Transcript Avgifter og priser på alkohol

SAMLINGSNOTAT
Alkoholavgifter,
-priser og -handel
Sammenstilt i september/oktober 2011
Tallene er elektronisk tilgjengelige, og det
henvises i kildelisten direkte til anvendte
databaser.
KONTAKTPERSONER ACTIS:
Generalsekretær Anne-Karin Kolstad
tlf 23 21 45 00 mob 922 66 021
e-post: [email protected]
Politisk konsulent Christoffer Vestli
tlf 23 21 45 13 mob 928 22 405
e-post: [email protected]
2
Innhold
Oppsummering av dokumentasjon..................................................................................................5
1. Avgifter og priser ........................................................................................................................7
1.1 Alkoholavgifter etter 2000 .........................................................................................................7
1.2 Alkoholpriser i perspektiv ........................................................................................................ 10
2. Konsum ...................................................................................................................................... 13
2.1 Alkoholkonsum i norske husholdninger ................................................................................... 13
2.2 Priser og konsum – en sammenheng? ..................................................................................... 17
Presisering, del 1 og 2: Avgiftene må opp .......................................................................................... 18
3. Eksterne faktorer ....................................................................................................................... 19
3.1 Illegal påvirkning ..................................................................................................................... 19
3.2 Legal påvirkning I – Grensehandel ........................................................................................... 19
3.3 Legal påvirkning II – Tax free ................................................................................................... 21
Presisering, del 3: Avgiftsøkning og endringer i tax free-ordningen ................................................... 22
Litteratur .......................................................................................................................................... 23
Appendiks......................................................................................................................................... 25
3
4
Oppsummering av dokumentasjon
Avgiftene på alkohol er med unntak av budsjettåret 2011 kun indeksregulert etter 2003.
Samtidig har kjøpekraften økt, slik at det stadig blir billigere for nordmenn å kjøpe
alkohol. Dette gjelder i et større perspektiv generelt og etter 2000 spesielt. I dag må
eksempelvis nordmenn arbeide langt kortere for å få råd til en flaske sprit sammenliknet
med i 1970.
I tillegg har omsetningen av alkohol økt betraktelig i Norge i samme periode. Særlig
gjelder dette vin, som også er den alkoholholdige drikkevaren som i et samfunnsøkonomisk
perspektiv er blant de billigste varene. Dessuten har unge kvinner – i takt med sine
mødre – økt sine drikkevaner i betydelig grad.
I denne oppsummeringen dokumenterer derfor Actis at det er god grunn til at
avgiftene på alkoholholdige varer økes med mellom fem og ti prosent for kommende
budsjettperiode, slik at hensynet til folkehelsa ivaretas og at trenden med høyere
konsum og stadig billigere alkohol reverseres.
Mange argumenterer med at eksterne faktorer som smugling, grensehandel og avgiftsfri
handel (tax free) er de store syndebukkene bak konsumøkningen, og at særlig de to
førstnevnte vil øke med økte avgifter. Mens smugling og grensehandel kun utgjør
henholdsvis én og fem prosent av det totale konsumet i Norge, mener Actis at fokuset må
rettes mot tax free-handel. Actis registrerer at grensehandelen har holdt seg relativt stabil
de siste årene, mens tax free-salget nå utgjør nærmere 20 prosent av det totale
alkoholkonsumet. Dessuten er det flere faktorer ved ordningen som bør stilles
spørsmålstegn ved, både når det gjelder hensynet til sosial kontroll og økonomisk
planlegging. I 2017 går avtalen med Travel Retail Norge ut, og Actis ønsker i forkant av
dette å synliggjøre betydningen av tax free-handel i norsk alkoholpolitikk.
Actis vil derfor også argumentere med at
det trengs en debatt om tax free-ordningens fremtid og mulighetene for at tax freesalget underlegges Vinmonopolet, og at overskuddet går direkte til staten. På denne
måten kan den økonomiske forutsigbarheten i Avinor sikres, samtidig som hensynet
til sosial kontroll ivaretas langt bedre enn dagens ordning.
