Transcript Bedre kontroll, visjoner og prestasjoner

ET NOR DISK N Y HETSM AGASIN FR A MEDTRONIC
nr 1 2011
Bedre kontroll, visjoner
og prestasjoner
Fire artikler om diabetes | SIDE 10 – 14
Trening av hele behandlingen i Virtual CRT Hospital | SIDE 6
Kirurgisk ablasjon ved forkammerflimmer | SIDE 9
Dyp hjernestimulering – gode resultater ved alvorlig epilepsi | SIDE 18 – 19
| 1
E LEDER
Erik s. Kongshaug
Langsiktig engasjement i kampen
mot kroniske sykdommer
De kroniske, ikke-smittsomme sykdommene utgjør i dag 60 prosent av alle dødsfall verden rundt, og om ikke
noe gjøres for å stanse den utviklingen, vil dette tallet nærme seg 75 prosent rundt 2020. Selvfølgelig ønsker
vi å leve i en verden hvor hver person som lider av slike sykdommer, også kan få tilgang til de løsningene som
finnes på markedet. Derfor satser nå Medtronic som aldri før på et langsiktig, strategisk engasjement for å nå
ut globalt med den enestående teknikken som vi kan tilby. Ideen er å jobbe med politiske beslutningstakere,
helsepersonell og ikke-statlige organisasjoner for å sette kroniske sykdommer på den globale dagsordenen.
Målet er å få disse sykdommene oppført blant WHOs tusenårsmål til 2015.
For å nå dit kommer Medtronic til å fortsette å støtte prosjekter som oppfordrer til bevisstgjøring, utdanning og bedre integrering av helse- og sykepleien. Et konkret eksempel på dette er en donasjon til Medtronic
Foundation på 4 millioner dollar, som skal deles ut til internasjonale organisasjoner i utviklingsland, med
fokus på behandling av diabetes og hjertesykdommer.
Et annet viktig skritt i kampen mot de kroniske sykdommene er å stimulere og oppmuntre til nyskapning.
I november lanserte vi Medtronic EUreka, en Internett-basert portal som har som mål å øke antall medisintekniske nyvinninger. Via EUreka kan europeiske leger og oppfinnere få ideene sine vurdert av eksperter.
Portalen legger til rette for et nært partnerskap mellom Medtronic og oppfinnerne, som til sammen kan
utvikle og markedsføre nye produktkonsepter – produktkonsepter som kan komme til å forbedre pasienters
liv over hele verden.
Nye oppkjøp av selskaper med nyskapende behandlingsløsninger er naturligvis også en strategi. Det siste
i rekken er Ardian, som utvikler kateterbaserte teknikker for hypertoni (høyt blodtrykk), som er et betydelig
og stadig økende helseproblem som omkring 1,2 milliarder mennesker lider av. Dessuten fører tilstanden ofte
til livstruende plager som slag og hjerteinfarkt, og globalt sett anslås hypertoni å innebære direkte kostnader
for helse- og sykepleien på rundt 500 milliarder dollar per år.
Fra strategier og kroniske sykdommer til noe som også berører oss alle, skjønt på et annet nivå, nemlig
årstiden. Det har vel knapt unngått noen at våren endelig er her! Våren er jo mye av forhåpningenes og inspirasjonens tid. Kanskje finnes det også inspirasjon til medisinteknisk nytenkning her. Har du ideer, så send dem
gjerne inn på www.MedtronicEureka.com.
Ha en fin sommer!
Medley er kundemagasinet til Medtronic og henvender seg til leger, annet helsepersonell, journalister
og opinionsdannere i helsevesenet. Nå kan du abonnere på Medley via e-post. Meld deg på via
[email protected] for å få bladet tilsendt i pdf-format fire ganger i året, melde om adresseforandring
eller si opp abonnementet. Skriv navn, e-postadresse og merk meldingen ”Medley-abonnement”.
Utgivelsesrettighetene til Medley innehas av Medtronic AB. Bladet utgis fire ganger i året.
Ansvarlig utgiver: Reidar Gårdebäck Redaksjonssjef: Elenore Schmidt
Foto: Medtronic og Christian Evers Tekst og utforming: Care of Haus
Adresse: Medtronic AB, Box 1034, S-164 21 Kista Tel: +46 08 568 585 00 Faks: +46 08 568 585 01
E-post: [email protected] Hjemmeside: www.medtronic.se
©2011 Medtronic AB. Medtronic® er et registrert varemerke for Medtronic Inc. Andre varemerker, produktnavn og terapinavn som nevnes i Medley
eies av Medtronics eller respektive eiere.
2 |
sidE 24
sidE 3
Oppkjøpet av Ardian gir nye muligheter
Renal denervasjon senker
­ukontrollert høyt blodtrykk
Nylig kjøpte Medtronic opp selskapet Ardian, som utvikler kateterbaserte teknikker for hypertoni (høyt blodtrykk). Studier viser at Ardians
Symplicity® Catheter System™, gjennom å bruke RF-energi (radiofrekvens) til å bryte de sympatiske nervebanene til og fra nyrene, senker
blodtrykket dramatisk hos pasienter som hittil ikke har reagert tilfredsstillende på medisinsk behandling.
Høyt blodtrykk er en av de største folkesykdommene våre og er et kraftig økende problem.
Dessuten fører tilstanden ofte til livstruende plager som slag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og nyreproblemer. Å kirurgisk bryte de sympatiske nervebanene til og fra nyrene inni nyrearteriene (renal
denervasjon) er en velprøvd metode for å senke
blodtrykket. Ny teknologi og nye innsikter har
resultert i Ardians Symplicity Catheter System,
som kan gi pasienter som har høyt blodtrykk til
tross for optimal legemiddelbehandling, mulighet
til å senke blodtrykket sitt.
Målet er å lede utviklingen
– Oppkjøpet gir Medtronic mulighet til å lede
utviklingen innen renal denervasjon (RDN) for
behandling av ukontrollert hypertoni, sier Johan
Mattsson, nordisk salgssjef for Medtronics forretningsområde Coronary.
– Ardians Symplicity Catheter System henvender seg i første rekke til en gruppe pasienter som
er vanskelige å behandle, og som har et blodtrykk
som overstiger 160 mmHg til tross for at de bruker
tre eller flere blodtrykkssenkende medisiner.
Målet med teknikken er at pasientene skal få et
normalisert blodtrykk.
Inngrep under lokalbedøvelse
– Gjennom å tilføre RF-energi i karveggene, denerverer man de sympatiske nervebanene til og fra
nyrene, sier Johan. Dette gjøres ved at et kateter
føres inn via lysken og videre opp i nyrearteriene.
Studier viser at blodtrykket senkes kraftig
Ardian har utført to studier: den ikke-randomiserte studien Simplicity HTN-1 og den randomiserte
studien Simplicity HTN-2. Den førstnevnte viser at
det systoliske og det diastoliske blodtrykket etter
6 måneder hadde sunket med henholdsvis 25/11
mmHg og etter 24 måneder med 33/15 mmHg. I
den randomiserte studien viste 6-månedersoppfølgingen at det systoliske blodtrykket steg for
kontrollgruppen med 1 mmHg, og at det diastoliske forble uendret. For gruppen som hadde gjennomgått RDN, sank det systoliske blodtrykket
med 32 mmHg og det diastoliske med 12 mmHg.
Studiene viser lovende resultater for pasienter
som man ikke har kunnet senke blodtrykket tilfredsstillende på med legemidler, sier Johan
Mattsson. Flere nordiske sentre har vist interesse
for teknikken.
1. Innføring av Symplicity-kateteret i nyrearteriene
2– 4. Behandling med RF-frekvens i nyrearteriene
ARDIAN Symplicity® Catheter System™
1
Når kateteret har kommet helt frem, brukes spissen til å levere en serie på to minutter lange energibehandlinger rundt karets vegger. Inngrepet
utføres på et røntgenlaboratorium under lokalbedøvelse, og det tar rundt en time. Pasienten
trenger også smertestillende og noen ganger
beroligende medisin.
2
3
4
| 3
Multisenterstudiet PICTURE viser:
Betydelig raskere
diagnose ved uforklart
synkope med Reveal
Under PICTURE-studiet implanterte man og fulgte opp 570
synkope­pasienter, hvorav 218 fikk et besvimelsesanfall i løpet av
studietiden. 78 prosent av disse fikk diagnose og behandling takket
være at hjerterytmen ble målt og at forbindelsen mellom symptomene og den underliggende hjerterytmen dermed kunne fastslås.
Hovedansvarlig for Picture-studiet er Nils
Edvardsson, dosent på Sahlgrenska Universitets­
sykehuset og spesialist i kardiologi.
– Det er viktig å klarlegge årsaken tidlig, siden
symptomene ved uforklart synkope, og spesielt ved
kardialt betinget synkope, kan få alvorlige konsekvenser, sier Nils Edvardsson. Studiet ble betydelig
vanskeligere av at pasientene i de fleste tilfeller har
en normal hjerterytme etter besvimelsen. Med
Reveal®, en implanterbar eske som kontinuerlig
måler pasientens hjerterytme, registreres eventuelle arytmihendelser under selve besvimelsen, noe
som gjør at man raskt kan se om besvimelsen er forårsaket av arytmi.
Mange undersøkelser før hjertemåling
ble valgt
– Av pasientene som fikk diagnose, viste det seg at
75 prosent av disse hadde en kardialt betinget
synkope, sier Nils. Resultatene av studiet støtter de
nåværende retningslinjene, dvs. at implanta­sjon av
en hjertemonitor anbefales tidlig i under­
søk­
elsesarbeidet. De tidligere retningslinjene fra 2004
viste til diagnosemetoden som en slags siste utvei.
– Studiet viser at pasientene traff i gjennomsnitt tre ulike spesialister, som ordinerte i gjennomsnitt 13 undersøkelser innen man bestemte
seg for å implantere Reveal. Nesten halvparten av
pasientene hadde tidligere gjennomgått for
eksempel MRI- og CT-undersøkelser. Slike
undersøkelser er dyre, leder relativt sjelden til
diagnose ved uforklart besvimelse, og bør vurderes
først etter at den innledende undersøkelsen har
blitt komplettert med en implantert hjertemonitor.
Pleietrengende grupper som begunstiges
av raskere undersøkelse
– Man kan også se at 70 prosent av pasientene i
studiet hadde vært innlagt på sykehus pga. besvimelsene sine en eller annen gang før implantasjonen, og at over en tredjedel hadde skadet seg
alvorlig ved en besvimelse, definert som brudd
eller behandlingstrengende blødning. Det dreier
seg altså om en pleietrengende pasientgruppe.
– I løpet av det første året fikk 36 prosent, dvs.
