Transcript Nytt fra AT Skog nr. 1

Nr. 1 – 2009 Årgang 4
Velkommen til årsmøter!
Vedlagt årsberetning for AT Skog BA 2008
Foto: Simon Thorsdal
leder
Fortsatt bekymret
Ringvirkningene av den globale
finansuroen har nå slått inn over
oss for fullt. Det startet som en
utlånsfest i USA og med de omtalte
subprime-lånene. Risikofylte høyrentelån til folk med begrenset betalingsevne. Delfinansiering og fordeling av risiko ble utformet i pakker
slik at det var kun spesielt interesserte som forsto innholdet, og som
derfor ble videresolgt til banker og
fond i det globale finansmarkedet.
Drivkreftene var høy avkastning og
åpenbart med stor risiko. Så forstår
finansmarkedet at lånepakkene de
har kjøpt av hverandre var potensielle tapsbomber……
Usikkerheten registrerte vi først i
det amerikanske finansmarkedet.
I Norge ble ”Terra-kommuner” et
nytt begrep. I ettertid registrerer
vi at børsene verden over har rast.
Island er i finansiell krise. Banker
og finanshus skjelver og noen har
kollapset. Media formidler fortsatt
frykt for nye bobler. Statlige tiltak, i mange land, har presset ned
renten, men tiltakene så langt har
ikke resultert i forbruksvekst.
Bankenes risikovillighet i oppgangskonjunkturene er tilnærmet
fraværende når vi virkelig trenger
den, i nedgangskonjunkturene.
Novembertallene fra Statistisk
sentralbyrå, sammenlignet med
året før, viser en reduksjon i
næringsbygg på 41,1 prosent og
38,8 prosent færre nye boliger
(23,5 prosent på årsbasis).
Moelven har varslet en reduksjon
på 200 ansatte. Etterspørselen etter
avispapir har falt 9 prosent i en
tilsvarende novembermåling. Når
Ekornes legger ned anlegg og reduserer produksjon slår dette direkte
og indirekte inn i våre betingelser.
Redusert forbruk av trevirke og
emballasje fra Peterson. Fra Södra
leser vi: Massamarknaden karaktäriseras för närvarande av höga
lager och låga leveranser. Som
en konsekvens av detta har Södra
beslutat att ta marknadsrelaterade
stopp. Massabruket Södra Cell
2
Tofte i Norge kommer att stå fyra
veckor med start den 29. december.
Södra Cell Folla, även det i Norge,
kommer att stå två veckor.
For å vise noen raske eksempler.
I skrivende stund er den nye tiltakspakken fra regjeringen nettopp gjort
kjent. Det er varslet flere senere.
For oss skogbrukere er det likevel
viktig å få tiltakspakkene raskt.
Når økonomien i skogbruket utfordres gir det betydelige ringvirkninger for arbeidsplassene i distriktene,
inklusive tilstøtende tjenestenæringer og skogbruksbasert industri.
Flere er i ferd med å redusere sin
virksomhet. Det er virkelig grunn
til varsku. En rekke av kostnadsfaktorer har slått inn i et marked
som ikke er villig til å betale hva
varen koster. Vår verdikjede er
såpass økonomisk presset at en
relativt kort konjunkturnedgang vil
ta ut kapasitet. En kapasitet det vil
være vanskelig å bygge opp igjen.
Det gir varige tap av distriktsarbeidsplasser.
Både byggenæringen og skogbruket forventet at en ansvarlig
regjering ville komme med tiltak
knyttet til bygg og anlegg. Videre
har vi igjen fått forhåpninger om
bedre rammevilkår for bioenergi.
AT Skog har vært i utstrakt kontakt
med flere politiske miljøer.
Fra den lokale politiker til ministrene i olje- og energidepartementet
og landbruksdepartementet.
Vi har presentert alle de politiske
lovnadene knyttet til miljøet, vi
kan dokumentere at AT Skog har
kvittert ut næringens oppfølging
og vi kan presentere gapet mellom
politiske mål og mangel på tiltak.
Lovnader har vi nemlig nok av, og
nå skimter vi omsider tiltak som
kan bidra. Vi er fortsatt usikre på
effekten, men med flisstøtte, økt
støtte til Enova og forhåpentligvis
et nytt regime vedrørende uprioritert kraft, så er det et skritt i riktig
retning. Utfordringen er utviklingen på energiprisen. Videre for-
venter vi at OED gir klare bioenergimål til Enova. Bevilgninger til
forbrenningsanlegg for avfall og
vindkraft er bra, men gir ikke trygghet for vår satsing på grønn energi.
Tilsvarende er vi tilfreds med tiltak
knyttet til økt byggeaktivitet, men
vi avventer hvordan tiltakene slår
ut, bl.a. hvordan kommunene nå
vil bidra. Kommunene og bankene.
Fortsatt er det nok mange som forutsetter god og langsiktig finansiering før de setter i gang prosjekter.
Det som fortsatt bekymrer betydelig
er rammevilkårene for eksportindustrien. Det er av stor betydning
for vår avsetning. Den industrien
som kanskje sliter mest, har ikke
fått den nødvendige støtte - i denne
omgang. Vi må ikke la et økende
behov i offentlig sektor gå på bekostning av industriell verdiskapning.
Hvorfor et slikt engasjement?
Skogbruket er en ressurs for framtiden. Vi har løsninger knyttet til
miljøutfordringene, også bomiljøet
og helse. Vi kan tilby energi, vi
kan løse det etiske dilemmaet ved
at vi henter drivstoff fra matfatet til
de som sulter. Vi kan tilby en unik
kombinasjon av rekreasjon i utmark
kombinert med næringsutvikling
og dokumentert hensyn til det
biologiske mangfoldet. Skogbruket
er i sentrum av de globale hovedutfordringene mat, helse, miljø og
energi. Skogbruket er en ressurs
for framtiden, og da må politikerne
bidra til posisjonering av norsk
skogbruk.
Per Simon Slettebø
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
Foto: Lars J. Gjærum
Årsmøter og andelseiermøter
Andelseierne skal etter vedtektene gjøre sin innflytelse på organisasjonen gjeldende gjennom
andelseiermøter. AT Skogs andelseiermøte og skogeierlagets årsmøte kombineres i en interessant
samling i hvert skogeierlag. Her er muligheten til å få informasjon og eventuelt komme med ditt
syn på AT Skogs og skogeierlagets virksomhet. Skogeierlagets valgkomité har forberedt valg av
utsending(er) til AT Skogs årsmøte og valg av tillitsvalgte til skogeierlaget. Det er fint om
begge ektefeller/samboere møter.
Andelseiermøte
AT Skog BAs vedtekter slår fast at
det hvert år skal være et andelseiermøte som drøfter lagets årsmelding
og regnskap, og velger utsendinger
til AT Skogs årsmøte. I år skal
andelseiermøtet også behandle forslag til endring av AT Skog BAs
vedtekter § 22 – valgkomite og kontrollutvalg. Forslagene til vedtektsendring er omtalt i annen artikkel i
dette bladet. Disse funksjonene er
lagt som en integrert del av skogeierlagets årsmøte. Det er representanter
for AT Skog som orienterer om
Skogeierlag
Arendal
Audnedal
virksomheten, svarer på spørsmål og
noterer seg synspunkter fra andelseierne.
ringer og mulighet til en prat med
sambygdinger.
Skogeierlagets årsmøte
Skogeierlaget arbeider i egen kommune for å bedre skogbrukets muligheter, ivareta rettighetene til dem
som eier skog og bygge det lokale
fagmiljøet rundt skog og utmark. I
årsmøtet er det godkjenning av årsmelding og regnskap, planer for året
og valg av tillitsvalgte som står på
programmet. I tillegg til det formelle
er det gjerne korte faglige oriente-
Ektefelle/samboer
Hvert medlem/eier i skogeierlaget/
AT Skog har to stemmer, slik at
om begge ektefeller/samboere møter
kan de stemme med én stemme hver.
Denne muligheten ser vi svært
gjerne at blir brukt. AT Skog arbeider aktivt med å få begge kjønn til
å interessere seg for skog og utmark.
Om begge deltar på skogeierlagsårsmøtet er det en fin start. Dere
er hjertelig velkomne!
Dato Kl.
Møtested
2.3. 19.00 Dalen Misjonshus
25.2. 19.30 Konsmo skytterhus
Real Villmark, Kleppseter
Bamble
3.3. 18.30 Surtebogen
Birkenes
9.3. 19.00 Kommunehuset
Bygland
10.3. 19.00 Ose Grendehus
Bø
9.3. 18.00 Bø Hotell
Drangedal
5.3. 18.00 Klubbhuset til Drangedal IL
Eidanger
5.3. 18.00 Bjørkedalen skole
Evje og Hornnes
25.2. 19.00 Furuly
Farsund
26.2. 19.00 Herredshuset Vanse
Flekkefjord/Sirdal
5.3. 19.00 Gyland skule
Froland
23.2. 18.00 Eikely
Fyresdal
26.2. 19.00 Fyresdal Vertshus
Gjerpen
25.2. 18.00 Jarsengstua
Gjerstad
25.2. 18.30 Cinderella
Gransherad
4.3. 18.00 Skogly
Grimstad
26.2. 18.00 Grimstad Vertshus
Heddal og Lisleherad 3.3. 18.00 Brattrein Hotel
Herefoss og Vegusdal 4.3. 18.00 Herefoss skole
Herrevassdraget
26.2. 19.00 Kilebygda skole
Hjartdal
24.2. 18.30 Løvheim gjestegård, Sauland
Holt og Dypvåg
9.3. 18.00 Skjærkholt
Holum
23.2. 19.00 Hald Pensjonat
Hovin
27.2. 18.30 Hovin Samfunnshus
Hægebostad
4.3. 19.00 Eiken Hotell & Feriesenter
Hægeland
3.3. 19.00 Hægeland herredshus
Høvåg og V. Moland 3.3. 19.00 Høvåg Gjestehus
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
Skogeierlag
Iveland
Kristiansand
Kvinesdal
Kviteseid
Lindesnes
Lyngdal
Mandal
Marnardal
Nissedal
Nome
Sannidal
Saude og Nes
Seljord
Dato
10.3.
24.2.
3.3.
4.3.
23.2.
25.2.
23.2.
2.3.
25.2.
3.3.
24.2.
4.3.
6.3.
Kl.
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
18.00
18.00
18.00
18.00
18.30
Skåtøy
Solum
Songdalen
Søgne
Søndeled
Tinn
Tokke
Valle og Bykle
Vegårshei
Vennesla og Øvrebø
Vinje
Åmli
Årdal
Åseral
5.3.
24.2.
26.2.
5.3.
24.2.
5.3.
24.2.
24.2.
26.2.
10.3.
25.2.
2.3.
26.2.
9.3.
18.00
18.30
19.00
19.00
18.00
19.00
19.00
19.00
18.30
19.00
19.00
18.30
19.00
19.00
Møtested
Ogge Gjesteheim
Ryen Grendehus
Torvløbakkan Gard
Morgedal Hotell
Hald Pensjonat
KVS
Hald Pensjonat
Laudal skole
Mila
Lundetunet
Lyngrillen, Brokelandsheia
Norsjø Hotell, Akkerhaugen
Granvin kulturhus
(gamlesalen)
Admiralen
Dag Bondeheim, Skien
Bestestua, Nodeland
Kantina i helsehuset
Sørlandsporten kafe
Atrå Samfunnshus
Dalen vidaregåande skule
Kommunestyresalen i Valle
Fjellheim
Øvrebø menighetshus
Raulandstoga
Veksthuset
Revsnes Hotell
Lordens Kro
3
organisasjon
Vedtektsendringer
På årets andelseiermøter skal det tas stilling til to forslag til vedtektsendringer. Andelseierne
skal på sitt andelseiermøte, som avholdes i forbindelse med skogeierlagets årsmøte, avgjøre med
simpelt flertall hvilket mandat deres utsending skal ha når disse sakene tas til behandling i
AT Skogs årsmøte 31. mars 2009.
Evje og Hornnes skogeierlag har
sendt forslag om endring av § 22
med formål å etablere en fast kontrollkomite og Grimstad skogeierlag
foreslår også endring av § 22 om
valgkomiteens sammensetning.
Forslag fra
Evje og Hornnes skogeierlag
Styret nedsatte et utvalg bestående
av nestleder Knut Aas og ordfører
Jon Grindland med næringspolitisk
sjef Simon Thorsdal som sekretær.
Dagens kontroll. Revisor har i dag
et omfattende kontroll- og revisjonsansvar av den regnskapsmessige og
økonomiske aktiviteten til AT Skog.
Styrets økonomiske disponering er
slik sett underlagt allerede lovpålagt kontroll gjennom vår statsautoriserte revisor. I den grad man ikke
er tilstrekkelig fornøyd med revisors
arbeid kan representantskapet velge
en alternativ revisor. Kontrollkomité
ble ved fusjoneringen av Agder
Skogeigarlag, Nidarå Tømmersalslag
og Telemark Tømmersalgslag til
Agder-Telemark Skogeierforening
ansett som unødvendig sett i forhold
til den revisorkompetanse man uansett må kjøpe inn og at dette langt
på vei ivaretar kontrollkomiteens
formål.
I tillegg til dette har ordføreren, valgt
av representantskapet, rett til å delta
på alle styremøter og har kontinuerlig
tilgang på styrets sakspapirer og har
derved innsikt i styrets arbeid.
Økonomiske og administrative
konsekvenser. Opprettelse av en
kontrollkomité vil medføre økte kostnader i størrelsesorden kr 100 000
per år basert på fire medlemmer som
møtes fire ganger samt deltakelse
på årsmøtet. Det er videre forutsatt
at kontrollutvalget har revisor med
på ca. to møter. Ytterligere vil opprettelse av kontrollutvalg medføre
omprioritering av AT Skogs ressursinnsats da det i dag ikke eksisterer et
slikt utvalg. Næringspolitisk avdeling
i samarbeid med økonomiavdelingen
må avsette tid og ressurser til avvikling av møter, sekretariatsfunksjoner
og bistand til gjennomføring av kontrollkomiteens arbeid.
4
Vurdering. Slik arbeidet med kontrollkomité har foregått i de tidligere skogeierforeningene samt i de
andelslag som har videreført ordningen synes dette arbeidet å medføre
betydelig dobbeltarbeid uten at dette
nødvendigvis tilfører organisasjonen
økt økonomisk vurderingskompetanse, sett i forhold til revisors engasjement.
Kontrollkomiten er i enkelte andelslag i ferd med å bli dreid fra å ha
hovedfokus på økonomiske disposisjoner til kontroll av overordnede og
langsiktige strategier og oppfølging
av representantskapets vedtak.
I AT Skog har styret vedtatt strategisk plan som er utformet og
forankret i organisasjon og styre,
slik at den kan evalueres gjennom
strategisk kontroll som rutinemessig
gjennomføres. Alle nedfelte mål er
målbare og kan bedømmes over tid.
Sånn sett har AT Skog videreutviklet
sin bruk av strategiske dokumenter
de siste årene.
Kontrollkomiteens arbeid vil imidlertid kunne bidra til økt forankring
av styrets arbeid i demokratiske
organer i organisasjonen samt at
komiteens arbeid kan videreutvikles
på nye områder.
Konklusjon. Basert på de utfordringer AT Skog står overfor synes
opprettelse av kontrollkomité å ha
liten merverdi for organisasjonen.
Det legges til grunn at AT Skog har
et omfattende revisorengasjement og
at vi i dag har en strategisk plan som
legger til rette for kontroll underveis
i planperioden. Dette skulle gi organisasjonen et betryggende grunnlag
for at styrets disposisjoner og representantskapets vedtak blir fulgt opp
på en hensiktsmessig måte.
Styret fattet slikt vedtak under sin
behandling av saken 10. desember
2008:
”Styret legger til grunn revisorengasjementet og rutinene knyttet
til strategisk kontroll som i dag er
etablert i AT Skog, og mener dette
gir et betryggende grunnlag for
vurdering av styrets disposisjoner.
Ut fra en samlet vurdering tilrår
styret derfor at vedtektene holdes
uendret”.
Forslag fra Grimstad skogeierlag
Styret i Grimstad skogeierlag foreslår en endring i vedtektene § 22
som innebærer en presisering av
valgkomiteens sammensetning.
Etter sammenslåing av de tre tidligere foreningene hadde valgkomiteen
syv medlemmer med tre fra tidligere TT-geografi, to fra NT-geografi
og to fra AS-geografi. Ved omdanningen for tre år siden ble
valgkomiteen redusert til seks medlemmer og kravet om en absolutt
geografisk fordeling ble tatt bort.
Forslaget følger den inndeling valgkomiteen har hatt de siste tre årene.
Dette vil også omtrent tilsvare stemmetallet i representantskapet som for
2009 har følgende fylkesvise fordeling: Telemark 51,7 %, Aust-Agder
33,6 % og Vest-Agder 14,7 %.
De to første setningene i § 22 i
AT Skogs vedtekter lyder i dag slik:
”Representantskapet velger en
valgkomité på seks medlemmer
med personlige varamedlemmer.
Andelslagets geografi skal søkes
gjenspeilt i valgkomitens sammensetning”.
Forslag endring av § 22 av denne
ordlyd:
”Representantskapet velger en
valgkomité på seks medlemmer
med personlige varamedlemmer.
Valgkomiteen skal bestå
av tre medlemmer fra Telemark,
to medlemmer fra Aust-Agder og
et medlem fra Vest-Agder med
varamedlem fra samme fylke”.
eller
”Representantskapet velger en
valgkomité på seks medlemmer
med personlige varamedlemmer
fra samme fylke. Valgkomiteen
skal bestå av tre medlemmer
fra Telemark, to medlemmer fra
Aust-Agder og et medlem fra
Vest-Agder”.
Styrets vurdering:
Fusjoneringen av de tre tidligere
skogeierforeningene skjedde for godt
og vel åtte år siden. Kravet om absolutt geografisk sammensetning ble
redusert ned til dagens ordlyd i forbindelse med omdanningen av
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
H
Foto: Lars J. Gjærum
organisasjon
Bedre kjønnsfordeling blant tillitsvalgte
AT Skog er opptatt av god kjønnsfordeling blant tillitsvalgte på alle nivå. Med utgangspunkt i
en mannsdominert næring har andelslaget en god utvikling, men fortsatt er det en vei å gå.
Noen skogeierlag arbeider med å fylle det vedtektsbestemte kravet om at begge kjønn skal være
representert i styret, mens to av fem årsmøtevalgte styremedlemmer i AT Skog er kvinner.
Normalvedtektene for skogeierlag i
AT Skog sier at det skal være representasjon fra begge kjønn i lagenes
styrer. De fleste skogeierlag har dette
på plass. Noen lag møter store utfordringer med å få dette til. Begrunnelsen er at det er få kvinner som er
eiere, og at de som spørres ikke vil
ta verv.
Vedtektene er slik at begge ektefeller/
samboere har stemmerett (en stemme
hver) og er valgbare i skogeierlaget.
Stemmeretten følger av skogeierlagsvedtektenes § 5 hvor det står at
Agder-Telemark Skogeierforening
til andelslaget AT Skog BA som
nå har fungert i godt og vel tre år.
Styret mener det er viktig at
AT Skogs organer gjenspeiler skogeierne på en representativ måte og
styret ser at sammensetning av organer stiller spesielle krav til sammensetning basert på en rekke forhold
som geografi, kjønnsfordeling,
aktuell kompetanse m.m.
Et absolutt og detaljert krav til
geografisk fylkesfordelt sammensetning kan i noen tilfeller redusere
mulighetene for en hensiktsmessig
og god sammensetning med tanke
på optimal kombinasjon av kvalifikasjoner. Styret legger til grunn at
sammensetningen i disse årene etter
fusjonen har gjenspeilet geografiske
hensyn på en tilfredsstillende måte
og mener at gjeninnføring av et
absolutt geografisk krav ikke er
nødvendig. Styret mener derfor at
dagens ordlyd er riktig.
