Transcript AT Skog nr. 3

#3 – 2010 5. årgang
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
www.atskog.no
Brudd Levende Skog 3
Skogplanting 6
Skogsveger 8
Eiermøter i høst 14
V i u t v i k l e r vå r f r e mt i d g j e n n o m v e r d i p r o d u k s j o n o g s a m a r b e i d
led e r
-Åkken ska’ vi
goblunke tel
På denne tiden i fjor var vi utfordret av betydelige nedskjæringer. I august 2009 hadde vi en svikt i tømmeromsetningen på nær 40 %. I år er veksten på 50 % og totalt hittil i år er økningen på litt over 30 %.
Slike betydelige svingninger i omsetning er krevende, men det er langt hyggeligere når pilene peker den
riktige veien.
Tross en forsinket oppstart i år med streng
kulde og en sommertørke med fokus på
brannfare ligger vi bare vel 15 % etter et
tilnærmet normalår. Tallene viser hva prisene gjør i et område med våre naturgitte
rammebetingelser. Kombinert med pris
er mye rettet opp gjennom en aktiv innsats fra AT Skogs distriktstjeneste. Honnør også til skogsentreprenørene hvor
mange har bidratt til å kompensere nedgangen i driftskapasiteten som ble borte
i 2009. Interessen for å avvirke medfører
behov for ytterligere å løfte driftskapasiteten. Imidlertid har vi behov for et mer
forutsigbart og stabilt marked før vi kan
anbefale noen oppstart med millioninvesteringer i hogstutstyr.
Enkelte sagbruk varsler nå økende trelastlager, og budskapet vi mottar er preget av
usikkerhet knyttet til utviklingen ut over
høsten. Det er dette som gir de ekstremt
korte prisperiodene og derav en utilfredsstillende planhorisont. Vi konstaterer
at det i enkelte områder av landet er en
tregere trelastomsetning, mens det andre
steder meldes om en tilnærmet normalsituasjon. Spesielt på deler av Vestlandet,
Akershus og i Oslo. Omsetningen av eneboliger er bra og for leiligheter og småhus
er det igjen litt vekst etter stagnasjonen.
Rehabilitering av bolig går på det jevne.
På den andre siden av kjølen er det imidlertid en interessant utvikling. Hvorvidt
det er markedet eller posisjonering på
råstofftilgang som påvirker situasjonen er
det sikkert ulike meninger om, men prisen på sagtømmer er hyggelig. I Sverige
ser vi nå også konturene av en betydelig
potensiell konsolidering innen sagbruksindustrien. Flere av de store aktørene bygger nå gigantsagbruk. Etter vår målestokk,
2
riktignok. Vi har hørt ulike tall på tilvirkningskostnadene ”ferdig høvlet opplastet
på bil” og felles for dem alle er at de alle
gir betydelig konkurransekraft. Sett i lys
av at ”Gudrun-tømmeret” er borte og hva
som nå blir den reelle virkesbalansen i
vårt naboland, så blir det spennende å
følge utviklingen. Også med norske øyne.
Skal vi se inn i glasskula, så er det et annet forhold som har betydning for framtidig avsetning for trelast. Kjedestrukturen
innen vår bransje er ikke som dagligvaremarkedet. Enda, og det skal vel noe til
om den blir tilsvarende. Imidlertid har
dagligvaremarkedet gått foran, og denne
kjedemetodikken er på full fart inn også i
vår bransje. Forskjellen er at tømmer og
byggevarer allerede er en del av internasjonal handel, og således må vi forvente
sterkere internasjonal kjededannelse. Det
vil sikkert bli både to og tre leverandører
av trelast til hver kjede, men antagelig vil
hovedleverandøren blir valgt ut i fra pris,
pris og pris, og hvor distribusjon er en
forutsetning. Stikkord blir volum og lave
enhetskostnader. Det interessante kjøpesterke norske markedet vil sannsynligvis
få et mindre sortiment. Også det norske
markedet vil globaliseres.
Vi ser at internasjonale aktører allerede er
på vei inn. Som følge av dette blir de mindre sagbrukene utfordret, og lykkelig er
den som har et lokalt stabilt marked eller
har muligheter til å lykkes med spesialiteter. Vi konstaterer at merkevarebygging
med preferanser til norsk kvalitet åpenbart er utfordrende. Kanskje ikke engang
ønskelig? Og så må vi også ta med at det
er ikke stordriftsfordeler som alltid gir de
beste løsningene. Jeg har avgrenset meg
til ikke å si noe om sluttmarkedet, som jo
er helt sentralt i en skikkelig framtidsanalyse. Men glasskula er litt tåkete når en
søker å se hvem som kommer til å lykkes
best i morgendagens marked.
Både for sagtømmer og massevirke registrerer vi imidlertid en gryende økt internasjonal interesse for å kjøpe tømmer fra
Norge. Det synes å være en sammenheng.
Innledningen begynte med at ”nu går alt
så meget bedre”, men også at vi trenger
økt stabilitet for å kunne investere i driftsapparatet. Trygghet for stabil avsetning og
til en verdi som gjør at vi både kan trekke
lenger inn i skogen og ha en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon. I tillegg
til stabiliteten må en påregne tid til å
bygge den kompetanse som skal til for at
skogeierne skal være trygge på de tjenester de leier inn.
Det andre elementet ligger i den grove og
unyanserte analysen av markedssituasjonen. Den gir utfordringer, men også et reelt mulighetsrom for økt verdiskapning. I
dette bilde er det ikke likegyldig hvordan
skogeierne posisjonerer seg.
Ut fra hva som nå skjer i trelastmarkedet
blir det et spennende strategiarbeid vi
skal ta til med denne vinteren for å ivareta
skogeierinteressene de nærmeste årene.
Per Simon Slettebø
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
o r g a n i s asjon
Brudd i Levende Skog-forhandlingene:
Skogens bidrag
i en global
klimakrise
29. juni valgte miljøorganisasjonene Sabima og WWF å bryte forhandlingene om felles miljøkrav for
hvordan vi driver et bærekraftig skogbruk i Norge. Etter lange forhandlinger fremsatte miljøsiden et
ultimatum. Styret i Norges Skogeierforbund kunne ikke godta innstramminger som reduserer skogens
bidrag i klimasammenheng. Norge har lenge vært det eneste landet i Europa med en omforent enighet
mellom miljøside, sosiale interesser og næringsinteresser.
- Prosessen rundt en revisjon av Levende
Skog standarden har nå opphørt. Det
betyr at vi baserer vårt miljøarbeid på eksisterende standard fra 2006, sier Olav A.