218 av pasientene i studiet, et nytt besvimelsesanfall. Andelen pasienter som fikk en diagnose ved
hjelp av Reveal, fortsatte å øke også etter det første året. Dette taler for at kontinuerlig måling med
Reveal over lang tid er et verdifullt verktøy
i undersøkelsen av pasienter med uforklart besvimelse. I mange tilfeller er et mulig å oppnå diagnose og effektiv behandling tidligere. En annen
fordel er mindre antall undersøkelser og en lavere
kostnad enn med tradisjonelle undersøkelser.
Ordforklaring
Uforklart synkope: Årsaken har ikke kunnet k­ larlegges
under en innledende undersøkelse som omfatter sykehistorie, EKG, ekkokardiografi og blodtrykksprovokasjon.
Resultatene av studiet støtter de
nåværende retningslinjene, dvs. at
implantasjon av en hjertemonitor
anbefales ­tidlig i undersøkelsesarbeidet.
Nils Edvardsson, dosent på Sahlgrenska Universitetssykehuset og spesialist i kardiologi.
4 |
Tar vi i bruk de nye
retningslinjene,
innebærer det at
pasientene raskere
får vite årsaken til
besvimelsene sine.
Henning Mølgaard, kardiolog på Skejby
Universitetssykehus i Århus.
Nordiske klinikker bidro med pasienter
På Skejby Universitetssykehus i Århus har de en
synkopeklinikk hvor besvimelse studeres. Ti
pasienter fra klinikken inngikk i PICTURE-studiet.
Ansvarlig for klinikken er overlegen og kardiologen Henning Mølgaard.
– Resultatene i studiet stemmer overens med
de resultatene vi har sett på klinikken vår, og de
stemmer også med de nye europeiske retningslinjene, sier Henning Mølgaard. Tar vi i bruk de nye
retningslinjene, innebærer det at pasientene raskere får vite årsaken til besvimelsene sine.
– Sjansen er rundt fem prosent for at vi lykkes
med å oppfange en besvimelse på EKG med en
vanlig 48 timers EKG-undersøkelse med båndspiller. Med Reveal kan vi derimot følge pasienten
døgnet rundt i løpet av tre år og kan med sikkerhet registrere hjerterytmen ved en besvimelse.
Det gir en stor trygghetsfølelse hos pasientene, og
de får diagnosen sin raskere. Tidligere kunne vi
bare gi 15–30 prosent av pasientene en diagnose.
Med Reveal er det betydelig flere.
St. Göran diskuterer synkopesenter
Fra St. Görans sykehus deltok 24 pasienter i
PICTURE-studiet. Kardiologen Afsaneh MohiiOskarsson er ansvarlig for arytmienheten og for
pasientenes deltakelse i studiet.
– Vi fikk en tankevekker etter at vi deltok i
PICTURE-studiet, sier Afsaneh. Jeg ble litt overrasket over å se at vi tidligere har vært ganske sene
med å sette inn Reveal, noe som har gjort at mange
unødvendige undersøkelser har blitt utført.
– Vi vil nå finne ut hvordan vi raskere kan ta
beslutninger om å sette inn Reveal på pasienter
med mistenkt kardial synkope. For å forbedre studiet har vi diskutert å åpne et synkopesenter.
Tanken er at en kardiolog med arytmikunnskaper
trekker i trådene og kan nås fra akuttmottaket og
de ulike avdelingene. Vi må også ordne med en
sjekkliste for leger som treffer pasienter som har
besvimt. Oppfyller en pasient kravene for en kardial synkope ifølge listen, kan legene kontakte kardiologen med et «synkope-direktenummer».
Siden kan kardiologen raskt koble pasienten sammen med rett undersøkelse på synkopesenteret
og også ta en rask beslutning om hvorvidt Reveal
er aktuelt for pasienten.
– Slik jeg ser det, er Reveal veldig nyttig for å
diagnostisere arytmier, noe som studiet også har
vist.
– I dag bruker vi CareLink, Medtronics system
for fjernovervåking, på alle pasienter med Reveal.
Og det fungerer svært bra. De som ikke har noen
følinger, foretar en CareLink-sending hver tredje
måned via telefonoverføring, og de som har symptomer eller besvimelser, tar direkte kontakt. Dette
gjør at vi enda raskere kan stille diagnose.
Nordisk deltakelse i PICTURE-studiet
Av de 71 sentrene som deltok i studiet,
var 2 finske, 3 danske og 14 svenske.
E
I dag bruker vi CareLink, Medtronics
­system for fjernovervåking, på alle
­pasienter med Reveal. Og det fungerer
svært bra.
Afsaneh Mohii-Oskarsson, kardiolog på St: Görans sjukhus i Stockholm.
| 5
Virtual CRT Hospital
- avansert opplæring som forenkler
Behovet for CRT-implantasjoner i hele verden øker samtidig som
CRT-behandlingen har blitt utviklet. Medtronic har derfor utviklet
et virtuelt opplæringskonsept der deltakerne følger virtuelle
­pasienter med virkelige sykdomsbakgrunner fra p
­ asientutvelgelse
til oppfølging. Under opplæringen bruker man det siste innen
simuleringsteknikk og interaktive verktøy.
– Medtronics nye opplæringskonsept, Virtual CRT
Hospital, er en måte å møte det voksende behovet
for CRT-implantasjoner på, sier Jorio Mascheroni,
opplæringsansvarlig på Medtronic innen CRDM i
Europa. Vi har utviklet et opplæringsmiljø hvor
deltakerne arbeider veldig «hands on» og hvor
man får gå igjennom hele CRT-pleiekjeden – blant
annet utvelgelse av pasienter, valg av behandling,
implanteringsprosedyre, fjernovervåking og
pasienthåndtering.
Under opplæringen bruker man iPad for pasient­
vurdering, behandlingsanbefaling og for å koble
opp til CareLink-nettsiden. Man har også implantasjonssimulatorer for dels å demonstrere prosedyren og dels å øve på pasienter med ulike sykdomsbakgrunner. Via HD audio-video kan deltakerne nøye følge inngrep som instruktøren gjør
i det virtuelle laboratoriet «cath lab». Man bruker
også glassmodeller for å få praktisk øving i å få
kateteret på plass i hjertet.
Virkelighetsnære, praktiske øvelser
– For å få en virkelighetsnær opplæringssituasjon
utnytter vi avansert simuleringsteknikk og interaktive verktøy, sier Jorio Mascheroni. Opplæringen
er dessuten bygget opp omkring praktiske øvelser
der deltakerne får følge virtuelle pasienter med
ordentlige sykdomsbakgrunner gjennom hele
opplæringen. De individuelle pasientene, pasientcasene, er den røde tråden som alle trinn i opplæringen kretser rundt.
– På våre tidligere CRT-kurs hadde vi mer teori
og forelesninger – spesielt under den første dagen.
Leksjonene fokuserte mye på implanta­sjons­prose­
dyren, noe som var den utfordringen som implan­
tatøren i første rekke sto foran. CRT-behandlingen
har blitt betydelig utviklet siden da, og omfatter i
dag en helhetlig tenkemåte – fra pasientutvelgelse
til oppfølging. Med Virtual CRT Hospital kommer vi
så nær virkeligheten som mulig og kan trene på
hele behandlingen av CRT-pasienten.
Nyttig ifølge deltakerne
En av dem som nylig har vært på kurs på
Medtronics nye CRT Virtual Hospital, er legen Jussi
Niiranen, spesialist i kardiologi på hjerteunder­
søkelsesavdelningen ved Helsingfors Universitets­
sykehus.
– Kursopplegget var bra på flere måter, sier
Jussi Niiranen. Vi fikk følge en virtuell pasient fra
ankomst til sykehuset og gjennom behandlingsvalg, implantasjon og oppfølging. Gjennom gruppediskusjoner kom vi frem til hvilken behandling
som var egnet: medisinering, implantasjon, osv.
For meg som ikke hadde implantert en CRTpacemaker tidligere, var implantasjonsarbeidet på
simulatoren veldig nyttig. Kursdeltakerne var delt
inn i ulike grupper ut ifra erfaringsnivå.
– Flere av instruktørene på kurset var leger, noe
som var verdifullt både i det praktiske simulatorarbeidet og på teoridelene. Vi hadde så å si samme
kliniske referansegrunnlag, og instruktøren forsto
problemstillingene fullt ut. Denne formen for virtuell øvelse ga meg mye.
For meg som ikke hadde
implantert en CRT-pacemaker
tidligere, var implantasjonsarbeidet på
simulatoren veldig nyttig.
Jussi Niiranen, spesialist i kardiologi, Helsingfors.
Jussi Niiranen ved en behandling på Helsingfors
Universitetssykehus.
6 |
Den tilbakemeldingen jeg får fra leger
her i Norge, er at man setter pris på
at vi er med under operasjonen.
Jon Olav Utgaard, markedsansvarlig på Medtronic CRDM i Norden.
Partnerskap for fremtiden
Støtte av kyndige CRT-produkt­
spesialister stadig viktigere
I dag omfatter en vellykket CRT-behandling langt mer enn selve
implantasjonen og apparatets pålitelighet. En bredere pasientgruppe
anbefales CRT i dag, noe som gjør at behovet for spesialistkunnskaper
og avansert teknologi vokser – noe som Medtronic står godt rustet for.
– Medtronic er et innovativt selskap som stadig får
frem nye og bedre pasientløsninger, sier Jon Olav
Utgaard, markedsansvarlig på Medtronic CRDM i
Norden. Vi legger ned store ressurser på forskning
og utvikling – som eksempel kan nevnes at ni1 av
fjorten studier som har bidratt til å endre retningslinjene og gjort at flere får tilgang til behandlingformen, har blitt sponset av Medtronic.
– Vi er også svært bevisste på de helseøkonomiske sidene av behandlingen, og derfor tar vi
med disse bitene allerede på utviklingsstadiet, slik
at vi kan tilby løsninger som ikke bare er teknologisk avanserte, men som også bidrar til en sterk
helhetsøkonomi rundt behandlingen. Et godt
eksempel på dette er fjernovervåking med
CareLink, som kan senke totalkostnadene for
behandlingene – dette gjør at de pasientene som
trenger det, kan få mer avanserte apparater.
mangfold av for eksempel katetre gjør at pasientenes
ulike fysiologier kan håndteres på en helt ny måte.
lengste batterilevetidene3. Sammen med vårt fjern­
overvåkingssystem CareLink, gjør dette at
behandlingen blir enda mer kostnadseffektiv.
Dessuten har flesteparten av de større studiene
om CRT blitt gjort med produktene våre. Bevisene
er med andre ord sterke. Legger vi til at vi antageligvis har de mest velutdannede produktspesialistene på markedet, kan jeg trygt si at Medtronic er
den alle beste partneren innen CRT.
