Transcript mal årsplan for barnehagene i frogn

Osloveien 251, 1440 Drøbak
Tlf: 64 98 88 28
E-post: [email protected]
INNHOLD
1. FORUTSETNINGER
1.1
1.2
1.3
Menneskelige forutsetninger
Praktiske forutsetninger
Samfunnsmessige forutsetninger
2. BARNEHAGENS KULTUR
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
Barnehagens visjon
Pedagogisk plattform
Kjennetegn ved personalet
Mål for arbeidet vårt
Observasjonsmetoder
Overgang barnehage – skole
Foreldresamarbeid
3. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN
3.1
3.2
Barns medvirkning
Fagområdene i rammeplanen
4. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE (for barna)
4.1
4.2
Natur – miljø – livsglede
Gårdsbarnehage
s. 3
s. 3
s. 4
s. 4
s. 4
s. 5
s. 5
s. 5
s. 5
s. 6
s. 6
s. 7
s. 7
s. 7
s. 8
s. 11
s. 11
s. 13
5. BARNEHAGENS SKOLERINGSOMRÅDE (for personalet) s. 15
6. LOVER OG RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET VÅRT
6.1
6.2
6.3
Lov om barnehager
Rammeplan for barnehagen
Kommunens satsningsområder
7. VIKTIGE DATOER 2011/2012
s. 15
s. 15
s. 15
s. 15
s. 17
2
1. FORUTSETNINGER:
1.1 Menneskelige forutsetninger:
Bilitt barnehage har 56 plasser for barn i alderen 1-6 år. Dette barnehageåret er de
fordelt slik:
o Fisken (1-3 års avdeling):
14 plasser og 4 voksne: en pedagogisk leder, en førskolelærer 2 og to
assistenter.
o Revehiet, Rådyr og Bjørnehula (2-6 års avdeling):
Disse avdelingene har 42 plasser:
- Revehiet - 2-4 års avdeling:
10 barn og 2 voksne: en pedagogiske leder og en assistent.
- Rådyr - 2-4 års avdeling:
11 barn og 3 voksne: en pedagogiske leder, en assistent og en lærling.
- Bjørnehula - 5-6 års avdeling:
19 barn og 3 voksne: 1 pedagogisk leder og to assistenter. I tillegg er
det en ekstra ressurs i forhold til barn med spesielle behov på denne
avdelingen.
Barna som går i Bilitt barnehage kommer fra hele Frogn, men hovedtyngden sogner til
Heer skole.
I tillegg til grunnbemanningen på avdelingene som er på til sammen 11 stk, er det fast
tilsatt styrer (førskolelærer) i 100 % stilling.
Noen av personalet har reduserte stillinger, og i tillegg er noen tilsatt på styrket
tiltak i forhold til barn som trenger noe ekstra.
Dette gjør at vi i barnehageåret 2011/2012 til sammen er ca 20 ansatte i Bilitt
barnehage.
Vi er en personalgruppe med ansatte i alderen 18 til 52 år.
Det er flertall av damer, men vi har også menn som jobber
her.
Vi har forskjellige interesser og bakgrunn, noe som gjør
hverdagen vår i barnehagen spennende og lærerik.
Flere av personale har annet morsmål enn norsk.
3
4.2 Praktiske forutsetninger:
Bilitt barnehage er en av Frogn kommunes 7 kommunale barnehager. Vi ligger i et
jordbruksområde 6 km fra Drøbak sentrum, rett ved riksvei 153.
Skog, turterreng og idrettsplass ligger i gangavstand fra barnehagen. Det er gode
bussforbindelser til og fra Bilitt.
Bilitt barnehage holder til i et gammelt hus med personlig
preg og mye historie. Vi har stor utelekeplass og gode
turmuligheter som brukes mye. Vi har god plass både inne og
ute, og i tillegg har vi en base nede i skogen med gapahauk og
bålplass.
Vi satser på natur og friluftsliv, og alle avdelingene er mye
ute i all slags vær.
Tidligere var det gårdsbruk med dyrehold på Bilitt. Denne
tradisjonen ønsker vi å føre videre. Vi har kaniner, høner,
hane, en utekatt og noen gullfisker.
Vi har også kjøkkenhage og drivhus, hvor vi sår og dyrker
grønnsaker og blomster.
4.3 Samfunnsmessige forutsetninger:
Barnehagen har fokus på kompetanse i barnehagen. Og deltar sammen med alle de
andre barnehagene i kommunen i kompetanseutvikling innenfor områdene:
 Barns medvirkning
 Pedagogisk ledelse
 Språk og språkmiljø
 Matematikk
 De minste barna i barnehagen
2. BARNEHAGENS KULTUR.
2.1
Bilitt barnehages visjon:
PÅ BILITT SKAL ALLE FØLE SEG VELKOMMEN OG IVARETATT
Bilitt er en gårdsbarnehage hvor barna har mulighet for mye uteaktiviteter, og
opplever omsorgsfulle voksne.
De voksnes omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagen i barnehagen; når barna
leker og lærer, og i hverdagsaktiviteter som stell, måltid og påkledning.
4
Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Vi mener derfor det er viktig at
barna får være aktive deltagere når de voksne utfører vanlige hverdagsoppgaver; for
eksempel å hjelpe til når vi steller dyrene, være med på kjøkkenet eller hjelpe til i
hage og drivhus.
2.2 Pedagogisk plattform:
Vi ønsker at Bilitt skal være et sted hvor:
 alle føler seg hjemme og ”eier” barnehagen
 barna har mulighet for å utfolde og utvikle seg
 alle skal ha en god hverdag
 alle barna skal bli sett hver dag
 alle skal bli møtt av blide, positive og omsorgsfulle voksne
 barna blir glade i å være ute
2.3 Vi ønsker å være et personale som kjennetegnes ved at vi er:
 omsorgsfulle
 imøtekommende
 positive
 ansvarsfulle
 lojale
 lyttende
 lekende
 fleksible
 respekterer foreldrenes ønsker
2.4 Mål for arbeidet vårt:
 at barn og foreldre skal være og føle seg velkomne og ivaretatt av tydelige og
omsorgsfulle voksne.
 å imøtekomme barna og de foresattes behov, interesser og forventninger.
 å sørge for at barnehagen innfrir kravene ift de ulike lover og retningslinjer
(barnehageloven, rammeplanen og kommunens satsningsområder).
 å jobbe kontinuerlig med kvalitet og vurderingsarbeid. Dette ved å lage gode
konkrete planer som er lette å evaluere, og som synliggjør barnas medvirkning.
 å være en gårdsbarnehage med dyr, hage og uteliv som satsningsområder.
5
2.5
Observasjons metoder:
2.5.1 TRAS (Tidlig Registrering Av Språk i førskolealder):
TRAS er et skjema hvor personalet observerer og kartlegger hvert
enkelt barn innenfor områdene: språklig forståelse, språklig bevissthet,
uttale, ordproduksjon, setningsproduksjon, samspill, kommunikasjon og
oppmerksomhet.
Dette er ingen test, men en observasjonsmetode som hjelper oss til å
systematisere informasjon vi allerede sitter med. Den hjelper oss til å se
helheten av barnets språkutvikling.
Dette er viktig fordi språk dreier seg om mye mer enn det vi hører uttalt
av ord. I førskolealder er det å klare å ta kontakt og samspill med andre
det viktigste.
TRAS-skjemaet hjelper oss å se de ulike områdene som er viktig for god
språkutvikling. Ved hjelp av dette skjemaet kan vi se hvor vi trenger å
sette inn tiltak for å styrke hvert barn. Skjemaet vil bli tatt opp i
foreldresamtaler, og er et verktøy for å styrke og se hvert barn.
TRAS-skjemaet vil, etter samtykke fra foreldrene, bli oversendt til den
aktuelle skole dersom det er behov og dette er hensiktmessig for barnet.
2.5.2 Kartlegging av barnets trivsel, lek og generelle fungering i gruppa:
Denne observasjonen kartlegger barnets fungering i forhold til
hverdagssituasjoner og lek. Utfylling skjer på bakgrunn av personalets
observasjoner av barnets trivsel og utvikling i barnehagen. De gjøres i
forkant av foreldresamtaler, og er et hjelpemiddel for personalet i
forberedelsene til samtalene.
2.6 Overgang barnehage – skole.
I rammeplan for barnehagen og i St.meld. nr 41; kvalitet i barnehagen, slås det fast
at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste om overgangen fra barnehage
til skole.
”Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra
barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært
samarbeid med barnas hjem.” (Rammeplan for barnehagen kap. 5.1, s. 59).
Frogn kommune har utarbeidet en egen plan som gjelder samarbeid for overgang fra
barnehage til skole. Denne er felles for alle kommunens barnehager og skoler. I tillegg
er det også utarbeidet en egen veileder for arbeidet med 5-åringene i barnehagen.
Bilitt barnehage har i mange år samarbeidet med Heer barnehage og Grendehuset
barnehage tre dager på våren. Disse dagene tilbringer barna på Heer skole.
De av Bilitt-barna som har en annen skoletilhørighet enn Heer, får dette tilbudet
sammen med førskolebarn fra andre barnehager på sin skole.
6
Barnehagen overfører informasjon om barna til skolen dersom foreldrene gir
tillatelse til dette. Skjema for denne informasjonen går personalet gjennom sammen
med foreldrene på siste foreldresamtale våren før skolestart.
2.7
Foreldresamarbeid.
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.”
(Barnehagelovens §1 formål)
”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og
et samarbeidsutvalg.” (Barnehagelovens §4 foreldreråd og samarbeidsutvalg)
Foreldresamarbeidet består av ulik møtevirksomhet, bringing/henting, deltagelse i
barnehagens tradisjoner og feiringer, samt uformelle situasjoner som foreldrekaffe
ol. Personalet er åpne for innspill og medvirkning fra foreldrene.
Vi ønsker å ha en åpen dialog mellom foreldre og personale.
 Personalet skal respektere foreldrenes valg og ønsker for sitt valg.
 Vi skal ta hensyn til de ulike foreldres ståsted og behov.
 Vi skal i samarbeid med foreldrene gi barna gode lærings- og
utviklingsmuligheter.
Dette får vi til ved:
 Formelle og uformelle møter, treff og samtaler med foreldrene.
 Gi daglige tilbakemeldinger om hvordan barnet har hatt det i barnehagen.
3.
RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN.
Rammeplan for barnehagen gir personalet i barnehagen forpliktende rammer for
planlegging, gjennomføring og evaluering, samt informasjon til foreldre. Den
fremhever betydninger av de voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å
møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltagelse i sin egen hverdag.
3.1
Barns medvirkning
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering
av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet.” (Barnehageloven §3 Barns rett til medvirkning).
Barns rett til medvirkning har en lovbestemt plass i barnehagens hverdag. Det vil si at
barn har rett til å si sin mening om ting som angår det i barnehagen, og at meningene
deres skal vektlegges. Hvor omfattende medvirkningen skal være, og hvordan dette
praktiseres, vil være avhengig av bl.a barnets alder.
7
Barn gir uttrykk både kroppslig og språklig for hvordan de har det. Personalet må
derfor lytte, tolke kroppsspråk og være observante for å kunne ta barnas ønsker og
interesser på alvor. Samtidig som det er de voksne som legger føringene og planene på
avdelingene.
Barn rett til medvirkning betyr ikke at barna kan få bestemme og gjøre hva de vil,
men at de blir møtt av voksne som ser dem, lytter til dem og tar dem på alvor.
Barns rett til medvirkning er også et eget punkt i periodeplan-malen vi bruker i
Frogns barnehager.
3.2 Fagområdene i rammeplanen
Rammeplanen inneholder syv fagområder vi skal innom i løpet av barnehageåret.
3.2.1 Kommunikasjon, språk og tekst.
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap,
og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale
kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte
og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om
opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.
Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler
og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon,
språk og tekst. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s. 40).
Gjennom dette fagområdet jobber vi for eksempel med:
 Lage eventyr i skogen, lage figurer og dramatisere eventyret
 Sanger, rim og regler
 Sette ord på det vi ser
 Ha tid til å snakke med barna om det man opplever/ser
3.2.2 Kropp, bevegelse og helse.
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske
ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan
de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og
seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer,
ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn
starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for
utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet
og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet
både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og
kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s. 41).
8
Gjennom dette fagområdet jobber vi for eksempel med:
 hinderløype
 gå på tur
 lek
 vaske hender (før måltid, etter toalettbesøk)
 sangleker med kroppen
 skitur/aketur
 sunt kosthold
 ball-lek
 lage mat på bål
3.2.3 Kunst, kultur og kreativitet.
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å
uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre
eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut
fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk
vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering,
skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler
uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk,
litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å
skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. (Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver, s. 42).
Gjennom dette fagområdet jobber vi for eksempel med:
 Lage ting av naturmateriale man finner
 Lage snøfigurer
 Barna er med og utformer plassen sin i skogen
 Naturvev
 Lage bilder av det man finner f.eks presse blomster
 Tegne
3.2.4 Natur, miljø og teknikk.
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider
og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir
inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent
med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et
mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig
utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i
naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver, s. 44).
9
Gjennom dette fagområdet jobber vi for eksempel med:
 Lage fuglemat
 Insekter
 Blomster
 Følge årstidene
 Søppelsortering
 Kjøkkenhage, blomster, drivhus
 Lage bål
 Dyrene våre i barnehagen
 Bygge hytter
 IKT
3.2.5 Etikk, religion og filosofi.
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og
mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger
grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med
humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur.
Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner
og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et
multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og
respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som
den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den
etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger
og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s. 45).
Gjennom dette fagområdet jobber vi for eksempel med:
 Høytider
 Bordskikk
 Hvordan vi er mot hverandre
 Undre seg sammen med barna
 Vennskap
 Lære om andre kulturer
3.2.6 Nærmiljø og samfunn.
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få
innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen
skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.
Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet,
natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal
medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer
fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn.
10
Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. (Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver, s. 47).
Gjennom dette fagområdet jobber vi for eksempel med:
 Bruke skogen
 Dra på turer i nærområdet; andre barnehager,
skoler, brannstasjonen, foreldrenes arbeidsplass m.m
 Likeverd – gutter/jenter
 Ta vare på nærområdet
3.2.7 Antall, rom og form.
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de
argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek,
eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske
kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning
og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver, s. 48).
Gjennom dette fagområdet jobber vi for eksempel med:
 Bygge-aktiviteter – lego, klosser o.l
 Telle
 Sortere
 Snøaktiviteter
 Sanger, rim og regler, sangleker
 Spill, terninger
 Finne forskjellige former i naturen
 Lek med vann
 Hjelpe til på kjøkkenet
 Bruke naturen til å lære begreper
 Lek – sandkassa/konstruksjonslek
Hvilke fagområder vi har fokus på til enhver tid, synliggjøres i avdelingenes
periodeplaner. Vi vil også i det daglige, og i hverdagsaktivitetene, være innom disse på
forskjellige uformelle måter.
11
4. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE (gjelder barna):
4.1
Natur – miljø - livsglede
Mål:
Vi ønsker å gi barna gode muligheter til lek, glede og fysisk aktivitet ute i naturen.
Kvalitetsmål:
 Barna lærer å ta vare på naturen, og hvorfor vi skal gjøre det.
 Barna utvikler glede ved å lære naturen å kjenne.
 Barna utvikler sine motoriske ferdigheter ved å bruke naturen og å være ute.
 Barna opplever glede ved å gå på tur og å være ute.
Læringsmål:
 Barna lærer å forlate naturen slik de ønsker å finne den.
 Barna lærer respekt for alt levende – planter og dyr.
 Barna lærer å nyttegjøre seg ting fra naturen.
 Barna lærer og blir kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær.
Begrunnelse:
Gjennom arbeid med natur, miljø og livsglede skal barnehagen bidra til at barna:
 får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
 skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og
utfordringer
 videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og
motoriske følsomhet
 får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
 utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og
får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og
naturen
 utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er
forskjellige
 får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner
og sunt kosthold
Barns medvirkning:
 Personalet ser barna, lytter til dem og tar dem på alvor.
 Personalet lager rom for at barna kan være med å bestemme hva vi skal gjøre,
og tar tak i det barna sier.
 Barna er med og dokumenterer sin egen hverdag ved å ta bilder med digitale
kameraer, og bearbeide disse ved å skrive de ut og kommentere bildene.
 Barna er med og bestemmer hva som skal sås/plantes ute i barnehagen.
 Barna er med og utformer og bygger plassene våre nede i skogen.
 Barna får føle konsekvensene av sine valg.
12
Kvalitetskriterier:
Målene er nådd når:
 Barna viser glede ved å være ute.
 Barna opplever å mestre motoriske aktiviteter.
 Barna blir kjent med de ulike årstidene i naturen.
 Barna selv tar initiativ til å gå på tur/ut.
 Det går automatikk i å ta vare på naturen (brekker ikke greiner, tar med søpla
hjem).
 Barna ikke snubler så mye på tur i skogen.
 Barna er trygge ute.
 Barna har kunnskap om planter, dyr, landskap, årstider og vær.
For å







nå disse målene må personalet:
Lytte til barna.
Være gode forbilder for barna.
Ta barna med på planleggingen.
Være positive.
Ha kunnskap om naturen.
Undre seg sammen med barna.
Være ute.
4.2
Gårdsbarnehage
I dagens samfunn er barnas hverdag veldig oppstykket og strukturert, og barna
”overvåkes” av voksne stort sett hele tiden.
Før i tiden – da mødrene arbeidet i hjemmet – kunne barna leke ute hele dagen uten
at de voksne eksakt visste hvor de var og hva de gjorde. De kom hjem når det ble
mørkt eller når de var sultne. Men de visste alltid hvor mor var. Dette ga barna
trygghet, frihet til å gjøre egne valg, opplevelser og de kunne prøve ut, feile og lære
av sine egne feil.
På Bilitt ønsker vi å ta utgangspunkt i hvert enkelt barn, og prøve å gi de verdiene
hjemmet tidligere sto for tilbake til barna.
De voksne i barnehagen utfører hver dag arbeidsoppgaver som er en naturlig del av
det daglige livet; f.eks å bake brød, fôre dyr og luke i grønnsakshagen.
Barna kan til en viss grad selv velge hva de har lyst til å gjøre, og være med der de
selv ønsker. Dette kan være lek inne/ute eller delta i arbeidet sammen med de
voksne.
13
KJØKKEN:
Vi lager og serverer lunch i barnehagen hver dag. Vi ønsker at måltidet skal være en
rolig og hyggelig stund for alle. Vi vil at barna skal se verdien av å hygge seg med god
mat, og at de etter hvert skal klare seg selv og lære seg bordskikk.
Vi vil oppnå dette ved å:
 ha barna med når vi baker brød
 servere mat som ser innbydende ut og som smaker godt
 servere sunn, næringsrik mat
 motivere barna til å smake på nye ting
 la barna delta i matlaging og rydding
 hjelpe barna med det de ikke klarer inntil de mestrer det selv
 la barna takke for maten og rydde opp etter seg
DYR:
Vi ønsker at barna skal få kjennskap til og bli trygge på de dyrene vi har i barnehagen.
Dyrene skal behandles med respekt, og forholdene være slik at de trives. Det er
ønskelig at barna lærer å ta hensyn til dyrene, gi dem omsorg og vite at dyrene er
levende vesener og ikke noe leketøy.
Vi vil oppnå dette ved å:
 tilrettelegge slik at barna får jevnlig kontakt med dyrene
 la barna være med og ha ansvar for stell av dyrene
 ha barna med på fôring og rengjøring hos dyrene
 snakke om dyrene i samlingsstunden
 la barna ta inn egg fra hønene
 bruke eggene i matlaging i barnehagen
HAGE/JORD:
Om våren tas kjøkkenhagen og drivhuset i bruk, og vi sår, planter, vanner og luker.
Det dyrkes hovedsakelig grønnsaker, men vi har også litt frukt og bær. Vi ønsker at
barna skal oppleve gleden ved å dyrke grønnsaker og frukt selv.
Vi vil oppnå dette ved å:
 la barna få oppleve hele prosessen fra såing og planting til innhøsting
 motivere barna til å være med personalet på denne aktiviteten
 la barna være med på stell av kjøkkenhagen og vanne og luke
 bruke grønnsakene til matlaging
 kompost
14
5. BARNEHAGENS SKOLERINGSOMRÅDE (gjelder personalet):
Personalet skal ha en bevisst holdning til å skape gode forutsetninger for barnets
læring og reflektere over egne handling.
Mål:
 Vi skal ha voksne i barnehagen som har fokus på å gi barna gode
mestringsopplevelser.
 Alle barn er verdifulle uansett bakgrunn og behov, og skal møtes ut fra sitt
ståsted.
Tiltak:
 Engasjerte og motiverte voksne.
 Voksne skal ikke gjøre noe uten å ha med barn.
 Felles ansvar for alle barna i barnehagen.
 Aldersinndelte grupper – samarbeid på tvers av huset.
 Praksisfortellinger og vilje til å reflektere over egne handlinger.
 Bruke TRAS.
 Veiledning av personalet.
Plan for gjennomføring:
I det daglige, på planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter, ledermøter og
assistentmøter.
Vurderingsarbeid:
Jevnlig vurdering og evaluering på personalmøter.
Evaluering av avdelingenes periodeplan, før ny periode begynner.
6. LOVER OG RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I BARNEHAGEN.
6.1
Lov om barnehager
http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html
6.2
Rammeplan for barnehagen
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/K
D_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdf
6.3
Felles satsningsområder for kommunale og private barnehager i Frogn
kommune:
6.3.1 Handlingsplan mot mobbing ”Akka bakka bunka rakka topp stopp”
http://www.frogn.kommune.no/info/oppvekstfamilie/info/barnehage/info/Plan-mot-mobbing-ibarnehagen/Handlingsplan-mot-mobbing-i-barnehagene/
15
6.3.2 Plan for språkstimulering og lese-/skriveopplæring i barnehager og skoler
http://www.frogn.kommune.no/Documents/Skolene/_Felles/plan_for_spr
akstimulering.pdf
6.3.3 Systematisk kvalitets- og vurderingsarbeid
6.3.4 Samarbeid barnehage – skole
6.3.5 Veileder for arbeidet med 5-åringene i Frogn kommunes barnehager
6.3.6 Felles årsplanmal og periodeplanoppsett
6.3.7 Felles verdier for ansatte i Frogn kommune.
FROGN KOMMUNES VERDIER
Frogn kommune har vedtatt fire felles verdier som skal gjelde for alle kommunens
ansatte. Verdiene og kommunens felles definisjonen på dem er:
Engasjement
Å vise engasjement innebærer å by på seg selv i arbeidet sitt, og å bry seg aktivt om
dem vi møter. Den engasjerte løser oppgavene sine med begeistring, og tar gjerne
initiativ for å finne løsninger i utfordrende situasjoner. Innsatsen iverksetter både
faglige og personlige ressurser.
Respekt
Å møte mennesker med respekt vil si å anse dem som likeverdige. En slik
anerkjennelse er viktig i den jobben vi skal gjøre. Respekt viser vi gjennom å ta
menneskene vi møter på alvor og vise forståelse for deres perspektiv og holdninger.
Det betyr ikke at vi godtar alt og gir slipp på eget ståsted.
Profesjonell
Å være profesjonell går ut på å være faglig dyktig og vise god vurderingsevne. Det
innebærer også å vise sinnsro når det stormer. Den profesjonelle bruker den faglige
kunnskapen sin på en ryddig og rettferdig måte. Det vil si at all forskjellsbehandling
er saklig forankret.
Raushet
Å vise raushet i møte med andre mennesker betyr å yte noe ekstra. Det er ikke alltid
at den formelle instruksen er dekkende for hva som bør gjøres. Da må vi anvende
skjønn og ha blikk for hva som kreves i den unike situasjonen. Den rause har evne til å
tolerere og tilgi.
16
7. VIKTIGE DATOER 2011/2012
2011:
15.08
16.08
24.10
04.11
18.11
13.12
20.12
26.12
2012:
Jan/febr
03.02
06.02
17.02
04.04
05.04
06.04
09.04
01.05
17. mai
28.05
Mai/juni
Juni
07.06
Uke 28
Uke 29
16.08
17.08
20.08
Planleggingsdag, barnehagen er stengt
Planleggingsdag, barnehagen er stengt
FN-dag
Planleggingsdag, barnehagen er stengt
Vi feirer barnehagens bursdag
Lucia feiring
Nissefest
2. juledag, barnehagen er stengt
Ski- og akedag
Planleggingsdag, barnehagen er stengt
Samefolkets dag
Karneval
Onsdag før skjærtorsdag, barnehagen stenger kl. 1200.
Skjærtorsdag, barnehagen er stengt
Langfredag, barnehagen er stengt
2. påskedag, barnehagen er stengt
Offisiell høytidsdag, barnehagen er stengt
Grunnlovsdagen, barnehagen er stengt – barn og foreldre går i 17. maitog
fra Huseby til Folkvang
2. pinsedag, barnehagen er stengt
Overnatting i barnehagen for Bjørnebarna
Besøksdag, nye barn
Sommerfest for barn, foreldre og personalet
Sommerstengt i Frogn kommunes barnehager
Sommerstengt i Frogn kommunes barnehager
Planleggingsdag, barnehagen er stengt
Planleggingsdag, barnehagen er stengt
Oppstart nytt barnehageår
17
"Det spørsmål du ikke svarer på i
dag kommer ikke igjen i morgen.
Den tåren du ikke tørker i dag
kommer ikke igjen i morgen.
Den oppmerksomheten du ikke gir i
dag blir det ikke spørsmål
etter i morgen."
18