Veum, styreleder i AT Skog og styremedlem i Norges Skogeierforbund.
- Miljøsiden har gitt uttrykk for at norsk
skognæring ikke har en gyldig miljøsertifisering. Dette er ikke riktig. AT Skog er i
dag miljøsertifisert gjennom ISO 14001,
der Levende Skog standarden fra 2006
er lagt til grunn. Denne standarden stilte
miljøsiden seg bak, og denne standarden
er i høyeste grad gyldig. Det er kravene
i denne enigheten norske myndigheter
har lagt til grunn i sin tilpassning av
skoglovverket. Når miljøsiden nå sier
at grunnlaget for lovverket forsvinner
er dette feil! Det samme gjelder for
markedsadgangen til norsk tømmer. Det
er ikke miljøorganisasjonene som har
utstedt våre sertifikater, sier Veum.
Skogeierne i Norge har gjort et formidabelt løft for å sikre en bærekraftig drift av
skogarealene her i landet. Vi har definert
et omfattende regelsett gjennom flere
Levende Skog runder. Vi kartlegger og
ivaretar viktige miljøverdier gjennom
MIS-metodikken. Vi har tatt initiativ
www.atskog.no
til en vellykket ordning for skogvern
gjennom frivillig skogvern. I takt med
denne satsingen har tusenvis av norske
skogeiere skolert seg innenfor fagfeltet.
Først gjennom Rikere Skog på starten
av 1990-tallet, så gjennom kursserien
Biologisk Mangfold i Skog, deretter to
runder med Levende Skog. Bare i 2009
gjennomførte over 1350 skogeiere i AT
Skog Levende Skog kurs.
- Jeg vil påstå at dagens skogbruk holder
et høyt nivå med tanke på å ivareta det
biologiske mangfoldet i skogene våre.
Store områder står urørt som økonomisk
utilgjengelige. Alle som avvirker skog
for salg i regi av AT Skog har skolering i
Levende Skogs standarder fra 2006. Vårt
sertifiseringssystem sikrer en forsvarlig
drift og har system for å følge opp de avvik som oppstår. Dette arbeidet er viktig
og skal videreføres, men det finnes en
grense, sier Veum.
- Norsk skogbruk kan ikke la seg presse
inn i et regime vi mener er skogfaglig
og miljømessig uforsvarlig. I den siste
forhandlingsrunden var fokuset særlig
stort på mulighetene for skogreising
og treslagsskifte i Norge. Dette er tiltak
den norske regjering mener er noe av
det mest effektive vi kan gjennomføre i
Norge. WWF og Sabima er overraskende
nok mer opptatt av gamle kjepphester
enn de enorme klimautfordringer vi står
ovenfor. Global oppvarming er kanskje
en av de største truslene for det biologiske mangfoldet. Med tanke på hvilken
evne sunn og veksterlig skog har til å
binde CO2, samt at skogens produkter erstatter mindre klimavennlige produkter,
burde miljøsiden snarere jobbe for økt
skogproduksjon fremfor å hindre dette!
- Jeg beklager at vi ikke lyktes å finne en
enighet som alle parter kunne stille seg
bak. Debatten rundt skogsertifisering er
neppe sluttført, og AT Skog skal sørge for
at våre medlemmers interesser blir ivaretatt. AT Skog baserer sin virksomhet på
bærekraftige prinsipper, som tilfredsstiller både myndighetenes og våre kunders
forventninger og krav. Vi oppfordrer de
som ennå ikke har tatt Levende Skog
kurs om å gjøre dette. Skogbruket må
leve med et betydelig fokus fra storsamfunnet. Det er vår næring godt rustet for,
ikke minst på grunn av den kunnskap de
mange private skogeiere i dette landet
besitter, avslutter Veum.
3
m arked
Akkumulert Innmåling
1 000 000
2008
2009
2010
800 000
Tømmerpriser og avsetning
Det er god etterspørsel etter både sagtømmer og
massevirke i høst. Så langt meldes det om god
oppdragsmengde for høsten hva gjelder tømmerdrifter. Det betyr at driftsapparatet ser ut til å ha
bra med både sluttavvirknings- og tynningsdrifter
utover høsten.
600 000
400 000
200 000
0
jan
feb mar apr mai jun
jul aug sep okt nov des
Markedssituasjonen
Markedssituasjonen for rundvirke har bedret seg betydelig fra
2009, og ved utgangen av juli hadde innmålingen gjennom Norsk
Virkesmåling økt med 23 %. Økningen er størst på sagtømmer. I
samme periode har importen og eksporten av rundvirke til Norge
økt med henholdsvis 40 % og 12 %. Virkesmarkedet i hele
Norden og Nord-Europa er for øyeblikket sterkt og forventes
fortsatt å være bra utover høsten. Dog knyttes det en del usikkerhet om utviklingen, noe som gjenspeiler korte avtaleperioder for
sagtømmer. Både sagtømmer- og massevirkeprisene i Norge
økte i løpet av sommeren i tråd med prisutviklingen på det nordiske virkesmarkedet.
Prisøkningen på sagtømmer er først og fremst drevet av konkurransen om virke og ikke utviklingen innenfor trelastmarkedet. For
massevirke har først og fremst gode cellulosepriser drevet opp
prisen på rundvirke og flis. Hva gjelder sertifisering er det brudd
i samarbeidet med miljøsiden om Levende Skog standard og det
forhandles om en egen nasjonal FSC-standard.
Etter en treg vinter og vår i trelastmarkedet ser det ut til at etterspørselen har tatt seg opp. Trelastprisene økte i andre kvartal og
enkelte aktører varslet en prisøkning på ettersommeren, men
denne ser ut til å bli vanskelig å gjennomføre. Omsetningen i
byggevarehandelen har tatt seg opp i juni og juli, og boligbyggingen er på vei oppover. Boligbyggingen i Norge er fortsatt på et
nivå lavere enn gjennomsnittet for de ti siste årene. Nord-Afrika
og Midt-Østen ser ut til å holde seg som stabile markeder etter
at det amerikanske markedet falt sammen i 2009. Tysk økonomi
ser ut til å gå bra med forventninger om god etterspørsel.
Prisen på markedsmasse kan nå se ut til å ha kulminert på et nivå
omkring 975 $/tonn. Dette er lavere enn hva man hadde forventninger om tidligere i sommer. Prisnivået er fortsatt høyt og
industrien har for tiden gode tider. Historien kan imidlertid fortelle om store variasjoner fra år til år. Avispapir viser imidlertid
fortsatt svak etterspørsel og pris både i Europa og Nord-Amerika.