Velutdannede og oppdaterte produkt­
spesialister
Representanter fra Medtronic er nesten alltid med
når elektrodene legges inn, for å bidra med støtte
og kunnskap. Produktspesialistene er høyt utdannende, og de deltar på de samme kongressene
som legene for å lære nye ting. Medtronic satser
på å ha de mest kyndige spesialistene på markedet for å kunne hjelpe leger og pasienter på en
optimal måte.
– Den tilbakemeldingen jeg får fra leger her i
Norge, er at man setter pris på at vi er med under
operasjonen, sier Jon Olav. Man synes at denne
informasjonsutvekslingen bidrar til å øke kompetansen hos legen, øke pasientsikkerheten og gi en
bedre behandling for pasientene.
Ordforklaring
CRT: Cardiac Resychronisation Therapy, dvs. resynkron­
iseringsbehandling som hjelper hjertet å slå synkront.
Sterk utvikling også på katetersiden
– CRT er et morsomt område å jobbe innen, spesielt fordi behandlingsmulighetene forbedres hele
tiden. Dette ser vi ikke minst på de produktene
som brukes for å få elektrodene på plass. Frek­
vensen av vellykkede implantasjoner med Med­
tronics produkter er så høy som 95 prosent2. Et
Spesielt gode grunner til å velge
Medtronic som partner
– Vi har et bredt utvalg av produkter som ligger
langt fremme i teknologien, sier Jon Olav. Foruten
at produktene er godt utprøvde, har Medtronics
CRT-apparater også i flere studier vist seg å ha de
1. Miracle 5, Mustic SR 16, Mustic AF 35, Miracle ICD 8, M;iracle ICD ii 9, Care HF 11, Care HF 17, Reverse 21,22, Raft 56
2. Attain Ability® Model 4196 Left Ventricular Lead Final Clinical Report (Version 1, February 25, 2009), Attain Ability® Model 4296 Left Ventricular
Lead Final Clinical Report (Version 1), Attain Ability® Straight Model 4396 Left Ventricular Lead, Summary of Clinical Results, October 12, 2009
3. Longevity of implantable cardioverter-defibrillators: implications for clinical practice and health care systems. Europace (2008) 10, 1288–1295.
Et mangfold av katetre gjør at pasientenes fysiologier
kan håndteres på en helt ny måte.
| 7
Professor Eva Berglin, fra den
­torakskirurgiske klinikken ved ­
Sahlgrenska Universitetssykehus
i Göteborg, etterlyser store
studier om behandling av
forkammerflimmer.
For fremtiden håper jeg at vi sammen
med elektrofysiologer kan utvikle
fullstendige behandlingsprogrammer
for ulike typer forkammerflimmer.
8 |
Kirurgisk ablasjon av forkammer­­flimmer under utvikling
Mange ulike former for kirurgisk ablasjon har gjennom årene blitt
prøvet for å behandle forkammerflimmer – med ymse resultater. Nå
finnes internasjonale retningslinjer for når behandlingene skal gjøres,
og svenske torakskirurger har dannet SRAK-gruppen (Svensk referansegruppe for arytmikirurgi), som skal bli enige om hvordan retningslinjene skal brukes i Sverige.
Professor Eva Berglin, fra den torakskirurgiske klinikken ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Göte­
­borg, er med i SRAK.
– Grunnlaget for kirurgisk ablasjon stammer fra
torakskirurgen James Cox i USA. På 1980-tallet
gjorde han en omfattende elektrofysiologisk kartlegging av forkammerflimmer og utførte mange
laboratorieforsøk. Ut ifra dette skapte han en
modell for flimmerkirurgi.
Metoden går ut på å skape en labyrint (maze
på engelsk) som gjør at signalene fra sinusknuten
bare har en eneste rett vei over forkammeret til
AV-noden. Det finnes mange blindganger, men
ingen mulighet til «re-entry», som forårsaker flimmer.
– Labyrinten skapes gjennom å klippe og sy.
Det er en komplisert operasjon og et stort inngrep. Metoden fikk navnet Cox-Maze III. Siden den
ble tatt i bruk i 1991, har den vært «gullstandard».
– Metoden fikk likevel ikke det store gjennomslaget som man forventet, antageligvis fordi det
ble ansett som risikabelt med et så omfattende
inngrep på ellers unge og friske pasienter.
Alternative metoder
Fra slutten av 1990-tallet skjedde en sterk utvikling, hvor formålet var å finne en enklere metode å
abladere uten å måtte klippe og sy. Man har
forsøkt flere energikilder, blant annet radiofrekvens og kryoteknikk.
– Hundrevis av studier har blitt publisert, de fleste
ikke-randomiserte og ukontrollerte, og det handler
ofte om små serier og heterogene pasientgrupper.
– Dessuten glemte man ofte hvorfor mønstret
så ut som det gjorde. Mange nye ideer ble lansert,
og kunnskapen fra Cox ble ikke utnyttet. Eva ser
nå et stort behov for mer omfattende studier, helst
randomiserte – men det er vanskelig å gjennomføre randomisering når behandlingen er velkjent
blant pasientene.
Internasjonale retningslinjer
Selv om man savner randomiserte studier, finnes
store registerdata og metaanalyser som kan
understøtte retningslinjene. Det gjelder å finne
rett inngrep for hver pasient.
For de pasientene som kun har paroksysmalt
forkammerflimmer, med korte anfall som går over
spontant, anbefales kateterablasjon. For vedvarende/permanent forkammerflimmer med mer
langvarige anfall som ikke går over spontant, hos
pasienter med alvorlige symptomer eller som får
slag, trenges kirurgisk behandling.
– Dersom pasienten ikke har en annen hjertesykdom, er Cox-Maze III fremdeles «gullstandard». For noen år siden ble Cox-Maze III utført ved
tre sentre i Sverige, men i dag tror jeg at det kun er
vi på Sahlgrenska som utfører den.
– Dersom pasienten skal gjennomgå en hjerteoperasjon for en annen hjertesykdom, og dersom
pasienten er symptomatisk eller dersom ablasjonen
kan gjennomføres uten at pasienten blir skadet,
anbefales det å gjennomføre kirurgisk ablasjon
ved det samme inngrepet. Det innebærer at de
fleste pasientene med forkammerflimmer bør få
slik behandling.
Svensk samarbeid
SRAK arbeider med å utarbeide en enhetlig linje
for hvordan behandling av forkammerflimmer i
forbindelse med annen hjertekirurgi skal skje i
Sverige. Gruppens arbeid baserer seg på Cox’ studier og artikler.
– Han er arytmikirurgiens far og hans forskning
er svært grundig. Jeg har veldig ofte kontakt med
ham for å få høre aller siste nytt.
– Jeg kjenner ikke til hvordan de øvrige nordiske landene jobber. Det ville være interessant å ha
et samarbeid og diskutere spørsmålene.
Videreutvikling av Cox-Maze III
I løper av de siste årene har den amerikanske
torakskirurgen Niv Ad utviklet metoden minimal­
invasiv CryoMaze som bruker kryoteknikk (frysing).
– Den bygger på Cox-Maze III, men den er enklere å utføre og utnytter det siste innen kirurgi.
Metoden virker lovende, og jeg tror på den i fremtiden.
– Vi i Göteborg har lært oss teknikken, og innen
SRAK har vi som mål at alle skal lære seg den. Hittil
har vi gjort tre slike inngrep i Göteborg.
Eva foretrekker å bruke kryoteknikk som energikilde for Cox-Maze III, siden varmeproduserende
energikilder påvirker kranskarene når en linje skal
trekkes tvers over blodkarene.
– For fremtiden håper jeg at vi sammen med
elektrofysiologer kan utvikle fullstendige behandlingsprogrammer for ulike typer forkammerflimmer. For det kreves at vi samarbeider, bruker våre
kunnskaper i fellesskap og jobber sammen for å
gjøre bedre studier som leder oss fremover.
Forkammerflimmer
Forkammerflimmer er den vanligst
forekommende hjerterytmeforstyrrelsen,
og den kan føre til plagsomme symptomer samt økt risiko for slag og hjertesvikt.
Forkammerflimmer går ikke over av seg
selv. Ofte har pasienten også en annen
form for hjertesykdom, men i nesten en
tredjedel av tilfellene hadde de kun forkammerflimmer.
Som regel behandles flimmeret med
medisiner som skal regulere hjertefrekvensen eller bryte flimmeret, men effekten er
ofte tvilsom. En annen ikke-invasiv metode
er strømkonvertering (defibrillering).
Alternativt finnes de invasive metodene
kateterablasjon og kirurgisk ablasjon.
De internasjonale retningslinjene for
behandling finnes i blant annet ACC/AHA/
ESC 2006 guidelines for the management
of patients with atrial fibrillation, utgitt av
American College of Cardiology, American
Heart Association og European Society of
Cardiology.
E
| 9
Det største hindret i dag for at barn skal
bruke sensor er nålens størrelse, som ikke er
tilpasset barnas kropp.
Ragnar Hanås
Nye Enlite gir bedre
­glukosekontroll
Mange barn med diabetes er engstelige for stikk og nåler, noe som
gjør at en del av dem velger bort sensor for kontinuerlig glukosemåling
til tross for fordelene som dette innebærer. De sensorene som finnes
på markedet, har kort og godt ikke vært tilstrekkelig tilpasset for barn.
Nå lanserer Medtronic en ny sensor, kalt Enlite, som er hele 70 prosent
m­indre i volum enn Sof-sensoren som finnes på markedet i dag.
Innføringsnålen på Enlite er 38 prosent mindre og
sitter innkapslet i injeksjonsverktøyet, noe som
gjør innføringsprosessen betydelig enklere og
smidigere. Studier har også vist til fantastiske
resultater når det gjelder å oppdage forekomsten
av hypoglykemier – hele 98 prosent blir oppdaget
dersom Enlite brukes i kombinasjon med Paradigm
Veo-insulinpumpen og dens innstillingsmuligheter.
Nye Enlite kan brukes av både barn og
voksne
– Det største hindret i dag for at barn kan bruke
sensor er nålens størrelse, som ikke er tilpasset barnas kropp. Siden Enlite har en innføringsnål som er
gjemt og som dessuten er både kortere og har mindre
diameter, vil det være lettere for barn å bære sensoren,
konstaterer Ragnar Hanås, som er en av Sveriges
ledende leger innen pumpebehandling ved barne­
diabetes.
Diabetes er den nest vanligste kroniske sykdommen hos barn i Sverige etter astma og allergi,
og tallet fortsetter å øke. På barne- og ungdomsklinikken i Uddevalla treffer Ragnar Hanås og hans
kollegaer 150 barn med diabetes og familiene
deres. Omtrent halvparten av pasientene deres
bruker insulinpumpe, og flere av dem kombinerer
pumpebehandling med sensor. Men det finnes
også barn som får pennbehandling og som bruker
sensor for å få en mer utførlig glukosemåling og
kunne se trendkurver. Drøyt en tredjedel av barna
har prøvd CGM-måling, mens fem pasienter bruker sensor kontinuerlig og 15 gjør det periodevis.
målinger minst seks dager per uke, og det er ikke
så mange barn og familier som vil gjøre det i dag
med de nåværende systemene.
Ragnar Hanås er en av de første som kommer
til å få prøve nye Enlite, og han setter pris på at både
kalibrering og nøyaktighet har blitt mye bedre.
– Den nye sensoren virker å være pålitelig, og
den varsler i god tid før glukoseverdiene når for
lave verdier. Systemet har også en innebygd sikkerhetsfunksjon som gjør at utstyret stenger av
insulintilførselen dersom de subkutane glukoseverdiene blir for lave, noe som gir en økt trygghet
for både barnet og familien. Vi kan regne med at
etterspørselen på akkurat disse funksjonene kommer til å øke i fremtiden.
Mange ville føle seg bedre med senket HbA1c
Ressursene for pumpebehandling er på samme
nivå som behovene. Dette innebærer at alle barn
med godkjente indikasjoner og som ønsker pumpebehandling, får det i Uddevalla. Slik er det imidlertid ikke når det gjelder sensorer.
– Bare ett system er i dag godkjent som et kostnadsfritt hjelpemiddel1, men mange barn synes at
nålene til dette systemet er for kraftige. For de to
andre systemene, styrer de økonomiske rammene,
og vi har kort og godt ikke råd til å kjøpe inn
mange nok systemer og sensorer. Vi har i dag
omkring femten barn som venter på sensor.
Ragnar Hanås konstaterer at mange av pasientene deres ville føle seg bedre med en senking av
HbA1c (et mål på den gjennomsnittlige glukoseandelen i blodet) uten å dermed øke faren for
hypoglykemi.
– Vi har mange barn som ligger for høyt, og
min vurdering er at omtrent halvparten av dem
ville kunne hjelpes av sensorer. Studier viser at for
å være på den sikre siden og kunne få en vedvarende
senkning av HbA1c, kreves det kontinuerlige
1. MiniLink-sendere og Sof-sensorer inngår i tilskuddssystemet og kan foreskrives for pasienter med to eller flere alvorlige hypoglykemier/år som krever hjelp av en annen person; for pasienter med vedvarende HbA1c på minst 9 %, hvor optimert insulinbehandling
mislykkes; eller for barn som tar minst 10 plasmaglukoseprøver/døgn som er medisinsk motiverte. Tilskuddet gjelder i kombinasjon
med Paradigm-insulinpumpen. For øvrige pasienter bestilles MiniLink og sensorer fra Medtronic.
Fakta om Enlite
• 70 % mindre i volum enn Sof-sensoren.
• 38 % kortere innføringsnål enn Sof-sensoren.
• Mindre og hvassere nål, som minimerer
smertene når den tas i bruk.
• Enklere å bruke, siden nålen settes inn i
90-graders vinkel istedenfor 45-graders vinkel.
• Nålen er innkapslet i injeksjonsverktøyet,
noe som innebærer mindre frykt for nålen.
• 98 % av alle hypoglykemier oppdages
dersom Enlite brukes i kombinasjon med
Paradigm Veo-insulinpumpe.
STAR 3-studien viser:
Insulinpumpe med CGMsensor gir bedre behandling
I den randomiserte STAR 3-studien sammenlignet man behandling med
flere daglige insulininjeksjoner opp mot behandling med Medtronics
­insulinpumpe og en sensor for kontinuerlig glukosemåling (CGM).
Et av hovedresultatene var signifikant bedre HbA1c i alle aldersgrupper
­allerede etter tre måneder uten økt forekomst av hypoglykemier.
Diabetologen Markku
Saraheimo har selv brukt
­insulinpumpe i 30 år.
Selv skulle jeg gjerne
se en økning av
­sensorering i det
minste hos type
1-diabetikere.
Markku Saraheimo er klinisk forsker og diabetolog
på Folkhälsans Forskningsinstitut ved Helsingfors
universitet. Markku foreleser om ny teknikk og nye
legemidler innen diabetespleien for leger, diabetessykepleiere og farmasøyter. Han har selv hatt
diabetes i 45 år og har brukt insulinpumpe i 30 år.
STAR 3 er den største og mest langvarige randomiserte studien som har blitt gjort på type 1-diabetes-pasienter som blir behandlet med sensorutstyrt insulinpumpe.
– Resultatene ble publisert i New England
Journal of Medicine i fjor, sier Markku. Studien
omfattet 485 pasienter fra 7 til 70 år og ble utført i
USA og Canada. I løpet av et år sammenlignet man
pasienter som selv injiserte insulin i henhold til
vanlig praksis, med pasienter som brukte en
Medtronic-insulinpumpe i kombinasjon med en
sensor for kontinuerlig glukosemåling.
Klart større reduksjon
– Konklusjonen var at HbA1c-forbedringen var
klart bedre med insulinpumpe enn hva man
kunne oppnå med injeksjonsbehandlingen. For
pumpebrukerne sank HbA1c med 0,8 prosent på
årsbasis, sammenlignet med 0,2 prosent for kontrollgruppen, en forskjell som jeg anser å være klinisk signifikant. Reduksjonen ble oppnådd allerede etter tre måneder for gruppen som brukte insulinpumpen og ble opprettholdt i løpet av året.
– Man så også at pumpegruppen ikke ble rammet av et økt antall tilfeller av hypoglykemier.
Ytterligere et viktig resultat er at det ikke finnes noen
forskjell mellom gruppene når det gjelder vektøkning – noe som er viktig for type 1-diabetikere.
– Når det gjelder de yngre pasientene, barn og
tenåringer, kunne man se at kombinasjonen av
pumpen og sensoren ga betydelig bedre glukosekontroll sammenlignet med injeksjonsbehandlin-
gene. 44 prosent av barna og tenåringene i pumpegruppen oppnådde blodsukkermålet ifølge
American Diabetes Association, sammenlignet
med bare 20 prosent for den andre gruppen.
Kan reagere tidligere med sensor
– Slik jeg ser det, øker livskvaliteten når man bruker insulinpumpe i kombinasjon med CGM-sensor.
Pasientene kan reagere på et tidligere stadium når
de ser at «blodsukkeret» synker. Sånn sett blir ikke
nivåene så lave at de forårsaker ordentlig hypoglykemi, med eller uten symptomer. Man kan leve
bedre i hverdagen sin når glukoseverdiene varierer og hopper mindre, og man slipper frykten for å
havne i hypoglykemi. Trygghet er viktig for livskvaliteten.
– Fremover tror jeg at vi øker bruken av insulinpumper som man kan kombinere med CGMsensor. I Finland har rundt 20–25 prosent av barna
insulinpumpe, og 3–4 prosent av de voksne.
Diabetikerne som har sensorpumpe, får hos oss
mulighet til sensorering med varierende praksis
på de ulike sykehusene, fra noen uker i året til
et halvt år, og for noen spesielle pasienter til
og med hele tiden. Selv skulle jeg gjerne se en
økning av sensorering i det minste hos type
1-diabetikere, spesielt dersom man ser på resul­
tatene hos de som bruker sensorer hele eller
­nesten hele tiden.
Ordforklaring
Blodglukosemålet: HbA1c-målet er 8 % for 6–12-åringer
og 7,5 % for 13–19-åringer.
| 11
Visjonært og selvstendig
­diabetesteam på Sahlgrenska
Lennart Sternmalm,
Lars-Olof Ohlson
Gun Näslund
Agneta Lantz
Det svenske sosialdirektoratets nasjonale retningslinjer
for diabetespleien 2010
Helse- og sykepleien bør:
• tilby insulinpumpebehandling til personer med type 1-diabetes som
har tilbakevendende hyper- og/eller hypoglykemier.
E
Helse- og sykepleien kan
• tilby insulinpumpebehandling også uten kraftig svingende blodglukoseverdier
og tilbakevendende, alvorlige hypoglykemier, for å oppnå målene for god
glukosekontroll når flerdosebehandling har vært utilstrekkelig.
• i unntakstilfeller tilby insulinpumpe til personer med type 1-diabetes og stabil
­glukosekontroll.
E
12 |
Fakta om diabetessenteret
På diabetessenteret ved Sahlgrenska Universitetssykehuset pleies
2200 diabetespasienter, hvorav 1300 har type 1-diabetes. Av disse er
det 300 som bruker pumpe. Totalt er det 18 systemer med kun CGM
og 17 systemer i kombinasjon med pumpe og sensor
E
Diabetessenteret på Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg har valgt å arbeide
selvstendig når det gjelder pumpebehandling og CGM. Pasientene trenger ikke å
vente på en representant fra pumpeprodusenten for å starte behandlingen sin eller
bytte pumpe, men føler seg helt trygge på at personellet på diabetesteamet har all
den kunnskapen som trenges uavhengig av leverandør..
– For oss som en stor klinikk er det en selvfølgelighet at alle på teamet skal beherske pumpens
funksjoner for å starte opp en pumpebehandling
og kunne gjøre forandringer under pågående
behandling, sier Lars-Olof Ohlson.
Diabetesteamet på Sahlgrenska begynte med
pumpebehandling allerede i 1982, bare noen år
etter at de første insulinpumpene ble innført i
Sverige. Da fantes ikke den støttefunksjonen hos
leverandørene som det gjør i dag, og teamet var
tvunget til å bygge opp en egen kunnskapsbank
for å fortsette og utvikle metoden sin. I dag har
Medtronic en velfungerende støttefunksjon innen
forretningsdivisjonen diabetesbehandling, som
har til oppgave å sørge for at alle som bruker produktene deres, får all nødvendig opplæring og
teknisk støtte. Diabetesteamet på Sahlgrenska ser
på dette som en ekstra trygghet å falle tilbake på
ved behov.
Opplæring i pumpebehandling
Teamet på Sahlgrenska har alltid hatt visjoner, og
de innså tidlig at flere klinikker kunne ha nytte av
deres kunnskaper og erfaringer om pumpebehandling. Derfor bestemte de seg for å invitere
andre diabetesteam i Sverige til et opplæringskurs. Det første grunnkurset for behandling med
insulinpumpe ble holdt i 2005. Siden har konseptet blitt utviklet, og i dag tilbys også et todagers
påbyggingskurs. Etterspørselen er stor og samtlige av årets kurs er allerede fulltegnet.
– Vi har utviklet et konsept som er verdsatt og
som fungerer i praksis. Det forsto vi da det begynte å komme henvendelser fra diabetesteam i våre
nordiske naboland som også ønsket å komme hit
og få opplæring, forteller Lars-Olof Ohlson.
På grunnkurset går de blant annet igjennom
indikasjoner for pumpebehandling, ulike pumpefabrikater, forberedelser før pumpestart, karbo­
hydratutregning og komplikasjoner. Påbyggings­
kurset fokuserer på CGM, sensorinnsetting og
insulin­pumpen i kombinasjon med fysisk aktivitet.
Begge kursene tar utgangspunkt i case-beskrivelser,
og under påbyggingskurset deltar alltid minst én
pasient som forteller om erfaringene sine. Siden
det kommer kursdeltakere fra hele landet, blir
opplæringssesjonene også en plattform for en
stor erfaringsutveksling. På opplæringen deltar
også overlegen Stig Attvall, som foreleser sammen
med de øvrige medlemmene av teamet.
Hvilke råd har dere til andre klinikker som vil bli
selvstendige når det gjelder pumpebehandling og
CGM?
– Sørg for å sette av nok tid for å lære opp både
personellet og pasientene. På Sahlgrenska har
man valgt å kun arbeide poliklinisk ved starten av
pumpebehandlinger, og oppstart skjer enten i gruppe
eller individuelt. For at pasienten skal kunne løse
medisinske og tekniske problemer selv­stendig, er
det nødvendig med opplæring. Men i kontortiden
er noen fra teamet alltid tilgjengelig via et direktenummer, og de kan hjelpe til med eventuelle problemer som pasienten ikke klarer å løse. Det er
også en bra måte for alle i teamet å holde seg oppdatert på de ulike pumpe- og sensormodellene.
En tid etter pumpestart tilbys pasienten
å komme til et såkalt teknikkmøte, hvor en representant fra de respektive pumpeselskapene, sammen med en av lagets diabetessykepleiere, går
igjennom pumpens ulike funksjoner og hvordan
de skal brukes.
ner med HbA1c over 9 eller med gjentatte hypoglykemier. Men det kan også handle om spelemmede
pasienter som trenger en mer fingradert dosering,
eller personer som er svært fysisk aktive og hvor
pennbehandling ikke fungerer. Når vi følger opp
behandlingen, går vi alltid tilbake til det opprinnelige målet og vurderer om pumpebehandlingen
virkelig løste problemet.
Hvilke pasienter får sensor?
– Dersom det finnes en indikasjon for pumpe, så
finnes den egentlig for CGM også, men pasienter
som er i faresonen for hypoglykemi, samt de som
ikke har kontroll på glukoseverdiene sine, er naturligvis prioriterte. Det kan også handle om visse
yrkeskategorier der føling ikke kan aksepteres
eller som ikke har mulighet til å gjøre målinger
i arbeidstiden. Et slikt eksempel er operasjons­
sykepleiere. Mange velger da å gardere seg og ligger på alt for høye verdier av frykt for å bli rammet
av hypoglykemi. Takket være CGM-måling kan
Dersom det finnes en indikasjon for pumpe, så
finnes den egentlig for CGM også.
Lars-Olof Ohlson
Alle pasienter med pumpe inviteres til fellesmøte noen ganger i året. Ulike temaer, for eksempel karbohydratutregning og mosjon, står da på
dagsordenen. Disse anledningene er viktige for
erfaringsutveksling mellom pasienter og personell.
– Vi har lært svært mye av pasientene våre.
Siden de lever med utstyret 24 timer i døgnet, blir
de eksperter, og for oss er det en selvfølge å dra
nytte av erfaringene deres for at vi skal kunne
utvikle oss og bli bedre på pumpebehandling, sier
Gun Näslund.
Hvilke problemer skal pumpen løse?
– Det er alltid livskvalitetsvariablene som skal
være i fokus ved valg av behandling for diabetespasienter. Men den viktigste indikasjonen for at en
pasient skal foreskrives pumpebehandling, er at
behandlingen løser et problem som ikke er mulig
å løse med tradisjonell pennbehandling, sier LarsOlof Ohlson. Pasientene har ofte høye forventninger for pumpebehandling, og det er viktig å
sette opp realistiske mål, slik at hun eller han ikke
blir skuffet. Spesielle indikasjoner kan være perso-
slike pasienter få et bedre overblikk og gjøre mer
nøyaktige doseinnstillinger for å slippe følinger,
og de våger også å legge seg på lavere verdier, forteller Lars-Olof Ohlson.
– For å optimere nytten av CGM-måling, er det
viktig med tette oppfølginger, og måleperioden
skal være minst 4–5 uker. I løpet av denne perioden
kommer pasienten til mottaket én gang i uken til
oppfølging. Dette er alfa og omega, og hvis dette
ikke gjøres, risikerer man å gå glipp av et viktig
pedagogisk moment med CGM-måling. Etter
måleperioden gjøres en sammenstilling som ligger
til grunn for beslutningen om hvorvidt pasienten
skal fortsette med sensor, forteller Lennart
Sternemalm.
– Målet ifølge de nasjonale retningslinjene er
at 30 prosent av alle voksne med type 1-diabetes
skal tilbys pumpebehandling. I dag er vi oppe
i nærmere 25 prosent her på klinikken, sier LarsOlof Ohlson.
| 13
For Lise er diabetes ikke noe hinder
for ekstreme fysiske prestasjoner
Det var kaldt, regnvått og leirete da mer enn 14 000 syklister kjørte
drøye 9 mil i utfordrende fjellterreng mellom Rena og Lillehammer.
Fjorårets utgave av Birkebeinerrittet var den tøffeste noensinne,
og mange av syklistene valgte å bryte. Å sykle i pøsregn og kulde
­krever mye av både fysikk, utholdenhet og utstyr.
Ti syklister med type 1-diabetes hadde utstyrt seg
med Medtronics sensorsystem Guardian for kontinuerlig glukosemåling (CGM) under løpet. Én av
dem var 35-årige Lise Solem fra Børsa i SørTrøndelag, som syklet Birkebeinerrittet for første
gang og passerte mållinjen etter drøye fem timer.
Via en monitor på styret kunne hun ha kontroll på
glukoseverdiene sine under hele løpet, og ved
hjelp av trendpiler kunne hun se om verdiene var
stabile eller beveget seg oppover eller nedover.
Glukoseverdiene på monitoren ble oppdatert hvert femte minutt via trådløs
overføring fra sensoren.
Hvordan hadde det seg at du
tok imot utfordringen om å
sykle det tøffe
Birkebeinerrittet?
– For meg er det viktig å sette
et fysisk utfordrende mål
hvert år som jeg kan fokusere på istedenfor å la
hindrene med en kronisk sykdom ta over. Og det
er også gøy å gjøre disse utfordringene sammen
med andre som også har diabetes. Dessuten visste
jeg at med CGM-måling kunne jeg gi hundre prosent i dette løpet, siden jeg har tidligere erfaring
med å bruke sensor ved lengre fysiske utfordringer. Jeg har både løpt halvmaraton og syklet lengre
distanser uten problemer, takket være sensor og
monitor.
Hva var den største utfordringen?
– Å holde varmen i fingrene, siden det var så
kaldt og vått. Det var ingen problem å
holde kroppen varm ved hjelp av ullundertøy, men fingrene var umulige å
holde varme. I tillegg gjelder det
naturligvis å holde blodsukkeret
stabilt under en slik ekstrem
fysisk anstrengelse. Jeg lyktes
med å holde verdiene mine stabile hele veien,
bortsett fra under de siste fem kilometerne av
løpet. Da begynte utstyret å varsle, fordi jeg ikke
rakk å få i meg nok mat ved den siste kontrollen,
siden jeg var så fokusert på å komme i mål.
Hvordan klarte sensor og monitor påkjenningen?
– Utstyret fungerte helt topp, og det satt ordentlig
på plass under hele løpet til tross for en hard fysisk
anstrengelse kombinert med kulde og regn.
Hva er ditt beste råd til andre som har blitt rammet av diabetes?
– La ikke din diabetes styre livet ditt, ta heller kontroll over sykdommen. Den beste medisinen er
fysisk trening, så sørg for å finne en treningsform
som du liker. Selv trener jeg regelmessig fem
ganger i uken for å føle meg bra. Siden jeg ikke
bruker pumpe, er det viktig å måle blodsukkeret
både før og etter trening, og naturligvis være nøye
med maten og sørge for å lade ordentlig opp med
karbohydrater.
Lise holder på å spisse formen i forkant av nye
fysiske utfordringer. Nærmest venter 18 km løping
i sommer og 7,6 mil bakkesykling i september.
Takket være en sunn livsstil med mye trening i
kombinasjon med medisintekniske hjelpmidler, er
hun et bevis på å det går an å utføre ekstreme
fysiske prestasjoner til tross for en kronisk sykdom
som diabetes.
Å utsette kroppen for ekstrem fysisk anstrengelse og samtidig ha kontroll på
glukoseverdiene er den store utfordringen for en diabetiker. Godt forberedt
og utstyrt med sensor for kontinuerlig glukosemåling lyktes Lise Solem å ta
seg til mål i et av Europas tøffeste MTB-løp: Birkebeinerrittet.
På Langeland finnes 80 hjertestartere
utplassert på lettilgjengelige plasser.
Lokalt dansk initiativ gjorde suksess
Hjertestartere innen to
kilometers rekkevidde
På øya Langeland finnes i dag et åttitalls strategisk utplasserte
­hjertestartere. Tanken er at ingen av øyas drøyt 13 500 i­nnbyggere
skal ha mer enn to kilometers reise til nærmeste hjertestarter.
Ambulansesjåføren Henrik Schakow er en av initiativtakerne bak
det fremgangsrike prosjektet.
Da Langelands eneste sykehus ble lagt ned, fødtes
ideen om å plassere ut hjertestartere på øya. En
ambulanse plassert midt på øya trenger 20–25
minutter for å nå øyas søndre og nordre deler.
flere selskap sponset innkjøpene. Over 1100
øyboere har også gått på et 12-timers førstehjelpskurs som de selv har betalt for. Suksessen førte til
flere store donasjoner.
2850 hushold bidro til anskaffelsen
Åtti hjertestartere ble koblet til
Alarmsentralen
– Vi var noen ildsjeler som i 2008 grunnla
Langelands Hjertestarterforening, og deretter turnerte vi rundt på Langeland for å informere om
ideen, sier Henrik Schakow. Overalt ble vi møtt
med stor interesse, noe som førte til at det i løpet
av 2008 ble grunnlagt 14 lokale hjertestarter­
foreninger – et antall som i dag har vokst til 29
lokalforeninger.
– Frivillige fra foreningene banket på dørene til
folk for å informere om arbeidet og for å samle inn
penger til innkjøp av hjertestartere. I mange tilfeller ble hjertestarterne delt opp i andeler, slik at
målet med innsamlingsarbeidet ble tydelig.
Prosjektet har fått kolossal støtte fra lokalbefolkningen. Mer enn 2850 hushold kjøpte andeler og
– Frem til nå har vi kjøpt inn 83 hjertestartere, sier
Henrik. Åtti av disse er koblet til Alarmsentralen
112. Vi har bygget opp et lokalt alarmsystem hvor
hver hjertestarter har opp til tre frivillige som rykker ut ved alarm fra Alarmsentralen. Kommer en
alarm fra Langeland med mistanke om hjertestans
til Alarmsentralen, kontakter man de frivillige som
er registrert på den nærmest beliggende hjertestarteren.
Hjertestarterne har allerede blitt brukt sju
ganger ved plutselig hjertestans på Langeland.
Ved to av disse tilfellene overlevde vedkommende: en norsk mann som ferierte på øya og en lokal
beboer.
– Nå er minst to mennesker glade for hjertestarterne og det frivillighetssystemet vi har bygget
opp, sier Henrik.
Samarbeid med Odense Universitetssykehus
Langelands hjertestarterforening samarbeider
også med hjertemedisinsk avdeling ved Odense
Universitetssykehus. Når en hjertestarter har blitt
brukt, følger den med pasienten i ambulansen for
at man på sykehuset skal kunne avlese de dataene
som apparatet har registrert. Formålet er at man
forhåpentligvis skal lære seg mer om pasientens
hjerterytme ved hjertestansen.
– I Danmark finnes Medtronics avanserte hjertestartere i alle ambulansene våre. Jeg kjører
ambulanse hver dag og har veldig god erfaring
med slike hjertestartere. De er veldig enkle å
bruke – derfor var det naturlig å utstyre Langeland
med disse. Vi har også fått veldig bra service av
Medtronic.
Langelands Hjertestarterforening
Hjertestarterne tas hånd om av de lokale
hjertestarterforeningene. Fra sentralt hold
sørger man blant annet for innkjøp av nye
elektroder og batterier. Man sørger også for
at elektrodene blir byttet ut etter hver bruk.
Les mer om foreningens arbeid på
www.lhf-hjerte.dk
E
| 15
Undersøkelse viser:
Pasienter fornøyde med
adaptiv ryggmargsstimulering
En spørreundersøkelse som ble gjort på åtte sykehus i Europa viser
at pasientene er fornøyde med sensorstyrt ryggmargsstimulering.
Økt grad av aktivitet og forbedret søvnkvalitet var blant det som
man satte mest pris på.
Medtronic gjennomførte spørreundersøkelsen
TRUST (Testing RestoreSensor Usability and
Satisfaction) for å undersøke hvor fornøyde
pasientene er med automatisk regulering av stimu­
leringsstyrken. Dessuten studerte man et antall
parametre for å måle hva som fungerer spesielt
bra. Hver pasient ble fulgt i ti uker etter implanta­
sjonen av RestoreSensortm. To innledningsuker
ble etterfulgt av fire uker med tradisjonell pasientstyrt stimulering og deretter fire uker med adaptiv
stimulering, det vil si den tilpasses automatisk
etter pasientens kroppsstilling og bevegelser.
Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg
var det eneste sykehuset i Norden som deltok.
Herfra kom tre av de til sammen tretti pasientene
som deltok i undersøkelsen. Kliment Gatzinsky og
Ing-Britt Arnesen, henholdsvis spesialist i nevro­
kirurgi og sykepleier på nevromottaket, forklarer
hvilke konklusjoner de trekker fra resultatet.
Fornøyde pasienter
– Først og fremst ser vi at 97 prosent av pasientene
er fornøyde med at ryggmargsstimuleringen reguleres automatisk og ville anbefale det til andre i en
lignende situasjon. Det er et viktig signal, påpeker
Kliment.
At ryggmargsstimulering fungerer som smertelindring har tidligere blitt klinisk undersøkt, og
det bekreftes av TRUST-undersøkelsen. Den viser
også et antall områder som synes å bli påvirket
spesielt positivt av at stimuleringen er adaptiv.
– Over halvparten av pasientene, nærmere bestemt 59 prosent, rapporterte at de kunne gjøre flere
ting. Noen kunne gå tilbake til arbeid på deltid,
andre kunne begynne å gå igjen. Kort sagt kunne de
vende tilbake til tidligere aktiviteter og til og med ta
opp nye. Engstelsen for å utføre visse aktiviteter
pga. frykten for overstimulering hadde minsket.
Konklusjonen er at aktivitetsgraden har økt.
16 |
Bedre søvn
Andre spørsmål til pasientene handlet om søvn,
både kvalitet og kvantitet. En overveiende andel
av pasientene oppga at søvnkvaliteten ble forbedret med den adaptive stimuleringen, mens kvantiteten var den samme – de sov ikke lengre.
– For de pasientene som har stimulatoren slått
på om natten, innebærer dette at de slipper å bli
forstyrret når de snur seg i søvnen, siden styrken
på stimuleringen endres automatisk, forklarer IngBritt.
Den innebygde akselerometeret registrerer
pasientens kroppsstilling og bevegelser, i dette tilfellet hvorvidt pasienten ligger på magen, ryggen,
venstre siden eller høyre siden, og tilpasser stimuleringen etter pasientens behov i akkurat den stillingen. Uten automatikken ville pasienten selv
måtte gjøre disse justeringene.
Man undersøkte også hva pleiepersonellet
syntes om håndteringen av RestoreSensor. Alt i alt
var oppfatningen at både kalibrering og programmering var relativt enkelt og at det ikke tok lengre
tid enn normalt. Ing-Britt slår likevel fast at det er
flere funksjoner som skal programmeres innledningsvis og som kan kreve finjustering, noe som
gjør at det kan ta litt tid. Hun mener også at det for
visse pasienter kan ta litt lengre tid å bli vant med
den automatiske stimuleringen.
– Men nå er alle pasientene våre veldig fornøyde. De trenger ikke å bruke sin egen fjernkontroll
så ofte, antallet tilfeller har sunket drastisk, og det
gir naturligvis mye frihet og bekvemmelighet.
Automatisk registrering
Signalene fra akselerometeret registreres i
RestoreSensor, som kan gi beskjed om hvilke stillinger pasienten har hatt i løpet av døgnet, angitt
i prosent. Utover de fire liggende stillingene som
ble nevnt ovenfor, registreres sittende, samt stående aktiv (dvs. gående).
– I denne undersøkelsen brukes ikke denne
funksjonen. Økningen av aktivitetsgraden er
pasientens egen, subjektive bedømmelse, forklarer Kliment.
– Nå når det for første gangen er mulig å måle
objektivt, planlegger vi å gjøre en studie som viser
hvorvidt aktivitetsgraden øker sammenlignet med
hvordan den var før ryggmargsstimuleringen ble
satt i gang. Først skal vi måle aktivitetsgraden uten
stimulering, ved at pasienten får bære i et belte et
RestoreSensor-batteri som i en løpet av fire uker
registrerer kroppsstillingen og -bevegelser. Etter
at systemet blir implantert, måler vi i løpet av
ytterligere fire uker.
Kliment og Ing-Britt er overbevist om at bruken
av ryggmargsstimulering med sensorteknikk
kommer til å øke. Behandlingen er spesielt egnet
for fysisk aktive pasienter og for dem som har en
god mulighet til å vende tilbake til yrkeslivet.
– Vi har et svært bra eksempel med en pasient
som etter ti års sykefravær har kunnet gå tilbake i
arbeid på deltid!
RestoreSensor
Medtronics nyeste pulsgenerator for ryggmargsstimulering,
med funksjoner som automatisk kan regulere styrken på stimuleringen etter pasientens bevegelser og kroppsstilling.
E
97 prosent av pasientene er fornøyde med at
ryggmargsstimuleringen reguleres automatisk
og ville anbefale det til andre i en lignende
situasjon. Det er et viktig signal.
Kliment Gatzinsky
Kliment Gatzinsky, spesialist i nevrokirurgi, og Ing-Britt Arnesen,
­sykepleier, begge to ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg.
Kliment Gatzinsky, specialist i neurokirurgi, och Ing-Britt Arnesen, sjuksköterska, båda på Sahlgrenska
Universitetssjukhuset i Göteborg.
| 17
Gode erfaringer med
DBS ved epilepsi
Universitetssykehuset i Tammerfors var tidlig ute da forskningsresultat­
ene viste at behandling med dyp hjernestimulering (Deep Brain
Stimulation, DBS) ga gode resultater for pasienter med alvorlig epilepsi
– Vi hadde hørt snakk om metoden med å behandle refraktær epilepsi med DBS allerede da SANTEstudien ble satt i gang i USA, og vi ventet spent på
resultatene, forteller professor i nevrokirurgi, Juha
Öhman, som er avdelingssjef på avdelingen for
nevrovitenskap og rehabilitering ved Universitets­
sykehuset i Tammerfors, Finland.
Med de positive resultatene fra USA bestemte
sykehuset i Tammerfors seg for å utføre den første
18 |
operasjonen på en pasient med epilepsi i mars
2010, og i dag har alt i alt sju pasienter fått DBSsystemet implantert.
– Vi er overrasket over hvor bra resultatet er!
Samtlige pasienter har anfall mye sjeldnere, og
anfallene som forekommer, er mindre intense.
Hos de første seks pasientene har medisi­
neringen med hell kunnet utsettes en tid etter
at inngrepet ble gjort. Den siste pasienten ble
nylig operert, og det er for tidlig å bedømme
utfallet der.
Nytt liv
En av pasientene har blant annet vært på finsk TV
og fortalt om det nye livet hun fikk takket være
operasjonen. Det er en ung kvinne, drøyt tjue år
gammel, som hadde mellom 20 og 100 epileptiske
anfall av varierende intensitet hver dag. Hun
bodde i et hus sammen med mannen sin og
kunne til slutt ikke gå de tjue meterne til postkassen for å hente posten, pga. faren for å få et anfall.
Etter operasjonen har hun enkelte anfall per
dag – og visse dager ingen overhodet. Livet har
Vi er overrasket over hvor
bra resultatet er!
Samtlige pasienter har
anfall mye sjeldnere og
­anfallene som forekommer,
er mindre intense.
EI
KORTHET:
Lars Søndergaard
Professor Juha Öhman i Tammerfors, Finland, er en av
pionerene i Norden når det gjelder DBS ved epilepsi.
Dansk studie: TAVI vs SAVR
SANTE-studien
SANTE-studien (Stimulation of the Anterior Nucleus of the Thalamus
in Epilepsy) omfattet 110 pasienter på 17 ulike sentre i USA. Den
viste at dobbeltsidig stimulering av den fremre delen av talamus ga
en betydelig reduksjon av anfallshyppigheten hos pasienter som er
refraktære mot antiepileptisk legemiddelsbehandling.
Før behandlingen hadde pasientgruppen i gjennomsnitt over
18 anfall per måned. Etter to års stimulering hadde anfallene blitt
redusert med i gjennomsnitt 56 prosent, og 13 prosent av
pasientene hadde vært anfallsfrie i over seks måneder.
E
plutselig fått helt nye muligheter, og paret planlegger nå å starte en familie.
Teamet er viktig
Den 1. desember 2010 ble DBS-behandling godkjent i Europa som tilleggsbehandling for å redusere anfallshyppigheten hos voksne pasienter som
har fått diagnosen partiell epilepsi, med eller uten
sekundær generalisering, som ikke kan kontrolleres
med antiepileptiske legemidler. Juha Öhman tipper
at behovet for hele Finland er på drøyt ti operasjoner
per år.
Pasienter med epilepsi behandles først med
medisiner, ofte av flere ulike slag og noen ganger
i kombinasjon. Dersom disse ikke gir tilstrekkelig
lindring, undersøkes muligheten for kirurgisk å
fjerne det fokus i hjernen der anfallene starter,
eller hvorvidt stimulering av vagusnerven er et
alternativ. Hvis ingen av disse alternativene gir tilstrekkelig lindring eller er gjennomførbare, kan
DBS være en utvei.
– Her på Universitetssykehuset i Tammerfors har
vi et fremragende epilepsiteam med erfarne nevro­
loger som undersøker epilepsipasientene. Mange
pasienter har vagusstimulering. Alle pasienter som
er aktuelle for DBS, undersøkes dessuten av psyki­
ater, nevropsykolog og nevro­kirurg. Det er svært
verdifullt at pasientene fort­
løpende kan følges
nøye med av hele teamet.
Samme team er ansvarlig for samtlige pasienter som får DBS, uavhengig av årsaken. I tillegg til
epilepsi kan det handle om f.eks. Parkinsons eller
psykiske lidelser.
– Prosedyrene er ganske like til tross for at
diagnosene er ulike. Derfor ligger det en stor verdi
i at alle operasjonene utføres av det samme teamet. Det er et avansert inngrep som krever stor
kunnskap, og dessuten kan vi dra nytte av erfar­
ingene våre og lære oss nye ting hver gang. Med
erfaringen fra et større antall pasienter kommer
også mulighetene til å gjøre konklusjoner om
eventuelle bivirkninger.
Transkateterteknik kan medföra ny
­b ehandlingsstrategi
Transkateterteknikk kan medføre ny behandlingsstrategi.
I over halvannet år har en dansk studie pågått hvor
aortaimplantasjon har blitt sammenlignet med trans­
kateterteknikk (TAVI) og konvensjonell kirurgi (SAVR)
for pasienter med alvorlig aortastenose.
– Vi har kunnet se at TAVI er en sikker teknikk med
få komplikasjoner, sier Lars Søndergaard, overlege
ved kardiologklinikken på Rikshospitalet i København.
Dødeligheten etter ett år er så lav som 2,5 prosent.
Behandlingen har også vist seg å være effektiv, da
mange pasienter har blitt betydelig bedre.
Frem til slutten av 2011 skal 280 pasienter over 70 år
randomiseres inn til studien for så å følges opp over 5 år.
– Etter 1 år skal vi som primært endepunkt gå gjennom alle typer dødsfall, hjerteinfarkt og slag. Resultatet
er ikke klart ennå, men jeg tror at TAVI medfører betydelig lavere risiko for pasienten. Vi forventer at TAVIgruppen ligger på fem prosent, mens SAVR-gruppen
ligger på 15 prosent.
Medtronic Community Platform
– kunnskapsutveksling på nettet
Medtronic Community Platform er et nettsamfunn som
vender seg til pleiegivere, innkjøpere og andre interessenter. Som første aktivitet lanserte man den 10. mars Pain360,
et virtuelt smerteseminar med to eksterne talere samt fortløpende kontakt via Twitter. Tanken er å fremme en diskusjon og idéutveksling omkring nye behandlingstendenser,
helseøkonomi og teknologi.
Les mer på www.pain360.eu
40 000 pasienter med CareLink i Europa
Ordforklaring
Refraktær: vanskelig å behandle, lite følsom for stimuli.
Partiell epilepsi: anfall som bare berører en del av hjernen.
Partiell epilepsi med sekundær generalisering: Anfall som
begynner partielt, men som senere sprer seg til å
omfatte hele hjernen.
Medtronic CareLink® Network er et Internett-basert
­system som følger opp pasienter med ­hjerteimplantat
på avstand. Oppfølgingen skjer ofte via hjemme­
miljøene, noe som bidrar til økt sinnsro og forbedret
livskvalitet for mange. Antall pasienter som bruker
CareLink øker stadig, og tallene for Europa er nå
40 000. Det betyr av CareLink er i særklasse det mest
brukte fjernoppfølgingssystemet i Europa.
Behandling av skoliose hos
barn utvikles raskt
På Åbo barnesykehus fører man et pediatrisk ryggregister. I tillegg
til data som radiologiske resultater, komplikasjoner og kirurgiske
­teknikker, omfatter registeret også data om livskvalitet. Ifølge rygg­
kirurgen Ilkka Helenius er pediatrisk ryggkirurgi mer nyskapende
nå enn noen gang tidligere.
– Registeret er det eneste pediatriske ryggregisteret
som for tiden finnes i Finland. Det er svært verdifullt, siden vi i etterhånd kan samle pålitelig informasjon, sier Ilkka Helenius. En viktig del, i tillegg til
røntgenbilder og komplikasjoner, er spørsmålene
som angår livskvalitet.
2011 og SRS 2011, hvor vi sammenlignet ulike
ryggkirurgiske teknikker ved behandling av alvorlig skoliose. Ved hjelp av registeret kan vi levere
data som andre kirurger og vitenskapelige enheter kan ha nytte av, f.eks. fordelene med å bruke en
konstruksjon med kun pedikkelskruer ved
behandling av skoliose og ryggdeformiteter.
Livskvalitet inkludert
– Hver pasient som har gjennomgått ryggkirurgi
hos oss, må fylle ut SRS-24, et spørreskjema om
livskvalitet. Dette skjer både før og rett etter operasjonen, samt etter 6 og 24 måneder. Dette gjør
at vi får et bilde av hvordan pasienten og familien
opplever ryggkirurgien og dens resultater.
– Registeret gjør det også mulig for oss å sammenligne ulike teknikker for ryggkirurgi. Nylig
sendte vi inn en artikkel til kongressene IMAST
Behandler hele pasienten
– Ryggkirurgien er i sterk utvikling, og dette gjelder også i høyeste grad den pediatriske siden. I
dag ser vi på hele pasienten og ikke bare ryggraden. Vår måte å tenke på der har endret seg i løpet
av det siste tiåret.
– I løpet av det siste tiåret har også mange nye
behandlingsmetoder sett dagens lys. Som eksempel kan nevnes pedikkelskrueteknikken for alvor-
lig skoliose og teknikker for fjerning av ryggvirvler.
Det sistnevnte innebærer at vi kan ta bort én eller
flere ryggvirvler bakfra og på den måten forkorte
ryggraden. Ved hjelp av teknikere kan vi gjøre det
som tidligere var umulig.
– Instrumenteringen med pedikkelskruer har
totalt forandret kirurgien for ryggradsdeformiteter. Den gjør oss i stand til å operere fra ryggsiden,
noe som innebærer at det nå er veldig sjelden at vi
opererer på fremsiden, gjennom f.eks. brystkassen.
– Når det gjelder veldig unge skoliosepasienter
som fortsatt kommer til å vokse mye, har mange
teknikker også blitt brukt klinisk. Dette har gjort at
vi har kunnet gi en stadig bedre behandling av
disse svært alvorlige sykdommene, som i visse tilstander kan t.o.m. være dødelige.
– En teknikk som jeg vil nevne, er «Vertical
Expandable Rib Spinals Systems», som medfører
at vi kan ekspandere brystkassen slik at lungene
får bedre plass og barna kan puste lettere. Vi
forsøker også å unngå gjentatt kirurgi på disse
barna, og der er SHILLA™-teknikken verdifull,
siden den tillater barna å vokse uten at man
trenger å operere så ofte.
– Noe som vi har ventet spent på er «stag» som
pasienten kan vokse med, og som vi kan forlenge
Vi trenger et nært
samarbeid med
­ingeniører slik at
de kan se om ideene
våre er realiserbare.
Jeg tror virkelig
at industrien er
vårt håp på dette
området.
Ilkka Helenius, ryggkirurg ved Åbos barnesykehus.
20 |
E SMÅPLUKK
5. generasjonen av Medtronics
CD Horizon® Legacy-system.
Medtronic har kjøpt Jolife AB
Jolife AB, som ble grunnlagt i 2000, har hovedkontor
i Lund og utvikler og fremstiller brystkompressjons­
systemet LUCAS, et medisinsk apparat for hjerte-­
lungeredning ved hjertestans. Selskapet har 21 ­ansatte
og kommer til å inngå i Medtronics Physio-Controlvirksomhet, som har som visjon å utvikle livreddende
hjelpemidler for livreddende team.
Ny programvare for Reveal® MRI
I løpet av våren lanseres en helt ny programvare for
Reveal MRI. Den nye programvaren FullView tilbyr:
• forenklet implantasjonsprosess
• forbedret påvisningsevne
• lengre pasientaktiverte episoder
• forenklet oppfølging og analyse av data
• mer fleksible utskriftsmuligheter
utenfra med en fjernkontroll. Noen slike systemer
finnes allerede på markedet, og dette tror jeg
kommer til å forandre mye for de veldig unge
pasientene. Samtidig som vi kontrollerer deformiteten, kan pasientens ryggrad fortsette å vokse
uten at vi må operere hvert halvår.
Ny generasjon med flere fordeler
Ilkka Helenius er også med i gruppen som evaluerer den 5. generasjonen av Medtronics CD
Horizon® Legacy-system.
– Det finnes en rekke fordeler med den nye
generasjonen. En stor fordel, spesielt for de yngre
pasientene, er at implantatet har fått en lavere
profil. Vi kan også bruke stag av ulike materialer i
kombinasjon, noe som utvider mulighetene våre
for å behandle ulike deformiteter. Gjengene på de
nye pedikkelskruene er svært effektiv og holder
hver skrue i virvlene svært bra. Også skruehodets
utforming innebærer en stor fordel, siden det ikke
utvider seg når vi låser staget med festeskruene.
Samarbeid med industrien viktig
– Min erfaring er at Medtronic er en aktiv og
betydningsfull utvikler av behandlinger for skoliose hos barn. Vi trenger et nært samarbeid med
ingeniører slik at de kan se om ideene våre er realiserbare. Jeg tror virkelig at industrien er vårt håp
på dette området.
– Frem til nå har vi fokusert på å korrigere ryggraden og på lungeproblemene som følger av
deformi­tetene. Nå er det tid til å ta neste steg og
se hvordan organene i buken påvirkes.
IN.Pact: Kortsiktig behandling for langsiktig
fremgang ved karsykdommer
In.Pact-ballongene er belagt med et utprøvd lege­
middel, Paclitaxel, og består av 3 ulike ballonger:
In.Pact Amphirion (0,014” leder), In.Pact Pacific
(0,018” leder) og In.Pact Admiral (0.035” leder).
Det store ballong­utvalget muliggjør behandling
av mange ulike karanatomier.
| 21
Malmö tilbyr
FESS-opplæring
i verdensklasse
Sverige ligger langt fremme når det gjelder behandling av rhinosinusitt. Funksjonell endoskopisk bihulekirurgi (FESS) foretas først etter at man har prøvd
medisinsk behandling, men vi savner fremdeles felles
internasjonale kriterier for når og hvordan kirurgi skal
utføres. ÖNH-klinikken på Skånes Universitetssykehus
(SUS) i Malmö tilbyr et av Nordens mest velrenommerte kurs i bihule- og nesekirurgi, med en rekke
fremstående og internasjonalt velkjente gjesteforelesere.
Pernilla Sahlstrand Johnson er en del av kursledelsen bak FESS-opplæringen på
ÖNH-klinikken ved Skånes Universitetssykehus i Malmö.
Den første FESS-opplæringen i Malmö ble gjennom­
ført i 1995 på initiativ av den nå avdøde Gustaf
Fernström. I dag består kursledelsen av rhinologene Pernilla Sahlstrand Johnson, Stefan Freccero,
Ami Larsson og universitetslektor Magnus Jannert.
– For å holde en høy standard på opplæringen
har vi prioritert å invitere verdens fremste kirurger
innen bihule- og nesekirurgi som forelesere og
inspiratører. I november 2010, da den siste opplæringen ble holdt, fikk vi besøk av Peter J. Wormald
og Claus Bachert, og før det har blant andre Steven
Schaefer, Wolfgang Draf, Bill Bolger, David Kennedy,
Paolo Castelnuovo og Wytske Fokkens vært her og
forelest, forteller kursansvarlig Pernilla Sahlstrand
Johnson.
Til kursene kommer deltakere fra hele Norden,
og det er i første rekke erfarne bihulekirurger som
deltar, men også spesialister med andre fagfelt. Med
litt over 100 spesialister fra de nordiske landene er
opplæringen også en anledning for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring mellom deltakerne,
noe de sitter minst like stor pris på som selve forelesningene. I løpet av kursdagene opereres pasienter,
og inngrepet overføres i sanntid direkte til forelesningssalene. I Malmö har man en lang kurstradisjon og har valgt å satse ekstra på teknikk og kurstil-
22 |
Trenden innen bihulekirurgi er økt brukt av
­navigasjonsutstyr. Fordelene er dels av verdi
for undervisningen, dels en ekstra sikkerhet
under operasjonen.
passet operasjonssaler for å kunne gjennomføre
slike opplæringskurs, med mulighet til å sende kirurgiske inngrep direkte til alle deler av verdenen.
Bihuleinflammasjon rammer drøyt 10 prosent av
befolkningen i Europa og er vanligst blant middelaldrende. På ØNH-klinikken på SUS Malmö-Lund
gjennomfører man 500 nese- og bihuleinngrep
hvert år, og de fleste gjøres ved dagkirurgi. Pernilla
Sahlstrand Johnson forteller at både operasjonsteknikker og instrumenter for minimalt invasive inngrep utvikles kontinuerlig, noe som forbedrer pleien
for pasienter med bihuleinflammasjon.
– Trenden innen bihulekirurgi er økt brukt av
navigasjonsutstyr. Fordelene er dels av verdi for
undervisningen, dels en ekstra sikkerhet under operasjonen, og dette gjør at vi bruker utstyret så mye
som mulig.
Pernilla Sahlstrand Johnson vier en del av tiden til
forskning, og i september skal hun disputere med
to prosjekter: en multisenterstudie av hvordan
bihuleinflammasjon påvirker helserelaterte livskvalitet, og en studie som har som formål å videreutvikle diagnosetikken av rhinosinusitt gjennom
ultralydsdoppler. Hun har også hatt tid til å pensle
inn foreleserne til neste kurs, som holdes den
18.–19. oktober 2012. Da kommer Heinz
Stammberger og James Palmer og snakker om
utviklingen av FESS det siste tiåret og fremtidige
teknikker.
Ordforklaring
FESS: en forkortelse for Functional Endoscopic Sinus
Surgery.
Lang levetid gir toppkarakter for
instrumenter fra MicroFrance
Dr. Igor Niechajev er en av Sveriges fremste spesialister innen neseplastikk og er klinikksjef for
Lidingö-klinikken – et autorisert minisykehus som
er spesialinnrettet på plastisk kirurgi. I løpet av de
25 årene Igor har virket som lege, har han gjennomført over 1800 neseplastikkoperasjoner og
dessuten skrevet flere internasjonale publikasjoner om neseplastikk. I 1985 begynte han sin virksomhet, og for å spesialisere seg og videreutvikle
sine kirurgiske teknikker reiste han blant annet til
Frankrike.
– Det var i forbindelse med reisen til Frankrike
at jeg for første gang hørte snakk om MicroFranceprodukter, og at de var kjent for både å være rimelige og å holde høy kvalitet. Jeg bestemte meg for
å kjøpe med meg et rhinoplastikksett (spesialinstrumenter for neseoperasjoner) hjem til Sverige.
Siden jeg var fornøyd med instrumentene, kom-
pletterte jeg etter hvert med ytterligere et sett. At
instrumentene holder høy kvalitet, hersker det
ingen som helst tvil om, da jeg har brukt samme
sett med instrumenter i 25 år og gjennomført over
1800 operasjoner.
Till Lidingø-klinikken kommer pasienter fra
hele landet for estetisk og rekonstruktiv plastisk
kirurgi. Mange kvinner og menn som har røttene
sine i land i Midtøsten og som bor i Sverige, vender seg til Lidingö-klinikken for å få et mer vestlig
eller penere utseende på nesen sin.
For Igor og kollegaene hans er det en selvfølge
å bruke ultramoderne utstyr og de beste medisinske produktene fra verdensledende produsenter.
På klinikken drives det også med forskning som
blant annet gjelder teknikker ved vanskelige
neseplastikk­operasjoner.
– At instrumentene holder høy kvalitet, hersker det
ingen som helst tvil om, da jeg har brukt samme sett
med instrumenter i 25 år og gjennomført over 1800
operasjoner, mener Igor Niechajev, som er en av
Sveriges fremste spesialister innen neseplastikk.
Leverandør av høykvalitetsinstrumenter
MicroFrance er en av de mindre produsenter av instrumenter. For tiden ekspanderer de og tar nye markedsandeler
på det europeiske markedet gjennom sine velrenommerte
produkter som er kjent for å holde høy kvalitet. Selskapet
ble grunnlagt i 1970 i Frankrike og er siden 1999 heleid av
Medtronic. Antall ansatte er i dag drøyt 100 personer, og
i 2010 omsatte MicroFrance for 11,3 millioner dollar på det
europeiske markedet. I Frankrike er MicroFrance helt dominerende på laparoskopi-instrumenter med nærmere 90 %
av markedet og 50 % av det øvrige instrumentmarkedet.
E
Medtronics kontaktpersoner innen behandlingsområdet øre, nese og hals
Torben Hviid
Jesper Møller
Kaisu Mäntynen
Andreas JORFORS
Monica Diana hiller
Produktspesialist innen øre,
nese og hals.
KeboMed i Danmark.
Salgssjef og produktspesialist
innen øre, nese og hals.
KeboMed i Danmark.
Produktspesialist innen øre,
nese og hals.
Medtronic i Finland.
Produktspesialist innen øre,
nese og hals.
Medtronic i Sverige.
Produktspesialist innen øre,
nese og hals.
MediStim KirOp i Norge.
| 23
posttidning B
Avsändare:
Medtronic Norge AS
Postboks 458
1327 LYSAKER
NORGE
EUreka
– Internett-portalen for
medisintekniske nyvinninger
onic EUreka
Medtronic EUreka er en europeisk, Internett-basert portal som har
som målsetting å øke antall medisintekniske nyvinninger. Via EUreka
kan europeiske leger og oppfinnere fortelle om ideene sine og få dem
evaluert av eksperter på en enkel og smidig måte.
Portalen legger til rette for et nært partnerskap
mellom Medtronic og oppfinnerne som til sammen kan utvikle og markedsføre nye produktkonsepter – produktkonsepter som kan komme til å
forbedre pasienters liv over hele verden.
– Med EUreka vil Medtronic oppmuntre til
medisintekniske nyvinninger. Vi ser frem til å samarbeide med europeiske oppfinnere og til sammen
utvikle nye behandlingsmetoder som kan forbedre
pleien som helhet, sier Mette-Marie Harild, Vice
President North East Europe på Medtronic.
Evalueringsprosessen
Gjennom å sende inn nye ideer via Medtronic
Eureka-portalen, garanteres oppfinnere en uhildet
vurdering av et lite team bestående av utdannede
eksperter. Evalueringsprosessen er utformet som
en konsekvent strategi for å muliggjøre vurdering
av ideer fra hele Europa, slik at de kan evalueres
opp mot de behovene som finnes innen alle
Medtronics behandlingsområder.
Innen tre måneder fra ideen ble sendt inn, får
oppfinnerne beskjed om den innledende beslutningen. Dersom vurderingen viser at ideen ikke ligger innenfor Medtronics virksomhetsområder, kan
oppfinnerne samtykke i at samme idé evalueres av
MD Start, en uavhengig inkubator for medisinteknikk med sete i Sveits. Denne totrinnsprosessen
har blitt etablert for å gi oppfinnelsen en så bra
sjanse til vurdering som mulig.
– Vi er overbevist om at dette initiativet kommer til å gi gode resultater og dermed drive medi­
sinsk teknikk fremover. Europeiske leger har stått
for mange av de banebrytende medisinske
behandlingene som i dag brukes globalt, sier
Mette-Marie Harild.
Vi ser frem til å samarbeide med europeiske
­oppfinnere og sammen utvikle nye behandlings­
metoder som kan forbedre pleien som helhet.
Mette-Marie Harild
www.medtronic.no
Europeiske nyvinninger
Europa har virkelig en lang tradisjon med nyvinninger innen det medisintekniske området. Som
eksempler kan nevnes at den første implanterbare
pacemakeren ble utviklet i Sverige 1958; den første behandlingen innen koronarangioplastikk ble
gjennomført i Sveits i 1977, den første totale
erstatning av virvelskiver ble utført i Tyskland
1989; og den første perkutane hjerteklafferstatningen ble utført tidlig på 2000-tallet i Frankrike
og Storbritannia.
EUreka-portalen ble lansert i november 2010,
og i løpet av de tre første månedene fikk vi inn mer
enn 60 ideer. Nesten alle de europeiske landene og
alle Medtronics forretningsområder var representert blant de forslagene som ble sendt inn. Du er
også velkommen til å bidra med ideene dine!
Les mer på www.MedtronicEUreka.com