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
”- -I årsmøtet har hvert medlem
2 stemmer. Dersom et medlem møter
med ektefelle eller samboer har
begge én stemme hver. - - ”.
Valgbarheten følger av § 8 hvor det
står at ” - - Valgbar er også bestyrer
eller annen representant som generelt etter fullmakt kan opptre utad på
vegne av og forplikte vedkommende
medlem. - -”.
Fra 2003 til 2008 har det vært en
god utvikling i kvinnerepresentasjon.
Spredningen er imidlertid stor blant
skogeierlagene. Av de 54 lagene har
16 lag en kvinneandel på 40 % eller
mer i styret, mens gjennomsnittet er
22,7 % (8,2 % i 2003). Blant skogeierlagslederne er det 12,9 % kvinnelige ledere (3,7 % i 2003). Håpet
er at skogeierlagenes valgkomiteer
har gjort en god jobb slik at den
positive trenden forsterker seg i år.
Det krever også at kvinner tar ansvar
og menn skyver litt på. Dette kan
alle påvirke positivt. Skogeierlaget
vil utvilsomt tjene på en god representasjon.
Oppretting av kontrollutval i AT Skog BA
Då AT Skog la ned utmarksavdelinga si fann Evje og Hornnes skogeigarlag at ein ville sjå til
om dette hadde skjedd på rett måte. Vi såg då at eit ad hoc kontrollutval slik vi har var lite
egna som kontrollinstans i organisasjonen, då det ville kome så seint inn i bildet at det meir
vart eit ”granskingsutval”.
Vi foreslår derfor:
Vedtektsendring av § 22. Siste setning vert stroken og erstatta med: ”Representantskapet
skal velge eit kontrollutval på 3 medlem som skal sjå til at administrasjonen og styret
handlar i samsvar med vedtektene i AT Skog BA. Vidare skal utvalet sjå til at vedtak
gjort i representantskapet vert gjennomført”.
Grunngjeving for forslaget: Eit ad hoc kontrollutval syner seg svært vanskeleg å få oppretta
(ref. representantskapsmøte 2008), og det går lett prestisje i saker som andelseigarar/lag
ønsker å ta opp. Eit ad hoc kontrollutval er tungrodd, krev fleirtallsvedtak i representantskapet og kan dermed ikkje få utretta noko før lenge etter at vedtak i konkrete saker er fatta.
Ein kan ikkje sjå at oppretting av eit fast kontrollutval på 3 medlem krev særleg tid eller
vesentlege ressurser frå AT Skog. Dette er eit kontrollorgan som dei fleste organisajonar
tilsvarande vår tek seg råd til (sparebankar, felleskjøp, andre skogeigarforeningar som vår,
offentlege organ med mer). Eit ad hoc utval vil også kreve ressurser.
Eit fast kontrollutval trur vi vil skape større tillit og mindre uro i organisasjonen og styrke
AT Skog BA som ein samvirkeorganisasjon.
Sidan vi går ut frå at både administrasjon og styre i AT Skog ikkje har noko å skjule og
ønsker å ha ryddige og opne forhold med tillit i alle ledd i organisasjonen, føreslår vi derfor
å opprette eit fast kontrollutval.
For Evje og Hornnes skogeigarlag
Leiar
Notto Hornnes
Studieleiar
Odd Harald Robstad
5
organisasjon
Eierundersøkelse
AT Skog engasjerte høsten 2008
Telemarksforskning til å gjennomføre
en eierundersøkelse blant AT Skogs
andelseiere. Undersøkelsen ble sendt
til ca. 2 000 av AT Skogs eiere tilfeldig utvalgt av Telemarksforskning.
Det er bare omtrent ¼ av de spurte
som mener at det å ha gården som
heltidsjobb, inntektene fra skog og
utmark og utvikling av nye produkter tilknyttet gården er ganske eller
meget viktig.
Det kom inn svar fra 52,3 % av
de som ble spurt. 15,5 % av de som
svarte var kvinner, 84,5 % menn.
1,7 % av de som svarte var under
30 år, 13,4 % 70 år og eldre. 72,4 %
bor på landbrukseiendommen, mens
27,6 % enten bor i samme kommune
eller i annen kommune. Det var
ingen vesentlige forskjeller i svarprosenten mellom de tre fylkene.
Tjenestetilbudet til AT Skog
Det vi var interessert i å få svar på
her var hvilke tjenester som ble
benyttet i løpet av de siste tre år,
hvem som benyttet seg av tjenestene
og hvor fornøyde eierne er med
disse.
Undersøkelsen tok for seg følgende
hovedområder:
Gjennomgående er eierne tilfreds
med tjenestetilbudet i AT Skog.
Deltakelse på møter, kurs og fagdager i regi av AT Skog
Her ble det spurt om hvilke kurs
eierne deltar på, hvor fornøyde de er
med kursene, hvem det er som deltar
og årsakene til at flere ikke deltar.
Svarene viser at deltakelsen på de
ulike kursene varierer. Størst deltakelse er det på skogdager eller møter
i det lokale skogeierlagets regi. Her
svarer 53 % at de har deltatt. Videre
har nesten 25 % deltatt på Levende
Skog kurs. Minst deltakelse er det på
kurs om utmarksbasert reiseliv (6 %)
og kurs eller fagdager om vilt-/fiskeforvaltning (8 %).
Kursdeltakerne er gjennomgående
godt fornøyd med kursene. Mest
fornøyd er deltakerne med Aktivt
Skogbrukskurs der hele 92 % svarer at de er meget eller ganske godt
Foto: Simon Thorsdal
Skogeiernes forhold til
skogsdriften
Godt over 80 % av de spurte mener
at følgende er ganske eller meget
viktig:
• At skogen forvaltes på en slik måte
at den kan utnyttes av neste generasjon
• Å bevare naturlandskapet i nærmiljøet
• At man har inntekter fra annen
næring
• At skogen forvaltes slik at det ikke
går ut over miljøet
Undersøkelsen viste at det er en
forholdsvis stor del av eierne som
benytter seg av AT Skogs tjenester.
I løpet av de siste tre årene har 73
% av eierne solgt tømmer gjennom
AT Skog, 41 % har hatt AT Skog til
å gjennomføre tømmerdrift, 25 %
har hatt AT Skog til å gjennomføre
skogkulturarbeid og 92 % har lest
bladet Nytt fra AT Skog. Desto større skogareal eierne har, desto mer
bruker de AT Skogs tjenester. De
med høyere utdanning og med fagutdanning benytter også flere tjenester
enn andre. De aller yngste og eiere i
Vest-Agder benytter seg i minst grad
av AT Skogs tjenester.
Omtrent 85 % av eierne svarer at de
er ganske eller meget godt fornøyd
med skogkulturarbeidet, salg av
tømmer gjennom AT Skog og kontakten med sentralbord/resepsjon. På
syv av de 12 områdene det ble stilt
spørsmål om, er 80 % eller flere av
de spurte ganske eller meget godt
fornøyd med tjenesten. Eierne er
minst fornøyd med årsmeldingen til
AT Skog og AT Skogs hjemmeside
på internett.
6
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
Foto: Håkon H. Myhra
organisasjon
fornøyd. Det er ingen som svarer at
de er ganske eller meget misfornøyd.
Deltakerne er også godt fornøyd med
skogdager eller møter i det lokale
skogeierlagets regi.
Eiernes meninger om AT Skog
Her ble det presentert et sett påstander om AT Skog, bl.a. en del
spørsmål om politiske prioriteringer.
De områdene som synes å være
viktig for de aller fleste er:
• At AT Skog arbeider for å sikre
råderett over eiendommen
• Distriktstjenestens betydning for
oppfølgingen lokalt
• At AT Skog skal få høyest mulig
pris til skogeier
Ut over dette er det interessant å
merke seg at det er godt over 80 %
som er enig i at AT Skog skal bruke
tid og ressurser til utviklingsarbeid i
næringen. Det er videre en forholdsvis stor andel som mener at tømmerprisen bør utjevnes slik at alle eiere
får lik pris på samme sortiment
(ca. 80 % er helt eller delvis enig).
70 % er helt eller delvis enig i at
tjenestene i AT Skog i størst mulig
grad skal betales av dem som bruker
dem, noe over 35 % mener at det er
en fordel med færrest mulig utjamningsordninger i næringen og omtrent
1/3 ønsker i større grad gratistjenester
selv om det reduserer tømmerpris
eller utbytte til skogeier.
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
Aktiviteter i løpet av neste
tre årene
Her ble det spurt om hva slags aktivitetsplaner skogeierne har for de
neste tre årene og hvem som eventuelt skal utføre de aktuelle oppgavene.
68 % av de spurte svarer at de skal
utføre ungskogpleie, 66 % avvirkning og 54 % skogplanting. Av de
som skal utføre ungskogpleie svarer
49 % at de skal gjøre dette ved egeninnsats, 10 % vil bruke AT Skog.
For avvirkning er satsene henholdsvis 33 % og 20 % og for skogplanting 36 % og 11 %. De med høyest
utdannelse har i størst grad planer
om å benytte tjenestene til AT Skog
og jo større skogareal skogeieren
har, desto større er tilbøyeligheten
til å ønske å benytte AT Skog. De
med bosted i Vest-Agder vil benytte
tjenestene til AT Skog i mindre grad
enn de som er bosatt i Aust-Agder
og Telemark.
Utmarksnæringen
I denne delen ble det kartlagt omfanget av utmarksbaserte næringer,
hva slags type aktiviteter dette dreier
seg om samt hvor store inntekter
man har fra næringen. I tillegg ble
det også spurt om fremtidige planer
for videreutvikling eller nyetablering
av utmarksbaserte næringer, samt
hvilke tjenester det i den forbindelse
er behov for å leie eller kjøpe inn.
Undersøkelsen viser at det er omtrent
¼ av skogeierne som har inntekter
fra denne virksomheten. De fleste har
imidlertid forholdsvis beskjedne inntekter fra virksomheten. Jaktutleie er
den viktigste inntektskilden.
Deretter kommer hytte- og tomteutleie. Det er samtidig relativt få som
har konkrete planer om å videreutvikle eller etablere ny utmarksbasert
virksomhet de nærmeste årene. Bare
6 % svarer at de vil utvikle ny virksomhet innen jakt, utleie av hytter
eller salg av tomter. En noe større
andel svarer at de kanskje vil sette i
gang utvikling av ny utmarksbasert
næring. Her er det en relativt stor del
som kanskje vil sette i gang vannkraftutbygging. Det er også relativt
få som har behov for å leie inn
eller kjøpe tjenester til utvikling av
utmarksbasert næringsvirksomhet.
Det er størst behov innen utbygging
av vannkraft, forvaltningsplaner for
vilt/fisk, organisering av grunneiersamarbeid i utmark og økonomisk/
juridisk veiledning vedrørende næringsutvikling. Omtrent 3 % svarer at
de har behov for denne type tjenester.
Hva mener eierne om den
fremtidige satsingen
Eiernes anbefalinger til AT Skog
er i første rekke å satse på bioenergi,
dernest på industrivirksomhet og
til slutt på utmarksbasert næring.
Eierundersøkelsen danner et
godt grunnlag for å videreutvikle
AT Skog i tråd med eiernes forventninger.
7
marked
Akkumulert innmåling AT Skog
m3
1,100,000
Innmåling
2007
2008
1,000,000
900,000
I 2008 ble det innmålt
991 000 m3 gjennom
AT Skog.
Det er 9 % mer
enn på samme tidspunkt i 2007.
800,000
Kvantum [m3]
700,000
600,000
500,000
400,000
300,000
200,000
100,000
jan
Trelast og sagtømmer
Trelastproduksjonen i Norge i perioden
januar til november 2008 viste en nedgang
på 6 %. Tilsvarende for Sverige og Finland
viste også en reduksjon på henholdsvis 6 %
og 22 %. Norsk trelasteksport i perioden
januar til november viste en økning på 3 %,
mens importen ble redusert med hele 25 %.
Svensk trelasteksport viste en økning på 4 %
ved utgangen av tredje kvartal, mens finsk
trelasteksport ble redusert med hele
17 %. Svenske eksportpriser på furu
trelast i september viste 1718 SEK/m3
mot 2607 SEK/m3 året før. For gran var
prisen 1562 SEK/m3 mot 2349 SEK/m3 året
før. Finske eksportpriser for furu viste
178 EUR/m3 mot 246 EUR/m3 året før.
For gran var prisen 174 EUR/m3 mot
231 EUR/m3 året før. Forbruket av trelast i USA er sterkt redusert som følge
av finanskrise og problemer med boligfinansiering. Ved utgangen av tredje kvartal
var den amerikanske trelastimporten redusert med 30 %. Dette rammer Canada hardt,
og i Europa er Tyskland og Sverige de største aktørene i det amerikanske trelastmarkedet. Dette forsterker vanskelighetene i det
europeiske trelastmarkedet, og trelastlagrene
er fortsatt store i Europa. De fleste sagbrukene planlegger nå produksjonsbegrensninger i inneværende år.
Innmåling av sagtømmer gjennom NVM i
2008 viste en reduksjon på 11 % i forhold til
feb
mar
apr
mai
jun
2007. Utenrikshandelen med sagtømmer
for 2008 viste at importen og eksporten ble
redusert med henholdsvis 31 % og 25 %.
Totalt ble det importert 199 000 m3 og
eksportert 249 000 m3. Prisnivået var det
samme som for 2007. Svenske sagtømmerpriser viste i gjennomsnitt 484 SEK/m3
for furu og 431 SEK/m3 for gran i fjerde
kvartal 2008. Gjennomsnittlig pris på
sagtømmer av gran og furu i Finland i
november var henholdsvis 54,1 EUR/m3
og 55,2 EUR/m3. Innenlands i Norge har
sagtømmerprisene falt i størrelsesorden
20–30 kr/m3 fra årsskiftet, og gjenspeiler
en fortsatt vanskelig markedssituasjon hvor
sagbrukenes kjøpsvolumer er redusert.
Sagtømmerprisene er nå i hovedsak avtalt
for et kvartal og gir således et bilde på stor
usikkerhet i markedsutviklingen.
Treforedling og massevirke
Avispapirprisene i Europa for 2009 er
ventet å øke etter en annonsert prisøkning
fra produsentene i høst. Markedsbalansen
er forbedret i 2008 gjennom neddragning
av produksjonskapasitet, men usikkerhet i
verdensøkonomien gir risiko for ytterligere
etterspørselsnedgang. Så langt ser de
annonserte prisøkningene å vente på seg.
Magasinpapir har vist en positiv etterspørselsvekst i 2008. Prisene på nordisk bartremasse fortsetter å falle og viste i midten av
jul
aug
sep
okt
nov
des
januar omkring 620 $/tonn. Södra Cell på
Tofte har varslet produksjonsstopp på flere
uker i løpet av første halvår og er ikke
alene om å dra ned produksjonen. Prisene
på både kraftliner og testliner til emballasje
har utviklet seg negativt og i januar er prisene ytterligere redusert i forhold til 2008.
Dette skyldes mye prisnivået på returpapir
som i midten av januar lå på omkring
36 EUR/tonn mot over 50 EUR/tonn så
kort tid som tilbake i november 2008.
Innmåling av massevirke gjennom NVM
i 2008 økte med 10 % i forhold til 2007.
Utenrikshandelen med gran massevirke
viste at importen og eksporten ble redusert
med henholdsvis 22 % og 40 %. Totalt ble
det importert 1 163 000 m3 og eksportert
125 000 m3 gran massevirke. For furu massevirke ble importen redusert med 1 %,
mens eksporten økte med 27 %. Totalt ble
det importert 204 000 m3 og eksportert
481 000 m3 furu massevirke.
Eksportprisene på gran og furu massevirke
økte med henholdsvis 25 % og 14 % i
2008. Svenske massevirkepriser viste i
gjennomsnitt 331 SEK/m3 for gran og
314 SEK/m3 for furu i fjerde kvartal 2008.
I Sverige ser vi nå at massevirkeprisene er
justert ned senhøstes, hvor Stora Enso har
ledet an med to prissenkinger på til
sammen 60 SEK/m3 for såkalt ”barr”.
5-årig prisutvikling AT Skog
600
Tømmerpriser
550
500
450
Tømmerpris [kr/m3]
400
350
300
250
200
150
100
50
0
8
1Q05
2Q05
3Q05
4Q05
1Q06
2Q06
3Q06
4Q06
1Q07
2Q07
3Q07
4Q07
1Q08
2Q08
3Q08
4Q08
1Q09
Sagtømmer gran
392
387
388
392
390
389
388
403
439
457
496
498
481
446
410
369
333
Sagtømmer furu
362
356
353
351
364
356
350
370
408
418
469
474
457
422
391
350
331
Massevirke gran
243
243
242
244
238
238
238
241
246
245
246
251
287
282
283
279
251
Massevirke furu
185
186
185
185
181
181
180
184
197
197
197
199
261
258
257
251
230
2Q09
3Q09
4Q09
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
Tømmerinnmelding
Fyll ut de grønne feltene!
mellom leverandør:
Leverandør nr.:
Innmeldingsdato:
Kontrakt nr.
Navn:
5.
Entreprenørnavn:
Adresse:
Postnr.:
Driftsavtale
Nr.
Kr pr. m3
Poststed:
og kjøper
Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen?
%
Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%.
Hentestedets navn:
Postboks 116 Sentrum
3701 Skien
Telefon: 35 52 50 26 • Telefax: 35 53 06 90
E-post: [email protected]
Skogeierlagets navn:
Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg).
Kryss av!
Sortiment
Vinterhogst
Sum
kvantum
jan.
feb.
mars
Sommerhogst
april
mai
juni
juli
Høsthogst
aug.
sept.
okt.
nov.
des.
Måling Kappebilveg
bil
102 Gran massevirke
142 Gran sagtømmer
202 Furu massevirke
242 Furu sagtømmer
Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt.
AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt.
AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer.
Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse.
I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon.
Skogeiers egen LS-kompetanse
Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse:
Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering).
Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon.
For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden.
Merknad
Tømmerinnmeldingsskjema sendes til:
Leverandørs underskrift:
Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag
Telefon:
Side 1 av 2
Side 2 av 2
Priser
For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt.
Framlegging
Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som
AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger»
fra Landbruksdepartementet i 1997 - vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg).
Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være
godt ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt
forskrifter fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger
og telefonlinjer.
Kvalitets- og miljøkrav til leverandør
For leverandør gjelder de produkt- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er standarder
for et bærekraftig norsk skogbruk, «Levende Skog standarder». Ved drifter over 100 m3 skal «Miljødokumentasjon
Foryngelseshogst» fylles ut og oppbevares av skogeier (skogbruksleder ved AT Skog drift). AT Skog er ikke kjøper av
tømmer fra områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndighetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av
bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt.
Leveringsfrister
Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner.
Tømmer som hogges i ukene:
41–16 skal være henteklart senest 4 uker etter hogst.
17–40 skal være henteklart senest 2 uker etter hogst.
2.
3.
4.
5.
Kvantum
Tillatt ca. klausul er +/–10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/–10 m3 tillates uten videre.
Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden
og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp.
Mislighold
Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og
framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
Forskudd
Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller
annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet.
Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
7.
8.
9.
1
2
3
4
5
6
januar
februar
mars
april
mai
juni
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
7
8
9
10
11
12
juli
august
september
oktober
november
desember
12. Øvrige vilkår
For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og
massevirke av bartre og løvtre».
11. Måleterminer
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
10. Force majeure
Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold,
organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt
ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles.
Leverandørmerking av tømmer
Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer.
I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen!
Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller
berettiget til kompensasjon for bomturen.
6.
Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode
(i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode.
Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør.
Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene 17–40 er
hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast.
Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen
er ferdig.
Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene 16–31 være henteklart 1 uke etter hogst.
Tømmerkjøp
Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i
henhold til denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart.
1.
Leveringsvilkår
Flekkefjord og Sirdal
Kvinesdal
Hægebostad
Audnedal
Marnardal
Søgne
Songdalen
Kristiansand
Holum
Mandal
Farsund
Lyngdal
Lindesnes
Vennesla og Øvrebø
Hægeland
Åseral
Evje og Hornnes
Årdal
Bygland
Valle og Bykle
Iveland
Birkenes
Herefoss og Vegusdal
Høvåg/V.Moland
Grimstad
Arendal
Froland
Åmli
Nissedal - sør
Nissedal - nord
Kviteseid (Vrådal)
Fyresdal
Vegårshei
Holt og Dypvåg
Søndeled
Gjerstad
Drangedal - sør
Drangedal - nord
Skåtøy
Sannidal
Bamble
Eidanger
Gjerpen
Herrevassdraget
Solum
Kviteseid ( - Vrådal)
Seljord
Tokke - sør
Tokke - nord
Vinje
Nome
Saude og Nes
Bø
Hjartdal
Heddal/Lisleherad
Gransherad
Hovin
Tinn
Skogeierlag
Toralf Håland
Torje Hommekland
Sigurd Birkeland
Eivind Bygland
Kjetil Aamlid
Skogbrukslederkontoret
Rådhuset
Rådhuset
Skogbrukslederkontoret
Tomta
Bergemov. 45
Solbergv. 25
Kjell Håkedal
Skogbrukslederkontoret
Fjellheim
Kåsmyra
Postboks 116
Sentrum
Skogbrukslederkontoret
Brenna
Skogbrukslederkontoret
Roar H. Jørgensen
3656 Atrå
4529 Byremo
4534 Marnardal
4534 Marnardal
4745 Bygland
4760 Birkeland
4886 Grimstad
4848 Arendal
4865 Åmli
3870 Fyresdal
4985 Vegårshei
3750 Drangedal
3701 Skien
3891 Høydalsmo
3810 Gvarv
Saulandstunet i
3692 Sauland
Hjartdal
Landbrukskontoret
Adresse
Victor B. Hansen
Olav Inge Nordbø
Anders Frydendal
Reidar Strand
Nils Kåre Midtbø
Finn Schøning
Jan Andersen
Kjetil Fulsås
Thomas Kristiansen
Bendik Skeie
Morten Hedegart
Knut Melby
Skogbruksleder
975 70 490
915 23 012
909 18 206
917 35 530
958 23 410
916 76 999
975 64 039
489 95 059
905 53 027
909 79 227
913 58 116
971 78 507
489 59 825
489 92 265
906 34 599
971 92 614
489 96 851
957 61 338
482 73 322
Mobil
e-post
[email protected]
[email protected]
38 28 16 48 [email protected]
38 28 91 13 [email protected]
38 28 91 13 [email protected]
37 93 52 08 [email protected]
[email protected]
37 25 26 01 [email protected]
37 08 16 32
35 04 53 77
35 04 15 60 [email protected]
37 16 96 94 [email protected]
35 99 80 51 [email protected]
35 99 80 51 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 07 62 95 [email protected]
35 07 62 95 [email protected]
35 95 95 12 [email protected]
35 02 34 53 [email protected]
35 02 34 53 [email protected]
35 08 28 25 [email protected]
Fax
skogbruk
Kvalitet og miljø
Levende Skog kurs – revidert standard
Etter at vi startet opp med kurs i revidert standard har ca. 400 av våre eiere fullført kurset og fått
kursbevis. Tilbakemeldingene så langt viser at deltakerne er fornøyd med kursene, enten de er gjennomført som studiering i skogeierlaget, fjernundervisningskurs hos Skogbrukets Kursinstitutt (SKI),
Aktivt Skogbrukskurs eller som komprimert kurs gjennom AT Skog.
AT Skogs miljøsertifisering
bygger på Levende Skog standard.
Standarden beskriver de regler og
hensyn som vi må følge i vår skogbehandling. Gjennom vår miljøsertifisering oppnår vi markedstilgang og
bedre pris i et marked der miljøkrav
er direkte bestemmende for videresalg av foredlet trevirke. Levende
Skog kompetanse vil i framtida være
et krav for å levere tømmer i et sertifisert marked. Det vil også være en
styrke for skognæringen og den
enkelte skogeier at flest mulig har
denne kompetansen gjennom fullførte kurs. Våre erfaringer viser at
de som tok kurs i Levende Skog da
dette ble innført som kurs i 1999 ofte
trenger fornyet kompetanse og oppdatering om endringer som er skjedd
siden. Vi oppfordrer derfor våre
eiere til å ta kurs i revidert standard.
Ta kontakt med skogbruksleder eller
skogeierlag for informasjon om
muligheter for kurs.
befaler at skjemaet brukes også ved
drifter under 100 m3. Dette skjemaet
blir tilsendt ved tømmerbekreftelse.
Det ligger også tilgjengelig på vår
hjemmeside www.at.skog.no.
Spørsmål angående utfylling av
skjema rettes til lokal skogbruksleder.
Hogst mot miljøfigur
Har du planer om å hogge i bestand
mot eller i miljøfigur ber vi om at
det krysses av for dette på skjema
for tømmerinnmelding og at det tas
kontakt med lokal skogbruksleder
for råd og veiledning. For nærmere
informasjon, se Nytt fra AT Skog
nr. 5 2008 eller vår hjemmeside
www.at.skog.no - kvalitet og miljø.
Ajourhold av miljøplanen for
eiendommen
Dersom skogeier får kunnskap om
nye forekomster av sårbare viltarter
som tiurleik eller reirplasser for rovfugl, er det et krav i Levende Skog at
slike merkes av på kart og beskrives
i miljøplanen for eiendommen. Dette
for å hindre at den som utfører oppdrag i skogen ikke skal ødelegge
eller forringe livsmiljøet for disse
forekomstene.
Dokumentasjon ved hogst
For å dokumentere at Levende Skog
standard følges, skal ”Rapport ved
foryngelseshogst og tynning” fylles
ut ved drifter over 100 m3. Vi an-
I 2008 ble det satt ned mer planter
og rydda mer areal enn i 2007.
Kurvene peker oppover. Rapportene
er i skrivende stund ikke klare ennå,
men tall fra landbrukskontoret viser
at det går riktig vei.
Det er gledelig å registrere at flere
skogeiere har tatt et tak i egen skog
og bidratt til økt skogkulturaktivitet.
Skogeierne i kommunene Bø,
Sauherad og Nome har gjort et godt
bidrag for framtidsskogen.
Foto: Lars Erik Brynjulvsrud
Hvordan står det til med
ungskogen din?
”Skogkulturprosjektet i MidtTelemark” tilbyr gratis befaring og
veiledning på skogkultur/tynning.
Har du ikke mulighet til å gjøre
arbeidet selv, har vi mannskap.
Foto: Lars Erik Brynjulvsrud
Positiv utvikling i Midt-Telemark
Økte investeringer til skogkultur i 2008
Kontakt:
Lars Erik Brynjulvsrud
Landbrukets hus
Bøvegen 271
3810 Gvarv
www.landbruketshus.no
www.at.skog.no
Tlf.: 902 04 627,
e-mail: [email protected]
Prosjekt ”Skogbruk i Midt-Telemark,
Aktivitet og kunnskap”
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
11
marked
Tømmernytt
Prisfall på sagtømmer og massevirke
Et vanskelig marked for både trelast og treforedling gjenspeiles i fallende tømmerpriser. Prisperioden
er kun satt for første kvartal og er et uttrykk for stor usikkerhet i verdikjeden. Sagtømmerprisene faller
med 20–30 kr/m3, gran massevirke med 15–30 kr/m3 og furu massevirke faller med 15–20 kr/m3.
– Både trelast og treforedling sliter
i dagens marked, og så å si alle våre
kunder varsler neddragning i produksjonen. Det gjøres ved å stoppe produksjonen i perioder eller gå ned på
antall skift. Markedssjef Nils Aakre
forteller om vanskelige forhandlinger
i forhold til både pris og avsetning. –
Slik markedet nå har utviklet seg er
det ikke noe poeng i å trykke på med
tømmer, men vi er avhengig av en
avsetning og prisbilde som gjør at vi
fortsatt står oppreist den dagen markedet snur. Ikke minst er vi opptatt av
å kunne holde i gang et driftsapparat
som vi nå har jobbet for å bygge opp
de to siste årene, og det kan bli tøft
sier Aakre. En bedring i pris- og
avsetningsbildet for tømmer vil
være avhengig av at det igjen blir
en balanse i tilbud og etterspørsel
etter både trelast og treforedlingsprodukter.
Kontrahering
vinteren 2009
Som følge av prisfall og begrenset
avsetning ber vi om at de som ønsker
å kansellere kontrakten sier i fra så
fort som mulig. Vi har stor etterspørsel etter drift og tømmerlevering.
Derfor er det viktig med tilbakemelding for å gi plass til volumer
fra andre som vil levere. Det er
muligheter for å melde inn tømmer
senere i år, men vi kan ikke si noe
om pris og avsetning utover året
ennå. For de som vil levere tømmer
i 2009 er det viktig å si fra så tidlig
som mulig for å være sikret levering
utover året. Vi erfarer allerede nå at
avtalene fylles raskt på de periodene
prisene er kjent for.
Fortrinnsrett
andelseiere
I lys av den vanskelige avsetningssituasjonen vil vi presisere andelseiernes fortrinnsrett for levering av
tømmer gjennom AT Skog.
12
Bergene Holm –
justering pristabell
Aarbakk slutter
å kjøpe tømmer
Det er foretatt endringer i krone- og
prosenttillegg i pristabellene for både
gran og furu. Prosenttillegget er redusert og kronetillegget er økt. Dette
gir en ”flatere” tabell for at det fortsatt skal være en prisspenning mot
massevirke for småtømmeret. Lengdepremiering for gran 58 dm reduseres. 58 dm er en vanskelig lengde på
langhenger, og andelen søkes redusert av transportmessige hensyn.
Pallefabrikken Brødrene Aarbakk
AS i Seljord slutter å kjøpe tømmer
og vil framover bare produsere
paller på innkjøpt trelast. Brødrene
Aarbakk har drevet eget sagbruk for
skur av tømmer til egen palleproduksjon. Dette har vært en kjærkommen
avsetningsmulighet i Telemark for
tømmer som ligger i grenselandet
mellom sagtømmer og massevirke.
For AT Skog er dette beklagelig,
men utviklingen har gjort at dette
ikke lenger er regningssvarende.
Moelven – furu sams
Det innføres ny samstabell på furu
(sort 240). Vi sliter fortsatt med å
greie lengdene til Telemarksbruket.
Telemarksbruket er i ferd med å
miste sin største kunde fordi de ikke
greier å imøtekomme markedets krav
til lengder. Dette er dramatisk og vi
må gjøre det vi kan for å få opp
lengdene. Vi tror, i likhet med entreprenørene våre, at det vil være lettere
å oppnå bedre lengder på en samstabell. Ny samstabell ble implementert fortløpende i driftsapparatet fra
og med uke 3. Fra og med 01.02.09
vil furu sagtømmer til Telemarksbruket bli målt på sort 240, Furu sagtømmer sams. Dersom vi greier
å levere en stokkspesifikasjon som
imøtekommer Telemarksbrukets
behov, vil pristabellen slå positivt ut
i den forstand at prisnedgangen blir
vesentlig mindre enn hva som er
generelt for sagtømmer. I forbindelse
med samstabellen blir det innført
et embasortiment på furu, sort 268.
Dette sortimentet gjelder for lengder
43-58 dm og 12-25 cm. Kvalitetskravet er likt som til sams, men med
mer lempelige krokkrav. Hensikten
med sortimentet er å fange opp stokker fra å falle i utlegg når lengdene
tøyes mot maks. Dette er ikke noe
sortiment for å levere ”palletømmer”.
Ellers på furu utgår Friskkvistsortimentet, sort 246. På gran
har vi samme utfordring med hensyn
til lengder. Det er gjort noen justeringer i samstabellen (flyttet kroner fra
grove dimensjoner til ”smått og
langt”). Gran grovtømmer (sort 150)
utgår som leveringsmulighet.
Lengder Vafos
Etter en vellykket prøveperiode med
én fast lengde på 4,5 m (± 10 cm) i
tillegg til utsortert 3,0–3,4 m er det
nå bestemt at Vafos og AT Skog
fortsetter med denne lengdespesifikasjonen. Forutsatt at 85 % av
volumet tilfredsstiller lengdekravet
gis et tillegg i pris på 10 kr/m3 som
før. Vafos har hatt en betydelig
reduksjon i kubbandel som følge
av denne endringen. I medlemsblad
nr. 4-08 ba vi om tilbakemeldinger
om praktisering og eventuelle konsekvenser av den nye lengdekappingen. Tilbakemeldingene har vært
positive til den nye ordningen som
har gitt leverandør en langt høyere
andel målt på faste lengder enn tidligere. Videre har vi i all hovedsak
mottatt bare positive tilbakemeldinger på den siste endringen både
fra entreprenører og transportører.
Energigran til
Norsk Biobrensel
Prisen på energigran til Norsk
Biobrensel økes fra tidligere
125 kr/m3 til 180 kr/m3. Prisen
økes nå i 2009 som en prøveperiode
for å se hva man kan forvente av
kvantumspotensial ved økt pris
på sortimentet.
Furu massevirke
Vinterhogd furu massevirke kan
leveres ut august måned. For å
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
marked
kunne utnytte en topp i avvirking
på vinteren må derfor furu massevirke påregnes å bli liggende ved
bilveg ut over vanlige hentefrister
for tømmer ellers. Totalt sett er
dette en fordel for leverandør ved
at AT Skog kan bekrefte et større
kontraktskvantum på vinteren for å
imøtekomme leverandørs ønske om
å drive på vinteren.
2,0 m til Huntonit
Til Huntonit kan det leveres furu
massevirke ned til 2,0 m lengde.
Både for tømmertransportør og ved
lossing og håndtering på industritomt
viser det seg at dette ofte medfører
betydelig ”heft og plunder” i tillegg
til at det noen ganger også medfører
en økt sikkerhetsrisiko for både
personell og utstyr. Huntonit og
AT Skog ønsker derfor at man i
størst mulig grad begrenser minste
lengde til 3,0 m. Det understrekes
at det fortsatt er lov å levere ned til
2,0 m, men at man ønsker at dette
volumet reduseres av hensyn til både
arbeid med håndtering og sikkerhet.
For ytterligere informasjon ta kontakt med skogbruksleder eller
AT Skog i Skien.
Ny måletariff
Styret i Norsk Virkesmåling (NVM)
har vedtatt ny måletariff gjeldende
fra 1. januar 2009. Dette innebærer en økning i målekostnad på
32 øre/m3 for automatmålt sagtømmer, og en økning på 21 øre/m3 for
FMB-målt massevirke. Måletariffen
er gjengitt i tabellen nedenfor og
viser utviklingen fra 2004 til
2009.
Sagtømmer av lauv
Det er stor etterspørsel etter eik
og osp sagtømmer, men det er også
god avsetning for andre lauvtreslag.
Tømmerprisene er uendret fra i fjor.
Leveringsbetingelser og kappelengder varierer litt mellom kjøperne.
Lauvtømmer kan i de fleste tilfeller samlastes med annet tømmer.
2009
Selgers andel [kr/m3]
2008
2007
2006
2005
2004
4,44
3,30
34,00
8,86
4,12
3,09
33,52
7,99
4,43
3,61
24,53
14,60
Målemetode
Automatmåling sagtømmer
FMB-målt massevirke tomt
Kappebilmåling sagtømmer
Furustolper
4,07
3,14
31,44
7,14
4,17
3,37
30,65
7,38
4,17
3,40
27,46
8,50
Bruk av kappebil
Vi opplever at det er en del spørsmål omkring bruk av
kappebil. Vi ønsker derfor å presisere hvilke rutiner som
gjelder ved bruk av kappebil administrert av AT Skog.
• Ved innmelding av tømmer krysses det av for ønske
om kappebil på aktuelt sortiment.
• Ved innmelding skal det også krysses av om en ønsker
å bruke tømmermåler under kappeoppdraget.
• Når tømmeret er klart for kapping ved bilveg sender
skogeier inn kappeklarmelding til skogbruksleder
(bruk kun henteklarkort).
• Skogbruksleder gir deretter beskjed til kappebil om at
tømmeret ligger klart for kapping.
• Når tømmeret er ferdig kappet sender kappebilsjåfør
inn henteklarmelding på tømmeret.
• Stammene må være treslagssortert. For framlegging av
kappeklart virke gjelder et minstekvantum på 100 m³
totalt.
• Ved mindre partier må skogeier gjøre avtale med skogbruksleder eller samordne med andre leverandører.
• Krav til veistandard er som for ordinær tømmerlevering.
• Ved framlegging til offentlig veg er det viktig at skogeier avklarer med vegmyndighetene.
• Det er et krav at rotendene er jevndratt enten 90 grader
på vegen eller langs vegen innen 5 meter fra vegkant.
• Kappe- og leveringsplass må være fri for vegetasjon
som hindrer håndtering av tømmeret.
• Tømmeret må ikke ligge under strøm- eller telelinjer.
• Kappebil kan kreve kompensasjon for mangler ved
framlegging som medfører forsinkelse eller bomtur.
Timesatsen er kr 500 + mva.
• Kostnaden ved bruk av kappebil er kr 35 per m³,
derav kr 3 per m³ i administrasjonssats til AT Skog.
Målekostnad ved kappebilmåling kommer i tillegg med
kr 34 per m³.
• En må dessverre i perioder påregne lang ventetid ved
bestilling av kappebil.
• Ved spørsmål om kappeoppdrag, ta kontakt med lokal
skogbruksleder.
Kappebilmåling
Kappebilmåling
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
Bom på
skogsbilveg
35,00
34,00
55 000
33,00
50 000
32,00
45 000
31,00
40 000
30,00
29,00
35 000
28,00
30 000
27,00
25 000
26,00
20 000
25,00
24,00
15 000
23,00
10 000
22,00
5 000
-
21,00
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Kvantum [m3]
54 106
37 556
25 277
15 311
12 491
10 844
Målekostnad [kr/m3]
24,90
24,53
27,46
30,65
31,44
33,52
2009
20,00
Målekostnad [kr/m3]
Kvantum [m3]
Kappebilmåling har
de siste årene hatt
en sterk tilbakegang. Ved kappebilmåling blir hele
målekostnaden
belastet leverandør.
For 2009 er denne
målekostnaden
satt til
34 kr/m3.
60 000
Dersom det er bom på skogsbilveg er det viktig at dette
framkommer på henteklarmeldingen slik at man på forhånd kan avtale hvordan man
håndterer dette i forhold til
transport. Det kan være flere
transportører og alle er nødvendigvis ikke kjent i forhold til lokale varianter med
hensyn til bom og nøkler.
34,00
13
transport
Transport
Vei og velteplass
Ved tømmerlevering til AT Skog er det en del kontraktsbetingelser knyttet til standard på velteplassen og adkomstveien for tømmerbilen. Som tømmerleverandør bør en forvisse seg om at en
legger fra seg virket på godkjent leveringssted for unngå ubehagelige overraskelser. Tømmer lagt
på ikke godkjent leveringssted kan resultere i at tømmeret ikke blir hentet eller at det kan bli
gjort krav om tillegg i kjørepris som leverandør må betale.
Tømmeret skal være lagt på en slik
måte at det kan kjøres fram til kjøper
på veier som er godkjent for levering
av virke og tilfredsstillende vedlikeholdt. Godkjenning av vei baseres
på gjeldende normaler for landbruksveier fra Landbruksdepartementet fra
1997. Det forutsettes at virket legges
slik at det kan kjøres på veier som
holder minst 8 tonns normalaksellast.
I utgangspunktet settes det som krav
at bilveien skal minimum holde veiklasse 3 standard. Veiklasse 4 skal
kun brukes i barmarksperioden.
Veiklasse 6 er vinterbilvei og kan
bare benyttes etter forhåndsavtale.
Veien må da tilfredsstille veiklasse 3
standard i vinterperioden.
Krav til veiklasse 3
Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør.
• Dimensjonerende aksellast er 13 tonn på bruer og 10 tonn på vei.
• Veibredden (kjørebane + skulder) skal være minimum 4,0 meter.
Det bør være fritt for vegetasjon i denne sonen.
• Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 10 %,
mens det i returretningen ikke skal overstige 12 %.
• Veibanen skal bestå av et bærelag og slitelag. Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne. Før slitelaget legges på
skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. Slitelaget skal
være minst 10 cm tykt ferdig komprimert.
• Avstand mellom møteplasser bør ikke overstige 500 meter.
• Avstand mellom snuplasser bør ikke overstige 1 km. Rundkjøring for
snuing med tomt vogntog skal ha minimum 10 meter ytre radius.
For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 meter.
Snuplass for rygging skal være 24 meter dyp regnet fra veikant.
• Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei må være godkjent av Statens vegvesen og
fra kommunal vei godkjent av kommunen.
Figur. Snu- og møteplasser, veiklasse 3.
14
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
transport
Krav til leveringssted og tillegging av virket
Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard og vogntogets lastemulighet. Følgende punkt er viktig angående velteplass:
• Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard og vogntogets lastemulighet. Maksimal stigning på veien der lasting skal skje må ikke ha større
helling enn at det er forsvarlig for opplasting. Bilens standplass må ikke ha
større helling enn 10 % i barmarksperioden.
• Velteplassen og virket skal være fritt for hogstavfall, stein, plast og andre
fremmedlegemer.
• Velteplassen og virket skal være ryddet for snø, is og annet som kan hindre
opplastingen.
• Virket skal ligge innenfor rekkevidden til vanlig lastekran (6 meter).
• Stokkene i velta skal være jevndratt i den ene enden.
• Virket skal merkes med leverandørnummer og sortimentslapp.
• Minstekvantum per parti til hvert mottakssted er 15 m3. Partier under dette
vil bli krevd småpartitillegg for.
• Legges virke langs offentlig vei må dette være i overensstemmelse med
trafikkreglene. Tillegging av virke mot/langs offentlig vei krever en skiltplan som er godkjent av veimyndighetene. Bunnfloa i en velte skal ikke
ligge mer enn 1 meter over/under veibanen. Ved motorveier må tømmeret
legges ved godkjent avkjørsel. Tømmeret kan ikke legges til offentlig vei
dersom annen trafikk ikke kan passere bil som laster. Ved offentlige veier
skal virket ikke plasseres slik at det nedsetter den frie sikt i veikryss eller
langs veien. Virket må heller ikke plasseres på steder hvor det kan være
fare for at det ruller, faller eller glir ned i veien eller veigrøften.
• Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer.
• Lunnen skal legges slik at den ikke er rasfarlig.
Vinterlevering
Foto: Simon Thorsdal
Når henteklarmelding sendes skal virket være transportklart og dersom
ikke annet er oppgitt er vegen brøytet/strødd og klar for transport på dette
tidspunkt. Fra og med dette tidspunktet skal kjøper/kjøpers transportleder/
transportør ved endrede værforhold koordinere og avtale brøyting/strøing for
henting av tømmer. På henteklarmeldingen skal det fremgå telefonnummer
til kontaktperson/vegansvarlig.
Stenging av private
veier/skogsbilveier
Dersom privat vei/skogsbilvei ønskes
stengt må det umiddelbart gis beskjed
til transportleder. Den som ønsker å
stenge veien skal sørge for å oppnå
både direkte kontakt med transportleder og bekrefte det skriftlig.
(Bare melding på telefonsvarer,
per e-post er ikke godt nok i slike
situasjoner). Dersom varslingsrutiner
om stenging av vei er gjennomført
(jfr. ovenfor) senest innen kl. 16.00
dvs. innen arbeidsdagens slutt, skal
all transport være stoppet fra og med
kl. 07.00 neste dag. Transportleder
skal returnere oppdraget og fjerne
kjøreordre hos transportør. For ytterlige å sikre at det ikke blir kjørt på
veien bør veien fysisk stenges eller
at det settes opp skilt som viser at
all transport med vedkommende type
kjøretøy er stoppet. Når veien skal
åpnes igjen skal transportleder ha
skriftlig melding om dette gjennom
ny transportklarmelding.
Krav om tillegg
i kjørepris
Tilfredsstiller ikke velteplassen og
tilretteleggingen av virket de ovennevnte krav kan dette resultere i at
transportør returnerer uten lass eller
krever tillegg i kjørepris. Legges
virket for eksempel under strømførende ledning eller at virket ikke
er merket med leverandørnummer
skal transportør ikke ta med seg lass.
Leverandør vil da normalt få et avvik
og faktura på bomtur. Videre kan
transportør måtte se seg nødt til å
sette igjen henger da bilveien ikke
tilfredsstiller for eksempel stigning
eller snuplass. I disse tilfeller vil
transportør kreve kippetillegg.
Er veien vanskelig framkommelig
eller det er vanskelig med snuplass
kan transportør kreve snuplass-/
vanskelighetstillegg. Alle disse tilleggene vil ble belastet leverandør.
Er du usikker på velteplassen og
bilveien din bør du ta kontakt med
skogbruksleder eller lokal transportør
for å stadfeste om denne er godkjent
eller ikke før du starter tømmerdrift.
På denne måten unngår du ubehagelige overraskelser.
Finn Nystein i aksjon med
lastetraktoren.
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
15
Foto: Simon Thorsdal
skogbruk
Skogbruk
Skogbruk 2009 – utnytt de gode mulighetene nå!
Vi minner om den gode skogfondsordningen og oppfordrer skogeiere til å vurdere hvilke investeringsbehov eiendommen har. Med 85 % skattefordel og offentlig tilskudd vil den faktiske egenandel
være på 10-25 % av kostnaden ved tiltaket.
Fristen for plantebestilling gikk
ut allerede 15. januar, slik det ble
varslet i Nytt fra AT Skog nr. 5 2008.
Dersom du skal være sikker på å få
planter må du ta kontakt med lokal
skogbruksleder eller planteskolen så
snart som mulig. Er lagrene allerede
tomme på planteskolene er det fortsatt en mulighet for at de kan hente
planter fra andre planteskoler –
men ettersom tiden går vil sjansen
bli mindre.
Vi minner i den forbindelse om at
skogeier etter skogloven og Levende
Skog standard har 3 år på å forynge
og plante etter hogst. Spesielt på de
gode bonitetene anbefaler vi ofte å
plante første år etter hogst for å unngå for stor konkurranse fra annen
vegetasjon i etableringsfasen. I sammenheng med skogsamvirkets store
kampanje Tid for skog har også
AT Skog satt som mål at vi må
nærme oss en planteaktivitet og ungskogpleie som er nær det dobbelte av
dagens aktivitet. Målene er satt ut fra
faglige vurderinger basert på årlig
16
foryngelsesareal med normal avvirkning samt et tillegg for etterslep av
manglende investeringer de senere
år. Investeringene skal være lønnsomme for den enkelte eiendom og
bidra til en lønnsom og bærekraftig
utvikling for skogbruket i Agderfylkene og Telemark.
For å nå disse målene er vi avhengig
av at skogeier selv utfører en del av
aktiviteten, men AT Skog tar sikte på
å kunne løse større oppdrag dersom
bestillingene kommer. For å kunne
løse større oppdrag er vi avhengig av
at bestilling av oppdrag kommer til
oss så raskt som mulig. Dette skyldes
at vi må planlegge administrative
ressurser og innhente dyktige skogfaglige mannskaper som kan utføre
oppdragene. Ta derfor kontakt med
lokal skogbruksleder eller faghjelp
for råd og bestilling.
AT Skog har også i sammenheng
med kampanjen Tid for skog, gått
inn i større prosjekter i Vest-Agder,
Setesdal og Midt-Telemark, i tillegg
til et fylkesdekkende prosjekt for
Telemark. Dette er gjort for å kunne
bidra til økt veiledning og større
aktivitet på skogkultur. I prosjektet
Tid for skog i Telemark er det også
etablert en kontakt i hver kommune
som er øremerket veiledning for nye
skogeiere som trenger råd om lønnsomme investeringer og hogst på
egen eiendom. Du finner oversikt
over disse på våre hjemmesider
www.at.skog.no. Klikk på ikonet
for Tid for skog på hovedsiden.
Du kan også ta kontakt med
prosjektlederne direkte:
Kai-Ove Kvinlaug, Vest-Agder vest,
mobil 916 90 774
Kjell Arne Rosseland, Setesdal,
mobil 918 35 575
Lars Erik Brynjulvsrud, MidtTelemark, mobil 902 04 627
Torfinn Ryen, Tid for skog i
Telemark, mobil 482 50 358
Bestillinger av oppdrag kan
gjøres direkte til vår ekspedisjon på
telefon 35 58 82 00.
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
skogbruk
Testar Kvislagranas barn
Ei gran kan sjå fin ut, der ho står i skogen, men det er ikkje sikkert avkomet gir like fine tre.
For å finne ut meir om det, må ein rett og slett så frøa og sjå på resultatet.
Kjendis-gran
På fryselageret til Telemark Skogplanter ligg det denne vinteren
etterkomarar etter 69 ulike graner,
klonar på fagspråket. Dei stammar
frå konglar hausta i Kilen, og trea i
Kilen stammar igjen frå podekvistar
frå lågareliggande område i heile
Telemark.
- Ho er kanskje det mest omtalte
avlstreet vi har, seier Kittil Dyrud.
Den pensjonerte planteskulestyraren
har hand om avkomtestinga som
føregår på Planteskulen på Gvarv.
Og sjølv kjenner Dyrud Kvislagrana
godt. Ho ruva 47 meter over bakken den gong ho stod i TreschowFritzøes skogar i Siljan. Alt i 1947
vart ho oppdaga, det var kanskje
ikkje så vanskeleg.
– Ho ruva omtrent ei trelengd over
skogen omkring, fortel Dyrud.
- Du var i toppen på ho medan ho
stod òg?
- Ja. Det svaia godt, smiler Dyrud.
Han plukka både podekvist og kongler på kjempa, og dei var sjølvsagt
best i toppen.
– Eg var nok på nokre og førti meter
over bakken, fortel han.
– Men det fine med å klatre i slike
tre, i motsetning til å vere på eit hustak, er at ein ikkje ser ned på grunn
av greinene.
Blant dei 69 er Kvislagrana landets
lengste gran. Sjølv om ho no ligg
på utstilling på Skogplanteskulen,
under tak, nesten som Mao og Lenin
har gjort, så lever det tre av henne
i Kilen. Ja, andre plassar òg, podekvistar frå kjempa har vorte sendt
både til Danmark og Sverige.
God form viktig
Kvislagrana var eit særprega tre med
rett stamme, god form, smal krone
og tynn kvist. Ein alder på 170 år
utan råte, tyder også på at ho har god
resistens mot råtesoppar.
Det er fagfolka frå Skogfrøverket
som vurderer utsjånaden på trea etter
Marta Kjøllesdal,
Telemark Skogselskap
Veks raskare
Og systematisk avl gir resultat i
praksis. – Ein kan redusere omløpet i skogen med 10 til 15 år på
grunn av raskare vekst, seier Dyrud.
For dei som vil dra nytte av den
avlsframgangen ein alt har hatt, så
opplyser Ingunn Høibø på Telemark
Skogplanter at dei har foredla plantar
i nesten alle høgdelag.
Dei som er interessert i meir stoff
om skogplanteforedling kan sjekke
sidene til www.skogfroverket.no.
Foto: Marta Kjøllesdal, Telemark Skogselskap
Som både menneske og dyr, er trea
resultat av miljøet dei står i og dei
arveeigenskapane dei ber med seg.
For å finne ut om arveeigenskapane
til treet er så gode som utsjånaden
tyder på, må ein studere avkomet,
avkomtesting kallar ein det. I husdyravlen har ein drive med avkomsgransking i mange år, og endra både
på mjølkemengd og kjøt- og feittinnhald i slakt.
at dei er poda, og dei er ikkje alltid
like akademiske i uttrykksforma.
I lista har eitt tre fått karakteren
”meget bra, gørrfin”, ei anna blir
karakterisert som ”gørrstygg, purke,
uff”. Truleg blir ikkje den siste
å finne i utvalet til Planteskulen.
Derimot kan sjansane vere betre for
det som får vurderinga ”gørrbra”.
Til våren blir plantane, som er eit
resultat av konglesankinga hausten
2006, henta ut av fryselageret og
planta på fire plassar i Telemark.
Etter kvart som dei vekst til vil
dei bli testa på nytt med omsyn til
vekstkraft og kvalitet. Dei trea som
då ikkje held krava, vil bli tynna ut i
frøavlsgarden og vil ikkje lenger
ta del i blomstring og frøsetting.
- 10 til 15 år kan ein korte inn omløpet i skogen med godt plantematerial, seier Kittil Dyrud.
Kvislagrana som ligg på lit de parade på Skogplanteskulen, er opphavet til desse småplantane.
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
17
annonser
Temamøte om juletredyrking
Informasjonsmøte i festsalen på landbruksskolen på Holt,
Tvedestrand videregående skole torsdag 26. februar kl. 19.00.
Stikkord for møtet:
• Marknadsutsikter?
• Kva klima passer?
• Økonomien i produksjonen.
• Kan Innovasjon hjelpe til med finansieringa?
• Omdisponering av dyrka mark.
• Føresetnad for å lykkes.
Arr.: Agder Pyntegrøntlag, Holt og Dypvåg skogeierlag og Fylkesmannen i Aust-Agder
Rørsalg
Første mann til mølla!
Kontakt oss på telefon 901 61 080 eller [email protected]
www.rorsalg.com
Vi ordner rimelig transport etter avtale.
10 % rabatt flyttesalg på Duktil og PE-rør v/hele
tømmerbillass/semitrailer. Hentepris eller fraktfritt levert fra
rørlageret på Lillestrøm og tomt Vest-Agder, 50 km ut fra E-18. NB! Vi kjører til lager i
Mandal hver uke så dette tilbud gjelder til lageret på Lillestrøm er tømt.
(Gå sammen med naboene og fyll opp et lass!)
Duktil støpejern, belagt utv. + innv., kun 6 meter lengder
Innvendig
diameter
300
400
500
600
Areal gjennom
strømning m2
0,07
0,125
0,196
0,28
Ca. vekt,
kg per m
65
103
140
183
Pris 2008
kr per lm, eks. mva
150,200,300,400,-
NB! 5 % ekstra
rabatt til AT Skogs
andelseiere!
PE plastrør
Innvendig
diameter
Godstykkelse i mm
+ benevnelse
Areal gjennom
strømning m2
Ca. vekt,
kg per m
Pris 2008
kr per lm, eks. mva
250
52,5 (355)
0,047
41
125,-
280
37,5 (355)
0,062
33
150,-
400
40 (480)
0,125
50
300,-
900
40 (980)
0,63
113
800,800,-
14 meters lengder
som kan kuttes
14 meters lengder
som kan kuttes
9 meters lengder
som kan kuttes
12 meters lengder
som kan kuttes
STØRRE DIMENSJONER av glassfiberrør = GUP/GRP opp til Ø 2400 finnes også.
Sjekk www.rørsalg.com (rorsalg.com). Begrenset lagerhold.
18
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
annonser
Bø
Rekneskapslag
Skogkulturarbeid 2009
Vi har lang erfaring
og bred kompetanse!
Ta kontakt nå for å avtale
ungskogpleie for 2009.
Vi stiller gjerne på befaring/
tilstandsvurdering.
Kontaktpersoner:
Knut Bergan tlf. 415 69 710
Helge Røed tlf. 908 68 001
Autorisert rekneskapskontor
Ta kontakt med oss!
™
Norges Autoriserte
Regnskapføreres Forening
Bøgata 49, 2. etg.
Tlf.: 35 06 11 60
E-post: [email protected]
Heimeside: www.borekneskap.no
Vi kan hjelpe deg
med følgande:
Landbruksrekneskap
Generasjonsskifte, arv og gåve
Skatterådgivning innen skog- og jordbruk
BYGDESERVICE
FAGFOLK SATT I SYSTEM!
OPPRYDDINGSSALG TRELAST
- Seljord og Nidarå
Også i år blir det oppryddingssalg av trelast på avdelingene
våre i Seljord og på Nidarå. Det blir salg av forskjellige
dimensjoner og kvaliteter som er vanskelig salgbare til det
profesjonelle markedet, men som likevel er godt egnet til
mange formål. Erfaringsmessig er det gode kjøp å gjøre for
den nevenyttige.
Rekneskapsføring andre næringer
Lønn, fakturering, budsjettering
Kurs i
BYGDEBASERTE OPPLEVELSER
17.–18. april (kveld + lørdag) 10 timer i Mykland i Froland.
Tema: Tilgjengelige ressurser - Vertskapsrollen - Husvære Aktiviteter - Markedet - Økonomi - Kvalitetssikring
og planlegging - Lovverket - Befaring og lokale aktører
Kursarrangør: Fylkesmannens landbruksavdeling i
Aust-Agder, Froland skogeierlag, Mykland – veien videre.
Vi arrangerer en salgsdag på hver avdeling:
SELJORD lørdag 4. april
Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast
kl. 10.00. Deretter vanlig salg frem til kl. 14.00.
NIDARÅ lørdag 18. april
Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast
kl. 09.00. Deretter vanlig salg frem til kl. 15.00.
Blant produktene er høvellast, justert last, kledning,
impregnert last, uhøvlet plank, emballasjebord m.m.
Det forutsettes salg av hele pakker.
Velkommen til en god handel!
For evt. nærmere opplysninger,
kontakt Kløvfjell,
Smeland
eller Mørland.
Tlf.: 98 25 03 40.
Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009
Åpent for alle. Påmelding innen 3. april til Jannicke Modell
Røhmen tlf. 993 17 145 - [email protected]
TEFA-seminar om forsuring
på Agder
Dømmesmoen i Grimstad 12. mars kl. 09.00–15.30.
Hovedfokus på innlandsfisk.
Tema: Nitrogen som forsuringskilde - forsuring i fjellområdene, vannkvalitetsmål for fisk, overbefolkning av
fisk i innlandsvann - tilrettelegging av gyteområder nytt fra forvaltningen.
Arrangør: Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i
Vest-Agder, fylkeskommunene i Aust-Agder og
Vest-Agder. Åpent for alle.
Påmelding innen 1. mars til [email protected] eller TEFA,
Skogselskapet i Aust-Agder, serviceboks 606, 4809 Arendal.
19
B
RETURADRESSE:
Bergemovn. 45
4886 Grimstad
‡Ê Ê*Ê// ",-*,"1-,/Ê
6//-// - Ê£™ÎÎ
/iivÃ`>ÊiÌ̈˜}]Ê{™™ÎÊ-՘`iLÀÕÊUÊÜÜÜ°ÌiivÃ`>°˜œÊUÊ/v°\ÊÎÇÊ££Ê™ÓÊääÊUÊ>ŽÃ\ÊÎÇÊ££Ê™ÓÊäÎ
Juletre/nobeldyrking for nybegynnar
Stad og tid: Lillesand, Fyresmoen (kommunens bygg). Oppstart torsdag 12. mars kl. 18.00.
Kurset held vidare fram fredag 13. mars kl. 18.00 og laurdag 14. mars kl. 10.00 (ute i felt).
(Kurset vil gå over 2 kveldar og 1/2 dag, til saman 12 skuletimar).
Program:
•
•
•
•
Marknadsutsikter
Aktuelle treslag til juletre
Skogavgift
Praksis dag
• Etablering av juletredyrking
• Omdisponering av jord
• Finansiering
Forelesar: Terje Pundsnes. Kurset er eit samarbeid mellom Agder Pyntegrøntlag,
Høvåg og V. Moland skogeierlag og Fylkesmannen i Aust-Agder.
Påmelding til Anne-Sofie Havstad, telefon 37 26 16 40, 912 44 875,
e-post: [email protected],
Birger Usland, telefon 38 28 85 17 eller Terje Pundsnes, telefon 905 32 501,
e-post: [email protected].
Kursavgift kr 800,- .
Vel møtt!
Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf. 35 58 82 00
Redaktør: Simon Thorsdal • Red. avsluttet: 27.01.09 • Opplag: 8 800 eks. • Red. e-postadr.: [email protected]
Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien