Transcript Ârsmelding 2012

Fylkesmannen i Finnmark
Landbruksavdelinga
seksjon skogbruk
Årsmelding 2012
Skogbrukssjefen i Finnmark
Lederen har ordet
Arbeidet med «Strategiprosess for Skogselskapet» har også i 2012 vært hoved­arbeids­området
for sentral- og lokalleddet.
Tor-Håvard Sund er oppnevnt til å delta i den sentrale styrings-/arbeidsgruppe. Han har
også deltatt for oss på fellesmøter i Det norske Skogselskapet der arbeidet er drøftet. Det er
en omfattende prosess, og det er ventet at endelig forslag sendes på høring i høst, slik at
eventuelt vedtak ute i distriktsorganisasjonene kan gjøres før årsmøte i DnS i 2014.
En endring av organisasjonsform vil være en sak som vårt årsmøte må ta stilling til. Styret
vil gjennomgå utredningen og fremme forslag til møte.
Styret har iverksatt medlemshåndteringen gjennom en avtale med Det norske Skogselskap.
Når det gjelder vår økonomi, viser jeg til regnskapet for 2012. Vi har god økonomi og et godt
fundament for videre drift.
Finnmark Skogselskap har fått tilbud om å overta hytte i Vestre Jakobselv som i dag eies av
foreningen av ansatte ved Fylkesmannens landbruksavdeling. Styret har ikke tatt stilling til
tilbudet.
Når det gjelder øvrige eiendommer vi eier, er det ingen endring.
Jeg takker alle for samarbeidet i 2012 – og ser fram til fortsatt samarbeid for skogsaken.
Alta, juni 2013
Jan Henning Pettersen
styreleder
Skogdag og årsmøte i Tana kommune
Sted: Rasteplass Ishavsveien på Seidafjellet
Dato: Lørdag 31. august 2013
Kl. 12.00
Tema for dagen
• Generell informasjon om lauvmakk, hogst av ved, brennverdier osv.
• Sikkerhet og demonstrasjoner av utstyr i forbindelse med vedhogsten
Årsmøtet avholdes rett etter skogdagen:
• Åpning v/lederen
• 1. Årsberetning for 2012
•2. Regnskap 2012
•3. Arbeidsoppgaver 2013–2014
•4. Uttalelse høring org.prosess DnS
•5. Valg
• Middag.
Ta med tilsendte årsmelding. Vel møtt.
Med hilsen
Tor Håvard Sund
Daglig leder
Om omslagsbildene
Forsiden: Deltakerne på Nord-Norgens skogmannsforbund 100 års jubileumssamling i
Pasvik 2012. På trappa ved Pasvik folkehøgskole. Foto: Astri Kløvstad
Baksiden: Jansvannskogen i Hammerfest, kanskje Finnmarks første fredsskogfelt?
Inngjerdet i 1897 og dermed spart for nedbeiting av husdyr og rein. Den gang betegnet
som verdens nordligste skog. Foto: Tom Eirik Ness
2
3
Årsmelding 2012
Skogdager
Forord
Årsmeldinga er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, kommunal skogbrukssjef i
Finnmark, Finnmark skogselskap og Finnmark treforum og skal gi et bilde av deres ­virksomhet.
Skogdag i Alta
I forbindelse med Finnmark skogselskaps årsmøte i Alta ble det den 2. september avholdt
skogdag i Alta. Temaet var «Urbant skogbruk».
Om vi betrakter Altas lange tettsted fra Bossekop til Saga så ble skogdagen avholdt midt
i tettstedet. Ved hoppbakken på Sandfallet var det rigget til med bål og plansjer.
Skogbrukssjef Tor Håvard Sund orienterte meget kort om skogressursene i Finnmark, noe
som hadde blitt lagt fram mange ganger tidligere. Men at det sto såpass betydelige ressurser
i skogene i Alta tettsted var en ny opplysning for de aller fleste.
Fordi det er så mange brukere av disse sentrumsnære skogene er man mer forpliktet til å
skjøtte, rydde og ha et naturområde som er mer «vennlig» i forhold til skogbruket i skogene
på bygda. «Disse byskogene vokser jo også» kom det fra noen av de frammøtte og utfordringen vil bli hvordan disse skogene skjøttes og forvaltes.
Det er mange boligfelter som ligger inntil byskogene, i disse skogene ferdes det også elg,
det er ekorn, fugler og andre småkryp som gjør at betydningen av byskoger får noen andre
verdier for mennesket enn skogene på bygda. Skogene utenfor byen blir litt fjerne for noen,
men derimot store og spennende.
Her hvor vi avholdt skogdagen mimret de om at det hadde vært store endringer de siste
30 år. Og det var nettopp det som var saken. Vi skal være forberedt den dagen da skogen
er moden for sluttavvirkning. Hogstformen blir garantert ikke flatehogst, kanskje blir det
lukket hogst eller kanskje frøtrestillingshogster? Dette er hogstformer som man kan utøve i
slike byskoger! Dette var i alle fall noe som de frammøtte ikke skulle ta stilling til. Det får
våre etterkommere gjøre.
Det ble servert bålkaffe og wienerbrød og som alltid – alle var enige om at det hadde
vært en fin skogdag.
Foruten å være en dokumentasjon for året 2012, nyttes årsmeldinga til informasjon om
skogbruket og skogbruksvirksomheten i fylket.
Navn i Finnmarksskogbruket:
Torhild Gjølme Landbruksdirektør/fylkesskogsjef
Helge Molvig
Fylkesskogmester og sekretær i Finnmark treforum
Tor Håvard Sund
Skogbrukssjef i Finnmark og daglig leder i FS
Jan Olli
Direktør Finnmarkseiendommen
Ole Andre Hestmo Skogforvalter Finnmarkseiendommen
Einar Asbjørnsen
Utmarkssjef Finnmarkseiendommen
Jan H. Pettersen
Leder i Finnmark skogselskap
Erik Malterud
Leder i Finnmark treforum
INNHOLD:
Skogdager
Side
Hogst 2012
Skogskader
Skogkultur
NMSK-midler – statistikk
Skogsvegbygging
Skogbruksplanlegging
Skogareal
Nord Norges Skogmannsforbund 100 år
Skogshistoriske tall
Kongleplukking
Finnmark Treforum
Sorteringskurs
Årsmøte
Prosjekter
Utsiktsrydding
Forskningsprosjekt – gjenvekst i lauvmakkskadd skog
Aktivt skogbruk
Finnmark skogselskap
Styret
Status, tap og vinning
Møtevirksomhet
Æresmedlemmer og diplomer
5
6
7
7
8
9
9
10
11
18
24
25
26
27
27
27
28
29
30
31
Ved hoppbakken i Alta. Tidligere leder i FS Aina Hanssen (th.) diskuterer med noen av de frammøtte.
Foto: Tor Håvard Sund
4
5
Hogst 2012
Furuhogster og tynning
Det utføres tynningshogster i furu i kommunene Alta og Sør-Varanger. Dette er maskinell
avvirkning, der virket går til energiformål, men noe småsagtømmer kommer også fram i driftene, dette anslås til å være ca. 10 %. I tillegg blir det også «spesialvirke» som lavvostenger
og hjellmaterialer. Barka furustranger til å tørke fisk på er et sortiment som det er en viss
avsetning på i Finnmark.
I Alta kommune er det Hexa bio som drifter flisfyringsanlegget. I Sør-Varanger er det
under bygging et nytt flisfyringsanlegg ved garnisonen i Sør-Varanger, Høybuktmoen.
Kommune
Volum slutthogst
3
Volum tynning
3
Areal tynning
Sør-Varanger
Alta
Karasjok
143 m 220 m3 65 m3
4340 m 2830 m3
1446 daa
639 daa
Sum
428 m3
7170 m3
2085 daa
Vedhogst
I bygdene er det fortsatt mange som hogger sin egen ved, selv om antallet har gått noe ned
de siste åra. Billig strøm kombinert med økt salg av varmepumper må nok ta noe av skylda
for mindre selvhogst, i tillegg har den generelle velstandsøkningen gjort at flere tar seg råd
til å kjøpe den veden de trenger.
