoler 2013 viser et betydelig merforbruk. Dette
skyldes i hovedsak to forhold fra 2012 som er blitt akkumulert i 2013. Det ene går på
merforbruk av drift knyttet til oppbygging av Hommersåk skole til en 1 – 7 skole. Ved en
inkurie ble enheten tildelt for mye budsjettmidler. Dette ble oppdaget høsten 2012, og
midlene ble inndratt umiddelbart. Enheten hadde bemannet i forhold til tildelt budsjett,
og dette fikk konsekvenser også for regnskapet i 2013.
Vi gjør og oppmerksom på at enheten har hatt urimelig store utfordringer knyttet til
oppfølging av enkeltelever. For at driften skulle være forsvarlig, har det vært nødvendig
å bemanne mer enn budsjettert.
118
Resultatvurdering Porsholen skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Porsmyrveien 33
Rektor: Torill K. Hoel
Klassetrinn: 1. – 7. trinn.
2013 - 2014
Antall elever
302
Antall lærere
24
Antall Barn i SFO
115
2012-2013
289
23,5
110
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Resultatvurderingen vår viser at Porsholen skole har gode resultater på samtlige
målinger. Medarbeider-, elev-, foreldreundersøkelsen og nasjonale prøver og viser at vi
driver en skole der trivsel og læring er i fokus. Vi er stolte over å ha en skole der elever,
ansatte og foresatte sier de er fornøyd og vi ser at elevene får et godt læringsutbytte.
Samtidig viser regnskapet at vi har en svært god kontroll på økonomien.
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,2
Indikator og nøkkeltall
Porsholen
skole
Sandnes
kommune
Rogaland Nasjonalt
fylke
» Trivsel
4,6
4,3
4,3
4,4
» Støtte fra lærerne
4,6
4,3
4,3
4,3
» Støtte hjemmefra
4,5
4,2
4,3
4,3
» Faglig utfordring
4,3
3,9
3,9
3,9
» Vurdering for læring
4,2
3,8
3,8
3,8
» Læringskultur
4,1
3,6
3,8
3,8
» Mestring
4,1
4,1
4,0
4,0
» Motivasjon
4,2
3,9
3,9
3,9
» Elevdemokrati og medvirkning
4,1
3,7
3,7
3,7
» Felles regler
4,4
4,2
4,3
4,3
» Mobbing på skolen
1,1
1,3
1,3
1,3
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger
i måneden eller oftere (prosent)
0,0
6,0
5,4
5,
Refleksjon over resultatene
Vi er veldig godt fornøyd med årets resultat og ser på dem som en bekreftelse på
systematisk arbeid over flere år. Det er gledelig at det også i år er ingen elever som
melder om mye mobbing. Vi ble en respekt skole for 6 år siden og har siden arbeidet
119
grundig for å forhindre uheldige konstellasjoner blant elevene. Dersom vi får kjennskap
til en ev mobbesak eller en uheldig episode, er dette noe som bli tatt tak i med en gang.
Dersom foresatte ønsker møte med lærere eller ledelsen prøver vi å få til dette så snart
som råd.
På Porsholen skole har vi elever fra 40 ulike land og 30 % av våre elever er flerspråklige.
Dette gjør at det er ekstra viktig å skape tradisjoner og tilknytning til skolen slik at de
opplever en tilhørighet med andre elever og voksne. Vi vektlegger derfor felles
erfaringer, opplevelser og har en klar forventning til elevene om å yte best mulig både
faglig og sosialt på skolen. Felles opplevelser på Porsholen skole er bl.a. fellessamlinger
hver måned, respektmål for hver måned, matematikkens dag, kunstuke og skoletur.
En annen viktig faktor er at Porsholen skole har et veldig stabilt voksenmiljø der tydelige
voksne, god kommunikasjon skole/hjem, felles normer og verdier gjør at vi har en
vennlig atmosfære og en god skolehverdag. Nye lærere blir plassert på trinn sammen
med erfarne lærere. Det er og viktig å bruke den enkeltes lærers sterke sider.
Vi har og prioritert videreutdanning i det pedagogiske personalet, ledelsen og
assistentene. Dette gjør at vi hele tiden får nye refleksjoner og drøftinger i forhold til hva
som gir de beste undervisningsformene for våre elever.
Vi velger å se indeksen for motivasjon i sammenheng med trivsel og mobbing. Elever
som trives vil bli mer motiverte for å komme på skolen for å lære. Da har en et godt
utgangspunkt for å kunne motivere elevene til å yte mer faglig og sosialt.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
1,85
Godkjente permisjoner
0,92
Ugyldig fravær
0,09
Refleksjon over resultatene:
Dette er første gangen vi har regnet ut elevenes fravær på denne måten. Vi har derfor
ingen tall å sammenligne med. Men en fraværsprosent på 1,85 på sykdom tenker vi er
lav.
Vi som andre skoler har elever som søker om permisjoner. Også her tror vi at prosenten
er lav. Porsholen skole har en stor andel flerspråklige elever. For noen år siden var en del
av disse fraværende i lange perioder grunnet besøk i hjemland. I dag er det ingen
grupper som er mer borte enn andre, og langtidsfraværene er nå på maks to uker mot 12 måneder for noen år siden. Vi valgte i en periode å kalle foreldre som ønsket å reise
utenlands inn til samtale der de fikk god informasjon om konsekvenser av langt fravær
på skolen. Dersom elevene ikke er tilbake slik som avtalt, etterlyser lærerne dem.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Porsholen
skole 2013
Porsholen skole
2012
Prosent
6,9
7,1
Medarbeidertilfredshet
Porsholen skole
2013
4,88
Porsholen skole
2012
4,71
Oppvekst skole
2014
6,9
Oppvekst skole
2013
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Skolen har en liten reduksjon i sykefraværet og fraværsprosentene er alltid et tema på
hvert AMU-møte. Her blir ulik belastning ved sykefravær drøftet for å se om hvordan en
kan fordele belastningen jevnere.
Det er hyggelig å se at vi har framgang på nesten alle punktene på
medarbeiderundersøkelsen. Vi har arbeidet bevisst i forhold til de punktene vi scoret
dårligst på ved forrige undersøkelse, og de konkrete tiltakene gir en bedring i
resultatene. Vi har i tillegg arbeidet med å sette inn tiltak som kan bedre trivselen på
120
arbeidsplassen. Personalet ser at ledelsen tar tak i utfordringer raskt og er åpne for å
drøfte endringer.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
121
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
22,5
35,0
5. trinn 2010
15,0
25,0
2012
8. trinn 2012
15,4
35,9
5. trinn 2009
4,7
44,2
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
122
12,2
39,0
5. trinn 2010
26,8
22,0
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
20,0
40,0
11,6
32,6
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
16,7
33,3
5. trinn 2010
4,9
43,9
2011
8. trinn 2012
24,1
28,2
5. trinn 2009
11,4
52,3
Refleksjon over resultater





123
Porsholen skole er fornøyd med resultatet på nasjonale prøver i lesing og regning.
I disse grunnleggende ferdighetene er vi over gjennomsnittet. I engelsk scorer vi
på gjennomsnittet nasjonalt. I dette faget skulle vi ha ønsket at resultatet hadde
vært noe bedre. Porsholen skole har mange flerspråklige elever og på dette
trinnet er det en høy prosent flerspråklige. Noen av dem har ikke bodd lenge i
Norge. Vi har allikevel valgt at alle elevene skal delta på de nasjonale prøvene.
Dette fordi resultatet gir oss en tilbakemelding om hva den enkelte elev trenger å
arbeide videre med. For en del av våre elever blir engelsk språk nummer tre som
de skal lære.
I tillegg valgte foresatte til elev med § 5,1 i norsk og engelsk at barnet og skulle
delta på prøvene.
Som avgiver skole er vi godt fornøyd med at over 33% -39% av elevene ligger på
det høyeste nivået på alle testene. Vi ser at elevene har en forbedring av
resultatene i engelsk og lesing, mens det var en nedgang i resultatet i regning fra
gode 43,9 % til 33,3 %. Vi ser at vi har både positiv og negativ utvikling på
mellomtrinnet. Den positive utviklingen kan ofte forklares med stabilt personale
med god faglig tyngde. Vi ser at i fag der det er flere skifter blant lærerne, kan
dette føre til noe nedgang i resultatene. (sykdom og svangerskap) Allikevel
bekrefter resultatet at det arbeides meget godt med å gi elevene en god faglig
kompetanse også på 5.-7. trinnet.
Ledelsen og lærerne ser verdien av kartleggings- og nasjonale prøver. De gir mye
verdifull informasjon om hvordan elevenes læringsutbytte er. Skolen arbeider
systematisk med analyse av disse prøvene for å kunne iverksette tiltak både på
skole- og elevnivå.
Skolen har et eget dataprogram som gjør arbeidet med å tilrettelegge for å gi
tilpasset opplæring til den den enkelte elev.
De ansatte blir kjent med resultatene med en gang de kommer. Lærerne på
trinnet setter seg ned med en fra ledelsen for å se hvordan de kan bruke de
resursene de har på trinnet til arbeide med de utfordringene som har kommet
fram. Mange trinn organiserer undervisningen slik at de kan ha kurs på områder
elevene scorer dårlig.

Resultatene i de ulike ferdighetene er relativt jevne. Det er ingen forskjell i
engelsk, jentene scorer marginalt bedre i lesing, mens guttene gjør det i regning.
Tradisjonelt sett er jentene mer glade i å lese litteratur enn guttene, og dette kan
gi utslag i at jentene scorer bedre i lesing enn guttene. Forskjellen mellom gutter
og jenter er større i matematikk enn det burde være. Siden jentene scorer så
pass godt i lesing, er ikke leseferdighetene en hindring i å forstå oppgavene i
regning. Men forskjellene er ikke signifikant store.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Porsholen skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
1,0
2,46
3,82
2.trinn
2,0
3,91
4,61
3.trinn
4,0
4,61
5,69
4.trinn
4,0
5,17
7,19
5.trinn
3,0
5,72
8,78
6.trinn
1,0
8,41
9,86
7.trinn
6,0
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Skolen har blitt stadig bedre til å tenke tidlig intervensjon. Ledelsen er enig i dette
satsningsområdet og ser at det er nyttig. Når lovpålagte timer er fordelt, så velger vi å gi
flest timer til de laveste trinnene.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Porsholen skole
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
14,15
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
16,84
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
13,5
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
16,71
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
20429000
20428784
2012
19.133.000
19.542.920
Med et regnskap som kommer ut med et underforbruk på 216 kroner klarer å drive en
god skole med gode resultater med en sunn økonomisk styring. Vi ser at budsjettet er
stramt og vet at med litt ekstra resurser kunne vi ha styrket tidlig innsats sterkere. Vi
ville også hatt mulighet til å styrke lærertettheten på alle trinn.
124
Resultatvurdering Riska ungdomsskole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Nøtteskjellveien 7
Rektor: Øyvind Fjermestad
Klassetrinn: 8-10
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 – 2014
306
30
0
2012-2013
314
29
0
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen
4,5
Refleksjon over resultatene
Trivsel
Delskår
Trives du på skolen?
Riska ungdomsskole
4,2
Sandnes kommune
4,2
Rogaland fylke
4,2
Nasjonalt
4,2
Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Trivsel, 2013-2014
Elevene på Riska synes å trives på skolen i samme grad som elever i Sandnes, fylke og
nasjon. Skolen har fokus på trivsel, ved blant annet å tilby skolefrokost, lunsj og aktiviteter i
pausene (Trivselsledere).
Motivasjon
Delskår
Riska
ungdomsskole
Sandnes
kommune
Rogaland Nasjonalt
fylke
Er du interessert i å lære på
skolen?
4,0
4,0
4,0
4,0
Hvor godt liker du skolearbeid?
3,1
3,1
3,1
3,2
Jeg gleder meg til å gå på skolen
3,0
3,3
3,2
3,3
Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Motivasjon, 2013-2014
Totalskåren for motivasjon er for Riska 3,4. Dette er likt med kommune og fylke, men litt
under tallene for nasjonen. Skolen har fokus på vurdering for læring og en praktisk tilnærming
til fagene, som vil kunne påvirke motivasjonen i positiv retning. Ser vi på delskåret, så er det
125
påstanden om at «jeg gleder meg til å gå på skole», som er lavest sammenliknet med
kommune, fylke og nasjon. Vi har et godt stykke igjen for å nå målet på 4,5
Vurdering for læring
Delskår
Riska
ungdomsskole
Sandnes
kommune
Rogaland Nasjonalt
fylke
Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike
fagene slik at du forstår dem?
3,8
3,8
3,8
3,8
Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt
på når skolearbeidet ditt vurderes?
4,0
3,8
3,8
3,8
Forteller lærene deg hva som er bra med
arbeidet du gjør?
3,9
3,6
3,6
3,6
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre
for å bli bedre i fagene?
3,6
3,5
3,5
3,5
Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne
som du kan bruke til å bli bedre i fagene?
3,4
3,0
3,0
3,0
Får du være med og foreslå hva det skal legges
vekt på når arbeidet ditt skal vurderes?
2,8
2,4
2,5
2,6
Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt?
2,5
2,2
2,3
2,4
Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom
hvordan jeg utvikler meg i faget
3,2
2,9
2,9
3,0
Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Vurdering for læring, 2013-2014
Skolen skårer bedre enn de fleste på dette området. Dette viser at vi er på rett vei i forhold til
vurderingsarbeidet. Det er selvsagt et mål å la elevene være mer delaktige i vurdering av
skolearbeidet sitt.
Mobbing på skolen
Delskår
Riska
ungdomsskole
Er du blitt mobbet på skolen de siste
månedene?
1,1
Sandnes
kommune
1,2
Rogaland Nasjonalt
fylke
1,2
1,3
Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Mobbing på skolen, 2013-2014
Skolen har en lav skår på spørsmål om mobbing. Vi mener at fokus på forebyggende arbeid,
slik som trivselsfremmende tiltak er med å redusere mobbingen. Arbeidet vil fortsette, med et
mål om ytterligere reduksjon på dette området.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Medarbeidertilfredshet
126
Riska
ungdomsskole
2013
2,55
Riska
ungdomsskole
2012
5,46
Oppvekst skole
2013
Riska
ungdomsskole
2014
5,07
Riska
ungdomsskole
2012
4,75
Oppvekst skole
2014
5,93
4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet er svært lavt, noe som kan tilskrives et sammenfall av heldige
omstendigheter, høy arbeidsmoral og et godt arbeidsmiljø. Resultatene på
medarbeiderundersøkelsen har vært jevnt stigende siden 2010. Ingen nye tiltak
iverksettes.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning:
Figur 1 Nasjonale prøver 2013 - 8. klasse
127
Figur 2 Nasjonale prøver 2013 - 9. klasse
128
Engelsk:
Figur 3 Nasjonale prøver 2013 - 8. klasse
Lesing:
Figur 4 Nasjonale prøver 2013 - 8. klasse
129
Figur 5 Nasjonale prøver 2013 - 9. klasse
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake
elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5)
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
21,9
46,7
8. trinn 2012
35,3
31,5
2012
9. trinn 2012
15,8
50,5
8. trinn 2011
24,5
32,6
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
29,5
36,2
8. trinn 2012
36,2
27,6
2012
9. trinn 2012
16,0
44,0
8. trinn 2011
27,6
25,5
Skolen reduserer andelen elever på de laveste trinn, og øker andelen elever på de
høyeste trinn med mer enn kravet på 5 prosent. Størst endring har vi i lesing, hvor vi
reduserer andelen svake elever med 13,4 % og øker andelen flinke elever med 15,2 %.
Skolen arbeider systematisk med resultatene på nasjonale prøver, og inkorporerer
områder med svake prestasjoner i fagplaner og periodeplaner.
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag – Hentes
fra Skoleporten
Figur 6 Standpunkt Engelsk skriftlig 2013
130
Figur 7 Eksamen Engelsk skriftlig 2013
Figur 8 Standpunkt matematikk skriftlig 2013
Figur 9 Eksamen Matematikk skriftlig 2013
Figur 10 Standpunkt Norsk skriftlig 2013
Standpunktkarakteren på Riska er noe svakere enn kommune, fylke og nasjon i de
skriftlige fagene engelsk og matematikk. Standpunktkarakteren i Norsk hovedmål var
bedre enn kommune, fylke og nasjon, mens elevene presterte på nivå med kommune i
sidemål. Dette var allikevel under snitt for fylke og nasjon.
Dersom vi ser på standpunktkarakteren i engelsk, så er denne på nivå med kommune,
fylke og nasjon, og litt over (0,1) standpunkt. Når det gjelder eksamen i matematikk, så
er avvik mellom standpunkt og eksamen 0,5, noe som kan tyde på et for høyt
karakternivå i faget. Eksamenskarakteren er betydelig lavere enn kommune, fylke og
nasjon.
Skolen har et pågående utviklingsarbeid hvor vi forsøker å bedre prestasjonene i
matematikkfaget.
Grunnskolepoeng – Hentes fra Skoleporten
Sandnes
Rogaland
Nasjonalt
Grunnskolepoeng 2013
Riska
ungdomsskole
40,2
39,4
40,1
40,1
Grunnskolepoeng 2012
38,6
39,2
39,5
40,0
Skolen har hatt en fin utvikling når det gjelder grunnskolepoeng. Vi har de siste årene
hatt en jevn økning, og er nå passert både snitt for kommune, fylke og nasjon.
131
Dette kan tyde på at den innsatsen som er lagt ned for å bedre de faglige prestasjonene
hos elevene bringer frukter.
Skole gjennomfører systematisk skolevandring etter en fast mal for observasjon. Fokus
er her i forhold til læreren som læringsleder, noe som betyr at han sørger for at
 Læreren og elevene er i læringsmodus når timen begynner
 Klare mål for arbeidsøkten blir kommunisert til elevene
 Ny kunnskap er forankret til den enkelte elevs eksisterende kunnskap
 Elevene motiveres av læringsaktiviteter tilpasset både kjønn og forutsetninger
 Elever som er inaktive følges opp og aktiviseres med læringsfremmende aktiviteter
 Arbeidsøkten oppsummeres både med hensyn til målsetning og hva eleven har lært i
økten
Vi har også tatt i bruk kollegavandring, med en noe kortere liste over
observasjonspunkter. All observasjon avsluttes med en samtale. Observasjonen kan fore
gå både i hele arbeidsøkter og deler av disse. I tillegg til observasjon av selve
læringsøktene, bruker skolen tid på å reflektere over terminkarakterer, utviklingen av
disse over tid, både for enkeltelever, klasser og trinn.
GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE
Andel elever som har fullført og bestått
Riska ungdomsskole
Andel som har
74,71
fullført og bestått
Vg1 2011- 12
Andel som har
79,38
fullført og bestått
Vg1 2010 - 11
Andel som har
70,1
fullført og bestått
Vg1 2009 - 10
Vg1
Sandnes
78,14
Nasjonalt
80,27
81,2
82,66
78,28
83,05
Kilde: PULS
Skolen har en noe lavere gjennomføringsgrad enn kommune og nasjon
Over en treårsperiode varierer tallene fra 70,1 % til 79,38 % uten at kurven er jevnt
stigende. Forskjellen på gjennomføringsgrad stemmer også med de indikasjoner
grunnskolepoeng gir. Skolen har tilbudt svakt presterende elever på 10. trinn
intensivopplæring etter NY Giv modellen. Skolen vil gjennom den nasjonale satsingen
«UiU (ungdomstrinn i utvikling)» fokusere på resultater og en praktisk tilrettelegging av
undervisningen.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Riska ungdomsskole
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
18,2
8. – 10. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
19,9
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
132
Sandnes 2013- 14
Nasjonalt 2013 - 14
14,2
14,2
20,1
19
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
23315000
23315000
2012
22839000
22839000
Kilde: Visma
Skolen har tilpasset sitt forbruk til tilgjengelige midler, og er i balanse. Dette var også
tilfelle forrige skoleår. Skolen har en lavere lærertetthet enn hva tilfellet er for Sandnes
og nasjon. Forskjellen er noe større enn forrige år. Det kan tenkes at denne forskjellen er
et resultat av at all spesialundervisning gis i grupper og at skolen bruker en del
assistenter som støtte i undervisningen. Når det gjelder ordinær undervisning, så ligger
skolen omtrent som snitt for kommune og nasjon.
133
Resultatvurdering Sandnes Læringssenter 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Havnegata 2, 4306 Sandnes
Rektor: Harald Nedrelid
Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/sandnesls
2013-14
Antall elever i grunnskoleopplæring
272
Antall elever som mottar norskopplæring
1082
Antall lærere
50
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
2012-13
220
990
46
Brukerresultat/samfunnsresultat
Resultat medarbeiderundersøkelse 2014: 4,97
Medarbeiderundersøkelsen bekrefter svært høy trivsel blant de ansatte ved SLS. Det er
også god tilfredshet med ledelsen ved senteret.
Sykefravær
Prosent
Kilde: BaRM
SLS 2013
4,52
SLS 2012
4,56
Oppvekst skole 2013
5,93
Refleksjon over resultatene:
Sykefraværet ved Sandnes Læringssenter var både i 2012 og 2013 godt under
gjennomsnittet for oppvekst skole. Senteret har gode rutiner for oppfølging av sykmeldte
og tilrettelegger for at den enkelte raskest mulig skal komme tilbake i arbeid. De ansatte
oppgir at de trives med jobben og kollegaene sine, noe som også bekreftes i årets
medarbeiderundersøkelse.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Norskprøve 2 Muntlig
Antall kandidater
2013
Sandnes
95
Læringssenter
Rogaland
698
Nasjonalt
10245
Kilde: Statistikkbanken - VOX
Norskprøve 2 Skriftlig
Antall kandidater
2013
Sandnes
77
Læringssenter
Rogaland
694
Nasjonalt
11035
Kilde: Statistikkbanken – VOX
134
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2012
Prosentandel
bestått
92
105
94
89
91
742
10 012
89
89
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2012
Prosentandel
bestått
65
99
63
60
61
763
10 393
61
62
Norskprøve 3 Muntlig
Antall kandidater
2013
Sandnes
28
Læringssenter
Rogaland
323
Nasjonalt
7483
Kilde: Statistikkbanken - VOX
Norskprøve 3 Skriftlig
Antall kandidater
2013
Sandnes
30
Læringssenter
Rogaland
339
Nasjonalt
7844
Kilde: Statistikkbanken – VOX
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2012
Prosentandel
bestått
75
34
68
83
75
371
5969
80
74
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2012
Prosentandel
bestått
33
29
52
51
50
371
6010
50
51
Eksamensresultater og standpunktkarakterer
2013
2012
Norsk
skriftlig
Norsk
muntlig
Engelsk
eksamen
Engelsk
skriftlig
Engelsk
muntlig
Samfunnsfag
3,1
2,7
3,3
3,4
2,1
2,9
2,8
3,1
2,8
3,5
3,7
Samfunnsfag
Muntlig
4,7
Matematikk
Naturfag
3,2
2,5
3,5
3,1
Naturfag
Muntlig
3,4
Refleksjon over resultatene:
Norsk:
Resultatene på norskprøvene er gode. Spesielt gjelder dette norskprøve 2 muntlig. Det er
en positiv utvikling i resultatene på norskprøve 2 skriftlig og norskprøve 3 muntlig.
Resultatutviklingen på norskprøve 3 skriftlig var ikke tilfredsstillende i 2013. Det er
imidlertid få deltagere som går opp til denne prøven og dette gir fort større utslag på
resultatene. Så langt i 2014 har vi svært positive resultater på norskprøve 3 skriftlig med
83 % bestått. Det er imidlertid bare 12 deltagere som så langt har tatt denne prøven i
år. Vi vil jobbe videre med å styrke våre resultater på norskprøvene.
Grunnskole:
Mellom 21 og 24 deltakere fikk sluttvurdering i de enkelte fagene. Vi er særlig fornøyd
med norsk og samfunnsfagsresultatene. Vi må arbeide mer med skriftlig norsk og
engelsk. De siste par års utvikling med en stor gruppe deltakere med lite eller ingen
skolebakgrunn fra hjemlandet ser ut til å fortsette. Vi erfarer at det ofte blir brukt mange
begreper som våre deltakere er ukjent med. Vi jobber med å intensivere
begrepsinnlæringen i en tidligere fase, men det kompenserer ikke for manglende
skolebakgrunn. Vi har positive erfaringer med dette så langt, spesielt i forhold til
matematikk. Med tanke på at mange av våre deltakere har liten skolebakgrunn fra
hjemlandet og at de gjennomfører norsk grunnskole på rundt tre år samtidig som de
lærer seg norsk må vi anse resultatene som positive.
135
RESSURSER
Undervisningspersonell §§ 4A-1 og 2
Sandnes
Undervisningspersonell
Læringssenter
2013-14
Antall elever pr. lærer–
14,78
All undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Rogaland
2013-14
Nasjonalt 2013-14
Materiell
2013-14
2012-13
Antall elever pr. PC
2
3
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Kravene til bruk av IKT i opplæringen er økende. Med innføringen av nye digitale
norskprøver våren 2014 øker også kravene til digitale ferdigheter for deltagerne på
norskopplæringen. Norskprøvene skal nå i sin helhet gjennomføres digitalt og dette
krever at også deltagere på norskkursene ved senteret får gode ferdigheter knyttet til
bruk av PC slik at de får vist sine reelle norskferdigheter når de gjennomfører disse
prøvene.
Sandnes Læringssenter har de senere årene investert mye i PC-er og smartboards for å
gi elevene best mulig forutsetninger for å tilegne seg digitale ferdigheter. Det er tidvis en
utfordring å få tilstrekkelig brukerstøtte fra IT-avdelingen i kommunen og IKT-veileder
bruker uforholdmessig mye av sin tid på å fikse tekniske problemer på maskinparken i
stedet for å bruke denne tiden knyttet opp mot pedagogisk veiledning i forhold til bruk av
IKT, slik som det er skissert i gjeldende IKT-plan for Sandnes-skolen.
Fra samarbeidsutvalgets ståsted kan det se ut som at IT-avdelingen i kommunen ikke er
tilstrekkelig bemannet til å håndtere den store veksten som har vært i antall PC-er i
kommunen de senere årene.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
18 778
8 263
2012
15 775
11 790
Økonomisk resultat
2013 ble gjort opp med et stort regnskapsmessig overskudd. Dette skyldes flere forhold.
Det statlige pr capita-tilskuddet var i 2013 på totalt 24 millioner kroner, en økning på ca
3 millioner kroner fra 2012. Tidligere år har per capita midler blitt ansett som bundne
midler knyttet til norskopplæring. Det årlige overskuddet av denne tildelingen har blitt
satt på et eget bundet fond. Dette skjedde ikke ved årets slutt i 2013 da
økonomiavdelingen i kommunen, høsten 2013, avdekket at det ikke lenger var hjemmel
for å regnskapsføre disse midlene på bundet fond. Ved årets slutt ble dermed også
tidligere avsatte midler på totalt 5, 4 millioner regnskapsført på 2013. Dette er
hovedforklaringen på det store overskuddet.
Bakgrunnen for at per capita-tilskuddet har økt er at Sandnes i 2013 hadde flere
innbyggere med rett og plikt til norskopplæring. På grunn av sprengt
klasseromskapasitet ved senteret har det imidlertid vært vanskelig å opprette
136
tilstrekkelig antall klasser for å ta unna køen med nye deltagere som ønsker
norskopplæring. Dette har ført til at kommunen tidvis har hatt utfordringer med å tilby
norskopplæring innen den lovpålagte fristen på 3 måneder til innbyggere med rett og
plikt. Rektor undersøkte høsten 2013 flere mulige løsninger med tanke på å utvide
klasseromskapasiteten i skolens nærområde uten hell. Det ble derfor besluttet å utvide
klasseromskapasiteten ved å innrede to nye klasserom, finansiert med per capita midler.
Disse vil være på plass i begynnelsen av mai. Manglende klasseromskapasitet med
påfølgende begrenset aktivitet er dermed en medvirkende årsak til det store
mindreforbruket i 2013. Det har også vært krevende å skaffe kvalifiserte lærere til å øke
kapasiteten ved senteret.
Sandnes kommune v/Sandnes Læringssenter får tilskudd for deltagerne på
norskopplæringen de tre første årene de har rett og plikt. Elevene må starte å ta ut
retten sin i løpet av denne perioden, men kan ha krav på norskopplæring i inntil 5 år. Alle
deltagere har fra 2013 krav på minimum 600 timer med norskopplæring. Etter en
individuell vurdering kan dette timeantallet økes til inntil 3000 timer. Med tanke på at
mange av dagens deltagere kommer fra land med svake skolestrukturer og ofte har
mangelfull skolegang er det ikke unaturlig at en del av deltagerne vil kunne ha bruk for
mer enn de 600 obligatoriske norsktimene. Det er dermed hensiktsmessig å ha et fond i
bakhånd til å håndtere kostnader til norskopplæring i de to årene som det ikke lenger
mottas tilskudd for. Bystyret vedtok derfor nå i mai måned å opprette et kommunalt
driftsfond på 3 millioner med tidligere tildelte per capita midler for å håndtere disse
fremtidige utfordringene.
Rektor har i forbindelse med utarbeidelsen av årets budsjett lagt opp til en drift som skal
gå i balanse med utgangspunkt i tildelte midler. Årets per capita tilskudd ser ut til å bli ca
1,5 millioner lavere enn tilsvarende tilskudd i 2013. Dette skyldes at kommunen fra 2014
kun får tilskudd for 3 år og ikke 4 år slik som det var tilfellet i 2013. Mesteparten av
midlene på budsjettet går med til å øke antallet lærere for å ta unna deltagere som står
på venteliste i forhold til norskopplæring. Budsjettet gir også rom for noen delingstimer i
enkelte fag på grunnskolen.
137
Resultatvurdering Sandved skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Gamle Asheimvei 9
Rektor: Siri Selvikvåg Wernø
Klassetrinn: 1-7
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
516
46
193
2012-2013
497
43
161
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
2013: 3,8 (nasjonalt 3,9)
138
Elevundersøkelsen 2013
Refleksjon over resultatene
139
Elevundersøkelsen 13/14 viser at lærere og ledelse jobber godt sammen for å høyne
elevenes resultater. I flere år har vi arbeidet med tydelige forventninger. Nå ser vi at
arbeidet gir resultater.
Trivsel: Vi scorer over snittet i kommunen/fylket og nasjonalt. Sandved skole har i en
årrekke vært med i RESPEKT – programmet i regi av Senter for Atferdsforskning. Vi
scorer høyt på elevtrivsel år etter år, og RESPEKT – programmet med sine tydelige
føringer både mtp elevatferd og felles lærerfremferd tenker vi er sterkt delaktig i de gode
resultatene. Legger vi dette sammen med innføring og nå godt implementert
«TRIVSELESLEDERPROGRAMMET» (TL), ser vi at trivselen fremdeles er jevnt høy.
Motivasjon: Vi ser at elevenes motivasjon fremdeles er høy. Samtidig ser vi at det har
vært en nedgang fra tidligere år. Det blir da viktig framover å ha tydelige rammer og mål
som hjelper elevene til å se sitt eget potensial, og at de dermed opplever økt grad av
tilfredshet på flere områder.
Læringsmiljø: På Sandved skole har vi en god utvikling på feltet
”læringsmiljø”(mobbing på skolen). Det er færre som forteller at de blir mobbet kontra i
fjor. Skolen arbeider aktivt og systematisk med trivsel og læring. Dette tenker vi bidrar
til at antallet som opplever mobbing er stabilt lavt. Forskning viser også at det jevne
vedvarende fokus på mobbeforebygging gir ønskede resultater. Scoren er 1,3.
Vurdering for læring:
Skolen scorer litt under Sandnes kommune/fylket og landet med 3,7.
Sandved skole scorer godt på å gi elevene tydelige mål i de ulike fagene og hva det
legges vekt på når skolearbeidet skal vurderes.
Vi vil i det videre arbeidet med vurdering for læring ha fokus på hvordan lærerne kan gi
gode fremovermeldinger slik at elevene vet hva de må gjøre for å bli bedre i fagene.
Skolen har sammen med ressurslærerne i vurdering for læring en plan for dette videre
arbeidet med bl.a.kompetanseheving i personalgruppa på fellestid/-møter.
