Transcript AT Skog nr. 1

#1 – 2010 5. årgang
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
www.atskog.no
Årsberetning 2009 midten
Nok er nok!
Tid for årsmøte
Full fart på Vegårshei
Skogplanter er ferskvare
V i u t v i k l e r vå r f r e mt i d g j e n n o m v e r d i p r o d u k s j o n o g s a m a r b e i d
2
3
6
9
led e r
Når nok er nok
Viktige skogsaker står på den politiske dagsorden for tiden…
Et utvalg nedsatt av finansdepartementet har avlagt en NOU som konkluderer med at både skogfondsordningen, skogkulturtilskudd og støtte til vegbygging og drift i bratt terreng gir negative miljøvirkninger
på det biologiske mangfoldet og andre miljøgoder og foreslår å avskaffe ordningene.
En må lure på hvordan det er mulig å
legge fram en rapport som til de grader
avdekker at utvalgets medlemmer bestående fra miljøverndepartementet, Statistisk Sentralbyrå og finansdepartementet
ikke har faglig innsikt i de problemstillingene de er satt til å drøfte.
Når ikke representanter fra fagdepartement eller skognæringen selv har fått plass
i utvalget, så kan ikke denne NOU’en
oppfattes som annet enn et finans- og miljøpolitisk partsinnlegg.
Alle som har fulgt skogbruket vet at det er
gjennomført et omfattende miljøløft de
senere årene og at skogbruket har tatt ansvaret for å drive en miljøvennlig og bærekraftig næring. Skogeieren er miljøbevisst og kan dokumentere en bærekraftig
utvikling som ivaretar miljøet kombinert
med en viktig verdiskaping i distriktene.
Næringen har tatt betydelige kostnader
både i forhold til at alt skogareal er systematisk registrert for miljøverdier, og store
arealer som anses som biologisk viktige er
satt av og vernet. Samtidig er store sam-
2
menhengende arealer vernet gjennom
frivillig vern. Selve skogbehandlingen fra
plante til hogst er også blitt underlagt
strenge miljøhensyn etter Levende Skog
standard. Alle skogsentreprenører og tusenvis av skogeiere har gått miljøkurs, og
alt tømmer som omsettes er miljøsertifisert.
Fakta er at den totale tømmeravvirkningen i Norge kun utgjør 35-40 % av tilveksten (under halvparten av våre naboland), og at følgene av underavvirkningen
er en stadig økende andel gammelskog og
død ved. Med andre ord har hensynet og
forholdene for det biologiske mangfoldet i skog aldri vært bedre i menneskets
moderne tid. Avvirkningen i Norge kan
faktisk dobles uten at det får miljømessige
konsekvenser.
Bestemmende myndighet må heretter
sette langt større krav til objektiv vitenskapelig dokumentasjon på tilstanden til det
biologiske mangfoldet. Måten statistikk og
rødliste brukes på, gir rett og slett ikke et
korrekt bilde av utvikling og situasjonen.
Det må ikke bli slik i vår oljevelstand at
viktige arealer og næringer legges brakk
på sviktende og kortsiktig grunnlag. Vi må
tar vare på og utnytte næringsgrunnlaget
til en evig fornybar ressurs som skogen representerer. Det kommer utvilsomt andre
tider når nå oljealderen er på hell.
Alle momenter, både næringmessig og i
forholdet til klima og miljø, tilsier at de
politiske virkemidlene i skogbruket burde
styrkes i stedet for å svekkes. Landbruksog matminister Lars Peder Brekk mener
finansdepartementets NOU passer best i
peisen. Det har han helt rett i.
Christian Ramberg
Styreleder
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
o r g a n i s asjon
Årsmøter og andelseiermøter
Andelseierne skal etter vedtektene gjøre sin innflytelse på organisasjonen gjeldende gjennom andelseiermøtene. Her har andelseierne muligheten
til å få informasjon og eventuelt komme med sitt
syn på AT Skogs og skogeierlagets virksomhet.
Andelseiermøte
Av AT Skog BAs vedtekter fremgår det at det hvert år skal holdes andelseiermøter som skal behandle AT Skogs årsberetning
og regnskap og velge utsendinger til AT Skogs årsmøte. Disse
funksjonene er lagt som en integrert del av skogeierlagets årsmøte. Det er representanter for AT Skog som orienterer om
virksomheten, svarer på spørsmål og noterer seg synspunkter fra
andelseierne.
Skogeierlagets årsmøte
Skogeierlaget arbeider i egen kommune for å bedre skogbrukets
muligheter, ivareta rettighetene til dem som eier skog og bygge
det lokale fagmiljøet rundt skog og utmark. I årsmøtet er det
godkjenning av årsmelding og regnskap, planer for året og valg
av tillitsvalgte som står på programmet. I tillegg til det formelle
er det gjerne korte faglige orienteringer.
Ektefelle/samboer
Hvert medlem/eier i skogeierlaget/AT Skog har to stemmer, slik
at om begge ektefeller/samboere møter kan de stemme med én
stemme hver. AT Skog arbeider aktivt med å få begge kjønn til å
interessere seg for skog og utmark. Om begge deltar på skogeierlagsårsmøtet er det en fin start. Dere er hjertelig velkomne!
Møtested og dato for ditt skogeierlag finner du i tabellen under.
Skogeierlag
Arendal
Audnedal
Bamble
Birkenes
Bygland
Bø
Drangedal
Eidanger
Evje og Hornnes
Farsund
Flekkefjord/Sirdal
Froland
Fyresdal
Gjerpen
Gjerstad
Gransherad
Grimstad
Heddal og Lisleherad
Herefoss og Vegusdal
Herrevassdraget
Hjartdal
Holt og Dypvåg
Holum
Hovin
Hægebostad
Hægeland
Høvåg og V. Moland
Iveland
Dato
1.3.
10.3.
15.3.
8.3.
9.3.
9.3.
4.3.
16.3.
4.3.
16.3.
18.3.
3.3.
18.3.
11.3.
3.3.
11.3.
15.3.
16.3.
10.3.
18.3.
4.3.
16.3.
8.3.
18.3.
3.3.
16.3.
9.3.
9.3.
Kl.
19.00
19.30
18.30
19.00
19.00
18.00
18.00
18.00
19.00
18.30
19.00
18.00
19.00
18.30
18.30
18.00
18.00
18.00
18.00
18.30
18.30
18.00
19.00
18.30
19.30
19.00
19.00
19.00
Møtested
Dalen Misjonshus
Flerbrukshallen Byremo
Lasses kafeteria
Kantina på kommunehuset
Bjoren brygge
Bø Hotell
Klubbhuset til Drangedal IL
Bjørkedalen skole
Furuly
Herredshuset, Vanse
Gyland skole
Eikely
Juni kafe
Jarseng Sportsstue
Cinderella
Herradshuset i Gransherad
Grimstad Vertshus
Brattrein Hotel
Engesland grendehus
Kilebygda skole
AT Skog, Sauland
Skjerkholt
Hald
Hovin Samfunnshus
Røde Korsbygget, Eiken
Hægeland Herredshus
Høvåg Gjestehus
Ogge gjesteheim
Skogeierlag
Kristiansand
Kvinesdal
Kviteseid
Lindesnes
Lyngdal
Mandal
Marnardal
Nissedal
Nome
Sannidal
Saude og Nes
Seljord
Skåtøy
Solum
Dato
4.3.
17.3.
11.3.
8.3.
11.3.
8.3.
2.3.
10.3.
16.3.
2.3.
3.3.
12.3.
10.3.
4.3.
Kl.
19.00
19.00
19.00
19.00
19.30
19.00
19.00
18.00
18.00
18.00
18.00
18.30
18.00
18.30
Møtested
Ryen grendehus
Torvløbakkan Gard
Grendehuset i Fjågesund
Hald
KVS Lyngdal
Hald
Laudal skole
Mila
Søve
Lyngrillen, Brokelandsheia
Norsjø Hotell
Granvin kulturhus, Seljord
Admiralen
Dag Bondeheim, Skien
Songdalen
11.3.
19.00
Kantinen på Songdalen
nye rådhus
Søgne
Søndeled
Tinn
Tokke
Valle og Bykle
Vegårshei
17.3.
10.3.
2.3.
9.3.
2.3.
11.3.
19.00
18.00
18.00
19.00
19.00
18.00
Kantina på helsehuset
Sørlandsporten kafe
Dølehalle, Austbygda
V-Telemark v.g. skule
Valle Motell
Fjellheim
2.3.
19.00
Husmorlaghuset,
Auraveien i Vennesla
17.3.
8.3.
3.3.
18.3.
19.00
18.00
18.00
19.00
Vinje Kro og Veigrill
Veksthuset
Møteplassen Evje (Infosenteret)
Lordens Kro
Vennesla og Øvrebø
Vinje
Åmli
Årdal
Åseral
Utbytte for 2009
Styret i AT Skog har innstilt på utdeling av utbytte
for 2009, som beregnes ut fra 3,5 % forrentning
av innbetalt andelskapital pr. 31.12.2009. Dersom
årsmøtet vedtar utbyttet, så vil utbetaling finne
sted i april 2010. Samtidig skal informasjonsavgiften pr. andelseier for 2010 på kr 650 til AT
Skog betales. Av praktiske og kostnadsmessige
www.atskog.no
grunner vil AT Skog derfor trekke denne informasjonsavgiften fra utbyttebetalingen. Der hvor utbyttebeløpet ikke dekker informasjonsavgiften, vil
det bli sendt ut faktura på differansen og foretatt
utbetaling når bonusbeløpet er høyest.
Den enkelte andelseier kan si i fra til AT Skog
(sentralbord 35 58 82 00) dersom de heller vil ha
utbyttet betalt uavkortet, og samtidig betale informasjonsavgiften separat.
Det kan også sies i fra at restbeløp etter dekning
av informasjonsavgiften skal brukes til innbetaling
av andelskapital.
3
m arked
Akkumulert Innmåling
2008
1 000 000
Utvidet leverings- og
hentefrist til Södra
Södra Skog AS er kjøper av de samme treslag og sortimenter
som tidligere og kan i tillegg akseptere lengre leverings- og
hentefrister. For leveranser til Södra Skog AS er derfor både
leveringsfrister og hentefrister utvidet med to uker. Det innebærer at om vinteren (fra og med uke 40 til og med uke 16) er
leveringsfristen 6 uker fra hogst til levering, og hentefristen 6
uker fra tømmeret er meldt ferdig framkjørt til det skal være
hentet. Tilsvarende om sommeren (fra og med uke 17 til og
med uke 39) er leveringsfristen 4 uker og hentefristen 4 uker.
2009
800 000
600 000
400 000
200 000
0
jan
feb mar apr mai jun
jul aug sep okt nov des
FoU-avgift
Markedssituasjonen
Avvirkningen av tømmer i Norge endte på 6,8 millioner m3 for
2009, og er det laveste nivået på 34 år. Importen av tømmer til
Norge ble redusert med 41 %, mens eksporten bare ble redusert
med 2 %. Prisene på både sagtømmer og massevirke i Norge og
Sverige økte ved inngangen til 2010, og prisnivåene bør igjen gi
grunnlag for økt aktivitet i avvirkningen. Prisøkningene på tampen av 2009 har i stor grad vært drevet av mangel på tømmer
og ikke nødvendigvis bedring i markedene for verken trelast eller
papir. Prisene på tømmer i Norge er i hovedsak avtalt for 4-6
måneder framover og signaliserer mer forutsigbarhet enn hva
markedet viste i fjor.
Trelastindustrien over hele Europa og i Nord-Amerika har hatt et
svært vanskelig år i 2009 med store produksjonsnedragninger
for å tilpasse seg et svekket marked. Markedet bedret seg betydelig i andre halvår. Ved inngangen til 2010 er markedsbildet
fortsatt preget av usikkerhet for utviklingen innenfor byggenæringen. Produksjonen ved sagbrukene vil likevel være tilnærmet
normal i vinter. Bortfallet av et nordamerikansk marked har
medført at de store svenske og tyske eksportsagbrukene har
funnet nye eksportkanaler utenfor Europa. Nord-Afrika og MidtØsten seilte i så måte opp som det nye markedet i fjor. Styrking
av norsk krone siste måneder mot både svenske kroner og euro
svekker konkurransekraften til norsk eksportindustri.
Innen treforedling har prisene for markedsmasse (cellulose) økt
jevnt gjennom hele andre halvår 2009. En av de største aktørene
innen dette segmentet i Norden, Södra-konsernet, har varslet
ytterligere prisøkninger på nyåret. Fra et nivå på 750 $/tonn
tidligere i høst ligger prisen på omkring 820 $/tonn mot slutten
av januar. Bildet er riktignok noe mer nyansert, da prisøkningene
også gjenspeiler en svekket amerikansk dollar. Avispapir og
magasinpapir har hatt en dårlig utvikling gjennom hele 2009 og
det er heller ingen tegn til økt etterspørsel eller økte priser. Når
det gjelder emballasjepapir (kraftliner og testliner) styrket markedet seg gjennom hele andre halvår 2009 og viser en positiv trend
inn i det nye året. En naturlig følge av dette er økte priser på
returpapir.
4
I henhold til ”Forskrift om avgift til fremme av fellestiltak i skogbruket” (10.04.2000) skal det trekkes én krone per fastkubikkmeter av skogsvirke. Dette har tidligere vært gjort ved at AT Skog
har holdt tilbake én krone på utbetalingsprisen. Nå trekkes dette
beløpet direkte på virkesavregningen og sånn sett synliggjøres
overfor leverandør.
Södra som kjøper
Södra Cell og Norske Skog har gjennom et felles innkjøpsselskap, WoodLog AS, stått for alt innkjøp av innenlandsk rundvirke og flis. Fra nyttår opphørte dette samarbeidet, og Södra Cell
vil selv stå for innkjøp av virke gjennom selskapet Södra Skog AS.
Som følge av dette har AT Skog tatt over transportansvaret for
massevirke til Södra. Med dette vil AT Skog administrere transporten på 90 % av eget omsetningsvolum. Gjennom felles transportadministrasjon og transportøravtaler som tilrettelegger for
økt samarbeid ønsker AT Skog å oppnå rasjonelle og kostnadseffektive transporter.
bilde ”Transportleder”:
Transportleder i AT Skog, Hilde Haukom og transportør
Øystein Felle hos T. Felle & Sønner på Eydehavn.
Foto: Håkon H. Myhra.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
ma r ked
Kontraktstillegg
15 kr/m3
For å stimulere til kostnadseffektive og
rasjonelle opplegg vil AT Skog gi et kontraktstillegg for å fremme høyere volum
per leveranse.
Plast i tømmer
Plastforurensning i tømmer kan gi store konsekvenser for treforedlingsindustrien.
Kommer det små rester av plast i tremassen kan store partier bli nedklasset og gi betydelige økonomiske tap. Södra Cell på Tofte har fokusert på dette over flere år og bruker
store ressurser hvert år på å unngå forurensning av plast i tømmer og flis.
Tegnestifter med plastbelagt hode kan være nok til å ødelegge mye tremasse. For å feste
lunnelapper på tømmeret anbefales derfor at man benytter stiftemaskin med små og
korte stifter.
Ordningen gjelder for innmålinger i 2010
og minstekvantum er satt til 1 500 m3.
Avtalen gjelder samlet for én eller flere
tømmerkontrakter og gjør det mulig å
samle et kvantum gjennom nabosamarbeid. Tømmer skal i hovedsak leveres så
samlet som mulig på samme velteplass
eller langs samme veisystem. Leveranser
på ulike steder kan likevel drøftes dersom opplegget ivaretar krav til volum og
rasjonell drift og administrasjon for øvrig.
Ta kontakt med skogbruksleder for nærmere informasjon og avtale om kontraktstillegg.
Sitka i Vest-Agder
om
ber derfor interesserte
sitka utover vinteren. Vi
ere
rlig
ytte
r
Fo
.
lig
mu
Vi har god avsetning på
eller drift så snart som
ng
eri
lev
om
ske
øn
å melde inn
al skogbruksleder.
informasjon kontakt lok
Kontraktstillegg
ved eiendomsoverdragelse
Avviste partier
Av tømmeret som leveres gjennom AT
Skog blir 1-2 promille av kvantumet avvist
for måling. Det forekommer derfor sjelden. Vanligvis er dette feilårsaker som lett
kunne vært unngått og som regel fører til
unødvendig tap for leverandør. Når partiet som framstilles for måling har en
vrak-/utleggsandel større enn 10 % ved
mottakskontrollen, skal partiet avvises for
måling. Vanlige årsaker til avvisning er
innblanding av flere treslag, dårlig kvisting, feil dimensjoner eller for mye råte.
Andre årsaker til avvisning er ikke tilfredsstillende ferskhet og mangelfull leverandørmerking av tømmeret.
Ny eier som overtar en skogeiendom vil
få et tillegg på 10 kr/m3 for leveranser
under 1 500 m3. Dersom leveransen er
over 1 500 m3, eller inngår i et rasjonelt
nabosamarbeid, gjelder det vanlige kontraktstillegget. Det vil si at man ikke kan
motta både kontraktstillegg og eierskiftetillegg samtidig.
Eierskiftetillegg gjelder i to år etter overtakelse, det vil si overtakelses-året pluss
ett år.
Måletariff
Måletariffen for 2010 blir uendret fra i fjor. Måletariffen er gjengitt i tabellen nedenfor og viser utviklingen fra 2004 til 2010.
Målemetode
Selgers andel [kr/m3]
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
Automatmåling sagtømmer
4,65
4,65
4,12
4,07
4,17
4,17
4,43
FMB-målt massevirke tomt
3,49
3,49
3,09
3,14
3,37
3,40
3,61
Kappebilmåling sagtømmer
35,02
35,02
33,52
31,44
30,65
27,46
24,53
Furustolper
9,20
9,20
7,99
7,14
7,38
8,50
14,60
www.atskog.no
5
folk
FFF uuu lll lll
fff aaa rrr ttt
Skogbruksleder Anders Frydendal kan melde om god aktivitet og gode innmeldingstall for vinteren på Vegårshei. Foto: Håkon H. Myhra.
Ved Ubergsmoen på Vegårshei er en hogstmaskin i full sving med ei drift på omkring 2 000 m3.
- Det gjelder å utnytte de gode driftsforholdene og helst få kjørt ut mest mulig av tømmeret før det
kommer mer snø til helga, forteller en entusiastisk skogeier Tormod Fone. Han har selv ansvar for brøyting og strøing av skogsbilvegene og er opptatt av det blir tømt raskt på velteplassen.
I skogen til Siri Vaaje Fone og Tormod
Fone er det full fart om dagen.
- Her er det nok en del som skal få seg
en overraskelse i elgjakta til høsten smiler Tormod og skuer inn over hogstfeltet.
Eiendommen er på i underkant av 4 000
mål og har vært aktivt drevet i alle år. Tormod Fone har drevet i skogen selv i 15 år
både på egen eiendom og for andre. Han
er fortsatt aktiv i skogen, men har valgt å
sette bort denne store drifta som går over
to større områder til hver sin vei. Skogkulturarbeidet velger han å utføre selv, og
passer på å sette av en del til skogfond for
dekning av egen arbeidsinnsats. Han tar
også på seg oppdrag for andre, og jobber
mye for Gjerstad og Vegårshei Bygdeservice.
6
Sammen med skogbruksleder Anders
Frydendal er Tormod Fone på befaring
på drifta. De vil gjerne se hvor eiendomsgrensa går lengst inne og få merket dette
før hogstmaskinen når dit. På velteplassen møter vi en tømmerbil til T. Felle &
Sønner i ferd med å laste opp sagtømmer
til Nidarå. Gode snuplasser og brøyta og
strødde veier gjør sjåføren godt fornøyd
med oppdraget. En hogstmaskin og to
lassbærere er i full sving ute i feltet. Da
fylles det fort opp på velteplassen.
Driftsoppdraget er satt bort til Heum og
Vehusheia og drifta administreres av skogbruksleder Anders Frydendal. På vei ut i
terrenget møter vi to lassbærere på brede
gode traktorveier. Senhøstes ble det gravd
og utbedret traktorveier inn til feltet. Da
den første snøen kom kjørte Fone opp
traktorveiene for å få telen ned i bakken
og dermed sikre faste gode kjøreruter til
drifta startet. I hogstmaskinen treffer vi
Grunde Hommelsgaard. Til vanlig er han
nordsjøarbeider, men i friperiodene er
det ikke uvanlig at han hjelper til med å
kjøre hogstmaskin. Med høy presisjon manøvrerer han den sterke Ponsse-maskinen
framover i terrenget. En dyktig hogstmaskinfører skal ha både høy effektivitet og
sikre best mulig utnyttelse av tømmeret.
Da kreves kompetanse på mange områder
og mange beslutninger må tas løpende
gjennom hele dagen. Fone gir uttrykk for
å være svært fornøyd med jobben driftslaget har gjort, og synes skogbildet ser vel-
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
fol k
på Vegårshei
dig flott ut både med hensyn til miljøverdier og sporskader.
Gode innmeldingstall
Skogbruksleder Anders Frydendal kikker
fornøyd opp i lufta på nysnøen som er i
ferd med å legge seg.
- Godt å få frisket opp skisporene litt! Anders holder aktiviteten oppe i både skisporet og skogen på Vegårshei.
Frydendal kan melde om gode innmeldingstall for vinteren og med gode stabile
vinterforhold forventer han en høy aktivitet framover.
- Kappebilen er allerede i full gang og
har bra med oppdrag, og driftsapparatet
til AT Skog har også godt med oppdrag.
Fjoråret var et svært dårlig år, hvor det
tidvis var problemer med avsetningen på
massevirke og sagtømmerprisene var på
et svært lavt nivå. Det er derfor godt å se
at ting ser ut til å normalisere seg, og at
2010 blir et mer normalt år.
Ponsse hogstmaskin i full sving med driftsoppdrag på 2 000 m3 på Vegårshei.
Foto: Håkon H. Myhra.
www.atskog.no
Med egen traktor og vinsj
Lenger øst på Vegårhei treffer vi en erfaren skogeier og skogsarbeider. Lars Simonstad kjøpte sin første traktor i 1968
og har drevet aktivt i egen skog i alle år etterpå. Årlig har han drevet omkring 8001 200 m3 i skogen.
Skogeiendommen på omkring 4 000 mål
har et godt utbygd skogsbilvegnett og har
et jevnt og fint terreng som gjør det relativt
greit å komme ut i terrenget. Lars Simonstad benytter en Valmet landbrukstraktor
med Igland vinsj og drar fram helstammer for kapping med kappebil. Han har
også en tømmerhenger, men benytter seg
i hovedsak av driftsformen med helstammer og kappebil som fortsatt er mye brukt
i denne regionen. I tillegg til skogsarbeid
har han også litt brøyting og driver med
vedproduksjon.
Det rakk ikke å komme noe tele i bakken
før snøen kom og isolerte, så det er fortsatt
bløtt mange steder ute i skogen. Simonstad har allerede vært i gang i flere uker
og holder vanligvis på fra desember til ut
april hvert år med tømmerhogst. Han skal
blant annet levere to lass med malmlaft
til en laftetømmerkjøper i Vest-Telemark.
Dette er gammelt tømmer av høy kvalitet.
Tømmerkjøperen har vært godt fornøyd
med kvaliteten han har fått av Simonstad,
og materialene har blitt brukt til restaurering i prosjekter i regi av Riksantikvaren.
Lang erfaring i skogen kommer godt med
når spesialtømmer skal plukkes ut på spesielle dimensjoner og kvaliteter.
- Det er bare et merke som gjelder, forteller Lars Simonstad med glimt i øyet og
klapper lett på bakskjermen til traktoren.
Valmet’en har blitt 15 år og har gjort jobben i skogen hver vinter.
- Burde vel vært skiftet ut, men da skulle
jeg gjerne hatt opp tømmerprisene litt.
Klar tale fra en erfaren skogsarbeider på
Vegårsheia.
Skogeier Lars Simonstad sammen med skogbruksleder Anders Frydendal vurderer malmtømmer. Foto: Håkon H. Myhra.
7
ny tt
Prisøkninger og bedre utsikter
ning på furu for å stimulere til furuhogst.
- Avtalene gir grunn til et høyt aktivitetsnivå til vinteren og vi har allerede fått god
respons på prisøkningene, forteller Aakre.
Prisene på massevirke i andre halvår 2009
og en fuktig høst ga et lavt aktivitetsnivå
gjennom hele høsten.
Granstammer klare for kapping. Foto: Håkon H. Myhra.
Prisene til de største kjøperne har økt med
10-15 kr/m3 for sagtømmer og 15-30 kr/m3
for massevirke fra nyttår. Økte priser og god
avsetning gir grunnlag for økt avvirkning og
aktivitet i skogen. I tillegg kommer mulighet
for kontraktstillegg på 15 kr/m3 og tynningstillegg på 20 kr/m3.
Ved inngangen til 2010 er det god grunn til
optimisme for skognæringen. Sagtømmeret
har fått en prisøkning på 10-15 kr/m3, mens
massevirkeprisene økte med 15-30 kr/m3. I
følge markedssjef i AT Skog, Nils Aakre, er
nå avtalene for første halvår 2010 på plass.
Til Skurtømmerkjøperforeningen Sør er
imidlertid furuprisen redusert med 20-25
kr/m3. Dette er en nedjustering fra et nivå
som har ligget over markedet i regionen ellers. De to siste årene har Skurtømmerkjøperforeningen Sør hatt en bevisst høyere øk-
I tillegg til prisøkningene på både sagtømmer og massevirke opprettholdes et kontraktstillegg på 15 kr/m3 for kontrakter over
1 500 m3. Nytt er at dette også kan oppnås
gjennom nabosamarbeid, samt en egen ordning ved eiendomsoverdragelse. Tynningstillegget på 20 kr/m3 for gran og furu opprettholdes som tidligere.
Vi merket allerede før jul at aktiviteten tok
seg opp. Alle hogstmaskinene er nå i full
virksomhet. Vi anbefaler derfor skogeiere
som planlegger hogst å ta kontakt med skogbruksleder så snart som mulig for å få mer
informasjon og inngå kontrakt om leveranser i første halvår, avslutter Aakre.
Bedre kjønnsfordeling blant tillitsvalgte
AT Skog er opptatt av god
kjønnsfordeling blant tillitsvalgte på alle nivå.
Med utgangspunkt i en mannsdominert
næring har andelslaget en god utvikling,
men fortsatt er det en vei å gå. Noen
skogeierlag arbeider med å fylle det vedtektsbestemte kravet om at begge kjønn
skal være representert i styret, mens to
av fem årsmøtevalgte styremedlemmer i
AT Skog er kvinner.
Normalvedtektene for skogeierlag i AT
Skog sier at det skal være representasjon
fra begge kjønn i lagenes styrer. De fleste
skogeierlag har dette på plass. Noen lag
møter store utfordringer med å få dette
til. Begrunnelsen er at det er få kvinner
som er eiere, og at de som spørres ikke
vil ta verv. Vedtektene er slik at begge
ektefeller/samboere har stemmerett (en
stemme hver) og er valgbare i skogeierlaget. Stemmeretten følger av skogeierlagsvedtektenes § 5 hvor det står at ”- -I
årsmøtet har hvert medlem 2 stemmer.
Dersom et medlem møter med ektefelle
eller samboer har begge én stemme hver.
- - ”. Valgbarheten følger av § 8 hvor det
står at ” - - Valgbar er også bestyrer eller annen representant som generelt etter
fullmakt kan opptre utad på vegne av og
forplikte vedkommende medlem. - -”.
Fra 2003 har det vært en god utvikling i
kvinnerepresentasjon selv om denne har
gått litt ned fra 2008 til 2009.
Hogsten øker i AT Skog
Bedre priser og fine driftsforhold synes å være årsaken til at ønsket om tømmerlevering, og etterspørselen etter driftsoppdrag øker merkbart i AT
Skog.
Etter noen uker på nyåret med sterk kulde og noe vanskelige
snøforhold ser det ut til å bli god aktivitet framover. Etter et vanskelig år i 2009, der AT Skog i samarbeid med det offentlige, la
ned store ressurser i å holde entreprenørene med oppdrag, ser vi
nå at vi kan tilby tilfredsstillende driftskapasitet framover. Driftskapasiteten er likevel noe redusert og det må derfor i noen grad
påregnes ventetid for hogst. Vi oppfordrer både de som vil drive
tømmer selv og de som vil drive gjennom AT Skog om å melde
inn tømmeret så raskt som mulig. Vi ser også allerede en positiv
8
effekt av virkemidlene som AT Skog tilbyr og får gode tilbakemeldinger på kontraktstillegget som også kan oppnås gjennom
nabosamarbeid.
For å få en god flyt på transport og innmåling ber vi om at de
som driver tømmer sender henteklarmelding løpende når det er
et billass (ca. 40 m³) klart til henting ved godkjent bilveg. Dette
gjelder både de som leverer privat og de entreprenørene som
driver tømmer for AT Skog. Vi minner også om at prisperioden
nå gjelder 1. halvår og at sommeren i mange tilfeller er en svært
gunstig tid å drive tømmer på. Vi henstiller derfor om at drifter
som ikke får plass i vinter, heller vurderes som drift senere på
året. Ta kontakt med lokal skogbruksleder for mer informasjon
om tømmer og drift.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
ny tt
La ikke skogplantene ligge og tørke i mørke!
Vi har skrevet det før, men vi gjentar det: Skogplanter er ferskvare, ja nesten som små babyer, og krever
skikkelig stell. De skal ikke ligge tildekket, ikke under tak, ikke i sola og de må vannes ganske snart.
av Marta Kjøllesdal, Telemark Skogselskap
Kvalitetsplanter
Det er viktig at siste etappe på veg ut i skogen blir gjennomført
på en god måte. Dersom ikke man klarer det, er alt arbeidet som
blir gjort før for at plantene skal ha topp kvalitet, bortkastet. Og
Skogplanteskolen arbeider kontinuerlig med å produsere kvalitetsplanter.
Den har samarbeid med Det norske Skogselskap, Skogfrøverket
og Norsk institutt for skog og landskap. Det blir tatt ut stikkprøver av alle plantepartia fra kjølelageret for testing i dyrkingsklima. En får da kontrollert at plantene utvikler nye friske skudd og
rotspisser før levering. Plantene sorteres i henhold til forskrifter
og retningslinjer for frø og skogplanter, fastsatt av Landbruksdepartementet.
Viktig avlsframgang
Plantene blir behandla mot snutebiller like før levering. Forsøk
viser at det gir best effekt.
Dersom spireprosenten ikke er høy nok må det såes flere frø i hver
potte, og etterpå tynnes. Her ser vi Dag Sverre Olsen, Karen Margrete Sandal og Tora Kaasa i arbeid. Foto: Marta Kjøllesdal.
Derfor er oppfordringen fra Ingunn Høibø og Rune Eika på
Planteskolen svært klar: – Skal du ha mange planter og ikke får
satt de ut raskt, så hent heller planter i flere omganger!
På Planteskolen på Gvarv vil de mye heller ha den ekstrajobben,
enn at plantene som blir satt ut i skogen ikke skal ha optimal kvalitet. De to får også støtte av forsker Kjersti Holt Hansen. Vi har
sitert henne før her i bladet. Hun sier at plantene skal dekkes under transport så de ikke tørker, men etterpå skal de ikke engang
dekkes med plast. Under lagring skal de ha lys, men ikke sol.
Skal plantene lagres lenge må buntene deles og plantene vannes.
Hvor lenge plantene kan lagres før de må vannes avhenger av
temperaturen, men plantene må vannes før de tørker ut.
Det blir brukt frø fra frøplantasjer for at skogeieren skal få del i
de genetiske framskritt som blir gjort innen avl. Forsøk viser at
man får ca. ti prosent større virkesproduksjon ved bruk av plantasjefrø framfor vanlig bestandsfrø.
Granplanter i høydelag 1-2 er nå fra Kilen frøplantasje. I neste
høydelag er det frø fra Sanderud frøplantasje. Frø fra Kaupanger
frøplantasje kan brukes i høydelag 5-8.
Varsl på forhånd
Høibø og Eika oppfordrer skogeierne til å kontakte Planteskolen
to-tre dager før henting slik at man får tid til å tine, sortere og
behandle plantene.
Private tømmerdrifter
Levende Skog standarden inneholder 25 kravpunkt som gir føringer om forvalteransvar, planlegging og
gjennomføring av skogbrukstiltak.
Tømmer omsatt gjennom AT Skog forutsetter at skogforvaltning og drift følger
Levende Skog standarden. Etter Veritasrevisjonen i 2008 ble det lagt til grunn at
leveranse av tømmer gjennom AT Skog
etter 01.01.2010 forutsatte dokumentert
Levende Skog kompetanse. Årsaken til
dette var at økt LS kompetanse ble ansett
som nødvendig i forhold til AT Skog sin
miljøsertifisering. Godkjent dokumentert
kompetanse ble derfor satt til gjennomført kurs i revidert Levende Skog standard.
www.atskog.no
For å gjøre tilgangen på Levende Skog
kompetanse tilgjengelig, ble det i 2009
gjennomført lokale LS kurs i AT Skogs
regi. Kurset ble gjennomført med en
kveld inne og en dag ute. I 2009 har hele
1 326 skogeiere gjennomført Levende
Skog kurs. Det har også blitt gjennomført
flere studieringer med LS kurs. I Søndeled har det vært gjennomført fem studieringer. Dette er et resultat som vi bør være
svært godt fornøyd med. Fokus på LS kurs
vil i 2010 bli videreført slik at alle skogeiere som ønsker påfyll av kunnskap og
dialog med likesinnede kan få godkjent
LS kompetanse. Levende Skog kurs kan
også gjennomføres nettbasert eller i studiering (kontakt lokal studieleder eller se
www.skogkurs.no).