5
6
1. Avgifter og priser
1.1 Alkoholavgifter etter 2000
Avgiftene for alkohol i Norge beregnes ut ifra den alkoholholdige drikkens volumprosent.
Fra og med 2004 ble all brennevin beskattet som brennevin uavhengig av alkoholstyrke,
mens øl (klasse a, b, c og d, dvs. <4,75 prosent) og vin ble beskattet som tidligere (SIRUS,
2011). Det er i denne perioden ikke vedtatt noen økninger i avgiftsnivået, med unntak av
budsjettåret 2011. Indeksreguleringer har imidlertid forekommet.
For øl i klasse D er avgiftsutviklingen per liter1 siden 2004 som følger:2
Figur 1: Avgift på øl - 4,75 %
Kilde: SIRUS (2011).
25
20
15
10
5
0
1
Kun øl i klasse D er med i beregningen. Fra og med 1.1. 2000 beregnes avgiften på øl med sterkere
alkoholprosent, tidligere sterkøl, ut ifra samme satser som svakvin, mens avgiften for øl av klasse a, b og c
beregnes ut ifra andre satser (Fekjær, 2008:378; SIRUS, 2011).
2
Verdier finnes i appendiks A. Y-aksen representerer kroner.
7
Det samme mønsteret tydes av utviklingen for avgifter på vin, der 14 litersprosent er lagt til
grunn for beregningen:3
Figur 2: Avgift på vin - 14,5
%
Kilde: SIRUS (2011).
80
70
60
50
40
30
20
10
0
For brennevin er avgiftsnivået som følger, eksemplifisert med én liter bestående av 40
prosent alkohol:4
Figur 3: Avgift på brennevin 40 %
Kilde: SIRUS (2011).
300
250
200
150
100
50
0
3
Avgiften (A) per liter vin/brennevin avhenger av alkoholinnhold, og beregnes ut ifra en grunnavgift i øre per
volumprosent alkohol per vareliter (G), som multipliseres med alkoholprosenten (P): A = G * P. For 2011 er
G=431 for vin. Derfor blir beregningen for én liter vin med 14,5 prosent alkohol som følger: 431*14,5=6249 øre
eller 62,5 kroner. 14,5 prosent er valgt fordi det er medianverdien på skalaen 7-22 prosent som avgiftsklassen
omfatter. For utregning, se appendiks B.
4
Beregningsgrunnlaget er det samme som for vin, men med andre og høyere grunnbeløpssatser (G). For
oversikt, se appendiks B. 40 % er valgt som tilfeldig volumprosent.
8
I kroner per volumprosent kan vi sammenlikne de tre avgiftsklassene ved hjelp av følgende
figur:5
Figur 4: Utvikling i alkoholavgiften 2007-2011
(i kr/volumprosent og liter)
Kilde: Vinmonopolet (2011a; 2011b).
7
6
5
All brennevin
4,75-22 %
4
3,75-4,75 %
3
2
1
0
2007
2008
2009
2010
2011
Den grønne (nederste) aksen representerer øl klasse D (3,75-4,75 %), mens den røde
(midterste) aksen illustrerer avgiftsgrunnlaget per volumprosent per liter for alkoholholdig
drikke med volumprosent mellom 4,75 og 22 prosent. Den blå (øverste) aksen er all
brennevin over 0,7 prosent, jf. de nye avgiftsklassene som ble innført etter 2004. Legg merke
til at tallene kun omfatter utviklingen etter 2007.
For å få nøyaktig alkoholprosent for en bestemt flaske, multipliseres grunnbeløpet (G) for det
bestemte året med flaskens alkoholprosent (før den eventuelt igjen multipliseres med
flaskens volum dersom det er mer eller mindre enn én liter).
5
Spesifikasjoner i appendiks C (Vinmonopolet, 2011a; 2011b).
9
En viktig detalj i denne omgang er folks holdninger til alkoholavgiftene. Mange tror at dette,
som så mange andre særavgifter, er en forhatt skatt og dermed ikke har mye støtte i
befolkningen. Det er imidlertid ikke helt riktig.
Figur 5. Andel av befolkningen som mener avgiftene
er for høye.
Kilde: Skattebetalerforeningen.
50
40
Alkoholavgifter
30
Tobakksavgifter
20
10
0
2006 2007 2008 2009 2010 2011
Økningen 2010-20116 kan nok følge av avgiftsøkningen, men samtidig oppgir 46 prosent i
samme undersøkelse at de er tilfredse med dagens avgiftsnivå på alkoholavgifter. For tobakk
er det samme tallet 39 prosent. Sammenliknet med eiendomsskatt og dokumentavgift
(henholdsvis 55 og 72 prosent mener disse er for høye, og henholdsvis 29 og 13 prosent er
tilfredse med dagens nivå på disse) er avgiftene på alkohol og tobakk avgifter med relativt
bred oppslutning i befolkningen.
1.2 Alkoholpriser i perspektiv
Avgifter er et av de mest betydningsfulle virkemidlene for å begrense forbruk og de
påfølgende utfordringer som følger. Men selv om vi i Norge er kjent for en restriktiv
alkoholpolitikk generelt og et høyt avgiftsnivå spesielt, gir figuren nedenfor et bilde av et
prisnivå som har sunket snarere enn økt de siste årene. Sammenliknet med det
gjennomsnittlige lønnsnivået i samfunnet viser det seg at nordmenn må bruke stadig mindre
av det de tjener til alkohol:
6
Statistikk for 2011 er oversendt Actis direkte, ikke publisert offentlig.
10
Figur 6: Nominell prisutvikling på alkoholholdige drikkevarer
(1998=100)
Kilde: SIRUS (2011).
140
120
Brennevin
100
Sterkvin
80
Svakvin
60
Øl
40
20
1980
1982
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
0
Indeksene viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg i forhold til det
gjennomsnittlige lønnsnivået. Jo høyere indekstallene er, desto lengre må man arbeide for å
kunne kjøpe alkoholholdig drikke av ulikt slag (SIRUS, 2011).7 I dag må man altså arbeide
langt færre timer for å få råd til en flaske brennevin, vin eller øl enn hva man måtte for
eksempelvis ti år siden.
Selv om det er en generell nedgang å bevitne, indikerer tallene at drikkevarer med høy
alkoholprosent har sunket mer i pris enn drikkevarer med lav alkoholprosent (altså har
spriten sunket mest i pris, men ølprisene ikke har sunket i like stor grad).
Samme mønster finner vi ved å se på utviklingen av realpriser, der vi setter 1998=100.
Figur 7: Realprisindekser for alkoholholdige drikkevarer (1998=100)
Kilde: SIRUS (2011).
120
100
Brennevin
80
Sterkvin
60
Svakvin
40
Øl
20
7
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1987
1985
1983
1981
1979
0
SIRUS har i denne statistikken ikke tatt hensyn til endringer i skatteregler, gjeldsbyrde, rentenivå o.l. som har
betydning for folks disponible inntekter.
11
Indeksene viser hvordan prisene på drikkevarer har utviklet seg i forhold til det generelle
konsumprisnivået. Indeksene er deflatert med konsumprisindeksen (SIRUS, 2001; 2010:60, 63).
Etter årtusenskiftet fulgte en nedgang i alkoholprisene, mens denne trenden ser ut til å
reduseres noe, men ikke markant, frem mot 2010.
Av de øvrige indeksene kan vi tyde følgende: Selv om alkoholpriser sammenliknet med det
generelle prisnivået i samfunnet (realpriser) ikke har sunket så markant, har lønnsnivået i samfunnet
økt, og man trenger ikke lenger å jobbe så lenge for å få råd til alkoholen.