Kommunaldirektøren initierer også dette arbeidet for alle barneskoler med felles
kompetanseheving/fagdager for ledelse og ressurslærere.
140
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,02
Godkjente permisjoner
0,75
Ugyldig fravær
0,05
Refleksjon over resultatene:
Fraværsprosenten er ikke registrert som høy på Sandved skole.
Skolen har ikke et høyt ugyldig fravær.
Når det gjelder de godkjente permisjonene (søknad om ferie/fri), er ikke tallet her heller
høyt. Rektor behandler alle søknader individuelt.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Sandved
2013
Sandved
2012
Prosent
4,9
5,64
Medarbeidertilfredshet
Sandved
2014
4,63
Sandved
2012
4,70
Skole(ikke
SFO)4,86
Oppvekst skole
2014
Resultatmål
5,5
Oppvekst skole
2014
4,85
Resultatmål
4,75
I 2013 har det vært færre langtidssykemeldte sammenlignet med 2012, og det har vært
en god utvikling med høyere tilstedeværelse i 2013.
Vi har søkt mot en høyere pedagogtetthet som igjen kan være en av årsakene til
redusert sykefravær.
Enheten har vært bevisst på å sette i gang trivselstiltak, samt planlegging og
gjennomføring av en vellykket studiereise for alle ansatte med tema trivsel, etisk
bevissthet og profesjonsetiske utfordringer.
Medarbeidertiltredsheten for 2014 er på 4,63. Det er stabile resultater, men vi ser en
liten nedgang på 0,07. Satsingsområdene fra forrige undersøkelse var trivsel og etikk.
Dette har vi iverksatt tiltak på, og det er da gledelig å se framgang på begge områder.
Områder vi skal arbeide videre med og eventuelle tiltak vil skole og SFO drøfte og
fastsette sammen med personalgruppa og arbeidsmiljøgruppa.
141
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
142
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
13,7 (M1M2)
46,6 (M4M5)
5. trinn 2010
28,8
20,5
2012
8. trinn 2012
29,8 (M1M2)
35,1 (M4M5)
5. trinn 2009
10,7 (M1)
39,3 (M3)
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
16,7(M1M2)
38,9(M4M5)
5. trinn 2010
19,2
17
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
21,1
28,1
19,2
14,1
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
17,8(M1M2)
31,5(M4M5)
5. trinn 2010
34,3
24,3
2011
8. trinn 2012
24,6
22,8
5. trinn 2009
16,3
20,1
Refleksjon over resultater
Resultatene viser et sterkt forbedret resultat i lesing. Regning og engelsk er relativt
stabile. De siste årene har vi på Sandved skole hatt et stort fokus på lesing, og det er
gledelig å se at en stor andel elever scorer svært mye bedre i lesing enn tidligere.
Det som også er gledelig, er de gode avgiverresultatene som foreligger.
Skolen har arbeidet systematisk for å øke læringstrykket inn mot elevene. Vi har i
lærernes fellestid hatt fokus på arbeid med grunnleggende ferdigheter på tvers av fag
bl.a med workshop, faggrupperefleksjoner, analyser og forpliktende avtaler for den
enkelte lærer og for det videre arbeidet i klasserommet.
Vi har videre benyttet oss av kompetansen til lærere som har tatt videre-/ etterutdanning
i lesing, SOL (systematisk observasjon av lesing) og Vurdering For Læring til å dele av
sin kunnskap på felles møter og samlinger. En gruppe har også arbeidet med leseplan
som gir oss systematikk og som driver leseopplæring/-utvikling på Sandved skole videre
for hele skolen.
Fra høsten av har vi to lærere som ønsker å ta videreutdanning i matematikk, der vi
fremover ønsker å arbeide med gode prosesser i personalet på samme måte som vi har
arbeidet med VFL og lesing.
Skolen har også gjort et arbeid med å nyttiggjøre seg resultater fra kartlegginger/NP for
å forbedre elevresultatene. Vi har laget prosedyrer for dette arbeidet som blir fulgt opp
av en fra ledelsen der tiltakene skriftliggjøres og fremdriftsplanen er tydelig. Vi tenker
det er klokt å sette ekstra fokus på hvordan resultatene kan hjelpe den enkelte lærer til
bedre å tilrettelegge undervisningen til elevene.
Videre har vi hatt fokus på Vurdering For Læring med vekt på mål- og kriteriearbeid som
igjen blir tatt opp i medarbeidersamtaler etter skolevandring i klasserommene.
Resultatene på NP viser at det ikke er store forskjeller mellom jenter og gutter når det
gjelder engelsk og lesing. I regning viser resultatet at guttene scorer bedre enn jentene.
143
Som tidligere nevnt, vil skolen fremover øke læringstrykket inn mot regning/regning i
alle fag. Dette vil vi gjøre ved å øke lærernes kompetanse gjennom både formell
utdanning og gjennom kollegasamarbeid.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Sandved
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
1,06
2,46
3,82
2.trinn
5,9
3,91
4,61
3.trinn
2,86
4,61
5,69
4.trinn
1,25
5,17
7,19
5.trinn
2,86
5,72
8,78
6.trinn
6,94
8,41
9,86
7.trinn
4,76
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Sandved skole har gjennom flere år lagt stor vekt på å ha høy voksen/pedagogtetthet på
de laveste trinnene. De tall som foreligger forteller oss at vår satsing på tidlig
intervensjon kan se ut til å ha lykkes.
Vår tanke er å fange opp elever som «snubler» på et tidligst mulig tidspunkt. Vi setter da
inn tiltak i form av lesekurs, regnekurs, kurs i sosial kompetanse etc. Dette tenker vi
bidrar til å redusere antallet elever vi henviser til utredning mtp. spesialundervisning.
Når skolen får elever som trenger SNO (særskilt norskopplæring), har skolen et godt
system for å møte dem på en faglig god måte.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Sandved
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
13,1
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
14,3
1. – 4. Trinn – Ordinær
144
Sandnes
2013 - 14
13,4
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,8
16,9
undervisning
Antall elever pr. lærer
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,7
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
13,7
12,9
17,5
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
33 124 000
33 610 769
2012
31 241 000
31 177 498
Skolen har solid økonomistyring, og har hatt det i flere år. Merforbruket vi hadde i 2013,
er avklart med Kommunaldirektør, og forklares i et fond som ble brukt til en avtalt
studietur for personalgruppa.
Den solide økonomistyringen har gitt oss handlingsrom til å investere i inventar og
utstyr, samtidig som vi ivaretar så høy pedagogtetthet som mulig.
Det vi til en hver tid må være observante på, er at investeringene vi gjør ikke går på
bekostning av pedagogtettheten, men oppleves som en reell styrke i det pedagogiske
arbeidet skolen driver.
Den høye pedagogtettheten på lavere trinn, gir skolen muligheter til å tilpasse
undervisningen enda bedre. For å holde læringstrykket høyest mulig er det særs viktig at
ledelsen er tydelige i sine forventninger om ønskede læringsresultater og følger dette
opp.
145
Resultatvurdering Senter for Flerspråklige Barn og Unge (FBU) 2013
FAKTA:
Adresse: Holbergs gate 15, 4306 SANDNES
Leder: Marit Midtskog
Hjemmeside: www.minskole.no/minskole/fbu
BRUKERE:
Senter for flerspråklige barn og unge ble etablert som en egen resultatenhet i 2008 og har siden hatt
et koordineringsansvar i forhold til opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn og unge.
Senter for flerspråklige barn og unge er kommunens ressurssenter for barnehager og skoler.
BARNEHAGE:
Barnehageavdelingen gir støtte til både kommunale og private barnehager i form av tospråklig
assistanse, veiledning til språkstimulering og utvikling av det norske språket.
Barnehageavdelingen tilbyr veiledning til personalet i barnehager ved meldt behov og støtte til
barnehager med språkstimulering av det norske språket til barn.
Det er samarbeid med helsestasjoner, PPT, styrket barnehage og med åpne barnehager.
2013/14
2012/13
2011/12
2010/11
Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig
bakgrunn
Antall barn som søker TA
Antall barn i barnehage som får tospråklig assistent
723
632
551
471
411
300
390
253
356
230
327
227
Antall barnehager som får støtte i form av tospråklig
assistanse
Antall språk
42
40
35
41
55
51
41
41
Antall barn som ikke får / prioritert tospråklig assistanse
111
137
126
100
Tabell: De elleve språkene som har flest brukere blant barn som har tospråklig assistanse i
barnehagen
146
Største språk i bhg
66
34
30
25
21
16
14
12
11
10
10
Tabell: Antall barn i Sandnes kommune med min.spr. bakgrunnn og antall barn som søker TA.
Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig bakgrunn
Antall barn som søker TA
723
632
551
471
2010/11
2011/12
411
390
356
327
2012/13
2013/14
SKOLE:
2013/14
89
936
Ca 60
36
14
332
2012/13
91
828
55
32
12323
2011/12
50
840
52
32
17-19
371
2010/11
Antall elever som har gått over fra særskilt språkopplæring til tilpasset opplæring
Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven § 2.8)
Antall registrerte språk i bruk blant elever som har særskilt språkopplæring
Antall språk det blir undervist på (TFO/ MMO)
Antall språk der FBU ikke har tilgjengelig personale
Antall elever med vedtak om TFO
Antall uketimer brukt til TFO
428
551
507
516,9
Antall elever med vedtak om MMO
40
80
140
Antall uketimer brukt til MMO (undervisning i små grupper)
10
33
78
85,8
Antall elever med vedtak om TFO + MMO
Antall uketimer totalt
Ca 375
432*
Ca 400
584
Ca 430
585
602,7
* Merknad: Skoleåret 2013/14 er utregnet i undervisningstimer som er 60 min (tidligere 45 minutter)
147
865
52
33
11
Tabell: De tolv språkene som har fleste brukere blant elevene med vedtak etter § 2-8
151
79
51
51
38
35
34
33
32
27
27
26
Behovet i noen språk øker og i noen språk går behovet ned. Det er 11 språk som representerer kun
en elev per språk. Det er 36 språk som representerer fra 1 til 10 elever per språk.
Vi observerer at skolene i de to siste årene har hatt stort fokus på kartlegging av norskferdigheter i
henhold til elevenes rettigheter i Opplæringslovens § 2.8. Kartleggingskompetansen på skolene er
økende. Vi ser en kvalitetsheving i forhold til å tilby elever som har behov for særskilt språkopplæring
et helhetlig opplæringstilbud.
Opplæringstilbudet kan bestå av flere tiltak:
- grunnleggende norsk for språklige minoriteter (GNO) (egen læreplan)
- særskilt norsk (SNO) (ordinær læreplan med tilpassninger)
- tospråklig fagopplæring (TFO)
- morsmålsopplæring (MMO) (egen læreplan)
Tabell: Oversikt over elever med enkeltvedtak om språkopplæring:
Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven § 2.8)
936
865
840
2010/11
2011/12
828
2012/13
2013/14
Tabell: Antall elever med forskjellige tiltakene i språkopplæringen
148
Antall elever med vedtak om MMO
Antall elever med vedtak om TFO
Antall elever med vedtak om TFO + MMO
430
400
371
335
323
375
140
80
2011/12
40
2012/13
2013/14
Tabell: Årstimer i de forskjellige tiltakene i språkopplæringen 2013-14
Årstimer 2013-2014
Årstimer 2013-2014
28424
16280
358
SNO
TFO
MMO
Tabell: Oversikt over elever med enkeltvedtak om språkopplæring fordelt etter trinn:
149
2013-2014
133
109
94
90
93
74
72
60
63
50
1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn
Vi har fortsatt arbeidet med å flytte innsats fra utstrakt bruk av morsmålsopplæring til økt bruk av
tospråklig fagopplæring. (Jfr. vedtak i Hovedutvalg 13.10.09)
MEDARBEIDERRESULTAT:
Sykefravær
FBU 2013
FBU 2012
FBU 2011
FBU 2010
Prosent
Oppvekst skole
2013
6,30
7,23
8,97
6,29
6,82
Medarbeidertilfredshet
Skåre
Oppvekst skole
2014
4,85
FBU 2014
FBU 2012
FBU 2010
FBU 2008
5.24
5,16
5,06
4,83
Kilde: BaRM
Etter en økning i sykefraværet i 2012, har vi i 2013 hatt en nedgang på nærmere en prosent.
En stor del av fraværet er langtidsfravær som ikke var jobbrelatert.
Noe av langtidsfraværet var jobbrelatert.
Sykefraværet følges opp etter vedtatte rutiner.
Vi utvikler sosiale tiltak for å styrke trivselen og vi har videreført ulike mosjonstiltak og sosiale
aktiviteter. Arbeidsmiljøgruppa (AMG) har ønsket å sette fokus på nærvær og tilstedeværelse og
eventuelt tilrettelegging for alternative arbeidsoppgaver i stedet for å velge fravær.
Vi har hatt fokus på LØFT-metodikk og vi antar at dette har vært styrkende for arbeidsmiljø og trivsel.
Utviklingsresultat:
BARNEHAGE:
150
Utviklingsområde 2013:
Strategier for å redusere andelen barnehagebarn som har behov for særskilt norskopplæring ved
skolestart
Resultat 2013:
Tospråklig assistanse:
Vi reduserer antall tospråklige assistenter/ fagarbeidere grupper fra 3 til 2. Grunnen er at når
gruppene har få deltakere, blir det veldig sårbart ved fravær. De to gruppene har møte på FBU annen
hver uke på tirsdag og torsdag. Her jobber vi kontinuerlig med faglig kompetanse og deling av
erfaringer.
Våren 2013 har vi satt fokus på etisk retningslinjer, beredskapsplan og innføring av LØFT-metoden.
Ellers har vi jobbet med konkrete oppgaver som TA må gjennomføre med barna i barnehagen,
noterer ned det som har fungert og det som ikke har gått bra. Vi bruker notatet i refleksjonsarbeidet
på samlingene. Målet er å øve seg å jobbe systematisk og målrettet. HVA – HVORDAN – HVORFOR –
EVALURERING og DOKUMENTASJON
Høsten 2013: I det nye barnehageåret har vi hatt fokus på LØFT. FBU leier inn en ekstern
foredragsholder på planleggingsdagen i august. Personalet opplever dette som nyttig. Vi fortsetter å
implementere LØFT metoden i arbeidet vårt gjennom hele året.
Formidling av kultur. Hver av assistentene får i oppgave å lage en PowerPoint- presentasjon om sitt
eget land. Vi setter av tid om høsten for å lære TA bruken av programmet. Utover året bruker vi deler
av møtene til å lage presentasjonen. De tospråklige assistentene/ fagarbeiderne presenterer
resultatet etter hvert som de er ferdig til hele gruppen på TA-samlingene på tirsdag og torsdag. Dette
har vært lærerikt både for den enkelte assistent/ fagarbeider og hele personalet. Formidlingen skal
gjennomføres i løpet av barnehageåret 2013/14.
Høsten 2013 har vi innført skjemaet «Samarbeid barnehage – tospråklig assistent». Målet med
skjemaet er at TA skal få konkrete oppgaver av pedagogisk leder som knyttes opp mot tema som
jobbes på avdelingen og behov til det enkelte barnet. Dette er et systematisk og målrettet
arbeidsredskap for både tospråklige assistenter og ped.leder/ barnehagen. Mange av barnehagen har
begynt å ta dette i bruk. De tospråklige assistentene gir tilbakemelding at det er nyttig å få konkrete
oppgaver av barnehagen. De er tryggere og mer aktiv i sitt arbeid når de vet hva som forventes av
den.
FBU og Oppvekst barn og unge arrangerer høsten 2013/14 et 50 timers norsk kurs på Sandnes
Læringssenter på kveldstid, 2t/u for å styrke norskkunnskapen til de flerspråklige ansatte. Fra FBU
deltar 7 ansatte og 4 fra Varatun barnehage. Kurset knytter norskferdighetene opp mot arbeidet i
barnehagen. Alle deltakerne på FBU er veldig fornøyde og opplever dette har styrket deres
norskkompetanse.
IKT er et satsingsområde som går igjen hele året.
Ressursfordeling i barnehageåret 2013/14:
Barnehagene søker TA til 400 barn.