Ta kontakt med din lokale skogbruksleder for gjennomføring av kurs før hogst
igangsettes eller ved andre spørsmål vedrørende Levende Skog.
For mer informasjon om kurs og Levende
Skog standarden, se www.at.skog.no.
9
ny tt
Internkontroll av tømmerdrifter
Som et ledd i kvalitets- og miljøsertifiseringen utfører AT Skog
internkontroll på gjennomførte drifter. Hensikten med internkontroll av tømmerdrifter er å dokumentere etterlevelse av gjeldende
kvalitets- og miljøkrav, samt avdekke områder med potensial på
forbedring.
I 2009 ble det gjennomført internkontroll på 122 drifter avvirket privat eller
ved AT Skog sitt driftsapparat. Internkontroll av private drifter gjennomføres
som dokumentkontroll, eller ved markkontroll. Ved dokumentkontroll svarer
skogeier skriftlig på relevante spørsmål angående utført tømmerdrift. Ved
markkontroll gjøres befaring av aktuelt
hogstområde. Befaring utføres hovedsakelig av skogbruksleder og skogeier
deltar på befaringen der det er mulig.
Det vil i 2010 bli gjennomført en tilsvarende internkontroll på gjennomførte
tømmerdrifter. Skogeiere som blir trukket ut for kontroll vil bli orientert pr.
brev. Vi imøteser et positivt samarbeid.
Vi takker også skogeiere som har deltatt
i internkontroll i 2009 for deltakelse og
involvering.
Foto: Håkon H. Myhra.
Plantebestilling
Selv om det er midt på den strengeste vinteren må vi likevel tenke på plantebestilling for neste vekstsesong.
Plantebestillingsfristen for Reiersøl Planteskole i Agder er satt til 15. januar, mens
Telemark Skogplanteskule på Gvarv fra i
år har utsatt fristen til 15. februar.
Fristene er satt så tidlig på året fordi planteskolene må selge eventuelle restparti av
planter til andre planteskoler før plantesesongen tar til. Det er derfor svært viktig
at skogeier bestiller planter så tidlig som
mulig.
Ungskogpleie
Vår utfordring er hele tiden å skape forutsigbarhet på oppdrag. Dette gjelder også
ungskogpleie, der kravet til gode fagarbeidere er enda større enn ved planteoppdrag. Ungskogpleie er et fysisk tungt
10
arbeid samtidig som det skal vurderes kvalitet og miljøhensyn underveis.
Vi henstiller skogeiere som har behov for
ungskogpleie om å ta tidligst mulig kontakt med faghjelp og skogbruksleder for
bestilling av oppdrag.
Behov for investeringer
Vi minner samtidig om at behovet for investeringer i skogkultur er om lag dobbelt
så stort som det vi har oppnådd de siste
årene. Det er viktig å følge kvalitetskrav
til tetthet både ved planting og ungskogpleie. En glissen foryngelse er mindre robust både når det gjelder produksjon og
kvalitet. AT Skogs kvalitetskrav følger an-
Resultatet fra internkontroll av private tømmerdrifter i 2009 viste god
etterlevelse av gjeldende kvalitetsog miljøkrav på følgende områder:
• Hogst mot miljøfigur. (Ingen avvik
påvist. Ved hogst mot miljøfigur skal
skogbruksleder kontaktes før hogst
igangsettes).
• Utbedring av sporskader. (Skal utbedres innen ni måneder).
• Gjensetting av livsløpstrær (minimum
et tre pr. dekar settes igjen. Velges
blant de eldste).
• Hensyn til stier og friluftsanlegg.
• Hensyn til registrerte kulturminner.
• Døde trær (settes igjen der det finnes,
samt unngå å kjøre over gamle læger).
• Kantsone mot myr, vann og vassdrag.
• Myr og sumpskog ivaretatt.
Internkontroll av private drifter
viste videre at vi har et forbedringspotensial knyttet til:
• Viltkart sjekket. Som skogeier har
vi et krav om å kjenne til eventuelle
sårbare vilt- og naturkvaliteter på egen
eiendom. Kontakt skogbrukssjef i din
kommune for opplysninger, se også
www.naturbase.no og http://artskart.
artsdatabanken.no/.
• Mange drifter har avvik i forhold til
innmeldt kvantum. Oppdages det
under drifta at det vil oppstå avvik på
mer enn +/- 10 % mellom innmeldt
kvantum og levert kvantum, er det
viktig at skogbruksleder kontaktes for
gode løsninger. En unngår med dette
at overskytende volum ikke kan mottas eller at purring kommer fordi det er
underlevert.
• Utfylling av miljøskjema Rapport ved
foryngelseshogst og tynning. Fylles ut
ved alle drifter over 100 m³. Viktig for
dokumentasjon på hvilke hensyn som
er registrert og ivaretatt under drifta.
• Bruk av driftsplankart/miljøplankart.
Det skal alltid foreligge et driftskart
som viser planlagt driftsområde samt
de hensyn som er tatt.
befalte krav fra Skogbrukets Kursinstitutt
og avviker vesentlig fra det kravet som er
satt i foryngelsesforskriften fra myndighetene.
Investeringer på veger og snuplasser er
ofte nødvendig. Bruk av skogfond med
skattefordel og offentlige tilskudd gjør investeringene i skogbruket lønnsomme. I
mange tilfeller blir egenandelen 10-25 %.
Skogfond gir dermed muligheter ingen
burde overse. Er du i tvil bør du kontakte
skogbruksleder for mer informasjon.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
t i tt el ? ?
Tømmerinnmelding
Fyll ut de grønne feltene!
mellom leverandør:
Leverandør nr.:
Innmeldingsdato:
Kontrakt nr.
5.
Navn:
Entreprenørnavn:
Adresse:
Postnr.:
Driftsavtale
Nr.
Kr pr. m³
Poststed:
og kjøper
Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen?
%
Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%.
Hentestedets navn:
Skogeierlagets navn:
Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg).
Sortiment
Sum
kvantum
Vinterhogst
jan.
feb.
mars
Sommerhogst
april
mai
juni
juli
Kryss av!
Høsthogst
aug.
sept.
okt.
nov.
des.
Måling Kappebilveg
bil
102 Gran massevirke
142 Gran sagtømmer
202 Furu massevirke
242 Furu sagtømmer
Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt.
AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt.
AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer.
Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse.
I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon.
Skogeiers egen LS-kompetanse
Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse:
Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering).
Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon.
For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden.
Merknad
Tømmerinnmeldingsskjema sendes til:
Leverandørs underskrift:
Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag
Telefon:
www.atskog.no
11
Side 1 av 2
12
Priser
For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt.
Framlegging
Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som
AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra
Landbruksdepartementet i 1997 - vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg).
Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt
ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt forskrifter
fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer.
Ved framlegging til offentlig veg er det viktig at tømmeret ikke ligger nærmere enn 3 m fra vegskulder, at tømmeret ikke
hindrer fri sikt langs veg og at det ikke er fare for at tømmeret raser ut mot vegen.
Kvalitets- og miljøkrav til leverandør
For leverandør gjelder de kvalitets- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er Levende Skog standard.
Ved drifter over 100 m³ skal ”Miljødokumentasjon foryngelseshogst og tynning” fylles ut. Vi oppfordrer også til bruk på drifter
under 100 m³. Utfylt miljødokumentasjon oppbevares av skogeier i 10 år. AT Skog er ikke kjøper av tømmer som kommer fra
miljøfigurer hvor fastsatt forvaltning ikke er fulgt, områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndighetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt.
Leveringsfrister
Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner.
Tømmer som hogges i ukene:
41–16 skal være henteklart senest 4 uker etter hogst.
17–40 skal være henteklart senest 2 uker etter hogst.
2.
3.
4.
5.
Kvantum
Tillatt ca. klausul er +/–10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/–10 m3 tillates uten videre.
Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden
og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp.
Mislighold
Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og
framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
Forskudd
Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller
annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet.
Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
7.
8.
9.
1
2
3
4
5
6
januar
februar
mars
april
mai
juni
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
7
8
9
10
11
12
juli
august
september
oktober
november
desember
12. Øvrige vilkår
For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre».
11. Måleterminer
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
10. Force majeure
Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold,
organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt
ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles.
Leverandørmerking av tømmer
Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer.
I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen!
Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen.
6.
Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode
(i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode.
Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør.
Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene 17–40 er
hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast.
Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig.
Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene 16–31 være henteklart 1 uke etter hogst.
Tømmerkjøp
Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til
denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart.
1.
Leveringsvilkår
Flekkefjord og Sirdal
Kvinesdal
Hægebostad
Audnedal
Lyngdal
Farsund
Lindesnes
Mandal
Holum
Marnardal
Søgne
Åseral
Evje og Hornnes
Årdal
Bygland
Valle og Bykle
Songdalen
Vennesla og Øvrebø
Hægeland
Iveland
Birkenes
Herefoss og Vegusdal
Kristiansand
Høvåg/V.Moland
Grimstad
Arendal
Froland
Åmli
Nissedal - sør
Nissedal - nord
Kviteseid (Vrådal)
Fyresdal
Vegårshei
Holt og Dypvåg
Søndeled
Gjerstad
Drangedal - sør
Drangedal - nord
Skåtøy
Sannidal
Bamble
Eidanger
Gjerpen
Herrevassdraget
Solum
Kviteseid ( - Vrådal)
Seljord
Tokke - sør
Tokke - nord
Vinje
Nome
Saude og Nes
Bø
Hjartdal
Heddal/Lisleherad
Gransherad
Hovin
Tinn
Skogeierlag
Skogbruksleder
Toralf Håland
Torje Hommekland
Eivind
Bygland
Eivind
Bygland
Kjetil Aamlid
Skogbrukslederkontoret
Rådhuset
Tomta
Bergemov. 45
Solbergv. 25
Kjell Håkedal
Skogbrukslederkontoret
Fjellheim
Kåsmyra
Postboks 116
Sentrum
Skogbrukslederkontoret
Bøvegen 271
Skogbrukslederkontoret
Roar H. Jørgensen
3656 Atrå
4529 Byremo
4534 Marnardal
4745 Bygland
4760 Birkeland
4886 Grimstad
4848 Arendal
4865 Åmli
3870 Fyresdal
4985 Vegårshei
3750 Drangedal
3701 Skien
3891 Høydalsmo
3810 Gvarv
Saulandstunet i
3692 Sauland
Hjartdal
Landbrukskontoret
Adresse
Victor B. Hansen
Olav Inge Nordbø
Anders Frydendal
Reidar Strand
Nils Kåre Midtbø
Finn Schøning
Jan Andersen
Kjetil Fulsås
Thomas Kristiansen
Bendik Skeie
Morten Hedegart
Knut Melby
975 70 490
915 23 012
917 35 530
958 23 410
e-post
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
[email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
35 58 82 01 [email protected]
Fax
916 76 999 37 25 26 01
975 64 039
489 95 059
905 53 027
909 79 227
913 58 116
971 78 507
489 59 825
489 92 265
906 34 599
971 92 614
489 96 851
957 61 338
482 73 322
Mobil
ti tt el??
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
Side 2 av 2
a n n on se
Skogselskapa i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark
Skogselskapet er en ideell medlemsorganisasjon som ønsker at alle mennesker
skal oppleve skog som en verdifull kilde til livskvalitet. Organisasjonens mål er å fremme
forståelse for skogens mangesidige betydning. Som verdiskaper, som avgjørende i
klimakampen og som tradisjonsbærer.
Skogselskapet trenger flere medlemmer!
Skogselskapsfamilien er stor, der det finnes skog finnes også et skogselskap.
I Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark er det aktive skogselskap som jobber med informasjon,
opplæring og påvirkning om skog og skogbruk mot skoleverket og samfunnet for øvrig.
Hovedoppgaver
Å lære barn og unge om alt det flotte som skogen representerer, både som økonomisk
ressurs og sted for rekreasjon og lekeplass – et klasserom med uante muligheter for læring.
Informere til folk generelt, politikere og byråkrater spesielt om skogens viktige rolle i klimasammenheng og de store økonomiske ressursene den representerer.
•
•
Vi trenger flere medlemmer for å legitimere vårt arbeid, skaffe oss inntekter og komme i
kontakt med ressurspersoner. Vi håper at du vil hjelpe oss med å tale skgens sak.
Ønsker du mer informasjon, kan du gå inn på våre nettsider via www.skogselskapet.no
sende oss en e-post eller ring oss:
Vest-Agder:
www.skogselskapet.no/id/626.0 - e-post: [email protected] - telefon 38 17 60 00
[email protected] - telefon 415 08 280
Aust-Agder: www.skogselskapet.no/id/286.0 - e-post: [email protected] - jmr@fmaa - telefon 370 17 605
Telemark:
www.skogselskapet.no/id/307.0 - e-post: [email protected]
telefon 35 95 54 15 - 976 88 692
Nytt fra AT Skog - nr. 1 januar 2010
www.atskog.no
15
13
a nnonse
Bestill skogplanter nå!
Foto: Rune Eika
Planter for levering våren 2010
Treslag
Gran
Gran
Furu
Hengebjørk
Svartor
Plantetype
M 95
M 60
M 95
M 60
M 60
Alder
Bruksområde
2
2
1
1
1
Opptil
Opptil
Opptil
Opptil
Opptil
år
år
år
år
år
800
550
650
350
350
moh
moh
moh
moh
moh
Antall
i kassa
500
300
500
300
300
Pris pr stk
Pris pr stk
over 500 stk inntil 500 stk
2,42
3,42
3,14
4,14
2,00
3,00
4,00
5,00
4,00
5,00
Salgsvilkår
Prisene er eks. mva levert fra Skogplanteskulen. Plantene er snutebillebehandla og emballerte.
Planter til juletreproduksjon, kontakt oss
Kontroller foryngelsen
Ved foryngelse er det viktig for kvaliteten at
skogen blir tilstrekkelig tett. Suppleringsplanting kan være siste mulighet til å oppnå
riktig tetthet av ønskede treslag.
Suppleringsplanting
Det er viktig at plantearbeidet blir godt utført.
Flekk alltid av vegetasjonsdekket rundt
planteplassen. Plant ikke nærmere enn 2-3 m
14
fra nærmeste utviklingsdyktige plante. Velg ny
planteplass dersom årsaken til avgang har
sammenheng med tidligere valgt planteplass.
Har du planta om våren, bør plantinga
kontrolleres samme høst. Kontrollen kan
kombineres med fjerning av dødt gras som
gjerne legger seg over plantene. Fjerning av
dødt gras kan være avgjørende for om
plantene overlever vinteren eller ikke.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
a n n on se
Anbefalt plantetal pr dekar
Gran- og/eller lauvdominert skog
G26-G20
G17-G14
G11-G6
300-180
230-130
140-60
Furudominert skog
F20-F17
F14-F11
340-190
240-120
F8-F6
130-80
Gjelder både naturforynging og planting. Ta hensyn til avgang og oppslag av nye planter. Foryngelsen er etablert når konkurransen fra annen vegetasjon minker og konkurransen mellom planter av
ønska treslag gjør seg gjeldende. Velg plantetall i øvre del av anbefalingen ved gode driftsforhold.
Bestill gjennom din lokale skogbruksleder eller direkte fra planteskulen senest
15. februar 2010
Tinn/Hovin
Gransherad/Heddal/Lisleherad
Hjartdal/Bø
Saude og Nes/Nome
Vinje/Tokke Nord
Tokke Sør/Seljord/Kviteseid (- Vrådal)
Solum/Herrevassdraget/Gjerpen
Eidanger/Bamble
Sannidal/Skåtøy/Drangedal nord
Drangedal sør
Fyresdal/Kviteseid (Vrådal)
Nissedal nord
Nissedal sør
Knut Melby
Morten Hedegart
Bendik Skeie
Thomas Kristiansen
Kjetil Fulsås
Jan Andersen
482
957
489
971
906
489
73
61
96
92
34
92
322
338
851
614
599
265
Finn Schøning
Nils Kåre Midtbø
Reidar Strand
489 59 825
971 78 507
913 58 116
Olav Inge Nordbø
Victor Bjørnli Hansen
905 53 027
489 95 059
Foto: Marta Kjøllesdal
Lykke til med plantesesongen!
Husk skattefordelen. Skogplanting har
aldri vært så gunstig som nå.
Telemark Skogplanter AS
Plant nå – tenk på framtidsskogen.
Skogen binder 1 tonn CO 2 pr. m3
Håtveitvegen 15, 3810 Gvarv
Tlf 3595 5415
[email protected]
www.atskog.no
15
B
RETURADRESSE:
OPPRYDDINGSSALG TRELAST
- Nidarå og Seljord
Også i år blir det oppryddingssalg av trelast på avdelingene våre på
Nidarå og i Seljord. Det blir salg av forskjellige dimensjoner og kvaliteter som er vanskelig salgbare til det profesjonelle markedet, men
som likevel er godt egnet til mange formål.
Erfaringsmessig er det gode kjøp å gjøre for den nevenyttige.
Vi arrangerer en salgsdag på hver avdeling:
Nidarå lørdag 17. april
Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast kl.09 00.
Deretter vanlig salg frem til kl. 15 00.
Seljord lørdag 24. april
Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast kl.10 00.
Deretter vanlig salg frem til kl. 14 00.
Blant produktene er høvellast, justert last, kledning, impregnert last,
uhøvlet plank, emballasjebord m.m. Det forutsettes salg av hele pakker.
Velkommen til en god handel!
Bergemovn. 45, 4886 Grimstad
Grunnleggende kurs i bruk av bioenergi
-Gårdsanlegg for ved og flis
•Kort innføring i bruk av bioenergi
•Bygging og drift av gårdsanlegg for ved og flis
•Finansiering
•Mulighet for salg av virke til flisproduksjon?
•Andre forretningsmuligheter?
Hamresanden, Kristiansand 22. og 23. mars
Grimstad Vertshus 24. og 25. mars
Kurset har som mål å vise hvordan du kan gå fram for å ta i
bruk bioenergi på egen gård, beregning av varmebehov, valg av
tekniske løsninger og økonomi. En kveld med teori og en dag/
kveld brukes til befaring på aktuelle anlegg i distriktet.
Kurset er åpent for alle. Første kurskveld starter kl. 19.00.
Befaring etter nærmere avtale.
Arrangør: Grønn Varme på Agder i samarbeid med
lokale skogeierlag. Olav Kleivene er kursholder.
For nærmere opplysninger,
kontakt Kløvfjell, Smeland
eller Mørland.
Tlf: 98 25 03 40.
Påmelding:
Olav Kleivene, [email protected] eller 911 04 841
SØVE
VIDEREGÅENDE SKOLE
Skoletilbudet 2010/11
Telefax til skogbrukslederne:
• VG1 Naturbruk
• VG2 Skogbruk
• VG2 Landbruk og gartnernæring
• VG2 Heste- og hovslagerfaget
• VG3 Studieforberedende VG3 naturbruk
(gir studiekompetanse)
• VG3 Landbruk (gir fagutdannelse i landbruk)
• VG3 Påbygging til generell studiekompetanse
Skolen har internat og vi har óg stallplasser til elevenes
hester! Ta kontakt for nærmere informasjon.
Søvevegen 8, 3830 Ulefoss • Tlf. 35 94 86 00
E-mail: [email protected] • www.sove.vgs.no • www.naturbruk.no
Skogbrukslederkontorene har ikke lenger telefax slik at faxnummeret til alle
ansatte i AT Skog er: 35 58 82 01.
NB: Grimstadkontoret har fortsatt
faxnummer 37 25 26 01.
www.atskog.no - telefon 35 58 82 00 - fax 35 58 82 01
Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf. 35 58 82 00
Redaktør: Simon Thorsdal • Red. avsluttet: 28.01.2010 • Opplag: 8 800 eks. • Red. e-postadr.: [email protected]
Miljømerket trykksak 241 749
Erik Tanche Nilssen AS
Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS