Transcript Beiteforedrag Nortura

Innmarksbeite til sau
Lars-Ivar Fause
Beitebruk for kjøttproduksjon
1
*
*
*
*
Kvifor bruk av beite?
Næringsbehov og krav til beite
Arealkrav til ulike type beite
Produksjonsresultat og økonomi
med godt beitebruk
Beitebruk for kjøttproduksjon
2
Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig ?
Billeg fôr
Godt fôr-høgt
grovfôropptak
God dyrevelferdfriske dyr
Flott kulturlandskap – økonomisk stimulert av samfunnet
Beitebruk for kjøttproduksjon
3
Fôrkrav i høve til vedlikehaldsbehov eit
bilete på krav til grovfôrkvaliet
Totalt fôrbehov i FEm/
vedlikehaldsbehov i
FEm
3,5
Beitedyr
3
2,5
2
Type sau
1,5
1
0,5
0
Søye som Høgdrektig
Søye etter
søye 3
avvenning skal flushes
foster
Søye med
tre lam
Påsettlam
Lam på
intensiv
sluttfôring
Beitebruk for kjøttproduksjon
6
Prioritering av beite
• Krav til beitekvalitet:
Søyer med lam om våren
Slaktelam på
intensiv sluttfôring om
hausten
Påsettlam
Søyer etter
avvenning
1
2
3
4
Beitebruk for kjøttproduksjon
7
Behov for ulike beitekvalitetar:
Type sau
Passande beitekvalitet
Søye med lam om våren
Tidleg gjødsla 5-8 cm høgt
grasbeite
Slaktelam på intensiv
sluttfôring om hausten
Kombinasjon av gjødsla håbeite
og grønnfôrbeite, for eksempel
gjenvekst av italiensk raigras
Påsettlam om hausten
Gjødsla håbeite
Søyer etter avvenning
om hausten
Kulturbeite og beitepussing
etter lamma.
NB! Skal ikkje gå ned i hold
Beitebruk for kjøttproduksjon
8
Arealkrav
Type sau
Arealkrav dekar pr
søye/lam,
fulldyrka mark i god
drift
Søye med lam på fulldyrka vårbeite
0,7-1 dekar
Søye med lam på fulldyrka
heimebeite gjennom sommaren
0,7 -1,2 dekar
Slaktelam på sluttfôring på
haustbeite
0,2 -0,4 dekar
(avhengig av
tilveksten på beite
og kor lenge lamma
skal sluttfôrast)
Beitebruk for kjøttproduksjon
9
Italiensk raigrasbeite Sæter fagsenter
hausten 2005
• Innhald pr kg tørrstoff:
o Protein: 200 g
o NDF: 336 g
o PBV: 34 g
o AAT: 96 g
o FEm: 1,11
Tilvekst på lam som fekk tilgang på:
0,1 da gjenvekst av Italiensk raigras
0,3 da gjødsla håbeite:
504 g/dag
Beitebruk for kjøttproduksjon
10
Raigras + raps, Storsteinnes høsten
2013
•
•
•
•
•
•
Innhold pr kg tørrstoff:
Protein: 190 g
NDF:
387 g
PBV:
59 g
AAT:
82 g
FEm: 1,07
Forventa tilvekst
Ca 480 g/dag.
Beitebruk for kjøttproduksjon
11
Håbeite Storsteinnes høsten 2013
Gjødsla hå, prøver tatt 02.09
• Protein: 219 g
• NDF: 469 g
• PBV:
91 g
• AAT:
79 g
• Fem: 0,95 pr kg ts
Ugjødsla hå, prøver tatt 02.09
• Protein: 156 g
• NDF: 448 g
• PBV:
20 g
• AAT:
79 g
• Fem: 0,95 pr kg ts
Beitebruk for kjøttproduksjon
12
Pris, fôrverdi og forventa fôropptak
på beite og innhausta grovfôr
• Kostnader kulturbeite
o Grasfrø
• Kostnader
rundballesurfôr,
legd pressing og pakking
o Gjødsel
o Kalk
o Grasfrø
• Kr 1,00 pr FEm
o Gjødsel
o Kalk
• Vanleg fôrverdi:
o Pakking
o 0.9-1 FEm/kg TS
• Vanleg fôropptak pr
søye
o 2,5 - 3,5 FEm/dag
o Pressing
o Konservering
• Kr 1,80 pr FEm
• Vanleg fôrverdi
o 0,83-0.88 FEm/kg TS
• Vanleg fôropptak pr
søye
o 1,5-2,5 FEm/dag
Beitebruk for kjøttproduksjon
13
Forskjell i økonomi med sluttfôring
av lam på beite og surfôr/kraftfôr
Føresetnader:
O- lam
R lam = forskjell slakteoppgjer kr
380 inkl forskjell i slaktetilskot
Sluttfôring frå 35-45 kg levandevekt
300 g tilvekst /dag= 33 dagers sluttfôring
FEm til vedlikehald= 18 FEm (0,54 FEm/dag)
FEm til tilvekst: 30 FEm (3 FEm/kg tilvekst)
• 48 FEm beite à kr 1,00 = kr 48
Differanse kr 74 pr lam
• 18 FEm grovfôr à kr 1,8 =kr 32
• 30 FEm kraftfôr à kr 3= kr 90
Sum:……………………= kr 122
Beitebruk for kjøttproduksjon
14
Forskjell i økonomi med beite- og
surfôrbasert rasjon rundt lamming
Dagleg fôrtrong hjå trillingsøye med lam som skal vekse 300g/dag:
3,4 FEm
• Kostnad beitebasert rasjon:
o 3 FEm beite à kr 1,00
• Kostnad surfôr/kraftfôr basert
= kr 3,00
o 0,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 1,20
o SUM
= kr 4,20
rasjon:
o 2 FEm surfôr à kr 1,80 = kr 3,60
o 1,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 4,20
o SUM
= kr 7,80
Differanse kr 3,60 pr dag
Godt beitebruk er bra for både sau og bonde!
Beitebruk for kjøttproduksjon
15
Raigrasbeite til kopplam
• Tatt frå mora 1 døgn etter fødsel
• Mjølke-erstatning+ kraftfôr + grovfôr i ca 30 dager ca
15 kg (8-13 kg mjølke-ertating pr lam)
• Kraftfôr + grovfôr til beiteslepp ved ca 45 dagers alder
(ca 6,5 veker) og ca 18 kg`s levandevekt
• Kraftfôr + beite til ca 75 dagers alder (ca 10,5 veke)
• To grupper:
o 1) Berre raigrasbeite
o 2) Berre kraftfôr + raigrasbeite
• Slakting ved ca 48 kg levandevekt
Beitebruk for kjøttproduksjon
16
Resultat
• Tilvekst på berre raigras: ca 300 g/dag (265-330g/dag)
• Tilvekst Raigras + kraftfôr: ca 390 g/dag (275453g/dag)
• Kraftfôrforbruk i forsøksperioden i kraftfôrgruppa:
o 1,17 kg/dag (0,36-1,5 kg/dag)
• Økonomi:
o Slakteoppgjer+grunntilskot+slaktetilskot+distriktstilskot
Raigrasgruppa: 1118 kr
Kraftfôr + Raigras: 1182 kr
o ”Overskot”= Inntekter
– kostnader mjølkeerstatning/kraftfôr
 Raigrasgruppa: kr 784
 Raigras + kraftfôr: kr 561
 Forskjell: kr 223
Beitebruk for kjøttproduksjon
17
Konklusjon:
• Ved god tilvekst i innefôringsperioden og på godt beitefyrst på fleirårig eng og sidan raigras, kan ein oppnå
godt slakteresultat og god økonomi i
kopplamproduksjonen.