Fefo har åpnet for fri hogst på skog som er skadd eller drept av lauvmakk. Dette er gjort
i et forsøk på å utnytte ressurser som ellers vil råtne, og for å bedre gjenveksten. De fleste
som rydder skadd skog, gjør det i nærområdet til hyttene sine.
FeFo:
Ved til eget bruk:
Alle i Finnmark har rett til å hogge lauvvirke til eget bruk på Finnmarkseiendommens grunn.
De som hogger får tildelt tre-årige teiger. Vedteigen er på inntil 7 m3 der søkeren betaler et
utvisningsgebyr på 250,- NOK. Fra og med 2013 kan du velge deg ut vedteig på internett,
betale og skrive ut kartet over teigen.
Det er nå 2973 aktive vedteiger på Fefogrunn i fylket. gjennomsnittlig hogstkvantum er
beregnet til 3,8 m3, noe som skulle tilsvare hogd ved i 2012 tilsvarer dette ca. 11 300 m3.
Kun 20 m3 er innmeldt som salgsutvisning av bjørk.
De som ønsker å hogge ved for videresalg kan inngå avtale med FeFo om det. Her er det
et stort potensiale for økt aktivitet i og med at skogressursen vokser langt mer i året enn
det som tas ut.
Private:
Vi registrerer at flere private grunneiere hogger og rydder langs jorder og i private skoger.
I 2011 ble det hogd 2200 m3, for 2012 antas det at det er at dette er økt til 2700 m3.
Samlet vedhogst for 2012 er estimert til 14 000 m3
6
Juletrær
I 2012 ble det solgt 300 juletrær på rot fra FeFos grunn, henholdsvis 200 i Karasjok og 100 i
Sør-Varanger. Hogsten foregår som skogkultur altså avstandsregulering av yngre skog.
I Alta ble det hogd på rot ca. 80 juletre av gran og 20 furuer på Finnmark skogselskaps
eiendom i Borraslia. Dette er en årlig seanse.
Skogskader
Det er ikke registrert noen skogskader av særlig betydning dette året. Bjørkerustsoppen
har også i år vært synlig, men ikke i slik grad at den hemmer veksten. En del bjørkeskog i
lauvmakkområder er blåst over ende. Dette skyldes nok dels at rota på trær som har vært
angrepet av lauvmakk er svekka, men også at det de siste årene har vært store mengder
jordrotte som har «underminert» bjørka.
Skogkultur
Det er stort behov for investering i skogkultur i fylket, særlig tynning i barskogområdene.
Tildelingen til skogkultur gjennom NMSK var på kr 400 000,-. I tillegg fikk vi omdisponert
fra året før slik at vi totalt hadde kr 523 000,- til disposisjon og dette beløpet er utbetalt.
Totalt er det satt ut 10 900 planter i 2012, av furu og gran og det meste av dette er skogreising. Planteaktiviteten er lav, men det henger sammen med at naturlig foryngelse brukes
i stor utstrekning etter slutthogster. Forholdene for naturlig foryngelse er relativt gode på
våre boniteter som for det meste er lavfuruskog.
Det er gjort ungskogpleie på totalt 23 da, manuell tynning på 78 da og maskinell tynning
på 1990 da. Tynningsaktiviteten utgjør en vesentlig del av aktiviteten for tida. Aktiviteten
har vært størst i barskog i Alta og Sør-Varanger.
Tilskuddsoversikt
Tiltak Nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Skogbruksplanlegging
Skogsvegbygging/vedlikehold
Kystskogbrukstiltak
Energiflistilskudd
Sum
Tildeling Utbetalt
523 000
561 593
647 284
236 248
sentral pott
523 000
561 593
135 855
214 200
39 983
1 968 125
1 474 631
Tabell: Skogtilskudd 2012, tildeling er det som er gitt fra SLF i årsramme. I tillegg kommer
overførte midler fra 2011. Etter orkanen Dagmar ble 150 000 kr trukket inn fra Finnmark i
omfordeling til orkanutsatte fylker. Totalt for landet ble 10 mill. kr omfordelt etter orkanen.
7
121300
301700
12500
12500
448000
121300
301700
12500
12500
448000
544977
0
31200
525231
10749
77231
13129
96977
2000
10000
5200
31200
34477
5577
10000
14428
2000
43260
7969
10000
20619
2000
398000
50000 1727
8050
23
252
398000
12500 1446
12500
12500
50000 1990
63
63
63
252
289200
12500
63
544
108800
0
78
78
0
0
8050
23
1
1
6
25
10900
FeFo
Alta
SørVaranger
Karasjok
Porsanger
Sum FeFo
Totalsum
Finnmark
2
2
36
57727
57727
10900
36
19
7929
1500
6
20619
3900
Alta
Kvalsund
Lebesby
Nesseby
Vadsø
SørVaranger
Sum private
8
Antall
Gnr/bnr
8
1
1
3
1
5
Daa Planter
16
4000
6
1500
0
0
5
13
25
Daa
35
Sum
14000
SUM KOSTNADER
Total
Tilskudd
Tynning
Skogsvegbygging
ETTERARBEID
AvstandsUtsiktsMaskinellregulering
rydding
tynning
Sum Daa Sum Daa Sum
Daa
Sum
21210
23 8050
7969
NYANLEGG
Planting
Private
Skogkultur - NMSK midler 2012
8
Uttak av energiflis
Totalt er det godkjent tilskudd for uttak av skogsflis for kr 39 983,- i Alta. Sør-Varanger
hadde en søknad på 41 400,- som ble utbetalt året etter fordi den sentrale potten var
oppbrukt på slutten av året. Det er en kraftig reduksjon i utbetalinga av energiflistilskudd
i forhold til tidligere år og skyldes skifte av eiere på flisanlegget i Alta som dels har brukt
importert virke. Tilskuddet er likevel en viktig faktor for å få økonomi i tynningsdriftene
og gjør at skogsflis til bioenergi er lønnsomt. Det er derfor viktig at dette opprettholdes.
Bioenergi er et nytt sortiment i Finnmark som det krever tid, kompetanse og statlig støtte
for å bli en stabil leveranse.
Det er ikke bygd nye skogsbilveger dette året, men opprusting av eksisterende veger har
vært gjort i Sør-Varanger og Karasjok. Følgende veier har fått tilskudd dette året.
Anarjohkveien Ellentjernvegen Kjerringnesveien Sortbrysttjernvegen Følvannsvegen Sametivegen Grensefossvegen kr 25 500,kr 14 700,kr 6 916,kr 7 980,kr 15 260,kr 58 583,kr 6 916,-
Totalt kr 135 855,-
Det er gitt 70 % tilskudd til alle. På vegene i Pasvik er det satt opp vegbommer dette året,
som låses i teleløsninga etc.
Skogbruksplanlegging
I Sør-Varanger er de i gang med MIS kartlegging på Fefo sine barskogsarealer. Allskog fikk
tilslaget på utarbeidelse av skogbruksplan og planen skal være ferdig i 2014.
Når det er utført har vi gode bestandstakster i alle våre barskogkommuner, dette blir et
nyttig verktøy for skogbruket i Finnmark framover.
Resultatkontroll
Det er gjennomført resultatkontroll på 3 foryngelsesflater og 6 veganlegg i Sør-Varanger.
Det er ikke avdekket særlige mangler under disse kontrollene.
Kystskogprosjektet
Orkanen Dagmar gjorde at det ble omfordelt 10 millioner kroner fra fylkene til opprydningstiltak etter orkanen. Fra Finnmark ble det trukket inn kr 150 000 fra kystskogpotten
og kr 30 000 fra NMSK-potten, til sammen hadde vi 180 000 mindre skogtilskudd dispo­
nibelt i fylket. Finnmark deltar i styringsgruppa for kystskogbruket, og forvalter de særskilte
midlene til satsing innenfor prosjektet. Det ble utbetalt tilsammen kr 214 200, i støtte til
9
fellesprosjekter og fylkesprosjekter. Kr 22 048 ble overført til 2013. Av fellesprosjektene har
vi deltatt i:
• Taubaneprosjekt i kystfylka
• Skogsvegprosjekt i kystfylka
• Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram
• Oppfølgingsprogram for skognæringa kyst
• Forprosjekt infrastrukturprogrammet
• Informasjonsmidler og leie av digitaliseringshjelp
Av fylkesprosjekt er det støttet utsiktsrydding langs veg med kr 100 000,-.