Søknadsfrist for å søke tospråklig assistanse ressurs er 1.mai. Mesteparten av ressursen fordeles til
barnehagene før sommer ferien. I løpet av høsten 2013 kom det inn søknad for 80 nye barn. Dette
har vært en kjempeutfordring for FBU selv om vi har spart noe av ressursen til høsten. Barnehagene
som har fått tildelt ressurs har vært fleksible og romslige når vi har spurt dem om å låne ressursen til
de nye barna.
FBU har fått økt sin ressurs i 2013. Noe av ressursen har vi valgt å bruke til å ansette en fagutvikler i
et prosjekt i nordvestre bydel. Fagutviklerressursen brukes også i veiledning av barnehager i forhold
til språkstimulering av flerspråklige barn i norsk og kurs for personalet på FBU og i barnehagene.
De barnehagene som ikke får tildelt TA-ressurs pga. ikke tilgjengelig ressurs eller at barnet ikke
oppfyller kravene i følge tildelingskriterier, får tilbud om veiledning fra fagutvikler.
151
Rekruttering har vært overraskende bra. Vi har fått ansatt gode, kompetente og høyt utdannede
tospråklige fagarbeidere/ assistenter til de fleste språkene som ble lyst ut. Fokus har vært å
rekruttere fagarbeidere/assistenter med gode norskkunnskaper. Det var to språk vi ikke fikk søkere
til i år.
KOMPETANSEUTVIKLING
FBU har gitt tilbud om kompetanseutvikling på flere områder i 2013:
Kurs/foredrag (holdt av fagutviklere bhg. FBU):
Ped.ledere på dispensasjon: Flerspråklighet (L54 bestilt av fagstab barnehage)
Styrere i barnehagene i Sandnes: Språktrappa (L54 bestilt av fagstab barnehage)
Elever på nivå A2 og B1: Språkstimulering (bestilt av Sandnes læringssenter)
Personalmøter i barnehager: Flerspråklig utvikling og pedagogiske verktøy (4 barnehager)
Tospråklige Assistenter: Flerspråklig utvikling og pedagogiske verktøy (Avd.leder barnehage FBU)
Tospråklige Assistenter: Kurs for nyansatte (Avd.leder barnehage FBU)
Tospråklige Lærere: Overgang barnehage-skole(Avd.leder skole FBU)
Kurs:
Interne foredragsholdere:
Åse Alstad og Gunhild Tjessem: Språkstimulering, Teori og presentasjon av ulike verktøy (FBU 13.10.)
Ekstern foredragsholder:
Kamil Øzerk: Å vokse opp med flere språk (Vitenfabrikken 21.11.)
Veiledning
Det var 27 barnehager i kommunen som krysset av i søknadskjemaet 2A at de ønsket veiledning i
barnas norskspråklige utvikling. Av disse var det 22 barnehager som gjennomførte en eller flere
veiledning samtaler med fagutviklerne fra FBU. Av disse 22 barnehagene var 9 kommunale
barnehager og 13 private barnehager. Vi har også drevet utlånstjeneste med veiledning i ulik
faglitteratur, barnelitteratur og pedagogisk materiell.
Tverretatlig arbeid
Helsestasjonstjenester, FBU og Fagstab barnehage
(Tema: Rutiner flerspråklige barn)
FBU, PPT og TI
(Tema: Rutiner og planer)
Fagstab barnehage og FBU
(Tema: Språktrappa)
Fagstab barnehage, FBU, PPT og TI
(Tema: Samkjøring kursplaner)
Barnehager og skoler i Hana bydel og FBU
(Tema: Overgang barnehage skole, Oppstart
av arbeid med å oversette informasjon til flerspråklige foreldre)
Nettverksarbeid
Fagutviklerne deltar i to ulike interkommunale nettverk. Det ene nettverket tar for seg
veiledningsfunksjonen og det andre nettverket handler mere om fagutvikling innen det flerspråklige
feltet i kommunene. Det er gjennomført 3 møter høsten 2013. Kommunene som er representert i
nettverket er: Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Gjesdal, Time og Hå
Forprosjekt barnehage (m/ midler fra Fylkesmannen)
I Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) sin internkontrakt med kommunaldirektør for skole, så
står det bl.a. vi ”Skal utvikle og implementere gode strategier for å redusere antall førskolebarn med
behov for særskilt norskopplæring ved skolestart.” I følge FBU sine egne registreringer er det 150
1.trinns elever i Sandnes kommune som trenger særskilt norskopplæring. 47 av disse elevene er født
og har bodd i Norge i 6 år. FBU ønsker å arbeide for implementering av ”Språktrappa” (som
systematisk verktøy) i «tidlig innsats»-perspektiv og som skal sammenholdes med kartlegging for å
152
sikre barnet i overgangen barnehage-skole. Vi har derfor satt i gang et prosjekt i bydelen i Sandnes
(nordvest). Porsholen bhg og Espira Lura bhg har inngått avtale om å bli med på prosjektet.
Vi søkte midler fra Fylkesmannen i Rogaland, og fikk kr 97 470,- for å legge til rette for
kompetanseøkning og opplæring. Disse midlene er et ledd i kunnskapsdepartementet sin strategi
Kompetanse for fremtidens barnehage 2014-2020. FBU sin søknad var forankret i kompetanseheving
for å gi et bedre språkmiljø for alle barn i barnehagen.
Utfordringer
Sikre god overgang barnehage-skole med aktiv deltaking fra barnehager og skoler
Kartleggingsarbeid/ systematisk observasjon i barnehagene
SKOLE:
Utviklingsområde 2013:
Strategier for å sikre raskere overgang fra særskilt norskopplæring til ordinær undervisning
Resultat 2013:
NAFO-oppdrag: Redaksjonen til den litauiske sida til Tema morsmål er lagt til Sandnes. FBU får
økonomisk støtte fra NAFO for dette oppdraget. Arbeidet har vært nyttig i TFO-arbeidet i kommunen
og har også bidradd til utvikling av læringsressurser på nasjonalt plan.
Antall elever som får vedtak om å avslutte særskilt norskopplæring ser ut til å øke. Disse elevene går
over til ordinær undervisning.
Vi har foreløpig ikke godt nok datagrunnlag fra skolene til å dokumentere dette.
Oversettelser av informasjon til flere språk er utført på FBU og legges ut på nettet til bruk for ansatte
i både barnehage og skole for å bedre samarbeidet med foresatte.
Oppdrag for fylkeskommune PPT når det gjelder kartlegging av morsmål
FBU fagutvikler veileder personale på barnetrinn og ungdomstrinn i arbeid med minoritetsspråklige
elever, videreutvikler kunnskap om språkstimulering og bygger opp senterets læringsressurser, sprer
informasjon og veiledning til undervisningspersonell gjennom nettverkssamlinger.
Kompetanseheving innen fagfeltet for tospråklige lærere:
I 2012 tok vi i bruk TOSP (tospråklig prøve) på norsk og 20 forskjellige språk. Dette har økt
kartleggingskompetanse både hos lærere i særskilt norsk og hos tospråklige lærere, og har resultert i
tettere samarbeid rundt eleven. Tospråklige lærere ved FBU sin kompetanse i å kartlegge elever på
morsmål ble etterspurt i fylkeskommune og i andre samarbeidsinstanser.
FBU har i 2013 fortsatt fokuset på kartleggingsarbeid i skolene. I fortsettelsen av dette arbeider vi
også med å øke bevisstheten omkring forvaltningsoppgaver for å sikre brukernes rettigheter.
Senteret sørger for å ha oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy og å ha tilstrekkelig tospråklig
kartleggingskompetanse. Fagutvikler har tatt i bruk ”Migratest» til enkelte elever på skolene.
Økt kompetanse i kartleggingsarbeid har resultert i at ca 90 minoritetsspråklige elever kunne avslutte
særskiltnorskopplæring og kunne begynne med ordinær undervisning høsten 2012 og 2013.
Det har vært fokus på å øke kompetanse på IKT for tospråklige lærere på FBU.
FBU har videreutviklet samarbeid med skolene. Høst 2012 ble det tatt i bruk ”trekant samarbeid” på
både Aspervika skole og Høyland ungdomsskole, hvor det blir jevnlige samarbeidsmøter mellom
kontaktlærere/ ressurslærere og tospråklige faglærere(ca en gang i måneden).
For å forbedre samarbeid mellom skole- hjem har FBU utarbeidet ”Informasjonshefte for foresatte
om tilbud for minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune” på flere språk og har begynt med å
utarbeide ” Forberedelsesark hjemme til utviklingssamtale” med elever som har særskilt
språkopplæring.
5 ansatte som tar videreutdanning, 4 ansatte som tar høyere utdanning.
153
KOMPETANSEUTVIKLING:
Samlinger internt:
Planleggingsdagene august 2013:
Foredrag - Læreplanenes generelle del og Grunnleggende ferdigheter.
Gruppemøter høst 2013: Foredrag - Nasjonale prøver
Kurs arrangert av FBU høst 2013 med mulighet for deltagelse for SNO-ansvarlige og SNO-lærere:
Unni Puntervold Pereira: Mellomspråk (UiS 05.09.)
Liv Bøyesen: Effektiv opplæring, kartlegging og utredning av flerspråklige elever (FBU 07.11.)
Åse Alstad og Gunhild Tjessem: Språkstimulering. Teori og presentasjon av ulike verktøy (30.10.)
Kamil Øzerk: Å vokse opp med flere språk (Vitenfabrikken 21.11.)
Lene Østli: Samarbeid med minoritetsspråklige foreldre
Utarbeidelse av felles elektronisk dokument «Rutiner for skolene i Sandnes Kommune ved ankomst
av nye elever». Ferdigstilles vår 2014.
Utarbeidelse av nye rutiner og henvendelsesskjema til FBU.
Veiledning
Bestilling av veiledning fra skoler:
Offentlige skoler: 14 – oppfølging med møter.
Private skoler: 1 – oppfølging med møte
«Migratesting»: Gjennomført på 3 skoler av fagutvikler. 2 skoler har tatt testene selv etter
organisering av FBU. Skolebesøk etter testing for gjennomgang av resultat er gjennomført på alle
skoler som har testet elever.
Tverretatlig arbeid
FBU og PPT (Tema: Samarbeid om minoritetsspråklige elever)
Nettverksarbeid
Fagutviklerne har vært på en samling holdt av Johannes Læringssenter – tema organisering SNO.
Fagutviklerne har hatt ett møte med Veilederkorpset i Stavanger
Invitert til Faglig nettverk nordvest - spes.ped.møter
Samarbeidsmøte Aspervika Skole 2 stk. pr. mnd.
Fagutvikler har vært på Skoleeier nettverk grunnskole NAFO i Oslo 18.11.13
Forprosjekt barnehage (m/ midler fra Fylkesmannen)
«I Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) sin internkontrakt med kommunaldirektør for skole, så
står det bl.a. vi ”Skal utvikle og implementere gode strategier for å redusere antall førskolebarn med
behov for særskilt norskopplæring ved skolestart.” I følge FBU sine egne registreringer er det 150
1.trinns elever i Sandnes kommune som trenger særskilt norskopplæring. 47 av disse elevene er født
og har bodd i Norge i 6 år. Vi på FBU ønsker å få implementert ”Språktrappa” (som systematisk
verktøy) i perspektiv som tidlig innsats, som skal samholdes med kartlegging for å sikre barnet i
overgangen barnehage-skole. Vi har derfor satte i gang et prosjekt i bydelen i Sandnes (NordVest).
Porsholen bhg og Espira Lura bhg har inngått avtale om å bli med på prosjektet.
Vi søkte midler fra Fylkesmannen i Rogaland, og fikk kr 97 470,- for å legge til rette for
kompetanseøkning og opplæring. Disse midlene er et ledd i kunnskapsdepartementet sin strategi
Kompetanse for fremtidens barnehage 2014-2020. FBU sin søknad var forankret i kompetanseheving
for å gi et bedre språkmiljø i barnehagen.»
154
Dette prosjektet skal Lura Skole og Porsholen skole trekkes inn i våren 2014, som et ledd i videre
oppfølging språklig av de barna som er med i prosjektet i barnehagen. Prosjektplan for skole
ferdigstilles mars 2014.
Utfordringer
- Sikre god overgang barnehage-skole, barneskole- ungdomsskole, ungdomsskole- videregående,
innføringsklasse - nærskole.
- Overføringsverdi av kartlegging i barnehagene til skolene
- Sikre varig kompetanseheving på skolene
- Mottak av nyankomne elever
- Elever med liten eller ingen skolebakgrunn som kommer til Norge
- Opprette nettverk og få i gang samlinger og kurs for SNO-ansvarlige på skolene
- Innføre obligatoriske samtaler med hver enkelt skole høst og vår
- Oppfølging IK
- Informasjon om skoleplikt og rettigheter til foreldre av arbeidsinnvandrerbarn.
FBU SOM RESSURSSENTER:
Utviklingsområde 2013:
-
Utvikle gode kvalitetssikringsrutiner på det flerspråklige området.
Utvikle og gjennomføre brukerundersøkelse inneværende år
Utvikle relevante statistiske data som kan dokumentere utvikling over tid
Sikre god kartleggingskompetanse ute på skolene
Resultat 2013:
Brukerundersøkelse er gjennomført i begge avdelinger.
Det er foreløpig ikke mulig å legge inn resultatene i vårt resultatkort i BaRM.
Tilbakemeldingene fra undersøkelsene har videreutviklet kompetanseutviklingsarbeidet internt i FBU
og samarbeidet med brukerne.
Økonomisk resultat
2013
Budsjett
Regnskap
22 611
22 611
2012
22 276
20 533
2011
20 192
18 534
2010
17 272
17 273
Prioriteringer på barnehageområdet:
De barna som er ”nye i norsk” skal få tilbud om tospråklig assistent.
Veiledning fra fagutvikler til barnehager i arbeidet med å stimulere språkutviklingen i norsk i alderen
0-6 år.
Vi har prioritert å styrke innsatsen på veiledning og kompetansetilbudet til enhetene.
Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til norsk:
Alle elever som er kartlagt med behov for særskilt språkopplæring får norskopplæring i
innføringsklasser eller på nærskolen.
Opplæringen gis etter Læreplan i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige (GNO) eller med
tilpasset språkopplæring etter ordinær læreplan (SNO).
Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til tospråklig opplæring/ morsmålsopplæring:
155
Nyankomne elever (Botid i Norge 0-4 år)
Elever som er på nivå 1-2 i norsk (etter kartleggingen fra skoler)
Elever med spesial behov og har anbefaling fra PPT om behov av støtte på morsmål i opplæringen
MMO tilbud for elever 1.-4. trinn (begynnerleseopplæring)
UTFORDRINGER:
Antallet barn i barnehage og elever i grunnskolen som har en minoritetsspråklig bakgrunn øker stadig
og vi klarer ikke å dekke alle behov. Det er krevende å ivareta de rettigheter barn og unge har i
forhold til lovverket.
Det er endring i hvilke språk det er mest behov for.
Det er et registrert et samlet behov på mellom 50 og 60 ulike morsmål i kommunen vår.
I 2013 meldte skoler om behov for TFO/ MMO på omtrent 12 språk der det ikke var kompetente
søkere til stillinger. Disse elevene får andre tiltak for at skolen kan ivareta elevenes rettigheter.
Utfordring: økende antall elever på grunn av nyankomne elever og økende behov for TFO opplæring
som er for det meste fordelt som ene time undervisning. Dette står i kontrast til morsmålsopplæring
som kan organiseres i større grupper etter skoletiden og å beholde samme økonomiske ressurser
samtidig.
Stabilitet i personalet: det er krevende å håndtere endringer i behovet i forskjellige språk som svinger
fra år til år og hvor en del av personale må avslutte sitt arbeidsforhold. Fast ansettelse av personalet
er også krevende pga engasjementstillinger som avhenger av behovet i forskjellige språk.
Kvalitet av oppfølging av enkeltvedtak til elever i grunnskole vil ha fokus framover.
I skoleåret 2013-14 kom det 109 nye elever, mens Sandnes kommune har 60 elevplasser i
innføringsklasser på Aspervika skole (40) og på Høyland 20. Det er en utfordring å tilby nyankomne
elever like godt tilbud på nærskolen som på innføringsklasser.
Tabell: Oversikt over nyankomne elever skoleåret 2013 – 14
Nyankomne elever i 2013-2014
Nyankomne elever i 2013-2014
49
29
21
10
IK Aspervika
156
IK Høyland
Ikke plass i IK
Valg av nærskole
Vi arbeider for å gi rett tiltak til rett barn til rett tid.
Mål:
Minoritetsspråklige barn og unge lykkes med god språkutvikling og oppnår mestring raskere.
Minoritetsspråklige har en språkutvikling som gir god faglig og sosial utvikling
Minoritetsspråklige barn og unge får et godt liv og er aktive deltakere i samfunnet.
Forebyggende og kostnadsbesparende innsats for samfunnet på lang sikt.
Marit Midtskog
Leder, FBU
157
Resultatvurdering Skeiene ungdomsskole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Vårveien 9, 4319 Sandnes
Rektor: Kari Skauge Brynjulfsen
Klassetrinn: 8. – 10.
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
396
33
2012-2013
386
31
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Vi er fornøyd med at elevene trives godt på skolen og opplever god støtte hos lærerne og
hjemmefra. Dessuten ser vi at kontinuerlig arbeid for å motvirke mobbing ser ut til å
virke, men vi har fremdeles et forbedringspotensial. Vurdering for læring er et
satsingsområde, og når dette er godt innarbeidet hos alle, forventer vi at motivasjonen
vil øke.
Vi ligger godt under vedtatt resultat for Sandnesskolen når det gjelder motivasjon. Vi
jobber kontinuerlig med å dyktiggjøre lærerne våre slik at de skal bli bedre kvalifisert til
å gi gode framovermeldinger som sikrer forståelse og motivasjon for læring.
158
ELEVFRAVÆR
Gjelder perioden 19. august 2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
2,48
Godkjente permisjoner
0,64
Ugyldig fravær
0,84
Refleksjon over resultatene:
Ideelt sett burde fraværsprosenten for ugyldig fravær vært tilnærmelsesvis lik null. Tallet
gir et noe feilt bilde av situasjonen, da en del av fraværet skyldes manglende skriftlig
tilbakemelding fra foresatte i forbindelse med fravær. I henhold til skolens
ordensreglement blir fravær som foresatte ikke melder fra om, betraktet som ugyldig.
Fravær skal meldes skriftlig i elevens meldebok første frammøtedag etter sykdom.
Skolen må enda tydeligere presiserer overfor foresatte at fravær skal meldes skriftlig i
meldebok første frammøtedag.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Medarbeidertilfredshet
Skeiene
ungdomsskole
2013
5,01
Skeiene
ungdomsskole
2012
4,38
Oppvekst skole
2013
Skeiene
ungdomsskole
2014
4,86
Skeiene
ungdomsskole
2012
4,83
Oppvekst skole
2014
5,93
4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Vi er godt fornøyd med at sykefraværet er relativt lavt, og vi er opptatt av å være i god
dialog med personalet og tilrettelegger så godt det lar seg gjøre.
Medarbeidertilfredsheten viser at personalet trives på Skeiene, og med en svarprosent på
94,23, står de fleste bak resultatet. Det er imidlertid et punkt som skiller seg ut, noe som
ikke er uventet: På spørsmålet om arbeidsplassen er fysisk tilfredsstillende tilrettelagt
slik at en unngår belastninger som gjør en syk, er scoren 2,82. Denne scoren er
betraktelig lavere enn tilsvarende score i 2012, men sier mye om hvordan personalet
opplever situasjonen på skolebygget.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver i regning 8. og 9. trinn:
159
Engelsk 8. trinn
Lesing 8. og 9. trinn
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake
elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5)
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
14
42
8. trinn 2012
28,5
29,5
2012
9. trinn 2012
21,4
49,2
8. trinn 2011
27,6
38,2
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
17
33
8. trinn 2012
28,7
26
2012
9. trinn 2012
19,2
46,4
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige fag
160
8. trinn 2011
20,0
39,2
Grunnskolepoeng – Hentes fra Skoleporten
Grunnskolepoeng 2013
Egen skole
38,9
Sandnes
39,4
Rogaland
40,1
Nasjonalt
40,1
Grunnskolepoeng 2012
40,4
39,2
39,5
40,0
Resultatene på nasjonale prøver 8. trinn viser at vi ligger over snittet i regning, engelsk
og lesing. På 9. trinn har vi klart å redusere andelen på de to svakeste nivåene, og øke
andelen på de to høyeste nivåene i både lesing og regning, slik at våre elever ligger på
samme snitt som Sandnes i regning og på samme snitt som resten av landet i lesing.
Dette er vi fornøyde med ettersom de samme elevene lå under snittet på 8. trinn. Vi har
stort fokus på grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing, og vi tror dette er årsaken.
Vi er fornøyde med eksamensresultatet, spesielt i matematikk, der skolen plasserer seg
over snittet. Det er også godt samsvar mellom standpunktkarakterer og
eksamensresultat, men vi ser at elevene våre presterer bedre til eksamen i engelsk enn
standpunktkarakterene viser og likt i matematikk. Dette er drøftet i personalet, da
eksamensresultatet bør ligge noe lavere enn standpunktkarakterene.
Ellers har vi prøvd å motivere guttene til økt innsats, og guttene har høyere
snittkarakterer i matematikk, samfunnsfag og kroppsøving enn jentene. Vi vil fortsette å
utfordre guttene samtidig som vi vil holde motivasjonen hos jentene oppe.
Grunnskolepoengene viser at dette kullet har et lavere snitt enn fjorårets kull, og det er
naturlig at dette kan svinge noe fra kull til kull. Lærene har hatt stort fokus på
motivasjon for læring og på å møte elevene der de er, slik at de ikke gir opp.
Skolen har gjennom flere år hatt høyt fokus på vurdering for læring. Alle som underviser
er pålagt å lage målark i alle fag og tema der mål og kriterier er tydeliggjort. I tillegg
mener vi at vårt fokus på Respektprogrammet i en årrekke, samt sterk fokus på
læringsledelse sikrer gode rammer for læring. Når vi i tillegg jobber systematisk med
lesing i alle fag, mener vi at dette til sammen gir økt læringstrykk.
I vår årsplan for leseopplæring, vies det mye tid til oppfølging av resultatene for
nasjonale prøver på 8. og 9. trinn. Lærerne lager tiltaksplaner for elever på nivå 1 og 2
161
og for den enkelte klasse. Resultater og tiltak deles med alle som underviser i klassen.
Den enkelte lærer tilbakemelder i medarbeidersamtale om sin oppfølging og resultater av
denne. I tillegg har vi hatt sterk fokus på å dyktiggjøre lærerne i forhold til å gi gode
fremovermeldinger.
GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE
Andel elever som har fullført og bestått
Skeiene
ungdomsskole
Andel som har
83,21
fullført og bestått
Vg1 2011- 12
Andel som har
84,12
fullført og bestått
Vg1 2010 - 11
Andel som har
83,13
fullført og bestått
Vg1 2009 - 10
Vg1
Sandnes
Nasjonalt
78,14
80,27
81,2
82,66
78,28
83,05
Kilde: PULS
Oversikten viser at Skeiene har høyere gjennomføringsprosent enn både kommunen og
landet for øvrig. Viktige tiltak er å sørge for at elevene opplever mestring og får styrket
troen på at de kan. Relasjonsbygging er viktig hos oss samt å møte elevene der de er i
eget utviklingsløp.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Skeiene ungdomsskole
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
15,9
8. – 10. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
19,4
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Sandnes 2013- 14
Nasjonalt 2013 - 14
14,2
14,2
20,1
19
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
30 534 000
31 186 754
2012
29 522 000
28 961 187
Vårt økonomiske handlingsrom er meget stramt, og for første gang har vi ikke klart å
holde oss innenfor tildelt budsjett. Sammenlignet med året før, har vi færre elever per
lærer i ordinær undervisning, og vi ligger lavere enn gjennomsnittet i Sandnes. Dette
skyldes et ugunstig elevtall på to av trinnene som fører til relativt små klasser.
162
Finansieringsmodellen tar ikke høyde for dette, da midler kun tildeles etter antall elever
og ikke etter antall klasser. I tillegg bindes en del ressurser opp til enkeltelever som har
helt spesielle behov. Skolebygget gir heller ikke rom for alternative løsninger som kunne
ha kuttet en del utgifter, for eksempel i forbindelse med vikarbruk.Resultatvurdering
163
Smeaheia skole 2013
SKOLEFAKTA:
Kjærholen 5
N-4316 Sandnes
Tlf: 51338302
Rektor: Tor A. Isene [email protected]
Klassetrinn: 1.- 7. trinn
Skolens hjemmeside: www.minskole.no/smeaheia
Skolen i skoleporten: http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/Smeaheia
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
349
32
154
2012-2013
312
27
140
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen 2013, 7. trinn
Refleksjon over resultatene
Skolen har samlet for 5.- 7. trinn gode resultater på elevundersøkelsen og ligger over
lands- og kommunegjennomsnittet. Bortsett fra resultatene på vurdering for læring får
årets 7. trinn trinnet lavere score sammenliknet med lands- og kommunegjennomsnittet.
Resultatene på 7. trinn på trivsel er under gjennomsnittet. De fleste elevene sier at de
trives godt og har noen å være sammen med i friminuttene, men det finnes en liten
gruppe elever som ikke trives like godt. Tilsvarende scorer trinnet lavt på motivasjon.
Det finnes elever som viser interesse for å lære, men det finnes også elever som ikke
liker skolearbeid og ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeid. På 7. trinn er også
resultatene for mobbing noe under snittet (1,5). Samlet for skolen sier våre elever at det
164
stort sett er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noe som
plager dem. De aller fleste svarer at de ikke blir mobbet i det hele tatt, men fortsatt er
det noen få som oppgir at de blir mobbet. Da elevundersøkelsen ble gjennomført var
flere elever på 7. trinn preget av en alvorlig mobbesak som har påvirket elevenes trivsel
og læringsmiljø. Saken er nå er løst. Smeaheia skole jobber hver dag for at elevene skal
få et godt læringsmiljø og trives på skolen. Vi driver et systematisk arbeid for å
forebygge og avdekke mobbing. Vi har tro på at tiltak og markeringer vil hjelpe.
Gjennom fokus på vurdering for læring over flere år er vi nå over gjennomsnittet (3,9).
Elevene oppgir at lærerne forteller dem hvilke mål de skal jobbe mot og snakker med
dem om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. Flere elever ønsker hyppigere
tilbakemeldinger for å bli bedre i fagene. Vi jobber også for å bli bedre på elevenes
egenvurdering. Neste år vil vi jobbe for at elevene blir mer involvert i eget læringsarbeid.
Områder vi må arbeide med framover er spesielt arbeidsro og faglig utfordring. En stor
andel av elevene oppgir at de ikke synes det er arbeidsro i timene og flere elever ønsker
større faglige utfordringer i flere fag. Elevrådet har jobbet med hva vi kan gjøre for å få
arbeidsro.
ELEVFRAVÆR
«Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august
2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
1,75 %
Godkjente permisjoner
0,67 %
Ugyldig fravær
0,15 %
Refleksjon over resultatene:
Skolen har et lavt sykefravær blant elever og har en lav andel av foresatte som ber om
permisjoner for sine barn i løpet av skoleåret. På enkelte trinn har skolen et relativt høyt
ugyldig fravær. Dette skyldes bl.a. at lærerne har krevd skriftlig melding ved fravær og
ikke godtatt muntlig beskjed eller mail.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Smeaheia skole
2013
Smeaheia skole
2012
Prosent
5,2 %
5,8 %
Medarbeidertilfredshet
Smeaheia skole
2014
4.89 %
Smeaheia skole
2012
4,86 %
Oppvekst skole
2013
5,93 %
Oppvekst skole
2014
4.84 %
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Smeaheia skole har de siste årene hatt fokus på nærvær istedenfor fravær. Vi endte opp
med et nærvær på 94,8 % i 2013 mot 94,2 % i 2012. Vår nærværssatsing fortsetter
gjennom bl.a. et aktivt AMG, sosiale tilstelninger, tett oppfølging av sykmeldte og LØFTfokus (løsningsfokusert tilnærming). På den siste medarbeiderundersøkelsen gjennomført
våren 2014 øker vi fra 4,86 % til 4,89 % på medarbeidertilfredshet. Når vi vet at vi har
hatt en sterk elevvekst over flere år, spesielt utfordrende elever dette skoleåret og
begrenset romkapasitet er denne lille framgangen tilfredsstillende for oss. Vi er også
fornøyd ned høy svarprosent på 92,3 %.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
165
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
21,2
30,4
2012
5. trinn 2010
16,7
33,3
8. trinn 2012
29,4
26,4
5. trinn 2009
12,5
31,3
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
21,2
33,3
2012
5. trinn 2010
16,7
27,8
8. trinn 2012
5. trinn 2009
38,2
20,5
15,6
25
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
20,3
30,3
2012
5. trinn 2010
19,4
25
8. trinn 2012
27,0
23,5
5. trinn 2009
25
31,3
Refleksjon over resultater
Smeaheia skole er over lands- og kommunesnittet i nasjonale prøver på 5. trinn i lesing,
engelsk og matematikk. Vi utmerker oss med spesielt gode resultater i matematikk og
engelsk. Avgiverresultatene i 8. trinn er bedre i 2013 enn 2012. Andelen av flinke elever
øker både i lesing og regning fra 5. til 8. trinn, mens andelen av svake elever går noe
opp. Imidlertid ser vi at den nedadgående trenden fra barnetrinn til ungdomsskole er
mindre enn før.
Skolen har blitt bedre på å følge opp resultatene fra nasjonale prøver og økt vår analysekompetanse på alle nivå. Ledelsen har gjennomgått resultatene og reflektert sammen
med lærerne. Lærerne på trinnet/laget har fått i oppgave å analysere hvor sine elever
har ”bommet” og kartlegge svakheter på trinnet. Lærerne skal anvende refleksjon over
hva de kan gjøre annerledes for å heve elevenes resultater. Lærene skal øke sin
kompetanse gjennom målrettet bruk av kartleggingsverktøyet VOKAL og bli bevisst på å
bruke vurdering for læring for å øke læringstrykket i klassene.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
1.trinn
166
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
6.trinn
7.trinn
Smeaheia skole
Sandnes
Nasjonalt
1,35
2,46
3,82
5,11
3,91
4,61
0
4,61
5,69
7,27
5,17
7,19
1,78
5,72
8,78
5,26
8,41
9,86
21,21
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Skolen har 17 enkeltvedtak etter § 5-1. Særlig er andelen høy på 7. årstrinn. Vi har
gode rutiner for å følge opp elever med leseferdigheter under kritisk grense og
manglende matematisk forståelse. Vi opplever at vi klarer å fange opp elever med ekstra
behov og tilby disse elevene målrettet oppfølging.
Fortsatt klarer vi ikke fullt ut å oppfylle prinsippet om tidlig intervensjon, da lærerandelen
er litt høyere på mellomtrinnet. Likevel har vi gode rutiner på å fange opp elever tidlig i
skoleløpet. Ut fra evaluering av tester og observasjon av hver enkelt elev iverksetter
lærere på alle trinn tiltak for elever nær/under kritisk grense. Kontaktlærerne melder fra
til skolens spes.ped.gruppe så fort de anser at enkeltelever trenger ekstra oppfølging.
Spes.ped.gruppen vurderer om det er aktuelt å henvise enkeltelever til PPT eller å
kontakte andre instanser som Altona ressurssenter, ressurshelsestasjon og helsesøster.
Spes.ped.gruppen vurderer også interne tiltak på skolen.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Smeaheia
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
15,4
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
17,5
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,5
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Vi har brukt mindre ressurser til undervisning enn kommune- og landsgjennomsnittet.
Framover blir det viktig å fortsette å kanalisere mest mulig av ressursene til økt
lærertetthet, særlig på 1.- 4. trinn, så vi kan lykkes enda bedre med tidlig intervensjon.
Tillitsvalgt og rektor er enige om dette.
Økonomi
Budsjett
167
2013
21 693 000
2012
19 626 000
Regnskap
22 324 027
19 361 772
Vi har i 2013 ikke lykkes med økonomisk balanse og har et merforbruk på 631.000
kroner. Dette står i kontrast til de siste årene hvor har vi hatt bra kontroll på økonomien
gjennom effektiv og målrettet drift av skolen. Økningen i merforbruk kan bl.a. forklares
med økte lønnsutgifter i forhold til to elever som krevde 100 % oppdekning. Vi har også
vært uheldig med tilsetting i årsvikariat for medarbeider som kom tidligere tilbake enn
forventet. Under planlegging av skoleåret 2013-2014 ble det lagt inn tre praksislærere i
budsjettet, men på grunn av flytting og videreutdanning mottok vi isteden refusjon
for en praksislærer. Skolen har også måttet bruke mye ressurser på overtid for å dekke
opp for fravær. Mye av fraværet har vært kortidsfravær og fravær i.f.m. syke barn og
kurs som ikke utløser refusjon av lønn. SFO har også gått med et stort underskudd. Her
har bemanningen blitt økt for å gi forsvarlig drift.
168
Resultatvurdering Soma Stangeland 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Solaveien 84
Rektor: Geir Mikalsen
Klassetrinn: 7
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
499/63
36/8
189/23
2012-2013
493/76
37/7
163/35
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen
4,5
Indikator og
nøkkeltall
Trivsel
Støtte fra
lærerne
Støtte
hjemmefra
Faglig
utfordring
Vurdering for
læring
Læringskultur
Mestring
Motivasjon
Elevdemokrati
og
medvirkning
Felles regler
Mobbing på
skolen
Stangeland
skole
4,5
4,6
Sandnes
kommune
4,3
4,3
Rogaland
fylke
4,3
4,3
Nasjonalt
4,3
4,2
4,3
4,3
3,9
3,9
3,9
3,9
4,0
3,8
3,8
3,8
3,8
4,1
4,1
4,1
3,6
4,1
3,9
3,7
3,8
4,0
3,9
3,7
3,8
4,0
3,9
3,7
4,4
1,2
4,2
1,3
4,3
1,3
4,3
1,3
4,4
4,3
Refleksjon over resultatene
Resultatene på Stangeland skole er relativt bra. Vi har bedre eller likt resultat på alle
målepunkter. På noen områder er vi også signifikant bedre. (mer enn 0,3 bedre enn
kommunens gjennomsnitt) Det er på støtte fra lærerne og elevdemokrati.
For noen år siden hadde vi negativ utvikling på mobbetallene, men de siste årene har
trenden gått i riktig retning. Skolen følger ikke noe mobbeprogram, men det jobbes
systematisk med forebygging og holdningsskapende arbeid. Dette ser vi gir resultater.
Soma-Stangeland skole har i flere år arbeidet systematisk med vurdering for læring og
elevtrivsel. Det å endre praksis på en skole tar lang tid, men ved å ha en langsiktig
strategi og arbeide målbevisst mot målene på flere områder så har vi klart å få relativt
169
bra resultater. Indikatorene i elevundersøkelsen bygger fint opp under våre
satsingsområder. Dette arbeidet vil fortsette også de neste skoleårene og vi håper at
resultatene fortsetter å bedre seg.
På indikatoren ”motivasjon” som Sandnes kommune har eget resultatmål for har vi ikke
lykkes med å nå måltallet.
Under indikatoren ”motivasjon er det tre delområder. (se tabell under) Soma-Stangeland
skole har nådd delmålet på ett av dem, ”er du interessert i å lære på skolen”. På de
andre delområdene har vi et godt stykke igjen. Spesielt delskåren ”hvor godt liker du
skolearbeid” bør vi gjøre en innsats. Til neste skoleår er det bestemt at et fokusområde
vi skal bruke mye tid på er ”Tilbakemeldinger”. Gode tilbakemeldinger har høy effekt på
læring og vi tror at dette også vil gi seg utslag i hvor godt elevene liker skolearbeid.
Delskår
Er du interessert i
å lære på skolen?
Hvor godt liker du
skolearbeid?
Jeg gleder meg til
å gå på skolen
Stangeland
skole
4,6
Sandnes
kommune
4,3
Rogaland
fylke
4,3
Nasjonalt
3,7
3,6
3,6
3,7
4,0
3,8
3,8
3,9
4,3
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
1,7
Godkjente permisjoner
0,86
Ugyldig fravær
0,08
Sykefraværet hos elevene synker med stigende alder. Vi har en del elevpermisjoner, men
skolen har hatt en streng praksis med at vi skriver ut elever som søker permisjon utover
10 dager i løpet av skoleåret. Ugyldig fravær har vært begrenset til stort sett noe
timefravær.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Medarbeidertilfredshet
Soma
Stangeland
2013
7,7
Soma
Stangeland
2012
7,09
Oppvekst skole
2014
Soma
Stangeland
2014
4,90
Soma
Stangeland
2012
4,91
Oppvekst skole
2014
5,93
4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Skolen opplever en økning i sykefraværet. Vi er noe bekymret for dette, men vet
samtidig at dette skyldes mange langtidssykemeldinger som ikke er arbeidsrelatert.
Vi jobber godt med IA-arbeidet. Medarbeidertilfredsheten er god og stabil. Dett er et godt
tegn med tanke på stort press på de ansatte når det gjelder utviklingsarbeid og stadig
trangere lokaler på skolene, ifht. økt elevsvekst.
170
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
171
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
19
40,5
5. trinn 2010
24,6
24,5
2012
8. trinn 2012
32,4
29,6
5. trinn 2009
16,7
29,2
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
18,7
49,3
5. trinn 2010
26,5
26,9
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
34,3
34,3
34
15,7
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
23
47,3
5. trinn 2010
27,5
26,1
2011
8. trinn 2012
8,6
58,6
5. trinn 2009
6,4
39,7
Refleksjon over resultater
Vedlagt ligger kun resultatene fra Stangeland skole. På Soma er elevgrunnlaget så lite at
resultatene ikke blir offentliggjort. Resultatene på Soma skole er imidlertid veldig gode.
På Stangeland skole er resultatene på 5. trinn de siste årene veldig stabile. Det vil si at
det er små variasjoner fra år til år. Resultatene er gode og ligger godt over
gjennomsnittet nasjonalt. Det vi har lykkes godt med er å heve mange elever fra nivå 1,
men vi lykkes også med å løfte svært mange elever til nivå 3. Så vi ser at en samlet
innsats gir resulter.
Resultatene på 8. trinn (som viser hvordan vi har arbeidet på 5-7.trinn) viser også at
læringstrykket fortsetter på mellomtrinnet. Tett opptil halvparten av elevene
ligger i kategorien ”flinke elver”
Det er noe forskjeller mellom gutter og jenter. En trend er allikevel at det er flere flinke
lesere blant guttene, men også noe flere svake lesere. Hos jentene er det svært mange
på nivå 2. I matematikk er 56% av guttene på nivå 3, mens bare 27% av jentene er der.
Det er svært få svake elever i matematikk, men det er tre ganger flere jenter enn gutter
på nivå 2.
I engelsk er det ikke forskjeller mellom kjønnene.
Noe av forklaringen på disse resultatene er at vi kollektivt har lykkes å arbeide sammen
mot gode resultater. Elevene blir møtt med høye forventninger og både lærere og elever
lever opp til visjonen vår ”velg å lykkes”. Personellsituasjonen på skolen er svært
begrenset og en vesentlig grunn for at vi kan klare å levere gode resultater er at vi klarer
å tilpasse undervisningen til den enkelte. Dette ser vi også igjen i en lav andel elever
med spesialundervisning.
I lesing og matematikk har skolen fulgt kommunens satsing og vi har arbeidet aktivt med
å implementere og ”oversette” teorien til lokal praksis.
Resultatene på tester brukes for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Som en del
av arbeidet med ”vurdering for læring” vil også skolen fremover arbeide med dette.
Tydelige mål for opplæringen er på plass og nå ser vi at vi må arbeide enda mer med
tilbakemeldinger for å optimalisere videre faglig utvikling. Resultatene på nasjonale
prøver blir også gjennomgått i personalgruppen. I lesing og regning er dette en
grunnleggende ferdighet som gjelder for alle fag. Så det kollektive aspektet i
analysearbeidet er viktig.
172
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
1.trinn
4,3
0
2,46
3,82
Stangeland
Soma
Sandnes
Nasjonalt
2.trinn
1,2
10.0
3,91
4,61
3.trinn
0
0
4,61
5,69
4.trinn
0
0
5,17
7,19
5.trinn
2,9
15,38
5,72
8,78
6.trinn
0
0
8,41
9,86
7.trinn
4,3
25,0
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Soma Stangeland har en forholdsvis lav andel av elever med spesialundervisning. Flere
av de elevene som mottar spesialundervisning krever imidlertid store ressurser, 100
oppdekning, som ikke under noen omstendighet senere vil komme inn under tilpasset
opplæring. Tallene på Soma er forholdsvis høye pga få antall elever per trinn.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Navn på skole
Sandnes
Nasjonalt
2013 - 14
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
Soma: 10
13,4
13,3
1. – 4. trinn – All
Stland: 16,1
undervisning
Antall elever pr. lærer
Stland: 18,2
16,8
16,9
1. – 4. Trinn – Ordinær
Soma: 8,4
undervisning
Antall elever pr. lærer
Soma: 14,4
13,7
12,9
5. – 7. Trinn – All
Stland: 16,5
undervisning
Antall elever pr. lærer
Soma: 11,6
17,5
17,3
5. – 7. Trinn – Ordinær
Stland: 19,0
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Få antall elever per lærere på Soma. Høyt antall elever per lærer på Stangeland.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
38414000
38414000
2012
36828000
36828000
Benyttet 442327,- for å komme i balanse. Hadde søkt om å benytte 500000,- til å dekke
studietur til personalet høsten 2013. Ser vi det slik går skolen i god balanse budsjettåret
2013. Har kuttet på lærerstilling på Stangeland skole for å klare å komme i balanse.
173
Resultatvurdering Sviland skule 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Svilandsveien 211, 4308 Sandnes
Rektor: Elisabeth Olsson
Klassetrinn: 1-7
2013 - 2014
2012-2013
Antall elever
82
82
Antall lærere
11*
11
Antall Barn i SFO
40
29
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
*merk: Selv om antall lærere ser likt ut, har antall årsverk på skolen gått ned fra 8,5 til
7,5.
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
174
Vurdering for læring
Refleksjon over resultatene
Generelt er det gode resultater på elevundersøkelsen i år, og vi ligger relativt jevnt med
resten av Sandnes kommune. Vi opplever framgang på noen områder, og noen områder
ligger vi stabilt på i forhold til tidligere år.
Trivsel
Elevene trives godt på skolen, både sammen med hverandre og sammen med lærerne.
Indeksen på 4,1 er noe under snittet for kommunen, men holder seg likt fra året før på
Sviland. For å øke trivselen på skolen opp mot det vedtatte resultatet for Sandnesskolen,
vil vi oppmuntre elevrådet til å være aktive bidragsytere til elevenes trivsel. I tillegg
gjennomfører vi to ganger i året en intern trivselsundersøkelse på skolen på alle trinn.
Avhengig av resultatet på den, setter vi i gang ulike trivselstiltak.
Motivasjon
Indeksen på motivasjon ligger på 4 for elevene på Sviland. Dette er likt med året før, og
selv om det er under vedtatt resultatmål for Sandnesskolen, er det likevel litt over snittet
for resten av kommunen. Vi har de siste årene hatt stort fokus på tydelige mål for
læringen og vurdering for læring, noe vi håper kan være med og motivere elevene
framover. Vi må sette inn nye tiltak for å stadig øke elevenes motivasjon.
Vurdering for læring
Skolen har hatt vurdering for læring som satsingsområde de siste årene, lærerne har blitt
kurset, de har lest mye teori, samt prøvd ut dette i klasserommene. Vi har nå funnet vår
vei i vurdering for læring, og vil nå jobbe videre med å holde oss på den. Resultatet på
elevundersøkelsen er på 4, noe som er litt over snittet i kommunen. Særlig skårer vi bra
på tilbakemeldingene fra lærer, og at lærer er tydelig på læringsmål og forventninger.
Støtte fra lærerne
Her er indeksen 4,6 – noe som også er over snittet i kommunen. Vi tror at dette
resultatet henger godt sammen med resultatet i vurdering for læring ble så bra. Elevene
opplever å bli behandlet med respekt fra de voksne (4,8), og at de får hjelp av lærerne
til å forstå (4,8). På Sviland har vi små klasser, noe som medfører at elevene alltid blir
sett, og en må ikke vente lenge for å få hjelp til skolearbeidet.
175
Læringskultur
Elevene melder om god læringskultur på Sviland. Indeksen her er 4,3 – noe som er godt
over snittet for kommunen. Også her ser vi sammenhengen med resultatet fra «støtte fra
lærere».
ELEVFRAVÆR
Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten
utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100.
«Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august
2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
1,86 %
Godkjente permisjoner
0,8 %
Ugyldig fravær
0,14 %
Refleksjon over resultatene:
Vi har lav fraværsprosent i elevgruppen på Sviland skule. Vi har sagt nei til noen
permisjonssøknader da vi ikke har vurdert det som forsvarlig å gi elevene fri fra
undervisningen. De fleste foreldrene godtar dette. Vi har også ved oppstart av skoleåret
oppfordret foreldre til å ta ferie når elevene har fri.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Sviland skule
2013
Sviland skule
2012
Prosent
7,63
2,76
Medarbeidertilfredshet
Sviland skule
2014
5,07
Sviland skule
2012
4,96
Oppvekst skole
2013
5,93
Oppvekst skole
2014
4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefravær
Etter et år med usedvanlig lavt sykefravær, gikk det dessverre mye opp forrige år. Dette
handler om noen få sykemeldinger, og det meste er langtidsfravær. Med få ansatte, vil
fraværsprosenten stige raskt ved langtidsfravær. Ingenting av fraværet hadde
sammenheng med forhold på arbeidsplassen.
Medarbeidertilfredshet
Vi har et veldig godt medarbeiderresultat. De ansatte trives på jobb, og opplever et godt
kollegialt fellesskap. De ansatte opplever å bli sett, og de opplever tillit fra ledelsen. De
vet hva som er forventet av dem, og de opplever ryddige forhold.
Utviklingsresultat
På grunn av få elever, har vi ikke mulighet til å presentere eller drøfte resultatene til
elevene.
176
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
PÅ grunn av liten elevgruppe, kan vi ikke presentere dette.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
Navn på skole
Sandnes
2,46
3,91
4,61
5,17
Nasjonalt
3,82
4,61
5,69
7,19
5.trinn
6.trinn
7.trinn
5,72
8,78
8,41
9,86
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
Selv om det er få elever i første og andre klasse, får de ha minimum fagene norsk,
engelsk og matematikk i egen klasse. Vi følger alle kartlegginger, og lærere jobber tett
sammen med ledelsen med refleksjon over resultater og tiltak videre både for
enkelteleven og hele klassen.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Sviland skule
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
12,8
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,2
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
10,3
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
12,7
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
8547000
8547000
2012
8185000
8185000
Regnskapet har gått i balanse på grunn av tilførte midler før årsslutt. Vi fikk større
utfordringer i elevmassen, og har økende antall elever med spesielle behov.
177
Resultatvurdering Sørbø skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse:
Rektor:
Klassetrinn:
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
2013 - 2014
262
24
96
2012-2013
234
19
89
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indeksen Vurdering for læring i
Elevundersøkelsen
3,8
Sett inn tabell fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013
Refleksjon over resultatene
Reflektér over resultatene på Elevundersøkelsen. Her kommenteres elevenes opplevelse
av trivsel, motivasjon, læringsmiljø (mobbing) og faglige tilbakemeldinger (vurdering for
læring) og skolen beskriver aktuelle tiltak som er iverksatt.
Hvorfor er skolen på/over eller eventuelt under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen?
Trivsel: vi ser at våre elever trives godt på skolen, og over snittet for kommunen og
fylket, mens det er likt med det nasjonale snittet. Dette er vi godt fornøyde med siden
skolen er under utbygging, vi har elever som ikke har sitt klasserom i selve skolebygget,
og ikke minst er uteområdet sterkt forandret i byggeprosessen. Vi vet at et uteområde er
viktig og kanskje avgjørende for elevenes trivsel. Vi hadde derfor forberedt oss på at
situasjonen ville være en annen, at trivselen ville sunket i denne perioden. Derfor er vi
fornøyde med resultatet.
178
Motivasjon: vi ser at våre elever er litt mindre motivert enn kommunen, fylket og landet
for øvrig. Vi er litt usikre på hva dette kan skyldes. Vi ser at elevene tilbakemelder at de
får god støtte fra lærerne, samtidig som de får nok utfordringer. Derfor skulle man
kanskje tro at de opplevde dette som motiverende og at det ga utslag på scoren. Dette
er noe vi ser nærmere på og jobber med til neste undersøkelse
Mobbing:
Vi ser at for elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden er det en prosentvis
høyere andel hos oss enn for kommunen, fylket og landet. Dette har vært noe som
lærerne på dette trinnet har jobbet med. Her har det vært tiltak for å fremme trivselen,
og det er noe vi opplever har gitt positiv effekt.
Vurdering for læring:
Vi ser at våre elever melder om at vurdering for læring har et bra fokus hos oss. Vi
scorer høyrere enn kommunen, fylket og landet her. Det er vi godt fornøyde med, og det
er gledelig å se at implementeringsarbeidet vårt på dette feltet har båret frukter. Her har
ressursgruppa i grunnleggende ferdigheter og VFL gjort en glimrende jobb opp mot
resten av lærerne slik at VFL har blitt levende i undervisningen. Vi vet at dette er et
satsingsområde som har solid grunnlag i forskningen, derfor er det viktig for elevene på
Sørbø skole at dette er noe som vi er gode på. Her må vi fortsette framover også for å
holde trøkket oppe.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
0,33
Godkjente permisjoner
0,16
Ugyldig fravær
0,006
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Sørbø skole
2013
Sørbø skole
2012
Prosent
8,8
6,3
Medarbeidertilfredshet
Sørbø skole
2014
5,03
Sørbø skole
2012
5,07
Oppvekst skole
2013
Resultatmål
5,5
Oppvekst skole
2014
Resultatmål
4,75
Reflektér over resultatene over. Hvor oppnås disse resultatene og hvilke tiltak er
iverksatt for å bedre disse ytterliggere
Sørbø skole har et høyt sykefravær. Dette er noe vi har hatt store deler av skoleåret
2013-14. Vi har fokus på å redusere fraværet, men har ikke lykkes godt nok med dette.
Fraværet er ikke rapportert til å være arbeidsrelatert. Vi har trivselsfremmende tiltak,
noe vi håper bidrar til å redusere fraværet, for eksempel trim i arbeidstiden, sosiale
sammenkomster i og utenfor skolen. Skolen merker at den totale økonomiske
situasjonen i kommunen fører til at det er vanskelig å sette inn vikarer når folk er syke.
Dette fører til slitasje på de som da står igjen på jobb.
Vi er godt fornøyde med medarbeiderundersøkelsen. Vi har en høy score fortsatt, og det
er vi stolte av med tanke på situasjonen skolen har vært i de to siste årene. Skolen har
en kraftig elevtallsvekst, noe som har ført til at vi ikke har plass til alle elever og ansatte
i eksisterende bygg. Vi har derfor måttet bruke paviljongbygget som står ved
Lundehaugen ungdomsskole. I tillegg har det eksisterende skolebygget vært fylt opp og
179
det har vært trangt om plassen. En slik situasjon er i utgangspunktet ikke spesielt
gunstig, og man kunne kanskje forvente at det ville innvirke negativt på trivselen i
personalet. Vi ser at scoren totalt på medarbeiderundersøkelsen er praktisk talt lik som
forrige undersøkelse. Noe vi synes er svært gledelig og positivt for denne undersøkelsen
er at parameteret kollegiale forhold har gått opp fra forrige gang. Det er vi fornøyde med
og stolte av. Vi har også forventninger om at når nytt bygg står ferdig, vil
medarbeidertilfredsheten stige ytterligere.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Skolen er godt fornøyde med regneresultatene. Vi ser at vi har mange sterke regnere og
færre svake enn landet for øvrig. Vi har tradisjonelt gjort det godt på regneprøvene. Vi
har mange lærere med kompetanse i matematikk, dette har tidligere vært
satsingsområde der vi har produsert og kjøpt inn konkretiseringsmateriell.
Engelsk:
180
Vi er godt fornøyde med disse resultatene også. Her har vi fortsatt færre på nivå 1, men
ikke like mange på nivå 3. Likevel synes vi dette er et godt resultat. Tradisjonelt sett har
også engelskresultatene vært gode. Her har vi også produsert og kjøpt inn materiell, som
for eksempel småbøker
Lesing:
Dette er et resultat vi undres over. Vi ser at det de siste årene har vært en nedadgående
kurve på denne prøven. Vi mener at vi har den nødvendige kompetansen i
personalgruppen til at resultatene burde vært bedre. Vi har hatt grundige
gjennomganger i ledelsen, ressursgruppene og i resten av personalet rundt dette.
Spørsmålet vi har stilt oss, har vært: Hva har vi gjort annerledes når det gjelder lesing
som har gjort at vi har denne utviklingen? Svaret har som nevnt ikke vært entydig, men
bl.a har vi vært enige om at fokuset på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag
kanskje har vært svakere enn i regning og i engelsk. Vi ser også at flersvarsoppgaver
med tolking har vært områder der elevene våre har scoret svakere enn andre områder.
Vi har også hatt diskusjon rundt begynneropplæringen; har vi hatt for stort fokus på
avkoding og den tekniske biten, og for lite på forståelsen?
181
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
19,1
9,5
5. trinn 2010
5
35
2012
8. trinn 2012
24
30
5. trinn 2009
0
89,3
Lesing
2013
8. trinn 2013
182
5. trinn 2010
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
Andel svake elever
Andel flinke elever
18,1
36,3
20
45
24
36
0
42,3
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
13,6
9
2011
5. trinn 2010
15
20
8. trinn 2012
20
44
5. trinn 2009
7,7
53,8
Refleksjon over resultater
Når det gjelder resultatene på overgangen fra mellomtrinn til ungdomsskolen ser vi at vi
klarer å styrke de svake elevene, men at vi må bli flinkere til også å holde de sterke
elevene sterke. Her må vi prøve å bedre ivareta tilpasset opplæring for de sterke elevene
også. Skolen ser at det er enklere å ivareta de svake elevene enn de sterke elevene med
de økonomiske rammene som gjelder.
Når skolen får resultatene fra diverse kartlegginger har vi gode prosesser i etterkant der
vi reflekterer i ledelsen, ressursgruppene og på arbeidslagene rundt resultatene. Lærerne
får svar og indikasjoner på hva de bør fortsette å ha fokus på, og hva de må ha mer
fokus på. Her har VFL- tenkingen vært positiv for disse prosessene.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
Sørbø skole
Sandnes
Nasjonalt
1.trinn
4,65
2,46
3,82
2.trinn
5,26
3,91
4,61
3.trinn
10
4,61
5,69
4.trinn
6,25
5,17
7,19
5.trinn
3,57
5,72
8,78
6.trinn
13,33
8,41
9,86
7.trinn
3,13
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Refleksjon over resultater – Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å
jobbe med tidlig intervensjon?
183
Vi ser at vi har store variasjoner mellom de forskjellige trinnene, men vi ser at vi ligger
over kommunens tall. Dersom vi ser på de nasjonale tallene ser vi at vi ligger under stort
sett. Vi har noen trinn som har mange enkeltvedtak. Vi har også noen elever der hele
opplæringstilbudet er definert som spesialundervisning, og dette gir da relativt store
utslag i tallene. Vi ser at vi bruker mer spesialpedagogisk hjelp på 1.-4.trinn, enn på
mellomtrinnet. Ser vi på de nasjonale prøvene sammenlignet med tallene på tidlig
intervensjon, ser vi at vi har relativt få elever på nivå 1. Dette anser vi som et positivt
resultat for vår tidlige intervensjon.
Samtidig ser vi at vi jevnt over har høy andel med spesialundervisning sammenlignet
med kommunens mål om å redusere denne andelen. Vi ser at denne fordelingen fører til
at vår mulighet for tilpasset opplæring påvirkes på den måten at vi bruker mer ressurser
på de svakeste elevene enn de sterke elevene.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Sørbø skole
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
13,1
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
16
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
15,2
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
24,2
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
17516
17722
2012
15382
15382
Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til
læringsresultater lenger oppe.
Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk?
Vi ser at vi er godt bemannet sammenlignet med kommunen og landet på 1.-4.trinn.
Videre ser vi at vi er langt dårligere bemannet på mellomtrinnet enn kommunen og
landet. I skrivende stund er tallene annerledes enn da vi rapporterte i GSI. På den tiden
184
hadde vi 3 lærere som var på vei ut i svangerskapspermisjon, samtidig som vi hadde
ansatt vikarer i disse stillingene. Dette gjorde vi for å få til en god overgang, samtidig
som vi sikret oss at vi hadde folk til stillingene og tok høyde for et ev sykefravær.
Vi ser i ettertid at det å bemanne to personer i samme stilling over en 3 måneders
periode, var et økonomisk sjansespill som ikke gikk bra. Vi sikret folk i stillingene, men
overskred budsjettet samtidig. Vi vurderte det slik at det ville ha blitt svært vanskelig å
få bemannet disse 3 vikariatene midt i året, noe som viste seg å være riktig da vi
måneden etter ikke fikk kvalifiserte søkere til en annen lærerstilling. Avviket i regnskapet
skyldes overskridelse på art 1023.
Til slutt kan vi si at vi undres over at vi ut fra tallene over ser at vi totalt sett har lavere
lærertetthet enn kommunen og landet, samtidig som vi fikk et overforbruk ved årets
slutt. Vi vil se på hvordan vi organiserer skolen med tanke på stillingstyper for å få
balanse i budsjett og regnskap.
185
Resultatvurdering Trones skole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Postveien 65, 4307 Sandnes
Rektor: Inger Aarstad Bauge
Klassetrinn: 1. – 7. trinn ( 1. – 10. trinn på forsterket avdeling).
2013 - 2014
2012-2013
Antall elever
526
532
Antall lærere
51
51
181
Antall Barn i SFO
176
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Sett inn graf fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013
186
Refleksjon over resultatene
Reflekter over resultatene på Elevundersøkelsen. Her kommenteres elevenes opplevelse
av trivsel, motivasjon, læringsmiljø (mobbing) og faglige tilbakemeldinger (vurdering for
læring) og skolen beskriver aktuelle tiltak som er iverksatt.
Hvorfor er skolen på/over eller eventuelt under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen?
187
Refleksjon over resultatene
Samlet ser vi at resultatene ligger noe under Sandnes kommune/landsgjennomsnittet.
Dette er noe vi ikke kan være tilfreds med. Å sammenlikne fra tidligere år er vanskelig,
dels fordi det er nye kategorier, dels fordi enkeltspørsmålene er endret. Likevel ser det ut
til at det er tilbakegang på en rekke områder som trivsel, faglig utfordring, motivasjon og
elevdemokrati. På den annen side er det framgang vedr mestring – noe som isolert sett
er meget gledelig.
Vi vil ha et særlig fokus på områdene med tilsynelatende tilbakegang, samtidig som vi er
avhengige av å se på neste års undersøkelse om der er endring eller om det synes å
være en tendens. Spørsmålsstilling kan ha en god del å si for resultatet jf med tidligere –
med de begrensingene som ligger i ovennevnte forklaring.
FAU har vedtatt at de særlig vil sette fokus på trivsel i sitt arbeid på skolen.
Lærerkollegiet vil komme med sitt innspill på undersøkelsen i egen evaluering.
Når det gjelder vurdering for læring, er det gledelig at dette ligger på kommune- og
landsgjennomsnittet. Skolen har øket sin bevissthet om tydelige mål og også utviklet en
vurderingskultur. Vi vil fortsette å ha fokus på dette gjennom den enkelte lærers
(vurderings-)arbeid med elevene, gjennom ressursgruppen her på skolen samt
nettverksgrupper i bydelsområdet.
ELEVFRAVÆR
Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten
utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100.
«Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august
2013 – 31. mars 2014.
Sykefravær
2,55
Godkjente permisjoner
0,98
Ugyldig fravær
0,30
Refleksjon over resultatene:
Reflekter over fraværsprosenten. Har skolen et høyt ugyldig fravær? Hva kan skolen
gjøre for å redusere dette?
Ledelsen/kontaktlærer har god dialog med foresatte i forbindelse med søknad om
permisjon. Inneværende skoleår har det vært en positiv tendens til at foresatte har søkt
om permisjon i forholdsvis god tid før aktuell permisjonsdato. I noen tilfeller har ledelsen
i dialog med foresatte oppnådd å begrense omfang/lengde på permisjonssøknader. Lange
fravær, utover ti dager, har sunket betraktelig. Ugyldig fravær skyldes i de fleste tilfeller
korttidsfravær, en til tre dager, der foresatte ikke har gitt tilbakemelding om fraværet til
kontaktlærer. I dialog med foresatte minner kontaktlærer om at foresatte må melde
fravær i meldeboka.
188
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Trones 2013
Trones 2012
Prosent
5,92
6,92
Oppvekst skole
2013
Resultatmål
5,5
Til tross for at det i perioder har vært et noe høyt sykefravær også i 2013 viser
gjennomsnittet for sykefravær i 2013 å være noe lavere enn for 2012. I perioder har det
vært flere langtidssykemeldte med alvorlige/kompliserte sykdommer. Vi har hatt stor
fokus på tilrettelegging og oppfølging av den enkelte ansatte. Tilbakemeldinger i
dialogmøter og i medarbeidersamtaler er at ansatte setter pris på dette. Det har for noen
ansatte vært mulig å komme tilbake i jobb noe raskere enn de selv i utgangspunktet
forventet.
Sykefravær i 2013 har ikke vært arbeidsrelatert.
Medarbeidertilfredshet
Trones 2014
4,89
Trones
2012
4,41
Oppvekst skole
2014
4,85
Resultatmål
4,75
Reflekter over resultatene over. Hvor oppnås disse resultatene og hvilke tiltak er
iverksatt for å bedre disse ytterliggere
Samlet sett viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen på Trones en høyere skåre
enn snittet i kommunen. Det er også gledelig at resultatene på Trones både samlet sett
samt på hvert hovedpunkt viser en positiv framgang fra 2012 til 2014. På to av
hovedpunktene ligger resultat noe under gjennomsnittet i kommunen – punktene faglig
og personlig utvikling og løsningsorientert kultur. Det er likevel gledelig at også på disse
to punktene viser resultatene på Trones en framgang fra 2012 til 2014.
Fra forrige medarbeiderundersøkelse har ledelsen hatt fokus på mestring for alle på alle
nivå, faglig kompetanseheving i personalet, god og tydelig struktur på organisering og
ledelse, søkt å være ryddig og tydelig i forbindelse med implementering og
institusjonalisering av rutiner, arbeidsoppgaver og endringer, hatt fokus på god og positiv
kommunikasjon, vært åpen for innspill fra ansatte i endringsprosesser, vært bevisst på
sammensetting av trinn/seksjoner/grupper slik at ansatte kan spille hverandre gode, søkt
å være tydelige og informative innen spørsmål/områder som har vært aktuelle av etisk
karakter, godt samarbeid med plasstillitsvalgte og skolens verneombud, gjennomført
medarbeidersamtaler, utfordret ansatte, hatt tydelige forventninger til ansatte, fulgt opp
avtaler med ansatte, gitt råd og ros.
Samlet sett har dette arbeidet vært krevende men mest av alt utfordret ledelsen på å ha
gode planer, å ha samlet og målrettet fokus i pedagogisk utviklingsarbeid samt ha en
arbeidsmoral preget av stor grad av raushet og romslighet. Det har også vært viktig å
utnytte hverandres potensial både innen faglig kompetanse og åpenhet om fordeling og
delegering av ansvarsområder.
Tilbakemelding fra medarbeidersamtalene viser at flertallet av de ansatte trives i jobben.
De er bevisste i forhold til det å være en god kollega, til å dele og hjelpe hverandre,
yrkesstolthet, høy faglig kompetanse, har gode og tydelige krav til seg selv og ledelsen,
arbeidets nytteverdi, gi arbeidsplassen et godt omdømme, gir konstruktive
tilbakemeldinger i form av ros og råd til ledelsen, er fornøyd med sin nærmeste leder og
har god fokus på å være løsningsfokusert.
Skolen har dyktig faglig kvalifisert personal, der flere av pedagogene har tatt/er i gang
med videreutdanning innen lesing. Vi har dyktig ressurspersoner i lesing, regning og VFL.
Ledelsen oppmuntrer ansatte til deltakelse på kurs i fagområder/tema innen skolens
satsingsområder og/eller fagområder/tema ledelsen anser bidrar til kompetanseheving i
personalet.
189
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
190
Engelsk
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
23,0
33,4
5. trinn 2010
11,0
41,5
2012
8. trinn 2012
20,8
26,0
5. trinn 2009
12,0
33,7
Lesing
2013
8. trinn 2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
21,5
29,1
5. trinn 2010
30,1
25,3
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
29,9
32,5
35,4
22,0
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2013
30,0
31,3
5. trinn 2010
27,5
23,8
2011
8. trinn 2012
33,3
26,9
5. trinn 2009
26,9
15,4
Refleksjon over resultater
Trenden på resultatene av nasjonale prøver er nedadgående, og skolen må se på sine
muligheter for å styrke årets 5. trinn i den videre skolegangen. Det har vært iverksatt
tiltak på slutten av 4. trinn for disse elevene (i lesing). Det har også vært iverksatt tiltak i
lesing for dette trinnet nå i 5. klasse, men det er for tidlig å evaluere effekten av dette
(tiltaket avsluttes 25.04.14).
Av resultatene kan det virke som om læringstrykket i engelsk på mellomtrinnet må
styrkes. Dette begrunnes i resultatene både for de såkalte ”svake” elevene, men og for
de ”flinke” elevene.
Generelt må skolen øke læringstrykket for elevene på mellomtrinnet, ut fra årets
resultater.
Aktuelle spørsmål:
 Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene?
 Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk?
 Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater?
 Er det store forskjeller i resultat mellom gutter og jenter? Og hva vil skolen
eventuelt gjøre for å redusere disse forskjellene?
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
Trones
3,5
4,98
3,16
6,16
7,92
Sandnes
2,46
3,91
4,61
5,17
5,72
Nasjonalt
3,82
4,61
5,69
7,19
8,78
6.trinn
6,6
8,41
9,86
7.trinn
10,14
8,31
10,52
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Elevandelen på skolens forsterkede avdeling utgjør en stor del av elevmassen som
mottar spesialundervisning, og tallene er således noe høyere enn dersom en tenker
spesialundervisning i nærskolesammenheng.
Skolen har de siste årene hatt fokus på ressursbruken på småskolen med tanke på tidlig
intervensjon, og stadig mer ressurser bindes opp til dette. Fra skoleåret 14/15 vil vi være
med på prosjektet ”På sporet” i regi av Universitetet i Stavanger, noe som vil styrke
skolens kompetanse på å oppdage barn som strever med innlæringen på et tidligere
tidspunkt. Vi vil fortsette med å styrke småskolen med ekstra pedagoger for å møte
kommunens intensjon om tidlig intervensjon.
191
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Trones
Sandnes
2013 - 14
2013 - 14
Antall elever pr. lærer
14,33
13,4
1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
23,13
16,8
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
Antall elever pr. lærer
9,90
13,7
5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
18,70
17,5
5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Nasjonalt
2013 - 14
13,3
16,9
12,9
17,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2013
47 033 000
46 653 568
2012
44 205 000
44 225 834
Skolen har til nå prioritert å bruke assistenter på 1. trinn, istedenfor pedagogisk
personale. Dette har vært en helhetsvurdering ut fra trinnets behov. Voksentettheten på
1.-4. trinn er således noe høyere enn det lærertettheten tilsier. Ressursbruken må hele
tiden vurderes ut fra skolens totale behov, og førstkommende skoleår ser skolen seg
nødt til å styrke mellomtrinnet ytterligere, slik at læringstrykket øker og andelen
spesialundervisning forblir konstant. Skolen vil, som tidligere skrevet, fortsette å styrke
småskolen med ekstra pedagoger, slik at læringsresultatene på nasjonale prøver går
opp.
Noe av grunnen til at lærertettheten på mellomtrinnet er markant mye bedre enn på
småskolen, er at skolen har prioritert delingstimer i praktisk-/estetiske fag. Dette på
grunn av klassestørrelse og muligheter for å bruke bl.a. sløydsal.
Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til
læringsresultater lenger oppe.
Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk?
Regnskapet for 2013 viser et mindre forbruk i overkant av kr 350 000,-. Dette skyldes i
stor grad refusjoner som kom inn i slutten av desember 2013.
Tatt i betraktning av at budsjettet for 2013 dekket inn kostnader til to leirskoleopphold
samt kostnader på over kr 150 000 til betaling av flybilletter i forbindelse med 7.trinns
tur til Sverige, EU-prosjekt, og at regnskapet viser et mindre forbruk i årsoppgjøret må
det likevel nevnes at det gjennomgående i budsjettåret har vært et mer forbruk i lønn
totalt sett. Det har vært nødvendig å sette inn ekstra lærer-/assistent-ressurser i
klasser/ifht enkelte elever som et tiltak for å forebygge negativ adferd/gi bedre støtte til
tilpasset opplæring. Skolen har i løpet av skoleåret tatt imot elever med utfordrende
hjelpebehov der det har vært nødvendig å ansette personal for å dekke inn behovet.
192
Skolens ser gode resultat av denne bruken av ekstraressurser og ser muligheter for å
redusere noe av ressursbruken kommende skoleår.
Når det gjelder regnskap og budsjett har vi en nøktern holding mtp innkjøp samtidig som
vi har tydelige satsingsområder spesielt innen økt PC park og teknisk hjelpemateriell,
som for eksempel databrett og active board.
Vi søker og får gode råd og veiledning innen økonomi hos kommunaldirektør og hos
rådgiver innen budsjett og økonomi. Når det er sagt er det likevel slik at vi opplever
utfordringer i det å forstå samt lese budsjett og regnskap.
Vi opplevde det uheldig at mindre forbruket var så stort. Hadde det vært klart forventet
for oss hadde vi investert i nyttig utstyr til skolen. Vi styrte budsjettet med et klart mål
om å gå i balanse.
21.5.2014
Inger Aarstad Bauge
-rektor-
193
Resultatvurdering Øygard ungdomsskole 2013
SKOLEFAKTA:
Adresse: Eddaveien 25, 4327 Sandnes
Rektor: Rune Stangeland
Klassetrinn: 8-10
Antall elever
Antall lærere
Øygard
2013 - 2014
404
47
Øygard
2012-2013
420
47
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Øygard ungdomsskole
3,4
Resultater Elevundersøkelsen 2013
Skolen viser en liten nedgang i forhold til indikatoren motivasjon, og vi har et
stykke igjen før vi kommer opp på resultatmålet for Sandnes skolen som er 4,5.
Vi har inneværende skoleår startet et arbeid hvor alle klasser skal jobbe med
følgende fokusområder:
194
•
•
•
•
Arbeidsro
Motivasjon -mestring
Faglig utfordring
Egenvurdering/elevmedvirkning
I forbindelse med ungdomsskolemeldingen,vil det bli et fokus på å jobbe praktisk
og variert i klasserommet. Dette er ett av satsningsområdene på
Øygard/Sandnes kommune, og det bli satt av tid til dette arbeidet på fellestid,
trinntid, fagseksjonsmøter og på skolevandringen med påfølgende
medarbeidersamtale.
Når det gjelder faglig utfordring vil vi fra neste år endre på vår nåværende
arbeidsplan. Vi kommer til å kalle den for læringsplan, og det skal på
læringsplanen komme enda klarere frem de faglige nivåene som elevene kan
velge mellom.
På læringsplanen vil det også bli lagt opp til egenvurdering, og en håper på den
måten at elevene i enda større grad blir bevisste i forhold til å vurdere eget
arbeid/egen innsats.
Faglige tilbakemeldinger samt råd om hvordan en skal forbedre seg er to av
prinsippene i VFL. Disse to prinsippene vil det satt enda mer fokus på neste
skoleår, og det er lagt enda klarere føringer for blant annet utviklingssamtalene.
Lærerne skal i enda større grad en tidligere skriftlig melde tilbake til foresatte og
elever.
VFL er også et tema på medarbeidersamtalene.
ELEVFRAVÆR
Sykefravær
2,67 %
Godkjente permisjoner
0,6 %
Ugyldig fravær
0,36 %
Skolen har 210 dager med ugyldig fravær. 173 av disse dagene er på 10.trinn,
og skyldes hovedsakelig noen få elever. Det er forskjellige instanser som har
arbeidet sammen med skolen for å få elevene på skolen.
195
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Øygard 2013
Øygard 2012
Prosent
6,15
5,4
Medarbeidertilfredshet
Øygard 2014
Øygard 2012
4,86
4,6
Oppvekst skole
2014
5,93
Oppvekst skole
2014
4,85
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Vi har hatt en liten økning i sykefraværet i 2013. Økningen skyldes et høyt
sykefravær våren 2013. Økningen i sykefraværet var ikke jobbrelatert.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning:
8.trinn (2013-2014):
196
Årets 8.trinn har noe lavere resultater på nasjonal prøve i regning 3,0 enn
fjorårets 8.trinn (3.3). Det er derfor færre elever på nivå 4 og 5, og flere elever
på nivå 1 og 2 enn i fjor.
9.trinn (2013-2014):
197
Årets 9.trinn har et høyere snitt på nasjonal prøve i regning enn Sandnes og
nasjonalt. Elevene hadde et godt utgangspunkt fra 8. trinn og har hevet seg fra
3,3 i fjor til 3,5 i år. Det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2 enn tidligere år,
og mange elever på nivå 3 (38,1%). Til tross for få elever på nivå 1 og 2, er det
færre elever på nivå 5 enn i fjor. Fra fjorårets resultater kan vi se at andelen
elever på 1 og 2 er redusert fra i fjor, og at nivå 3, 4 og 5 har økt
prosentandelen elever. Det er vi godt fornøyd med.
Engelsk:
198
Årets 8.trinn har et lavere resultat enn Sandnes og nasjonalt. Det er derfor flere
elever på nivå 1 og 2 enn i fjor. Vi må faktisk gå tilbake til 2009-2010 for å finne
flere elever på nivå 1.
Lesing:
8.trinn (2013-2014):
199
Årets 8.trinn har et lavere resultat enn Sandnes og nasjonalt. Det er spesielt
mange elever på nivå 2, nesten ¼ av elevene våre. Vi bør derfor ha som mål å
redusere andelen elever i denne kategorien til neste år, samt øke andelen elever
i nivå 3, 4 og 5.
9.trinn (2013-2014):
200
Årets 9.trinn har et høyere resultat på lesingen enn Sandnes og nasjonalt. Siden
8. trinn har skolen hatt fokus på å øke andelen flinke lesere noe som har gitt
gode resultater gjennom lesekurs, lesestrategier i klasserommet osv. Andel
elever på mestringsnivå 5 har økt fra 9,4% i 8. klasse til 25,4% i 9. klasse.
Andelen svake elever på nivå 1 er halvert fra 8. til 9.klasse, mens nivå 2 har hatt
en liten prosentvis reduksjon (1,5%).
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet
(Svake elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5)
Lesing
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2013
15,9%
52,9%
8. trinn 2012
22,5%
32,6%
2012
9. trinn 2012
19,2%
52,9%
8. trinn 2011
32,6%
27,5%
Regning
2013
Andel svake elever
Andel flinke elever
201
9. trinn 2013
13,7%
48,2%
8. trinn 2012
23,4%
36,5%
2012
9. trinn 2012
23,4%
36,5%
8. trinn 2011
30%
35,7%
Kjønnsforskjeller:
8.trinn:
På 8.trinn er kjønnsforskjellene relativt små, guttene skårer noe bedre på
engelsk og regning enn jentene, mens jentene er bedre lesere enn guttene.
9.trinn:
På 9.trinn skårer guttene litt bedre i lesing enn jentene og signifikant 0,7 poeng
bedre enn jentene i regning. Dette er i tråd med resten av forskningen som viser
at guttene skårer bedre enn jenter på nasjonal prøve som er mer praktisk rettet
enn jentene. Jentene går likevel ut med høyrere snitt i matematikk enn guttene.
Det kan være ulike årsaker til dette, jentene er blant annet ofte flinkere til å vise
utregninger og utføre og anvende algoritmer.
202
Eksamensresultater og standpunktkarakter
203
I fagene engelsk fordypning, engelsk skriftlig og engelsk muntlig samt i
norskfaget ligger skolen noe under gjennomsnittet for Sandnes kommune. Det
samme gjør vi også i RLE. I tysk oppnådde imidlertid elevene svært gode
resultater sammenlignet med kommunen og nasjonalt
204
205
Elevene i tysk gjorde elevene det også godt under muntlig eksamen. I faget
norsk og engelsk hvor vi på standpunktkarakterer lå noe under kommunen, så
viser eksamenskarakterene at vi scorer omtrent som kommunen ellers.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng 2013
Øygard
38,1
Sandnes
39,4
Rogaland
40,1
Nasjonalt
40,1
Grunnskolepoeng 2012
38
39,2
39,5
40,0
Grunnskolepoengene er gått opp fra 2012 til 2013 med 0,1. Inneværende
skoleår har vi hatt en fin fremgang på nasjonale prøver. Skolen har også laget en
plan for hvordan vi skal følge opp resultatene på nasjonale prøver, og har en
tanke om at alle lærerne er norsklærere. Skolen har brukt ekstra ressurser på å
styrke elever på 8.trinn som er på kritisk grense. Lærere som har fått ressurser
til NY GIV har drevet med kursvirksomhet gjennom hele året.
Vi har inneværende år fått tilført fem lærerstillinger. Etter ett år viser det en
bedring på 0,1, men dette er ikke å anse som noen signifikant forskjell. Skolen
er opptatt av at disse stillingene skal bli brukt slik at en skal bli enda bedre på å
gi underveisvurdering, fremovermeldinger og faglig veiledning til den enkelte
elev. Alle trinnene vil blant annet sette fokus på dette i tiden fremover. Elevene
vil bli gitt kurstilbud i enkelte fag.
206
Guttene har litt bedre standpunktkarakter i kroppsøving. I de øvrige fagene har
jentene jevnt over litt bedre standpunktkarakterer enn guttene, bortsett fra i
samfunnsfag hvor begge kjønn har lik standpunktkarakter.
207
GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE
Andel elever som har fullført og bestått Vg1
Andel som har
fullført og bestått
Vg1 2011- 12
Andel som har
fullført og bestått
Vg1 2010 - 11
Andel som har
fullført og bestått
Vg1 2009 - 10
Øygard
75,4
Sandnes
78,14
Nasjonalt
80,27
82,9
81,2
82,66
84
78,28
83,05
Kilde: PULS
Det er flere tidligere Øygardselever som nå ikke fullfører og består VG1 enn for
noen år tilbake. De to siste årene har skolen hatt flest elever på Ny GIV. For å
hindre frafall er det arbeidet med at hver enkelt elev skal bli motivert og oppleve
mestring, men vi ser også en tendens til at det er flere ungdommer som sliter
med psykiske problemer og har en skolevegringsproblematikk. Vi er veldig
oppmerksommere på fravær, og har laget et system for å fange opp elever tidlig
i 8.klasse.
Vi har satt av ressurser på 10.trinn for følge opp både faglige svake – og sterke
elever. Vi har også satt av en del ressurser på 8.trinn, for å følge opp elever som
sliter med blant annet lesing.
Økonomisk resultat
Undervisningspersonell
Undervisningspersonell
Øygard 2013 - 14
Antall elever pr. lærer
13,0
8. – 10. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer
16,2
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Sandnes 2013- 14
14,2
Nasjonalt 2013 - 14
14,2
20,1
19
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Økonomi
2013
Budsjett
Regnskap
32.357.000
32.356.431
2012
30.254.000
30.252.787
Kilde: Visma
Vi har færre elever pr. lærer enn Sandnes kommune og landet for øvrig.
Foreløpig viser ikke økt lærertetthet noen signifikant forbedring i elevenes
læringsresultater. Det er ulike faktorer som påvirker læring, og vi må se på hva
vi kan gjøre å få bedre læringsresultatergjerne i samarbeid med elever og
foresatte.
Det er samsvar mellom tildelt budsjett og regnskap.
208
209