• Eit driftsopplegg med berre raigrasbeite etter ca 75
dagers alder, gjev best økonomi
Beitebruk for kjøttproduksjon
18
Krav til beite på eit sauebruk
• Tidleg og nok vårbeite 5-10 cm høgt gjennom heile
vårbeitesesongen
• Godt beite til overskotslamma gjennom sommaren
• Nok haustbeite som kan gje tilvekst på ca 150 -200
g på alle påsettlam og 300-400 g på alle slaktelam
som skal sluttfôrast,- utan bruk av kraftfôr
• Nok haustbeite som skal gje litt over
vedlikehaldsfôring på vaksne søyer
Beitebruk for kjøttproduksjon
19
* Samspel innmaksbeite og
utmarksbeite, planlegging av
innmarksbeite.
* Overgang frå innefôring til beite
* Tiltak for å redusere parasittproblem
på beite
* Sambeiting ulike dyreslag
Beitebruk for kjøttproduksjon
21
Lag innmarksbeite ut i frå kva tilvekst du
forventar på utmarksbeite
• Spørsmål 1:
o Når ynskjer du å levere stordelen av lamma til slakt?
• Spørsmål 2:
o Når passar det å ha lamming i høve til utmarksbeitet mitt ?
• Spørsmål 3:
o Når er vanleg beiteslepp-dato og sankedato?
• Spørsmål 4:
o Kva tilvekst er det vanleg å ha på utmarksbeitet?
• Spørsmål 4:
o Kva tilvekst må eg ha på vårbeite og haustbeite for å kunne
levere lamma når eg ynskjer?
• Spørsmål 5:
o Kva beite må eg ha for oppnå planlagt tilvekst?
• Spørsmål 6:
o Kva tiltak må eg gjera for å oppnå slike beite?
Beitebruk for kjøttproduksjon
22
Sauekontrollen gjev nyttig informasjon
når ein skal planleggje beitesesongen
Beitebruk for kjøttproduksjon
23
Beiteskifte for å unngå smittepress
Ca tre veker frå sauen et larver til
han skil ut egg
Ved vårbeiteperiode kortare enn 3-4 veker unngår
ein å smitte ned heimebeita med parasittegg
Beitebruk for kjøttproduksjon
27
Beiteskifte for å unngå smittepress
Mange av sauen sine parasittar er avhengige av sauen for å
overleve
Når sauen blir fjerna frå beitet ein sesong, bryt vi syklusen.
Beitebruk for kjøttproduksjon
28
Sambeiting ulike dyreartar ein fordel
•Det er forskjellige
parasittar på ulike
dyreartar
•Sambeiting ”tynner
ut” mengde parasittlarver.
•Beitet blir også betre
utnytta pga ulik beiteprioritering hjå ulike
dyreartar og betre
avbeiting mot
gjødsel-ruker
Beitebruk for kjøttproduksjon
29
Dei sju viktigaste punkta for eit godt
beite:
1) Sørg for godt plantedekke
med godt attleggsarbeid og
rette sortar av beitetålande
artar
2) Gjødsle lite/moderat og
”ofte”. Det gjev jamnare
plantevekst og fôrkvalitet
3) Unngå snaubeiting- del opp
beitet og flytt dyra så
plantene får kvile. Ha
tilleggsfôr klart. Dyra bør
flyttast ved 4-5 cm
grashøgde
4) Puss beitet jamnleg, minst
etter kvar andre avbeiting
5) Bruk grønfôr til ettersommar og haustbeite. Det
gjev meir beite, betre
dyretilvekst og skånar
enga, som ikkje skal beitast
i innvintringsperioden
6) Sett sau og lam på ulik
beitekvalitet om hausten.
7) Godt kløverbeite eller litt
nitrogengjødsel kan vera
”gull verdt” for
betre dyretilvekst
på haustbeite
Beitebruk for kjøttproduksjon
30
Lykke til med å lage betre beite til sauen !
Helsing:
Helsing:
Foto: Anders Braanaas
Beitebruk for kjøttproduksjon
31