Transcript På beite

Bruk av beite i oppdrett og
kjøtproduksjon på storfe
Del II
Rådgivar i Nortura
Beitebruk for kjøttproduksjon
1
Overgang til beite
Foto: Anders Bergum
Beitebruk for kjøttproduksjon
2
Overgangsfôring til beite
• Reduser kraftfôrmengdene siste månaden,
•
•
•
•
men gi tilskot av mineral og vitamin
Tilleggsfôring av kraftfôr og gjerne høy/tørt
rundballesurfôr den første tida på beite
Kraftfôrautomat til ammekalvar er
aktuelt både i kalvegøyme inne og ute på
beite
Alltid tilgang på nok reint og friskt vatn
Ly for regn, vind og sol
Er gjerdet rundt innmarka godt nok?
Beitebruk for kjøttproduksjon
3
Tidleg slepping på vårbeite
Beitebruk for kjøttproduksjon
4
Dyra styrer beitetilveksten
• Tidlegg slepping i den beste veksttida på
•
•
våren, gjerne 5-8 cm beitehøgde ved slepping
Reguler beitetilgangen med endring i areal
eller dyretal
Rolige dyr i godt hold er teikn på gode beite
• Storfe kan gjerne sambeita med sau eller hest
for å utnytta eller pussa beita betre
• Unngå mykje dyretråkk på fuktige beite i
nedbørsperiodar for eksempel om hausten
Beitebruk for kjøttproduksjon
5
Fôrenhetsverdien synker mye etter skyting
(etter Surfôrboka, Mo 2005)
Beitebruk for kjøttproduksjon
6
Strategiar ved bruk av ulike beite
• Kombinera hausting og beiting av dyrka mark
• Beiting og maskinell pussing av innmarksbeite
• Ulik gjødsling (tidspunkt og mengde)
• Justera dyretal etter beitetilgang
• Sambeiting av åringsdyr og eldre med
•
utslakting ut over sommaren
Tilleggsfôring ut over sommar/tidleg haust
Beitebruk for kjøttproduksjon
7
Permanent beite med ulik avbeiting
Foto: Astrid Sandvik
Beitebruk for kjøttproduksjon
8
Vekst og utvikling av storfe på beite
Generelt:
• Vekst er ein prosess der dyret blir større til slutt vaksen
• Nervevev og bein utviklar seg først. Deretter bindevev og
musklar og til slutt feitt
• Forholdet feitt:protein aukar med alderen spesielt når dyra
nærmar seg vaksenvekt og blir sterkt fôra
• Det går dobbelt så mykje energi til å produsera 1 kg feitt som
ein kg protein (muskel)
• Friske dyr med nok plass veks etter den næringa dei får
På beite:
• Veg eller brystmål (cm) ungdyra før beiteslepp og ca 14 dagar
etter innsetting om hausten
• Er tilveksten som forventa, sjå vekstkurve på neste lysark
Beitebruk for kjøttproduksjon
9
Vekstkurve NRF
700
600
Vekt, kg
500
400
Kvige middels 667
Kastrat 722
300
Okse svak 979
Okse middels 1044
200
Okse sterk 1177
100
Alder, mnd.
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14 15
Beitebruk for kjøttproduksjon
16
17
18 19
20
21
10
22 23
24
Vekstkurve, lett rase kjøttfe
700
600
Vekt, kg
500
400
Kvige middels g/d 653
Okse svak 925
300
Okse middels 995
Okse sterk 1022
200
100
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Alder, mnd
Beitebruk for kjøttproduksjon
11
21
22
23
24
Vekstkurve, tung rase kjøttfe
800
700
600
Vekt, kg
500
400
Kvige middels, g/d 715
Okse svak 1092
300
Okse middels 1181
200
Okse sterk 1286
100
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
Alder, mnd.
Beitebruk for kjøttproduksjon
12
22
23
24
Beite - inseminering
• Inseminering i mai/juni på kviger byr på vanskelige
avveininger. Skal en inseminere litt små kviger før
utslipp, eller skal en vente til høsten?
• Med en beiteperiode på flere måneder, blir store kviger
som slippes ut uten å bli ins. lett 28-30mnd. ved kalving.
Mange brukere burde antagelig hatt fanghekk med
mulighet for enkelt å ins. kviger som viser brunst på
beite.
Beitebruk for kjøttproduksjon
13
Tilleggsfôring på beite -mineral
• Kalvar under 5 månader utan amming bør ha tilskot på
•
•
•
•
•
kraftfôr
Gi gjerne kraftfôr i kalvegøyme til ammekalvar
(kraftfôrautomat). Det kan auka tilvekst på beite og
gjera avvenninga lettare
Alle storfe på beite bør ha tilgang på saltstein
Mineraltilskot på innmarksbeite er aktuelt
Analyseresultat av grovfôr og beite syner at det ofte
kan bli snau tilførsel av fosfor, natrium, svovel, kopar,
kobolt og selen
Vurder behovet i samråd med lokal rådgivar eller
veterinær
Beitebruk for kjøttproduksjon
14
Tabell 1. Behov for mineral i g/kg tørrstoff i totalrasjonen
(INRA/Frankrike, 1988; Landsudvalget for Kvæg/Danmark, 1992; NJF/Nordisk
arbeidsgruppe, 1975)
Dyr i vekst
100- 200 kg levande vekt
Tilvekst 700 g/dag
Tilvekst 1400 ” ”
Dyr i vekst
200-400 kg levande vekt
Tilvekst 700 g/dag
Tilvekst 1400 ” ”
Dyr i vekst
400-600 kg levande vekt
Tilvekst 700 g/dag
Tilvekst 1400 ” ”
Ammeku
Vedlikehald
Drektig ku 1-0 mnd. før kalving
Ammeku 10 l mjølk/dag
Ca
P
Mg
Na
5,5-6,0
9,0-10,0
3,5-4,0
5,5-6,0
1,2-1,5
1,4-1,8
1,2-1,6
1,5-1,8
5,5-6,5
8,0-9,5
3,2-3,8
4,5-5,0
1,2-1,5
1,4-1,8
1,2-1,6
1,5-1,8
5,0-5,5
7,5-8,0
3,5-3,8
4,5-5,0
1,1-1,7
1,3-1,8
1,2-1,6
1,5-1,8
3,5-4,0
3,6-4,2
6,0-7,0
2,2-2,7
2,3-2,8
3,6-4,0
1,6-1,8
1,6-1,8
1,7-1,9
0,8-1,2
1,5-1,8
1,8-2,2
Beitebruk for kjøttproduksjon
15
Kan utmarksbeite avlasta innmarksbeite?
Fjellbeite i Grimsdalen, Oppland Foto: Håvard Steinshamn, Bioforsk 2008
Beitebruk for kjøttproduksjon
16
Parasittar kan gjera stor skade
• Mykje parasittsmitte i permanente beite som årleg
•
•
•
•
•
blir brukt til kalvar og ungdyr
Larver overlever vinteren i beite. Tørre somrar kan
redusera smitten
Rundormar i løypemagen og tunntarmen gir størst
skade
Dyr som viser teikn på problem (tynne, diare, dårleg
matlyst) må tas bort frå beite og behandlast straks
Smittepress og kondisjonen til dyra ved slepping er
avgjerande. Ammekalvar er mindre utsette enn
andre kalvar
Førebyggjande behandling bør diskuterast med
dyrlegen
Beitebruk for kjøttproduksjon
17
Beitestrategi - parasittar
• Smittefrie beite til unge kalvar som ikkje går med
•
•
•
•
•
•
mora
La beitet få eit ”friår” frå ungdyr
Eldre storfe er meir immune og vil ikkje smitta ned
beita slik som ungdyr
Sambeiting med hest/sau er gunstig for å redusera
smitten
Best er å beita vekselvis eit år med storfe og eit
anna år med sau/hest eller ta ein slått av
beitearealet
Vent med å ha førstegangsbeitarar på smitta beite til
sist i juni
Bruk håbeite til ungdyra eller utmarksbeite
Beitebruk for kjøttproduksjon
18
Slutten av
beiteperioden
• Fint at dyra kan gå ute lengst mogeleg
• Oksekalvar bør takast i frå og få sterkare fôring
etter sommarbeite, avhengig av alder
• Tilleggsbeite av raigras eller hå er ofte nødvendig
ut over hausten
• Tilleggsfôring er aktuelt utover i oktober og
november. Husk at ungdyra ofte blir taparar i
matfatet saman med dei vaksne kyrne
• Gi tillegg av mineral og vitamin
Beitebruk for kjøttproduksjon
19
Tilsyn på beite
• Føremål med tilsyn:
Sikra god dyrevelferd og
oppnå tamme dyr
o Tilsyn kvar dag på innmarksbeite
o Tilsyn kvar veke på utmarksbeite
•
•
•
•
•
Alltid tilgang på reint og friskt vatn
Nok beitegrøde for tilvekst og utvikling
Kontroll med skada eller sjuke dyr
Oppdaga rovdyrangrep
Kontroll med gjerde
Beitebruk for kjøttproduksjon
20
Konklusjon
• I ammekuproduksjonen kan
•
•
•
•
•
•
over 40 % av næringsbehovet
koma frå beite
Ikkje undervurder kva beite har å seia for dyrevelferd
og økonomi i ammekubuskapen
Grasveksten og avbeiting på innmarksbeitet må styrast
Utmarka er ein stor ressurs når vilkåra ligg til rette for
det
Tilvekst på 1000-1100 g/dag for ammekalvar og 600
g/dag for kviger og kastratar på godt beite.
Kontroll med parasittar er eit absolutt krav
Godt tilsyn på alle beite
Beitebruk for kjøttproduksjon
21