Det er også arbeidet videre med skognæringsforumet Finnmark Treforum, som omfatter
skog- og trenæringa i fylket. Kurs i skogbruket blir også belastet de frie midlene av kystskogbrukspotten. Det har vært holdt kurs i Sør-Varanger, Tana og Alta gjennom Aktivt skogbruk
sitt tilbud – til sammen 3 kurs.
Skogareal og volum i Finnmark
Skogarealet i Finnmark er taksert – Skog-Norge samlet til ett rike
Vi nevnte i fjorårets årsmelding at vi skulle komme tilbake med eksakte tall for landskogtakseringen etter at den ble lagt fram. Det skjedde på Pasvik folkehøgskole i forbindelse med
Nord-Norges skogsmannsforbund sitt årsmøte i midten av august.
Landsskogtakseringen har i 100 år kartlagt skogens vekst og utvikling i Norge. For første
gang har også skogen i Finnmark kommet med i arbeidet.
Med fullføringen av Landsskogtakseringens takst i Finnmark har Norge for første gang en
oppdatert oversikt som omfatter hele landets skogareal. Resultatene fra Institutt for skog
og landskap sin taksering viser at nesten 10 % av Norges skogareal befinner seg i Finnmark.
Fylket har totalt 1 million hektar skog (1 hektar/ha = 10 da = 10 000 m2). Det betyr at litt
over 20 % av Finnmarks totalareal er skogkledd.
Det meste av skogarealet er bjørkeskog, omtrent 90 %, mens 10 % er furu. Hvert år vokser
skogene i fylket med 220 000 kubikkmeter nytt trevirke, mens årlig hogst er på kun 25 000
kubikkmeter. Det betyr at det er et betydelig potensiale for økt uttak av skog i Finnmark.
Finnmarksskogen fordeler seg på 375 000 hektar produktiv skog og 659 000 hektar såkalt
uproduktiv skog. Betegnelsen produktiv skog er en teknisk definisjon på et areal som produserer minst 1 kubikkmeter trevirke per hektar og år. Man sier gjerne at produktiv skog er
det arealet man kan drive et regningssvarende skogbruk på. Dette skillet er noe kunstig i og
med at alt skogareal produserer virke, og kan utnyttes ved gitte forutsetninger. For eksempel
skjer mye av vedhogsten i Finnmark i «uproduktiv skog».
57 000 hektar er produktiv furuskog (utenom verneområder) og furua har et totalt volum
på 1,68 millioner kubikkmeter uten bark. Volumet av lauvtrær på produktiv mark (utenom
verneområder) beløper seg til 6,68 millioner kubikkmeter uten bark.
Hva er definisjonen på skog? Skog og landskap følger FN sin skogdefinisjon som sier at
skog er landområder hvor trekronene dekker mer enn 10 % av arealet, og der trærne vanligvis blir mer enn 5 meter høye.
10
Skogressursene i de tre nordligste fylkene:
Nordland Troms Finnmark
Produktiv skog (inkludert fjellskog,
verneareal etc.) 708 000 ha 475 000 ha 375 000 ha
Uproduktiv skog 452 000 ha 280 000 ha 659 000 ha
Totalt skogareal 1 160 000 ha 754 000 ha 1 034 000 ha
Volum u.b. i all skog derav gran furu lauvtrær Årlig tilvekst i all skog derav gran furu lauvtrær 3
3
42,7 mill. m 38 %
10 %
52 %
22,2 mill. m 6 %
12 %
82 %
13,3 mill. m3
20 %
80 %
1,3 mill. m3 46 %
8 %
46 %
0,48 mill. m3 18 %
12 %
70 %
0,22 mill. m3
30 %
70 %
Jubileumsårsmøte og utferd i Nord-Norges
Skogsmannsforbund 14.–16. august
Nord-Norges skogsmannsforbund (NNSF) er en organisasjon for alle skogfunksjonærer i privat og offentlig tjeneste i Nord-Norge. I 1912 ble forbundet stiftet i Tromsø, og det var
dermed et 100-årsjubiluem som ble markert
i Pasvik. I forbindelse med jubileet ga forbundet ut boka «I tjeneste for skogen» som
oppsummerer aktiviteten gjennom disse 100
åra. Tidligere fylkesskogsjef i Nordland, Ørnulf Kibsgaard har skrevet boka.
Til sammen møtte 70 inviterte gjester fra
skogbruket i de nord-norske fylkene, men
også ulike organisasjoner i skogbruket og
pensjonister/tidligere medlemmer deltok.
Programmet gikk over tre dager og tok opp
en rekke aktuelle skogfaglige tema som blant
annet produksjon i de arktiske furuskogene,
frøforsyning i Norge-Norge og presentasjon
av takstresultatene fra landskogtaseringens
registreringer i Finnmark.
Fylkesmann i Finnmark, Gunnar Kjønnøy,
ønsket velkommen. Foto: Tor Håvard Sund
11
Fredag 14. august
Utferden startet med registrering og oppmøte på Pasvik folkehøyskole på Svanvik. De fleste
ble innlosjert her, men også Svanhovd tok i mot noen av gjestene. Fylkesmannen i Finnmark
Gunnar Kjønnøy ønsket velkommen til jubileumsårsmøtet før ordfører Cecilie Hansen hadde
en kort velkomsttale til Sør-Varanger kommune.
Vandring på Svanvik
Etter velkomsten tok Arne Wikan oss med på
en vandring rundt på Svanvik. Første stopp
var Svanvik kapell reist i 1934 for å styrke
den norske tilstedeværelsen i et område som
var befolket med nordmenn, finner og russere. Kapellet er i lafta tømmer og var under
oppussing når vi var der. Tømmer fra Pasvik
ble brukt og tømrerne mente at kvaliteten
på pasviktømmeret var langt bedre enn importert virke sørfra. Videre gikk ferden ned
til Utnes, der vi fikk orientering fra forsvaret
om oppgavene med å patruljere langs grensa mot Russland. Oppsynet foregår både fra
båt, med ATV og til fots. På tur tilbake fikk
vi også et glimt av en gruppe med Sibirgran
(picea abies ssp. obovata) som finnes spredt
i Pasvik. Grana er en variant/underart av
norsk gran, smalkrona og avrundete kongle­
skjell er kjennetegn.
Arne Wikan orienterer om restaureringen av Svanvik
Kapell. Foto: Tor Håvard Sund
Neste korte stopp var på Pasvik folkehøyskole der nestleder i Finnmarkseiendommen fortalte
om planene for nye anlegg for biobrensel i Finnmark, blant annet Garnisonen i Sør-Varanger
som vil begynne å varme opp sine bygg med flisvarme. Kommer dette på plass vil det bli
behov for en årlig leveranse på 3-4000 kubikk tynningsvirke.
Grensevakta bygger nå sitt hovedkvarter på Svanvik. Men her har det også tidligere vært
forsvarsaktivitet. Verdens største gamma ble reist av militæret i 1920-åra, også det for å
styrke den norske tilstedeværelsen i Pasvikdalen. Gamma er nå gjenreist og vi fikk komme
inn og ta den i øyesyn.
Etter gammebesøket gikk vi ned til Svanhovd miljøsenter til kaffe og rundstykker. Snorre
Hagen, direktør ved Svanhovd miljøsenter tok oss med i auditoriet der vi fikk informasjon
om de omfattende lauvmakkskadene som herjet Finnmark på 2000-tallet.
Nord-Norges skogsmannsforbund fylte 100 år i 2012, og i den sammenheng har forbundet
gitt ut en jubileumsbok. Boka “I tjeneste for skogen” er skrevet at tidligere fylkesskogsjef
i Nordland, Ørnulf Kibsgaard. På Svanhovd presenterte han boka og overrakte den til leder
i NNSF Helge Molvig.
12
Ørnulf Kibsgaard lanserer boka ”I tjeneste for skogen” Foto: Tor Håvard Sund
Friluftsmiddag på Loken
Siste stopp for dagen var på Loken friluftsanlegg rett sør for Svanvik. Her sto Pasvik folkehøyskole for servering av grillmat. Alt foregikk ute og vi kunne nyte middagen i et nydelig
vær. I løpet av oppholdet på Loken kom også de siste deltakerne fra Tromsø, kraftig forsinket
på grunn av Widerøs
tekniske
problemer.
Når nå alle var samlet
ble deltakerne overrakt hver sin kniv med
emblemet til forbundet inngravert. En flott
gave som markerte at
NNSF feiret 100 år.
Dag Funderud, Lars
Petter Granmo og
Leidulf Olsrud. Foto:
Tor Håvard Sund
13
Utferdsdag, lørdag 15. august
Utferdsdagen tok vi i bruk minibusser for å komme oss innover skogsbilvegene i dalen. Første stopp var på 96-høgda der Steinar Wikan fortalte om historien til skogsdrifta i Pasvikdalen. Deretter bar det innover mot Store Sameti, der det var laget til et utendørs auditorium
i skråningen ned mot vannet. Foredragene her var informasjon om Finnmarkseiendommen,
ved Søren Karlstrøm, forvaltning av Øvre Pasvik Nasjonalpark ved Rolf Kollstrøm og frøforsyningsutfordringer i nord ved Øyvind Meland Edvardsen. Lunsjen ble inntatt ute i et nydelig
vær.
Steinar Wikan orienterer
om Pasvikdalens historie
på 96-høyden. Foto: Tor
Håvard Sund
Søren Karlstrøm orienterer
om FeFo ved Sameti.
Foto: Tor Håvard Sund
Etter lunsj besøkte vi ei tynningsdrift på Malbekkmoen der Pasvik Biovarme var i aktivitet.
Det er store arealer med tynningsklar furuskog i Finnmark, ca. 370 000 da, og bare i Pasvikdalen er det ca. 200 000 da i hkl III og IV. Erik Malterud ga oss en solid presentasjon av
14
skogbruket på våre breddegrader. Det særpreges av store homogene bestand på flate moer.
Det meste er tynningsskog og det er i denne dagens hogst foregår. Gammelskogandelen er
lav, og det er lite avvirkning på den, kun til lokale bygdesager. Tynninga omfatter 3-4000
kubikk årlig og virket går til bioenergi og ved.
Pasvik biovarme v/Erik Malterud orienterer om dagens skogsdrift i Pasvikdalen, her
ved Malbekkmoen. Foto: Tor Håvard Sund
Bernt Håvard Øyen fra Skog og landskap hadde
deretter et grundig foredrag om produksjon og virkesegenskaper i furuskogen i Nord-Norge med vekt på
Finnmark, basert på feltforsøkene som ble etablert
tidlig på 1900-tallet. Deretter kom Atle Veddegjerde
med et innlegg om skogsfugl og påvirkning fra skogbruket før avreise tilbake til Svanhovd. På miljøsenteret hadde vi en bolk med foredrag inne. Først ute
var Frode Løwø som fortalte om nye bruksområder for
Nord-Norsk tre. Frode har i en tid jobbet med trebruk på Treindustrisenteret i Troms med å utvikle nye
bruksområder for tre blant annet varmebehandling av
bjørk og massivtreproduksjon. Steinar Wikan hadde så
et foredrag om bjørnen i Pasvik basert på erfaringer
fra mange år som bjørneforsker i dalen.
Skogforsker Bernt Håvard Øien på Malbekkmoen
Foto: Tor Håvard Sund
15
Søndag 16. august
Landsskogtakseringa
Foredragene på søndag ble holdt på folkehøyskolen der Stein Tomter fra Skog og landskap
la fram tallene fra landskogtaseringen sitt arbeid i Finnmark. Meget kort oppsummert er det
375 000 ha produktiv skog og 659 000 ha uproduktiv skog i fylket. Totalt står det 13,3 millioner m3 virke i finnmarksskogen og årlig tilvekst er 220 000 m3.
Ivar Ekanger hadde så et innlegg om blant annet naturtypekartlegging i forhold til MISkartlegginga som skogbruket gjennomfører. Konklusjonen var at naturtypekartlegging ikke i
seg selv fører til restriksjoner på skogbruksarealet.
Siste post på programmet var årsmøtet. Det hadde vanlige årsmøtesaker med bla. valg
av styre for neste periode. Terje Dahl ble valgt til leder, og med seg i styret har han Ann
Hege Hanstad og Magne Haugstad. Trude Hagen Hansen ønsket medlemmene velkommen til
Troms i 2015.
En god latter forlenger livet. Foto: Tor Håvard Sund
Jubileumsmiddag
Kveldens jubileumsmiddag ble servert i Gapahuken restaurant på Storskog rett ved den russiske grensen.
Toastmaster for kvelden var Søren
Karlstrøm. En rekke av gjestene
hadde hilsninger til jubilanten. Av
bidragene kan nevnes Tora Jakobsen
på 10 år som takket for at hun fikk
delta på jubileet, skogsarbeiderveteranen Sven Randa som leste egne
dikt fra livet som tømmerhogger og
tidligere skogforvalter Jørgen Hoffmann som fortalte fra sine år i Aust
Finnmark skogforvaltning.
Tora Jakobsen (10) holdt en meget
flott tale under festmiddagen på Gapahuken ved Russergrensa.
Foto: Tor Håvard Sund
16
Skogsfolk i Pasvik, fv Odd Emanuelsen, Jan Sotkajærvi,
Arne Bordi, Søren Karlstrøm, Sven Randa, Jørgen Hoffmann og Jørn Monsen. Foto: Tor Håvard Sund
Alle frammøtte måtte skrive sitt navn på denne stammeskiva. Her holdt av avtroppende styre i NNSF Tor Håvard Sund, Helge Molvig (leder) og Ole Andre Hestmo.
Foto: Dag Funderud
17
Skoghistoriske tall Finnmark – perioden 1945 – 2012
I årsmeldingene 2009 og 2010 er det laget sammenstillinger som nedenfor. I årsmeldinga
2009 er ”årsrekken” fra år 1280 og fram til og med år 1900. I årsmeldinga 2010 er det merkeår fra 1900 til 1945.
Å sette opp en slik oversikt er viktig av flere grunner. Den gir kunnskap om tidligere tider
som vil være med å bevisstgjøre beslutninger for framtida som er forankret i fortida hendinger, kunnskaper og erfaringer.
En slik framstilling kan være beheftet med feil eller mangler. Kom med innspill. Kanskje
en dag lager man en samlet framstilling om skogen og ting som har betydning for Finnmark?
I dag drives verdens nordligste skogbruk i dette fylke. Skogen har alltid vært her etter istida
og bør behandles med omtanke.
I tidligere tider var Finnmark mye mer skogkledd enn i dag. Hovedtreslagene var og er
bjørk og furu.
1945 Pasvik Timber A.S som ble bombet 4. juni 1940 bestemmes ikke oppbygget igjen.
1945- 1948 Gjenreising av Finnmark.
1946 De første skogbrukets driftsplaner i regi av Det norske Skogselskap.
Lov om stallrom for hester under skogsarbeid.
1947
Opprettelsen av Fylkesskogkontor lovfestes. Fylkesskogkontor opprettes ikke i Finn-
mark siden staten eier nesten alt skogareal.
Driftsteknisk skogforskning starter opp i Norge.
Investeringsavgift for skogbruket(Skogfond) vedtatt i Stortinget.
Skogbrukstelling i Norge.
Lov om ferie av 14. november.
Lov om sams skogshusvære av 12. desember
1948 Enmanns motorsag kommer. JoBu Senior. 17,3 kg. Saga er norskprodusert og revolusjonerende.
Pensjonsfond for skogsarbeidere kommer.
1952 Riksmesse i Tromsø.
Forstkandidat Jarle Bergan starter opp sitt skogforskningsarbeide i Nord-Norge.
Anlegger senere mange forsøksfelt i Finnmark,
1953 Statsbidraget til skogkultur heves fra 50 til 60 % i Nord-Norge. Dette er et svært langsiktig og viktig virkemiddel i skogbruket. Landsdelen er fattig på bartevirke, noe krigen atter viste.
1954
Statsbidraget til skogkultur heves fra 60 til 75 % gjennom ”Nord-Norgesplanen”. Med dette virkemiddel får skogplantinga og annet skogkultur en kraftig oppsving i Nord-Norge.
Over 3000 fredsskogfelt i landsdelen har gitt sterke signal på at denne satsinga er velfundert.
1955 Ny jordlov. Delingsforbudet kommer inn i jordloven.
1956 Siste fløyting i Altaelva.
Skogtiltaksfondet. Lov av 9. november.
Lov om arbeidervern av 7. desember.
1957
Lov om friluftslivet. Bålbrenning forbudt fra 15. april til 15. september.
Nord-Norsk Landbruksveke arrangeres i Narvik. Det tas initiativ for å få Nord-Norges
Skogsmannsforbund på fote igjen. Årsmøte i Målselv. Fylkesskogmester Sundby, Bodø blir den første formann etter den 2.verdenskrigen.
Forskrift om planteforsyningen kommer. Revidert 1960.
Direktoratet for Statens Skoger opprettes. Hovedsete i Oslo.
Det er to skogforvaltninger i Finnmark i 1957.
Aust-Finnmark skogforvaltning. Skogforvaltere Kaare Severin Grøvelen/
Arnulv Ranum.
Vest-Finnmark skogforvalting. Skogforvaltere
Ørnulv Sverdrup Bjørnson/
Johan Petter Holte.
1958 Lov om yrkesskadetrygd av 12. desember.
1949 Finnmark Skogselskap starter opp igjen etter krigen.
1960 I barskogkommunene i Finnmark utarbeides det bestandstakster på Statens skoger sin grunn.
1950 Foryngelseshogst gjennom snauflatehogst og etterfølgende såing og skogplanting tar til.
80-90 000 skogplanter settes ut i Alta.
1960 – 1975 553 000 skogplanter
(Kilde Isach Lindeberg)
1951
18
Skogkommisjon oppnevnes ved kgl.res. 19. januar. Den eneste i dette århundre.
Lov om viltstellet, jakt og fangst av 14. desember. ”Den moderne jaktloven”.
Fellingskvoter, gjennom lisens og arealgrunnlag.
Viltnemder opprettes i kommunene.
Jobu Junior motorsag kommer på markedet som den første i verden.
satt
ut
i
privatskogen
i
Finnmark.
1961 Finnmark får sin første herredsskogmester – Hans P. Trongård. Kontorsted Alta.
Etterfulgt av Kåre Fresjarå 63 – 65 og Hans Fr. Haug 65 – 67.
1963 Nord-Norges Skogsmannsforbund har sitt årsmøte med befaringer i Vest-Finnmark
Skogforvalter Johan Petter Holte m.flere hadde lagt ned et betydelig arbeide med arrangementet.
19
Alta Planteskole leverer 30 000 granplanter. Planteskolen på Jøraholmen leverte planter til 1966.
1964 Lov om laksefiske og innlandsfiske av 6. mars
Lov plantesykdommer av 14. mars
Lov om fagskulane i landbruket av 15. mai
1965
1977 Kursserien ”Aktivt skogbruk” starter opp. Skogbrukets Kursinstitutt Biri sentral i dette.
Nytt boniteringssystem med måling av skogproduksjonen ved 40 års alder. H40.
1978
Lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke av 12. mars
Lov om skogproduksjon og skogvern av 21. mai. Får vidtrekkende betydning.
Kultur og investeringsavgift slås sammen til skogavgift.
Skogreising, skogproduksjon og skogvern sentralt, 58 § i denne loven.
Kompetansekrav til offentlige skogfunksjonærer lovfestes
Lov om måling av skogsvirke og skurlast av 4. juni.
Det skytes 91 elg i Finnmark under jakt. Totalt i Nord-Norge 1028 stk.
Landbruksdepartementet gir tillatelse til at kommunalt ansatte skogfunksjonærer kan inneha sekretærstillingen i viltnemdene.
Første lassbærertraktor (Rottne blondin) kommer i bruk i Karasjok, eier Nils Moeng. Krav fra sagbrukene om kappet tømmer.
1979 Skogsamarbeid på Nordkalotten starter opp. Møte i Narvik.
1981
Den statlige skogetaten på fylkes og kommunenivå opprettes med fylkesskogsjefen som øverste leder. Finnmark og Troms har samme fylkesskogsjef som er
Nils O. Kaasen med kontorsted Bardufoss.
Kontaktutvalg for skogbruk på fylkes og kommunalt opprettes.
Datamaskinen kommer i bruk i skogforvaltningen.
1967- 1994 Herredsskogmester Ole Rydningen innehar stillingen som herredsskogmester senere kalt skogbrukssjef. Rydningen kom til Alta som skogvokter i skogforvalt­-
ningen i 1952. Tor Håvard Sund overtok stillingen fra 94.
1984
St, melding nr. 18. Næringspolitikken i skogbruket lagt fram.
Nord-Norges Skogsmannsforbund har årsmøte i Vest-Finnmark med stort frammøte.
Forslag om jubileumsbok i samband med 75 –årsjubileet i 1987 vedtas.
Skogforvalter Ivar Haraldseid formann i forbundet.
1969 Lov om merverdiavgift av 19. juni. Innført i praksis fra 1. januar 1970.
1986 Karasjok Trelast legger ned drifta.
1970
1987
1967 Rammestyrt traktor ”Timberjack” kommer i drift i Pasvik. Helstammedrift.
Slutt med hestedrift i utkjøringa av tømmer. Bernhard Bordi bruker hesten ved
tynning til 1971.
Øvre Pasvik - og Stabbursdalens nasjonalparker opprettet. Areal 67 kvkm og 98 kvkm.
Lov om naturvern av 19. juni
Lov om forbud mot plukking av moltekart av 6. mai.
1974 Ny konsesjonslov. Bestemmelse kommer om ”bo og driveplikt ”.
1975
Stortingsmelding om økt avvirkning nr 110.1974/75. Tiltak for øket avvirkning.
Årsmøtet i Det norske Skogselskap avvikles i Finnmark.
Årsmøtet i Nord-Norges Skogsmannsforbund arrangeres i Pasvik/Svanvik med god deltagelse.
Foryngelse er et sentralt emne. Amanuensis Ragnar Strømnæs foreleste.
Skogforvalter Eilif Mevassvik formann i forbundet.
Finnmark Skogselskap fyller 75 år.
Øvre Anarjokka nasjonalpark opprettet. 1399 kvkm.
Ny bestandstakst for barskogkommunene på Statens skoger sin grunn i Finnmark.
1976 Skogloven av 25. mai 1965 revidert. Miljøaspektet mer synlig i loven
Kommunetakstene starter opp. Skogressursene registreres totalt
enkelteiendom.
og
på
Nord-Norges Skogsmannsforbund markerer 75 – årsjubileet i Harstad med stor
deltakelse.
I samband med dette utkom ”Skogbruk i Nord-Norge- streiftog gjennom historien”.
Boka er på 504 sider og utgitt av Nord-Norges Skogsmannsforbund, andre opplag i 1990.
Flere forfattere bidro. Arvid Sveli har en sentral rolle. Boknemda svært sentral i bokprosessen.
Mye stoff om skogen i Finnmark.
1988 Registrering starter opp for å finne status på skogskader ved luftforurensing.
Årlig hogstkvantumet i Sør-Varanger beregnes til 14.700 m3 etter 1988 - taksten.
1989
NOU 1989:10. Flersidig skogbruk lagt fram av Landbruksdepartementet.
Barskogstakstene på Statens skoger sin grunn fra 1975 revideres.
Furufrø samlet inn i Altaområdet.
Sametinget åpnet av Kong Olav V.
1990 Retningslinjer for flersidig skogbruk lagt fram av Landbruksdepartementet og DnS.
1991 Skogforvaltningene i Aust-Finnnmark og Vest-Finnmark i Statens skoger slås 20
21
sammen til Finnmark Forvaltning. Forvaltningssjef blir Søren Karlstrøm, Alta.
1992 St. melding nr 40. Frå sektoretat til samfunnsetater. Omorganiseringen
av landbruksetatane. Grunnlaget for den omorganiseringen som senere skjer.
Kirkenes trelast sin sagbruksvirksomhet opphører.
1993
Statskog SF opprettes.
Fylkeslandbrukskontoret jord- og skogbruksetaten legges til fylkesmannen
med egne øremerkede midler for drift.
Årsmøtet i Nord-Norges Skogsmannsforbund arrangeres i Pasvik/Svanvik. God del-
takelse.
Skogforvalter Jørgen Hoffmann formann i forbundet.
1994
Kommunene overtar de statlige landbrukskontorene som ble opprettet i 1981 etter forhandlinger. Fylkesmannen i Finnmark avsetter ressurser til oppfølging av skog-
oppgaver i fylket. Ivar Lervåg har dette ansvaret, landbruksdirektør fungerer som fylkesskogsjef.
1995 Pasvik Tømmer AS kommer i drift.
Rapport Rik Lauvskog i Finnmark utarbeidet fra miljøvernsiden
1996
1997
Det skandinavisk-russiske lerkeprosjekt starter opp. Skogselskapene i Nord-Norge sentrale.
Levende skogstandard fastsettes 27. mars. Sertifiseringen er etter ISO 14001.
Statskog SF slutter med skogsdrift i Finnmark.
Sagbruksutstyret på Kirkenes solgt til Verkhnetulomskiy, Kola, Russland
1998
Det norske Skogselskap fyller 100 år. Stor markering i Oslo.
”Levende Skogstandard” fastsettes. Sertifisering etter ISO 14001. Stor prosess
gjennomført.
I forb. med utvidelse av Øvre Pasvik nasjonalpark reviderer Norskog barskogtaksten fra 89.
Fylkesskogmester Helge Molvig, Vadsø blir første fylkesskogmester i Finnmark.
1999
Kontaktkonferanse skogbruk og skogforskningen i Nord-Norge, 16 – 18. februar i Mo i Rana
Skogeierforeningen går inn i Norskog! Senere Allskog. Hovedkontor i Trondheim.
St.melding nr. 17. Verdiskaping og miljømuligheter i skogsektoren.
2000
Det norske Skogselskap avvikler årsmøtet sitt i Kirkenes. Befaring i Pasvikdalen og til Nikel.
Finnmark Skogselskap markerer sitt 100 – års jubileum i Alta. Egen jubileumsbok ble laget.
“Med røtter i Finnmark” med Arvid Petterson som forfatter.
22
Stor verneplan for barskog i Nord-Norge blir lagt ut på høring, vedtatt i 2000.
Prosjektstilling som skogmester for bedre skogkultur i Øst-Finnmark opprettes,
kontorsted Kirkenes. John Ivar Larsen tilsettes.
Finnmark Skogselskap setter i gang et femårig planteprosjekt i Nikel (Russland). Skolebarn fra Pasvik og Nikel plantet skog sammen.
74 071 innbyggere i Finnmark fylke.
2002
Stortinget fjerner statstilskuddet til skogkultur i statsbudsjettet for 2003
Et meget langsiktig virkemiddel blir tatt bort. Landbruksminister Lars Sponheim (V).
Stortinget fjerner kompetansekravet til kommunale jordbruks – og skogbrukssjefer.
Finnmark får egen instruktør i kursserien ”Aktivt skogbruk”. Dette er Erik Malterud, Pasvik.
Øremerkede midler til landbruksavdelingene hos fylkesmannen fjernes.
Årsmøtet i Nord-Norges Skogsmannsforbund arrangeres i Alta med et allsidig fagprogram.
Tilreisende er imponert av det store skogareal med ung veksterlig furuskog.
Det svært gode frøåret fra 1937/1938 var sikkert en viktig grunn for mye fin ung
skog.
Skogbrukssjef Tor Håvard Sund formann i forbundet.
Pasvik Tømmer AS formelt oppløst. Stiftelse i 1995.
2003
Katastrofal nedgang i skogkulturaktiviteten i Nord- Norge. Flere mill. skogplanter kastes.
Mange uten sommerarbeide på grunn av dette.
Større utvidelse av Øvre Pasvik nasjonalpark og Øvre Pasvik landskapsområde m/
plantelivsfredning vedtatt.
Utvidelse av Stabbursdalen nasjonalpark og landskapsvernområde vedtatt.
2004
2005
Finnmarks første hogstmaskin kjøpt til bruk i Pasvik av Arve Nilsen.
Krav fra reindriftsstyret om at forskriften reinbeitefrie områder i Alta revideres.
Statstilskudd til skogkultur gjeninnføres.
Tilskuddet vesentlig mindre enn i 2002 og i forhold til utfordringene som finnes i skogene i Norge.
Landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp)
Ny skoglov vedtatt med 26 § ‘er, Gjelder fra 1. jan 2006. Fullmaktslov. Frihet under ansvar”.
Samlerapport om skogkulturforsøk i Nord-Norge lagt fram.
Arbeid med ”Melding om kystskogbruket starter opp”. Nord-Trøndelag
Fylkeskommune sentral i dette arbeidet.
2006 Finnmarkseiendommen kommer i drift 1. juli 2006. Hovedkontor 9700 Lakselv.
2007 Verneplan for Rik Løvskog i Finnmark vedtatt.
2008 Kystskogmeldinga lagt fram i Bergen. Et meget viktig skogpolitisk arbeid utført.
Bestandstakst fra Allskog (digitalt) for barskogen på FeFogrunn i Alta ferdig.
23
Det skytes 775 elg i Finnmark under jakt. Totalt i Nord-Norge 4839 stk.
Finnmark Treforum opprettes på møte i Karasjok.
Frøinnsamling på furu i Pasvik.
2009 Skogmesterstillingen for Øst-Finnmark avvikles. Arbeidsområde – bedre skogkultur.
Fortsatt reindriftsfrie områder i Alta vedtatt - Hjemlet i Reindriftsloven § 19.
2010
Den offentlige skogadministrasjonen 150 år. I 1860 starter arbeidet med å få en ytre etat.
Finnmarks første fjernvarmeanlegg basert på skogsflis kommer i drift i Alta.
Bestandstakst fra Allskog (digitalt) for barskogene på FeFogrunn i Karasjok og
Porsanger ferdig.
2011
Verdens internasjonale skogår. Vedtak i Hovedforsamlinga i FN i desember 2006.
Skognæringa kyst stiftet i Stavanger. Se www.kystskogbruket.no
174 604 da produktiv bar og lauvskog vernet i Finnmark. Totalt areal produktiv
skogareal er 3 750 000 dekar av lauv – og barskog i Finnmark.
Det tildeles 1235 elg for avskyting i Finnmark.
2012
Nord-Norges Skogsmannsforbunds 100- årsjubileum avholdes i Pasvik/Svanvik i
august.
Jubileumsboka ”I tjeneste for skogen” presenteres. Mye ”skogstoff” fra Finnmark.
Redaktør Ørnulf Kibsgaard.
Fylkesskogmester Helge Molvig formann i forbundet.
Presentasjon av skogressursene i Finnmark på årsmøtet i Skogsmannsforbundet.
Institutt for skog og landskap har 19 langsiktige forsøksfelt i Finnmark.
Frøinnsamling på furu i Alta.
Arbeid med bestandstakst (digitalt) for barskogen på FeFogrunn i Pasvik igangsatt fra Allskog.
Utarbeidet av Ørnulf Kibsgaard - 02.06.2013
Kongleplukking
Alta kommune
Det er mange år siden det har blitt plukket kongler i Alta, men i sesongen 2011 – 2012 viste
høy spireprosent på den innsendte prøven at man kunne sette i gang plukking av furukongler
12 store og små barn og foreldre hadde i løpet av flere flotte dager ute i skogen plukket
over 486 kg kongler som ble sendt til skogfrøverket på Hamar for klenging. Med en pris på
kr 58.-/kg ble det sanket inn kongler av en førstehåndsverdi på kr 28 188.-. Dette var en
kjærkommen inntekt for de som hadde stått på!
En av foreldrene kunne fortelle at hennes datter hadde plukket mer kongler på relativt få
dager enn det hun som skoleelev fikk i stipend. Morsomt var det også.
24
Elin Waaler var en
aktiv kongleplukker
Foto: Tor Håvard
Sund
Sør-Varanger
Det ble sendt inn kongleprøve fra Pasvik på vårparten i 2012. Skogfrøverket mente at innholdet i prøven viste for liten spireevne og anbefalte ikke plukking. I ettertid ble det gjort
kjent at plukking allikevel burde blitt foretatt fordi man i utgangspunktet hadde lite furufrø
fra Finnmark og det er bedre med litt enn ingenting. Dette er kjent til neste års plukking.
Finnmark Treforum
Vellykket sorteringskurs i Alta
7. og 8. november ble det arrangert kurs i sortering av konstruksjonsvirke i regi av Finnmark
treforum. 10 deltakere fra Pasvik i øst til Alta i vest, er nå kvalifisert til å styrkesortere trelast. Leif Grøndahl fra Norsk Bygdesagforening var instruktør.
Formålet med kurset var å gjøre sagbruksaktører i Finnmark i stand til å kvalitetsbedømme
trelast slik at de kan stemple plankene i riktige klasse. Kurset ble holdt i samarbeid med
Norsk bygdesagforening, og deltakerne lærte seg kvalitetskriteriene for trelast etter de Nordiske reglene for visuell styrkesortering av trelast.
I dag settes det krav til at trelast brukt i trekonstruksjoner skal ha en viss styrke etter
hvilken plassering de har i bygget. All trelast som kjøpes på trelastutsalgene er sortert i
ulike klasser basert på en rekke tekniske krav som er gjengitt i «Standarden». Deltakerne fikk
inngående kjennskap til kravene, og det var lagt opp til mye praktiske øvelser som drillet inn
kunnskapen. Kurset gir deltakerne kunnskap til selv å stemple trelast i styrkeklassene, og
dermed være sikker på at det man har produsert holder det som forskriftene krever.
25
inn informasjon om priser og mulig marked for lokale produkter, kan kanskje mer lokalt
produsert tre nå fram til utsalgene. Styret vil jobbe for å få laget en markedsundersøkelse
på dette.
På årsmøtet ble nesten hele styret gjenvalgt. Roland Jonsson fra Nesseby går ut og erstattes av Asbjørn Mortensen fra Pasvik.
Bjørn Haldorsen, Jann
Heitmann, Asbjørn
Mortensen, Tor Håvard
Sund og kursleder Leif
Grøndal studerer trelast.
Foto: Helge Molvig
Styret det neste året består altså av:
Erik Malterud, Pasvik - leder
Ola Losvar, Alta
Klemet Ingolf Kildedam, Karasjok
Asbjørn Mortensen, Pasvik
Ole A. Hestmo, Kirkenes
Vara til styret: Tor H. Sund, Alta
Sekretær, Helge Molvig, Vadsø
Prosjekter
En erfaring fra kurset var at trelast som er sortert og stempla maskinelt på sagbrukene av
og til viste seg å være satt i feil klasse. En visuell sortering der man bedømmer hver enkelt
planke manuelt kan være vel så nøyaktig.
Sagbrukene i Finnmark er få, og det sages lite på de enkelte sagbrukene. Flere av deltakerne går med planer om å øke sagproduksjonen. Finnmark treforum ønsker derfor å arrangere en fagtur for medlemmene der vi skal hente inn kunnskap om sagløsninger, høvling,
tørking og generelt logistikken på saga. Bygdesagforeninga er allerede forespurt om å lage
et opplegg for oss. Aktuelt tidspunkt er anslått til siste halvdel av februar 2013.
Utsiktsryddingsprosjektene går videre
Skogbrukssjefen har i samarbeid med Fylkesmannen, Fefo, vegvesenet og kommunene i flere
år tynnet skog langs vegene i Finnmark. Det har vært flere formål med dette. Bedre utsikt
langs vegene gir både økt trafikksikkerhet og en bedre opplevelse av natur og landskap for
de veifarende. I tillegg står det skogressurser lett tilgjengelig langs vegnettet som kan
utnyttes til ved og bioenergi. Siktryddingsprosjektene har også bidratt til å holde skogsentreprenørene i aktivitet i fylket.
I 2012 var det prosjekter i gang i Alta, Karasjok, Porsanger og Sør-Varanger kommuner.
Årsmøtet i Finnmark treforum
Finnmark treforum holdt sitt årsmøte den 8. november i Alta. En av de tingene treforumet
skal jobbe med framover er kompetanseheving innen sagbruk.
Forskningsprosjekt – gjenvekst i lauvmakkskadd skog
Etter mange års gjentatte angrep av fjellbjørkemåler og liten høstmåler er det 2 til 3000
km2 av lauvskogen i Finnmark som er skadd eller drept. Hva skjer med skogen når angrepet er over? Erfaring fra tidligere angrep viser at det tar lang tid å få opp ny skog, særlig
i høyereliggende skog med mye beiting. Det har også vært kjent at hogst av bjørka mens
det ennå er liv i rota gir raskere gjenvekst. Hvor mye hogst har å si for skogens gjenvekst
er det lite erfaring med. Dette er en av tingene som nå undersøkes i et samarbeidsprosjekt
mellom Universitet i Tromsø, Fefo og Fylkesmannen i Finnmark. Høsten 2011 ble det lagt
ut parallelle forsøksflater på 30x30 meter i skadd/drept skog der den ene flata er snauhogd
mens naboflata er urørt. Årlig skal det registreres all form for gjenvekst på disse flatene både
av planter og skudd fra rot/stubbe. Det er lagt ut 9 forsøksfelt totalt, 6 i Bugøyfjord og 3 i
Luftjokdalen i Tana.
Finnmark treforum er et skognæringsforum som arbeider for å øke verdiskapinga fra skogbruk og trebasert virksomhet i fylket. Forumet er en møteplass for aktørene i næringa og
skal fokusere på kompetanseheving, samarbeid og bedriftsutvikling. I fylket er det registrert
ca 60 bedrifter totalt som omfatter sagbruk, trebedrifter, vedprodusenter, entreprenører. Av
disse har ca 30 bedrifter meldt seg inn i foreninga.
På årsmøtet ble det tatt opp satsingsområder framover. Av det som vi hadde planlagt
gjennomført har vi ikke klart å få til laftekurs i Karasjok. Det har vært forsøkt, men instruktøren vår der trakk seg. Styret fikk i oppgave å utrede alternativ.
Det ble diskutert tiltak for å få i gang mer aktivitet på sagbrukssida i fylket. Et konkret
forslag gikk på å arrangere en studietur til andre bygdesager for å høste erfaring og inspirasjon. Norsk bygdesagforening tilbyr slike fagturer og årsmøtet gikk inn for at det jobbes for
å få til et opplegg der man fikk se sagbruk, høvler, tørker og logistikkløsninger.
Behovet for en markedsundersøkelse mot trelastutsalg og byggevareforhandlere ble også
tatt opp. Det er i dag svært lite lokal trelast og treprodukter å oppdrive i fylket. Ved å hente
26
Aktivt skogbruk
Det tilbys skogrelaterte kurs gjennom instruktørene til Skogbrukets kursinstitutt.
Det er holdt følgende kurs i Finnmark dette året.
Pasvik
Tana
Alta
Motorsag/hogst
Motorsag/hogst
Motorsag/hogst
27
FINNMARK SKOGSELSKAP
Status pr. 1. Januar 2013
Styrets sammensetning 2012
Navn
Adresse
Jan Henning Pettersen
Alta
Leder
Ola Losvar
Alta
Varaleder
Ole Andre Hestmo
Kirkenes
Odd Einar Isaksen
Alta
Vara for Ole Andre Hestmo
Ola Losvar
Tverrelvdalen, Alta
Sigurd Killi
Storelvdalen, Alta
Vara for Ola Losvar
Einar Andersen
Indre Billefjord
Jon Inge Henriksen
Indre Billefjord
Vara for Einar Andersen Jan Henning Pettersen
Alta
Erik Malterud
Brattli, Sør-Varanger
Vara for Jan H. Pettersen
Odd Emanuelsen
Skogfoss
Arve Nilsen
Langvasseid, Sør-Varanger
Vara for Odd Emanuelsen
Tor Håvard Sund
Alta
Daglig leder
Kåre Erntsen
Alta Revisor
Aktiva
Passiva
kr
kr
Sætrums legat
191065,75
Eierens kapital
4851575,56
Høyrentekonto coop
435379,34
Medlemskonto coop
308,35
Foliokonto DnB
61009,74
Borraslia
(Alta)
356745,10
348044
1,025
Sierra Kennta
(Alta)
218992,28
213651
1,025
*Hagen
(Alta)
2500000,00
Valjok
(Karasjok)
7978,60
7784
1,025
Balkenrabben
(Tana)
11967,90
11676
1,025
Sørgaard
(Tana)
7728,50
7540
1,025
Skogstue (fullverdi)
1035400,00
Bøker
25000,00
28
Årsperiode
2012-2013
2012-2013
2011-2014
2011-2014
Sum eiendeler
2010-2013 (på valg)
2010-2013 (på valg)
2012-2015
2012-2015
2012-2015
2012-2015
2011-2014
2011-2014
d.d
d.d
*Antatt markedsverdi
4851575,56
4851575,56
Tap og Vinning
1.januar - 31. desember 2012
Utgifter
Inntekter Bank
Renter
Sætrums legat
Hovedkonto
Foliok. DnB
Kontorutgifter
915,76
Reiser/møter 19437,39
Medlemskap 4130,00
Hytte/eiendom 10459,70
Prosjekter
Juletre
725,00
Diverse 8062,50
Gebyr/omkost.
0,00 Sum utgifter
43730,35
Sum inntekter
Overskudd
4843,16 48573,51
5203,91
11858,80
60,80
10500,00
3000,00
16850,00
1100,00
48573,51
48573,51
Alta
31.des.12
01.jan.13
Kåre
Jan Henning
Ole Andre
Einar
Ola Losvar Odd
Tor Håvard
Erntsen Pettersen
Hestmo
Andersen
Emanuelsen
Sund
Revisor
Leder
Daglig leder
29
OPPSUMMERING AV MØTER
Møtedager: 2. februar (sak pr. brev) og 8. desember. Årsmøte 20.08.
Medlemmer
FS har 53 betalende medlemmer og må gjøre noe aktivt for å fange opp flere medlemmer,
medlemsverving vil ha økt fokus. Finnmark skogselskap vil fra 2013 ha sentral medlemsinnkreving fra DnS. .
Medlemskontingenten er kr 250.- (vedtatt på årsmøtet i 2011).
Eiendommer
Sierra-Kennta – Gnr 22 bnr 2 i Alta er på 109 da. En flott barskogeiendom ved Altaelva.
Hagen eiendommen – Gnr 28 bnr 75 i Alta er på 19 da. Barskogeiendom ved Alta sentrum,
tilplantet av Altabataljonen i 1936. Alta kommune ønsker å erverve deler av eiendommen
og er i forhandling med FS.
Borraslia – Gnr 38 bnr 26 i Alta er på 229 da, skog-og treslagsrik eiendom. Eiendommen
framstår som et godt eksempel for skogreising.
Det er oppført hytte med uthus på eiendommen
Kalvenes i Valjok gnr 3 bnr 12 i Karasjok på 32 da. En idyllisk eiendom ved Valjoka.
Balkenrabben ved Birkestrand gnr 32 bnr 10 i Tana på 48 da - glissen bjørkeskog.
Sørgaard ved Gargogeacche gnr 20 bnr 72 i Tana på 31 da. En flott eiendom ute ved
Tanaelvas munning.
Svartfjellkoia i Pasvik, Skogfoss i Sør-Varanger. Koia eies av Finnmark skogselskap, men
det lokale bygdelaget har forvaltningsansvar. Koia er åpen for allmennheten.
Diverse:
Hasvik på Sørøya ble foreslått som årsmøtested for 2012, men dette må utgå. Tana ble foreslått som årsmøtested for 2012.
Det har vært kun ett styremøte, det var i forkant av årsmøtet.., det som opptok skogselskapet dette året er skog og klima, skogen som ressurs, konkurs i Finnmark miljøvarme
– hvilken konsekvens får det for Arctic bio? og nytt fjernvarmeanlegg i Sør-Varanger.
Hugg ditt eget juletre – litt av skogens sosiale verdi
Hvert år siden 1998 har Finnmark skogselskap arrangert selvhogst av juletre i skogselskapets
plantefelt i Alta. I 2012 ble dette lagt til 15. desember.
For de 150 – 200 ungene og foreldre og besteforeldre som kommer er dette en fin og avslappende førjulstradisjon, det legges spesielt merke til at barn som var i tenårene for 12 -13
år siden, nå kommer med egne barn for å hogge sitt eget juletre. På forhånd har vi merket
alle trær som egner seg som juletre med et rødt bånd. På denne måten blir plantefeltet til
en viss grad avstandsregulert og skjøttet.
Juletrehogsten viser skogens sosiale sider på en flott måte og for Finnmark skogselskap
er salg av juletre på rot sammen med vaffel, saft og kaffesalg i skogselskapets hytte en viktig inntektskilde. Ekstra hyggelig blir det når vi deler ut gratis pyntegrønt av fjelledelgran,
dette er trær som tynnes rundt hytta.
30
Foto: Tor H. Sund
Årsmøte:
Årsmøte i 2012 fant sted på Altafjord kystlag sine lokaler på Amtmannsnes i Alta.
I forkant av årsmøtet var det holdt skogdag på Sandfallet om den urbane skogen.
Sakslista med årsmelding, regnskap, budsjett og arbeidsoppgaver ble gjennomgått og
godkjent av årsmøtet.
Medlemskontingenten ble foreslått og vedtatt hevet til kr 250.- pr år. Begrunnelsen for
økning var at DnS øker sin medlemsandel fra kr 70 – kr 100.- pr år.
Nyervervede medlemmer får gratis medlemskap første år, deretter kreves det ordinær
medlemskontingent.
Senere ble det servert en enkel middag i naustet.
Valg
Jan Henning Pettersen på valg – Gjenvalgt 2012 – 2015
Erik Malterud vara for Jan Henning Pettersen på valg – Gjenvalgt 2012 – 2015
Ledervalget for ett år
Jan Henning Pettersen gjenvalgt som leder for 1. år
Ola Losvar valgt som nestleder for 1. år
Alle enstemmig valgt
Æresmedlemmer i Finnmark skogselskap
Nr 11. Apotektekniker Aina Hanssen, Lakselv 2007
Diplomer fra DnS
Isak W. Lindeberg, Bognelv tildelt under årsmøte i Skoganvarre 23. juni 1964.
Ole Rydningen, Alta tildelt under årsmøtet i Tana den 24. august 1996.
31
IL J
ØMERKE
1
24
32
T
77
4
M
Returadresse:
Finnmark skogselskap
Rådhuset i Alta
Postboks 1403, 9506 Alta
Tr y k k s a k
bjorkmanns.no