Transcript Actis – rapport om merking av alkohol

Actis-notat 3:2014
Rett til å vite –
merking av alkohol
Innhold
Sammendrag ............................................................................................ 1
Energiinnhold i alkoholvarer ........................................................................ 3
Overvekt og fedme ...................................................................................3
Kunnskap om innhold ................................................................................. 5
Allergener i alkoholholdige drikker .................................................................6
Helseadvarsler.......................................................................................... 7
Økt kreftfare...........................................................................................8
Hjerte- og karsykdommer og hjerneslag ...........................................................9
Skader på tredjepart ............................................................................... 10
Liten kunnskap om risiko............................................................................ 11
Hva er gjort? ........................................................................................... 13
I hvilke politiske prosesser hører merkekravet hjemme? .................................... 16
Actis mener: Gi forbrukerne innholds- og helseinformasjon ................................. 17
Litteratur ............................................................................................... 19
Sammendrag
Alkoholbruk er én av de tre viktigste risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død i Europa,
ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjelder også for Norge. Folkehelserapporten
2014 viser at gjennomsnittsforbruket ligger nærmere åtte liter ren alkohol i året, som
utgjør en økning på 40 prosent de siste 20 årene (Folkehelseinstituttet 2014). Alkoholbruk
bidrar blant annet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer og andre ikke-smittsomme
sykdommer.
Alle næringsmidler som selges i Norge må ha en innholdsdeklarasjon. Alkohol er i dag
unntatt dette kravet, og er det eneste næringsmidlet som selges i Norge uten krav til at
produsent eller importør gir informasjon om innholdet til forbrukerne. EU har for eksempel
tillatt over 50 ulike tilsetningsstoffer i vin, noen av dem kan være allergiutløsende. De
vanligste allergenene må riktignok merkes, men flesteparten av tilsetningsstoffene
opplyses det ikke om.
Produkter som regnes å være skadelige, som tobakk, har helseadvarsler. Alkoholholdig
drikke
selges
uten
ingrediensliste,
uten
informasjon
om
kaloriinnhold
og
uten
helseadvarsler.
Actis mener unntaket fra merkeordningen for næringsmidler som alkoholindustrien har, er
et alvorlig brudd på forbrukerrettighetene. Prinsipielt bør forbrukerne ha rett til å vite hva
man drikker og hvilke konsekvenser det kan ha. I tillegg er det særlig viktig for noen
grupper, som allergikere og diabetikere, å kjenne innholdet i alkoholholdig drikke (egg,
melk, gluten, sukkermengde etc.). Alkohol har dessuten et betydelig kaloriinnhold, og
informasjon om energiinnhold er nødvendig dersom forbrukere skal kunne ta informerte
valg.
Alkohol bør, i likhet med helseskadelige produkter som sigaretter og snus, merkes med
advarsler slik at forbrukerne får informasjon om helserisikoen ved forbruk (kreftrisiko,
hjerte- og karsykdommer, leverskader). Forbrukerne bør også minnes om farene knyttet til
alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.
Forbrukerinformasjon er en viktig komponent i en helhetlig strategi for å redusere og
forebygge skader fra alkohol. Merking av alkohol er et viktig første steg for å øke
kunnskapen om skadene knyttet til alkoholbruk hos befolkningen. I tillegg er merking et
kostnadseffektivt forebyggingstiltak. Merking må sees på som bruksdempende i et
langtidsperspektiv, heller enn et tiltak for «brannslukking» eller en umiddelbar endring av
et forbruksmønster.
1
Alkoholmerking av alkohol finnes allerede i flere land. Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan krever at norske myndigheter inntar en offensiv holdning, og innfører innholdsmerking
(ingrediensliste, energinivå, angivelse av antall glass/enheter per flaske) og helseadvarsler
på alkoholholdig drikke snarest. Norge har gått foran i folkehelsearbeidet på mange
områder. Vi bør også være med å sette en ny standard for forbrukerinformasjon på
alkohol, slik at folk kan gjøre kunnskapsbaserte helsevalg.
Dette notatet inneholder bakgrunnsinformasjon, oppdaterte oversikter over lovgivning og
merke-initiativ fra andre land, samt våre anbefalinger til norske beslutningstakere. Actis
presenterer også eksempler på hvordan kaloriinnhold, ingrediensliste og helseadvarsler kan
fremkomme på etikker. Eksemplene er utviklet i samarbeid med vårt europeiske nettverk
for alkoholpolitikk, European Alcohol Policy Alliance (Eurocare).
Oslo, oktober 2014
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
2
Energiinnhold i alkoholvarer
Ifølge Verdens helseorganisasjon er ikke-smittsomme sykdommer den ledende årsaken til
for tidlig død i verden. Hjerte-, lunge og karsykdommer, kreft, diabetes og overvekt er
blant disse sykdommene. Når man utarbeider strategier for å forebygge livsstilssykdommer
er derfor koblingen mellom alkohol og overvekt viktig. Folkehelserapporten 2014 viser at
alkoholforbruket har økt 40 prosent de siste 20 årene, og økningen er størst blant kvinner
og eldre. Merking av kaloriinnhold kan bidra til å bevisstgjøre forbrukerne om
sammenhengen mellom alkoholinntak og vektproblematikk.
Alkohol lages ved å omdanne sukker til alkohol ved bruk av gjær. Siden sukker er en
nødvendig ingrediens i alkoholproduksjonen, inneholder også alkoholvarene en gitt mengde
kalorier. Energiinnholdet er 7,1 kilokalorier per gram. Kun rent fett har høyere kaloriverdi
per gram (9 kcal/g). En høyere alkoholprosent gir høyere kalorinivå.
Kaloriinnholdet kan variere noe mellom ulike produsenter og produkter, men Den norske
matvaretabellen (2014) opererer med følgende beregninger for vanlige drikkeenheter:

En gjennomsnittlig halvliter med øl (4,7 prosent) har ca. 200 kalorier

Et glass rødvin (1,75 dl med 12 prosent alkoholinnhold) inneholder ca. 119 kalorier

En drink med whisky (40 ml med 40 prosent alkoholinnhold) har ca. 85 kalorier

Enkelte drinker har svært høyt kaloriinnhold. Long Island Ice Tea inneholder
eksempelvis ca. 780 kalorier, en Margarita inneholder 740 kalorier, mens en Mojito
inneholder 140 kalorier.
Overvekt og fedme
Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. En norsk 40-åring veier i dag fem
kg mer enn en 40-åring gjorde rundt 1985. Over halvparten av norske 40-45-åringer er
overvektige når vi legger Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon til grunn.
Personer med kraftig overvekt og fedme har økt risiko for type 2 diabetes, sykdommer i
galleveiene, pustestopp om natten (søvnapné), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk,
slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn.
Derimot er risikoen for benskjørhet lavere hos eldre overvektige enn hos tynne eldre
(Folkehelseinstituttet 2012).
Det er ingen klare kroppsmasseindeks-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller,
overgangene er glidende (Helsedirektoratet 2007; Engeland 2005.)
3
Et gjennomsnittlig alkoholforbruk for en ung, europeisk jente innebærer omtrent 1522
kalorier ekstra per uke, ifølge en beregning fra WHO (se illustrasjon). Uten å kompensere
med økt energiforbruk, vil dette alkoholinntaket gi ca. 12 kg vektøkning i løpet i av et år.
4
Studier i Storbritannia viser at nær 10 prosent av energiinntaket til en voksen kommer fra
alkohol (Bates 2012). Ifølge den nyeste landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant
menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år fra 2010-11 (Norkost-studien) utgjorde alkohol
2,3 prosent av energiinntaket for voksne menn og kvinner, men det er stor individuell
variasjon (Helsedirektoratet 2012).
Eksempel på kalorimerking av alkohol:
Kunnskap om innhold
Det er ofte en lang liste av ulike ingredienser i næringsmidler. Mange er naturlige
ingredienser i et produkt, mens andre er lagt til av tekniske årsaker, som for eksempel
forbedring av farge, smak eller holdbarhet. Dette gjelder også alkoholvarer. Vin kan for
eksempel inneholde svoveldioksid, sukker eller andre søtningsstoff, fargetilsettinger,
sorbinsyre,
sorbater,
askorbinsyre,
rester
av
sprøytemiddel
og
biogene
aminer
(Vinmonopolet 2011). EU har i ulike direktiver tillatt mer enn 50 ulike tilsettingsstoffer i
vin (Dagens Næringsliv 2013).
Flertallet av nordmenn drikker alkohol med jevnlige mellomrom. I tillegg til prinsippet om
å gi befolkningen muligheten til å ta informerte valg, er for eksempel diabetikere og
allergikere avhengige av å få informasjon om hva innholdet i alkoholholdig drikke er.
5
Eksempel på ingrediensliste:
Allergener i alkoholholdige drikker
Ifølge Norges astma- og allergiforbund får mer enn 40 prosent av befolkningen allergiske
reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Hvor mange som opplever
overfølsomhetsreaksjoner er ikke kjent.
Egg, melk, gluten, sulfitter og aminer er blant de vanligste allergifremkallende stoffene
(allergenene) vi finner i forskjellige alkoholholdige drikker.
Matvarer som inneholder aminer kan gi intoleranser som symptomer som hodepine og
ubehag hos personer uten tilstrekkelig enzymer til å bryte ned aminene. Eksempler på slik
mat er sjokolade, modne oster, dypvannsfisk, spekemat, jordbær og rødvin. Histamin er et
amin som kan fremkalle denne typen reaksjoner, og rødvin inneholder mye histaminer. I
tillegg reduseres kroppens evne til å bryte ned histamin ved alkoholinntak. Dette gjør at
personer som er følsomme for histamin lettere får hodepine ved moderat inntak av rødvin,
men ikke nødvendigvis av andre matvarer med høye histaminmengder.
Melk (kasein) og egg (albumin) brukt som klaringsmiddel i cider og vin er nå merkepliktig
for produkter produsert etter 2012. I selve filtreringsprosessen anvendes proteiner fra egg
og melk for å klarne væsken og fjerne eventuelle små, geléaktige klumper som kan finne i
ubehandlet vin. Filtreringen påvirker både utseende og smak, men klarningen kan føre til
at produktene inneholder rester av proteiner fra egg eller melk.
6
Gluten er en proteingruppe som finnes i en rekke kornsorter. Enkelte barn og voksne blir
syke av å spise hvete og andre glutenholdige kornsorter. Årsaken kan være cøliaki, annen
glutenintoleranse eller hveteallergi. De fleste øltyper inneholder gluten.
Sulfitter brukes for å bevare matens smak og farge, de hemmer bakterievekst, hindrer
bruningsreaksjoner og bidrar til å øke holdbarheten. Sulfitter frigjør svoveldioksid (SO2),
som er den aktive komponenten i bevaring av mat og medisiner. Sulfitter kan forekomme
naturlig i lave doser i løk og kål, og som følge av gjæring av øl og vin.
Reaksjonen på sulfitt er ikke allergisk. Sulfitter kan utløse astmaanfall både hos barn og
voksne. Man vet ikke helt hvordan, men når maten når fram til magesekken frigjøres
svoveldioksiden, som igjen inhaleres og påvirker luftveiene. Det kan dreie seg om spesifikk
kjemisk overfølsomhet med defekt i et sulfitt-deoxygenase enzym. Elveblest-reaksjoner
forekommer også. Sannsynligheten for å reagere er større jo høyere konsentrasjoner som
finnes i matvaren.
Sulfittinnhold må i dag merkes med tydelig skrift dersom de tilsatte sulfittene frigjør mer
enn 10 mg SO2 per kilo matvare/drikke (10ppm) (NAAF 2006).
Helseadvarsler
Alkohol er en av de store risikofaktorene for sykdom og tidlig død, og er et viktig område å
jobbe forebyggende på for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Mer enn 30
sykdomsdiagnoser inneholder «alkohol» i navnet, f.eks. alkoholavhengighet, alkoholisk
leverbetennelse, alkoholindusert kronisk pankreatitt m.m. I tillegg er alkohol en betydelig
risikofaktor for trafikkulykker og andre skader. Sammenhengen mellom alkohol og enkelte
sykdommer er godt kjent i befolkningen, andre er det mindre kjennskap til. Forskningen gir
godt grunnlag for å merke alkoholprodukter med advarsler for å øke bevisstheten blant
forbrukerne.
Helseadvarsler på produkter som er potensielt skadelige, finnes i dag på for eksempel
vaskemidler og oppvaskmaskinpulver. Helseadvarsler på tobakk er naturlig å trekke frem
som et eksempel på et næringsmiddel med helseadvarsler grunnet risikoen ved bruk.
Tobakk og alkohol er begge store risikofaktorer for folkehelsen, men kunnskapen om
farene og holdninger til bruken er fremdeles veldig ulik.
7
Økt kreftfare
Alkohol har en toksisk effekt, og virker dermed som en slags gift på kroppen. Når alkohol
brytes ned i leveren dannes restproduktet acetaldehyd. Dette stoffet kan skade celler og
genmateriale, og dette øker risikoen for kreft. Studier viser at det finnes variasjoner i
genene som står for alkoholnedbrytning i kroppen, noe som kan bety at det er individuelle
forskjeller i hvordan alkohol påvirker kreftrisikoen.
Så lenge vi ikke har mer kunnskap om disse genetiske forskjellene, vil det tryggeste være å
ha et lavt forbruk av alkohol.
All forskning tyder på at det er det totale alkoholkonsumet som er avgjørende for
kreftrisiko. Det er altså ikke sånn at det er bedre å drikke litt alkohol flere dager i uka,
enn mye hver helg.
Per i dag har vi ikke kunnskap om en trygg, nedre grense for et alkoholinntak uten økt
risiko for kreft. Det er imidlertid godt dokumentert at hvert ekstra glass øker risikoen for å
utvikle kreft.
På grunn av fysiologiske og hormonelle forskjeller mellom kjønnene, er det høyere
helserisiko forbundet med alkoholinntak for kvinner enn for menn. Kvinners kropp er oftest
mindre, og fettprosenten er høyere enn hos menn. Kvinner har også cirka 10 prosent
mindre vann i kroppen, noe som fører til høyere alkoholkonsentrasjon i blodet av samme
mengde alkohol relativt til menn. Indre organer, deriblant leveren, er mindre enn menns.
Kvinner har også andre hormonsystemer enn menn og lavere nivåer av enzymet
dehydrogenase, noe som blant annet påvirker nedbrytningen av alkohol.
Ifølge Kreftforeningen øker alkohol risikoen for flere kreftformer:

Kvinner som drikker alkohol daglig, og som i gjennomsnitt drikker mer enn én
alkoholenhet per dag, har økt risiko for å få brystkreft.

Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm hvis de
drikker over henholdsvis en og to alkoholenheter daglig.

8
Et regelmessig og høyt alkoholforbruk gir økt risiko for kreft i lever, munn, svelg,
strupe og spiserør.
Hjerte- og karsykdommer og hjerneslag
Mediene presenter med jevne mellomrom funn fra enkeltstudier som viser en mulig positiv
effekt av alkohol på hjerte- og karsykdommer. Oppslagene er ofte ledsaget av overskrifter
som melder om at ett glass rødvin om dagen er bra for hjertet. Forskning som tyder på det
motsatte, skrives i mindre grad om. Det er derfor viktig med systematiske gjennomganger
og vurderinger av all relevant forskning, slik at det ikke dannes et skjevt bilde.
I 2010 ble det beregnet at alkohol var årsaken til over 800 000 kardiovaskulære dødsfall
globalt (Global Burden of Disease study 2010).
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjennomgått nyere forskning om
sammenhengen mellom alkoholforbruk og risikoen for hjerte- og karsykdommer (Lidal,
Denison, Mathisen 2013). Sentrale funn fra dette arbeidet er blant annet:

Betydelig økt risiko for såkalt iskemisk
hjerneslag, eller hjerneinfarkt (den mest
vanlige typen) ved et høyt alkoholinntak.
For
hemoragisk
Hvor mange gram alkohol
inneholder ulike typer drikke?

1,5 dl rød-/hvitvin (13
prosent) gir 15 gram
alkohol.

1 halvliter øl (4,5 prosent)
gir 17,5 gram alkohol.

1 drink med brennevin (40
prosent) gir 13 gram
alkohol.
hjerneslag
(hjerneblødning), er risikoen økt ved
inntak av 50 og 100 gram alkohol per dag.

Et daglig inntak av 100 gram alkohol
firedobler risikoen for høyt blodtrykk,
men risikoen øker trolig også ved et daglig
(Kilde: Norges Diabetesforbund)
alkoholinntak på 25 til 50 gram (tilsvarer
ca. 2-4 enheter alkohol).

Et daglig inntak av bare 30 gram alkohol kan forårsake høyt blodtrykk
(hypertensjon). Hypertensjon kan være spesielt knyttet til et drikkemønster hvor
en drikker sjeldent, men mye.
Kunnskapssenteret fant også at risikoen for atrieflimmer trolig øker ved inntak av mellom
24 og 120 gram alkohol. Risikoen for hemoragisk hjerneslag, høyt blodtrykk og atrieflimmer
økte med økende alkoholmengde.
Kunnskapssenteret kunne imidlertid ikke konkludere med at alkoholbruk økte risikoen for
koronarsykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt) og død relatert til koronarsykdom og
hjerneslag, fordi forskningsgrunnlaget for svakt. Det betyr ikke at det ikke er en
sammenheng mellom alkohol og disse sykdommene, men at det foreløpig er uavklart
hvorvidt alkohol har en påvirkning.
9
En annen negativ effekt av et høyt alkoholinntak er alkoholisk kardiomyopati, noe som
omfatter forstørret hjertekammer, en unormal sammentrekning av hjertemuskelen og
andre patologiske endringer (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke 2013).
Inntrykket som er etablert, blant annet i mediene, om at litt alkohol er bra for å forebygge
hjerte- og karsykdom, er i beste fall ønsketenkning. En internasjonal forskergruppe gikk for
noen år siden igjennom de mange undersøkelsene som tilsynelatende viser en beskyttende
virkning av litt alkohol. Forskerne fant at inndelingen i ulike grupper ut fra alkoholvanene
som regel har vært misvisende. De har blant annet påvist at blant dem som alltid har vært
avholdende, viser studiene som er gjort ingen overhyppighet av hjerteinfarkt.
Oversykeligheten hos ikke-drikkerne skyldes særlig forhenværende alkoholbrukere, som har
en stor oversykelighet – mange har trolig vært stordrikkere tidligere (Fekjær 2008).
Skader på tredjepart
Det mest utbredte problemet ved alkohol er ikke skadene som kan ramme drikkeren, men
plaging og skading av andre mennesker. Internasjonal forskning i de senere år har vist at
for hver person som får problemer av egen drikking, er det mange som plages eller skades
av fulle mennesker. En hovedgrunn til å begrense alkoholforbruket er derfor hensynet til
andre.
Hvor mange blir plaget eller er skadelidende på ulike vis i Norge? Vi har ikke forskning som
gir nøyaktige tall for hver enkelt kommune. Imidlertid kan en landsdekkende studie fra
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) gi et inntrykk av hvor omfattende
problemet er. Dersom kommunene følger landsgjennomsnittet, vil antall voksne som plages
av andres fylleatferd i løpet av ett år være slik:
Tabell 1 Anslått antall som plages av berusede personer i kommuner av ulik størrelse
Antall voksne i kommunen
3 000
10 000
50 000
200 000
Plaget på offentlig sted
452
1 514
7 552
30 208
Plaget på privat sted
222
740
3 701
14 803
94
314
1 572
6 287
Ødelagt klær eller liknende
144
480
2 399
9 595
Utskjelt
429
1 429
7 149
28 598
Vært redd
364
1 213
6 065
24 258
Blitt holdt våken
636
2 121
10 604
42 416
1 200
4 000
20 000
80 000
Fysisk skadet
Minst én av de nevnte
Kilde: Rossow og Hauge (2004)/Hans Olav Fekjær
10
Noen flere menn enn kvinner rammes av vold (59 prosent menn, 41 prosent kvinner). De
andre formene for plaging/skading nevnt ovenfor rammer flere kvinner enn menn.
Økningen i rusmiddelbruk som vi har sett de siste årene, fører til økning i kriminalitet,
alkoholrelaterte ulykker, vold og aggressiv atferd. Over en tredel av dødsulykkene i
trafikken og mange av ulykkene med personskade skjer under påvirkning av alkohol,
illegale rusmidler eller rusgivende legemidler (Christophersen & Gjerde 2014).
Risikoen for skader øker generelt ved inntak av alkohol. Noen tar av ulike årsaker større
sjanser. Men hovedårsaken til den økte ulykkesrisikoen er de reduserte ferdighetene som
påvirkningen fører med seg. I eksperimenter er dette gjerne målbart fra et sted mellom
0,3 og 1 promille. Fra dette nivået er det også økt forekomst av skader.
Ved bilkjøring viser studier at ulykkesrisikoen ti-dobles ved 1 promille og 50-dobles ved 2
promille (Fekjær 2008:208). Beregninger fra UP anslår at 130 000 kjøreturer gjennomføres
av rusede personer daglig i Norge. 30 000 av disse er personer med alkohol i blodet (TV2
2013).
Liten kunnskap om risiko
Nordmenn flest vet for lite om hvilken risiko som er knyttet til selv et lavt alkoholforbruk. I
en undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag for Actis våren 2011, svarte kun 33
prosent at det var helt enige i påstanden «alkohol kan føre til hjertesykdommer». Også
kunnskapen om sammenheng mellom alkohol og kreft var svak. Kun 19 prosent av de spurte
var helt enige i at det var en økt kreftrisiko forbundet med alkoholkonsum.
Eksempel på helseadvarsler:
11
Vinmonopolet rapporterer om en økende interesse fra kunder om innholdsinformasjon på
produktene. Diabetikere og treningsinteresserte ønsker opplysninger om antall kalorier,
sukkerinnhold og ulike typer tilsetningsstoffer.
Da helserisikoen er stor og kunnskapen lav, er merking av alkohol med helseadvarsler et
naturlig førstesteg i prosessen med å informere forbrukere om risikoen. Myndighetene har
solid støtte fra norske forbrukere for å innføre bedre merking. I Actis-spørreundersøkelsen
fra 2011 sa for eksempel 78 prosent av de spurte at de støtter merking av
alkoholemballasje for å informere gravide og sjåfører om faren ved å drikke alkohol.
12
Hva er gjort?
Gjennom EU finnes det reguleringer for merking av matvarer som også gjelder for Norge,
men også alkoholvarer er unntatt også disse kravene. De grunnleggende reguleringene er
presentert i tabell 2. Tabellen gir også en oversikt over land som har hevet standarden for
merking ut over minstekravene. Det er fullt mulig for enkeltland å gå ut over reguleringene
fra EU, da EU-reguleringen kun er et minimumskrav.
Det er ingen hindre i EØS-avtalen for dette, Norge står helt fritt til å iverksette et slikt
tiltak.
Tabell 2 viser kun reguleringer som i form av lovgivning. I tillegg har alkoholprodusenter
vist selvstendige initiativ til å merke varene.
Frivillige
ordninger
høres
i
utgangspunktet
positivt
ut.
Minuset
er
at
industrien/produsentene når som helst kan trekke seg ut, og det er heller ingen
konsekvenser
ved
å
reservere
seg.
I
2005
sa
verdens
største
vin-,
øl-
og
brennevinsprodusent Diageo at de ville merke alle sine produkter i Norge med
næringsinnhold og en påminnelse om å
drikke produktene på en ansvarlig måte
(Apertif.no 2005). I dag har ikke Diageos
produkter denne merkingen.
Frivillige merkeordninger er ikke tatt med i
tabellen. Når ikke det er lovgivning som
ligger til grunn, vil merkingen sjelden være
komplett eller systematisk.
Foreslått merking fra Center for Science in the
Public Interest/National Consumers League, 2003:
13
Tabell 2: Oversikt over gjeldende regelverk i Europa
Land
Regulering
EU
Navn på produktet
Total mengde pre-pakket drikke i metriske enheter (f.eks. liter, cl, ml)
Angivelse av alkoholstyrke
Dato for minimum holdbarhet
Eventuelle særskilte vilkår for oppbevaring eller bruk
Opprinnelsessted eller provins
Allergimerking på vin: egg, sulfitt og melkeprodukt
Østerrike
Vinetikettene må angi opprinnelsen til vinen i tillegg til sukker- og
alkoholprosent. Etiketten skal også vise om vinen er tørr, halvtørr, søt
eller halvsøt
Øl-etikettene må vise mengde smakstilsetning i vektprosent, mengde
alkohol i volumprosent og krav til lagring
Tsjekkia
For vin som er eldre enn tre år må alkoholvolumet ikke avvike med mer
enn 0.8 prosent.
Frankrike
Helseadvarsel mot alkohol og graviditet enten som piktogram eller tekst:
“Drinking alcoholic beverages during pregnancy even in small quantities
can have grave/serious consequences for the health of the baby”
Bruk av utenlandske navn er forbudt om det finnes et tilsvarende ord på
fransk (navn som vodka og whisky er akseptert)
Tyskland
Alkoholvarer må oppgi følgende tekst: «Not for supply to persons under
18»
For vin, musserende vin, smakstilsatt vin, smakstilsatt vindrikke, cocktails
og sprit importert fra ikke-EU land gjelder egne reguleringer for etiketten
Sverige
Det er et generelt forbud mot å importere smakstilsatt sprit med en
alkoholstyrke mer enn 60 prosent i alkoholvolum
Øl som inneholder antioksidanter, fargestoff, konserveringsmiddel eller
sorbitol må oppgi dette på etiketten
14
Storbritannia
Etikettene må være på britisk engelsk
Etikettene må oppgi antall alkoholenheter i varen
Irland
Planlegger ny lovgivning for merking av kaloriinnhold på alkoholvarer samt innføring
av helseadvarsler
Slovenia
Alkoholvarer må påføres teksten «Not suitable for Children»
Bulgaria
Alkoholvarer må oppgi informasjon om helserisiko
Verdens Helseorganisasjon (WHO) har laget en oversikt over merking av alkohol. Oversikten
er hentet fra Global Information System on Alcohol and Health (GISAH), og viser antall land
som har innført merking av enten innhold, forbrukerinformasjon, helseadvarsler og antall
standarddrinker.
Tabell3: Antall land med ulike merkeordninger
Ja
Innholdsmerking
Nei
117 (71 %)
47 (29 %)
Forbrukerinformasjon
35 (21 %)
129 (79 %)
Helseadvarsler
29 (18 %)
135 (82 %)
Antall standarddrinker
12 (7 %)
151 (93 %)
15
I hvilke politiske prosesser hører merkekravet hjemme?
Norske myndigheter har de siste årene vært tydelige på at merking av alkoholholdig vare
er relevant og aktuelt å innføre. Men positiv vilje har ikke vært ledsaget av handlekraft.
Forslag om å forbedre informasjonen til forbrukerne ble presentert i Stortingsmelding 30
(2011-2012), Se Meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Stortingsmeldingen uttrykte ønske om
å introdusere merking av alkoholholdig drikke, både advarsler og innhold. Meldingen ser
merking av alkoholholdig drikke som et av tiltakene for å gi informasjon til forbruker om
konsekvensene av alkoholbruk. Merking og informasjon til forbruker er også tema i
Stortingsmelding 34 (2012-2013), Folkehelsemeldingen. I meldingen heter det at «… helse,
kvalitet og forbrukerhensyn skal ivaretas, særlig ved at forbrukerne får riktig og lett
tilgjengelig informasjon gjennom merking...». Spesifikke varer blir ikke listet opp, men
alkohol vil være et naturlig produkt å inkludere på en slik liste.
Merking av næringsmiddel er i dag regulert av Forskrift om merking mv av næringsmiddel
(Lovdata 1993). I paragraf 14, Unntak fra krav om å merke med ingrediensliste, er
drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol inkludert.
Alkohol er også unndratt regulering på matvaremerking fra EU (EU Regulation 1169/2011)
(EU kommisjonen 2011). Innen 13. desember 2014 skal Europakommisjonen legge frem en
rapport angående alkoholmerking, med særskilt fokus på energiinnhold.
Reguleringen fra EU er kun et minimumskrav, og det er fullt mulig for enkeltland å gå
utover denne reguleringen, slik for eksempel Frankrike og Irland har gjort.
Actis mener den nye folkehelsemeldingen bør brukes som anledning til å innføre krav om
merking av alkohol, for nettopp å øke folks mulighet til å ta informerte valg om egen
helse. Merkekravene vil måtte reguleres i egen forskrift, og må innarbeides i relevant
lovverk, som for eksempel alkoholloven og reklamelovgivningen.
16
Actis mener: Gi forbrukerne innholds- og helseinformasjon
Actis mener at forbrukerrettet innholds- og helseinformasjon bør være en selvfølge også
for alkoholholdige drikkevarer. Slik merking finnes i dag en rekke land, som for eksempel
Frankrike, USA, Australia og Thailand. Norge bør bli med på denne listen.
Forbrukerinformasjon på alkoholdig drikke er ikke i konflikt med EØS-regelverket, og kan
derfor iverksettes raskt.
Det er lite forskning på effekten av merking av alkohol, siden slike informasjonstiltak ikke
er blitt gjennomført i stor skala over lengre tid. Mye av forskningen som er gjort, kommer
fra USA. Erfaringen derfra viser at merking ikke har stor effekt på forbruksmønsteret. Det
er imidlertid ikke veldig overraskende, i og med at den amerikanske standarden for
merking er gjort slik at den er lite synlig for forbrukeren, som ren tekst i små bokstaver.
Det er likevel ikke et argument for ikke å gjennomføre merking av alkohol. Forskning kan
vise til positive konsekvenser av merking, særskilt på kunnskapsnivå og holdninger. Her er
det naturlig å bygge på erfaringene fra merkingen av tobakksprodukter. Merking vil også
være et middel for å skape diskusjon og samtale rundt tematikken, som i neste omgang
kan dempe alkoholforbruket og –skadene i samfunnet.
Det er antagelig optimistisk å forvente en umiddelbar endring av forbruksmønster grunnet
innføring av merkekrav. Målet bør være å heve kunnskapsnivået, og på sikt også endre
holdninger. I tillegg bør det være en selvsagt rett for norske forbrukere å vite hva man
drikker.
Regjeringen har startet arbeidet med en ny folkehelsemelding. Den skal etter planen
legges fram for Stortinget våren 2015. Actis mener at tidligere initiativ til å forbedre
merking av alkohol må bli fulgt opp i denne meldingen. Forbrukerne bør kunne vite hva
som er innholdet i det man drikker, og også hva slags helsekonsekvenser produktet kan
medføre.
Utformingen av informasjonen er et viktig element i diskusjonen om merking av alkohol.
Noen
land
har
en
frivillig
merkeordning.
Det
er
positivt
at
myndigheter
og
alkoholindustrien sammen ser på ulike løsninger. Men Actis er skeptisk til frivillige
ordninger, fordi industrien/produsentene når som helst kan trekke seg ut av samarbeidet.
Myndighetene vil heller ikke ha sanksjonsmuligheter for brudd på merkeintensjonene.
Det er derfor avgjørende at retningslinjer for gjennomføring av merking av alkohol, som
beskriver format, innhold og utseende, kommer gjennom lovgivning (se detaljer i boks).
17
Noen produsenter og importører motsetter seg merking fordi de mener det vil bli for dyrt
med etiketter på norsk. Det argumentet er ikke holdbart. For det første har mange
produkter allerede etiketter på norsk, så produksjonskostnaden for det norske markedet vil
ikke bli større. For det andre må importører av andre typer næringsmidler forholde seg til
det offentliges krav, og innføring av merkekrav vil kun være å innføre likebehandling av
ulike næringsaktører. For det tredje bør forbrukernes helse og rett til å vite hva de får i
seg, veie tyngre enn hensynet til alkoholindustriens økonomi.
Actis har etterspurt merking av alkohol ved tidligere anledninger. Svaret har ofte vært at
Norge følger EUs regelverk. Men EUs regelverk er kun et minimumskrav, og bør ikke brukes
som en unnskyldning for ikke å gå ett steg lenger. Actis oppfordrer helseminister Bent Høie
til å sikre at Norge følger land som Frankrike og Irland, ved å sikre forbrukerne muligheten
til å gjøre informerte valg også når det gjelder alkohol.
Actis krever at alkoholholdige varer må ha:
 Ingrediensliste og kaloriinnhold
 Informasjon om allergirisiko
 Helseadvarsler
Spesifikke krav til informasjon på pakning:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
18
Plassert i spesifisert plassering på pakning
Klart separert fra annen informasjon på etikett/pakning, for eksempel i en egen
boks med tykk ramme
Størrelsen på informasjonen bør bestemmes med en minimumprosent av
pakningens størrelse
Informasjonen må være parallell til bunnen på pakningen
Tekst skrives med store bokstaver i tykk skrift
Tekst må være trykt med en kontrastfull/ulik bakgrunn, for eksempel tykk rød
skrift på hvit bakgrunn
Innhold på helseinformasjonen bør komme i ulike varianter og roteres for å
tiltrekke oppmerksomhet
Bruk av bilder som gir informasjon og kan være tatt fra andre paralelle
informasjonskampanjer
Informasjonen må være på norsk
Merkingen må bestemmes og følges opp av offentlig myndigheter og ikke av et
privat oppnevnt organ
Litteratur
Apertif.no (2005) «10.000 alkoholprodukter merkes». [nyhet] 16.8.2005. Hentet fra:
http://www.aperitif.no/Vintips/brennevin/10.000-alkoholprodukter-merkes
Thomas Babor, Raul Caetano, Sally Casswell, Griffith Edwards, Norman Giesbrecht, Joel
Grube, Linda Hill, Harold D. Holder, Ross Homel, Michael Livingston, Esa Österberg,
Jürgen Rehm, Robin Room, Ingeborg Rossow (2010) Alcohol; No ordinary commodity.
UK: Oxford University Press 2010.
Bates B, Alison Lennox (2012) Obesity and alcohol; an overview National Obesity
Observatory, NHS
Christophersen A.S, Gjerde H. (2014) Prevalence of alcohol and drugs among car and van
drivers killed in road accidents in Norway: an overview from 2001 to 2010. Traffic
Injury Prevention 2014:15(6): 523-531. Tilgjengelig fra:
http://dx.doi.org/10.1080/15389588.2013.848981
Dagens Næringsliv (2013) «Bunngrums, saftig og med fjøslukt – skål!» [reportasje] i D2
17.04.2013. Hentet fra: http://www.dn.no/d2/2013/04/17/bunngrums-saftigndash-og-med-fjoslukt-skal
Den norske matvaretabellen (2014) Hentet fra:
http://www.matvaretabellen.no/drikke-g9
Engeland A. m fl. (2003) Height and body-mass index in relation to total mortality.: 32Year Follow-up of 227,000 Norwegian Boys and Girls. Am J Epidemiol 2003;157:517523.
EU-kommisjonen (2011): “New EU law on food information to consumers”. Hentet fra:
http://ec.europa.eu/food/food/labellingnutrition/foodlabelling/proposed_legislatio
n_en.htm
Fekjær, Hans Olav (2008): Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk.
Oslo: Gyldendal akademisk. (s. 233)
Folkehelseinstituttet (2012) Overvekt og fedme hos voksne - faktaark med statistikk
http://www.fhi.no/artikler/?id=44465
Folkehelseinstituttet (2014) Folkehelserapporten 2014. Hentet fra:
http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/folkehelserapporten
Global Information System on Alcohol and Health (GISAH [udatert]). Faktasamling fra WHO.
Hentet fra: http://www.who.int/gho/alcohol/en/
Global Burden of Disease study (2010). WHO/ Institute for Health Metrics and Evaluation,
Seattle, USA. Hentet fra: http://www.healthdata.org/gbd
Helsedirektoratet (udatert): Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og
behandling av overvekt og fedme hos voksne. Hentet fra:
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-forforebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hosvoksne/Publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-ogbehandling-av-overvekt-og-fedme-hos-voksne.pdf
Helsedirektoratet (2012): Norkost 3 (2010-11): En landsomfattende kostholdsundersøkelse
blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år. Oslo: Helsedirektoratet 2012.
Hentet fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost-3-enlandsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-1870-ar/Sider/default.aspx
19
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (2013) «Mye alkohol øker risiko for hjerte- og
karsykdom» [nettartikkel] 6.11.2013. Hentet fra:
http://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/nyhetsarkiv-2013/2013/mye-alkohol-oker-risikofor-hjerte--og-karsykdom/
Lidal IB, Denison E, Mathisen M. Sammenhengen mellom inntak av alkoholholdige drikker
og risiko for hjerte- og karsykdom .Rapport fra Kunnskapssenteret nr 13 – 2013 (pdf).
Hentet fra: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/sammenhengenmellom-inntak-av-alkoholholdige-drikker-og-risiko-for-hjerte-og-karsykdom
Lovdata (1993): Forskrift om merking mv av næringsmidler. Hentet fra:
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-12-211385?q=Forskrift+om+merking+mv+av
Meld. St. 30 (2011-2012) Se Meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st30-20112012.html?id=686014
Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st34-20122013.html?id=723818
NAAF (2006) «Fakta om allergi» Faktaark. Hentet fra: www.naaf.no/allergi
Norges astma- og allergiforbund (udatert): Matallergi og matoverfølsomhet. Brosjyre (pdf).
Hentet fra: http://www.naaf.no/no/allergi/Mat-og-matoverfolsomhet/NAAFsinformasjonsbrosjyre/
Rossow, Ingeborg og Hauge, Ragnar (2004) Who pays for the drinking? Characteristics of
the extent and distribution of social harms from others’ drinking. Addiction 99,
1094-1102
TV2 (2013): «130 000 kjøreturer i rus hver dag». [nyhet] 26.1.13. Hentet fra:
http://www.tv2.no/a/3972790
VG (2006): «Fete drinker». [nyhet] 28.5.06. Hentet fra:
http://www.vg.no/forbruker/mat-og-drikke/fete-drinker/a/117886/
Vinmonopolet 2011: «Hva er i vinen?» Brosjyre (pdf) hentet fra:
http://www.vinmonopolet.no/artikkel?id=cms&key=225910
WHO (2014) Alcohol and young women. Illustrasjon. Hentet fra:
http://www.euro.who.int/en/health-topics/disease-prevention/alcohol-use/dataand-statistics/infographic-alcohol-and-young-women-download
20