Transcript Randsfjordspelet program

TA ET CRUISE PÅ RANDSFJORDEN!
Bestilling og info på visitrandsfjorden.no
Årgang 1
www.randsfjordspelet.no
Utendørsspel om Randsfjordkonflikten spilles på Badstua i Brandbu
”Når vatn blir til is’’
@RANDSFJORDMUSEENE, FOTOGRAF ARTHUR NIELSEN
I den seks år lange arbeidskonflikten i Randsfjorddistriktet kom det til sammenstøt mellom
demonstrerende arbeidere og statspolitiet på Jevnaker bru i juni 1932.
Dette var kun én hendelse i en konflikt som i stor grad var med å forme verdier og legge grunnlaget
for rettigheter vi i dag tar som en selvfølge. Dette stoffet er det nå blitt utendørsspel av.
Design ved Grethe Bøe © Foreningen Randsfjordspelet
SAMARBEIDSPARTNERE:
1
Folk sultet for rettigheter vi i dag
tar som en selvfølge
sine kolleger f.eks i Østerdalen.
De lave tømmerprisene (samt
hodeløs aksjespekulasjon i
noen tilfeller) medførte fare for
konkurs og påfølgende tvangsauksjon for en del av dem.
©RINGERIKES MUSEUM
Fløtere i Hønefoss i 1930-åra
Randsfjordspelet Når vatn blir
til is tar utgangspunkt i den
betente
arbeidskonflikten
mellom skogsarbeidere og
skogeiere
i
Randsfjordsområdet på 1930-tallet.
Det sto om prinsippene
Skogsarbeiderne var i streik i
fire år. Striden sto prinsipielt
om den lovmessige retten til å
organisere seg i fagforeninger
og fagforeningenes rett til å
forhandle fram tariffavtaler på
vegne av sine medlemmer.
Klasseskille og nød
For den enkelte skogsarbeider
sto det i det daglige om retten
til en anstendig lønn man
faktisk kunne overleve på.
Mens striden pågikk, ble
allerede små kår til naken
fattigdom og til dels sult for
den
svakeste
parten
i
konflikten.
Gammelt system
Før skogsarbeiderkonfliktene
på 1920 og 1930-tallet var det
vanlig praksis i skogbruksnæringa at små lag av hoggere
og fløtere bød på arbeidskontrakter med den lokale
skogeieren. Det laget som bød
lavest, dvs. forlangte lavest
lønn, fikk kontrakten.
Tett og nært
Forholdet mellom skogeiere og
skogsarbeidere i Randsfjorddistriktet var i tillegg tett og
nært. Når det kom til konflikt,
ble derfor bitterheten og hatet
ekstra stort på begge sider.
Argumentet om felles interesser
Følgende fascistiske idé slo
solid rot på skogeiersiden:
Man mente at skogeiere og
skogsarbeidere hadde felles
interesser og at de derfor
burde
organisere
seg
i
fellesforeninger ”til landets
beste”.
Økonomisk krise og ideologi
Skogsarbeiderkonfliktene
i
Norge
sammenfalt
med
økonomisk kollaps i verdensøkonomien og framveksten av
to autoritære politiske ideologier: fascisme og kommunisme.
Skogeierne i Randsfjordsområdet
sto
steilt
imot
skogsarbeidernes krav både av
ideologiske og økonomiske
grunner. Mange skogeiere
hadde mindre eiendommer og
lavere fortjenestemarginer enn
2
Valgplakat for Nasjonal Samling.
av konflikten - de gikk til hver
sin pol i det politiske
landskapet. I mange kommuner – særlig i den nordlige
enden av Randsfjorden – førte
dette til utstrakt støtte til
Nasjonal Samling (NS) på den
ene siden og Norges Kommunistiske Parti (NKP) på den
andre.
Quisling og NS
Vidkun Quisling satt som
forsvarsminister i Bondepartiregjeringene 1931-1933.
Da
Venstre igjen overtok som
regjeringsparti etter valget
samme år, hadde Quisling
rukket å stifte og og blitt fører i
det nye fascistisk-inspirerte og
nasjonalromantiske
Nasjonal
Samling.
Sentralt i den fascistiske
ideologien er idéen om
korporasjonene:
samfunnet
organiseres i fellesorganisasjoner, som består av (utpekte)
utsendinger fra alle relevante
Særlig i den nordlige delen av Randsfjorddistriktet var nøden stor. En
yrkesgrupper og eierinteresser
undersøkelse utført av Internasjonal Arbeiderhjelp dokumenterte hvor
elendige forholdene faktisk var. Likevel holdt folk ut og sultet for å
innen en næringsveg under
oppnå rettigheter vi idag tar som en selvfølge.
oppsyn og kontroll av en
militært
sterk,
førerbasert
Skogsarbeiderne forsto godt at måtte organisere seg i en
nasjonalstat.
en slik ordning bare ville fagforening, som kjempet for
sementere forholdene slik de like vilkår for alle foreningens
I praksis betyr dette at man
allerede var og at de store medlemmer. De meldte seg
ikke
aksepterer
f.eks.
forskjellene i levekår og sosial derfor inn i Norsk Skog- og
fagorganisering og fagbevegelaktelse ville bli videreført. Landarbeiderforbund. Fra første
sen som sådan fordi den ikke
Skogeierne ville bli sittende stund motsatte skogeierne seg
inkluderer eierinteressene i
med bukta og begge endene, trekket – ved å ikke anerkjenne
samfunnet.
som før.
Skog og Land som forhandlingspartner.
NS stilte med lister i 1933For skogsarbeiderne var det
valget og fikk ca. 2% av
bare en mulig løsning om man Polarisering av frontene
skulle ha utsikt til anstendig Derfor ble både skogsarbeidere
fortsetter neste side
lønn og arbeidsvilkår: man og skogeiere radikalisert i løpet
3
Gjøvik-protokollen – et forsøk på
å forhandle fram en løsning på
Randsfjordkonflikten i 1931.
stemmene på landsbasis i dette
valget.
Arbeiderbevegelsen
Arbeiderbevegelsen
hadde
etter den russiske revolusjonen i 1917 gjennomgått en
prosess, der den i praksis var
delt i to.
Marxist-leninismen
En del, utkrystallisert i Norge
som Norges Kommunistiske
Parti, sympatiserte med de
virkemidlene og målene som
den vinnende fraksjonen av de
russiske revolusjonære foreskrev:
1. Revolusjon - om nødvendig med væpnet kamp.
2. Omfordeling
av
samfunnets
produksjon
og
økonomiske verdier i form
av felles eierskap.
3. Proletariatets diktatur –
borgerskapet blir fratatt
makta i samfunnet og
samfunnsutviklinga styres
av arbeiderklassen. Det
endelige målet i samfunnsutviklinga er et verdensomspennende
klasseløst
samfunn, der inndeling i
enkelte land (nasjonalstater)
Konfliktens forløp
Skogsarbeiderne brukte streik
og blokade som våpen.
(Blokade:
man
hindrer
bedrifter i å motta varer og
tjenester, i dette tilfellet
tømmer.)
Som mottrekk
rekrutterte skogeierne streikebrytere blant de allerede
utarmede arbeiderne. Skogeierne hadde i tillegg de
nasjonale myndighetene med
regjering og statspoliti i ryggen.
heller ikke lenger gir mening
eller spiller noen rolle.
4. I perioden fra revolusjonen
til det klasseløse samfunnet
er
oppnådd,
defineres
arbeiderklassens mål av en
gruppe særskilt egnede og
skolerte
revolusjonære:
lederskapet
(kadrene)
i I løpet av konflikten ble væpnet
Partiet.
statspoliti satt inn for å beskytte
streikebryterne
ved
flere
Sosialdemokratiet
anledninger, første gang ved
Den
andre
delen
av Livassdammen på Dokka i
arbeiderbevegelsen mente at 1930. Arbeidere som ikke var
det sosialistiske samfunnet ville lydige eller som ikke lot seg
kunne innføres på fredelig vis verve som streikebrytere, ble
og i en gradvis prosess først og gjennom
hele
konflikten
fremst gjennom frie valg i trakassert, fengslet eller slått
nogenlunde
demokratiske konkurs.
land. I Norge ble denne linjen
målbåret av Arbeiderpartiet.
Gjøvik-protokollen
I dette forliket med LO sentralt
Skog- og Land
i 1931 lovet skogeierne å utrede
Skog
og
Landarbeiderforbundet var fra første stund
preget av splittelsen i arbeiderbevegelsen. Konflikten innad i
forbundet var så sterk at den
medførte
”palasskupp”
i
ledelsen.
Samtidig var forbundet i
konflikt med LO sentralt, bl.a. i
forbindelse med den såkalte
Statspolitibetjent i full mundur
4
holdningene
sine
til
en
framtidig
organisering
av
skogsarbeiderne
mot
at
arbeiderne hevet blokaden.
Blokaden ble hevet – og først
året etter kom skogeierne med
sitt forslag om fellesforeninger.
Slaget om Randsfjord bru
Bitterheten
over
Gjøvikprotokollen var stor, og det ble
utlyst
demonstrasjoner
i
Jevnaker i mai og juni 1932.
Statspolitiet, lokalbefolkning
og arbeidere fra hele distriktet
Boikottdomstolen i 1935
barket sammen i det som
senere er blitt kalt Slaget om sammenslutning av streike- kunne bare få fløte hvis de
Randsfjord bru i Jevnaker den 9. brytere og en rekke mindre meldte seg ut.
juni 1932.
skogeiere – til sak mot LO, Skog og Land la da elveforeningas avgjørelse fram for
Papirindustriarbeider1933:
sympatistreik
og forbundet og Skog og Land boikottdomstolen, som høsten
arbeidsrett
med begrunnelse at den 1935 dømte foreningen for
Etter nok en fløtesesong, der fortsatte blokaden av dem var ulovlig boikott. Retten fastslo at
arbeidet igjen ble utført av lovstridig
medlemmene i Skog og Land
streikebrytere, tok LO ut
var likestilte med medmedlemmene i Papirindustri- Retten slo fast våren 1934 at lemmene i Skogdrift.
arbeiderforbundet
i
hele Skog og Lands blokade av de
Drammensvassdraget i en små skogeierne var ulovlig, Domstolens beslutning satte et
omfattende sympatistreik i men frifant forøvrig de endelig punktum for Rands1933.
fjordkonflikten. Beslutningen
saksøkte.
gjorde at skogeierne ble presset
De streikende arbeiderne ble Høsten 1934 oppnådde så Skog til forlik i form av lønnsdratt for arbeidsretten og vant og Land en avtale med forhandlinger med Skog- og
sin første seier da retten fastslo skogeierne om at forbundets Land gjennom Riksmeklingsat Skog og Lands krav om medlemmer skulle stå på lik mannen. Endelige avtaler for
tariffavtaler
var
lovlig linje med medlemmer i hele Etna-Dokkavassdraget ble
begrunnet og at spillereglene i Skogdrift.
underskrevet i løpet av 1936.
arbeidstvistsaker var fulgt. Som
konsekvens måtte
industri- 1935: Boikottdomstolen igjen
bedriftene nekte å ta imot og endelig seier
tømmer fra de skogeierne som Dokka Elveforening erklærte
Skog og Land hadde blokkert. våren 1935 at kun medlemmer
av streikebryterorganisasjonen
1934: boikottdomstolen
Skogdrift fikk fløte. MedSamme
år
gikk
felles- lemmer av Skog og Land
foreningen Skogdrift – en
LES MER PÅ
5
På scenen:
SVEIN
Trym O. Røen
LAURA
LIV
TOR
Laura 8 år
Liv 8 år
Tor 10 år
Solveig
Sondalen
Lene Haugen
Sigurd
Rosenberg
Laura i akt 2
Liv 14 år
Tor 16 år
Vibeke A.
Evensen
Sheila Nordeng
Shamlou
Odd Petter
Solhaug
MAREN
ROLF
JOHAN
KOLBJØRN
ANNA
Anette
Steingrimsen
Rune
Strandbakke
I Sovjetunionen
Henrik Slåen
Linda Slåttum
ERLING
Håvard
Strandbakke
6
ARNE
SOLVEIG
Arne 8 år
Solveig 10 år
Storm Tretvoll
Siri Sterud
Arne 14 år
Solveig 16 år
Mats Olav
Rennehvammen
Heidi Bøvre
HALFDAN
VIOLA
Roy
Strandbakke
Helena Klarén
KROK-ERIK
Trygve
Ramnefjell
GUNHILD
Bjørg
Varpstuen
7
OLAV
Asle Mostue
Haugom
TORFINN storbonde/skogeier
Per Siegel
GUDBRAND storbonde/skogeier
Stian Stø Dørum
KRISTOFFER arbeider/småbruker Arne T. Holter
INGVALD forhandlingsleder
Freddy Bøhler
LENSMANN
Terje Asprusten
JONAS LIE nestleder statspolitiet
Stian Stø Dørum
RØYKENDE POLITIMANN
Ola L. Fagernæs
BANKSJEF
Knut Sand
NILS / OLE
Kjell Hagberg
NORDSINNI BLANDEDE KOR
BERGEGARDA MANNSKOR
8
Bak scenen:
Kunstnerisk:
Manus:
Arne Andersson
Komponist:
Asgeir Skrove
Regi og oversettelse:
Liv Hege Nylund
Musikalsk instruksjon:
Birgitte Rosenberg
Musikere:
Lasse Stang (fløyte)
Erik Åberg (tuba)
Erland Jensen (gitar)
Ove Arild Skogen (trekkspill)
Koreograf:
Gro Lystad
Kostymeansvarlig:
Viviann Andersen
Rekvisitter:
Reidun E. Antonsen
Produksjon:
Produksjonsleder:
Henrik Slåen
Scenografikonsulent:
Hans-Petter Harboe
Teknisk leder:
Ola L. Fagernæs
Markedsføring, foto,
grafisk design og IT:
Grethe Bøe
STOR
takk til:
Beate Høistad Larsen
Nordre Brandbu IL v/Ingvald Eid
9
Lokale amatører og profesjonelle
teaterfolk bak oppsetningen
Dugnadsprosjekt med folk i alle aldre fra hele Vestoppland
Randsfjordspelet Når vatn blir
til is er et dugnadsprosjekt
mellom glade amatører og
profesjonelle teaterfolk - med
økonomisk støtte fra aktører
som LO, AOF, Fritt Ord, Norsk
Teaterråd, Sparebankstiftelsen
DnB og kommunene rundt
Randsfjorden.
Når vatn blir til is er skrevet av
den svenske dramatikeren
Arne Andersson Stykket er er
basert på den bitre, lokale
arbeidskonflikten
mellom
skogeiere og skogsarbeidere
på 1930-tallet og det ligger et
stort historisk kildemateriale ”i
bånn”, inkludert intervjuer
med personer som var med da
det skjedde.
Arne Andersson (f. 1944,
bildet t.v.) er en av pionerene
innen svensk arbeiderteater og
han har vært med på å utvikle
sjangeren. Den kjennetegnes
ved å ha lokal forankring og et
sosialt og politisk engasjement.
”Mina dramatiska arbeten
kommer oftast ur långt
intervjuarbete
från
den
verklighet som skall skildras,”
10
sier han. ”Uppsättningarna har
ofta varit samarbetsprojekt
mellan
yrkesteatern
och
amatörer – eller tvärt om.”
Når vatn blir til is har
originalskrevet musikk av
komponisten Asgeir Skrove
Skrove har musikkutdanning
fra NTNU i Trondheim og har
siden begynnelsen av 1980–åra
hatt en omfattende virksomhet
som
musiker,
komponist,
arrangør, dirigent og pedagog.
En stor del av hans musikalske
arbeid har vært – og er – i
forbindelse med teater. Skrove
er idag studieleder for den
musikkfaglige
delen
av
teaterutdanninga ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Flertallet kommer fra Randsfjorddistriktet fra Dokka i
nord til Jevnaker i sør. Noen
har stått på scenen før, andre
er debutanter.
Familien Strandbakke fra
Odnes er sterkt til stede med
ikke mindre enn tre personer.
Roy Strandbakke har lang
erfaring som amatørskuespiller og er aktiv i Gjøvik
Teater. Sønnen Rune er også
en erfaren skuespiller samme
sted. Til Randsfjordspelet har
de rekruttert Håvard (bror av
Roy), som debuterer på scenen
i dette stykket.
Liv Hege Nylund instruerer Rune Strandbakke under en av øvelsene til
Randsfjordspelet.
Instruktør Liv Hege Nylund
har drevet med teater i hele sitt
voksne liv. Hun er tidligere
leder i Oppland Scene (fra 2005
- 2009), og en markant pådriver
for amatørteaterprosjekter,. I
flere av dem har hun
samarbeidet
med
Arne
Andersson, bl.a. i Ild og vann for
Lenseteatret i Fetsund. Det var
i tiden ved Oppland Scene hun
tok initiativ til prosjektet som
er blitt til Randsfjordspelet.
Produksjonsleder Henrik Slåen
er til daglig krumtapp i Teater
Leven på Lillehammer. Han er
utdannet ved Revyskolen Solbakken Folkehøgskole, Universitetet i Trondheim og
L'École
Internationale
de
Théâtre Jacques Lecoq i Paris.
med hovedvekt på instruksjon.
Henrik har det operative
ansvaret for gjennomføringen
av Randsfjordspelet. Han står
også på scenen som skuespiller.
Liv Hege har i tillegg arbeidet
ved Nord-Trøndelag Teater i
en årrekke og var teatrets sjef
fra 2009 - 2011. Hun mottok
Nord-Trøndelag fylkes likestillingspris i år 2000 for
monlogen Sabina etter Karsten
Alnæs’ biografiske roman om
den russisk-jødiske psykiateren
Sabina Spielrein (1885-1941),
som bokstavelig talt fikk
oppleve
de politiske tragediene i Europa i forrige
århundre på kroppen.
Den musikalske instruksjonen
står Birgitte Rosenberg for.
Birgitte har sin utdannelse fra
Høgskolene i Telemark og ,
Hedmark samt
musikkkonservatoriet i Tromsø. Hun
har jobbet i mange år som
kordirigent og har ledet bl.a
Nordsinni blandede Kor, Bergegarda mannskor og Kammerkoret Dåm. Birgitte er rektor
ved kulturskolen i Søndre Land.
Spelet eies og administreres av
styret i Foreningen Randsfjordspelet med Sverre J.
Antonsen i spissen. Sverre har
fartstid som stuert, kantinesjef, krovert og personalleder i
Oslo kommune. Han har også
lang
erfaring
fra
fagbevegelsen og har vært
kommunestyrerepresentant i
Gran. Sverre har i tillegg til
ledervervet ansvaret for økonomien i Randsfjordspelet.
Han var styreleder i Grymyrgjengen kor og teatergruppe
2009 - 2011.
Grethe Bøe er nestleder i
Foreningen Randsfjordspelet.
Grethe jobber til daglig som
datakonsulent i eget foretak
på Grymyr og har 30 års
erfaring fra IT-bransjen, bl.a.
som sjefskonsulent i IBM. Hun
har ansvaret for Randsfjordspelets IT- og webløsninger,
foto
&
video,
grafisk
utforming, markedsføring og
historiske artikler på nettsider
På scenen er amatørene i flertall og i trykksaker.
- i alle aldre, kjønn og fasonger.
11
U
HORNSLINNA 518, 2760 BRANDB
RANDS
F
JORDE
N
BADSTUA
Design og tekst ved Grethe Bøe © Foreningen Randsfjordspelet
BADS
TUA
BRANDBU
RV4
MOT
GJØVIK
JAREN
MOT
OSLO
TORSDAG 29. AUGUST
2013
Kl. 18.00
FREDAG
30. AUGUST
2013
Kl. 18.00
LØRDAG
31. AUGUST
2013
Kl. 18.00
1. SEPTEMBER 2013
Kl. 18.00
SØNDAG
www.randsfjordspelet.no
www.facebook.com/randsfjordspel
12