Dette kan også illustreres mer tabloid. Blå Kors (2008) illustrerte i en rapport en gang hvor
lenge man var nødt til å jobbe for å få råd til en flaske whisky av typen Johnnie Walker Black
Label. Med oppdaterte tall (og tabloid – til og med kanskje ulovlig markedsførende! –
fremstilling) ser dette i et historisk perspektiv slik ut:
Figur 8: Antall arbeidstimer per flaske Johnnie Walker BL
Kilde: Blå Kors (2008); SSB (2011b).
7
6,5
6
5
3,9
4
3,2
3
2,2
2
1,9
1
0
1970
1980
1990
2000
2011
Blå Kors (2008) har lagt Vinmonopolets prisliste for det aktuelle året til grunn for sine
beregninger. Her er samme beregningsmetode lagt til grunn for de oppdaterte tallene i 2011
(se appendiks D).
12
2. Konsum
2.1 Alkoholkonsum i norske husholdninger
«Synkende» priser gir utslag på både konsumet og omsetningen av alkohol. Selv om
omsetningen også påvirkes av andre faktorer som for eksempel hjemmeproduksjon og
innførsel fra andre land i form av smugling, grensehandel og taxfree (se neste kapittel), har
omsetningen av alkohol i Norge økt med rundt 30 prosent i perioden mellom 2000 og 2010
(SSB, 2011a). Det er riktignok vanlig å bruke alkoholliter som måleenhet, men for ordens
skyld er både vare- og alkoholliter inkludert i denne datasamlingen.
Figur 9a: Total alkoholomsetning i 1000 vareliter
Kilde: SSB (2011a).
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
1900
1905
1910
1915
0
Figur 9b: Total alkoholomsetning i 1000 alkoholliter
Kilde: SSB (2011a).
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
1900
1905
1910
1915
0
13
For de ulike typene alkoholholdig drikke ser utviklingen slik ut (mangel på data forårsaker
at grafene brytes i enkelte år og perioder):
Figur 10a Omsetning av øl i 1000 vareliter
Kilde: SSB (2011a)
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
1910
1915
1920
1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
0
Figur 10b: Omsetning av øl i 1000 alkoholliter
Kilde: SSB (2011a).
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
1900
1905
1910
1915
1920
1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
0
14
Figur 11a: Omsetning av vin i 1000 vareliter
Kilde: SSB (2011a).
80000
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
1910
1915
1920
1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
0
Figur 11b: Omsetning av vin i 1000 alkoholliter
Kilde: SSB (2011a).
10000
9000
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
1900
1905
1910
1915
1920
1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
0
15
Figur 12a: Omsetning av brennevin i 1000 vareliter
Kilde: SSB (2011a).
20000
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
2002
2006
2010
1922
1926
1930
1934
1938
1942
1946
1950
1954
1958
1962
1966
1970
1974
1978
1982
1986
1990
1994
1910
1914
0
Figur 12b: Omsetning av brennevin i 1000 alkoholliter
Kilde: SSB (2011a).
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
1900
1905
1910
1915
0
Den aller mest dramatiske økningen av alkoholkonsum begynte på 50-tallet, og det er særlig
vin som trekker totalkonsumet opp mot årtusenskiftet, tett etterfulgt av øl.
Brennevinsforbruket gikk ned fra 80-tallet etter å ha nådd toppen i 1980, men har tatt seg
opp igjen etter 2000. De senere år er det fremdeles vin som trekker konsumet opp (SSB,
2011a). Vi registrerer også at omsetningen på Vinmonopolet har økt over lengre tid
(Vinmonopolet, 2011c).
Når det gjelder fordelingen menn/kvinner finnes det også en del skremmende statistikk.
Forskning viser at kvinners alkoholforbruk har økt betraktelig med årene (Horverak og Bye,
16
2007). Dette bidrar sterkt til den kraftige konsumøkningen. For unge menn har utviklingen
imidlertid vært positiv, men den totale konsumøkningen er likevel bekymringsverdig.
2.2 Priser og konsum – en sammenheng?
Det er fristende å trekke samfunnsmessige omstendigheter inn i tolkningen av
alkoholkonsumoversiktene. For eksempel øker omsetningen av brennevin kraftig under
andre verdenskrig, mens den faller pladask etter børskrakket i 1987.
