Transcript Årsberetning 2013

Årsberetning 2013
www.atskog.no
– Best på skog
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Nøkkeltall
2013
2012
Indeks
Organisasjon
Andelseiere
antall
7 527
7 660
98,3
Skogeierlag
antall54
54
100,0
Medlemmer i skogeierlagene
antall
7 869
98,3
7 734
Markedet
Tømmerkjøp
Brutto tømmerverdi til skogeier
Leverandører
m³
777 432
835 086
93,1
mill. kr226,9
253,7
89,4
2 037
91,9
antall
1 872
Tjenester
Skogsdrifter
m³
608 401
665 008
91,5
Planting – utsatt
antall
1 002 751
936 420
107,1
Ungskogpleie
dekar
16 442
12 458
132,0
Økonomi
Andeler
78 704
79 563
98,9
Innbetalt andelskapital
mill. kr121,7
121,6
100,1
Innbetalt av pålydende
%81,4
80,5
101,1
Driftsinntekter
mill. kr464,6
505,3
92,0
Driftsresultat I
mill. kr
4,1
8,0
47,7
Driftsresultat II
mill. kr
- 2,7
6,1
- 145,0
Finansresultat 1)
mill. kr
18,6
2,4
789,1
Årsresultat
mill. kr
15,1
7,3
205,3
1
antall
Inkludert nedskrivninger og reversering av nedskrivninger.
Dersom annet ikke er angitt er bildene tatt av Nils Aakre, Håkon H. Myhra og Simon Thorsdal.
2
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Styrets beretning
Fra høstmøtet 2013 i Kristiansand.
Dette meldingsåret har igjen utfordret AT Skog. Rammevilkårene for treforedlingsindustrien har over tid medført redusert kapasitet. Nye nedleggelser begrenser nå nasjonal omsetning. Økte logistikk kostnader til nye kunder har forsterket
behovet for å styrke lønnsomheten i hele verdikjeden. Gjennom
meldingsåret har det derfor vært jobbet aktivt på flere fronter. Nye transportløsninger, interne forbedringsprogrammer i
AT Skog og aktiv dialog med politikere og myndigheter har vært
noen hovedpunkter i dette året.
Styret
Styret har i 2013 hatt 13 styremøter og behandlet 83 saker. Styrets
leder er Olav A. Veum, nestleder er Knut Aas. Øvrige styremedlemmer er Helene Hansen Bakka, Hølje Kristian Jore og Aud
Irene Vatland. De ansatte er representert ved Jan Rogstad og
tømmerkvantum i AT Skog, fordelt på fylker
Jan Omsatt
Andersen.
1 200 000
Innledning
AT Skog er et skogsamvirke eid av skogeiere i Vest-Agder, Aust1 000 000
Agder og Telemark med hovedkontor i Skien. Dette området
utgjør også i hovedsak det geografiske nedslagsfeltet for virksomheten. I tillegg til skogsdrift og skogkulturarbeid har vi et nær600 000
800 000
ingspolitisk engasjement og driver med fjernvarme, skogplanlegging og utmarksforvaltning gjennom tilsluttede selskaper.
Omsetningen av massevirke er fortsatt preget av den økonomiske situasjonen i de internasjonale markedene. Markedet for
sagtømmer har vært svakt nasjonalt, men bedret seg på slutten
av året. I motsetning til landet for øvrig har tømmervolumet i
AT Skog blitt redusert dette meldingsåret. I hovedtrekk skyldes
dette avsetningssituasjonen og tømmerprisene i første halvår og
redusert entreprenørkapasitet i andre halvår.
Styret er tilfreds med at satsingen på skogkultur gir resultater.
Normalt er det en sammenfallende utvikling mellom tømmeraktivitet og skogkultur, men for AT Skog er situasjonen for meldingsåret annerledes. Dette synliggjør at skogeierne er bevisst
forvaltingen av skogressursene.
Södras anlegg på Tofte har vært viktig for kostnadseffektiv avsetning av massevirke i hele AT Skog geografien. Da anlegget ble
lagt ut for salg, ønsket styret å strekke seg langt for å opprettholde denne avsetningsmuligheten. Det var derfor et stort engasjement for å beholde anlegget både forretningsmessig gjennom
kjøp, og politisk for å synliggjøre verdiskapningen, betydningen
av en nasjonal skognæring og nødvendigheten av konkurransedyktige rammevilkår. Usikkerheten knyttet til utfallet innebar
ulike strategier for å sikre avsetning uavhengig av resultatet.
Anlegget på Tofte ble ikke solgt, men lagt ned. Regjeringen
400 000
200 000
0
Omsatt tømmerkvantum (m3) i
AT2001
Skog, fordelt
2002
på fylker
1200 000
1000 000
2003
800 2004
000
2005
2006
2007
2008
graf
Omsatt tømmerkvantum
600 000
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
400 000
200 000
0
2001
www.atskog.no
2009
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
3
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Engasjerte politikere diskuterte skogpolitikk på Vegårshei i forbindelse med Norges Skogeierforbunds 100-års jubileum. Fra venstre:
Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Baard Hoksrud (FrP), Svein Harberg (H), Kåre Gunnar Fløystad. (SP) og Terje Lien Aasland (AP).
fremmet tiltakspakker, og skognæringen fikk gjennomslag for
noen viktige forbedringer av rammevilkårene.
Kostnader til endret logistikk på massevirke og en svak rotnetto til skogeier har forsterket fokus på kostnadsstrukturen. Det
har vært arbeidet med forenklinger og spesialiseringer i hele
verdikjeden. I et godt samarbeid med Moelven er det etablert
nye logistikkløsninger med tog. Det pågår et analysearbeid
for ytterligere å redusere transportkostnadene. Det er også
initiert andre tiltak for økte tømmerverdier gjennom optimalisering av skogsdrift generelt. Dette har vært positivt for tømmerprisene.
Tømmerverdien er et prioritert fokusområde. Dette var gjenstand for drøfting blant tillitsvalgte skogeiere på årets høstmøte.
Budskapet fra dette møtet forsterket prioriteringen om at konkurransedyktig tømmerpris er en forutsetning i samvirke. En
økende andel av tømmeret er eksportert. Omfanget av sagtømmer til eksport ble likevel dempet som følge av at de norske sagbrukene økte sine tømmerpriser.
I kjølvannet av fokus på tømmerpris er styret bevisst på at
lokal avsetning er viktig for skogbrukets rammevilkår. En ensidig
eksport vil over tid gi labile avsetningsforhold og skape utrygghet
for hele verdikjedens aktører. Uten at verdikjeden er intakt har
skogen liten verdi.
Skognæringen må også selv ta ansvar for langsiktige rammevilkår. I områder hvor det har vært lav aktivitet over tid må en
påregne at redusert driftskapasitet kan medføre ventetider.
Videre er kortreist avsetning av flis og massevirke viktig for tømmerprisen. Vi har derfor initiert FoU virksomhet relatert til
massevirkeavsetning. AT Skog har tro på at vi skal lykkes med
overgangen fra papirindustri til ny lønnsom fiberindustri.
4
Styret har videreført en differensiert prising på massevirke mellom kystsonen og de indre bygdene. Dette ble gjort etter omfattende drøfting med tillitsvalgte i skogeierlagene.
AT Skog er engasjert i revisjonen av PEFC-sertifiseringen. Vi er
representert i styringsgruppen og arbeidskomiteen vel vitende
om at mange ønsker å forenkle rutinene. Utfallet av dette arbeidet er uvisst, men de meningene som har framkommet blant våre
leverandører blir ivaretatt. Internasjonale bestemmelser som vi
er forpliktet til å følge, gir imidlertid føringer for arbeidets utfall.
Eierne av AT Skog har ønsket seg mer åpen informasjon og forutsigbarhet om tømmerpriser. Det er derfor etablert en skogeierportal som åpner for dette. Denne portalen skal videreutvikles. Videre er det innført et ønsket prinsipp hvor «pris følger kontrakt».
Skogeierlagene er en viktig ressurs i AT Skog. På årsmøtet var
skogeierlagenes rolle, funksjon og utvikling til debatt, og det
ble vedtatt en samarbeidsavtale og normalvedtekter for lagene.
I ettertid har styret mottatt innspill på kostnadsnivå på organisasjonsvirksomheten og om vi ikke bør se på sammenslåing av
skogeierlag. Henvendelsene fra skogeierlagene til styret gjennom året viser et aktivt engasjement i å utvikle skogsamvirket og
omhandler en omfattende temaliste.
I Telemark og Aust-Agder er det flere lag som har fylt 100 år,
mens i Vest-Agder er det 75 års feiringer. Vi markerte også 100
års jubileet til Norges Skogeierforbund med Vegårshei skogeierlag som et utmerket vertskap. Styret har vært sterkt engasjert
i strategiprosessen til Norges Skogeierforbund som foreslår å
endre navn til Skog Norge. Styret er av den oppfatning at forslagene i de nye strategiene vil styrke arbeidet med å ivareta
skogeiernes interesser.
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Effektiv tømmertransport er viktig. I 2013 fikk vi gjennomslag for bruk av 24 meter lange tømmerbiler med 60 tonn totalvekt.
Økonomien med et fallende volum er alltid krevende. Som et
samvirkeforetak er vi opptatt av et driftsresultat i balanse. Styret
er bevisst på at en i overgangen til drift med reduserte marginer
og økt konkurranse må ha i seg muligheter til raske beslutninger
og handlekraft.
Marked og virkesomsetning
Massevirke
Januar 2013 startet med permitteringer og redusert produksjon på Vafos i Kragerø. Etter tre måneder med halvert produksjon gikk Hellefoss konsernet konkurs i mars og Vafos stoppet.
I samme periode kom meldingen om at Södra ønsket å selge
eller legge ned produksjonen ved Tofte. Disse to kundene sto
for 85 prosent av AT Skogs budsjetterte salg av massevirke i
2013. Tre måneders oppsigelsestid på leveringsavtalen til Tofte
ga imidlertid litt tid til omstilling. Uten langsiktige avsetningsavtaler for massevirke i andre halvår ble det en krevende vår. Det
ble nødvendig å gjennomføre en standardisering av leveringsvilkårene ved å innføre faste lengder. Dette for å kunne levere på
eksportmarkedet og sikre at tømmeret var salgbart i alle markeder. Det ble tidlig avtalt båtleveranser med massevirke av furu/
gran til Zellstoff Stendal i Tyskland samt noe gran til Borregaard.
Høy produksjon på Tofte de siste månedene før fabrikken stengte i august, og oppstart igjen på Vafos Pulp AS med nytt driverselskap, bidro til at massevirkeoverskuddet i vår ble snudd til et
historisk lavt bilvegslager gjennom sommeren og høsten. I løpet
av høsten ble det etablert langsiktige leveranseavtaler på furu og
gran massevirke fra øvre deler av Telemark. Disse leveransene
www.atskog.no
inngår i en togpendel som er etablert i samarbeid med Moelven
og Viken Skog og går til kunder i Norge og Sverige.
Huntonit AS i Vennesla er kjøper av furu massevirke fra Agderfylkene og er en svært viktig bedrift for skogbruket i dette området. Etter et par år uten leveranser til Norske Skog inngikk
AT Skog i høst avtale om leveranser av gran massevirke fra VestAgder til Norske Skogs fabrikk på Skogn.
Prisene på papirmasse har vært økende i 2013 og lønnsomheten i treforedlingsindustrien er i bedring. Det er fremdeles store
lager av massevirke hos noen av de største aktørene i markedet. Avsetningssituasjonen for massevirke ser likevel bedre ut
enn hva vi fryktet våren 2013. Markedsprisen på massevirke falt
dramatisk i forbindelse med nedleggelsen av Tofte. Ved at vi har
redusert omsetningskostnadene og bedret logistikkløsningene
har vi begrenset stor prisnedgang til skogeierne. På grunn av
økt konkurranse om tømmerdriftene i kystnære områder ble det
etter omfattende organisatorisk behandling i AT Skog innført et
lite pristillegg på gran massevirke i kystkommunene fra 1. januar
2013. Ved slutten av 2013 er massevirkeprisen inklusive stordriftstillegg som ble innført i meldingsåret, på samme nivå som ved
utgangen av 2012.
Sagtømmer
Etterspørselen etter sagtømmer fra Bergene Holm, Moelven,
Byglandsfjord og Eikås har vært stabilt god i 2013. I sommer
ble det bygget helt ny saglinje hos Bergene Holm i Åmli. Ombyggingsarbeidene i Åmli har redusert produksjonen ved sagbruket vesentlig i 2013, men innkjøringen av tømmer har likevel
gått uten store forsinkelser. Det var ingen endring på sagtømmerprisene i første halvår.
5
år s b e re tn in g 2 0 1 3
priser. I løpet av høsten har prisene på gran sagtømmer økt med
50-70 kr/m3, mens furu sagtømmer har økt med ca. 30 kr/m3.
AT Skog har gjennom hele 2013 hatt stort fokus på å øke sagtømmerandelen. Med redusert pris og usikker avsetning på
massevirke er det viktig at en størst mulig del av tømmerstokken
havner hos sagbrukene. Gjennom tett oppfølging av entreprenører i forhold til optimal aptering og uttak av emba-sortimenter har AT Skog i løpet av det siste året økt sagtømmerandelen
både på gran og furu med 6 prosent. Sagtømmerandelen i 2013
var 55 prosent på gran og 63 prosent på furu.
