Transcript Stort potensiale i skogkultur

november 2012
07
Informasjon fra AT skog
Nytt
Stort potensiale i
skogkultur
foto: simon thorsdal
[forts. side 3]
ansettelse
n y e s ko g e i e r l a g s l e d e r e
dyr ki ng
Per Wraa
Høstplanting
Er ansatt som faghjelp i kommunene Fyresdal,
Kviteseid, Tokke og Vinje. Han har startet opp arbeidet og vil kontakte skogeiere i de aktuelle kommunene. Det er stort behov for ungskogpleie. Ta kontakt
med Per på telefon 476 07 979!
Høstplanting er et
godt alternativ for de som
av ulike årsaker ikke fikk
satt ut plantene i vår. Plantene blir i praksis jordslått
og står klare til neste vår.
Sen høstplanting kan foregå etter at rotveksten er
avsluttet, fra ca. 20. september. Det kan plantes utover høsten til telen
kommer.
ansettelse
Ny faghjelp i
Hjartdal og Notodden
Arnfinn Haave er ansatt som faghjelp i kommunene Hjartdal og Notodden. Ta kontakt med Arnfinn på telefon 911 38 105 eller e-post arnfinn.haave@
atskog.no.
foto: simon thorsdal.
AT skognytt
07
[forts. fra side 1]
leder
Organisasjon
Utvikling
Stort potensiale i
skogkultur
Hvor ble det av …? Høstmøtet 2012
Så langt - så bra. Skuffelsen var desto større da statsbudsjettet ble
lagt fram og oppfølgingen var fraværende. Det som var blitt fremstilt
som starten på en større satsing og et økt ambisjonsnivå, ble dessverre nok en gang et engangsløft.
Samtidig med dette har Riksrevisjonen nettopp fremlagt en
undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser. Her
er et av hovedfunnene at utviklingen i avvirkningsnivået ikke er i
samsvar med Stortingets mål om økt avvirkning. Riksrevisjonen peker selv på at det er fullt mulig å øke avvirkningen innenfor eksisterende miljøkrav. Avvirkningsnivået er i stor grad underlagt markedskreftene, men det er allikevel en passiv holdning fra regjeringens side
når de ikke tilrettelegger bedre for en optimal utnyttelse av skogressursene.
Vår næring, i likhet med resten av norsk næringsliv, nyter selvfølgelig godt av den satsingen som gjøres på vei og jernbane. Jeg
savner imidlertid en skogpolitikk utover dette som følges opp med
langsiktige og forutsigbare tiltak. Over tid har vi bygd opp rundt 900
millioner kubikkmeter stående skog i Norge. Vi vet at den totale verdiskapningen ved å ta skogen i bruk er stor. I tillegg vil en stor del av
denne verdiskapningen foregå ute i distriktene.
Det er vel bare en rik oljenasjon som ikke ser verdien i å ta en slik
ressurs i bruk fullt ut?
Hvor blir det av skogpolitikken?
knut aas
Styrets nestleder
Planting
1 200 000
A
n
t
a
l
l
p
l
a
n
t
e
r
AT Skogs høstmøte holdes i år på Gautefall 13. november med
oppmøte om ettermiddagen 12. november. Høstmøtet er styrets møte med skogeierlagslederne. Møtet er ikke et beslutningsmøte, men et
møte hvor styret og administrasjonen kan få drøftet problemstillinger
og bli informert om aktuelle saker. I år vil vi benytte anledningen til å
drøfte organisasjonsutvalgets arbeid og sakene som styret i AT Skog
tok opp med de tillitsvalgte i skogeierlagene i møtene i oktober.
1 000 000
800 000
600 000
Planteaktivitet 2011
400 000
Ønsket nivå
200 000
0
Telemark
Aust Agder
Større avvirkning og skogkulturinnsats
25 000
Ungskogpleie
2011
Ønsket nivå
Telemark
Utviklingen i skogbruket har de siste ti år ikke vært i samsvar
Aust Agder
Vest Agder
Markberedning
4 500
4 000
3 500
D 3 000
e
k 2 500
a
r 2 000
Markberedning 2011
Ønsket nivå
1 500
1 000
500
Telemark
Aust Agder
ke oppfyller ønsket nivå, øker innestående
skogfond. Per januar 2012 hadde skogeierne
i Agderfylkene og Telemark 178 millioner
kroner på skogfondskontiene sine. Bruk av
skogfond med skattefordel gir en unik finansiering av blant annet skogkulturoppdrag.
For en skogeier med marginalskatt på 44,8 %
blir egenandelen av finansieringen bare 17 %.
Sjekk din egenandel under skogkulturavsnittet på www.atskog.no.
AT Skog sin skogkultursatsing innebæ-
5 000
0
skogeier ikke har tid eller helt enkelt ikke vet
om behovet på skogeiendommen sin. Uansett årsak kan AT Skog hjelpe» sier skogkulturleder i Agderfylkene, Thomas Thode.
Samtidig som skogkulturarbeidet ik-
20 000
D
e
k 15 000
a
r
10 000
5 000
med Stortingets mål om økt avvirkning, skriver Riksrevisjonen i en
pressemelding. De har nå gått gjennom landbruksdepartementets
arbeid med skogpolitikk. Hovedkonklusjonene er at målene om økt
avvirkning og økt innsats i skogkulturen ikke er nådd. Riksrevisjonens
undersøkelse viser at mange skogeiere mangler kjennskap til de viktigste økonomiske og juridiske virkemidlene i skogbruket, og at informasjon om miljøverdier i skog ikke er tilgjengelig og brukervennlig
nok.
– Departementet må sørge for å gjøre skogeier bedre kjent med eksisterende virkemidler og de rettigheter og plikter som følger av dette.
Det er også viktig å bedre tilgjengeligheten til miljøinformasjon både
for næring og forvaltning for å legge til rette for en bærekraftig skogforvaltning, skriver Riksrevisjonen.
«Antageligvis skyldes mye av dette at
liggjøre potensialet i skogkultur i vårt område. Det er vårt inntrykk at det gjøres for
lite – dette har vi fått bekreftet. «Ønsket
nivå» er jo ikke så lett å vurdere, men vi har
innhentet tall fra både fylker og kommuner
og fastsatt et mål ut fra dette» sier Thomas
Thode.
30 000
0
Innhentet oversikt viser, ikke overraskende, at det er ønskelig med en årlig økning
på 700 000 planter, 23 000 dekar ungskogpleie og 8 500 dekar markberedning. Dette
gir en potensiell økning på 37 %, 55 % og 236
% for henholdsvis planting, ungskogpleie og
markberedning.
«Vi har gjort dette for å avdekke og syn-
Vest Agder
Ungskogpleie
foto: skogbrukets kursinstitutt.
I revidert budsjett ble det bl.a. øremerket midler til en tiltakspakke for skognæringen og treforedlingsindustrien. Som en del av
denne ble det over Landbruksdepartementets budsjett bevilget ekstra midler til taubaner, tømmerkaier, vedlikehold av skogsbilveger
samt midler til forskning og innovasjon.
foto: simon thorsdal
Hvor ble det av skogpolitikken? Dette berettigede spørsmålet stilte styreleder i Norges Skogeierforbund, Olav Veum, i en kronikk i Nationen etter at forslag til statsbudsjett for 2013 ble fremlagt
i oktober. Vi var mange som hadde forventninger til at det endelig
skulle tas et konkret løft for næringen etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram.
Skogkulturlederne i AT Skog har
sammenstilt aktivitetsnivået i AT
Skog sin geografi og sammenstilt
dette med kommuner og fylkers
ønsker til aktivitetsnivået innen
skogkultur.
Vest Agder
rer at aktiviteten innen skogkultur skal øke.
Skogkulturlederne skal se til at tilgang på
planter, maskiner og kvalifisert arbeidskraft
ikke begrenser aktiviteten. Utover dette skal
de optimalisere utførelsen og den administrative flyten. I denne prosessen kommer vi
hele tiden til å ha god og løpende kommunikasjon både med kommuner og fylkesmann.
«Som skogeier kommer du de kommende år garantert til å se en mer offensiv markedsføring og kontraheringsoppfølging av
både AT Skog og lokale skogbruksledere»
avslutter Thomas Thode.
AT skognytt
Mer penger til vern
notiser
Myndighetene gikk tidligere i
Nøkkelbiotopsjekk
I 2011 ble det på landsbasis
avdekket flere forekomster av feil
utført hogst i nøkkelbiotoper. Dette
resulterte i at PEFC Norge vedtok
at alle nøkkelbiotoper skulle kontrolleres innen utgangen av august
2012. AT Skog har nå gjennomført
en sjekk av tilstanden i vårt område.
Der avvik er avdekket vil dette bli
fulgt opp i tråd med sertifiseringens
bestemmelser.
Bilvegslager
Norsk Biobrensel
være furu som oppfyller kravene til
laftetømmer, bør ta kontakt med
skogbruksleder.
Det er full tømmertomt hos
Norsk Biobrensel på Mjåvann utenfor Kristiansand. Det medfører dessverre at innkjøringen tar lang tid.
Leverandør må derfor beklageligvis
påregne lang ventetid for innkjøring
av lauv massevirke. AT Skog har
derfor stoppet kontrahering av nye
kontrakter inntil videre.
Furu laftetømmer
AT Skog har begrenset avsetning for grovt kvalitetsvirke av furu
for levering i vinter. På grunn av
risiko for blåning ønsker kjøperne
primært virke som er avvirket i perioden 1. desember og fram til påske.
Noen sagbruk er spesielt interessert i furu som er godt utmalmet
(vokst på skrinn mark).
Laftetømmer må ha et toppmål på
minimum 30 cm. Furu med tilsvarende kvalitet som laftetømmer men
med toppmål mellom 25-30 cm, er
i enkelte områder etterspurt som
kledningsvirke.
Utbetalingspris på laftetømmer
varierer fra 600-1000 kr/m³ avhengig av kvalitet, dimensjon/lengde
og kjøper.
Skogeiere som planlegger vinterdrift i områder hvor det kan
Veritas revisjon
AT Skog gjennomførte i sep-
tember sin årlige Veritas revisjon.
Revisjonen hadde en varighet på
fem dager. Revisjonen kontrollerer
etterlevelse av lovkrav, Norsk PEFC
Skogstandard (tidligere Levende
Skog standard) og ISO standard.
Det ble under revisjonen gitt totalt
fire avvik. Disse var relatert til:
Livsløpstrær
• Mangelfull beskrivelse i
miljørapport og inntegning på kart
• Ikke optimal plassering
Valg av driftsområde
• Ikke tilpasset årstid, sporskader
år ut med at det manglet penger
til vern av skog. Dette resulterte
i at myndighetene nærmest
stoppet opp inntaket av nye
tilbud om vern fra skogeiere.
Skogeierforbundet har tatt dette
opp med Miljøverndepartementet
flere ganger og miljøvernminister
Bård Vegar Solhjell har nå bekreftet
at regjeringen vil øke pengebruken
på vern av skog med 100 millioner
kroner i 2013.
Mange trær i AT Skog
I AT Skog finnes det mange trær.
I følge Skog og landskap har vi
godt over 1,1 milliarder trær. Disse
er fordelt på om lag 330 millioner
grantrær, 270 millioner furutrær og
godt og vel 560 millioner lauvtrær.
Ingen region har flere store trær
enn AT Skog. Godt og vel 50 millioner trær har en diameter i brysthøyde (1,3 meter opp på stammen)
som er større enn 30 cm.
Lisensfelling
– hva er det?
Lisensfelling er en skademotivert
felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med
hjemmel i natumangfoldloven. Du
må være over 18 år og registrert som
lisensjeger i Jegerregisteret for å
delta i lisensfellingen. Registreringen
skjer i Jegerregisteret for hver enkelt
rovviltart og hvert enkelt jaktår.
07
Registreringen er gratis. For å utøve
lisesfelling trenger du grunneiers tillatelse. Utover kravet til registrering
som lisensjeger for den aktuelle
arten, gjelder regler som for ordinær
jakt. Alle artene det er åpnet for
lisensfelling av er definert som
storvilt, og du må derfor avlegge
skyteprøve for storviltjegere. Du kan
lese mer om lisensfelling på DNs rovviltportal, www.rovviltportalen.no.
Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge
vedtok i møte 18. september 2012
en lisensfellingskvote på to – 2 ulver. Fellingsområdet er avgrenset
til fylkene Aust-Agder og Telemark.
Rovviltnemnda i region 1 har også
åpnet for felling av to – 2 - ulver i
Vest-Agder. Fellingsperioden er fra
og med 1. oktober 2012 til og med
31. mars 2013.
Flere men mindre dyr
Hjorten er i dag 15-20 prosent
lettere enn den var i begynnelsen
på 1990-tallet. Den er også blitt
mindre produktiv. Norsk institutt
for naturforskning har oppsummert
over 20 års overvåking av hjort i
17 overvåkingsregioner i Norge. I
denne perioden har både bestanden og antallet dyr som skytes i
hjortejakten økt sterkt. I 1990 ble
det felt 10 000 hjort. I 2010 ble det
skutt nesten 40 000 dyr, skriver
forskning.no. «Hjorteviltregisteret»
oppgir at det i AT Skog ble felt til
sammen 475 hjort i 2010 og 614 i
2011. Omtrent halvparten av disse
er felt i Telemark.
Miljørapport
• Ikke god nok intern flyt ved AT
Skog drifter (skogbruksleder
– entreprenør – skogbruksleder
– skogeier)
Rapportering av fremkjørt
tømmer ved AT Skog drifter
• Ikke tilfredsstillende i henhold
til interne rutiner
Det jobbes i disse dager med å
iverksette tiltak slik at avvik lukkes
innen angitt frist fra Veritas.
For mer informasjon og kontakt: www.atskog.no