I øvrige deler av verden er imidlertid etterspørselsveksten god
med tilhørende prisutvikling. Magasinpapir har fortsatt en positiv
pris- og etterspørselsvekst i Europa. Det samme kan sies om
papir til emballasje.
Prisene på massevirke økte med 20 kr/m3 for både gran og furu
fra og med 1. juli og gjelder ut september. For sagtømmer økte
prisene fra og med 1. august og gjelder også her ut september.
Til Bergene Holm og Moelven økte prisene med 22 kr/m3 for
både gran og furu, mens til Skurtømmerkjøperforeningen Sør
økte prisene med 20 kr/m3 for gran og 16 kr/m3 for furu.
Det er god avsetning for furustolper i høst. Furustolper leveres
etter vanlig mønster med forhåndssyning og måling på industritomt. Når det gjelder laftetømmer er avsetningssituasjonen begrenset for høsten, men med lokale variasjoner.
Vær tidlig ute med tømmerinnmelding for høsten. Ta kontakt
med skogbruksleder for tømmerdrift og informasjon.
Avviste Lass
Manglende merking av tømmer er den hyppigste årsaken til at
tømmer avvises for måling. Når et tømmerlass framvises for måling skal tømmeret være merket med leverandørnummer. Dersom det ikke er påført leverandørnummer på tømmeret kan ikke
tømmermålingen foreta måling av partiet. Dessverre slurves det
for mye med dette. For å sikre måling på riktig leverandør er det
viktig at tømmeret er tilfredsstillende merket. Som en retningslinje gjelder at minst 2 % av stokkene i massevirke skal være merket med leverandørnummer og 5 % av stokkene i sagtømmer.
Andre årsaker til at tømmer avvises for måling er feil lengde,
diameter, treslag, for mye råte etc. Den grunnleggende årsak til
dette synes å være manglende kompetanse omkring gjeldende
leveringsvilkår. Det henstilles til leverandører å delta på lokale
kappekurs og sette seg inn i tilsendte pris- og leveringsvilkår. Dersom noe er uklart, eller det ikke er tilrettelagt for lokale kurs, ber
vi om at leverandør tar kontakt med skogbruksleder lokalt.
Ny måletariff fra 1. september
Med virkning fra 1. september er måletariffen nedjustert. Måletariffen er gjengitt i tabellen nedenfor og viser utviklingen fra
2004 til 2010.
Selgers andel [kr/m3]
Målemetode
2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004
Automatmåling 4,36 4,65 4,65 4,12 4,07 4,17 4,17 4,43
sagtømmer
FMB-målt
massevirke tomt 3,36 3,49 3,49 3,09 3,14 3,37 3,40 3,61
Kappebilmåling 32,87 35,02 35,02 33,52 31,44 30,65 27,46 24,53
sagtømmer
Furustolper
4
2010
sep - des jan - aug
9,11
9,20
9,20 7,99 7,14 7,38 8,50 14,60
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
ma r ked
Biobrensel
fra skogen
Stort bilde: GROT fra Gullknapp i Froland, skogbruksleder Kjell Håkedal (tv) og tømmerkonsulent Stein Haugan. Foto H.H.Myhra.
Lite bilde: Risklo for håndtering av GROT. Foto H.H.Myhra.
Gjennom selskapet AT Biovarme AS satses det
tungt på utbygging av en rekke fjernvarmeanlegg
i Telemark og Agder. I løpet av få år vil dette markedet kreve betydelige volumer med biobrensel fra
skogen i form av flis.
Best på skog
Biobrensel fra skogen produseres normalt av biovirke, heltre
eller GROT. Biovirke er rundtømmer produsert med tanke på
biobrensel og opparbeidet slik at det tilfredsstiller kravene til
gjeldende forskrift for måling av skogsvirke og normalt med krav
til diameter og lengde. Med heltre mener man normalt småtrær
som klippes av eller skjæres av slik at røtter ikke blir med, og uten
videre bearbeiding som kvisting. Grot er greiner og topper som
legges i luftige sammenhengende hauger.
Gjennom Statens landbruksforvaltning er det mulig å søke om
tilskudd til uttak av skogsvirke fra skog og kulturlandskap, når
dette virket brukes til energiproduksjon. AT Skog arbeider aktivt for å etablere avsetning for energivirke og vil i flere deler av
geografien kunne tilby muligheter knyttet til leveranser av energivirke i form av heltre. Ta kontakt med lokal skogbruksleder.
Garanti
• Rask tilgang til AT Skogs medarbeidere i alle kommuner.
• Prognoser for tømmerpris, driftspris, rotnetto og investeringskostnader.
• Løpende oppdatert driftsapparat for å sikre optimal utnyttelse av tømmeret og
høyest mulig pris til skogeier.
• Rask og effektiv tømmertransport.
• Miljøkompetanse hos alle ansatte og entreprenører.
• Eierdemokrati med påvirkningsmuligheter.
• Mulighet for avkastning på innskutt kapital og etterbetaling på samhandel.
• Vi er ISO sertifisert både på miljø og kvalitet.
www.atskog.no
5
Offentlig registrert
miljøinformasjon på din
skogeiendom?
Som et ledd i sertifisert tømmeromsetning har det i AT Skog sin geografi snart blitt gjennomført miljøregistrering (MIS-registrering) i alle kommuner.
Utarbeidet miljøplan beskriver eventuelle viktige biologiske områder og de hensyn som skal ivaretas.
I regi av det offentlige utføres det også en kartlegging av biologiske verdier. Disse registreringene kan være knyttet til sårbare/truede arter eller naturtyper. Disse registreringene er tilgjengelig i
Naturbase og Artskart. (Se www.naturbase.no og http://artskart.
artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx).
Ved MIS-registrering gjennomført i AT Skogs geografi blir offentlige miljødata vurdert i forbindelse med MIS-utvalgsmøte. I
MIS-utvalgsmøte bestemmes hvilke lokaliteter som skal kartfestes
i miljøplanen.
1. juli 2010 ble en presisering fra Rådet for Levende Skog gjort gjeldende. Presiseringen gjelder konsultasjon av offentlige baser som
Naturbase og Artskart. Presiseringen gir følgende retningslinjer:
”Der det fremkommer informasjon om naturverdier som ikke ble vurdert
i forbindelse med MIS-registreringen, skal disse naturverdienes relevans
vurderes i forhold til miljøplan på eiendommen”.
Presiseringen tilsier at eventuelle registreringer i Naturbase og
Artskart gjort i etterkant av miljøplanens utarbeidelse må vurderes. Dette betyr i praksis at vi er ansvarlige for at miljøverdier som
ikke er registrert eller vurdert i eiendommens miljøplan, ikke
ødelegges ved hogst og andre skogbrukstiltak.