Det er fortsatt potensiale til å øke sagtømmerandelen. Vi jobber kontinuerlig med å ha kunder og sortimenter i alle distrikter
som sikrer høyest mulig verdi på tømmerstokken.
Kvantum
I løpet av året har kursen på euro styrket seg vesentlig i forhold
til norske kroner. I kombinasjon med stort underskudd på sagtømmer i Sverige og Tyskland har det vært mulig å eksportere
gran sagtømmer til gode priser fra Agder og Telemark i andre
halvår. Det er mange svenske og tyske sagbruk som vi nå er i kontakt med.
AT Skog har i 2013 eksportert ca. 60 000 m3 med sagtømmer
til Tyskland og Sverige. Det er viktig for AT Skog at eksportavtalene vi inngår er en del av en langsiktig plan/samarbeid, og at
kjøperne vi velger også vil ta imot tømmer når trelastmarkedet
stopper opp igjen. Eksporten av sagtømmer har bidratt til økte
sagtømmerpriser til skogeier i andre halvår fordi utenlandske
aktører bidrar til at de norske sagbrukene må betale høyere
AT Skogs driftsvolum
i m3 og driftsandel i %
m3
900 000
800 000
800 000
700 000
700 000
600 000
600500
000 000
500400
000 000
400300
000 000
300200
000 000
200 100
000 000
100 000 -
Tynnings- og
sluttavvirkningskvantum (m3)
% 90
90
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
2001 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 2013
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
6
1000 000
%
m3
Driftsvolum
Omsatt kvantum fra våre medlemmer ble 777 432 m³. Dette er en
nedgang på ca. 6,9 prosent sammenliknet med 2012.
Avvirkningen vinteren 2013 var på nivå med budsjett, og tømmeromsetningen i første halvår var høyere enn i 2012. Selv om
AT Skogs to største leveringsavtaler på massevirke ble sagt opp
våren 2013, ble det aldri noen begrensninger for kontrahering
eller gitt varsler om at hogstaktiviteten måtte reduseres. Antagelig har mye negativ omtale knyttet til skognæringen i forbindelse
med nedleggingen på Tofte kombinert med lave tømmerpriser
bidratt til lav avvirkningsaktivitet i andre halvår. Dette ble forsterket av en usedvanlig nedbørsrik førjulsvinter.
Bedre sagtømmerpriser utover høsten, kombinert med virkemiddelbruk i form av høsttillegg/stordriftstillegg bidro til å øke hogstinteressen, men dette var likevel ikke nok til å snu den negative
volumutviklingen. Gjennom høsten har det i perioder vært utfordrende å levere de tømmervolumene som lokal industri har
hatt behov for. Både Vafos (massevirke) og Moelven Telemarksbruket har hatt produksjonsstans høsten 2013 som følge av tømmermangel.
Ved inngangen til 2014 er det god avsetning for tømmeret, og
det er et potensiale for å ta ut en vesentlig høyere andel av tilveksten i skogen.
Kvantumet er fordelt fylkesvis som vist i tabell 2 på side 34.
De største avtakere av tømmer var Bergene Holm AS, Sødra Skog
AS, Vafos Pulp AS, Moelven Virke AS, Huntonit AS, Skurtøm-
Driftsandel
80
80
7070
6060
5050
4040
30
30
20
20
10
10-
800 000
800 000
700 000
700 000
600 000
600 000
500500
000 000
400400
000 000
300300
000 000
200200
000 000
100 100
000 000
0
0
´06 09´07 10´0811 ´09
2001 2001
02 03´0204 ´03
05 ´04
06 ´05
07 08
12 2010
2013
Tynning
Sluttavvirkning
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
merkjøperforeningen Sør og Ilim Nordic Timber. Disse kjøperne tar imot ca. 90 prosent av alt tømmeret som AT Skog omsetter.
Spesialtømmer
Volumet med spesialtømmer økte i 2013. Årsaken var at leveransene til Tinnoset Sag i Gransherad kom i gang igjen. Dette er en
stor og viktig kjøper av kvalitetsfuru fra store deler av Telemark.
I perioder har det vært begrenset avsetning, men ved at mange mindre kjøpere innenfor og utenfor AT Skogs geografi har
etterspurt grovt og fint furutømmer har de fleste fått levert spesialkvaliteter. Det ble levert nesten 1 900 m3 stolper fra AT Skog
til Scanpole i 2013. Vi må tilbake til 2010 for å finne tilsvarende stolpeleveranser fra AT Skog. Gjennomsnittspris for stolper
levert gjennom AT Skog i 2013 var 602 kr/m3. Uttaket av «spesial» levert sammen med ordinært furu sagtømmer har også økt
fra 2012 til 2013.
Sagtømmer lauv
Øydna Sagbruk i Vest-Agder har ikke vært kjøper av sagtømmer
lauv i 2013. Haugestad Sagbruk som har vært hovedkjøper av
sagtømmer lauv fra Telemark er nå i ferd med å avslutte sin virksomhet.
AT Skog har i 2013 vært i dialog med seriøse aktører som planlegger å etablere sagbruk for lauvtømmer i vår geografi.
Ved og biobrensel
AT Skog har leveranser av flis til fjernvarmeanleggene i Skien,
Bø, Notodden og Kragerø. Disse avtalene sikrer AT Skog avsetning for energigran, tørrgran, lauvtreblanding og virke som
det er vanskelig å selge til annen industri. I 2013 har disse fjernvarmeanleggene forbrukt ca. 20 000 m3 rundvirke. Flisvolumet
er økende. Det blir også tatt imot noe blandet heltrevirke etter
rydding langs jordekanter, langs veier etc. AT Skog eksporterer
også noe energivirke når vi har mer enn det fjernvarmeanleggene har behov for.
Omsetningen av vedtømmer er relativt stabil, men fremdeles er
tilbudet større enn etterspørselen. AT Skog har inngått avtale
med noen større produsenter. Det er primært utsortert bjørk
av god kvalitet som etterspørres. Konkurransen i sluttmarkedet
med ved av god kvalitet fra Baltikum er hard.
2002
15 429
6 106
2003
2004
4 079
5 241
13883
2429
Ungskogpleie- og markberedning gjennom
AT Skog 2001 - 2013 (dekar)
Skog og drift
2013 startet med bra driftsforhold gjennom vinteren. Også
utover sommeren og høsten var det jevnt over gode driftsforhold, og først senhøstes ble det mye nedbør og svært bløtt i
skogen.
Hogstaktivitet
Hogstinteressen avtok sterkt utover våren og sommeren. I flere
områder ble det arbeidet intenst med å holde produksjonen
oppe slik at den lokale entreprenørkapasiteten ble opprettholdt,
og for å oppfylle avtalene med våre kunder. Flere skogsmaskinentreprenører avviklet sin virksomhet gjennom året. For å bedre
økonomien i verdikjeden arbeides det med bedre planlegging
og verktøy for dette. Samling av drifter i områder vil øke driftsstørrelsen og gi stordriftsfordeler.
AT Skog har fortsatt en høy andel motormanuelle drifter, som
regel utført av skogeier selv. Anslagsvis utgjør dette nå 10-15 prosent av omsetningen, og er en viktig del av vår samlede driftskapasitet. Både eiendomsstruktur og naturgitte forhold forklarer den relativt høye bruken av manuelle drifter.
AT Skogs driftsapparat avvirket 76 prosent av totalvolumet i
2013. Det er første gang på svært mange år at driftsandelen har
gått ned i forhold til forrige år, da den var 78 prosent. Driftsvolumet var ca. 595 000 m³ som er en nedgang på 9 prosent i forhold
2005
17623
2738
25 000
Planteaktivitet gjennom
AT Skog 2001 - 2013 (antall)
33000000
000
000
25 000
22500500
000 000
20000
000
20
22000000
000 000
000
1515000
000
1010000
000
5 5000
- 0
«Eg e tillitsvalgt i AT Skog og eg e stolt av det» sa Sveinung Kjellemo på
et av våre arrangement. På årsmøtet fikk han ei t-skjorte med dette sitatet på ryggen av Hølje Kristian Jore. Foto: Line Venn, Norsk Skogbruk.
2001
2001
200202
2003
03
2004
04 2006052007 06
2005
2008
07
2009
Markberedning
Ungskogpleie
www.atskog.no
Markberedning
08 20110920122010
2010
2013
1 500
1500
000
000
1 000
1000
000
000
500500
000
000
-
0
2001
2001
2002
2003
02
2004
Omsatt
03
2005
04
2006
05
2007
2008
06
2009
07
2010
08
2011
09
2012
2010
2013
Utsatt
7
år s b e re tn in g 2 0 1 3
til 2012. AT Skogs driftsandel er normalt høyest i andre halvår.
For å sikre skogeier best mulig tømmerverdi har AT Skog valgt
å ansette en virkescontroller i full stilling. Hovedoppgaven er å
følge opp driftsapparatet for å optimalisere utnyttelsen av tømmeret. Dette inkluderer også utviklingsarbeid og kompetanseheving hos entreprenørene. AT Skog samarbeider med ca. 40
skogsmaskinentreprenører som driver helmekanisert avvirkning. Det har vært arbeidet med å etablere nye samarbeidsavtaler med skogsmaskinentreprenørene. Disse avtalene vil bidra
til større forutsigbarhet, bedre planleggingshorisont og derav
bedre økonomi for avtalepartene. Arbeidet med å signere avtaler
vil også pågå inn i 2014.
Skogkultur
De siste årene har styret hatt stor oppmerksomhet på skogkulturarbeidet. Arbeidet har en sentral posisjon i strategiplanen.
Ambisjonen er å øke planting og ungskogpleie i regi av AT Skog
med 50 prosent.
Arbeidet er godt i gang.
AT Skog samarbeider med Fylkesmannens landbruksavdeling
(FMLA) og regionale myndigheter for å bedre skogkulturresultatene. For å nå målet er det i perioden 2013 til 2015 inngått et
økonomisk samarbeid med FMLA i Agderfylkene og Telemark.
I ettertid er prosjektet supplert med midler fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Det er ansatt to skogkulturledere som
har ansvar for å systematisere og koordinere arbeidet.
Faghjelpene er viktige bidragsytere til å heve aktiviteten. Styret
er tilfreds med at det nå er etablert faghjelpsordninger i 46 av
47 kommuner.
Skogkulturaktiviteten samlet sett øker i Agderfylkene og Telemark. Påminnelser gjennom e-post og sms for salg av plante- og
ryddeoppdrag synes å gi resultater. Skogkultur har også vært
tema på de fleste arrangementer i de lokale skogeierlagene. Antall artikler på hjemmeside (30 stk.) og i AT Skog Nytt (12 stk.)
har også bidradd til fokus og resultater.
Rammevilkårene til skogkultur har vært stabile, og i de fleste
kommuner har tilskuddssatsene variert mellom 20 og 40 prosent. Høyest tilskuddssatser er det i Agderfylkene.
Vi har avtaler med dyktige skogkulturentreprenører som sikrer
et kvalitetsmessig godt og rimelig arbeid. Arbeidskraft til gjennomføring og økning av kulturarbeidene er derfor ikke noe problem.
Planting
Sen snøsmelting bidro til at vårplantingen ble opptil tre uker forsinket. Likevel ble det igjen en økning i planteaktiviteten. Aktivitetsøkningen resulterte i at planteskolene gikk tomme for vårplanter. AT Skog samarbeider godt med planteleverandør for å sikre
riktige mengder av rett proveniens og høy kvalitet.
Av totalt 2 462 000 utsatte planter i Agderfylkene og Telemark
har AT Skog omsatt 1 610 567 planter (65 prosent). Dette er det
høyeste plantetallet siden 2002. Målt i forhold til 2012 er det en
økning på 7 prosent, hvor Telemark har en vekst på 12 prosent. Av
totalt 1 610 567 omsatte planter har AT Skog satt ut 1 002 751 stk.
Planteaktiviteten er likevel fortsatt langt under AT Skogs og fylkesmennenes målsetting.
Conniflexplanter
Vi får tilbakemeldinger på varierende grad av snutebilleangrep i
Vest-Agder. På bakgrunn av dette har AT Skog satt ut 30 000 stk.
såkalte Conniflexbehandlede planter. Dette er planter hvor rothalsen er påsprøytet et fleksibelt gummistoff blandet med sand.
8
Forsøket blir årlig fulgt opp for å se om behandlingen er bedre
enn tradisjonell behandling med giftstoffet Merit Forest.
Ungskogpleie
I Agder og Telemark ble det i meldingsåret utført ungskogpleie
på 46 441 dekar. Av dette utførte AT Skog 16 442 dekar.
Vi mener nå at skogkultursatsingen gir synlige resultater, og vi
gleder oss over at skogeierne selv er viktige bidragsytere i dette
arbeidet.
Markberedning/sprøyting
Det meste av markberedningen i AT Skog har tidligere blitt gjennomført med gravemaskin, gjerne i kombinasjon med utbedring
av kjøreskader.
I 2013 gjennomførte vi markberedning på 2 678 dekar. Av dette
ble 1 600 dekar gjennomført med innleid markberedningsmaskin fra Sverige. I forhold til øvrige deler av Sør- og Øst-Norge
markberedes det lite i vår geografi. Tiltaket bidrar til raskere foryngelse av skogen, og mange har god erfaring med reduserte
problemer med snutebiller. Vi har derfor en målsetting at arealet
skal økes. Sprøyting utgjør en stadig mindre del av vårt arbeid og
var i 2013 beskjedne 330 dekar.