Dette blir imidlertid for enkelt. En skal riktignok ta de kontekstuelle rammene i betraktning
når en tolker sosiale forhold i et samfunn, men å se bort ifra pris- og lønnsnivå vil stride med
grunnleggende samfunnsøkonomi: Prisen på en vare (her: alkoholholdig drikke) er av stor
betydning for etterspørselen etter den. Og det er ikke til å komme bort fra at det har blitt
langt billigere med alkohol i Norge de siste 40 årene. Trenden etter 2000 forsterker den mer
overordnede utviklingen, og viser at vi i løpet av årene etter 2000 har fått billigere brennevin
og dyrere øl – stikk i strid med grunnpilarene i norsk alkoholpolitikk.
17
Presisering, del 1 og 2: Avgiftene må opp
Avgiftsøkningen de siste årene har vært marginal når det gjelder alkoholholdige
drikkevarer. Vi registrerer at kjøpekraften har økt merkbart på 2000-tallet, mens avgiftene
– kun med unntak av 2011 – er indeksregulert. Dette har bidratt til at arbeidstiden per liter
alkoholholdig drikke er redusert, og sett i et større perspektiv (figur 8) er nedgangen
drastisk.
Actis mener derfor at en økning i alkoholavgiftene kan forsvares. Dette gjelder ikke bare
en indeksregulering, men en reell økning i avgiftssatsene.
For å oppnå en ønsket effekt på folkehelsen vil Actis derfor oppfordre til å øke
alkoholavgiftene med mellom fem og ti prosent for det kommende budsjettåret. Dette vil
bidra til å reversere trenden med sterkere kjøpekraft for alkoholholdige drikkevarer.
18
3. Eksterne faktorer
3.1 Illegal påvirkning
I de påfølgende avsnitt følger statistikk for ulike faktorer som kan sies å påvirke både norsk
avgiftspolitikk og konsummønster innenfor lovlige rammer. Det er imidlertid viktig å
inkludere tall som for eksempel viser innførselen av varer på ulovlig vis. Selv om det har
vært en økning i beslaget for både øl og vin (ølbeslaget slo ny rekord med nesten 389 000 liter
i 2010) er den største prosentmessige økningen å se når det gjelder brennevin. Her er tallene
doblet sammenliknet med 2009:
Figur 13: Beslag av brennevin, 23-60 %, liter
Kilde: Tollvesenet (2011).
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
2006
2007
2008
2009
2010
Ettersom smugling utgjør en liten del av totalkonsumet i Norge er det ikke lagt videre vekt
på ytterligere dokumentasjon av dette. Tall kan imidlertid finnes på Tollvesenets
hjemmesider dersom det ved senere anledninger er aktuelt å gjøre dette arbeidet mer
omfattende. Det er ikke til å komme bort fra at den totale lovlige og ulovlige private
importen reisende foretar (sett under ett) utgjør et betydelig tap av inntekter for Norge
(SIRUS, 2009).
En av grunnene til at det de siste årene har vært flere beslag av smuglet alkohol, er at
Tolletaten har fått bedre rammevilkår, derav kjøpt inn nødvendig utstyr som scannere og
liknende, og dermed hatt flere kontroller.
3.2 Legal påvirkning I – Grensehandel
Den lovlige importen foregår i noen grad gjennom såkalt grensehandel. Dette er et fenomen
som særlig tok seg opp etter at våre naboland gikk inn i EU. Over 50 prosent av befolkningen
oppgir at de ved én eller flere anledninger har reist over grensen for å handle billige varer
(SIRUS, 2009). Disse kommer primært fra Østfold-området (40 prosent), Oslo-regionen og
noe langs grensen videre oppover i landet. Siden 2004 kan vi identifisere følgende utvikling
av grensehandelen:
19
Figur 14: Total grensehandel (alle varer)
Kilde: SSB (2011c).
12000
10000
Antall turer i 1000
8000
Handlebeløp i
millioner kroner
6000
4000
2000
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
De første kvartalstallene for innværende år (2011) kan sammenliknes med de to foregående
årenes tilsvarende perioder:
Figur 15: Grensehandel, første og andre kvartal 2009-2011
Kilde: SSB (2011c).
3000
2500
2000
Antall turer i 1000
1500
Handlebeløp i millioner kroner
1000
500
0
1. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 2. kvartal
2009
2009
2010
2010
2011
2011
Til sammenlikning omsatte dagligvarehandelen i Norge for 117 milliarder i 2008, og det er
svakest vekst i Østfold, som i hovedsak skyldes grensehandel.
Når det gjelder grensehandlet alkohols betydning for totalkonsumet i Norge har tidligere
undersøkelser vist at dette utgjør mellom fem og seks prosent av det totale konsumet. Vi har
imidlertid ikke dokumentert nøyaktige tall på dette, men registrerer at betydningen er
minimal ettersom utviklingen også har holdt seg relativt stabil den siste tiårsperioden.8
8
Usikkerheten rundt kvartalstall når det gjelder kvartalstall for grensehandel er betydelig. Er den totale
grensehandelen et kvartal på 2 milliarder kroner, betyr det at det er 95 prosent sikkert at den sanne verdien av
grensehandelen er i intervallet 1,6 til 2,4 milliarder kroner. SSB er derfor varsomme med å beskrive
grensehandelens utvikling basert på kvartalstall.
20
3.3 Legal påvirkning II – Tax free
Tax free-salget utgjør nært 20 prosent av det totale alkoholforbruket i Norge. Derfor er
innførselen gjennom denne ordningen langt mer betydningsfull for folkehelsa og for
alkoholprodusenter og -selgere (særlig Vinmonopolet). Avinors inntekter fra tax free har
også minst tredoblet seg de siste ti årene. Dette har av stor sannsynlighet sammenheng med
det faktum at det i løpet av de siste årene har blitt
økte kvoter for innførsel av alkohol; og
tax free-salg ved ankomst, som av Avinor selv omtales som «Norges største
kjøpesenter» (Avinor, 2009a).
Inntektene ved tax free (og annen butikkvirksomhet) går til Avinor (i 2008 var eksempelvis
47 prosent av inntektene på Trondheim Lufthavn Værnes kommersielle inntekter), og det er
et sterkt ønske fra lufthavnenes side at salget øker (Avinor, 2009b).
Vinmonopolet er bekymret for utviklingen. Når Travel Retail Norway (TRN) finansierer
Avinor – og utenlandske eiere – mister polet betydelige markedsandeler samtidig som den
sosiale kontrollen uteblir. Det er her handelslekkasjen øker. Actis registrerer også at
«kjøpepresset» i norske tax free-butikker strider med hvordan man ellers ønsker i norsk
alkoholpolitikk.
I utgangspunktet ønsker Actis å avvikle tax free-ordningen. Men dersom den skal bevares,
ser vi helst at Vinmonopolet overtar ordningen i form av følgende modell:
1) Vinmonopolet går inn som tax free-aktør på samme premisser som Travel Retail
Norway (og andre tax free-aktører), og betaler leie etter samme modell som TRN gjør
i dag;
2) Overskuddet går til den norske stat og ikke til en kommersiell aktør;
3) De samme premissene for salg vil ikke medføre endringer for kunden, men økt sosial
kontroll.
Denne debatten er viktig å ta nå. Actis ønsker derfor allerede på dette tidspunktet å
fremlegge fakta som bidrar til å synliggjøre utfordringene med tax free-ordningen.
Vinmonopolet har uttrykket at adskilte områder for alkoholsalg vil være mulig. Actis
vurderer derfor den øvrige modellen som et godt alternativ til dagens tax free-ordning,
ettersom denne ubeleilig både for folkehelsa og staten. Når TRNs overskudd går ut av landet
(til én aktør) fremfor til staten – og i tillegg er med på å skvise ut Vinmonopolet som naturlig
distributør av alkohol blant nordmenn, er det på høy tid å gjøre noe med ordningen.
Vinmonopolet er en viktig aktør i den norske alkoholpolitikken, og med et utsalg basert på
sosial kontroll, informasjon og identitet også på flyplassene – fremfor kommersielt
alkoholsalg – vil polets posisjon blant nordmenn også ivaretas bedre.
21
Presisering, del 3: Avgiftsøkning og endringer i tax free-ordningen
Grensehandelen utgjør mellom fem og seks prosent av totalkonsumet og utgjør en
minimal trussel for norsk alkoholindustri og Vinmonopolet. Selv om polet opplever
mindre salg i grenseområdene, er det tax free-ordningen som må endres. Tax free-salget
utgjør omtrent 20 prosent av det totale konsumet, og har med årene blitt en svært
utfordrende aktør for Vinmonopolet, og dermed også folkehelsa. Dette særlig etter at
salget ved ankomst ble innført.
Actis foreslår derfor i tillegg til å øke avgiftene på alkohol å innlede en debatt om tax
free-ordningen, der vi diskuterer mulighetene for at ordningen på sikt legges under
Vinmonopolet, slik at sosial kontroll ivaretas og at det kommersielle salget av alkohol
begrenses på norske flyplasser.
Selv om det fremkommer enkelte argumenter om at avgiftsøkninger er negativt
utslagsgivende for Vinmonopolet, er det ingenting som tilsier at en ti prosents økning av
alkoholavgiftene i Norge vil føre til større handelslekkasjer. Vi må ta tak i denne
utfordringen der den virkelig hviler, og det er per i dag på norske flyplasser. Actis vil
derfor være en pådriver i denne saken fremover.
22
Litteratur
Avinor (2009a). «Vi handler det på OSL». Avinorpuls nr. 1. Oslo, Avinor.
Avinor (2009b) «Må dyrke en resultatkultur». Avinorpuls nr. 1. Oslo, Avinor.
Blå Kors (2008). Rapport om rus og ruspolitikk 2008. Oslo, Blå Kors.
Fekjær, H. O. (2008). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Oslo,
Gyldendal Akademisk.
Horverak, Ø. og E. K. Bye (2007). Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra
1973-2004. Sirus-rapport 2/2007. Oslo, Statens institutt for rusmiddelforskning.
SIRUS (2011). «Russtat – Rusmiddelstatistikk». Hentet 20. september.
<http://statistikk.sirus.no/sirus/>
SIRUS (2010). Rusmidler i Norge 2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
SIRUS (2009). «Økt grensehandel til Norge». Hentet 28. september.
<http://www.sirus.no/Økt+grensehandel+til+Norge.d25-SMtbS0R.ips>
SSB (2011a). «Statistikkbanken: Omsetning av alkoholholdige drikkevarer». Hentet 23.
september.
<http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLan
guage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=alkohol>
SSB (2011b). «Lønnsstatistikk, alle ansatte». Hentet 26. september.
<http://www.ssb.no/lonnansatt/tab-2011-03-31-06.html>
SSB (2011c). «Grensehandel. Handlebeløp og antall turer». Hentet 28. september.
<http://ssb.no/grensehandel/tab-2011-08-26-01.html>
Tollvesenet (2011). «Beslagsutvikling 2006-2010». Hentet 28. september.
<http://toll.no/templates_TAD/Topic.aspx?id=218995&epslanguage=no>
Vinmonopolet (2011a). «Priser og avgifter». Hentet 20. september.
<http://aarsberetning.vinmonopolet.no/2010/varer-og-salg/priser-og-avgifter/>
Vinmonopolet (2011b). «Alkoholavgiftene 2010 og 2009». Hentet 20. september.
<http://www.vinmonopolet.no/artikkel?id=cms&key=951>
Vinmonopolet (2011c). Nøkkeltall 2005-2009. Hentet 4. oktober.
<http://www.vinmonopolet.no/>
23
24
Appendiks
A:VERDIER FOR AVGIFT FOR ØL (KLASSE D) I KRONER PER LITER, FIGUR 1
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
16,18
16,18
Kilde: SIRUS (2011)
16,46
16,76
17,2
17,72
18,04
19,28
B: VERDIER FOR OG BEREGNING AV AVGIFT FOR VIN OG BRENNEVIN, FIGUR 2 OG 3
Grunnavgift (G) i øre
per volumprosent
alkohol per vareliter
vin 7-22 %
Grunnavgift (G) i øre
per volumprosent
alkohol per vareliter
brennevin >0,7 %
Avgift (A) for vin
(beregnet til figur 2)
med 14,5 % vol. (P).
Avgift (A) for brennevin
(beregnet til figur 3)
med 40 % vol. (P).
Kilde: SIRUS (2011)
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
361
361
367
374
384
396
403
431
544
544
564
574
589
607
618
661
52,345
52,345
53,215
54,23
55,68
57,42
58,435
62,495
217,6
217,6
225,6
229,6
235,6
242,8
247,2
264,4
C: VERDIER FOR OG BEREGNING AV AVGIFTSUTVIKLING, FIGUR 4
2007
2008
2009
2010
2011
Grunnavgift (G) i kroner per
volumprosent per vareliter,
brennevin.
5,74
5,89
6,07
6,18
6,61
Grunnavgift (G) i kroner per
volumprosent per vareliter, drikke
med alkoholstryke 4,75-22 %
3,74
3,84
3,96
4,03
4,31
Grunnavgift (G) i kroner per
volumprosent per vareliter, drikke
med alkoholstyrke < 4,75 %*
3,53
3,62
3,73
3,79
* Beregnet ut ifra tallene i appendiks A, dividert på 4,75 volumprosent.
Kilde: Vinmonopolet (2011a; 2011b).
4,06
25
D: BEREGNINGER AV ARBEIDSTIMER I 2011, FIGUR 7
Tallene for 1970-2000 er hentet fra Blå Kors (2008). I 2011 var prisen for nevnte vare 439 kroner på
Vinmonopolet, mens gjennomsnittslønnen i Norge per år var på 435 000 kroner.
ÅRSLØNN KR. 435 000 : ARBEIDSTIMER PER ÅR 1950 =TIMELØNN KR. 223.
PRIS KR. 439 : TIMELØNN KR. 223 = 1,9 TIME PER FLASKE FOR 2011.
1970
1980
Antall timer
6,5
3,2
Kilde: Vinmonopolets priskatalog; SSB (2011b);
1990
2000
2011
3,9
2,2
1,9
E: TABELL- OG FIGURLISTE
Figur 1: Avgift på øl – 4,75 %
Figur 2: Avgift på vin – 14,5 %
Figur 3: Avgift på brennevin – 40 %
Figur 4: Utvikling i alkoholavgiften 2007-2011 (i kr/volumprosent og liter)
Figur 5: Andel av befolkningen som mener avgiftene er for høye
Figur 6: Nominell prisutvikling på alkoholholdige drikkevarer (1998=100)
Figur 7: Realprisindekser for alkoholholdige drikkevarer (1998=100)
Figur 8: Antall arbeidstimer per flaske Johnnie Walker BL
Figur 9a: Total alkoholomsetning i 1000 vareliter
Figur 9b: Total alkoholomsetning i 1000 alkoholliter
Figur 10a: Omsetning av øl i 1000 vareliter
Figur 10b: Omsetning av øl i 1000 alkoholliter
Figur 11a: Omsetning av vin i 1000 vareliter
Figur 11b: Omsetning av vin i 1000 alkoholliter
Figur 12a: Omsetning av brennevin i 1000 vareliter
Figur 12b: Omsetning av brennevin i 1000 alkoholliter
Figur 13: Beslag av brennevin, 23-60 %, liter
Figur 14: Total grensehandel, alle varer
Figur 15: Grensehandel, første og andre kvartal 2009-2011
26
7
8
8
9
10
11
11
12
13
13
14
14
15
15
16
16
19
20
20