På hjemmesiden til AT Skog, www.at.skog.no - Kvalitet og miljø
- Natur og kulturminnelinker - vil du finne veiledning og linker
til søk i aktuelle baser. Som andelseier i AT Skog vil vi kunne
bistå og veilede deg kostnadsfritt. Ønsker du bistand til søk i Naturbase og Artskart, kontakt tømmersekretær Randi Sødal på tlf.
924 53 488.
Opplysninger om tiurleiker og rovfuglreir ligger ikke i offentlige
baser da dette er sensitive opplysninger. Du som grunneier har
allikevel krav på disse opplysningene der de er relatert til din
eiendom. Ved å ta kontakt med skogbrukssjef /skogansvarlig i
din kommune vil du få tilgang til opplysninger fra lokalt viltkart.
Som andelseier i AT Skog vil også vi kunne bistå deg ved søk og
innhenting av sensitiv viltinformasjon.
Krafttak for skogplanting i høst
Skogeierne i Aust-Agder planter altfor
lite gran og må doble aktiviteten
De siste års planteaktivitet har vært svært
lav. Differansen mellom behovsprognoser
og det som faktisk plantes av gran i fylket
er alarmerende. Fylkesmannen mener at
skogeierne må doble granplantingen fra
dagens nivå på ca. 400 000 planter årlig.
Plant gran i de beste rennene
Markslagene som det hogges mest på i
vårt fylke nå, kan forynges i en kombinasjon mellom planting og naturlig foryngelse. Det bør plantes gran på de mest
produktive arealene i de beste rennene
i kombinasjon med naturforyngelse av
furu på de magrere ryggene. Det alvorlige i situasjonen nå er at skogeierne ikke
setter i produksjon den beste og mest
produktive granmarka, og dermed vokser
6
den til med einstape og gras. Dersom
ikke skogeierne øker planteaktiviteten fra
dagens nivå, får det klart negative konsekvenser, både for framtidige avvirkningsmuligheter og for skogens karbonopptak.
Statsråden ber om mer kontroll av
foryngelsesplikten
Landbruks- og matminister Lars Peder
Brekk har i sommer bedt skogbruksmyndighetene om å være proaktive og
prioritere høyt kontroll av at foryngelsesplikten etter skoglovens bærekraftforskrift overholdes. Dersom arealene ved
kontroll ikke er tilrettelagt for foryngelse
i tråd med forskriftens bestemmelse,
skal skogbruksmyndighetene vurdere
hvilken reaksjonsform som er aktuell
etter skogbrukslovens bestemmelser.
Blant målene i skogbrukspolitikken er å
sikre framtidig virkestilgang og å utnytte
skogens positive muligheter i klimasammenheng. For å nå målene er det, i følge
statsrådens brev, nødvendig å bruke både
”gulrot og pisk”. Skogbruket i Norge drives med utgangspunkt i mottoet ”frihet
under ansvar”. Situasjonen nå krever økt
oppmerksomhet om ansvarsplikten.
Gode forhold for skogplanting i høst
Høstplanting gir normalt svært gode
resultater og kan utføres fra slutten av
august til telen kommer. Våren 2010 var
preget av vanskelige planteforhold med
rask opptørking. Nå er det utmerkede
forhold. Det er tid for et krafttak for
framtidsskogen.
Fylkesmannen i Aust-Agder
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
s ko g kultur
Tapet ved glissen foryngelse
større enn ventet
av Marta Kjøllesdal,
Telemark Skogselskap
- Forskningen har hele tiden vist at verdiproduksjonen er størst ved rundt 200
planter per dekar i utgangspunktet. Men
nå viser det seg at man taper mer enn før
antatt ved å plante for glissent.
Det sier senior prosjektleder i Skogbrukets Kursinstitutt, Tord K. Rindal.
I det siste har det vært fokusert på plantetetthet. Blant annet har en del planteskoler oppfordret til tett planting og satt opp
anbefalinger på plantekassene. Rindal
har vært med på å utarbeide merket som
blir satt på. Han opplyser at det for så
vidt ikke er noe nytt i anbefalingene av
plantetetthet. Det nye er at plantetettheten er enda viktigere enn man trodde før.
Plantetettheten har gått ned
En grunn til fokuseringen er at de offentlige kontrollene i plantefelta viser at det
plantes mer glissent nå enn før.
- De siste 15 årene har plantetallet faktisk
gått ned og vi driver i dag et dårligere
skogbruk enn før, påpeker han. Det gjør
at det blir mindre kubikk i skogene i
fremtiden, enn det ville blitt med tidligere tiders skogskjøtsel. Det igjen fører
til færre kubikk å høste for fremtidige
skogeiere og mindre binding av CO2 i
skogen.
Foredling øker forskjellen
Men i fremtiden vil forskjellen mellom
den planta skogen og naturlig foryngelse
bli større enn den har vært og dermed vil
tapet som følger av manglende planting
relativt sett bli enda større. Grunnen er
foredling og avlsarbeid.
- Trær fra foredlet plantemateriale vokser
fortere, vi regner ca. 15 prosent, påpeker Rindal. Det vil si at etter 70 år er det
større kubikkmasse i en skog med planta
tre enn i en som er naturlig forynga, selv
om det er like mange tre i skogen og ellers like forhold.
- Verdien av den planta skogen blir høyere, sier Rindal. Effekten er størst på
gode boniteter og kommer man under
160 tre per dekar på en god bonitet kan
man fort tape 15.000 kroner på hovedhogsten på 10 dekar.
- Vi kan på en måte si at planteforedlingen har parkert den sterke satsingen
vi så på naturlig foryngelse for bare 6-7
år siden. Det vil i fremtiden blir betydelige forskjeller i økonomisk resultat ved
hovedhogst, mellom de som sluntret
unna i foryngelsesfasen i dag og de som
sørget for skikkelig foryngelse.
Pass på skrittlengda
Han anbefaler i utgangspunktet at det
bør være minst 200 trær etter planting.
Trekker man inn økonomi, vil det ikke
15.000 kroner på hovedhogst på 10 dekar.
Så stor kan forskjellen bli på en skogteig
plantet med foredlet materiale og en som er
naturlig forynget, sier Tord K. Rindal, SKI.
Foto: SKI.
lønne seg med så mange trær på dårligere boniteter. På G14 er anbefalingen
180 planter. På G17 220 planter. Men det
kan være verd å merke seg at forskjellen
i gjennomsnittlig planteavstand på de to
er bare 30 cm, fra 2,4 meter til 2,1 meter.