Andre oppdrag
AT Skog har langsiktige kontrakter med flere nettselskaper om
linjerydding. I tillegg har vi oppdrag for Statens vegvesen, fylker
og kommuner. Eksterne oppdrag bidrar til helårs sysselsetting for
flere entreprenører og skogsarbeidere og underbygger slik sett
kjernevirksomhetene i AT Skog. Total omsetning 2013 var 34,6
mill. kroner, en økning fra 28,3 mill. kroner i 2012.
Logistikk
Terminaler
Svikten i tømmeromsetning siste året har påvirket aktiviteten
ved AT Skog sine kystterminaler. AT Skog har i 2013 skipet ut
mindre massevirke enn foregående år, mens utskipning av sagtømmer har vært høyere enn i 2012. I første halvår var terminalene i Mandal, Eydehavn og Herre viktige som lager av tømmer som skulle skipes til Tofte. Med nedleggingen på Tofte blir
det lagret mindre tømmer på terminalene, men antall kubikkmeter over kaifront i Eydehavn og Mandal er like høyt som før.
Togpendelen fra Bø/Lunde på massevirke reduserer tømmervolumet som skipes fra Herre. Det er positivt i forhold til miljø
at togpendelen har redusert antall tømmervogntog fra MidtTelemark til Herre med i størrelsesorden 2 500 biler/år.
Tabell 1
År
2009
2010
2011
2012
2013
Samlet
3
3
3
3
3
volum 115 000 m 152 000 m 267 000 m 210 000 m 223 000 m
over kai
Terminalen i Eydehavn utgjør 38 dekar, og er en ISPS-godkjent
havneterminal. Dette innebærer sertifisering i henhold til internasjonale krav om sikring av havneterminaler. I 2013 ble det målt
inn 48 000 m³ rundvirke ved terminalen og skipet 66 000 m³ til
både inn- og utland. Det er også igangsatt prosjekteringsarbeid
for å ferdigstille terminalen i henhold til reguleringsplanen.
Terminalen på Gismerøya utenfor Mandal har et areal på ca.
10 dekar. Ved denne terminalen er det ikke direkte kaitilgang og
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum ønsket å treffe AT Skog da han besøkte Naturligvis på Evje i forbindelse med
politikeruken i Arendal. Her i samtale med fra venstre Øyvind Løvnes Solheim, Kjell A. Rosseland, Kjetil Aamlid, Notto Hornnes, Ole
T. Moi og John Haugen. Foran Olav A. Veum.
vi er avhengig av å flytte tømmeret 2-300 meter til kaifront. Dette
er en kostnadsfaktor vi arbeider for å redusere. I den forbindelse
er AT Skog med i vurderingen for å motta statlige midler til utbygging av havneterminaler. Vi har søkt om midler bl.a. til utbygging av egen kaifront tilknyttet eget areal i Mandal. AT Skog
skipet 96 000 m3 fra Mandal i 2013.
På Herre ble det etablert egen målestasjon basert på fotoweb i
første halvår 2013. Dette er en ubemannet målestasjon basert på
samme måleprinsipper som FMB-måling. Innføring av fotoweb
gir lavere målekostnad og åpner for inntransport av tømmer
18 timer i døgnet (hverdager). Det ble i 2013 skipet 132 000 m³
fra Herre inkludert skipninger fra andre aktører. På terminalen
vil det bli vurdert videre utbygging med utvidelse av kaifront.
På alle tre havneterminalene var det store lager med massevirke
til Tofte ved inngangen av 2013. Disse lagrene ble tømt i løpet av
sommeren, og det er nå svært lite tømmer lagret på terminalene.
optimale i forhold til lagring av tømmer eller i forhold til manøvrering av tømmerbiler. Disse faktorene har negativ påvirkning
på kostnadsbildet knyttet til omlasting fra bil til jernbane.
Sørlandsbanens gode beliggenhet i forhold til skogrike områder
i Agder og Telemark gjør at det er fornuftig å satse videre på
jernbane. Tømmerbiltransporten blir vesentlig redusert og det
åpner for leveranser til industri i Sverige og Norge som ikke ligger ved kysten.
AT Skog har også i 2013 gjennomført en studie/prosjekt for å
se på andre aktuelle virkesterminaler knyttet til Sørlandsbanen.
AT Skog har bl.a. en ferdig opparbeidet virkesterminal på seks
dekar tilknyttet Bergene Holm sagbruket i Åmli. Området er
planert, asfaltert og det er lagt til rette for tilkobling til jernbane. Det er etablert en egen prosjektgruppe for å arbeide videre med et jernbanespor inn på Simonstad.
Jernbane
Som tidligere nevnt har AT Skog etablert nye logistikkløsninger
blant annet i samarbeid med Moelven. Det første togsett gikk fra
Bø stasjon med 1 200 m³ massevirke første uke i september.
Sidesporene i Bø er ikke lange nok til å ta imot et helt togsett, så
det er nødvendig med en ekstra terminal til å laste deler av toget.
Etter forsøk på Kongsberg er det nå Lunde som blir brukt som
terminal nummer 2.
Togtransport av tømmer er krevende. Gammelt materiell, feil
på signalanlegg og kapasitetsproblemer på jernbanenettet i
Oslo-området gjør at det ofte oppstår forsinkelser og endringer i rutetider som påvirker transportørene som skal laste jernbanevognene. Jernbaneterminalene i Bø og Lunde er heller ikke
Kvalitet og miljø
www.atskog.no
AT Skog er miljø- og kvalitetssertifisert i henhold til ISO standard
14001/9001, Norsk PEFC Skogstandard og FSC. Miljøsertifisering gir tilgang til et nasjonalt og globalt tømmermarked. Som
et ledd i AT Skog sin miljø- og kvalitetssertifisering fokuseres det
på å oppnå løpende forbedring. Kvalitets- og miljømål fastsettes
årlig og evalueres gjennom året.
Interne kontroller
Det er i 2013 blitt gjennomført ni interne revisjoner blant
AT Skogs funksjonærer.
9
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Hjartdal skogeierlag mottok Danske Banks skogbrukspris for beste skogeierlag på AT Skogs årsmøte i 2013. Prisen ble overrakt
av banksjef Lasse Hansen til skogeierlaget ved Øystein Timland og Svein Våle. Foto: Line Venn, Norsk Skogbruk.
Etter retningslinjer gitt av PEFC Norge er arbeid angående
kontroll av registrerte nøkkelbiotoper i vår geografi blitt videreført. Dette arbeidet skal avsluttes innen utgangen av 2014.
Det er videre blitt gjennomført kontroll av 106 skogsdrifter for
verifikasjon på at kvalitets- og miljøkrav etterleves. Slike kontroller brukes til å dokumentere etterlevelse av fastsatte krav
samt til å avdekke eventuelle områder med behov for forbedring.
Eksterne revisjoner
AT Skog revideres årlig av Det norske Veritas. I 2013 ble AT Skog
også revidert i forbindelse med gjennomført hogst i landskapsvernområde. Dette avviket fikk betydelig oppmerksomhet hos
Fylkesmannen i Aust-Agder og i media og medførte en omfattende oppfølging internt i AT Skog.
Fokusområder under ordinær revisjon var etterlevelse av rutiner relatert til BVO, kundeoppfølging og skogkultur - organisering og drift. Resultatet fra revisjonen viste at AT Skog har høy
grad av styring på de reviderte fokusområdene. Det ble under
den ordinære revisjonen registrert fem avvik og 12 observasjoner.
FSC
Enkelte av våre kunder ønsker leveranse av FSC sertifisert tømmer. AT Skog har i den forbindelse siden 2011 hatt mulighet til
å omsette FSC sertifisert tømmer. AT Skog ble som gruppeleder
revidert i august måned av det danske revisjonsfirmaet Orbicon.
Miljøregistreringer
Det har i 2013 blitt gjennomført utvalgsmøter i Risør og Kvinesdal. AT Skog har med dette bidratt til gjennomføring av miljøregistrering i hele sin region.
10
Frivillig vern
AT Skog bistår skogeiere som ønsker å tilby deler av sin skog til
frivillig vern.
Dette gjøres ved formidling av prosess mot fylkesmann, organisering av skogtakst/befaring, utarbeiding av verneforskrift og prisforhandling av tilbud. Grunnet manglende statlige bevilgninger
i 2012 ble de pågående prosessene ”satt på vent”. I 2013 er det
gjennomført forhandlingsbefaringer på ca. 55 000 dekar. Ved
enighet på pris og verneforskrift vil disse områdene bli avsatt til
frivillig vern av skog.
Næringspolitikk og organisasjon
Regjeringen fremmet i forkant av stortingsvalget ei krisepakke
for skogbruket. Pakka inneholdt verdifulle bidrag, ikke minst
gjennom åpning for bruk av 24 meter lange tømmerbiler. Senere ble det også åpnet for bruk av 60 tonn totalvekt på tømmerbilene. Dette er et viktig gjennomslag for skogbruket som har
jobbet for dette i mange år. Det gjenstår fortsatt mye arbeid for
å kunne dra nytte av dette da det er mange veier som foreløpig
har totalvektsbegrensninger. AT Skog jobber kontinuerlig med
dette.
I krisepakka lå det også mer penger til skogsbilveier og et investeringsfond for etablering av nye trebaserte virksomheter.
Etter stortingsvalget ble det som kjent en ny regjering. I regjeringserklæringen er skogbruket viet betydelig oppmerksomhet.
Dette viser at skogeiersamvirkets aktivitet og næringspolitiske
engasjement har gitt resultater. I erklæringen ligger det en klar
erkjennelse om at skogbruket må få bedre rammevilkår. Regjeringen etablerte et omfattende arbeid, kalt Skog 22, som skal
vurdere hele verdikjeden i skogbruket. Skog 22 vil innebære en
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Styreleder Olav A. Veum.
AT Skog har inngått samarbeidsavtale med
advokat Sveinung Sauar fra 1. des. 2013.
full gjennomgang av verdikjeden for å klargjøre mulighetene og
hva som må gjøres for å kunne utnytte disse. Styreleder Olav A.
Veum sitter i dette utvalget.
Arealforvaltning er et viktig område for skogbruket. Mulighetene for å drive et lønnsomt skogbruk er avhengig av et balansert
restriksjonsnivå. I flere tilfeller er omfanget av ulike former for
restriksjoner så stort at dette er en trussel for framtidig utnyttelse av de mulighetene som skogbruket har både som verdiskaper og som en viktig bidragsyter for bærekraftige klimatiltak. AT
Skog har derfor i sin kontakt med både skogeiere, myndigheter
og politikere tatt opp denne utviklingen og pekt på konsekvensene dersom restriksjonene tiltar i omfang. Aktiv bruk av skogressursene og synliggjøring av aktivitet gjennom hogst og stell
av framtidsskoger er skogeiers viktigste argument for råderetten.
Stadig mer av kommunikasjonen med skogeierne foregår nettbasert på ulikt vis. Hjemmesidene til AT Skog er godt besøkt.
AT Skog Nytt som er et innstikk i tidsskriftet Skog, er utgitt i åtte
numre. AT Skog har også deltatt med egen stand på Naturligvis på Evje, Lyngdal Dyrskue og Dyrskuen i Seljord. På Naturligvis på Evje besøkte landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum
AT Skogs stand.
Industri og eierengasjement
AT Skogs industriengasjement og deltakelse ut i verdikjeden er
primært knyttet til å sikre kostnadseffektiv avsetning. Vi er av den
oppfatning at nasjonal verdiskapning basert på råstoff fra skogen
også er viktig for å sikre gode rammevilkår for skognæringen. I
tillegg er styret opptatt av at investert kapital skal gi rimelig forrentning. I en periode med en nedgangskonjunktur har avkastningen fra selskapene ikke vært tilfredsstillende. Vi forventer at
dette nå gradvis vil endre seg.
www.atskog.no
Aud Irene Vatland fra Lyngdal ble valgt til nytt
styremedlem i AT Skog på årsmøtet i 2013.
Norske Skog ASA
Norske Skog har to anlegg igjen i Norge. Dette er Saugbruk i
Østfold og Skogn i Trøndelag. Slik sett er konsernet fortsatt en
viktig aktør i Skog-Norge spesielt for avsetningen av massevirke
på gran. Slik AT Skog vurderer bedriften har konsernledelsen
levert på de tiltakene de tidligere har hatt som fokusområder,
optimalisering av drift og nedbetaling av gjeld. Situasjonen er
fortsatt krevende, men fallet i forbruk på avispapir er i ferd med
å flate ut. Med et redusert papirforbruk over flere år er det
begrenset råstoff til den omfattende papirindustrien som er
basert på returpapir. Dette, supplert med at det må inn jomfruelig fiber i markedet, håper vi blir en situasjon Norske Skog
kan utnytte. Bedre valutasituasjon for de norske anleggene og
en betydelig kapasitetsreduksjon i Europa gir positive effekter
for selskapet.
Moelven ASA
Økonomien til Moelven er ikke tilfredsstillende. Økt import av
trelast, hvor det hevdes at svenske aktører subsidierer både tømmer og trelast for å vinne markedsandeler i Norge har vært utfordrende. Styret vurderer likevel framtidsutsiktene som bedre.
Dels ved at en svak kronekurs bør dempe importen av høvlet
trelast, samtidig som det åpner for eksport. Videre at man ved
årsskiftet og i en vinterperiode med et sesongmessig lavt volum
lyktes med en økning på trelastprisene. Selskapet har iverksatt
flere forbedringsprosjekter med klar forventning om resultatforbedringer.
Moelven Telemarksbruket AS
AT Skog har en eierandel på 49 prosent av selskapet. Etter en
omfattende investering i 2006 har store avskrivninger medført
11
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Omsetning i kr siste 6 år
Serie 2
2008
svake resultater. Dette forholdet er i ferd med å endre seg.
2009I
tillegg har det vært gjort kontinuerlig forbedringsarbeid, som
2010
også bidrar til styrking av bedriftens økonomi. Til tross for ut2011
fordrende tømmertilgang deler av året og spesielt i oktober,
2012
leveres det bedre enn budsjett.
2013
Serie 3
0
10057000
0
Omsetningen
12729000 i selskapet0 har vært fallende de to siste årene.
Årsaken er lavere priser på nye skogplanprosjekter som følge av
14620000
0
betydelig konkurranse om prosjektene og redusert virksomhet
18000000
innen arealplanlegging. Til tross for dette leverer selskapet et
17217000
tilfredsstillende
økonomisk resultat. Daglig leder for selskapet er
Roy
Reidarsen.
14700000
Finansforvaltning og finansiell risiko
De kortsiktige finansielle midler er plassert i henhold til vedtatt
investeringsstrategi.
Midlene er aktivt forvaltet innenfor strategi hos tre forvaltningsselskaper, samt plasseringer i eiendomsfond. Plasseringene har
samlet gitt tilfredsstillende avkastning, mens plasseringene i
eiendomsfond har gitt lavere avkastning og vil bli realisert på
sikt.
I strategiske finansielle plasseringer (langsiktige) har det ikke
vært vesentlig kjøp eller salg i året. Det er foretatt vurdering av
verdiene i de underliggende selskaper, og det er ikke funnet
grunn til verdiendringer ut over justering til børskurs av aksjeverdien på aksjer i Norske Skog.
Salg og kjøp av tømmer og andre tjenester foregår hovedsakelig i
norske kroner. Ved eksport av tømmer er beløpene i utenlandsk
valuta sikret mot norske kroner.
AT Skog har sikret seg mot betydelig kredittrisiko for tap.
Regnskap og økonomi
Omsetningen var 464,6 mill. kroner som er en nedgang på
8 prosent i forhold til i fjor. Årsresultatet til AT Skog SA ble på
15,1 mill. kroner mot 7,3 mill. kroner i fjor. Dette ble oppnådd
til tross for lavere tømmervolum enn budsjett og er kompensert med reduksjon i kostnader og økning i andre skogrelaterte
inntekter.
Finansielle inntekter er bedre enn fjoråret hovedsakelig grunnet
tilbakeføring av tidligere avsetning for tap samt økning av markedsverdien av aksjene i Norske Skogindustrier.
Verdier av aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap er verdivurdert ut fra fremtidig beregnet avkastning for AT Skog SA.
Verdsettingene er ikke endret i årets regnskap.
Selskapets egenkapital er økt med 9,4 mill. kroner til 374,0 mill.
kroner etter at det er avsatt for foreslått forrentning på 3,6 mill.
kroner. Egenkapitalandelen i selskapet er 81 prosent. Innbetalt
andelskapital er ved årets slutt på 121,7 mill. kroner. Det tilsvarer
81,4 prosent av fullt innbetalt individuell andelskapital som er
beregnet til 149,5 mill. kroner.
Forutsetning for videre drift er til stede, og regnskapet er satt
opp under denne forutsetning.
Styret foreslår følgende disponering av årets resultat på
15 076 658 kroner:
Forrentning andelskapital på 3 prosent
kr
3 651 000
Til opptjent egenkapital
kr 11 425 658
Datterselskapene
AT Plan AS
Virksomheten
Selskapets virksomhet er basert på salg av skogbruksplaner og
dataløsninger for skogbruket. I tillegg leveres konsulenttjenester
til kunder innenfor skogbruk, energibransjen og areal- og samfunnsplanlegging. Selskapet har vært drevet fra våre kontorer
i Grimstad, Evje og Fyresdal i tillegg til hovedkontoret i Skien.
12
Omsetning i kr siste 6 år
20000000 15000000 10000000 5000000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Skogbruksplanlegging
I løpet av 2013 er det levert nye skogbruksplaner og ressursoversikter for ca. 1 (1,25) mill. dekar skog, fordelt på 1 130
(1 560) eiendommer. I tillegg er det utført feltarbeid for nye
skogbruksplaner i Lindesnes, Mandal, Froland, Porsgrunn og
Pasvik i Øst-Finnmark. Nye planer i disse prosjektene skal leveres
i løpet av første halvår 2014. Det er startet opp nye prosjekter i
Åmli, Nissedal og Drangedal. Planleveranse i disse kommunene
er 2014/2015. AT Plan har deltatt i utviklingen av vår etterhvert
meget effektive og gode dataplattform for produksjon av planer. Den siste versjonen av Allma Plan ble ferdig i tredje kvartal.
Vi har nå en rasjonell produksjon som sikrer høy kvalitet på
plandata, kart og rapporter. Skogbruksplan på internett er et
satsingsområde. I tillegg til Allma Eiendom har AT Plans kunder tilbud om plandata på alle typer smarttelefoner og lesebrett. Dette gjør administrasjon av en skogeiendom praktisk og
enkel. AT Plan har vært engasjert i utviklingen av Allma Distrikt
som er et viktig verktøy for AT Skogs administrasjon av skogsdrifter. Dette arbeidet vil fortsette i 2014. AT Plans arbeid med
distriktløsningen fører til en sterkere knytning til morselskapet.
Masterplan for skogsveier i Telemark
I løpet av året er alle rapporter om veienes tilstand sendt skogeierne. Det er befart 484 veianlegg og til sammen 1 169 kilometer vei. Fylkesmannen melder om økt interesse for opprusting
og standardheving av eksisterende veianlegg. En vesentlig del av
denne økte aktiviteten kan tilskrives prosjektet. I løpet av februar
2014 vil sluttrapport for prosjektet foreligge og prosjektet avsluttes.
Arealplanlegging
I løpet av 2013 har vi hatt et utfordrende marked med sviktende
oppdragsmengde. Vi har besluttet å avvikle arealplanavdelingen
som egen avdeling.
Andre oppdrag
2013 har vært et år med god etterspørsel etter vår fagkunnskap
innen skog og miljø. Det er utført oppdrag i forbindelse med
tvungen og frivillig vern av barskog, oppdrag for nettselskaper,
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Ledergruppen
Per Simon Slettebø
Daglig leder
Kjell Håkedal
Tor Kristian Flaa
Simon Thorsdal
Jørn Rognstad
Hans Erik Røra
Region Sør
Region Nord
Næringspolitikk / adm. støtte
Økonomi
Marked
energiselskaper, og selskaper innen offentlig infrastruktur. Det
er utført veiplanlegging, skjønn og verdifastsetting av skog.
Framover
Samarbeidet mellom AT Plan og AT Skog har alltid vært godt.
Felles interesser på kompetanse og IKT tilsier at en framover må
vurdere en tettere formalisering av dette forholdet.
AT Biovarme AS
Selskapets virksomhet består av etablering av varmesentraler
basert på bioenergi i samarbeid med energiselskap, lokale skogeiere og andre aktuelle aktører.
AT Skog SA eier 100 prosent av aksjene i AT Biovarme AS. Daglig
leder for selskapet og eneste ansatte er Gaute Finstad. Selskapet
leier øvrige ressurser og administrative tjenester av AT Skog SA.
Selskapet har gjennom 2013 engasjert seg i flere FoU prosjekter
innen bioenergi, og har samlet sin aktivitet for utviklingsarbeid
og forretningsutvikling for bioenergi inn under et skattefunnstøttet prosjekt «Utvikling av Bioenergiprodukter fra Trevirke»,
hvor vi for 2013 har rapportert FoU kostnader på 430 000 kroner. Vår hovedaktivitet innen FoU er prosjekter innenfor termokjemisk spalting av trevirke for framstilling av biooljer, biokull og
gass til anvendelse innen industri, transport og fjernvarme.
Vi har samarbeid med metallurgisk industri i Agder gjennom
prosjektet Eyde Biokarbon med mål å fremstille et biokull på
lokalt trevirke som tilfredsstiller kvalitets- og kostnadskravene
som reduksjonsmiddel til smelteverksindustrien i Agder og
Telemark.
Vi samarbeider med forskningsmiljøene gjennom to kompetanseprosjekter: ’’Reship’’, for å utvikle prosesser for å stabilisere
pyrolyseolje og framstille en stabil en-fase drivstoffblanding av
bioolje og diesel som transportdrivstoff til skip, og ’’Biokarb+’’,
for å utvikle kostnadseffektiv bruk av lavverdig biomasse for småskala konvertering av denne til biokarbon som energiprodukt
eller råstoff til produksjon av bioenergiprodukter. Vi jobber i
tillegg lokalt i Grenland/Herøya hvor vi i samarbeid med industrielle aktører er med i vurderinger for etablering av treforbrukende industri innen bioenergiprodukter, pellets og annet.
Samlet er vi engasjert i utviklingsprosjekter som samlet i de neste
tre til fire år har en ramme på over 40 millioner NOK. Vi søker,
og har fått innvilget, støtte både gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og private ordninger som Skogtiltaksfondet til å
dekke deler av vårt bidrag innen FoU.
www.atskog.no
AT Biovarme AS har i 2013 ingen endringer i sin eierportefølje i varmeselskaper sett i forhold til 2012. Thermokraft har vist
positiv volumutvikling, og startet opp ny biokjel i desember 2013.
Myra Biovarme i Arendal har vært gjennom sitt første hele driftsår, og det har vært litt forsinkelser i kundetilknytninger, men
volumutvikling er nå i henhold til plan.
Skien Fjernvarme har også vært gjennom sitt først hele driftsår
med flisfyrte kjeler. Anlegget har vist stabil drift og volumleveranser følger forretningsplan.
I Bø Fjernvarme har det vært positiv volumvekst i 2013 med tilknytning av flere nye kunder. For de andre mindre varmesentralene har det i 2013 vært stabil drift og ingen vesentlige endringer. Varmeleveransene i 2013 lå for alle selskaper over budsjett
første halvår, men en mild høst fram til jul ga samlede varmeleveranser på eller noe under budsjett for de fleste selskapene. Det
har ikke vært skader på personell eller ekstraordinære utslipp
til ytre miljø i varmeselskapene med eierskap/deleierskap fra
AT Biovarme i 2013.
Energiprisene i spotmarkedet har fortsatt holdt seg på et lavt
nivå gjennom hele 2013. Dette har ført til press som holder
varmeprisene nede. Våre avtaler er knyttet mot spottpris hos
mange kunder. Det avgrenser inntektsutviklingen i 2013 i forhold til 2012. Det er positive resultater i de fleste enkeltselskaper
som ikke er i investeringsfasen.
Selskaper med deleierskap fra AT Biovarme leverte rundt
50 GWh bioenergi til sine kunder i 2013. For kundene ga dette et
spart CO2 utslipp på rundt 15 500 tonn forutsatt at bioenergien
erstattet fyringsolje.
Politiske rammevilkår har ikke endret seg i positiv retning for
bioenergibransjen gjennom 2013. Innføring av grønne el-sertifikater fra 2012 gir en konkurransevridning for fornybar energi
bort fra biovarme, og fører til en overproduksjon av kraft i det
nordiske markedet. Dette kan gi vedvarende lave energipriser
inntil eksportkapasitet er bygd ut. Bortfall av flisstøtten i 2013 gir
redusert tilgang på heltre/ryddingsvirke, og kan over tid føre til
økte råstoffkostnader for varmeselskapene.
Med fortsatt lave energipriser i Norge sammen med utvikling av
lavenergi bygg, forventes det fortsatt lav lønnsomhet i fjernvarme
og avgrenset økonomi i utbygging av nye varmesentraler. Selskapet har derfor gjennom 2013 økt aktiviteten på forskning og
utvikling innen forretningsmuligheter for anvendelse av trevirke
til produksjon av andre bioenergiprodukter som biokull, bioolje
og gass til anvendelse i industri- og transportsektoren.
13
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Etter nedleggelsen av Södra Cell Tofte har AT Skog jobbet aktivt for å sikre nye kanaler for massevirke.
I samarbeid med Moelven er det etablert en ny togpendel fra Bø og her lastes det første togsettet opp.
AT Terminal AS
AT Terminal er AT Skogs terminal og kaianlegg på Herre i
Bamble kommune. Det ble også i 2013 utført et betydelig utbedringsarbeid på terminalen. Seks dekar ble oppfylt, planert og
asfaltert. I tillegg ble det satt opp en fotoweb målestasjon og terminalen er nå godt rigget for å ta imot både tømmer og flis for
utskipning.
Det er sendt søknad til Statens Landbruksforvaltning om tilskudd til oppgradering og forlengelse av kaifronten. Søknaden
er under behandling og vil bli avgjort på nyåret 2014.
Faun Naturforvaltning AS
Omsetningen i meldingsåret gikk noe ned i forhold til 2012,
hovedsakelig på grunn av en ansatt i permisjon deler av
året.
Staben har i 2013 bestått av 8 fast ansatte pluss noe innleid hjelp,
fordelt på ca. 8 årsverk.
Viltforvaltning
Aldersbestemming av hjortevilt, bestandsvurderinger, avskytningsplaner, beitetaksering og merkeprosjekt har vært de viktigste arbeidsoppgavene. Tjenestesalget er stabilt med noe
vekst.
Plan og utredning
Dette fagområdet har hatt bra aktivitet i 2013, men noe nedgang
fra 2012. Videre utvikling av tjenestene og markedstilpasning er
i gang.
Fiske- og vassdragsforvaltning
Det er utført flere oppdrag med undersøkelser av fisk og vannmiljø.
Revisjonssaker for vannkraftkonsesjoner er fullført og Faun har
utført større fiskebiologiske undersøkelser.
14
Utmarksbasert næringsutvikling
2013 ble et godt år for dette fagområdet. Flere faglig interessante
oppdrag ble gjennomført og avdelingen leverte et sterkt resultat.
Otterdal AS
Aktiviteten i selskapet består av å forvalte finansielle plasseringer som utgjør 9,1 mill. kroner. Avkastningen i 2013 var på 10,5
prosent. Selskapet har ingen ansatte og leier ledelse og administrative tjenester av AT Skog SA. Foruten finansplasseringene
eier selskapet noen eiendommer som disponeres av AT Skog SA.
Konsernresultat
Inkludert i konsernet er datterselskaper og andel av selskaper
med minimum 20 prosent eierandel. Konsernresultatet er på
11,2 mill. kroner (2,7 mill. kroner), hvorav i morselskapet 15,1
mill. kroner (7,3 mill. kroner). Videre er andel resultat i tilknyttede selskap minus 4,8 mill. kroner. Morselskapet AT Skog SA
står for 95,9 prosent (95,9 %) av konsernets omsetning.
Driftsresultatet i konsernet er på minus 2,2 mill. kroner og
minus 2,7 mill. kroner i morselskapet. Datterselskapene Otterdal AS, AT Terminal AS og AT Plan AS har i meldingsåret bidratt
positivt til resultatet.
Helse, miljø og sikkerhet
AT Skog SA stimulerer til et godt arbeidsmiljø der de ansatte
inviteres til kontinuerlige forbedringer og engasjement i beslutningsprosessene. Alle ansatte har tilbud om bedriftshelsetjeneste og selskapet er IA bedrift. Ansatte over 60 år har tilbud om
helsekontroll hvert år og alle andre blir innkalt hvert tredje år.
AT Skog og AT Plan har felles arbeidsmiljøutvalg (AMU). AMU
har i 2013 hatt tre møter. Det er registrert et tilfelle av arbeidsuhell i AT Plan.
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Ved årsskiftet var det ansatt 41 personer i AT Skog, 6 kvinner og
35 menn. Av disse er det 3 skogsarbeidere/faghjelper. I AT Plan
er 15 personer ansatt, 3 kvinner og 12 menn. AT Biovarme har
1 person ansatt og Faun har 8 personer ansatt, herav 2 kvinner
og 6 menn.
Sykefraværet i AT Skog har i 2013 vært totalt på 2,66 prosent
(1,65 %) fordelt på kvinner 2,28 prosent (1,83 %) og menn
2,73 prosent (1,61 %). AT Plan har for 2013 hatt samlet fravær
på 0,26 prosent fordelt på kvinner med 0,37 prosent og menn
0,21 prosent. I Faun er sykefraværet for 2013 2,9 prosent. Sykefraværet er svært lavt tatt i betraktning at vi i 2013 har hatt flere
langtidssykmeldte i AT Skog.
Likestilling og diskriminering
Kvinner og menn uavhengig av etnisitet og livssyn gis like muligheter til å ta del i oppgavene til organisasjonen. Dette ivaretas
også ved kompetanseutvikling og rekruttering.
Det arbeides med å bedre kjønnsfordelingen i AT Skogs styrende organ. Antall kvinner totalt for styre, årsmøte og valgkomite var for siste år 23,8 prosent (24 %). Av årsmøtevalgte styre- og
varamedlemmer var det 37,5 prosent kvinner (50 %). Årsmøtet
hadde 22,4 prosent kvinner siste år (22,8 %).
Påvirkning på det ytre miljø
Skogbruket bidrar positivt i kampen for et bedre klima. Gjennom aktiv produksjon av skog bidrar skogbruket med økt opptak av CO2. Bruk av trebaserte produkter som substitutt for
produkter fra fossilt karbon medfører en betydelig reduksjon av
negative CO2 utslipp.
AT Skog utfører gjennom sin aktivitet virksomhet som kan påvirke det ytre miljø. Gjennom AT Skog sin miljøsertifisering
er arbeidsoperasjoner som kan påvirke det ytre miljø kartlagt
(miljøaspekter).
Vesentlige miljøaspekter i AT Skog er relatert til:
• Hogst i og inntil biologisk viktige områder.
• Sporskader ved terrengtransport samt kryssing av vann og vassdrag.
Skien
• Transportavstand og vegslitasje ved administrasjon av tømmertransport.
Rutiner for å unngå skader på det ytre miljø er utarbeidet. Det
utarbeides videre årlig miljømål relatert til vesentlige miljøaspekter. Ved hendelser som fraviker fra fastsatte retningslinjer med
tanke på det ytre miljø, følges dette opp av AT Skog for kartlegging av hendelsesforløp, årsak og korrigerende tiltak.
Framover
I det korte historiske bildet ser vi en næring hvor det svinger
mye. Slik har den globale finanskrisen, eller gjeldskrisen som
bankene liker å kalle den, endret bildet ved at nedturen har
vært lang. Samtidig som vi ser en gryende optimisme i Europa
og USA varsler byggenæringen i Norge om betydelig redusert
virksomhet her i landet. Treforedlingsindustrien er avhengig av
forbruksveksten i det internasjonale markedet, og slik sett synes
det å være en lysning. Vi er derfor av den oppfatning at 2014 kan
bli et bra år.
AT Skog arbeider med å få etablert en lavere kostnadsstruktur.
Dette har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt, men det er nå
lagt en struktur på realiseringen. Vi tror også dette vil bidra til et
tømmerprisnivå som skaper god aktivitet framover. Tilsvarende
regner vi med at trenden på forvaltning av skogen også gjennom
skogkulturarbeidet vil fortsette.
Takk
Styret ønsker å takke alle som bidrar til å løfte AT Skog videre.
Det brede engasjementet i møte med den enkelte skogeier,
drøftinger og innspill fra skogeierlagene, energien på eiermøter
og på fagarrangementer og ikke minst den store innsatsen til de
ansatte løfter oss fram. Vel vitende om at offentlige tjenestemenn
har fått mange andre oppgaver, er vi takknemlige når vi ser hvordan skogen vektes i deres arbeid. Vi vil også takke for godt samarbeid med entreprenører, transportører og våre kunder i å utvikle
skognæringen.
Det er dette fellesskapet som utgjør et samvirkende AT Skog.
31. desember 2013
6. februar 2014
Olav A. Veum
Styreleder
Knut Aas
Nestleder
Helene Hansen Bakka
Styremedlem
Aud Irene Vatland
Styremedlem
Jan Andersen
Styremedlem
Jan Rogstad
Styremedlem
www.atskog.no
Hølje Kr. Jore
Styremedlem
Per Simon Slettebø
Adm. direktør
15
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Større samarbeidsdrifter gir i flere tilfeller bedre lønnsomhet. Her fra ei drift på Norheim i Nome kommune hvor seks skogeiere avvirket om lag 7 000 kubikkmeter. På bildet ser vi skogbruksleder Håvard Bakka i samtale med Hans Per Bilstad i lassbæreren.
Fra Toplandsheia i Aust-Agder.
16
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
å r s b er et n i n g 2 0 1 3
Resultatregnskap
Morselskap
2012
2013
AT Skog SA
(beløp i hele 1000 kr)
Konsern
Note
2013
2012
484 631
526 705
505 281
464 589
449 207
1 052
29 061
1 953
11 308
4 129
496 710
8 571
412 090
-1 965
32 276
2, 3
2 064
4
11 982
4 047
460 494
4 095
Kjøp av varer og tjenester Beholdningsendringer Lønnskostnader
2, 3
Ordinære avskrivninger
4
Andre driftskostnader Næringspolitisk og org. kostnader Driftskostnader uten overføringer Driftsresultat I før overføringer 412 370
-1 943
47 350
2 483
15 654
4 045
479 959
4 672
449 407
1 063
45 031
3 096
14 572
4 133
517 302
9 403
2 478
0
6 093
3 842
5
3 000
16
-2 747
Virkemidler og tilskudd til skogeierlag
5
Omstruktureringskostnader
16
Driftsresultat II 3 842
3 000
-2 170
2 478
0
6 925
1 237
33
1 085
1 198
0
17 379
Konsernbidrag fra datterselskaper
Resultat investering i tilknyttet selskap
Øvrige finanskostnader
7
8
0
-4 833
18 798
0
-4 140
1 165
2 354
18 577
Netto finansposter 13 965
-2 975
8 448
15 830
Ordinært resultat før skatt Skattekostnad
1 102
753
11
Skattekostnad på ordinært resultat
11
11 795
3 950
644
1 281
7 346
1
6
7
8
Driftsinntekter
Note
1
15 077
Årets overskudd 11 151
2 669
4 258
3 651
12
3 087
11 426
12
7 345
15 077
Herav minoritetens andel av overskudd Herav majoritetens andel av overskudd
-31
11 182
170
2 499
www.atskog.no
Overføringer:
Foreslått forrentning på andelskapitalen Overført til/fra annen egenkapital
Sum overføringer
17
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Balanse per 31.12
AT Skog SA
Eiendeler
Morselskap
2012
2013
(beløp i hele 1000 kr)
Konsern
Note
Note
2013
2012
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
859
1 306
4
Forskning og utvikling
4
2 402
1 406
0Lisens
416
859
1 306
Sum immaterielle eiendeler
2 402
1 422
Varige driftsmidler
33 531
34 513
4
Tomter, bygninger, fast eiendom
4
3 703
3 014
4
Inventar, utstyr, biler og anlegg
4
37 234
37 527
Sum varige driftsmidler
58 585
4 785
63 370
56 633
5 400
62 033
Aksjer i datterselskap
6
Investeringer i tilknyttet selskap
7
Lån til tilknyttet selskap
7
Aksjer og verdipapirer
10
Langsiktige fordringer
2,3
Sum finansielle anleggsmidler
0
37 808
4 000
153 439
13 556
208 803
0
36 981
4 000
150 236
15 116
206 333
Sum anleggsmidler
274 575
269 788
Omløpsmidler
2 569
5 917
Beholdning av varer for videresalg
5 917
2 591
27 352
5 833
28 238
0
61 423
27 131
6 355
27 924
0
61 410
Finansielle anleggsmidler
55 392
66 892
6
12 536
11 648
7
4 000
4 000
7
150 236
153 439
10
14 266
12 676
2,3
236 430
248 655
274 523
287 488
Fordringer
27 131
6 355
12 410
16 191
62 087
27 352
5 833
13 548
13
11 729
6
58 462
Til gode hos kjøpere
Til gode hos skogeierne
Andre kortsiktige fordringer
13
Fordring på datterselskaper
Sum fordringer
Investeringer
87 938
77 905
9
13 970
12 897
14
166 564
155 181
441 087
18
442 669
Aksjer og verdipapirer
9
86 184
94 368
Bankinnskudd
14
17 189
20 497
Sum omløpsmidler
170 713
178 866
Sum eiendeler
445 288
448 654
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Balanse per 31.12
AT Skog SA
Egenkapital og gjeld
Morselskap
2012
2013
(beløp i hele 1000 kr)
Konsern
Note
Note
2013
2012
Egenkapital
Innskutt egenkapital
121 644
121 684
12
Andelskapital
12
121 684
121 644
121 644
121 684
Sum innskutt egenkapital
121 684
121 644
Opptjent egenkapital
243 005
252 319
12
Annen egenkapital
12
250 396
244 977
Minoritetsinteresse457
488
364 649
374 003
Sum egenkapital
372 537
367 109
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
1 558
3 986
3
Pensjonsforpliktelser
3
3 986
1 558
0
0
11
Utsatt skatt
11
403
530
1 558
3 986
Sum avsetning for forpliktelser
4 389
2 088
Avsetning for forpliktelser
7 000
5 469
15
Annen langsiktig gjeld
15
5 469
7 000
Kortsiktig gjeld
19 651
20 446
Leverandørgjeld
20 695
19 916
1 337
1 445
Skattetrekk og andre trekk
1 900
1 809
2 426
700
Skyldige offentlige avgifter
1 777
3 844
1 300
1 100
11
Betalbar skatt
11
1 118
1 441
4 258
3 651
Forrentning på andelskapitalen
3 651
4 258
24 413
22 652
Innskudd fra medlemmer/skogeierlag
22 652
24 413
14 496
9 217
Annen kortsiktig gjeld
11 100
16 776
67 880
59 211
Sum kortsiktig gjeld
62 893
72 457
76 438
68 666
Sum gjeld
72 751
81 545
441 087
442 669
Sum egenkapital og gjeld
Skien
Olav A. Veum
Styreleder
Jan Andersen
Styremedlem
www.atskog.no
Knut Aas
Nestleder
448 654
31. desember 2013
6. februar 2014
Helene Hansen Bakka
Styremedlem
Jan Rogstad
Styremedlem
445 288
Hølje Kr. Jore
Styremedlem
Per Simon Slettebø
Adm. direktør
Aud Irene Vatland
Styremedlem
Jørn Rognstad
Økonomisjef
19
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Kontantstrømoppstilling
(beløp i hele 1000 kr)
Morselskap
2012
2013
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
8 446
15 830
Årsresultat før skatt
-1 001
-953
Betalt skatt
1 953
2 064
Ordinære avskrivninger
-883
Gevinst ved salg driftsmidler
-33
Aksjeutbytte langsiktige investeringer
-5 682
-2 388
Verdiendring kortsiktige verdipapirer (økning-/reduksjon)
5 370
-3 920
Verdiendring finansielle anleggsmidler (økning-/reduksjon)
-
Resultatandel investering i tilknyttet selskap
7 625
-3 289
Endring i lager og fordringer
-9 560
-7 864
Endring i annen kortsiktig gjeld
7 118
-1 403
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
AT Skog SA
Konsern
2013
2012
11 795
-1 055
2 482
-883
-250
-3 276
-4 808
4 833
-7 036
-8 635
3 948
-1 001
3 096
-33
-6 110
5 370
4 140
7 738
-9 906
-6 833
7 242
Kontantstrøm ved investeringsaktiviteter
-3 575
-2 826
Investert i varige driftsmidler, FOU og goodwill
-4 933
903
Salg av varige driftsmidler (salgssum)
1 016
-12 169
-34 500
Investert i aksjer og andre verdipapirer
-33 910
33
Mottatte utbytter/renter investeringer
250
11 165
36 270
Salg av aksjer (salgssum)
40 650
-3 099
4 699
Endring i langsiktige utlån
4 668
106
Overtatt bankbeholdning ved fusjon
-7 539
4 546
Netto kontantstrøm ved investeringsaktiviteter
7 741
Kontantstrøm ved finansieringsaktiviteter
1 922
41
Inn- og utbetalinger andelseiere 41
-4 108
Endring i langsiktig gjeld
-3 592
-4 257
Utbetalt forrentning på andelskapital
-4 257
-5 778
-4 216
Netto kontantstrøm ved finansieringsaktiviteter
-4 216
-6 199
-1 073
Netto endring i likvider i perioden
-3 308
23 750
13 970
Beholdning av likvider 01.01.
20 497
17 551
12 897
Beholdning av likvider 31.12.
17 189
20
-7 211
-13 069
84
12 878
1 319
-5 998
1 922
-4 108
-3 592
-5 778
-4 534
28 611
24 077
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser
og god regnskapsskikk.
Sammenlignbare tall
I 2013 er det foretatt enkelte reklassifiseringer i regnskapspresentasjonen. Endringene er også foretatt i de sammenlignbare tallene fra 2012. I resultatregnskapet berører dette Driftsresultat I.
I balansen berører dette kortsiktige investeringer i aksjer, kontanter og bankinnskudd og langsiktig gjeld.
Konsolideringsprinsipper
Konsernet omfatter morselskapet AT Skog SA og de heleide
datterselskapene AT Plan AS, AT Biovarme AS, Otterdal AS og
AT Terminal AS. I tillegg omfatter konsernet datterselskapet
Faun Naturforvaltning AS hvor morselskapet har en eierandel
på 52 %. Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske resultat og stilling som en økonomisk enhet. Alle vesentlige interne
transaksjoner, fordringer og gjeld er eliminert. Kostpris på aksjer
i konsoliderte datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på
etableringstidspunktet.
Klassifiseringsprinsipper
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som
forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert
som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til
laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler/langsiktig gjeld
Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk
samt fordringer med forfall senere enn ett år fra utgangen av
regnskapsåret. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men
nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å
være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Vurderingsprinsipper
Driftsinntekter
Inntektene er bruttoført og består av brutto tømmerverdi, transporttjenester, provisjon og administrasjonsgodtgjørelse. Inntektsføring av salg av tømmer skjer ved levering. Salg av tjenester
inntektsføres på leveringstidspunktet. Skogsdriftsoppdrag, skogplanprosjekter etc. vurderes som tjenesteleveranser, og inntektene regnskapsføres i takt med utførelsen av tjenesten.
Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Det er inngått valutaterminkontrakt for sikring
av kundefordringer i utenlandsk valuta. Kundefordringer omregnes til den avtalte terminkursen. Bankinnskudd i utenlandsk
valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens
kurs.
Forskning og utvikling
Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres
en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig.
I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.
Varige driftsmidler
Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under
driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges
driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Driftswww.atskog.no
midler der kostpris er aktivert i regnskapet avskrives lineært over
den økonomiske levetid.
Datterselskap
Datterselskap vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet.
Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene.
Tilknyttede selskaper
Eierandeler i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Andel av resultat etter skatt
resultatføres blant finansposter. I selskapsregnskapet benyttes
kostmetoden.
Langsiktig aksjer og verdipapirer
Anleggsaksjer balanseføres til anskaffelseskost. Investeringen blir
nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Tidligere nedskrivninger reverseres i den grad grunnlaget
for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres på linjen annen finansinntekt.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til
tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte
fordringene.
Kortsiktige plasseringer
Kortsiktige plasseringer anses som en handelsportefølje og vurderes til virkelig verdi. Mottatt utbytte, opptjente renter, realiserte
gevinster/tap og endring i urealisert gevinst/tap resultatføres på
linjen Verdiendring verdipapirer.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning for alle sine
ansatte som er i tråd med lov om obligatorisk tjenestepensjon
(OTP). Årlig pensjonskostnad for innskuddsordningen tilsvarer
årets påløpte premie.
Skatter
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens
betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet
med 27 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret.
Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som
reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er
sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.
AT Skog SA ilignes formuesskatt.
Bruk av estimater
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket
resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt
usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Prinsipper for kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte
metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i
foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer
tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og
finansieringsvirksomheten. Som likvider i kontantstrømoppstilling anses innestående på bank.
21
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Noter
NOTE 1. Inntekter (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap
2012
2013
346 531
305 106
104 367
95 742
42 805
50 172
9 964
12 064
1 864
1 504
505 281
464 589
Pr. virksomhetsområde
2013
Tømmersalg
305 106
Tjenester ved hogst av tømmer
95 742
Varer og tjenester skogkultur
50 172
Skogplaner
10 075
Andre driftsinntekter
23 536
Konserninterne inntekter
Sum driftsinntekter
484 631
Konsern
2012
346 530
104 367
42 805
11 832
21 171
526 705
NOTE 2. Lønn, godtgjørelser, honorar (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap
Konsern
2012
2013
2013
2012
22 722
24 417
Lønninger, honorar
36 906
35 983
3 388
3 688
Folketrygdavgift
5 381
5 024
163
2 361
Pensjonskostnader
3 055
1 406
2 738
1 811
Andre ytelser
2 007
2 617
29 061
32 276
Sum
47 350
45 031
Gjennomsnittlig antall årsverk i morselskapet utgjør 39 i 2013. Antall årsverk for konsernet utgjør 62 i 2013.
Morselskap
Årsmøtet
Styret Adm. direktør
Lønn, trekkpliktig kjøregodtgjørelse og honorar
140
738
1 275
Pensjonskostnader (kollektiv ordning)
71
Pensjonskostnader (individuell ordning)
360
I tillegg til deltakelse i kollektiv pensjonsordning har administrerende direktør en avtale om rett til å gå av med pensjon ved fylte
62 år med 66 % av lønn ved fratredelse.
Det er ytet lån til ansatte på tilsammen kr 2 232 854 i konsernet, herav kr 1 352 152 fra morselskapet, med rentebetingelser fra
1,00 % til 2,5 %. Beregnet rentefordel i 2013 utgjør kr 9 588. Rentefordelen tilsvarer differansen mellom oppnådd rente og
normalsats fastsatt av myndighetene.
Skogsdrifter og tilhørende tjenester til styret og nærstående til disse fra AT Skog SA utgjør kr 93 088 i 2013. Kjøp av tømmer fra
styret og nærstående til disse utgjør kr 243 730 i 2013.
Omsetning av varer og tjenester fra AT Skog SA til tilknyttede selskap i konsernet utgjør kr 29 968 644 i 2013.
Kostnadsførte honorarer til revisor (beløpene er ekskl. mva):
Revisjonsrelaterte tjenester
Andre attestasjonstjenester
Skatterådgivning
Annen bistand
Morselskap
271
20
125
Konsern
375
46
145
NOTE 3. Pensjoner (beløp i hele 1 000 kr)
Beskrivelse av pensjonsordninger
Samtlige ansatte har tilbud om pensjonsordning i tråd med reglene om obligatorisk tjenestepensjon for ansatte (OTP). Selskapets
ytelsesbaserte ordning ble lukket med virkning fra 01.01.13 og de ansatte som ble berørt av dette ble overført til den innskuddsbaserte ordningen som gjelder for selskapets øvrige ansatte. De berørte ansatte fikk som en konsekvens av avviklingen reduserte
fremtidige pensjonsytelser og selskapet har ytt kompensasjon i eksisterende lønn som motytelse. Denne motytelsen ble beregnet til
kr 7 mill. pr. 31.12.12. I 2013 er beregnet endring på kr 1,5 mill. resultatført og restgjeld pr 31.12.13 utgjør kr 5,5 mill..
AT Skog yter årlig innskudd tilsvarende 5 % av den ansattes lønn mellom 1 og 6 G og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G i innskuddsordningen som kostnadsføres løpende. Innskuddsordningen medfører ingen regnskapsmessig forpliktelse for arbeidsgiver så lenge
siste års beregnede innskudd er betalt.
22
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Alle ansatte har også tilbud om 68 % pensjon fra fylte 64 år i kombinasjon med Folketrygd og AFP. Fremtidig uttakssannsynlighet
er satt til null. Det er foretatt en regnskapsmessig avsetning for AFP ordningen basert på egne beregninger.
I tillegg eksisterer tilleggsordninger for administrerende direktør og tidligere daglige ledere. Disse er regnskapsmessig behandlet
som ytelsesbaserte ordninger og opptjente rettigheter på balansedato er avsatt i balansen. Balanseførte opptjente rettigheter er
redusert med innestående midler for de ordningene som er finansiert med innbetalinger til livrente.
Premiefond
I forbindelse med avvikling av ytelsesordningen som var overfinansiert gjenstår betydelig premiefond som er overført premiefond
for innskuddsordningen og bokført som langsiktig fordring. En stor andel av innskuddspremien for 2013 er tatt fra fondet. Gjenværende premiefond pr. 31.12.13 utgjør kr 9,7 mill..
Morselskap
Konsern
2012
2013
2013
1
0
Aktive i ytelsesbaserte ordninger
0
55
53
Aktive i innskuddsordning
69
6
3
Pensjonister i ytelsesbaserte ordninger
3
Spesifikasjon av balanseførte pensjoner (tall i hele 1 000 kr)
-2 067
-3 987
Beregnede brutto pensjonsforpliktelser
-3 987
800
563
Beregnede brutto pensjonsmidler
563
-1 267
-3 424
Netto faktiske pensjonsforpliktelser
-3 424
-291
-562
Periodisert arbeidsgiveravgift
-562
-1 558
-3 986
Netto balanseførte pensjonsforpliktelser
-3 986
Herav overfinansierte ordninger (eiendel)
-1 558
-3 986
Underfinansierte ordninger (gjeld)
-3 986
Årets pensjonskostnad:
2 400
313
Nåverdi av pensjoner opptjent i perioden
313
2 579
180
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
180
-2 499
-40
Forventet netto avkastning på pensjonsmidler
-40
2 480
453
Pensjonskostn. før resultatføring av planavvik og arb.giv.avg.
453
-2 242
Netto gevinst ved avvikling av pensjonsordning*
0
356
52
Kostnadsført arbeidgiveravgift
52
594
505
Pensjonskostnad ytelsesbaserte ordninger
505
238
1 416
Kostnad innskuddsordning
2 110
432
440
Premier AFP
440
-1 101
Refusjon pensjonskostnader fra datterselskap
163
2 361
Samlet pensjonskostnad
3 055
Estimatavvik ført direkte mot egenkapital
3 891
-2 112
Oppståtte estimatgevinster/-(tap) pensjonsforpliktelser
-2 112
-121
0
Oppståtte estimatgevinster/-(tap) pensjonsmidler
0
3 770
-2 112
Sum estimatavvik ført direkte mot egenkapitalen
-2 112
*Spesifikasjon av gevinst ved avviklng av ytelsesbasert ordning
-9 242
Gevinst ved bortfall av forpliktelse
7 000
Avsetning vedrørende pensjonsovergang
2 242
Resultatført netto gevinst
-
www.atskog.no
2012
1
73
6
-2 067
800
-1 267
-291
-1 558
-1 558
2 400
2 579
-2 499
2 480
-2 242
356
594
380
432
1 406
3 891
-121
3 770
-9 242
7 000
-2 242
23
år s b e re tn in g 2 0 1 3
NOTE 4. Driftsmidler, immaterielle eiendeler og avskrivninger (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap - Varige driftsmidler
Inventar,
Forskning/
utstyr
Avskrivningsoversikt
utvikling
og biler
Kostpris 1.1. 859
9 190
Tilgang i året
632
685
Avgang i året
-245
Kostpris 31.12.
1 491
9 629
Akk. ordinære avskrivninger
-185
-6 616
Bokført verdi 31.12.
1 306
3 014
Kai, tomter,
bygninger og
annen fast
eiendom
50 082
1 510
51 591
-17 078
34 513
Sum
60 131
2 826
-245
62 712
-23 879
38 834
Ordinære avskrivninger
185
1 353
527
2 064
Prosentsats avskrivninger
0-20 %
20-33 %
0-8 %
Forskning og utvikling gjelder Allma prosjektet for skogbruksplanlegging som AT Skog med datterselskaper
har sammen med Allskog SA og Mjøsen Skog SA. Selskapet driver deler av sin virksomhet i leide lokaler, kostnadsført husleie for 2013 utgjør TNOK 634. Konsern - Varige driftsmidler
Inventar,
Forskning/
utstyr, biler
Avskrivningsoversikt
utvikling
Lisens
og anlegg
Kostpris 1.1. 4 235
196
12 664
Tilgang i året
1 257
1 083
Avgang i året
-386
Kostpris 31.12.
5 491
196
13 361
Akk. ordinære avskrivninger
-3 089
-196
-8 576
Bokført verdi 31.12. 2 402
0
4 785
Kai, tomter,
bygninger og
annen fast
eiendom
73 234
2 593
75 827
-17 242
58 585
Sum
90 329
4 933
-386
94 875
-29 103
65 772
Ordinære avskrivninger
260
16
1 565
641
2 483
Avskrivningssats
20 %
33 %
20-33 %
0-8 %
Forskning og utvikling gjelder Allma prosjektet for skogbruksplanlegging som AT Skog med datterselskaper
har sammen med Allskog SA og Mjøsen Skog SA. I tillegg deltar AT Biovarme AS i ulike prosjekter innen bioenergi.
NOTE 5. Spesifikasjon av virkemidler og tilskudd til skogeierlag (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap/Konsern
2013
2012
Avvik etterbetaling mellom avsatt og utbetalt
180
-251
Driftstilskudd skogeierlagene
1 450
1 611
Eierskiftetillegg og andre tilskudd
2 213 1 118
Sum
3 842 2 478
24
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
NOTE 6. Datterselskaper (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap
ForretningsAntall
Eierandel/
Bokført
Datterselskap kontor
aksjer
st.andel
Kostpris
verdi
AT Biovarme AS
Skien
6 000
100 %
38 081
38 081
AT Plan AS
Skien
5 000
100 %
8 364
8 364
Otterdal AS
Skien
350
100 %
175
175
AT Terminal AS
Skien
688
100 %
19 368
19 368
Faun Naturforvaltning AS
Fyresdal
156
52 %
904
904
Sum datterselskaper
66 892
66 892
Morselskap
Kortsiktige fordringer på datterselskaper:
2013
2012
AT Plan AS
2 624
797
AT Biovarme AS
3 361
10 243
AT Terminal AS
3 467
2 753
Otterdal AS
145
237
Faun AS
160
Andel kundefordringer
1 972
2 161
Sum kortsiktige fordringer på datterselskaper
11 729 16 191
Morselskap
Konsernbidrag fra datterselskaper:
2013
2012
AT Plan AS
224
797
AT Terminal AS
829
203
Otterdal AS
145 237
Sum konserbidrag
1 198 1 237
NOTE 7. Aksjer i tilknyttede selskaper
Morselskap
ForretningsAntall
Eierandel/
Kostpris
Tilknyttede selskaper
kontor
aksjer
st.andel
Moelven Telemarksbruket AS
Bø i Telemark
490
49,00 %
14 500
Åmli Veksthus AS
Åmli
400
28,60 %
400
Reiersøl Eiendom AS
Froland
1 120
33,43 %
2 744
Agder Miljø AS
Arendal
74
33,95 %
888
Telemark Skogplanteskule AS
Gvarv
2 004
33,40 %
2 004
Sum tilknyttede selskaper
20 536
Bokført
verdi
6 500
400
2 744
2 004
11 648
Konsernet har i tillegg tilknyttede selskaper gjennom AT Biovarme AS
ForretningsAntall
Eierandel/
Kostpris
Tilknyttede selskaper:
kontor
aksjer
st.andel
Bø Fjernvarme AS
Bø i Telemark
50
50,0 %
3 874
Skien Fjernvarme AS
Skien
1 360
34,0 %
17 560
Bio Dalene AS
Egersund
1 484
34,0 %
1 484
Vegårshei Biovarme AS
Vegårshei
72
34,0 %
727
Thermokraft AS
Notodden
2 980
38,9 %
8 020
Moland Biovarme AS
Akland
165
37,0 %
1 653
Myra Biovarme AS
Arendal
2 000
34,0 %
1 703
Kragerø Biovarme AS
Kragerø
202
34,9 %
305
Sum tilknyttede selskaper
35 328
Eiendeler i tilknyttede selskaper rgenskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
www.atskog.no
25
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Konsern
Beregning av årets resultatandel for de tilknyttede selskaper:
2013
2012
Andel årets ordinære resultat øvrige tilknyttede selskaper
-4 657 -3 964
Avskrivning merverdier ved oppkjøp
-176
-176
Årets resultatandel tilknyttede selskaper
-4 833
-4 140
Konsern
Beregning av balanseført verdi pr. 01.01.
2013
2012
Inngående balanse andel i tilknyttede selskaper
36 981
41 154
Tilgang/kapitalforhøyelser i tilknyttede selskaper
5 910
Årets resultatandel tilknyttede selskaper
-4 833
-4 140
Mottatt utbytte tilknyttede selskaper
-250
-33
Utgående balanse 31.12.
37 808
36 981
Konsern
Lån til tilknyttede selskaper (kortsiktig):
2013
2012
Lån til Skien Fjernvarme AS
-
2 122
Lån til Kragerø Biovarme AS
- Sum
0 2 122
Konsern
Lån til tilknyttede selskaper (langsiktig):
2013
2012
Lån til Moelven Telemarksbruket AS
4 000
4 000
NOTE 8. Spesifikasjon av øvrige finansposter (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap
Finansinntekter består av:
2013
2012
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
544
586
Annen renteinntekt
1 105
952
Verdiendring kortsiktige plasseringer
2 388
5 682
Verdiendring aksjer i Norske Skog ASA
4 616
-5 270
Gevinst salg av kortsiktige finansielle eiendeler
193
Sum øvrige finansinntekter
8 846
1 949
2013
1 296
3 276
4 616
193
9 381
Konsern
Morselskap
Finanskostnader består av:
2013
2012
Rentekostnad fra foretak i samme konsern
10
6
Annen rentekostnad
769
758
Reversering av tidligere avsetning
-10 200
Annen finanskostnad
Nedskrivning øvrige aksjer
888
100
Sum øvrige finanskostnader
-8 533
864
Sum øvrige finansposter
17 379
1 085
2013
769
-10 200
14
-9 417
18 798
2012
758
3
100
861
1 165
Morselskap
Markedsverdi Bokført verdi
Fordeling
2012
1 187
6 110
-5 270
2 027
Konsern
NOTE 9. Kortsiktige aksjer og verdipapirer (beløp i hele 1 000 kr)
Omløpsmidler:
Handelsportefølje:
Aksjefond
Eiendomsfond
Obligasjonsfond
Pengemarkedsfond
Sum AT Skog SA
26
Kostpris
16 846
36 402
34 986
7 483
89 718
12 572
21 804
35 960
7 568
77 905
12 572
21 804
35 960
7 568
77 905
16 %
28 %
46 %
10 %
100 %
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Omløpsmidler:
Handelsportefølje:
Aksjer
Aksjefond
Eiendomsfond
Obligasjonsfond
Pengemarkedsfond
Sum konsern
Kostpris
515
13 169
36 602
39 659
7 687
97 633
Konsern
Markedsverdi Bokført verdi
515
15 485
21 835
40 574
7 776
86 184
515
15 485
21 835
40 574
7 776
86 184
Fordeling
1%
18 %
25 %
47 %
9%
100 %
NOTE 10. Langsiktige aksjer og verdipapirer (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap/Konsern
Antall
Bokført
Anleggsaksjer: aksjer
Kostpris
verdi
Børsnoterte selskaper:
Norske Skogsindustrier ASA
6 410 081
261 082
30 704
Andre selskaper:
Moelven Industrier ASA
9 442 026
122 063
122 063
Eierandel i øvrige selskaper
1 028
672
Sum
384 173
153 439
NOTE 11. Skatt og skattekostnad (beløp i hele 1 000 kr)
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller
Utestående fordringer
Driftsmidler
Gevinst-/tapskonto
Pensjonsforpliktelser
Pensjonsfond
Regnskapsmessige avsetninger
Akkumulert fremførbart underskudd
Sum
Ubenyttet godtgjørelse til fremføring
Sum
Utsatt skattefordel
Begrensning utsatt skattefordel
Utsatt skatt
Morselskap
31.12.13
01.01.13
-1 451
-449
-2 037
-2 220
-3 986
-1 558
9 570
10 735
-8 469
-17 200
-129 009
-132 202
-135 383
-142 893
-14 511
-135 383
-157 405
-36 553
-44 073
36 553
44 073
-
Konsern
31.12.13
01.01.13
-1 405
-612
-2 427
-2 846
1 647
2 059
-3 986
-1 558
9 570
10 735
-8 469
-17 200
-134 386
-136 638
-159 457
-146 061
-14 511
-139 457
-160 572
-37 653
-44 960
38 056
45 491
403
530
Utsatt skattefordel er ikke balanseført da fremtidig skattemessig overskudd ikke er sannsynliggjort i tilstrekkelig grad. Resultatført skattekostnad
Grunnlag
Ordinært resultat før skatt
15 830
Permanente forskjeller
-8 320
Endring i midlertidige forskjeller som påvirker alminnelig inntekt
-7 510
Alminnelig inntekt
0
Formueskatt
Betalbar skatt
For mye avsatt skatt tidligere år
Resultatført skattekostnad
www.atskog.no
Morselskap
Skattekostnad
4 432
-2 329
-2 103
0
1 100
1 100
-347
753
Betalbar
skatt
1 100
1 100
27
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Skattekostnad i konsernet:
Beregnet formueskatt AT Skog SA
For mye avsatt skatt tidligere år
Betalbar skatt i datterselskaper
Endring utsatt skatt i datterselskaper 27 %
Resultatført skattekostnad
Konsern
2013
1 100
-347
18
-128
644
Fra inntektsåret 2014 er skattesatsen på alminnelig inntekt i Norge redusert til 27 %.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel per 31. desember 2013 er beregnet med bruk av en skattesats på 27 %. Effekten på årets skattekostnad utgjør kr 15. NOTE 12. Egenkapital (beløp i hele 1 000 kr)
Obligatorisk
innbetalt andelsOpptjent
Morselskap
kapital
egenkapital
Sum
Egenkapital 31.12.12
121 644
243 005
364 649
Inn- og utmeldinger i 2013
-1 816
-1 816
Inn- og utbetalinger i 2013
1 857
1 857
Årets estimatavvik pensjoner
-2 112
-2 112
Årets resultat
15 077
15 077
Avsatt forrentning
-3 651
-3 651
Egenkapital 31.12.13
121 684
252 319
374 003
I tillegg utgjør ikke innbetalt andelskapital kr 27 853 pr. 31.12. 2013.
Obligatorisk
innbetalt andelsOpptjent
MinoritetsTotal
Konsern
kapital
egenkapital
interesser egenkapital
Egenkapital 31.12.12
121 644
244 977
488
367 109
Inn- og utmeldinger i 2013
-1 816
0
0
-1 816
Inn- og utbetalinger i 2013
1 857
0
0
1 857
Årets estimatavvik pensjoner
0
-2 112
0
-2 112
Årets resultat
0
11 182
-31
11 151
Avsatt forrentning
0
-3 651
0
-3 651
Egenkapital 31.12.13
121 684
250 396
457
372 537
NOTE 13. Andre kortsiktige fordringer (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap
Konsern
Andre kortsiktige fordringer består av:
2013
2012
2013
2012
Opptjent ikke fakturert på prosjekter*
1 416
2 077
11 818
10 626
Diverse kundefordringer
9 868
5 972
14 123
10 768
Påløpne inntekter
4 251
4 251
Øvrige periodiseringer
2 263
110
2 263
192
Konsernfordringer Fordring tilknyttet selskap
34
2 086
Sum andre kortsiktige fordringer
13 548
12 410
28 238
27 924
Morselskap/Konsern
*Prosjekter: 2013
2012
Inntektsført igangværende prosjekter
71 924
67 632
Kostnader knyttet til opptjent inntekt
-68 427
-64 422
Netto resultatført på igangværende prosjekter
3 497
3 210
Opptjent ikke fakturerte inntekter
1 416
2 077
28
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
NOTE 14. Bankinnskudd (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap
Konsern
Bankinnskudd består av:
2013
2012
2013
2012
Bundne skattetrekksmidler
1 445
1 337
1 904
1 904
Øvrige bankinnskudd
11 452
12 633
15 285
18 593
Sum bankinnskudd
12 897
13 970
17 189
20 497
NOTE 15. Langsiktig gjeld (beløp i hele 1 000 kr)
Morselskap/Konsern
2013
2012
Avsetning for omlegging av pensjonsordning
5 469
7 000
Sum annen langsiktig gjeld
5 469
7 000
NOTE 16. Omstruktureringkostnader
I tråd med vedtak om omstrukturering som inkluderer nedbemanning er det avsatt kr 3 mill. til dekning
av kostnader i forbindelse med omstruktureringen.
www.atskog.no
29
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Revisors rapport
30
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
www.atskog.no
31
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Tillitsvalgte
Styret
Olav A. Veum, leder
Knut Aas, nestleder
Helene Hansen Bakka
Hølje Kristian Jore
Aud Irene Vatland
Ansattes representanter
Jan Andersen, skogbruksleder
Jan Rogstad, controller
Varamedlemmer
Svein Morten Rogn
Arnar Christian Aas
Anne Kari Birkeland
Håvard Bakka, for de ansatte
Ordfører
Valgkomité
AT Skogs gullmerke
Lars Woie, ordfører
Odvar V. Eikeland, varaordfører
Anders Hjelseth, leder
Abraham T. Sørdalen, nestleder
Gunn Brekka
Jon Grindland
Else Marie Lind Løyland
Finn Røiseland
Kjell Eirik Stoveland
Dieter Oswald
Åse Marie Bue
Christian Ramberg
Representasjon
Organ/selskap
Representant
Verv
Norges Skogeierforbund
Olav A. Veum
Knut Aas
Styreleder
Styremedlem
Norske Skogindustrier ASA
Olav A. Veum
Medl. av valgkomiteen
Moelven Industrier AS
Olav A. Veum
Helene Hansen Bakka
Medl, av bedr.forsamling
Varamedlem til styret
Moelven Telemarksbruket AS
Olav A. Veum
Styremedlem
AT Plan AS
Per Simon Slettebø
Dieter Oswald
Helene Hansen Bakka
Simon Thorsdal
Styreleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
AT Biovarme AS
Per Simon Slettebø
Olav A. Veum
Hølje Kristian Jore
Nils Aakre
Styreleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Faun Naturforvaltning AS
Per Simon Slettebø
Knut Aas
Styreleder
Styremedlem
Otterdal AS
Per Simon Slettebø
Olav A. Veum
Knut Aas
Styreleder
Styremedlem
Styremedlem
AT Terminal AS
Per Simon Slettebø
Olav A. Veum
Styreleder
Styremedlem
32
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Årsmøtet 2013
Lag
1, representant
Arendal
Audnedal
Bamble
Birkenes
Bygland
Bø
Drangedal
Eidanger
Evje og Hornnes
Farsund
Flekkefjord/Sirdal
Froland
Fyresdal
Gjerpen
Gjerstad
Gransherad
Grimstad
Heddal og Lisleherad
Herefoss og Vegusdal
Herrevassdraget
Hjartdal
Holt og Dypvåg
Holum
Hovin
Hægebostad
Hægeland
Høvåg og V. Moland
Iveland
Kristiansand
Kvinesdal
Kviteseid
Lindesnes
Lyngdal
Mandal
Marnardal
Nissedal
Nome
Sannidal
Saude og Nes
Seljord
Skåtøy
Solum
Songdalen
Søgne
Søndeled
Tinn
Tokke
Valle og Bykle
Vegårshei
Vennesla og Øvrebø
Vinje
Åmli
Årdal
Åseral
Gunn Brekka
Harald Solås
Ole Svein Høen
Anne Kari Birkeland
Gunnar Olav Attestog
Øyvind Erikstein
Jon Bjørn Bergane
Torstein Ruben Kaasa
Notto Hornnes
Tor Torkildsen
Tor Audun Tonstad
Arild Vegusdal Lauvrak
Bjørg Taraldlien Hopland
Henrik Holtskog
Odvar V. Eikeland
Ingebjørg Torgersen
Svein Per Hardeberg
Arnfinn Haave
Per Erik Stoveland
Sten Ødegaarden
Øystein Timland
Halvor Skjerkholt
Even Hedland
Svein H. Bakka
Arnfinn S. Kjellingland
Bente Løvaas
Elma Liane
Terje Møkjåland
Anne Ryen
Magne Solås
Bjørg Kyrkebø Staaland
Trond Helliesen
Oddvar Skårland
Ragnar Skeie
Nicolay Mønsås
Olav Borstad
Sveinung Kjellemo
Jan Erling Wåsjø
Gunhild Jonsås Aaknes
Frode Dyrland
Jarle Tonstøl
Ole Einar Amlie
Tom Otto Utsogn
Finn Lohne
Per Eivind Hope
Hanne Graaberg
Thor Arne Heggtveit
Else M. Lind Løyland
Eli Bjorvatten
Ole Per Strædet
Øystein Høgetveit
Tore Kr. Dahler Kateraas
Mikkjel Skjevrak
Lars Kittelstad
www.atskog.no
2. representant
Trygve Birkeland
Neri Hestetun
Trygve Usterud
Bergit O. Mikkelsen
Kristoffer Seland
Mari Beitnes
Jan O. Skårnes
Per Wraa
Stein Magne Haraldstad
Knut Johan Hvistendahl
Aasta M. Kravik
Harald Mo
Ole Kristian Nylund
33
år s b e re tn in g 2 0 1 3
Statistikk
Tabell 2. Kvantumet omsatt gjennom AT Skog i perioden 2003-2013 i kubikkmeter fordelt på fylker.
Fylke
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
Telemark
374 964
406 439
465 566
449 883
326 018
511 118
507 699
516 380
538 654
468 649
442 901
AustAgder
VestAgder
Direkte/
intern
254 497
276 839
299 213
294 004
232 482
330 586
279 370
281 625
352 985
292 871
290 325
142 558
151 479
184 238
142 463
114 575
141 832
120 543
129 913
135 551
132 356
122 394
5 413
329
13 128
9 575
759
287
-
1 961
2 010
1 118
1 925
AT Skog
777 432
835 086
962 165
895 925
673 834
983 823
907 612
929 879
1 029 200
894 994
857 545
Tabell 3. Aktiviteter gjennom AT Skog i 2013 fordelt på fylker samt sum aktiviteter i perioden 2002-2013.
Fylke
Sluttavvirkning
Planter
Tynning
Omsatt
m3
Telemark
Utsatt
stk.
702 670
Ungskogpleie
Markberedning
Sprøyting
Flaterydding
Linjerydding
dekar
430 282
10 972
Timer
302 974
3 794
1 731
1 159
446
10 222
Aust-Agder
192 795
5 991
443 349
283 584
3 219
438
112
-
9 472
Vest-Agder
102 847
-
464 548
288 885
2 251
509
637
-
12 922
2002
567 709
8 222
2 440 120
1 344 090
15 429
6 106
1 775
412
-
2003
521 312
6 459
1 410 400
740 930
4 079
5 241
1 470
50
-
2004
541 344
27 255
1 236 230
668 775
13 883
2 429
469
30
-
2005
627 882
41 048
1 361 170
784 274
17 623
2 738
359
113
33 704
2006
612 048
45 595
1 277 803
769 460
11 902
653
501
78
22 384
2007
615 023
36 949
1 365 889
833 009
14 424
1 239
349
115
57 622
2008
696 998
31 647
1 583 610
890 736
17 295
413
374
918
23 341
2009
469 331
27 747
1 518 549
767 999
16 304
1 429
696
1 904
17 079
2010
695 643
12 932
1 205 497
702 557
11 904
764
754
649
32 616
17 079
2011
747 852
19 107
1 593 301
852 320
14 315
925
551
513
2012
638 301
26 707
1 651 023
936 420
12 458
4 472
1 908
446
2013
598 616
9 785
1 610 567
1 002 751
16 442
2 678
34
Årsberetning 2013 for AT Skog SA
år sb e re t ni ng 2 0 1 3
Skogeierlagsstatistikk 2013
Skogeierlag
Tinn
Hovin
Hjartdal
Gransherad
Heddal og Lisleherad
Vinje
Tokke
Fyresdal
Kviteseid
Seljord
Bø
Saude og Nes
Nome
Solum
Herrevassdraget
Gjerpen
Eidanger
Nissedal
Drangedal
Bamble
Sannidal
Skåtøy
Gjerstad
Søndeled
Holt og Dypvåg
Vegårshei
Åmli
Arendal
Grimstad
Froland
Herefoss og Vegusdal
Birkenes
Høvåg og V. Moland
Valle/Bykle
Bygland
Årdal
Evje og Hornnes
Iveland
Hægeland
Vennesla og Øvrebø
Kristiansand
Songdalen
Søgne
Marnardal
Holum
Mandal
Åseral
Audnedal
Lindesnes
Hægebostad
Lyngdal
Farsund
Kvinesdal
Flekkefjord/Sirdal
Direkte leverandører
SUM
www.atskog.no
Antall
Medl.
Levr.
190
75
201
105
160
179
243
163
251
192
171
217
215
125
64
147
105
143
261
186
90
43
138
132
156
149
146
209
157
212
148
175
100
110
123
36
151
111
95
125
122
143
81
262
128
88
65
150
203
80
105
69
108
131
19
19
38
21
54
19
38
46
47
21
41
55
63
33
18
24
25
51
71
52
15
5
33
54
42
60
45
46
48
74
32
52
16
14
18
6
34
33
38
24
9
28
7
72
36
22
5
55
56
19
29
15
26
43
6
7 734
1 872
m3
per levr.
533
519
562
733
895
540
261
518
535
481
318
428
580
818
315
432
210
542
293
298
331
65
444
282
247
490
636
270
451
513
535
332
182
791
453
488
423
315
361
370
208
262
421
380
216
127
297
177
238
118
410
453
322
373
902
415
Massevirke, m3
Sagtømmer, m3
Gran
Furu
Lauv
Gran
Furu
4 043
2 748
7 311
4 210
11 277
3 878
4 650
4 368
8 191
4 543
3 381
9 206
10 229
8 099
1 758
3 732
1 992
3 100
4 419
5 072
1 328
93
2 408
3 052
3 130
5 699
3 429
3 065
4 846
6 232
3 224
5 543
285
2 170
2 412
533
2 594
1 845
4 042
1 873
324
1 387
925
6 967
2 636
1 213
49
2 236
4 126
825
4 519
2 695
2 148
4 358
669
789
1 031
1 799
2 787
9 504
676
233
3 950
3 674
735
3 486
2 398
5 188
2 721
457
259
5 944
3 002
1 376
490
56
1 778
1 875
550
3 443
5 914
1 238
1 809
6 172
2 338
667
597
1 735
795
337
3 997
2 257
2 355
1 034
56
823
159
2 299
200
129
477
1 608
1 262
154
232
109
1 270
1 761
1 440
91
160
339
382
652
139
117
642
546
39
696
1 878
2 011
2 558
246
759
1 312
642
1 842
1 887
776
27
850
2 021
1 470
1 636
433
1 236
1 762
2 753
491
1 186
547
264
42
32
383
388
206
294
518
81
215
860
252
67
19
125
853
67
243
3
63
230
1 723
4 112
3 172
7 181
3 936
9 770
5 253
4 619
5 273
7 367
3 770
2 901
6 887
10 466
9 322
2 211
4 924
1 928
4 196
5 464
4 886
1 559
113
3 555
4 433
4 278
8 127
4 886
4 260
9 230
9 685
5 850
8 447
628
3 361
2 981
868
3 051
1 848
3 662
3 460
779
2 474
1 444
12 402
4 416
1 229
119
3 615
5 623
1 067
6 721
3 953
3 832
7 497
674
1 065
2 663
4 160
3 815
15 345
309
312
9 256
5 359
986
2 343
3 067
8 484
4 055
997
688
12 929
5 630
2 252
815
38
5 961
3 733
887
9 776
13 390
2 609
3 924
12 694
5 043
1 265
771
3 467
1 893
1 135
3 732
4 043
3 231
2 208
191
2 332
201
4 196
288
69
732
2 032
1 289
130
185
31
942
1 841
904
199 089 101 429
39 053
247 768 179 690
Lauv
28
2
3
2
6
86
3
2
75
63
16
35
32
24
10
386
Spesial
m3
20
89
548
261
1 738
1
2
357
30
27
215
113
181
237
834
356
21
113
12
5
677
582
26
58
406
183
127
59
76
33
26
609
8
216
9
1
239
627
85
87
102
158
123
339
0
10 017
Totalt 2013
m
3
10 119
9 861
21 338
15 391
48 314
10 255
9 934
23 846
25 168
10 101
13 023
23 550
36 558
26 993
5 672
10 364
5 238
27 646
20 800
15 496
4 970
327
14 665
15 202
10 383
29 375
28 633
12 435
21 629
37 942
17 129
17 269
2 918
11 073
8 157
2 930
14 367
10 390
13 712
8 877
1 870
7 335
2 945
27 376
7 792
2 791
1 484
9 717
13 320
2 243
11 901
6 792
8 377
16 026
5 412
kr
2 879 867
2 941 935
6 105 811
4 451 213
14 000 400
2 806 759
2 767 038
7 052 787
6 982 191
2 776 816
3 412 486
6 275 232
10 263 844
7 703 725
1 637 655
2 916 595
1 316 486
8 477 093
6 010 653
3 992 194
1 347 854
87 595
4 556 335
4 297 824
2 910 493
9 021 186
8 919 551
3 598 109
6 509 468
11 364 828
5 183 498
5 170 497
841 688
3 384 994
2 419 981
946 470
4 263 490
3 105 088
4 077 704
2 709 381
549 919
2 414 099
857 741
8 659 768
2 332 971
793 120
466 102
2 908 608
3 897 651
652 512
3 484 892
1 899 874
2 429 455
4 780 584
1 245 508
777 432 226 859 618
35
B
RETURADRESSE:
Miljømerket trykksak 241 749
Erik Tanche Nilssen AS
Reddalsv. 35, 4886 Grimstad
Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS