Transcript PowerPoint-presentasjon

Egon Glesinger: En
forløper for
bio/skog-strategien
Konferanse om nyutgivelsen
av Egon Glesingers bok
«Den kommende trealder»
13.01. 2015, sesjon 2
Handelshøyskolen BI,
Nydalen, Oslo
Johan C. Løken
Styreleder i Det
norske Skogselskap
Perspektiv på Glesingers visjon
• Kunne verden ha realisert trealderen uten å gå
den fossile omveien?
• Den fremste kompetansen på skogen og dens
utnyttelse var tysk/østerriksk.
• Gjenoppdagelsen av Glesinger får oss til å
undres om bioøkonomien kunne ha reddet
verden for lengst !
Tre kontrafaktiske scenarier
• Hadde vi fått trealderen som en del av den
industrielle revolusjon dersom engelskmennene
hadde vært rike på tømmer og skogkompetanse og
ikke hadde vært kullbaserte?
• Hadde vi fått trealderen etter den andre verdenskrig
dersom de allierte hadde hatt skog og
skogkompetanse?
• Hadde vi fått trealderen i USA dersom
landbrukslobbyen hadde vært sterkere enn
oljelobbyen?
Landbrukets arealproduktivitet
i historisk perspektiv
Personer
pr km2
Jakt og annen høsting av skog
1
Svedjejordbruk
20
Åker, jordbruk, husdyr
50
Tidlig industrialisering
200
Moderne industrijordbruk
3000
Var den industrielle revolusjon en
landbruksrevolusjon?
100
Andel yrkesbefolkning landbruk/prosent
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Utviklingsfase/tid
5
Skogbruk i Norge i forhold til Sverige
Sverige
= 100
Norge:
Ressursgrunnlag
= 30
(areal og produksjonsevne)
Tilvekst
= 25
Avvirkning
= 10
Investering
=
3
Skogpolitikkens kors
Høy avvirkning
Rovhogststrategien
Suksessstrategien
Lav investering
Høy investering
Forvitringsstrategien
Lagerstrategien
Lav avvirkning
Norsk rovhogst i fire århundrer
Millioner kubikkmeter
1200
1000
800
600
400
200
0
1500
1600
1700
1800
1900
År
Reduksjon av stående volum 1500 - 1900
Suksess-strategien varte i hundre år
1200
Millioner kubikkmeter
1000
800
600
400
200
0
1500
1600
1700
1800
År
Perioden 1900-2000
1900
2000
Den tapte muligheten – så langt
1800
1600
Millioner kubikkmeter
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
1500
1600
1700
1800
1900
2000
2100
2200
År
Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år
Forvitrings-strategien
120
100
Mill. planter
80
60
40
20
0
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
År
Leverte skogplanter 1950 - 2010
2005
2010
IPCCs synteserapport
• «De mest kostnadseffektive måtene vi i
dag vet om for å fjerne CO2 fra
atmosfæren, er å produsere bioenergi fra
biomasse med karbonfangst og lagring
(bio-CCS), samt planting av ny skog i stor
skala.»
Norske utslipp av klimagasser
Karbonopptak i skog
Dramatisk fall i karbonbindingen
Miljødirektoratet Rapport M229-2014
Kan skoggapet fylles?
• Opptak i skog 2010: 33 mill. tonn CO2
• Opptak i skog 2020: 20 mill. tonn CO2
Nødvendig økt, årlig tilvekst for å erstatte brunt
karbon eller øke det grønne lageret: 7 mill. m3 .
Dette er 30 prosent av nåværende tilvekst. Da
skogpolitikken var på sitt mest vellykkede tok
det 15 år å øke tilveksten med 30 prosent.
Norsk skogpolitikk:
Fra suksesshistorie til skandale..
Når vi ser tilbake:
• Mer enn fordobling av stående masse på 100 år.
• Økning av tilveksten fra 10 til 25 millioner m3.
Når vi «benchmarker» mot Sverige:
• For å ha samme relative utnyttelse av produksjonsmulighetene i norsk skog som i svensk må våre
investeringer tidobles!
Statsminister på ville veier?
Da Jens ikke så skogen for bare trær
• «Dag én handlet om å få karboner opp og finne svært
utilgjengelige og vanskelig tilgjengelig karboner. Dag
to handlet om å fange de samme karbonene og få
dem ned i bakken igjen, eller i hvert fall inn i trærne
gjennom regnskogsatsing.»
• «Vi skal prøve å gjøre det mer lønnsomt å la et tre
stå enn å hugge det ned. Det å ikke hugge et tre, er
en velprøvd teknologi, mens Mongstad er mer
nybrottsarbeid.»
Fredet urskog har et fotavtrykk!
”De urskogene Stoltenberg vil frede er urgamle skoger som er
i balanse med hensyn til binding og utslipp. Dette er altså et
nullsumspill fordi CO2 frigjøres gjennom råtning av biomasse
som bindes på nytt i tilsvarende mengde.
Når menneskene hugger i skogen kan imidlertid biomassen
nyttiggjøres. Skog som fredes belaster atmosfæren med CO”utslipp uten at menneskeheten kan nyttiggjøre seg råstoffet
fra skogen til bygninger, papir og energi. Fredede skoger klarer
verken å fange eller erstatte det karbonet som belaster
atmosfæren”.
Johan C. Løken i VG 6. januar 2011
Seier i Stortinget takket være KrF
Det er et historisk vedtak – nesten en
sensasjon – at Stortinget utstyrer Klima- og
miljødepartementet med et oppdrag om å
plante skog som en del av klimapolitikken.
Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal har fått alle de fire
partiene med på dette viktige klimatiltaket. Det fortjener hun ros
for i en situasjon hvor sterke krefter er mot skogplanteplanen.
Veien videre
• For Det norske Skogselskap – som har
skogplanting i blodet – er dette en viktig seier
etter flere tiårs iherdig kamp for å bruke aktivt
skogbruk i klimakampen.
• Det betyr at Norge følger opp anbefalingene fra
FNs klimapanel om planting av ny skog i stor
skala.
• Skogselskapet vil arbeide for en vesentlig økt
norsk innsats de neste årene.
Skogselskapets foreslår internasjonalt
skogreisingsprogram
• Totale utslipp fra bruken av norsk olje og gass:
500 mill. tonn CO2 pr år (10 x norske utslipp).
• 1 kubikkmeter tilvekst i skog binder 2 tonn CO2.
• 500 mill. tonn CO2 forutsetter 250 mill. kubikkmeter
tilvekst.
• Arealbehov: 2-5 ganger det norske skogarealet.
• Investeringsbehov: Ett års overføring til oljefondet.