Det er med andre ord viktig å ha kontroll
på avstanden og gjerne kontrolltelle.
Planting og ungskogpleie i høst
Høsten er ofte en fin årstid for planting. Med vårens reduserte planteaktivitet innen AT Skogs
område bør vi nå sette fokus på høstplantinga.
Begge planteskoler i vår region har
fine planter for salg og venter bare på
bestilling og henting for utplanting.
Ungskogen trenger plass for å vokse
godt. I tillegg er det viktig at vi velger ut
de beste trærne og riktig treslag under
dette arbeidet. Der vi ikke følger opp vil
skogeier fort sitte igjen med en forvillet
www.atskog.no
framtidsskog med dårlig kvalitet. Det
blir også dyrere senere å pleie og avvirke
skogen fordi den blir for tett.
Med vår kunnskap om at aktiviteten på
planting og ungskogpleie burde dobles
faglig sett oppfordrer vi sterkt til at
skogeier ser på egen eiendom og tar tak i
utfordringene om de er der. Med dagens
skogfondsordning med skattefritak og
offentlige tilskudd er dette svært gunstig
økonomisk. Mangler du faglig kunnskap
eller tid til å gjøre dette selv? Ta i så fall
kontakt med AT Skog for hjelp!
7
skogsdrift
Bakgrunnen for prosjektet er
overføringen av nettoformuen etter
Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening (SF) til
”Skiensvassdragets Fellesfløtningsforenings utviklingsfond”, som ble
opprettet som en konsekvens av
nedleggelsen av Skiensvassdragets
Fellesfløtningsforening (SF).
SFs nettoformue ble overført fondet,
og i fondets vedtekter heter det
at følgende prosjekt skal prioriteres:
”Utarbeiding av en overordnet plan
for oppgradering av eksisterende og
planlegging av nye skogsbilveier i
Telemark, uavhengig av kommuner
og eiendomsgrenser, for å utnytte ressursgrunnlaget best mulig.”
Masterplan
for skogsbilveier i Telemark
Foto: Per Kristoffersen
8
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
s ko g s dr ift
Foto: Per Kristoffersen
Innhold i prosjektet
For å få en varig nytte av prosjektet utover registrering av tilstanden av skogsbilveinettet vil det bli sett på følgende forhold som
vil bli viktige deler av prosjektet:
• Registrering av tilstand og utarbeiding av planer
for skogsbilveier
• Motivasjon, informasjon og kompetanseheving
• Analyser av virkestilgang og tilgjengelighet
• Flaskehalsanalyser på offentlig veinett
• Undersøkelse av bruer
• Tilpasse registrering av data for skogsbilveier til
geografiske informasjonssystemer for en effektiv og
informativ bruk av innsamlede data (Web portal)
For å gi prosjektet en størst mulig nytte for skogbruket i Telemark legges det vekt på at masterplanen skal danne grunnlag for
utarbeiding av realistiske planer og kostnadsoverslag for ombygging, nyanlegg og vedlikehold av skogsbilveier samtidig som det
legges vekt på kompetanseheving blant skogeiere og ansatte i
offentlig og privat sektor som arbeider med skogsbilveier.
Flaskehalsanalyse
Mange av skrankene for å gjennomføre en effektiv transport
dreier seg om lav bæreevne, bruksklasse og tillatt vogntoglengde
på offentlig veinett og bruer. Det vil derfor bli gjennomført en
flaskehalsanalyse tilknyttet prosjektet.
AT Plan skal utarbeide en overordnet plan for oppgradering av
eksisterende og planlegging av nye skogsbilveier i Telemark. Det
skal etableres en database hvor alle skogsveier lagres. Det skal
legges til rette for ajourføring av basen via en Web portal. Registreringen vil foregå kommunevis og skogeiere vil få informasjon
før registreringen starter opp. Det vil bli gjort et utvalg i hver
kommune av veier som får en grundig registrering av vedlikehold og opprustningsbehov. Registreringen blir gjort med hjelp
av PDA og GPS slik at de ulike tiltakene blir koordinatfestet.
Dette gjør at det kan lages kart og rapporter over de ulike utbedringstiltakene som er registrert på den aktuelle veien.
AT Plan har allerede feltbefart veier hos Cappelen Skoger ANS
og vil utover høsten starte opp registreringer i Bø kommune.
Registrering av standarden på skogsbilveiene i Telemark i felt,
utvikling av dataverktøy til denne registreringen, bruk av digitalt
kartgrunnlag, analyser av lønnsomhet og skogtilstand knyttet til
skogsbilveiene og presentasjon av ferdige registreringer er viktige elementer i prosjektet.
Lokal medvirkning
Aktører og berørte av prosjektet vil være skogeiere, transportører, andelslag, kommuner og fylkemannen.
Det er her viktig å få fram innspill om problemstillinger, erfaringer, ønsker og spesielle utfordringer knyttet til skogsbilveinettet i
den enkelte kommune. På lokale møter legges det opp til en diskusjon om aktuelle forhold som påvirker innholdet i prosjektet,
bl.a. registreringsarbeidet, analyser og presentasjon av resultater
og behov for kurs, opplæring mv. i veivedlikehold og veibygging.
www.atskog.no
Foto: Per Kristoffersen
9
AT PLAN
Arealplanavdelinga i Fyresdal har i løpet av de to siste åra fått to nye medarbeidere.
Arealplanavdelinga i AT Plan
utvider
Dag Steinar Ragvin (37) er fra begynnelsen av september ansatt
som arealplanlegger ved arealplanavdelinga i Fyresdal. Dag
Steinar er utdanna jordskiftekandidat fra NLH i 1996 med
studieplan arealplanlegging. Han har lang erfaring fra offentlig forvaltning og planlegging, og vil gi avdelinga forsterka
plankompetanse.
Mona Gundersen (33) har vært ansatt siden april 2009. Hun
er utdanna utmarksforvalter fra Høgskolen i Hedmark i 2001,
og har i tillegg et år med administrativ databehandling. Mona
tilfører kontoret viktig kompetanse innen GIS/data og natur/
miljø.
Tjenester fra arealplanavdelinga
Arealplanavdelinga jobber innen hele fagfeltet knyttet til Planog bygningsloven og har kompetanse innen offentlige planprosesser og saksbehandling. AT Plan bruker avanserte kartprogram – geografiske informasjonssystemer (GIS) og leverer sine
planer og kart i et format tilpasset kundens behov.
Kontoret har nå fire ansatte og er dermed
bedre rusta til å påta
seg større oppdrag
innenfor regulerings- og
kommuneplanlegging.
Avdelinga tilbyr følgende tjenester:
»» Reguleringsplaner (område- og detaljregulering)
»» Kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner
»» Innspill til kommuneplan/søknader for grunneiere
»» Planprogram, planstrategi og konsekvensutredninger
etter PBL
»» Innleie til saksbehandling og planarbeid i offentlig sektor
»» Temaplaner, forprosjekt
»» Kartprodukt, temakart, digitale planer
Arealplanavdelinga i AT Plan kan kontaktes på
tlf. 48 86 70 26 eller på e-post: [email protected].
Se ellers hjemmesidene: www.atplan.no.
Ny Plan og bygningslov, som trådte i kraft 1. juli 2009, inneholder økte krav til prosess og utredninger. AT Plan har som følge
av dette styrket plankompetansen, for å kunne påta seg større
plan- og utredningsoppdrag. Oppdragene retter seg mot privat
og offentlig sektor.
Gunhild Austjord, Kathrin
Hinz, Dag Steinar Ragvin
Mona Gundersen.
og
10
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
t i tt el ? ?
Tømmerinnmelding
Fyll ut de grønne feltene!
mellom leverandør:
Leverandør nr.:
Innmeldingsdato:
Kontrakt nr.
5.
Navn:
Entreprenørnavn:
Adresse:
Postnr.:
Driftsavtale
Nr.
Kr pr. m³
Poststed:
og kjøper
Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen?
%
Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%.
Hentestedets navn:
Skogeierlagets navn:
Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg).
Sortiment
Sum
kvantum
Vinterhogst
jan.
feb.
mars
Sommerhogst
april
mai
juni
juli
Kryss av!
Høsthogst
aug.
sept.
okt.
nov.
des.
Måling Kappebilveg
bil
102 Gran massevirke
142 Gran sagtømmer
202 Furu massevirke
242 Furu sagtømmer
Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt.
AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt.
AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer.
Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse.
I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon.
Skogeiers egen LS-kompetanse
Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse:
Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering).
Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon.
For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden.
Merknad
Tømmerinnmeldingsskjema sendes til:
Leverandørs underskrift:
Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag
Telefon:
www.atskog.no
11
Side 1 av 2
12
Tinn
Anders Frydendal
Søndeled
Holt
og Dypvåg
Kvalitets- og miljøkrav til leverandør
For leverandør gjelder de kvalitets- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er Levende Skog standard.
Ved drifter over 100 m³ skal ”Miljødokumentasjon foryngelseshogst og tynning” fylles ut. Vi oppfordrer også til bruk på drifter
under 100 m³. Utfylt miljødokumentasjon oppbevares av skogeier i 10 år. AT Skog er ikke kjøper av tømmer som kommer fra
miljøfigurer hvor fastsatt forvaltning ikke er fulgt, områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndighetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt.
Leveringsfrister
Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner.
Tømmer som hogges i ukene:
41–16 skal være henteklart senest 4 uker etter hogst.
17–40 skal være henteklart senest 2 uker etter hogst.
Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene 16–31 være henteklart 1 uke etter hogst.
4.
5.
Kvantum
Tillatt ca. klausul er +/–10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/–10 m3 tillates uten videre.
Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden
og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp.
Mislighold
Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og
framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
Forskudd
Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller
annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet.
Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
7.
8.
9.
1
2
3
4
5
6
januar
februar
mars
april
mai
juni
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
7
8
9
10
11
12
juli
august
september
oktober
november
desember
12. Øvrige vilkår
For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre».
11. Måleterminer
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
10. Force majeure
Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold,
organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt
ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles.
Leverandørmerking av tømmer
Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer.
I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen!
Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen.
6.
Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode
(i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode.
Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør.
Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene 17–40 er
hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast.
Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig.
Reidar Strand
Gjerstad
Søndeled
Framlegging
Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som
AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra
Landbruksdepartementet i 1997 - vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg).
Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt
ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt forskrifter
fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer.
Ved framlegging til offentlig veg er det viktig at tømmeret ikke ligger nærmere enn 3 m fra vegskulder, at tømmeret ikke
hindrer fri sikt langs veg og at det ikke er fare for at tømmeret raser ut mot vegen.
3.
Flekkefjord
Flekkefjord og
og Sirdal
Sirdal
Kvinesdal
Kvinesdal
Hægebostad
Hægebostad
Audnedal
Audnedal
Lyngdal
Lyngdal
Farsund
Farsund
Lindesnes
Lindesnes
Mandal
Mandal
Holum
Holum
Marnardal
Marnardal
Søgne
Åseral
Evje og Hornnes
Hornnes
Årdal
Bygland
Bygland
Valle og Bykle
Songdalen
Songdalen
Vennesla og Øvrebø
Hægeland
Hægeland
Iveland
Birkenes
Birkenes
Herefoss og
og Vegusdal
Vegusdal
Herefoss
Kristiansand
Kristiansand
Høvåg/V. Moland
Høvåg/V.Moland
Grimstad
Grimstad
Arendal
Holt og Dypvåg
Froland
Froland
Åmli
Åmli
Nissedal
- sør
Toralf Håland
Toralf Håland
TorjeBirkeland
Hommekland
Terje
Eivind
Bygland
Eivind
Bygland
Eivind
Bygland
KjetilAamlid
Aamlid
Kjetil
RoarH.
H.Jørgensen
Jørgensen
Roar
Kjell Håkedal
Kjell Håkedal
Victor B. Hansen
Victor B. Hansen
Olav Inge Nordbø
Nissedal -- nord
sør
Nissedal
Olav Inge Nordbø
Nissedal -(Vrådal)
nord
Kviteseid
Reidar Strand
Nils Kåre Midtbø
Nils Kåre Midtbø
Finn
FinnSchøning
Schøning
Jan
JanAndersen
Andersen
KjetilFulsås
Fulsås
Kjetil
Håvard
ThomasBakka
Kristiansen
Kviteseid (Vrådal)
Fyresdal
Fyresdal
Vegårshei
Drangedal - sør
Gjerstad
Vegårshei - sør
Drangedal
Drangedal -- nord
nord
Drangedal
Skåtøy
Skåtøy
Sannidal
Sannidal
Bamble
Bamble
Eidanger
Eidanger
Gjerpen
Gjerpen
Herrevassdraget
Herrevassdraget
Solum
Solum
Kviteseid ((-- Vrådal)
Kviteseid
Vrådal)
Seljord
Seljord
Tokke -- sør
sør
Tokke
Tokke -- nord
nord
Tokke
Vinje
Vinje
Nome
Nome
Saude og
og Nes
Nes
Saude
Bø
Bø
Bendik
BendikSkeie
Skeie
Priser
For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt.
Morten
MortenHedegart
Hedegart
Knut
KnutMelby
Melby
2.
Hjartdal
Hjartdal
Heddal/Lisleherad
Heddal/Lisleherad
Gransherad
Skogbruksleder
Skogbruksleder
Tømmerkjøp
Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til
denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart.
Gransherad
Hovin
Hovin
Tinn
Skogeierlag
Skogeierlag
1.
Leveringsvilkår
4848 Arendal
4848 Arendal
4865 Åmli
4865 Åmli
3870 Fyresdal
3870 Fyresdal
4985 Vegårshei
3750 Drangedal
3750 Drangedal
3701
Skien
3701Skien
3891
3891Høydalsmo
Høydalsmo
3810
3810Gvarv
Gvarv
Skogbruks-
Skogbrukslederkontoret
lederkontoret
SkogbruksRådhuset
lederkontoret
Tomta
Tomta
4529 Byremo
4529 Byremo
4534Byremo
Marnardal
4529
4745Bygland
Bygland
4745
4760Birkeland
Birkeland
4760
Bergemov.45
45 4886
4886Grimstad
Grimstad
Bergemov.
Solbergv. 25
Solbergv. 25
lederkontoret
Skogbrukslederkontoret
Skogbruks-
lederkontoret
Skogbrukslederkontoret
Skogbruks-
Fjellheim
Kåsmyra
Kåsmyra
Postboks
Postboks116
116
Sentrum
Sentrum
SkogbruksSkogbrukslederkontoret
lederkontoret
Bøvegen
Bøvegen271
271
Saulandstunet
Saulandstuneti i
3692
3692Sauland
Sauland
Hjartdal
Hjartdal
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01
35 58 82 01 [email protected]
[email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01
975 70 490
975 70 490
[email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01
9152323012
012 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
915
[email protected]
9173535530
530 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
917
[email protected]
9582323410
410 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
958
[email protected]
9167676999
999 37
916
37 25
25 26
26 01
01 [email protected]
[email protected]
975 64 039
975 64 039
489 95 059
489 95 059
905 53 027
905 53 027
909 79 227
913 58 116
913 58 116
971 78 507
971 78 507
489
[email protected]
4895959825
825 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
489
[email protected]
4899292265
265 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
9063434599
599 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
906
[email protected]
971
[email protected]
9719292614
614 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
489
[email protected]
3558
5882
8201
01 [email protected]
4899696851
851 35
957
[email protected]
9576161338
338 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
482
[email protected]
4827373322
322 35
3558
5882
8201
01 [email protected]
3656
3656Atrå
Atrå
e-post
e-post
LandbruksLandbrukskontoret
kontoret
Fax
Fax
Mobil
Mobil
Adresse
Adresse
ti tt el??
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
Side 2 av 2
Ve g å rshei
B i o ener gi
Kronprinsparet
på besøk hos Vegårshei Bioenergi AS
Første stopp på kronprinsparets besøk til Vegårshei
kommune den 2. september, var på anlegget til
Vegårshei Bioenergi, der de ble mottatt av ordfører
Maya Twedt Berli, styreleder i Vegårshei Bioenergi
Aasulv Løvdal, driftsansvarlig Tore Hansen og
skogbrukssjef Helge Sines.
Vegårshei Bioenergi AS som ble etablert i 2008, eies og drives
av 50 lokale skogeiere sammen med AT Biovarme AS som eier
34 %. Selskapet har inngått en 20 år lang avtale med Vegårshei
kommune om leveranse av ca. 1,5 mill. KWh per år til alle de
kommunale bygningene i området. I tillegg vil tre industribygg
få oppvarming fra selskapets varmeanlegg. Selskapet har en
aksjekapital på 2,11 mill. kroner. Råstoffet består av ca. 1 000
fm³ mindreverdig virke fra skog og kulturlandskap i form av
stammer og heltre. Også bakhun fra de lokale bygdesagene blir
anvendt.
Kronprinsparet avsluttet besøket med en oppfordring om å
stå på for å få bygget flere slike anlegg i Norge, og vertskapet
var svært fornøyde med å ha et så interessert kronprinspar på
besøk.
Senere på dagen holdt kronprinsessen en tale der hun blant
annet sa:
”Vegårshei Bioenergi er resultat av et aktivt og langsiktig partnerskap
mellom kommune og lokale skogeiere. Det er fantastisk flott at noe så
enkelt som flis kan utnyttes på en måte som gir så positive ringvirkninger: Bruk av lokale naturressurser, næringsutvikling, miljøvennlig
oppvarming av store bygg og hindring av gjengroing. Kronprinsen og
jeg har selv fått installert et flisfyringsanlegg
hjemme på Skaugum, så det var morsomt å
kunne utveksle faglige erfaringer med de
ansatte på bioenergianlegget her i dag.
Vi måtte ringe og sjekke hvilken modell
vi har hjemme”.
Aasulv Løvdal orienterte kronprinsparet om virksomheten som
består av en flisterminal, en biokjele på 550 KW, en akkumulatortank på 30 m³ og spiss/reserve basert på el/oljekjel. Anlegget
kan ta fuktig flis direkte fra skog, og den hydrauliske innmatingen gir ingen problemer med overstore stikker i flisen. Varmeleveransen til Vegårshei kommune er på ca. 1,5 GWh/år.
Kronprinsparet som selv har flisfyring på Skaugum, viste stor
interesse for anlegget og virksomheten.
De var tydelige på at de synes bioenergi er bra både lokalt og
globalt. Fra anlegget kunne de også se området rundt slalombakken som ble ryddet som kulturlandskap i fjor, og der flisen
fra dette kulturlandskapet ga varme til Vegårshei kommunes
bygninger i hele vinter.
Det ble tid til å drøfte både fliskvalitet, matesystemer og fyringsteknikk. Kronprinsparet kunne imidlertid ikke huske hvilket
kjelfabrikat de hadde på Skaugum, men det tok ikke mer enn
noen få minutter, så hadde de skaffet seg kunnskap om dette.
De var fornøyd da vertskapet kunne bekrefte at dette er et svært
anerkjent og godt anlegg.
Styreleder Aasulv Løvdal i Vegårshei Bioenergi AS orienterer et
interessert kronprinspar. Foto: Marianne Drivdal, Tvedestrandsposten.
www.atskog.no
13
o r g anisasj o n
AndelsEierne i høst
AT Skog
møter
AT Skog vil også i år gjennomføre regionvise møter for
å gi eierne mulighet til å treffe AT Skog for å bli oppdatert på aktuelle saker, få informasjon om AT Skog sitt
tilbud og drøfte saker som opptar eierne.
Oppslutningen om møtene tidligere år har vært gledelig stor.
Vi vil ha ni møter rundt i AT Skogs distrikt samt et møte for
andelseiere bosatt i Osloområdet. Se oversikten nedenfor. Det
er selvfølgelig anledning til å møte et annet sted enn der ditt
skogeierlag er satt opp hvis dette passer bedre.
Vi håper våre eiere også i år benytter denne muligheten til å
”snakke med” AT Skog.
Alle møtene starter kl. 18.00 og avsluttes ca. kl. 20.00.
Dato
Sted
Skogeierlag
Tirsdag 26. oktober
Bø Hotell, Bø
Bø, Nome, Saude og Nes og Seljord
Onsdag 27. oktober
Brattrein Hotell, Notodden
Gransherad, Heddal og Lisleherad,
Hjartdal, Hovin og Tinn
Onsdag 27. oktober
Revsnes hotell, Byglandsfjord
Bygland, Evje og Hornnes, Iveland,
Valle/Bykle, Årdal og Åseral
Torsdag 28. oktober
Cinderella Café, Brokelandsheia
Gjerstad, Holt og Dypvåg, Søndeled,
Vegårshei og Åmli
Torsdag 28. oktober
Grimstad Vertshus, Grimstad
Arendal, Birkenes, Froland,
Grimstad, Herefoss og Vegusdal og
Høvåg og V. Moland
Mandag 1. november
Morgedal hotell, Morgedal
Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Tokke og
Vinje
Mandag 1. november
Telemark-Svingen, Stathelle
Bamble, Drangedal, Eidanger,
Gjerpen, Herrevassdraget, Sannidal,
Skåtøy og Solum
Tirsdag 2. november
Hald Pensjonat, Mandal
Holum, Hægeland, Kristiansand,
Lindesnes, Mandal, Marnardal,
Songdalen, Søgne og Vennesla og
Øvrebø
Onsdag 3. november
Eiken Hotell & Feriesenter, Eiken
Audnedal, Farsund, Flekkefjord/Sirdal,
Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal
Torsdag 4. november
Thon Conference Vika Atrium,
Munkedamsveien 45, Oslo
14
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
a n n o n ser
Telemark Skogplanter AS
Håtveitvegen 15, 3810 Gvarv
Tlf. 35 95 54 15
[email protected]
Haustplanting heilt til
frosten kjem
Kvalitetsplanter av foredla frø i
dei fleste høgdelag.
Fine, friske og frodige rett frå
plantebedet. Både gran og furu.
Plant no – gi plantene eit forsprang til våren!
Ring tre dagar før henting.
Plant for framtida!
FLISKUTTER
TP fliskuttere .
Tilhengermonterte,
egenmotoriserte og
traktormonterte fliskuttere,
Modellrange fra maks 100mm
virkediameter opp til 400mm.
3
3
Kapasiteter fra 2m – 100m /
flis time
Chippertruck
Bygget på tilpasset
MAN-Chassis.Drift fra
lastebil. Opptil 190 m3
flis pr. time.
Komfortabel førerplass i
lastebil
Vi har et bredt program av semi-profesjonelle fliskuttere til
profesjonelle chippere for produksjon av bioflis. Drift fra
traktor, lastebil eller egen dieselmotor
Magne Gitmark & Co AS – 4790 Lillesand
Tlf. 37 26 89 00 – www.gitmark.no
www.atskog.no
Økonomisk Rådgivning AS
- for landbruk og bygdenæringer
Tjenester - arbeidsområder:
Eierskifte i landbruket
Taksering
Skatt – moms – arveavgift
Odelslov – jordlov – konsesesjonslov
Driftsplan – budsjett
Samarbeidstiltak – samdrifter – selskaper
Regnskap – årsoppgjør
Hovedkontor: Stoa, Arendal
Avdeling: Bykle, Setesdal
Telefon 37 00 81 90 – telefaks 37 00 51 91
www.okorad.no
Kristian Øverbø - Odd Utstumo - Trygve Birkeland
Vi avtaler gjerne gårdsbesøk
Autorisert for landbrukstakst (NITO – NTF)
Tømmermålere
Norsk Virkesmåling
Vi har behov for å styrke staben med tømmermålere.
Det dreier seg om 3 stillinger på 50-70 % fordelt over året.
Ønskelig bosted:
• Grenseområdet mellom Agderfylkene
• Froland – Åmli
• Grenseområdet mot Vestfold
Spørsmål rettes til regionleder Kåre Haugaas - mob 41 51 91 97.
Søknadsfrist 15. oktober
Kåre Haugaas, Holt, 4900 Tvedestrand
Landvik Regnskapslag
Autorisert regnskapsførerselskap
Vi fører regnskap for landbruk og annen
næring og har god kompetanse på skogbruk.
Kontakt:
Daglig leder Tore Stalleland
Gjærbrøndveien 280, 4886 Grimstad
Tlf. 37 04 00 18
Epost: [email protected]
15
B
RETURADRESSE:
Bergemovn. 45, 4886 Grimstad
Er din skog
forsikret?
Stormskader dekkes ikke
lenger av Statens Naturskadefond.
Premie for skogforsikring
kan betales med skogfond
som gir 85% skattefordel.
Ta kontakt med oss.
Tlf. 23 35 65 00 [email protected] www.skogbrand.no
Norges mest solgte vedkjele!
Ved
Solvarme
Flis
Pellets
Atmos vedkjele:
• Norges og Europas mest solgte og utprøvde vedkjele
• Opp til 92% virkningsgrad
• Ekte forgassingsforbrenning
• Enkel opptenning på grunn av sugevifte
• Mulighet for store vedilegg
• Enkel og driftssikker konstruksjon
SGP Varmeteknikk AS er Norges klart ledende vedkjele leverandør
med over 800 installerte anlegg. Vi tilbyr også flis og pelletskjeler. For
å sikre et velfungerende totalt anlegg tilbys våre anlegg gjennom lokale
installatører/rørleggere - ta kontakt med oss for å komme i dialog med en
kvalifisert installatør i ditt område.
Lopper Drummer:
Solid vedkjele med
ekstra store vedilegg.
Norges kraftigste og
største vedkjele
Tlf. 67 52 21 50
www.sgp.no
Fröling:
Høyeffektiv vedkjele med
mulighet for lambdasonde. Villakjelen for den
kresne
[email protected]
Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf. 35 58 82 00
Redaktør: Simon Thorsdal • Red. avsluttet: 08.09.2010 • Opplag: 8 800 eks. • Red. e-postadr.: [email protected]
Miljømerket trykksak 241 749
Erik Tanche Nilssen AS
Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS